Miljøenheten Tiltaksutredning PM10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøenheten Tiltaksutredning PM10"

Transkript

1 Miljøenheten Tiltaksutredning PM10 Hvordan kan vi redusere mengden svevestøv i bylufta i Trondheim?

2 Innhold Sammendrag... 4 Innledning... 5 Helseeffekter: Hvorfor er PM 10 et problem?... 5 Lovverket og anbefalinger for luftkvalitet... 5 Andre tiltaksutredninger, planer og forskrifter i kommunen... 6 Metode... 7 Del 1: Kartlegging... 9 Trondheims forurensningssituasjon for svevestøv - PM Kilder til svevestøv (PM 10 ): Piggdekk gir klart mest svevestøv... 9 Måleprogram og status Iverksatte tiltak for å redusere PM 10 -nivåene i uteluft i Trondheim Oppsummering av eksisterende og vedtatt tiltak Forslag til nye tiltak Historisk situasjon og situasjonen med nye tiltak og virkemidler Del 2: Handlingsplan Omforent framdriftsplan for bedre luftkvalitet i Trondheim Status og plan for gjennomføring Evaluering av tiltakenes effekt Andre tiltak Del 3: Ansvarfordeling i beredskapssituasjoner Kriterier for iverksettelse av forskrift om midlertidige tiltak ved fare for dårlig luftkvalitet i Trondheim kommune Iverksetting Avvikling Informasjonstiltak Aktuelle strakstiltak Forventet konsekvens for luftkvaliteten Evaluering Kilder Lovverk Veiledere og retningslinjer Nivåer av luftforurensning Informasjon om luftkvalitet og tiltak i Trondheim kommune

3 Informasjon om vegdekke og dekktyppe Helse ESAs sak mot Norge for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv Vedlegg

4 Sammendrag Trondheim har i en årrekke brutt forurensningsforskriftens krav for svevestøv. Svevestøv kan gi en rekke helseeffekter i brede lag av befolkningen. Hovedårsaken til svevestøvproblemet i Trondheim er asfaltslitasje som følge av bruk av piggdekk på bar asfalt. I denne tiltaksutredningen har vi i del 1 forsøkt å kartlegge problemets utstrekning før og etter omforent fremdriftsplan (vedtatt 2013, se del 2 og vedlegg 2), samt å oppsummere de tiltakene som har vært brukt, er i bruk, er vedtatt eller som kan bli aktuelle. I del 2 er det gjort rede for handlingsplanen (omforent fremdriftsplan). I del 3 er ansvarsfordeling i beredskapssituasjoner med midlertidig høye svevestøvverdier beskrevet. Omforent fremdriftsplan: I 2013 fikk Trondheim kommune (forurensningsmyndighet og vegeier), Statens vegvesen Region Midt og Sør-Trøndelag fylkeskommune (vegeiere) pålegg fra Miljødirektoratet om å samarbeide for å få bukt med den dårlige luftkvaliteten i byen. En omforent fremdriftsplan ble vedtatt og iverksatt, med unntak av punktet om å gjeninnføre piggdekkgebyr. Situasjonen bedret seg umiddelbart, hovedsaklig som følge av økt renhold og støvdemping (avbøtende tiltak). Andre tiltak i planen har også bidratt, slik som krav om plan for avbøtende tiltak mot støv fra anleggsvirksomhet, som har kommet inn i kommuneplanens arealdel. Videre har en ny lokal forskrift blitt vedtatt i Den åpner for å innføre strakstiltak som midlertidig piggdekkforbud, men noen praktiske avklaringer gjenstår. Endelig avgjørelse ved hver episode vil bli tatt politisk. Miljøpakken står for de fleste tiltakene som retter seg mot årsaken til utslippene: trafikk. Tuneller og omkjøringsveger sørger for at færre blir eksponert for luftforurensning fra trafikk. Kollektivtrafikk, gange og sykkel gir mindre biltrafikk eller tar i det minste unna mye av trafikkveksten i en voksende by. En stor del av tiltakene finansieres av nye bomstasjoner, som også reduserer trafikken noe. Andre viktige tiltak: Logistikkløsningene som velges ved nytt logistikknutepunkt/godsterminal vil ha stor betydning for utslipp fra godstransport og må utredes grundig med tanke på blant annet luftkvalitet, støy og klima. Elektrifisering og nylig kraftig økt togtilbud langs Meråker- og Trønderbanen gir bedre vilkår for miljøvennlig regionpendling. Satsning på fjernvarme, samt en lokal forskrift med krav om service og feiing av fyrkjeler gir lavere utslipp fra oppvarming. Tiltaksutredningens analyser og resultater: Analysene av problemet før og etter fremdriftsplanen viser at ingen lenger bor i rød sone (områder med mer enn 35 døgn med PM 10 -konsentrasjon over 50 µg/m 3 ). Gitt ingen eller lav trafikkvekst, jevn eller synkende piggdekkandel, samt at virkemiddelbruken opprettholdes så forventer vi at dette vil fortsette i de kommende årene. Årsaken til at situasjonen er vesentlig bedre fra 2013 er i all hovedsak effektive rutiner for renhold og støvdemping, selv om andre tiltak også gir viktige endringer i trafikkbildet i byen. Utslippene er imidlertid like store eller større enn før som følge av økende piggdekkbruk etter at piggdekkgebyret forsvant i

5 Innledning Helseeffekter: Hvorfor er PM10 et problem? Svevestøv pustes inn i luftveiene og kan gi plager og sykdom hos ellers friske personer. De minste partiklene i svevestøv kan også gå over i blodbanen og forstyrre andre deler av kroppen, som for eksempel hjertet. Kort- og langtidseffekter: På kort sikt kan svevestøv gi irritasjon av øyne, nese og hals, men også bronkitt og bihulebetennelse. På lengre sikt kan svevestøv føre til kronisk hoste eller bære allergener og påvirke utvikling av allergener, samt forsterke astma og allergi. Svevestøv kan dessuten på lang sikt bidra til å utvikle både KOLS, lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Utsatte grupper: Fostre, barn, eldre og personer med luftveislidelser er eksempler på grupper som er mer utsatte for plager og sykdom som følge av svevestøv og annen luftforurensning. Merk at det ikke finnes noen trygg mengde svevestøv, men at sjansen for å utvikle sykdom øker med mengde og varighet av eksponeringen. Se mer på Lovverket og anbefalinger for luftkvalitet Miljøenheten i Trondheim kommune er myndighet for lokal luftforurensning. Miljøenheten forholder seg først og fremst til forurensningsforskriften, som angir grenseverdier som skal overholdes, og vurderingsterskler som avgjør behov for tiltaksutredning, krav til målinger etc. Siden all luftforurensning har effekt på folkehelsen finnes det i tillegg en nasjonal målsetning og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier, som anbefaler mindre luftforurensning enn forurensningsforskriften tillater. Trondheim kommune har tidligere vedtatt politisk at det nasjonale målet på maksimalt 7 dager over grenseverdien skal oppfylles. Trondheim kommune er pålagt å utføre denne tiltaksutredningen fordi luftkvaliteten i tidligere år har brutt forurensningsforskriftens krav til luftkvalitet, samt per 2013 bryter øvre vurderingsterskel for døgnmiddel (se tabell 1). Tiltaksutredningen er utført i samarbeid med anleggseierne, som i tillegg til Trondheim kommune (kommunale veger) er Sør-Trøndelag fylkeskommune (fylkesveger) og Statens vegvesen (riksveger). Merk at Miljødirektoratet har foreslått å skjerpe forskriftskravene til i to trinn med endelig krav om maksimalt 15 døgn med overskridelse fra

6 Tabell 1: Forskriftskrav, nasjonalt mål og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier (LKK) med hensyn på svevestøv (PM 10). Verdier er oppgitt i µg/m³ luft. Midlingstid Forskriftskrav Øvre terskel Nedre terskel Nasjonalt mål 2010 LKK PM 10 Døgn (maks 35 dager/år) (maks 35 dager/år) (maks 35 dager/år) (maks 7 dager/år) PM 10 År Forskriftskrav: Juridisk bindende krav nedfelt i Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet. Øvre og nedre vurderingsterskel: Forurensningsforskriften har vurderingsterskler i tillegg til forskriftskrav. Ved overskridelse av øvre terskel må det gjennomføres en tiltaksutredning, og luftkvaliteten skal overvåkes gjennom målinger; ved nivåer mellom nedre og øvre vurderingsterskel reduseres kravet til målinger. Nasjonalt mål: Regjeringens mål for luftkvaliteten innen utløpet av 2010; målene ble vedtatt i Nasjonalt mål aksepterer, i motsetning til Folkehelseinstituttets kriterier (se under), en viss risiko for helseskade og negative helseeffekter avveid mot forutsetningen for virkelig å bli nådd. Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier (LKK): Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og Miljødirektoratets verdier gjeldende fra 1999, basert på at eksponering for nivåer under disse verdiene ikke vil medføre nevneverdig fare for helseskade eller negative helseeffekter. Andre tiltaksutredninger, planer og forskrifter i kommunen Tiltaksutredningen mot PM 10 (2014) erstatter tiltaksutredning mot PM 10 fra 2006 ( og er en formalisering av den omforente fremdriftsplanen mot svevestøv fra 2013 (se del 2). Tiltaksutredningen mot NO 2 (2014) inneholder tiltak for trafikkreduksjon og overgang til lav- og nullutslippskjøretøy. Trafikkreduksjon vil ha svært god effekt både på NO 2 og klimagasser fra forbrenning, men også på PM 10, som skyldes mekanisk slitasje (les: asfaltslitasje). Kjøretøystrategi for Trondheim kommune (2014). Hovedformålet er reduksjon av transportrelaterte klimagassutslipp, men strategien inneholder tiltak som vil virke positivt inn på utslipp av partikler og avgasser. Klima- og energiplan for Trondheim (revideres 2016). Energi- og klimahandlingsplanen omfatter blant annet en rekke tiltak innenfor areal- og transportplanlegging, stasjonær energibruk, samt avfall og forbruk. 6

7 Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner (2004). Lokal forskrift i Trondheim som forbyr brenning av avfall og stiller strenge krav til hva som kan brennes. Forskrift om krav om feiing av og service på varmeanlegg (2009), med formål om å redusere utslipp av partikler og avgasser gjennom krav til periodisk vedlikehold/ettersyn av fyrkjeler og liknende varmeanlegg. Miljøpakken ( ): Trondheims største miljøløft på transportsektoren og et av Norges største miljøprosjekt. Tiltak for redusert bilbruk og bedre framkommelighet, investering i infrastruktur, og satsing på kollektivtransport, gang og sykkel har ført til og vil også bedre lokal luftkvalitet i Trondheim framover. Kommuneplanens samsfunnsdel : Hovedmål 2 av 4: I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. Kommunen vil være en pådriver for mobilitetsplanlegging og legge til rette for bruk av lav- og nullutslippskjøretøy. I 2020 er Trondheimsregionen rollemodell for konkurransedyktige og bærekraftige areal- og transportløsninger. Kommuneplanens arealdel : Bystyret har innlemmet Miljødepartementets retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) i kommuneplanens arealdel (KPA): All bygge- og anleggsvirksomhet må ha tiltaksplan med rutiner for støvdemping fra KPA beskriver også fortettingspolitikk og parkeringsnorm, som skal gi mindre trafikk og luftforurensning. Metode Kontinuerlige målinger av luftkvalitet er gjennomført, se Måleprogram og status. Ei vurdering av situasjonen langs vegnettet i 2011 (52 overskridelser) og 2012 (44 overskridelser) er gjort ved å ta utgangspunkt i måleverdier ved målestasjonene, ÅDT ved målestasjonene og andre veger, samt lokalkunnskap om spredningsforhold. Vær er ikke vektlagt, men 2011 og 2012 var gjennomsnittlige år. Det er gjort et konservativt anslag for gul (øvre vurderingsterskel: mer enn 35 døgn per år over 35 µg/m 3 ) og rød (forskriftsbrudd: mer enn 35 døgn per år over 50 µg/m 3 ) sone. Sonene er 30 meter fra senterlinjen på hver side av vegen. Utenfor rød sone kommer gul sone i tillegg. Situasjonen i årene som kommer vil ligne situasjonen i 2013 (20 overskridelser på Elgeseter) - både med tanke på virkemiddelbruk (les om omforent fremdriftsplan i neste avsnitt) og værforhold. I mangel av et godt beregningsverktøy er fremskrivingen en vurdering av situasjonen i 2013, siden de fleste tiltak i Del 2: Handlingsplan kom i kraft i På samme måte som for 2011 og 2012, så er måleverdier og ÅDT, samt lokalkunnskap lagt til grunn for vurderingen. Været i 2013 var mildere enn normalt unntatt i januar til og med mars. Mildere vær forventes i årene som kommer. Trafikkvekst er ikke forventet (målsetning for Miljøpakken). Heimdalsmyra (nå E6-Tiller) er den eneste stasjonen hvor vi forventer avvik fra situasjonen i 2013, på grunn av omfattende anleggsarbeid i Arbeidet var antatt hovedårsak til 8 av totalt 34 dager med overskridelse av grenseverdien for PM 10 døgnmiddel. Vi forventer derfor omtrent 25 overskridelser årlig på E6-Tiller med dagens trafikk, renhold og piggdekkandel. Stasjonen forventes likevel å være den mest forurensede målestasjonen i de kommende årene, på grunn av mye (gjennomgangs-)trafikk. Gjennomgangstrafikken gjør at lokale tiltak som bompunkter og omkjøringsveger får mindre effekt her enn 7

8 på de andre målestasjonene. Midlertidig piggdekkforbud kan dessuten ikke innføres langs E6. Videre pågår det utbygging av næringsarealer sør for målestasjonen, som vil føre til økt tungtrafikk på strekningen. E6- Tiller er derfor den stasjonen som kan komme til å oppleve en økning i antall overskridelser. I vedlegg 1 finnes 4 kart som viser forurensningssituasjonen, samt hvor befolkningen bor og hvor det finnes institusjoner med sensitive brukere. 8

9 Del 1: Kartlegging Trondheims forurensningssituasjon for svevestøv - PM10 Trondheim har brutt forurensningsforskriftens krav til luftkvalitet til og med I 2013 fikk Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen Region midt pålegg om samarbeid for å bedre bylufta og utarbeidet en omforent fremdriftsplan, som ble vedtatt og iverksatt (se Del 2: Handlingsplan og vedlegg 2 Omforent fremdriftsplan ). Antall overskridelser (av grenseverdien for timemiddel PM 10 ) ble halvert på 3 av 4 målestasjoner i Den fjerde hadde omfattende anleggsarbeid i I 2013 ble forurensningsforskriftens krav overholdt, men øvre vurderingsterskel ble overskredet. Forskriftens krav overholdes mest sannsynlig også i 2014 (17 overskridelser per ). Trondheim har hatt et betydelig problem med svevestøv (PM 10 ). Forurensningsforskriftens krav ble overholdt først i 2013 og da med minst mulig margin. Problemet har likevel vært oversiktlig, siden det i all hovedsak har kun én kilde: asfaltslitasje fra bruk av piggdekk på bar asfalt. Tiltaksområdet for de fleste tiltak vil derfor være knyttet til kjøretøy og de mest trafikkerte vegene. Med hensyn til lokale forhold som meteorologi og topografi er problemet også oversiktlig: Det er mest svevestøv på de mest trafikkerte vegene i kalde, tørre perioder i tilknytning til piggdekksesongen. Perioder med høy solinnstråling gir mest støv (mars/april). Trondheim har svært sjelden lengre inversjonsperioder, så det er vindstyrken og retningen som bestemmer spredningen. Det er særlig mye vind og god spredning/fortynning på de høyereliggende deler av E6 (Tiller/Moholt). Dominerende vindretning er fra øst når det er problemer med høye svevestøvnivåer. Forøvrig har Trondheim kystklima: Nedbør begrenser svevestøvmengden der og da, men gir økt produksjon av svevestøv når det tørker opp. Lange, tørre perioder er uvanlig, men forekommer. Til tross for nye omkjøringsveger ( ) så ligger flere av de største vegene i tett befolkede områder, med boliger, skoler, barnehager og sykehjem. Omkjøringsvegene har likevel resultert i mindre tungtrafikk gjennom sentrum av byen; spesielt gjelder dette Osloveien, Sluppen-Ila og Nordre avlastningsveg. Kilder til svevestøv (PM 10): Piggdekk gir klart mest svevestøv I Trondheim har vi problemer med svevestøv i tørre perioder om vinteren, som følge av asfaltslitasje ved bruk av piggdekk, jamfør figur 1. Anleggsvirksomheten på Heimdalsmyra viser at bygge- og anleggsarbeider kan gi mye svevestøv ved anleggsområdet. Eksos og fyring gir marginale problemer sammenlignet med asfaltslitasje, selv om vinteren. 9

10 Antall døgn med brudd på grenseverdikrav Elgeseter Bakke kirke Heimdalsmyra Torvet (bybakgrunn) Vegstøv Fyring Eksos Annet Forskriftsbrudd Figur 1 viser hovedårsaken til overskridelser av grenseverdien for svevestøv i Trondheim i Annet er fyrverkeri 1. jan på Elgeseter, brann på Bakke kirke og bygg- og anleggsvirksomhet på Heimdalsmyra. Måleprogram og status Trondheim (by i sone NO 3) har fire målestasjoner for svevestøv (se kart figur 2). Forurensningsforskriften krever to; en bybakgrunnstasjon og en gatestasjon. Alle posisjoner er gitt i UTM (WGS 84), sone 32v: Torvet er bybakgrunnstasjonen. Posisjon: N, Ø. Elgeseter er offisiell gatestasjon. Posisjon: N, 56930Ø. Bakke kirke er en ekstra gatestasjon. Posisjon: N, Ø. E6-Tiller er en ekstra gatestasjon. Posisjon: N, Ø. E6-Tiller erstattet Heimdalsmyra i desember Nær sanntidsmålinger kan finnes på det nasjonale nettstedet Her kan man også finne modellerte regionale bakgrunnsverdier med høy usikkerhet. Data for Trondheim viser store forskjeller på ulike lokaliteter. Bidrag fra andre regioner er neglisjerbare. Jamfør regelverket i tabell 1 har Trondheim hatt problemer med å overholde forurensningsforskriftens krav om maksimalt 35 døgnmiddelverdier over grenseverdien på 50 µg/m 3 per år. Trondheim har ikke problemer med årsmiddelverdien på 40 µg/m 3. 10

11 Figur 2: Kartene viser Trondheim og målestasjonene i byen. Elgeseter har vært den målestasjonen med flest overskridelser av grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) frem til 2012, se figur 3. Piggdekkgebyret fra 2001 ga lavere piggdekkandel, lavere støvproduksjon og dermed færre årlige overskridelser. Ved avvikling av gebyret i 2009 stagnerte fremgangen. Situasjonen bedret seg imidlertid betraktelig i 2013 med nytt regime for renhold og støvdemping, jamfør Iverksatte tiltak (tabell 2 b). Heimdalsmyra fikk flest overskridelser i 2013 som følge av omfattende vegarbeid, til tross for nytt regime for renhold og støvdemping. 11

12 Figur 3: Antall døgn med overskridelser av grenseverdien for svevestøv (PM10) i perioden Elgeseter 2006 skyldes omfattende byggevirksomhet ved målestasjonen. Iverksatte tiltak for å redusere PM10-nivåene i uteluft i Trondheim EU-direktivet for lokal luftkvalitet ble ratifisert Tabell 2a og 2b viser iverksatte tiltak henholdsvis før og etter gjeldende EU-direktiv. Tiltak og virkemidler som er vedtatt og skal gjennomføres følger i tabell 2c. Forslag til nye tiltak og virkemidler er gjengitt i tabell 3. Tabell 2a: Tiltak iverksatt før for å redusere PM10-nivåene i uteluft i Trondheim. Hvis ikke anner er oppgitt er tiltakene fortsatt i bruk. Tiltak Type tiltak: Effekt på PM 10 -nivåer Beskrivelse Piggdekkgebyr ( ) Svært god Trondheim hadde piggdekkgebyr fra Piggdekkgebyr førte til at flere valgte å kjøre piggfritt og ga dermed mindre svevestøv. Piggdekkrefusjon Middels Fra Tiltaket har hatt god effekt kombinert med gebyrordningen. Færre benytter ordningen etter at gebyret ble avviklet, men ordningen består (omforent fremdriftsplan, vedlegg 2). Holdningsskapende arbeid God Holdningsskapende arbeid har pågått siden 1995, med fokus på piggfrie dekk og luftkvalitet. Fra : Piggfriandlen økte fra ca 5 til 37 %. Videreført i omforent fremdriftsplan. 12

13 Renhold og støvdemping, vår- og høstrengjøring Avbøtende: God Renhold og støvdemping fra februar Fjerner svevestøv innen rimelig tid etter produksjon, for å hindre gjenoppvirvling. Følges opp med støvdempende tiltak (MgCl 2 -løsning) Rutiner og metodikk ble forbedret frem mot 2013, da de ble kraftig styket i omforent fremdriftsplan. Vår- og høstrengjøring fra Rutinene er senere forbedret og inngår også i omforent fremdriftsplan. Bar vegstrategi på hovedvegnettet og kollektivårer Middels Tiltaket skal få flere til å kjøre piggfritt, samt øke sikkerhet og fremkommelighet for kollektivtrafikken. Valg av asfaltkvalitet som gir mindre svevestøv God Hovedforbedringen skjedde på 90-tallet og tidlig 2000-tallet, men prosessen er kontinuerlig. Statens vegvesens prosjekt om miljøvennlige vegdekker har gitt økt bevissthet og kompetanse på området. Videreført i omforent fremdriftsplan. MILJØPAKKEN (MP): Fortetting Middels Mål om at 80 % av boligbygging skal foregå innenfor eksisterende tettstedsavgrensning, og 60 % av arbeidsplassintensive virksomheter skal lokaliseres i kollektivbuen (sentrale byområder) langs hovedkollektivårer og i sentrum; sterkt fokus på redusert transportomfang og energibruk. NB: Kan føre til at flere blir utsatt for svevestøv, hvis ikke svevestøvmengden samtidig går ned. Fjernvarme med tilknytningsplikt for bygg over 500 m 2. Middels Konsesjonsområdet for fjernvarme ble betydelig utvidet fram til Nye utbyggingsområder blir stort sett tilkoblet fjernvarme.fjernvarme har i stor grad fortrengt ved og olje som oppvarming. Dårlig forbrenning av ved og olje gir svevestøv. Bygg >500 m² etablert innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal tilknyttes fjernvarme. Dersom samlet utbygging for et avgrenset område blir >500 m², skal alle bygg i området tilknyttes fjernvarme. Utskifting til rentbrennende vedovner Middels Krav til nybygg, sammen med en del utskifting av gamle vedovner i eksisterende boliger Parkeringspolitikk: Innskjerping av parkeringsnorm, økt avgift og differensiert P-avgift. Begrenset/ Middels Omfatter nybygging av bolig/boligområder, kontorbygg og forretningsvirksomhet. Sonedifferensiering omfatter høyere avgift i sentrumsområder enn ellers, og høyere P-avgift for korttidsparkering. Effekten av tiltaket bedres ved samtidige kollektivfremmende tiltak. Vegstrekninger med kollektivprioritering inkl. sambruksfelt Begrenset Totalt 17 km kollektivfelt og sambruksfelt fram til juni Liten direkte effekt på PM 10. Flere, samtidige kollektivtiltak som bidrar til skifte fra bil til kollektiv og reduserer trafikkmengde gir god effekt på PM 10. Vasking av strøsand til fortau, gang- og Begrenset Strenge krav til kornfordeling fra ca Fjerner svevestøvet før det blir lagt ut på vegene. Krav ved anskaffelse. Metoden benyttes også i 13

14 sykkelveger, og kommunal grunn (skoler etc.) skolegårder og ved andre offentlige eiendommer og virksomheter Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall I småovner Begrenset Generelt forbud mot åpen brenning og brenning i småovner unntatt brenning med rent trevirke/kull; brenning av impregnert trevirke, malt trevirke etc er ikke tillatt. Forskriften er underlagt tilsynsordning. Tabell 2b: Tiltak iverksatt etter for å redusere PM10-nivåene i uteluft i Trondheim. Tiltak Type tiltak: Effekt på PM10-nivåer Beskrivelse OMFORENT FREMDRIFSPLAN LUFT (PLAN) Alle typer tiltak: Svært god Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune lagde i 2013 en omforent plan for å få bukt med svevestøvproblemet i Trondheim (se vedlegg 2). Kombinerer nye tiltak med forsterking av eksisterende tiltak (se tabell 2a). PLAN: Nye rutiner og forbedret metodikk renhold og støvdemping Avbøtende: Inngår i plan. Fra 2013, del av omforent fremdriftsplan. Effekten er svært god der det drives renhold og støvdemping hyppig og jevnlig. Effekten varer maks to dager. PLAN: Nye rutiner vår- og høstrengjøring Avbøtende: Inngår i plan. Del av omforent fremdriftsplan. PLAN: Håndheving av piggdekkforbud utenom sesong Avbøtende/ strakstiltak: Inngår i plan Del av omforent fremdriftsplan. De fleste overskridelser av grenseverdiene skjer utenom piggdekksesongen. Vi søker å øke aktiviteten ytterligere. Etablering av Nordre avlastningsveg; veg/tunnel Sluppen- Stavne/Marienborgtunnelen/Strind heimtunellen Avbøtende: Svært god Hovedmengde tungtransport og annen næringstransport med bil pluss en del personbiltrafikk flyttet fra sentrum ut på det nye vegnettet. Strindheimtunnelen ferdigstilt 2014, full effekt fra MILJØPAKKEN (MP) Avbøtende: Svært god Storstilt satsning på fortetting, kollektivtrafikk, gange, sykkel, bomveger, men også vegutbygging. NB: Fortetting kan føre til at flere blir utsatt for svevestøv, hvis ikke svevestøvmengden samtidig går ned. MP: En rekke tiltak for å stimulere kollektivtrafikk på bekostning av personbilbruk Svært god Tiltak i regi av Miljøpakken. Det skal totalt i Miljøpakken investeres 11,08 mrd kr i tiltak til 2024 for å begrense bilbruk, øke antall kollektivreisende, og øke andel gående og syklende vesentlig. En rekke tiltak er gjennomført i 14

15 perioden , se og under. Utskifting av dieselbusser med ca. 200 gassbusser og 10 diesel/hybridbusser Inngår i stimulering av kollektivtrafikk Fra Nye ruter og hyppigere avganger fra Bussene kjører piggfritt på de sentrale rutene. MP: Nytt kollektivknutepunkt Inngår i stimulering av kollektivtrafikk Fra Gjør det enklere og raskere å reise kollektivt. MP: Innføring av gjennomgående kollektivfelt; nye kollektivfelt og kollektivgateprosjekt Inngår i stimulering av kollektivtrafikk En rekke prosjekt i regi av Miljøpakken. Tiltakene gir noe avvisning av personbiler. MP: Etablering av innfartsparkeringer og park & buss Inngår i stimulering av kollektivtrafikk Fra lokaliteter med gode bussforbindelser; 1038 P- plasser totalt, samt ca 360 for sykkel. For fullstendig oversikt, se MP: Bomstasjoner God Langsiktig tiltak, Miljøpakken. 16 nye i 2014, 24 totalt: De fleste har høyere avgift i rushet. Leder trafikken utenom sentrum og gir redusert motorisert trafikkvekst. Stor overgang til kollektiv skyldes blant annet bomstasjonene. Finansierer ytterligere tiltak for kollektivtrafikk, gange og sykkel. Høyere avgift for tunge kjøretøy inn mot sentrum, for å lede trafikken rundt. MP: Tilrettelegging for økt sykkelbruk og gange, inkludert bar vegstrategi for sentrale gang- og sykkelveger God Over 40 små og store prosjekt i regi av Miljøpakken hvor et sammenhengende sykkelvegnett, samt kartlegging og skilting av snarveger skal gi økt sykkelbruk og gange. Andelen sykkelreiser skal dobles innen Totalt skal det investeres 1,3 mrd kr. Effekten avhenger av reell overgang fra bil til sykkel/gange. Bar veg strategi gir bedre fremkommelighet og hindrer at områdene blir støvdepoter. Kommuneplanens arealdel (KPA) : Krever tiltaksplan med rutiner for støvdemping ved anleggsarbeid. Følsom arealbruk skal ikke etableres i rød sone. for PM10. Hindrer årsak eller avbøtende: God Restriktiv P-politikk og fortettingspolitikk videre ført (Detaljer: se tabell 2a). Nytt: Nasjonale planretningslinjer for å ivareta luftkvalitet ved anleggsarbeid inkludert (avbøtende tiltak). Krav om ikke følsom arealbruk i rød sone for PM 10, mens det i gul sone skal utvises varsomhet ved etablering av følsom arealbruk (soner jfr T-1520). Fjerning av snødepot Avbøtende: God Hindrer oppvirvling av støv akkumulert i snødepotene, særlig om våren. Rutine fra ca OPPVARMING: Fjernvarme - utvidelser i konsesjonsområdet, krav om årlig feiing og service på fyrkjeler, krav om fornybar energi i God Mer fjernvarme og lokal forskrift med krav til feiing/service på alle fyrkjeler gir renere og mer energieffektiv forbrenning, samt raskere utfasing av fyrkjeler. Bygg >500 m² utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme har krav om 15

16 nybygg over 500 m2. minst 60 % fornybare energikilder; som fornybart gjelder ikke strøm. Energi- og klimahandlingsplan 2010 med handlingsplan Framtidens Byer Middels Skal gjøre Trondheim tilnærmet utslippsfri (CO 2 og klimagasser) i løpet av et par tiår. Vil ha ringvirkninger for luftkvalitet. Fornyes i Se Tjenestesykler Begrenset Både kommunen inkludert hjemmetjenesten, fylkeskommunen og vegvesenet har (el-)sykler for å begrense bilbruk i tjenesten. Kan bidra til å introdusere de ansatte til helårssykling og gir god signaleffekt. Elbiler: Nasjonale incentiver, lokal etablering av ladeinfrastruktur, tjeneste-elbiler, gratis utlån til virksomheter med mer. Begrenset Elbilandelen har skutt i været, men det har størst betydning for klimagasser og NO 2, siden mange kjører med piggdekk. Piggdekk gir mye mer PM 10 enn eksosen ville gitt. Nasjonale grenseverdikrav for bl a PM10 Usikker Juridisk bindende grenseverdikrav for time- og årsmiddel mhp PM 10 hjemlet i Forurensningsforskriften; gjelder fra Grenseverdikravene er de samme som EUs minimumskrav. Tabell 2c: Vedtatte tiltak som skal gjennomføres og som vil ha ringvirkninger for luftkvalitet. Tiltak Type tiltak: Tidsperspektiv Beskrivelse, effekt og ringvirkninger Nytt logistikknutepunkt (godsterminal)? Ringvirkningene av tiltaket avhenger av logistikkløsning til og fra godsterminalen. Miljøvennlige løsninger må få svært høy prioritet for å møte krav til klimagassutslipp og luftforurensning. Løsninger som bane inn til byen kombinert med lokal distribusjon vha. elkjøretøy må utredes. Også regional transport må over på bane i størst mulig grad med tanke på klimaet. MP: Kollektivfelt, superbuss, gang- og sykkelveger, samt reiserådgivning Å favorisere kollektivtrafikk og myke trafikanter er svært viktig for luftkvalitet, klima, trafikksikkerhet og støy. Reiserådgiverfunksjonen skal styrkes vesentlig. MP - nye vegprosjekter: Ny E6, Byåstunnelen, Johan Tillers veg, med flere. Frem mot 2025 Miljøpakken planlegger mange nye vegprosjekter, kollektivårer, samt gang- og sykkelveger. Reduserer køkjøring og legger hovedvegene lengre unna folk. Milljøpakken går frem mot

17 PLAN: Lokal forskrift om midlertidig piggdekkforbud og nedsatt hastighet langs E6 Strakstiltak: I løpet av 2015 Vedtatt høst Administrasjonen vil anbefale midlertidig piggdekkforbud sentralt i Trondheim og/eller nedsatt hastighet langs E6 ved fare for mer enn to dager på rad med forskriftsbrudd. Endelig avgjørelse tas av kommunens formannskap og fylkesutvalget. Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen Elektrifisering og dobbeltspor er nødvendig med tanke på effektiv person- og særlig godstransport. Tiltaksplan mot NO2 Løpende. Vedtatt høst Fremmer mer miljøvennlig transportløsninger og - midler, som lav/nullutslippskjøretøy, kollektivtrafikk, gange og sykkel. Ingen tiltak mot piggdekk som sådan. NO 2 : Kjøretøystrategi for Trondheim kommune som by og organisasjon Forventes vedtatt januar 2015, har mål for Kjøretøystrategien blir et viktig verktøy for luftkvaliteten og klimautslippene i Trondheim de neste årene. Strategien inneholder mål om 15 % ladbare kjøretøy i kommunen, øke antall ladbare biler brukt til næringstransport etc. Kommunen skal også være pådriver for å få overgang til drivstoff med lave utslipp - særlig for tunge kjøretøy - gjennom tilrettelegging for kommersielle fyllestasjoner og gjennom holdningsdrivende arbeid rettet mot bedrifter. Internt skal det bl.a. kurses i økonomisk kjøring og organisasjonen skal gå foran med et godt eksempel ved å nå 200 elbiler innen utgangen av Enhet for helse og velferd har allerede vedtatt at nye biler skal være elbiler. Info vil komme på OPPVARMING: Stadig vekst i fjernvarmenettet. Nasjonalt forbud mot olje som grunnlast. Løpende. Blant annet skal ny varmesentral for Trondheim Øst konsekvensutredes. Det gjelder et generelt forbud mot olje som grunnlast for oppvarming fra Oppsummering av eksisterende og vedtatt tiltak Nye rutiner for avbøtende renhold og støvdemping har gitt umiddelbar effekt. Utslippene er imidlertid like store eller større enn før, som følge av stabile trafikktall og økende piggdekkandel. Andre avbøtende tiltak som tuneller og omkjøringsveger bidrar imidlertid også til at færre eksponeres før høye svevestøvverdier. Samtidig har krav om plan for avbøtende tiltak mot støv fra anleggsvirksomhet kommet inn i KPA. Hvis det skulle komme en periode med fare for overskridelser, så er lokal forskrift med mulighet for å innføre strakstiltak som piggdekkforbud vedtatt. Noen praktiske avklaringer gjenstår og endelig avgjørelse ved hver episode vil bli tatt politisk. Blant tiltak som hindrer årsaken (trafikk) finner vi storstilt satsing på kollektivtrafikk, gange og sykkel i regi av blant annet Miljøpakken, samt elektrifisering og økt tilbud langs Meråker og Trønderbanen. Tiltakene vil ha betydning for hvordan vi takler trafikkveksten i en voksende by. Logistikkløsningene som velges ved nytt 17

18 logistikknutepunkt vil ha stor betydning for utslipp fra godstransport og må utredes grundig med tanke på blant annet luftkvalitet, støy og klima. Forslag til nye tiltak Nye tiltak mot PM 10 kan grovt deles i tre grupper. Tiltak mot piggdekk, trafikkreduserende tiltak og tiltak mot fyring. Alle tiltak er tatt med, uavhengig av hvor gjennomførbare de er, se tabell 3. Vi har ikke vektlagt satsning på elkjøretøy nevneverdig. Det skyldes at svevestøvbidraget fra eksos er marginalt sammenlignet med svevestøvproduksjonen fra piggdekk, som også brukes på elbiler. For detaljer om Trondheims satsning på elkjøretøy, se tiltaksutredningen mot NO 2 og kjøretøystrategien. Merk at ytterligere tiltak mot fyring ikke anses som nødvendige, da Trondheim kommune allerede har en forskrift for fyrkjeler, som sikrer jevnlig feiing og service, samt utfasing av oljefyrer. Det har over lengre tid foregått en betydelig utskifting fra eldre til nye, rentbrennende ildsteder. Tabell 3: Nye tiltak for mindre PM10. Listen er å anse som en plukkliste ved behov for ytterligere tiltak. Listen er ikke politisk vedtatt. Hovedtiltak Tiltak/virkemiddel Beskrivelse og hinder Heve piggfriandel Gjeninnføre piggdekkgebyr Piggdekkgebyr gjør at flere velger piggfrie dekk. Krever et lokalt politisk vedtak eller et pålegg fra vegdirektoratet. Tillate lokalt piggdekkforbud Piggdekkforbud i enkelte gater eller begrensede områder, ville gi en høyere piggfriandel, særlig i det aktuelle området. Krever lov- eller forskriftsendring. Tillate lavutslippssone Som over, men også med tanke på PM 2,5, NO 2 og annen luftforurensning fra eksos. Krever forskrift og lokalt politisk vedtak. Endre piggdekksesongen Piggdekksesongen bør ende på en fast dato, f.eks. 1. april. Krever nasjonal forskriftsendring. Avgift på piggdekk Piggfrie dekk kunne fått et økonomisk fortrinn i form av en avgift ved kjøp av piggdekk. Avhenger av statlig avgiftspolitikk. Piggdekkgebyr utenom piggdekksesongen Mange av overskridelsene kommer rett før eller etter piggdekksesongen som følge av at folk tøyer piggdekksesongen. Krever forskriftsendring. Piggfrie P-hus i sentrum Tiltaket ville bidratt til at flere valgte piggfritt i sentrum. Tiltaket er privatrettslig og kan innføres av eier Registrer piggdekk på AUTOpassbrikke. Ta høyere Flere ville velge piggfrie dekk hvis de måtte betale mer i 18

19 bomavgift med piggdekk. bomavgift. Vanskelig å forvalte. Redusere fordeler for elbiler med piggdekk. Elbiler skal være miljøvennlige, men du får piggdekk momsfritt på kjøpet og får en mengde fordeler. Krever et nasjonalpolitisk vedtak. Redusere trafikk Lokal drivstoffavgift, differensiert i nabokommuner Gjør annen transport mer konkurransedyktig. Avgiften kan finansiere kollektivtransport, trafikksikkerhetstiltak etc. Krever lokal forskrift. Høyere rushtidsavgift Som over. Flere bilfrie gater Mer areal til myke trafikanter og økt trivsel i byen. Det blir mindre attraktivt å kjøre bil hvis det tar lengre tid enn annen transport. Krever lokalpolitisk vedtak. Færre P-plasser og høyere P- avgift Gjør det vanskeligere å bruke bil i sentrum. Krever lokalpolitisk vedtak. Fysiske hinder for gjennomkjøring med bil i sentrum. Gir annen transport et konkurransefortrinn. Krever lokalpolitisk vedtak. Mer godstransport på bane og båt. Gir mindre tungtransport langs vegene. Nasjonal politikk styrer dette. Tildekking av last ved massetransport Massetransport gir mye svevestøv langs veger nær anleggsområder. Regelverket eksisterer, men håndheves dessverre ikke. Utvide park & buss Mer innfartsparkering og kollektivtransport gir en tryggere og renere by. Krever lokalpolitisk vedtak. Redusere olje- og vedfyring Ytterligere utbygging av fjernvarmenett Gir økt kontroll med fyring som oppvarming. Historisk situasjon og situasjonen med nye tiltak og virkemidler Jamfør metodekapittelet i innledningen, så har vi forsøkt å illustrere situasjonen i 2011/-12 - som var de to siste årene med brudd på forurensningsforskriftens krav til svevestøv - og situasjonen i som var det første året med nye tiltak og virkemidler etter pålegg fra Miljødirektoratet. Vi har ikke forsøkt å gjøre fremskrivinger, siden et godt beregningsverktøy ikke foreligger. 19

20 Figur 4 viser situasjonen i 2011/-12, med brudd på forurensningsforskriften langs Elgeseter og trolig på enkelte strekninger eller i trafikkmaskiner langs E6. Målestasjonene er vist med røde kulepunkter. For å se hvor folk bor og hvor det er institusjoner med sensitive brukere, se flere kart i vedlegg 1. 20

21 Figur 5 viser situasjonen i 2013 etter innføring av nye tiltak. Forurensningsforskriften ble ikke brutt på noen av målestasjonene og vi har ingen grunn til å tro at de ble brutt andre steder. Målestasjonene er vist med røde kulepunkter. For å se hvor folk bor og hvor det er institusjoner med sensitive brukere, se flere kart i vedlegg 1. Årsaken til at situasjonen er vesentlig bedre i 2013 er i all hovedsak effektive rutiner for renhold og støvdemping, selv om andre tiltak for myke trafikanter, kollektivtrafikk, og vegomlegginger også gir viktige endringer i trafikkbildet i byen. Utslippene er like store eller større enn før som følge av økt piggdekkandel. For langsiktig planlegging av boliger og annen sensitiv arealbruk bør man legge situasjonen for 2011 og 2012 til grunn, siden situasjonen for 2013 krever store ressurser til renhold og støvdemping. 21

22 Tabell 4 viser antall personer og antall institusjoner med sensitive brukere, som bor i gul og rød sone. Gul sone (øvre vurderingsterskel) Rød sone (forskriftsbrudd) 2011/-12: Antall personer /-12: Antall institusjoner : Antall personer : Antall institusjoner 5-22

23 Del 2: Handlingsplan Omforent framdriftsplan for bedre luftkvalitet i Trondheim Fremfriftsplanen for bedre luftkvalitet i Trondheim (vedtatt i 2013, se tabell 5 og vedlegg 2) er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen avd. Sør-Trøndelag. Planen inneholder 11 tiltak, som i hovedsak en forsterkning av allerede eksisterende tiltak, men også forslag til nye virkemidler, se vedlegg 2. Status og plan for gjennomføring Tabell 5: Ansvarsfordeling og tidsplan for tiltakene. Tiltak Ansvar Beskrivelse og tidsplan 1: Holdningsskapende arbeid Alle Informere for å øke piggfriandelen. Arbeidet pågår og skal styrkes med nye kampanjer i Kampanjene vil bli bekostet av Miljøenheten og vegeierne. 2: Renhold og støvdemping Trondheim kommune (Bydrift) og SVV Fjerner svevestøv slik at det ikke virvles opp på nytt. Nye rutiner innarbeidet fra våren Vegeierne utfører og betaler tiltakene. 3: Vinterdriftstandard Trondheim kommune (Bydrift) og SVV Gir gode kjøreforhold for piggfrie dekk og hindrer snødepoter med svevestøv. Nye rutiner innarbeidet fra våren Vegeierne utfører og betaler tiltakene. 4: Bygge- og anleggsarbeid Trondheim kommune (Bydrift) Fra 2013 kreves tiltaksplaner med rutiner for støvdemping. Trondheim Bydrift følger opp anleggsplasser, byggesakskontoret etterspør planer ved behov. 5: Akutt beredskapsplan Se Del 3: Ansvarsfordeling i beredksapssituasjoner En lokal forskrift som åpner for midlertidig piggdekkforbud og nedsatt fartsgrense ble vedtatt i september Tiltakene antas klare til bruk vinteren Tiltakene finansieres av Miljøenheten og vegeierne. 6: Hjemmel for piggdekkgebyr utenom piggdekksesongen Trondheim kommune (Miljøenheten) Brev med forespørsel om å tillate piggdekkgebyr utenom sesong er sendt Vegdirektoratet Vegdirektoratet har ikke gitt respons. 23

24 7: Håndheving og kontroll Statens Vegvesen og Politiet. Håndheving av piggdekkforbud utenom sesong gir færre overskridelser utenom sesongen. Politiet varslet strammere linje for håndheving av piggdekkforbud utenom sesong våren Vegvesenet arbeider med å skjerpe sine rutiner. 8: Tellinger og brukerundersøkelser Trondheim kommune (Miljøenheten), Statens vegvesen. Gir oversikt over problemet, samt folks erfaringer med ulike dekk. Arbeidet har pågått i en årrekke og videreføres av Miljøenheten og Statens vegvesen. 9: Økt bomtakst for tungtrafikk Miljøpakken Tunge kjøretøy produserer og virvler opp mer svevestøv. Takstene ble satt våren Tunge kjøretøy betaler 3-5 ganger mer enn lette kjøretøy. 10: Slitesterke asfaltdekker Trondheim kommune (Bydrift) og SVV Statens Vegvesen hevder å bruke høyeste kvalitet som er tilgjengelig i regionen, for å redusere svevestøvproblemet. 11: Piggdekkrefusjonsordning Trondheim kommune (Miljøenheten) Belønning ved kjøp av piggfrie dekk: Piggdekkrefusjonsordningen blir videreført. Kostnader dekkes av Miljøenheten. Evaluering av tiltakenes effekt Tiltak 8 Tellinger og brukerundersøkelse har pågått i en årrekke og er i seg selv en evaluering av flere av tiltakene. Tellingene viser piggdekkandelen, som er et mål på vinterdriftstandard (tiltak 3) og holdningsskapende arbeid (tiltak 1). Brukerundersøkelsen innhenter 1000 respondenters erfaringer og meninger i og utenfor Trondheim kommune. Blant annet kartlegges hvilke dekk de har og hva de vil velge neste gang, om de har hatt uhell, hvor trygge/fornøyde de er, og hva som skal til for at de eventuelt skal velge piggfrie dekk. Det spørres også om holdninger og om vegstandard, som igjen gir et bilde av både tiltak 1 og 3: holdningsskapende arbeid og vinterdriftsstandard. I tillegg kartlegges tiltak 7 - håndheving og kontroll - til en viss grad indirekte gjennom spørsmålet om når de legger om fra piggdekk, selv om det avhenger av både vær og holdninger. Tiltak 2 - renhold og støvdemping - evalueres først og fremst gjennom kontinuerlige målinger av luftkvaliteten og etter hvor mange overskridelser vi får gjennom et år. Antall overskridelser styres naturligvis også av blant annet trafikkmengde, piggdekkandel og værforhold. Tiltak 4 - tiltaksplaner for bygge- og anleggsarbeid - evalueres ikke, men vi får et inntrykk av hvor flinke bransjen er gjennom klager og antall oppdrag med renhold og støvdemping knyttet til slik virksomhet. Tiltak 5 - akutt beredskapsplan - vil evalueres etter hvor godt det gjennomføres og hvorvidt man klarer å unngå overskridelser av grenseverdiene for PM 10 i den aktuelle perioden. Tiltak 6 - hjemmel for piggdekkgebyr utenom piggdekksesongen - vil ikke bli evaluert. Ballen ligger hos vegdirektoratet. 24

25 Tiltak 7 - håndheving og kontroll - evalueres etter hvor mange overskridelser vi får utenom piggdekksesongen, samt gjennom brukerundersøkelsen. Tiltak 9 - økt bomtakst for tungtrafikk - kan evalueres med trafikkdata fra de ulike bomstasjonene, for å se om tiltaket leder mye av trafikken utenom sentrum. Tiltak 10 - slitesterke asfaltdekker - er i flølge vegvesenet evaluert. Tiltak 11 - piggdekkrefusjonsordning - evalueres etter hvor mange som benytter seg av ordningen hvert år. Andre tiltak Tiltakene over er den omforente fremdriftsplanen rettet direkte mot svevestøv. Jamfør tabell 2c er det en rekke andre vedtatte tiltak som vil ha betydning for luftkvaliteten i årene som kommer. Mange av disse tiltakene ligger under Miljøpakken og vil ha langsiktig effekt. Tiltakene har ikke primært bedre luftkvalitet som mål og vil ikke systematisk bli evaluert av andre enn Miljøpakken. 25

26 Del 3: Ansvarfordeling i beredskapssituasjoner Høsten 2014 fikk Trondheim en lokal forskrift med midlertidige tiltak som piggdekkforbud og nedsatt fartsgrense (vedlegg 3). Tiltakene kan settes i verk ved fare for dårlig luftkvalitet. Ansvarsfordelingen i en slik situasjon er beskrevet i tabell 6. Tabell 6: Beredskapsplan ved fare for dårlig luftkvalitet beskriver ansvarsfordelingen ved beredskapssituasjoner. Fase Utløsende Ansvarlig Tiltak faktor 1 varsling Langtidsvarsel om høy luftforurensning Vegeiere Ekstra renhold: Opprettholdes til normalisering. Helse- og miljøfaglig råd (heretter faglig råd) Løpende situasjonsvurdering: Evt anbefale mobilisering inkludert hvilke tiltak som bør settes inn, når de bør settes inn (dato) og forventet varighet. Kommunens kommunikasjonsenhet Beskjed om at tiltak kan bli nødvendig sendes egne/relevante organisasjoner og media: Minst to dager før tiltak innføres. Info til media. Helseråd til utsatte grupper opprettholdes til normalisering. 2 adm. vurdering Faglig råd har anbefalt tiltak. Kriseledelsen (informeres av leder for faglig råd) Gi en endelig anbefaling om hvorvidt tiltak bør iverksettes. 3 mobilisering Kriseledelsen har anbefalt tiltak. Støv og vær truer fortsatt. Formannskapet Møtes og avgjøre om anbefalingen skal gjennomføres. 4 håndtering Formannskapet har vedtatt tiltak. Støv og vær truer fortsatt. Kriseledelse/beredskap Koordinerer det videre arbeidet. Kommunikasjonsenhet Info til egne/relevante organisasjoner om vedtak og at fysiske tiltak skal forberedes. Info til media: Det BLIR tiltak. Varsles ett døgn før kjøreforbud inntrer. Reiseråd opprettholdes til normalisering. Vegeiere og skiltmyndighet Sette opp skilt. OBS: Kjøreforbudet skal ha vært kjent siden dagen før. 26

27 SVV og Politi Håndheve tiltakene. 5 normalisering Luften er innenfor grenseverdier og vær- /trafikk- /støvsituasjonen er endret slik at faren for overskridelse er over. Faglig råd og kriseledelse Beslutte å avvikle tiltak. Vegeiere og skiltmyndighet Fjern skilter. SVV og Politi Avslutt håndheving. Kommunikasjonsenhet Info til egne/relevante organisasjoner og media. 6 evaluering Umiddelbart etter at forbudet opphører Kriseledelse, faglig råd, vegeiere, kommunikasjonsenhet og skiltmyndighet. Gjennomgang av hvordan situasjonen ble løst og hvilken effekt tiltakene hadde, oppdatere planverk, varslingslister og rutiner. Faglig råd: Ledes av Miljøsjefen i Trondheim kommune. Består videre av kommuneoverlege, rådgivere for luftkvaltiet, rådgivere for renhold og støvdemping, skiltmyndighet, beredskaparådgiver, representant fra politiet, samt kommunikasjonsrådgivere. Kriseledelsen: Med beslutningsmyndighet: Representant fra kommunens formannskap, avdelingsdirektør for vegvesenet og trafikk- og miljøkoordinator for Sør-Trøndelag Politidistrikt. Uten beslutningsmyndighet: Kommunaldirektør som lokal forurensings- og vegmyndighet, miljøsjef/leder for faglig råd, kommuneoverlege, beredskapsrådgiver, kommunikasjonsrådgiver. Egne/relevante organisasjoner: Trondheim kommune, Statens vegvesen og veitrafikksentralen, Sør- Trøndelag fylkeskommune, politiet, kollektivtrafikkselskap, Miljødirektoratet, NILU, meteorologisk institutt, NAAF, LHL med flere. Kriterier for iverksettelse av forskrift om midlertidige tiltak ved fare for dårlig luftkvalitet i Trondheim kommune Akutte tiltak skal anbefales med basis i vær, renhold og svevestøvkonsentrasjoner Sesong: Den lokale forskriften er aktuel i perioden oktober til juni. 27

28 Iverksetting Vær OBS og vurder å involvere det helse- og miljøfaglige rådet ved døgnmiddelkonsentrasjon av PM 10 over 40µg/m 3 og/eller timemiddelkonsentrasjoner over 100 µg/m 3 to dager på rad, med mindre værvarselet melder mye nedbør innen to døgn. Vær også OBS ved værvarsel om mer enn tre døgn med mindre enn 1 mm nedbør. Helse- og miljøfaglig råd bør anbefale at forskriften settes i verk hvis konsentrasjonen antas å kunne overstige forskriftens krav i mer enn to sammenhengende døgn, til tross for maksimalt renhold og støvdemping. Tiltak bør likevel ikke anbefales ved varsel om vesentlig nedbør (mer enn 5 mm) i løpet av to døgn. Avvikling For å unngå at luftkvaliteten igjen blir dårlig, bør ikke tiltakene avvikles før vær- og/eller trafikksituasjonen har endret seg, selv om luftkvaliteten blir god som følge av renhold og støvdemping i perioden med mindre piggdekk. Informasjonstiltak Helseråd: Det vil bli gitt helseråd til befolkningen fra man vurderer å sette inn midlertidige tiltak og til normalisering. Aktuelle kanaler er media, sosiale medier og nettsider. Info om tiltak: Det vil bli gitt info om at det kan bli aktuelt med tiltak to dager før de eventuelt blir satt i verk. Varsel om endelig avgjørelse vil gå ut en dag før iverksettelse. Enkle reiseråd vil også bli gitt, sammen med løpende info om forventet varighet. Tiltakene vil bli skiltet i den aktuelle perioden. Skilting vil opphøre snarest og varsel vil bli gitt når tiltakene avvikles. Aktuelle kanaler i tillegg til skilting er media, sosiale medier, nettsider og vegtrafikksentralen. Aktuelle strakstiltak Intensivert renhold og støvdemping: Ingen andre tiltak vil bli vurdert før renhold og støvdemping ikke er tilstrekkelige virkemidler alene. Den intensiverte innsatsen vil opprettholdes til normalisering. Nedsatt hastighet langs E6 via omkjøringsvegen: Tiltaket vil bli anbefalt benyttet ved fare for mer enn to dager på rad med overskridelse av grenseverdien for PM 10 langs E6 via omkjøringsvegen (les: Målestasjonen E6-Tiller). E6 er riksvei, så det er Regionvegsjefen for Statens vegvesen Region midt som vil ha beslutningsmyndighet for dette tiltaket. Midlertidig piggdekkforbud: Tiltaket vil bli anbefalt benyttet ved fare for mer enn to dager på rad med overskridelse av grenseverdien for PM 10 i sentrale områder av Trondheim (se kart figur 6, les: målestasjonene Elgeseter, Bakke kirke eller Torvet). Sonen har både kommunale veger, fylkes- og riksveger: Alle vegeiere må derfor være enige om at tiltaket skal settes i verk. Tiltakene nedsatt hastighet og midlertidig piggdekkforbud hjemlet i forskrift om midlertidige tiltak ved fare for dårlig luftkvalitet i Trondheim kommune, som har gjennomgått en høringsrunde og er vedtatt. Forskriften er foreløpig ikke kunngjort. 28

29 Figur 6: Kart over sonen som kan få midlertidig piggdekkforbud ved fare for dårlig luftkvalitet. Forventet konsekvens for luftkvaliteten Basert på data fra før rutinene for renhold og støvdemping ble endret og intensivert i 2013, ville behovet for piggdekkforbud vært 2-8 perioder per år. Periodenes varighet ville vært fra en dag til sjeldne tilfeller opp mot ei uke. Ved å unngå perioder lengre enn to dager, kunne man unngått overskridelser per år. Det er ikke avklart hvor ofte eller lenge det vil bli behov for akutte tiltak mot svevestøv med de nye rutinene for renhold og støvdemping fra 2013, men det vil bli sjeldnere enn tidligere og man vil ikke spare like mange overskridelser per år siden renholdet gir færre og kortere perioder med overskridelser. Evaluering Evaluering av gjennomføringen av tiltakene inkludert informasjonstiltak inngår som siste ledd i beredskapsplanen og vil omfatte alle involverte enheter. Evaluering av tiltakenes effekt vil bli utført på bakgrunn av måledata fra før og etter iverksettelse av tiltakene. 29

Miljøenheten Tiltaksutredning PM10

Miljøenheten Tiltaksutredning PM10 Miljøenheten Tiltaksutredning PM10 Hvordan kan vi redusere mengden svevestøv i bylufta i Trondheim? Innhold Sammendrag... 4 Innledning... 5 Helseeffekter: Hvorfor er PM 10 et problem?... 5 Lovverket og

Detaljer

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017 Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler

Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler Vegdrift 2014 Teknakonferanse 3. og 4.nov Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler Foto: Carl-Erik Eriksson Miljøenheten - Tore Berg Svevestøv Prinsens gate 6A (ÅDT = 25000) Vintersesongen

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Svar - Høring - forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler

Svar - Høring - forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler Miljøenheten Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Thea Berg Lauvsnes Vår ref. 16/27312/ K23 &13 oppgis ved alle henv. Deres ref. 15/576 Dato 16.08.2016 Svar - Høring

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Intensivert vegrenhold og støvdemping i Grenland. Gjennomføringsplan. Oktober 2016

Intensivert vegrenhold og støvdemping i Grenland. Gjennomføringsplan. Oktober 2016 Intensivert vegrenhold og støvdemping i Grenland Gjennomføringsplan Oktober 2016 Innledning Tiltaksutredning for luftkvalitet i Grenland ble vedtatt av bystyrene i Porsgrunn og Skien kommuner 10. mars

Detaljer

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg Arkivsak-dok. 18/06838-1 Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 31.10.2018 Bystyret 2015-2019 15.11.2018 Revidert tiltaksutredning

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

Miljøutfordringer Trondheim - luftforurensning og støy

Miljøutfordringer Trondheim - luftforurensning og støy Miljøenheten Sluttseminar Miljøvennlige vegdekker. September 2008 Miljøutfordringer Trondheim - luftforurensning og støy Tore Berg. Miljøenheten sep 2008 Svevestøv Prinsens gate 6A (ÅDT = 25000) Vintersesongen

Detaljer

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 22.01.2019 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det

Detaljer

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen Oslo, 12.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9143 Saksbehandler: Nina Landvik Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen Tilbakemelding

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk

Detaljer

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg I forbindelse med plan for gang- og sykkelveg langs Fv118 ved Tune kirke i Sarpsborg har det vært ønskelig å vurdere

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering Konsentrasjon i µg/m3 Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 18 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert relativt lave konsentrasjoner av luftforurensning

Detaljer

Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding på gjeldende tiltaksutredning

Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding på gjeldende tiltaksutredning Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen 20.03.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9143 Saksbehandler: Anja Johansen Haugerud Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding

Detaljer

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer Miljøenheten Bedre Byluft 12.april 2016 Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer Foto: Geir Hageskal Tore Berg, Miljøenheten Trondheim kommune OK 2013-15 2016 Strengere grenseverdier

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen

Detaljer

TEKNOBYEN BT5, TRONDHEIM KOMMUNE OVERORDNET VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET KLP EIENDOM TRONDHEIM AS

TEKNOBYEN BT5, TRONDHEIM KOMMUNE OVERORDNET VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET KLP EIENDOM TRONDHEIM AS KLP EIENDOM TRONDHEIM AS TEKNOBYEN BT5, TRONDHEIM KOMMUNE ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 0579 Oslo Pb 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET VURDERING AV LOKAL OPPDRAGSNR.

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø?

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø? Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø? Marit Ulveseth, prosjektleder bærekraftig byutvikling, COWI 1 Veitrafikk hovedkilde til lokal luftforurensning Oslo har brutt lovpålagte grenseverdier

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud OPPDRAG RIAKU - Lars Hillesgate 27-29 - veg- og banestøy OPPDRAGSNUMMER 20114001 REV 01 Vurdering mot eksistrende luftsonekart OPPDRAGSLEDER Jenny Luneng UTARBEIDET AV Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV

Detaljer

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS LUFTKVALITETS- VURDERING Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_65170000 Bergen kommune Opus Bergen AS 31.08.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av

Detaljer

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005 Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen januar april 25 Mai 25 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 HENSIKT... 3 2 HVA UTLØSTE KRAV TIL TILTAK?... 4 2.1 GRENSEVERDIER...

Detaljer

Saksframlegg. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim. Status 2007/08 og videreføring Arkivsaksnr.: 08/17544

Saksframlegg. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim. Status 2007/08 og videreføring Arkivsaksnr.: 08/17544 Saksframlegg Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim. Status 2007/08 og videreføring Arkivsaksnr.: 08/17544 Forslag til innstilling: 1. Bystyret tar gjennomføring av ordningen med gebyr for bruk av piggdekk

Detaljer

Beredskapsplanen er testet i praksis i flere sammenhenger, senest i forbindelse med iverksetting av datokjøring i januar 2016.

Beredskapsplanen er testet i praksis i flere sammenhenger, senest i forbindelse med iverksetting av datokjøring i januar 2016. Byrådssak 79/16 Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen - revisjon PEVI ESARK-8340-201600850-20 Hva saken gjelder: I denne saken legger byrådet fram ny beredskapsplan for episoder

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Månedsrapport luftforurensninger november 2004 Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 217 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert lavere konsentrasjoner av luftforurensning i Oslo i 217 sammenlignet

Detaljer

Det var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.

Det var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor. RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2018 Måleresultater Desember For svevestøv (PM 10) ble det målt et døgn (5.12) over grenseverdien i forurensningsforskriften (50 µg/m 3 30 tillate

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte

Detaljer

Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.

Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521177 Luftkvalitet Mindeporten Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-03-10 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-03-12 INNLEDNING Mindeporten

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Luftkvalitet i Trondheim 2006 Arkivsaksnr.: 07/29689

Saksframlegg. Trondheim kommune. Luftkvalitet i Trondheim 2006 Arkivsaksnr.: 07/29689 Saksframlegg Luftkvalitet i Trondheim 2006 Arkivsaksnr.: 07/29689 Forslag til vedtak/innstilling: Rapporten Luftkvalitet i Trondheim 2006 taes til etterretning Saksfremlegg - arkivsak 07/29689 1 Saksutredning:

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Månedsrapport luftforurensninger september 2004 Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris

Detaljer

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv 3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO

Detaljer

Ny veileder på lokal luft Tiltaksutredninger

Ny veileder på lokal luft Tiltaksutredninger Ny veileder på lokal luft Tiltaksutredninger Silje Bratland, Miljødirektoratet Bedre byluftforum 22. september 2014 Disposisjon Hvorfor har vi laget en veileder Hva gir veilederen svar på Hvem er ansvarlig

Detaljer

Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater

Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater Bedre byluft forum, 13. april 2016 Britt Ann K. Høiskar og Ingrid Sundvor Gabriela Sousa-Santos og Mathias Vogt NILU- Norsk Institutt

Detaljer

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Haugesund kommune Lokal luftkvalitet Karmsundgata, Haugesund PROSJEKTNUMMER 10208913 PROSJEKTLEDER Morten Rønnevig Martinsen OPPRETTET AV Morten Rønnevig Martinsen

Detaljer

Revisjon av målene i Miljøpakken

Revisjon av målene i Miljøpakken Nye mål 2019-29 Revisjon av målene i Miljøpakken Målhorisonten i 2018 nærmer seg Ny målhorisont 2019-2029? Behov for å: endre eksisterende mål? tilføye nye mål? Forholdet til forhandlinger med nabokommuner

Detaljer

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06 TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV Drammen vinteren 05/06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.1 HVA STYRER LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.2 MÅLINGER AV PM10 2005 4 3 TILTAK 5 3.1

Detaljer

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Generelt: Status for luftkvaliteten i Bergen (Forhold til forurensningsforskriften) Svevestøv: Under kravene. Nitrogendioksid (NO 2 ): Timesverdiene NO 2 ligger

Detaljer

Møte om luftkvalitet i Lillesand

Møte om luftkvalitet i Lillesand Miljødirektoratet Møte om luftkvalitet i Lillesand Ragnhild Orvik Seksjonsleder, industriseksjon 1 Foto: Bård Øyvind Bredesen, naturarkivet.no Miljødirektoratet: oppgaver og ansvar Forurensingsloven angir

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Det forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning

Det forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning Vurdering av lokal luftkvalitet for undergang ved Rv22 Bergenhus I forbindelse med plan for undergang for Rv22 ved Bergenhus i Rakkestad har det vært ønskelig å vurdere den lokale luftkvaliteten i området.

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen med bystyrets vedtak 20. april 2016.

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen med bystyrets vedtak 20. april 2016. Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen med bystyrets vedtak 20. april 2016. Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som

Detaljer

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK Saksframlegg Bymiljø og utbygging Miljø og renovasjon Dato: Saksnummer: Deres ref.: 30.03.2016 15/00433-6 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for

Detaljer

RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern

RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2017 Måleresultater desember 2017 Det ble målt et døgn over grenseverdien (50 µg/m 3 30 tillatte døgn) på målestasjonen i Vårveien. Dette er

Detaljer

NOTAT. Vurdering av luftkvalitet for Bussveien, Kvadrat - Ruten

NOTAT. Vurdering av luftkvalitet for Bussveien, Kvadrat - Ruten NOTAT Til: Asplan Viak v/ Bergljot Anda Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 17.04.2018, rev. 11.03.2019 Ref.: O-117013 Vurdering av luftkvalitet for Bussveien, Kvadrat - Ruten Innledning NILU deltar

Detaljer

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 1 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon i oktober måned. I rapporten er det gitt

Detaljer

Informasjonsskriv om luftkvalitet

Informasjonsskriv om luftkvalitet Informasjonsskriv om luftkvalitet Før jul i 2018 kom folkehelseinstituttet med en rapport om helsemessige konsekvenser av luftforurensning fra Saint Gobain Ceramic Materials (SGCM) sin virksomhet i Lillesand.

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Bedre byluft «Ulv, ulv i Kannik».

Bedre byluft «Ulv, ulv i Kannik». Bedre byluft 27.03.2017 «Ulv, ulv i Kannik». Arbeid med lokal luftkvalitet i Stavanger-regionen, siste nytt Statens vegvesen, Region vest, V&T, Samfunns- og trafikksikkerhetsseksjon Regine Benz, Seniorrådgiver

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

Sju år med piggdekkgebyr.. og litt til

Sju år med piggdekkgebyr.. og litt til Miljøenheten Sju år med piggdekkgebyr.. og litt til Vinterdekk i fokus - 14.11.2008 SVV Sør Tore Berg Svevestøv Prinsens gate 6A (ÅDT = 25000) Vintersesongen 1990-1991 PM10 og PM2.5 (NILU) Maxdøgn: 605

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Tiltak mot lokal luftforurensning hjemlet i vegtrafikkloven og veglova muligheter og begrensninger

Tiltak mot lokal luftforurensning hjemlet i vegtrafikkloven og veglova muligheter og begrensninger Tiltak mot lokal luftforurensning hjemlet i vegtrafikkloven og veglova muligheter og begrensninger Kjersti Bakken Veg- og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Viktigst med

Detaljer

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet 20. august 2015 Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Konsekvensutredning av forskriftsendring - Innskjerping av grenseverdier for svevestøv (PM10 og PM2,5) Hovedbudskap Formålet med

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim. Status 2008/09 og videreføring Arkivsaksnr.: 09/29428

Saksframlegg. Trondheim kommune. Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim. Status 2008/09 og videreføring Arkivsaksnr.: 09/29428 Saksframlegg Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim. Status 2008/09 og videreføring Arkivsaksnr.: 09/29428 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret tar gjennomføringen

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Evaluering av Miljøpakken Sakens omfang Utvikling siden god måloppnåelse i Miljøpakken

Evaluering av Miljøpakken Sakens omfang Utvikling siden god måloppnåelse i Miljøpakken Evaluering av Miljøpakken 2016 Sakens omfang Evaluering av miljøpakkens 10 mål. Vedtatt i 2008, med horisont 2018. Målene skal revideres i 2017. Inkluderer ikke Bymiljøavtalen som evalueres f.o.m 2017

Detaljer

Restriksjoner for å fremme gunstige transportløsninger

Restriksjoner for å fremme gunstige transportløsninger Restriksjoner for å fremme gunstige transportløsninger Pål Rosland, Statens vegvesen Bedre byluft forum, 18. april 2018 Miljøsonepolitikk Det å skape en forskjell Det er to forutsetninger for å innføre

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder Miljøpakke for Transport i Trondheim Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utfordringer: Byvekst Klimautfordringer 5 000 4 500 4 000 Årlig befolkningsvekst

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Luftkvaliteten i Lillehammer Måleprogram Oppfølging av forurensningsforskriftens krav

Luftkvaliteten i Lillehammer Måleprogram Oppfølging av forurensningsforskriftens krav M i l j ø r e t t e t h e l s e v e r n Lillehammer, 2..29 Luftkvaliteten i Lillehammer -28 Måleprogram Oppfølging av forurensningsforskriftens krav Lillehammer Forurensningssituasjonen en februardag i

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Konsekvensvurdering av midlertidige trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensning i Oslo

Konsekvensvurdering av midlertidige trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensning i Oslo Konsekvensvurdering av midlertidige trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensning i Oslo - Utkast til forskrift om midlertidige trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensing i Oslo kommune 21.11..2011

Detaljer