Energipolitisk tale ved landstariffkonferansen for energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energipolitisk tale ved landstariffkonferansen for energi"

Transkript

1 Energipolitisk tale ved landstariffkonferansen for energi Trondheim Landstariffkonferansene har blitt en arena som ikke bare drøfter tariffstrategi og tariffkrav, men også politikk. Jeg er i den anledning invitert til å si noen ord i tilknytning til det siste. Dere representerer den bransjen som produserer landets viktigst vare kraft, og landets viktigste infrastruktur - strømnettet. Men dere representerer også den bransjen som kanskje er mest utskjelt. Strømprisene er noe som opptar folk flest fordi, til motsetning til for eksempel det å eie bil, er vi alle avhengig av strøm og strømregninga er derved en vesentlig del av husholdningenes budsjett. Stortinget endret energiloven i 1990 etter forslag fra daværende olje- og energiminister Eivind Reiten. Fra da av ble strøm definert som en hvilken som helst annen vare som omsettes i markedet. Begrunnelsen var at konkurranse ville føre til billigere strøm industrien ønsket dette velkommen, godt støttet av NKIF (Norsk kjemisk industriarbeiderforbund). Flere industribedrifter sa opp statlige kontrakter for i stedet å shoppe på det nye strømmarkedet. NEKF (Norsk elektriker- og kraftstasjonsforbund) var fremst til å advare mot en slik markedstenkning og hevdet at omleggingen på sikt ikke ville føre til lavere priser, men en tilpassing til europeisk nivå. I ettertid har vi også hatt kampen om eierskapet til vannkrafta. De samme kreftene som ivret for fritt marked i 1990 slåss for å løse opp hjemfallsregimet og det offentlige eierskapet igjen med begrunnelsen om at de skulle sikre seg billig strøm eller var det at de ser verdien av vannkrafta og ønsket seg å omsette denne sjøl til høyest mulig pris? Jeg bare spør? Vel, dere vet jo at det var vi, og ikke dem, som vant den kampen og jeg sier det igjen at kampen om hjemfall og vår påvirkning av det som ble resultatet er forbundets viktigste næringspolitiske seier noensinne! Det siste tilskuddet i kampen mot kraftselskapene er interesseorganisasjonen Vår Strøm som ble stiftet i mai i år. Initiativtaker er Industri Energi og daglig leder er IEs energipolitiske rådgiver Are Tomasgård formålet med organisasjonen er, som de uttaler; å bekjempe kraftbransjens uheldige sosiale og næringsfiendtlige virkninger! Det er ikke småtteri. At IE og Tomasgård er på denne linja, og at det ikke er vanskelig å få med seg folk som synes strømregninga er drøy, kan jeg forstå, men at også Fagforbundet tilslutter seg dette, deres nestleder Geir Mosti er styremedlem, det er derimot vanskeligere å forstå. Disse kreftene som er så bekymret for strømprisene, hvorfor er de ikke like bekymret for andre energikostnader. Prisen på bensin og diesel er jo mangedoblet av produksjonskost. Deres retorikk angående uheldige sosiale og næringsfiendtlige virkninger er vel like aktuell her. Jeg er sikker på at de kan få medlemmene i Vår Strøm til å inkludere også dette i konseptet, da vil de kunne få flere medlemmer ifra lastebilnæringen etc. 1

2 Vel, jeg og forbundet skal ikke fly bransjens eiere og bedriftledernes ærend, men vi må kunne stå opp og tale bransjens sak når det blir presentert så mye sludder fra folk som egentlig bare rir særinteresser. Jeg mener dere kan være jævlig stolte av at deres arbeidsplasser er kjernen i leveransen av landets viktigste infrastruktur og vare. Uten deres innsats blir det mørkt, kaldt og tyst! Det er nå drøye 8 måneder siden vi avsluttet vårt 3. ordinære landsmøte og vi er i full gang med å omsette landsmøtets vedtak i den praktiske hverdag. På landsmøtets åpningsdag kunne vi innkassere en seier ved at det da ble klart at vi fikk gjennomslag for våre hovedprinsipper mht. kompetanseforskriften. Dette var et resultat av et langsiktig politisk arbeid som hele organisasjonen har stått bak. Nettselskapene har fått frist til 1. juli 2013 til å oppfylle kravene om egenbemanning. Vi vet at enkelte selskaper vil utnytte denne lange fristen ved at de ikke vil gjøre noe umiddelbart, også at de vil trenere og sabotere myndighetenes pålegg. Vi skal sørge for at de ikke lykkes med det og blant annet derfor har vi nedsatt et utvalg som skal overvåke at forskriften blir respektert og at våre medlemmer innehar den rette kompetansen om forskriften. Dette har konferansen for øvrig som eget punkt på dagsorden. Som nevnt innledningsvis er kraftbransjen utsatt for mye negativ omtale. Forbundet akter ikke å sitte rolig og se på dette. Vi ønsker å komme med en motmelding eller fakta om hvilken betydning bransjen har. I første omgang ønsker vi å dokumentere samfunnseffektene av kommunalt/fylkeskommunalt eide og andelseide kraft- og nettselskaper. Til å hjelpe oss med dette har vi engasjert Trøndelag Forskning og Utvikling. Prosjektet har en kostnadsramme på kroner og er et samarbeid mellom forbundet og KS Bedrift. Litt om prosjektets innhold: Kommunalt og fylkeskommunalt eide kraft- og nettselskaper har effekt på utviklingen i sine lokalsamfunn på mange ulike vis: sentral infrastruktur og tjenester for kunder investeringer i ny næringsvirksomhet arbeidsplasser for lokalbefolkningen kjøp av varer og tjenester hos underleverandører skatt/avgift til berørte kommuner/fylkeskommuner sponsing av arrangement og aktivitet innen idrett/kultur utbytte og andre inntekter for eiere Størrelsen på effektene og hva som påvirker disse, finnes det begrenset kunnskap om. Det finnes en rapport fra TNS Gallup i 2008 om husholdningskundenes synspunkter på ulike forhold ved mindre energiselskaper og opp mot større, nasjonale selskaper. Regionale effekter på sysselsetting av store regionale, vertikalt integrerte energiselskaper som Lyse Energi og Nord-Trøndelag E-verk finnes det anslag på gjennom arbeider utført av hhv. Asplan Viak og Trøndelag Forskning og Utvikling. Når det gjelder mindre energiselskaper finnes det kunnskap om lokale konsekvenser ved salg i en rapport fra PricewaterhouseCoopers fra I likhet med de mange rapportene som ble utarbeidet i forbindelse med vurderinger av konkrete salg av offentlig, eide 2

3 energiselskaper i perioden rundt årtusenskiftet, går denne rapporten lite inn på størrelsen på lokale effekter ved eventuelle salg. I en rapport fra Nord-Trøndelagsforskning (Sand og Bjørnstad 2004) ble det sett nærmere på sysselsettingseffekter og eierforhold ved 8 ulike energiselskaper, hvorav de aller fleste var relativt store selskaper. Av andre rapporter og dokumentasjon kan nevnes en etter hvert betydelig mengde litteratur om samfunnsansvarlig drift og mulige positive virkninger på lønnsomheten i bedrifter på lang sikt. Her finnes det imidlertid ikke analyser som har sett nærmere på slike effekter for mindre kraft- og energiselskaper. Totalt sett er det lav kunnskap om konkrete effekter av lokale og regionale energiselskap. Kontrakten mellom partene KS Bedrift/EL & IT Forbundet og Trøndelag Forskning og Utvikling er klar for underskrivning og det skal leveres sluttrapport i løpet av mars Regjeringens energiutvalg OED har også satt ned et energiutvalg som skal se 50 år fram i tid. Forbundet har over lengre tid presset på for at myndighetene skal utarbeide en helhetlig energimelding og vi er derfor fornøyd med at det nå er nedsatt et slikt utvalg med et omfattende mandat. Energiutvalget har bedt organisasjonene komme med innspill til utvalget stilt to spørsmål: Hva kan utvalget bidra med i energidebatten? Hva ser din organisasjon som de viktigste utfordringene for den norske energiforsyningen fram mot 2050, og hvordan bør vi møte disse utfordringene? Jeg skal referere et utdrag av vårt innspill: Forbundet har i lang tid arbeidet for en helhetlig gjennomgang av energipolitikken, med særlig vekt på utfordringene i kraftforsyningen. Utgangspunktet for vårt krav om en utredning var det vi oppfattet som manglende helhetstenkning på dette feltet. Dette har skapt spillerom for særinteresser og sterke enkeltaktører. Vi mener industriens angrep på hjemfallsinstituttet, de permanente dragningene rundt industrikraftregimet, industrietableringer uten at krafttilgang var sikret, forsøket på å fusjonere Statnett med Svenska Kraftnett og kampen mot overføringslinjer og kabler til utlandet er eksempler på dette. Særinteresser skal høres, men det må også fellesinteressene, og disse har blitt for dårlig ivaretatt. Vi håper Energiutvalget vil bidra til en mer helhetlig og mindre fragmentert energipolitikk. Etter to tiår med fokus på marked og markedsdesign i kraftforsyningen, er det på høy tid å se på helheten og vektlegge bransjens industrielle virksomhet sterkere. Eksempelvis har det vært brukt mye ressurser på å finne fram til gode modeller for regulering av nettselskapers inntekter for å unngå monopolprofitter. Det tok uforholdsmessig lang tid før myndighetene oppdaget at selskapenes ensidige fokus på kostnadsreduksjoner hadde ført til nærmest stans i nettutbygging og massivt kompetansetap i nettselskapene. EL & IT Forbundet håper utvalget vil legge til rette for at de industrielle debattene knyttet til kraftforsyningen kan bli løftet fram, og at begeistringen for markedsløsninger ikke får råde grunnen i for sterk grad. Innføringen av marked i kraftforsyningen har nok gitt enkelte gevinster, men har også medført ulemper 3

4 For det tredje forventer EL & IT Forbundet at utvalget ser kraftforsyningen som mer enn infrastruktur. Næringen er livsviktig infrastruktur, men i tillegg en næring på linje med petroleumsindustrien, fiskeindustrien eller kraftkrevende industri. Kraftforsyningen har mange sysselsatte med høy kompetanse, næringen har betydelig regionale ringvirkninger, betydelige offentlige inntekter i form av skatter og solid utbytte til eierne. Skattelegging av kraftforsyningen for å redusere kostnadene og øke avkastning og utbytte i andre næringer, eller myndighetspress for lave priser til forbrukere som i utgangspunktet har stor forhandlingsmakt, vil føre til at bransjen blir dårligere i stand til å være en aktiv medspiller i de store endringene som kommer på dette feltet. Alternativt tas tapte inntekter inn fra vanlige forbrukere. Om ikke kraftforsyningen leverer resultater som gir grunnlag for investeringer og akseptable inntekter til eierne, vil viktige samfunnsoppgaver bli vanskeligere å løse. Går vi tilbake til NOU 1998:11, som skulle se fram mot 2020, ser vi at utredningen på noen områder har truffet godt, på andre kanskje ikke så bra. Å se 40 år fram i tid og si noe fornuftig om de viktigste utfordringene fram mot 2050 er vanskeligere enn å se 20 år fram, slik man forsøkte å gjøre med NOU 1998:11. Sett fra vårt ståsted, med de kunnskaper vi har i dag, vil vi trekke fram følgende utfordringer som må løses i årene som kommer: Nettutbygging vil stå sentralt, nærmest uansett løsning myndighetene velger i de nærmest to tiårene. EUs fornybardirektiv og grønne sertifikater vil være viktige drivere for økt nettutbygging og smartere nett framtida er el og it. Overføringskapasiteten mellom ulike landsdeler må bygges ut. Flaskehalsene i dagens sentralnett må fjernes for å oppnå like priser nasjonalt og pågående klimaendringer fordrer forsterking av nettet. For å legge til rette for nødvendig nettutbygging må flere ting på plass: Det viktigste vil være kompetente fagfolk, kapital for investeringer, en regulering som legger til rette for nettutvikling og raskere konsesjonsbehandling. Nettet er viktig infrastruktur og skal være offentlig eid, på alle nivåer på land. Argumentasjonen for dette finner man blant annet i NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst. Riktignok argumenteres det her bare for at sentralnettet skal være i offentlig eie, men argumentene til utvalget er gyldige også for regional- og lokalnett. Kravet om offentlig eierskap gjelder også for kabling til framtidig offshore vindkraft. Dagens regulering av nettselskapene oppmuntrer til å kvitte seg med fagfolk, i en tid hvor behovet for fagfolk er voksende. Vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å kunne bygge linjer, og kan bli avhengig av utenlandsk arbeidskraft også for å vedlikeholde og reparere linje, om ikke situasjonen endres radikalt. Dagens kraftselskaper har nødvendig økonomiske muskler for å kunne stå for utbygging av nødvendig infrastruktur de kommende årene. Men det er viktig at inntektene til bransjen ikke strupes, overføres til andre bransjer og at monopolreguleringen gjør utbygging av infrastruktur lønnsom. Myndighetene har en viktig rolle å spille når det gjelder å legge til rette for nødvendig utvikling av infrastruktur på alle nivåer. Energiutvalget skal se på nasjonal og regional kraftbalanse og hvordan man kan legge grunnlaget for like, stabile og forutsigbare strømpriser i hele landet. I dag har vi nasjonal kraftbalanse (overskudd de fleste år og underskudd i tørrår), mens enkelte regioner har kraftunderskudd. Prisen på kraft varierer til tider betydelig regionalt (prisområder). Det er også betydelige variasjoner i nettleien til sluttforbrukerne. Det er vanskelig å tenke seg både marked og fullstendig stabile priser på kraft, men EL & IT Forbundet mener det er gjort for lite for å hindre store prishopp. Regulering av vannmagasin, for å sikre kraftoppdekning i tørrår, har vært utredet og avvist. Utredningen som ble gjort, er etter vårt skjønn farget av generell motvilje mot å regulere markeder ikke ulikt argumentene som ble brukt av aktørene i finansmarkedet både før og etter finanskrisen. 4

5 Om regulering ville ført til en noe høyere pris, ville man kunne unngå de høye prisene forbrukerne må betale i tørrår. I så fall kunne dette vært sett på som en nødvendig og god kollektiv forsikring mot uakseptable prishopp. Dette spørsmålet bør derfor utredes på ny. Et annet spørsmål som blant annet påvirker prisen på kraft, er byggingen av utenlandskabler og bygging av ny vindkraft nasjonalt. Økt kapasitet på kabelforbindelsene til Europa er nødvendig om planene om utbygging av fornybar energi skal realiseres. Men eventuelle konsekvenser for priser og forsyningssikkerhet, og myndighetenes muligheter til å styre transporten i disse kablene, må utredes. For å redusere behovet for økt eksportkapasitet av elektrisk kraft fra ny fornybar produksjon, vil være å erstatte forbruk av fossile energikilder med elektrisitet. Områder som peker seg ut er transportsektoren og petroleumsvirksomheten. Det vil gi både klimagevinster og sikre bedre kontroll over kraftoppdekning og prisdannelse. EL & IT Forbundet er tilfreds med den såkalte konsolideringsmodellen som ble vedtatt av Stortinget i forrige periode, med ett unnta; Konsolideringsmodellen åpner for utleie av kraftverk i 15 år, uten begrensninger på antall leieperioder. Loven med forskrifter undergraver konsolideringsmodellen fordi den åpner or futleie på evig tid, og kravene som stilles til konsesjonshaver er så svake at det kan hindre eier i å ta tilbake kraftverket etter endt leieperiode. Utvalget bør se på utleiebestemmelsene på nytt og foreslå innstramninger, enten med hensyn til antall utleieperioder eller krav til utleier. Menneskeskapte klimaendringer angår i særlig grad produksjon og forbruk av energi. Norge må dekke større del av vårt energibehov fra fornybare energikilder. Det betyr også at vi må legge føringer for hvilke energibærere vi skal ta i bruk for produksjon av kraft i Norge. Alternativet er at forpliktelser når det gjelder fornybar energi vil øke. Ordningen med grønne sertifikater har vært viktig å få på plass. Nå gjenstår det å få kortet ned på tiden som medgår til konsesjonsbehandling (særlig i OED). Det må også på plass bedre økonomisk incitament for kommuner som er aktuelle for lokalisering av vindkraftverk. Et tredje element som må på plass, er bedre vilkår for FoU-virksomhet. Det må stilles større midler til disposisjon for forskning og utvikling på fornybare energikilder og energisparing enn hva som gjøres i dag, og det må skje en effektiv samordning av denne forskningen. Så skal jeg skifte tema og si litt om arbeidslivet. Angrep på den norske modellen Da de rødgrønne overtok i 2005, hadde Bondevik II-regjeringen, sammen med FrP, med knappest mulig flertall i Stortinget presset gjennom en arbeidslivslov til erstatning for AML. Loven, som sidestilte arbeidsgivernes behov for beskyttelse med arbeidstakernes beskyttelsesbehov, bærer høyeresidas signaler. Denne loven viser hvor langt høyresiden er villige til å gå for å legge forholdene til rette for uhemmet kapitalakkumulasjon. Loven åpnet blant annet for uhemmet bruk av midlertidige ansettelser, fjernet partforholdet til fordel for individuelle forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver og åpnet for dramatisk forlengelse av arbeidsdagen. Samtlige arbeidstakerorganisasjoner gikk mot denne loven, vel vitende om at ble den vedtatt ville det få katastrofale konsekvenser for arbeidstakernes helse og for vår kollektive makt på arbeidsplassene. Norsk arbeidsliv er bra på mange områder. Det skyldes sterke fagforeninger, godt lovverk og kompetente arbeidstakere. Og det skyldes regjeringer som har respektert arbeidstakerne og hatt sans for den norske modellen, med trepartssamarbeid, godt lov- og avtaleverk og en relativt sjenerøs velferdsstat. 5

6 Dette kan vi ikke ta for gitt. Vi ser at globalisering og markedsliberalisme utfordrer den norske modellen på flere vis. Fri kapitalbevegelse gjør at enkelte kapitalister er mindre interessert i samarbeid med fagbevegelsen og myndighetene. Angrepene på velferdsstaten ligger så å si i markedsliberalismens natur. Velferdsstaten styrker arbeidstakernes og fagbevegelsens posisjon, og påfører kapitalen kortsiktige tap. Og siden markedsliberalismen oppfordrer til kortsiktighet, er de fleste kapitalister kortsiktige. Derfor ser de heller ikke at velferdsstaten er en god løsning, ikke bare for arbeidstakerne, men også for bedriftene og samfunnet som helhet. Jeg frykter vi vil oppleve voksende motvilje fra arbeidsgivernes side til å videreføre den norske modellen. Den kan i alle fall ikke tas for gitt. De fleste arbeidstakere opplever ett eller flere arbeidsmiljøproblemer. At norsk arbeidsliv er rimelig godt, betyr ikke at vi kan legge oss på årene og si at vi har nådd veis ende med hensyn til reguleringer av arbeidslivet. Arbeidslivslovmeldinga Vi må styrke arbeidstakernes makt over eget arbeid og egen bedrift. Det gir både bedre arbeidshelse, bedre produktivitet og større trivsel. Og det gir mer robuste bedrifter i en urolig tid. Arbeidslivsmeldingen som nettopp er lagt fram er viktig på mange vis. Vi er skuffet over at ikke flere av forslagene til fagbevegelsens representanter i utredningen om medbestemmelse og medinnflytelse er fulgt opp. Vi er også usikre på hvordan de ulike spørsmålene som behandles i meldingen følges opp. Men vi mener også at meldingen gir et godt grunnlag for å bygge ut arbeidstakernes kollektive makt og styrke arbeidstakernes helse. Mye avhenger av hvordan fagbevegelsen lokalt og sentralt posisjonerer seg framover. Selv om det er mange løse tråder i meldingen, er det mulig å bruke den for å vinne fram med flere arbeidslivsreformer i årene som kommer. Men mye avhenger av at vi unngår en høyredominert regjering i Fagbevegelsen må prioriterer arbeidsliv- og arbeidsmiljøspørsmål høyt. Liv og helse er vanskelig å verdsette i kroner og øre, det vet vi alle. Det er viktig å sørge for at våre medlemmer får en rimelig andel av verdiskapningen i bedriftene, og at lønnsnivået ikke sakker akterut i forhold til andre lønnstakergrupper. Men det er minst like viktig å arbeide for at vi har trygge og gode arbeidsplasser med rom for å styre eget arbeid og ha innflytelse over strategiske og mer kortsiktige beslutninger som treffes i bedriften. For oss er HMS mer enn AML. Forsvar og utvikling av AML, et sterkt tilsyn med tilstrekkelig fullmakter til å håndheve loven er vesentlige forutsetninger for å sikre trygge og gode arbeidsplasser. Våre kollektive og individuelle muligheter for å påvirke beslutninger om veivalg og organisering av bedriftene er minst like viktig. Makt og innflytelse over arbeidsplassene springer dels ut av AML, dels er det en forutsetning for at bestemmelsene i AML følges, og at helse, miljø og sikkerhet blir en del av bedriftenes beslutningsgrunnlag. Derfor har forbundet gått ut med krav om utsettende veto, kollektiv søksmålsrett, styrking av representasjonsreglene for deltakelse i bedriftenes styre, lavere terskelverdier for valg av verneombud og AMU og generell styrking av verneombudenes stilling i bedriftene. Vi har 6

7 også engasjert oss sterkt for å sikre kompetanse og faste ansettelser for alle arbeidstakere. Vikarbransjen og sosial dumping Sosial dumping er ikke nytt, men i kjølvannet av EUs indre marked og utvidelsene av EU ble problemet akutt. Vi mener ikke regjeringen har gjort tilstrekkelig for å unngå sosial dumping, men i store og det hele har den vært en alliert for fagbevegelsen. Mange av tiltakene som har blitt gjennomført har styrket fagbevegelsen og bidratt til at utenlandske arbeidstakere har fått bedre arbeidsbetingelser. Men mye er fortsatt ugjort, også på dette feltet. En av de sakene vi ikke kan vente med er vikarbyrådirektivet. Vårt landsmøte uttalte at vi krever at Norge ikke implementerer direktivet og nylig har Felleforbundet gjort det samme. Hvis vi skal klare å snu regjeringen (les Arbeiderpartiet) i denne saken må det handles raskt: Det må ytes et press i alle ledd både lokalt og sentralt. Forbundet tilslutter seg derfor den tillyste fanemarkeringa utenfor Stortinget 5. desember. I utgangspunktet kan det virke som direktivet er bra for oss når det slår fast at vikarer ikke skal forskjellsbehandles i forhold til fast ansatte i innleiende bedrift. Men, dette utgangspunktet blir snudd når direktivet slår fast at vikarbyråer skal likestilles med andre selskaper og at det ikke er tillatt med lover eller tariffavtaler som er til hinder for byråene. NHO vil hilse dette velkommen og har mer enn antydet at dagens bestemmelser i AML er diskriminerende og må bort. EL & IT Forbundet har bestemmelser i flere av våre tariffavtaler som setter begrensninger for bedriftene mht. bruk av innleie. Også disse bestemmelsene vil NHO til livs og ønsker derfor den gratishjelpen som direktivet vil gi dem. Skjer dette, er vi redd for at bemanningsbransjen vil bli en kraftig vekstbransje. Dette er hovedgrunnen til at vi er imot direktivet. Denne saken må løses nå ved at den sittende regjering nedlegger veto! Avslutningsvis skal jeg ta en liten oppsummering av høstens kommune- og fylkestingsvalg. Kjempe for våre folkevalgte LO kommer med en evalueringsrapport om høstens valgkamp, ferdig ved årsskifte. LOsekretariatet får framlagt en rammeplan på slutten av året som skal omhandle valget 2013 via kongressen Det tragiske og brutale angrepet på norsk venstreside 22. juli rammet oss sterkt. Det politiske attentatet førte også til at årets valgkamp kom sent i gang og ble annerledes enn forventet. Ingen av partiene på venstresiden, heller ikke regjeringen, tjente noe på attentatet. Men, kanskje ble det en barriere mot at FrP fikk kjøre en valgkamp i kjent stil. Fagbevegelsen sentralt og lokalt engasjerte seg i valgkampen, spesielt vil jeg trekke frem Fagforbundet som gjorde en formidabel innsats. Mye av valgkampen dreide seg om utdannings-/ skolepolitikk, helse og omsorg, spesielt alderdomsomsorgen. 7

8 Dessverre druknet vårens og sommerens avsløringer rundt vikarbyråene i valgkampen. Spesielt fagbevegelsens må ta mye av skylden for det. Jeg syntes ikke våre argumenter ble framført godt nok eller fikk gjennomslag i media. Men også regjeringen sviktet i oppfølgingen av denne saken. Ungdom og eldre er svært viktige felter i politikken og det er bra at dette hadde fokus i valgkampen, slik bør det også være i Men, det vi også bør få fram på en mye sterkere måte er de 40 åra av våre liv hvor vi er i arbeid. Politikerne, spesielt de vi vil støtte, må prioritere dette på en mye bedre måte og vi må gi dem de sakene som vi ønsker de skal løse. Høyre ble valgets store vinner, dernest kom Arbeiderpartiet som gjorde sitt beste kommuneog fylkestingsvalg på 24 år. og FrP ble en av valgets store tapere. Men, på grunn av at SV og Sp gjorde historisk dårlige valg, gikk de R/G partiene samlet sett tilbake og tapte dermed mange posisjoner i kommuner og fylker. Hadde det vært stortingsvalg ville de R/G tapt stortingsflertallet og det ville vært duket for en H/FrP-regjering. At Høyre skulle bli valgvinner etter finanskrisen og dens følger for velferd og sysselsetting i Europa, lå ikke i kortene. Det avslører kanskje manglende hukommelse hos velgerne. Men også her bærer vi i fagbevegelsen og den politiske venstresida et stort ansvar. Krisa ble godt håndtert av regjeringen, men ble ikke brukt til å starte en debatt om markedsliberalismens begrensninger og skyggesider. Vi klarte heller ikke å få i gang tenkningen rundt en mer radikal økonomisk politikk. Dermed mistet vi muligheten for å oppnå et strategisk overtak på høyresida og meisle ut et tydelig politisk prosjekt som kunne mobilisert velgerne. Vi må snarest begynne arbeidet med å utvikle en strategi for hvorledes valget i 2013 skal vinnes. Det samme valgresultatet i 2013 ville gitt en mandatfordeling med 81 til de R/G og 88 til de borgelige det er altså minst 4 mandater til vi må hanke inn for at de R/G skal fortsette i regjering også etter 2013 dette er ikke umulig og dette skal vi klare! EU/EØS Folk i Norge har i to folkeavstemninger slått fast at Norge ikke skal være medlem i den Europeiske union. Utviklingen i unionen har klart bekreftet at dette var et riktig valg av folket. EUs politikk, basert på en sterk markedsliberalisme med fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital og en felles valuta har bidratt til at Europa i dag er i dyp krise. I land etter land legges byrdene for å komme ut av krisa over på vanlige folk. Resultatet er massearbeidsløshet og dramatiske kutt i offentlige tjenester og velferdsordninger. Krisa blir brukt til å forrykke forholdet mellom arbeid og kapital i EU-landene. EØS EØS-avtalen er, sammen med en rekke andre avtaler, Norges regulerte forhold til EU. Denne avtalen har i dag en langt større innvirkning på norsk arbeids- og samfunnsliv enn forutsatt på tidspunktet den ble inngått. Gjennom stadig nye direktiver, dommer og forordninger bindes Norge til beslutninger i EU. Handlingsrommet for nasjonal politikkutvikling og beslutninger blir stadig mindre. 8

9 Utviklingen innenfor arbeidsliv og arbeidsrett er det særlig grunn til å være bekymret for. EUdomstolen har flere ganger vist at hensynet til fri flyt av varer, arbeid, tjenester og kapital gis forrang foran hensynet til kampen mot sosial dumping, for trygge ansettelser, faglige rettigheter og ILO-konvensjoner. Også offentlig styring og offentlig eierskap trues av utviklingen i EU. EØS-avtalen gir Norge mulighet til å reservere seg mot direktiver, men denne retten har aldri vært brukt. Det er på tide at den norske regjeringen viser at Norge har mulighet til en annen utvikling enn utviklingen i EU gjennom å bruke reservasjonsretten. EL & IT Forbundet er fornøyd med at det nå er igangsatt en bred utredning om erfaringene med EØS-avtalen. Men, det er en vesentlig mangel med denne utredningen at alternativene ikke belyses. Forbundet bidrar derfor til en egen utredning om slike alternativ. En bred utredning og evaluering må også belyse om det finnes andre og mindre inngripende måter å ordne Norges forhold til EU på. Både regjeringens utredning og EØS-utredningen som vi er en del av, vil foreligge tidlig neste år. Med bakgrunn i disse skal vi ha en bred debatt i egen organisasjon som skal ende opp i en behandling i landsstyret i juni EU og EØS er viktig å debattere, men den aller viktigste debatten og kampen vi har foran oss er hvorledes vi skal vinne valget i 2013 og at de R/G faktisk får tillitt for en ny periode. Taper vi og de borgelige kommer til makta så inneholder disse partienes programmer bestemmelser om å innføre alle de negative sidene i EU direktivene som vi kjemper imot + mer til. Derfor blir må valget i 2013 bli fagbevegelsen prioritet nummer 1. Takk for oppmerksomheten. 9

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Energipolitiske utfordringer

Energipolitiske utfordringer Energipolitiske utfordringer Landstariffkonferansen energi 2005 Innledning Hans O. Felix Lysbilde nr.: 1 Eierskap Fakta: Ca 90 % offentlig eid 40 % kommuner og fylkeskommuner 50 % stat (direkte og indirekte)

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida.

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida. Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse 2015 1 2 Kjære venner! Onsdag 28. januar gikk flere hundre tusen fagorganiserte i Norge ut i en to timer politisk

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget

Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget Hva tenker politikere om kraftnettet og hva vil de gjøre? En analyse av hvordan Storting og regjering vil følge opp Reiten-utvalget - Av Bjarne Håkon Hanssen, partner og seniorrådgiver i First House Jan-Erik

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Norsk Arbeidslivsforum, Trondheim, 16. april 2013 Tore M. Sellæg, Norsk Industri Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

LNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN!

LNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! LNVK-konferansen 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! Status LNVKs arbeid for å oppnå lovbestemte rettigheter for vindkraftkommuner Iver Nordseth, leder LNVK Disposisjon: Lovbestemte rettigheter Skatteregime:

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Innlegg Statnetts høstkonferanse

Innlegg Statnetts høstkonferanse Innlegg Statnetts høstkonferanse Oslo kongressenter, Samfunnssalen, 24. oktober 2012. Innledning Kjære alle sammen! Hamsun skrev: Det er høst. Sommeren er forbi, den forsvant like så hurtig som den kom;

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 16.01.2015 Fanny Voldnes / tlf. 23064615 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet 28.04.2015 1 Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS 2 En voksende og stadig eldre befolkning Global økonomisk maktforskyvning Klimaforandring er og knapphet

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen

Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen Forbundsleder Hans O. Felix EL & IT Forbundet Lysbilde nr.: 1 EL & IT Forbundet har medlemmer innen følgende områder: Ansatte innen elektroinstallasjon

Detaljer