NORGES JEGER- OG FISKERFORBUNDS 21. ORDINÆRE LANDSMØTE NOVEMBER 2015

Transkript

1 Til deltakere NJFFs landsmøte /HN 10. sept NORGES JEGER- OG FISKERFORBUNDS 21. ORDINÆRE LANDSMØTE NOVEMBER 2015 Sm øvrige vedlegg i denne e-pstfrsendelsen følger innkalling g saksdkumenter til NJFFs landsmøte sm hldes på Scandic Maritim Htel, Haugesund, nvember Dkumentene sendes kun elektrnisk. Hvis nen ønsker å ha dkumentene i papirfrmat, må den enkelte skrive ut filene selv. Reiseutgifter g htellpphld skal den enkelte delegat få dekket av sin frening eller sitt fylkeslag, varierende mellm fylkene. Ta gjerne kntakt med freningen g/eller fylkeslaget fr å avklare hvem sm skal dekke utgiftene. Kstnadene i frbindelse med landsmøtet skal frdeles likt på delegatene. Her følger derfr et reisefrdelingsskjema sm må fylles ut g sendes NJFF sentralt innen 27. nvember. Husk fristen! Det blir ingen muligheter fr å få med utgifter i frdelingen dersm disse meldes inn fr sent. Når skjemaet er mttatt av ss, vil vi freta reisefrdeling g avregne mt frening/fylkeslag. Mange fylkeslag planlegger felles reise fr sine delegater. Ta kntakt med ditt fylkeslag fr avtale m felles avreise/transprt fr delegatene i ditt fylke. Reiseutgiftene dekkes ut fra rimeligste ffentlige kmmunikasjnsmiddel. Bruk av egen bil dekkes kun i de tilfeller ffentlig kmmunikasjn ikke kan benyttes. Benyttes likevel bil i stedet fr ffentlig kmmunikasjn, dekkes utgiftene etter satser fr sistnevnte dersm bilutgiftene verstiger disse. Ta kntakt med fylkeslaget fr nærmere infrmasjn m reisemåte g bestilling. Skulle du bli frhindret fra å møte, må du raskest mulig gi beskjed til både NJFF sentralt g fylkeslaget. Fylkeslaget har versikt ver valgte varadelegater g gir beskjed m innkalling til rette persn. Ved ankmst til møtehtellet vil registrering av alle landsmøtedelegater fregå ved egen skranke i resepsjnen. Det er anledning til å ha med ledsager. Dette må meldes ved innsending av deltakerskjema. Htellutgiftene vedrørende ledsager må dekkes av hver enkelt g betales før avreise fra htellet.

2 Påmelding Skjema fr påmelding følger i egen fil. Dette må fylles ut g sendes NJFF snarest. Siste frist er 2. ktber. ALLE må sende inn skjema. Htellpriser Kr ,- pr persn i enkeltrm pr natt (helpensjn) Kr ,- per persn i dbbeltrm pr natt (helpensjn) Pris fr ledsager er 250,- pr natt rm/frkst. Da kmmer øvrige måltider i tillegg. Kr ,- pris fr ledsager pr natt (helpensjn). Tillegg fr bankett. Ved evt. spørsmål m arrangementet, ta kntakt med NJFF v/hilde Nøren på e-pstadresse hilde.neren@njff.n eller tlf / Scandic Maritim Htel Idyllisk beliggenhet i Smedasundet i Haugesund, bare 15 minutter fra flyplassen. Nær ffentlig transprt g sentrum. Fr mer inf m htellet, sjekk M Vi ønsker vel møtt! Vennlig hilsen NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Espen Søilen /s/ Generalsekretær Knut Erik Risvik /s/ Leder rganisasjnsseksjnen Vedlegg: Innkalling g saksframstillinger Beretning Regnskap fr årene 2012, 2013 g 2014 Frslag til nytt Handlingsprgram NJFFs vedtekter Påmeldingsskjema Prgram Deltager-/delegatliste Adresseliste fylkeslag Reisefrdelingsskjema (gjelder kun valgte delegater) Side 2

3 Side 3

4 Prgram Nrges Jeger- g Fiskerfrbunds Landsmøte nvember 2015 Fredag 13. nvember Registrering/innsjekking Landsmøtet åpnes Første del av møtet gjennmføres 19:30 Dagens møte avsluttes Middag Lørdag 14. nvember Landsmøtet settes igjen Kaffepause Møtet frtsetter Lunsj Møtet frtsetter Kaffepause Møtet frtsetter Dagens møte avsluttes Aperitiff 20:00 Bankett vi går til brds Søndag 15. nvember Landsmøtet settes igjen Kaffepause m/utsjekking Møtet frtsetter Avslutning av møtet, lunsj g avreise

5 Innsikt & utsikt INNKALLING TIL DET 21. ORDINÆRE LANDSMØTE NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND HAUGESUND NOVEMBER 2015

6 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID INNKALLING TIL DET 21. ORDINÆRE LANDSMØTE I NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND I henhld til frbundets vedtekter 7, innkalles herved til det 21. rdinære landsmøte på Rica Maritim Htel, Haugesund fredag 13. søndag 15. nvember Møtet starter fredag kl Frbundsstyrets frslag til dagsrden er sm følger: Sak 1. Sak 2. Sak 3. Sak 4. Sak 5. Åpning. Gdkjenning av fullmakter. Gdkjenning av innkalling g dagsrden. Landsmøtets frretningsrden. Knstituering g valg av: a) 2 dirigenter. b) Sekretærer. c) Redaksjnskmitéer. d) Prtkllkmité. Sak 6. Beretning fr periden Sak 7. Regnskap med styrets beretninger fr årene 2012, 2013 g Sak 8. Utnevnelse av æresmedlem. Sak 9. Innkmne frslag. Sak 10. Vedtektsendringer. Sak 9. Innkmne frslag frtsetter. Sak 11. Handlingsprgram fr periden Sak 12. Medlemskntingenten. (Saken behandles avhengig av vedtak under sak 10) Sak 13. Redaksjnskmitéenes innstillinger. Sak 14. Valg av: a) Frbundsstyre. b) Revisr. c) Valgkmité Vennlig hilsen NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Runar Rugtvedt Leder Espen Søilen Generalsekretær 2

7 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 INNKOMNE FORSLAG Sak 9-1 Sak 9-2 Sak 9-3 Sak 9-4 Sak 9-5 Sak 9-6 Sak 9-7 Sak 9-8 Sak 9-9 Sak 9-10 NJFF g kmmunerefrma Strategisk plan fr satsinga retta mt barn g ungdm Auka satsing på eksisterande medlemmer i NJFF HMS arbeid i lkalfreningene Landsmøtet 2015 må kreve null vekst i ppdrettsnæringen frem til miljøødeleggelsene frårsaket av næringen er varig løst. «Fang g slipp» Ulvefrvaltning Høstingsbasert friluftsliv Rypefrvaltning g Rypebestanden Etablere kmpetansegruppe fr skytebaneanlegg Sak 9 11 Obligatriske 30 skudd fr å kunne delta på strviltjakt gdkjenning i kalenderåret fremfr jaktåret Sak 9-12 Kulesti sm NM gren Sak 9-13 Handlingsplan ved uregelmessige hendelser på skytebaner Sak 9-14 Økt satsing på ettersøk Sak 9-15 Krav m bedre merking av viltkamera Sak 9-16 Påstander m ulvlig jakt g fangst Sak 9-17 Pålagt veterinærbehandling av hund mt revens dvergbendelrm Sak 9-18 Lemping i mtrferdsellvens begrensninger på bruk av elektrmtr på båt. Sak 10 Vedtektsendringer Sak 11 Handlingsprgram fr periden Sak 12 Medlemskntingenten Sak 13 Redaksjnskmitéenes innstillinger Sak 14 Valg 3

8 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 1 ÅPNING Landsmøtet vil bli åpnet av frbundsstyrets leder. SAK 2 GODKJENNING AV FULLMAKTER I følge frbundets vedtekter 14, pkt. 13, skal Frbundsstyret ppnevne en fullmaktskmité på 3 medlemmer blant landsmøtedelegatene. Fullmaktskmitéens frslag blir fremlagt på landsmøtet. SAK 3 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Innkalling til landsmøtet med freløpig dagsrden ble sendt ut i rundskriv. Det er gså infrmert m landsmøtet på NJFFs hjemmeside. Endelig innkalling g dagsrden er sendt ut sammen med landsmøtedkumentene. Frbundsstyrets frslag til landsmøtevedtak: Innkallingen gdkjennes g Frbundsstyrets frslag til dagsrden tiltres. SAK 4 LANDSMØTETS FORRETNINGSORDEN Frbundsstyret fremmer følgende frslag til frretningsrden fr NJFFs landsmøte nvember 2015: 1. Talerett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, Frbundsstyret, ansatte i administrasjnen, g innbudte gjester. 2. Frslagsrett har alle valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer, g Frbundsstyrets medlemmer, generalsekretær g møtende æresmedlemmer. 3. Stemmerett har de valgte landsmøtedelegater, Representantskapets medlemmer g Frbundsstyrets medlemmer. Representantskapets g Frbundsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker sm angår ansvarsfrihet fr de vedtak de har vært med på sm medlemmer av Representantskapet g Frbundsstyret. 4. Taletid. Med unntak av innlederne er taletid 3 minutter første gang g 2 minutter andre gang i hver sak. Ingen har rett til rdet mer enn t ganger i samme sak. Under behandlingen av innkmne frslag er taletiden fr innlederne inntil 5 minutter. Dirigenten har rett til å stille frslag m ytterligere begrensninger i taletiden g til å sette strek ved de inntegnede talere. 4

9 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 Frslag kan kun fremmes før strek er satt. Til frretningsrden får ingen rdet mer enn en gang til samme sak. Innlegget må begrenses til inntil 1 min. 5. Frslag må leveres skriftlig g før strek er satt. Frslag kan ikke trekkes etter at strek er satt. Bare endringsfrslag sm har frbindelse med saker ppført på dagsrden kan behandles. Fr sent innkmne frslag kan ikke behandles. 6. Alle vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved endring av vedtektene kreves 2/3 flertall ( 8, pkt. 6 i vedtektene fr NJFF). 7. I prtkllen innføres de sm har hatt rdet til saken, innkmne frslag g avstemmingene, samt de fattede vedtak. 8. Landsmøtet velger 3 delegater til å underskrive prtkllen. Frbundsstyrets frslag til landsmøtevedtak: Frbundsstyrets frslag til frretningsrden tiltres. SAK 5 KONSTITUERING OG VALG AV: a) 2 dirigenter b) Sekretærer c) Redaksjnskmitéer Frbundsstyret freslår at det nedsettes t redaksjnskmitéer, en fr rganisasjnssaker g en fr fagsaker. d) Prtkllkmité, 3 persner. Frbundsstyret vil fremlegge frslag på persner under møtet. 5

10 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID SAK 6 BERETNING FOR PERIODEN Beretning fr treårsperiden følger vedlagt sm eget dkument. Frbundsstyrets frslag til landsmøtevedtak: Beretningen fr periden vedtas. SAK 7 REGNSKAP MED STYRETS BERETNINGER FOR ÅRENE 2012, 2013 OG 2014 Regnskapene fr hvert av de tre driftsårene følger vedlagt i eget dkument. Frbundsstyrets frslag til landsmøtevedtak: Regnskapene fr årene 2012, 2013 g 2014 vedtas. SAK 8 EVT. UTNEVNELSE AV ÆRESMEDLEM Saken kmmer pp til behandling avhengig av behandling i Representantskapet på møte 24. ktber. SAK 9 INNKOMNE FORSLAG Sak 9-1 Innsendt fra NJFF - Sgn g Fjrdane NJFF g kmmunerefrma Over heile landet føregår det n prsessar der sentrale mål er å redusere antal kmmunar fr å etablere større einingar. Innan skal det vere gjrt vedtak i alle kmmunar m kven sm eventuelt slår seg saman til nye strkmmunar. Denne refrma vi få knsekvensar fr våre lkallag. I fleire av våre kmmunar har NJFF i dag eit lkallag, medan det i andre kmmunar kan vere fleire. Kmmunerefrma vil føre til at NJFF får fleire lkallag innanfr dei same kmmunegrensene i framtida. Dette medfører at nverande, innarbeidde samarbeidsrutiner mellm NJFF sine lkallag g kmmunen vil vert endra. Nye strkmmunar vert ppretta, g NJFF sine lkallag må finne gde mdellar fr internt g eksternt samarbeid fr å sikre gd ivaretaking av våre medlemmer sine interesser på kmmunalt nivå. 6

11 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 Denne refrma vil gje våre lkallag utfrdringar, men dette er g eit høve til å sjå på psitive effektar fr NJFF slik at rganisasjnen kjem gdt ut av kmmunerefrma. NJFF Sgn g Fjrdane fremjer følgande framlegg: NJFF skal i landsmøteperiden utgreie kva knsekvensar kmmunerefrma har fr rganisasjnen g kmme med tilrådingar sm ivaretek rganisasjnen sine mål sm sentral aktør innan NJFF sine interessemråde. Frbundsstyrets kmmentarer: NJFF-Sgn- g Fjrdane peker på en prblemstilling sm det i kmmende landsmøteperide blir viktig fr det nye frbundsstyret å ha et fkus på. NJFF har i dag en rekke kmmuner med flere freninger. Kmmunerefrmen kan sm resultat aktualisere behvet fr bedre samrdning av freningssamarbeid lkalt. I tillegg vil antagelig kmmunerefrmen gså få betydning fr rganiseringen g de gegrafiske g grensene fr det reginale frvaltningsnivået. Tidsplanen fr arbeidet med den nye kmmunerefrmen angir en trinnvis prsess m.h.t. kmmunesammenslåinger. De første vedtakene vedrørende sammenslåing kan tre i kraft fra De siste frutsettes å tre i kraft i Det blir derfr viktig fr NJFF å møte endringer på kmmunalt g reginalt nivå med en strategi i kmmende landsmøteperide. Frbundsstyrets frslag til landsmøtevedtak: Frslaget fra NJFF-Sgn- g Fjrdane vedrørende kmmunerefrmen g eventuelle rganisatriske knsekvenser tiltres. Sak 9-2 Innsendt fra NJFF Sgn g Fjrdane Strategisk plan fr satsinga retta mt barn g ungdm Trass strt fkus på verving, viser det seg at antal medlemmer i NJFF i periden har vre inne i ei vedvarande, negativ utvikling. Medlemstalet er redusert med betalande medlemmer, av dette utgjer antal barne- g ungdmsmedlemmer i same periden Organisasjnen har satsa på verving utan å lukkast med å halde på medlemsmassen sm viste interesse fr NJFF ved å betale medlemskapet. NJFF er svært dyktige på enkeltarrangement. Utfrdringa er å skape lkal, kntinuerleg aktivitet slik at fleire barn g unge vert prega g finn det meiningsfullt å vere medlem. Satsinga på barn g unge treng spesielt fkus fr å lukkast. Bu- rapprten frå 2009, «Opplevinga er vår styrke», viser at det er nær samanheng mellm kvaliteten på rganisasjnsarbeidet sm vert drive lkalt g satsinga på barn- g ungdm. Kjenneteiknet på lkallag sm driv gdt barne- g ungdmsarbeid, er m.a.: Eit lkallagsstyre sm 7

12 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID fungerer g sm har ein aktivitetsplan med regelmessig aktivitetstilbd ver tid. Fleire lkallag i NJFF har gd erfaring med Jakt- g Fiskeskuleknseptet sm fungerer. Frsking viser at gde g regelmessige friluftslivspplevingar i tidleg barndm, auker sjansen fr å ta pp att aktiviteten seinare i livet. Også rganisert idrett pplever betydeleg nedgang i rganisert aktivitet frå rundt 14- års alderen. Dei sm er spesielt interesserte, held fram med aktiviteten. Av den grunn er barne- g ungdmsarbeidet vi driv i dag, avgjerande fr NJFF sitt rekrutteringsgrunnlag i framtida. NJFF treng meir fkus på bu-satsinga fr å lukkast. Fr å styrke g tydeleggjere denne barne- g ungdmssatsinga i heile rganisasjnen, fremjer NJFF Sgn g Fjrdane følgande framlegg til landsmøtet i 2015: NJFF skal i kmmande landsmøteperide utarbeide ein strategisk plan fr satsinga retta mt barn g ungdm, bygd på relevant kunnskap. Planen skal innehalde mål- tiltak pririteringar g ansvarsfrdeling i heile rganisasjnen. Frbundsstyrets kmmentarer: Frbundsstyret er enig i de betraktninger sm NJFF Sgn g Fjrdane har i sin innsendte landsmøtesak. Oppsummert i punktene: Det har vært nedgang i antall medlemskap etter Organisasjnen har ikke klart å hlde på alle medlemmer sm har meldt seg inn. Organisasjnen er dyktigere på enkeltarrangement enn på mer kntinuerlig virksmhet verfr de unge. Skal en lykkes må det være spesiell fkus i hele rganisasjnen på barne- g ungdmsarbeidet. Sammenhengen mellm rganisasjnsarbeidet g virksmheten verfr de unge. Det finnes mange eksempler på at det gså går an å lykkes med barne- g ungdmsarbeidet. Tidlig friluftslivspplevelser fører til større grad av friluftslivsutøvelse gså seinere i livet, g at barne- g ungdmsarbeidet betyr mye fr rekrutteringsgrunnlaget i framtida. Det må bli mer fkus på bedre tiltak innenfr barne- g ungdmsarbeidet i hele rganisasjnen. Frbundsstyret vil få presisere at nedgangen i antall medlemskap gjennm årene var Fylkeslaget sammenligner årstallene ved utgangen av 2009 med statustallene i mai 2015, uten å ta hensyn til at det gså vil kmme inn en gd del medlemmer fra mai til desember Statustallene ved utgangen av juli 2015 tyder på at årsresultatet fr 2015 vil ende i nærheten av resultatet. Det gir en ttal nedgang i antall medlemskap etter 2009 på ca 9.000, hvrav antall barne- g ungdmsmedlemmer i samme peride utgjør ca

13 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 Når det gjelder tilbakegangen i nevnte peride så skyldes den både frafall av medlemmer g en lavere inngang av nye medlemmer enn det sm var realiteten i mange år før denne periden. Det er en umtvistelig kjensgjerning at rganisasjnen er bedre på enkeltarrangement enn mer kntinuerlig virksmhet i barne- g ungdmsarbeidet. Riktignk finnes det psitive unntak fra dette. Et eksempel er jakt- g fiskesklene. Dette har gjennm flere år vært sett på sm en utfrdring, men sm en ikke har klart å endre særlig på i nevneverdig grad. Frbundsstyret mener gså å se at det er sammenheng mellm gdt rganisasjnsarbeid g velfungerende barne- g ungdmsvirksmhet i samme rganisasjnsledd. Derfr bør en videre satsing på barn g unge sees i sammenheng med rganisasjnspplæring g utvikling. En ytterligere satsing på barne- g ungdmsarbeidet må ha sm målsetting at denne virksmheten skal ha sterkt fkus i så gdt sm alle rganisasjnsledd, dvs. i frbundet sentralt, alle fylkeslag g de aller fleste av lkalfreningene. En plan slik NJFF Sgn g Fjrdane freslår utarbeidelse av, må hele rganisasjnens ha et eierskap til g må frplikte alle. Derfr må rganisasjnen på alle nivåer være invlvert i utarbeidelsen. Frbundsstyrets frslag til landsmøtevedtak: Landsmøtet tiltrer frslaget fra NJFF Sgn g Fjrdane. Sak 9-3 Innsendt fra Strd JFF g NJFF-Hrdaland Auka satsing på eksisterande medlemmer i NJFF Strd JFF g NJFF-Hrdaland pplever at NJFF har eit fr strt fkus på verving av nye medlemmer, mens gamle medlemmer kmmer i bakevja. Vi meiner det er minst like viktig å fkusere på dei sm har vært medlem ei stund, slik at dei pplever å få nk igjen fr medlemsskapet i NJFF g lkalfreininga. NJFFs medlemsfreiningar har kvart år ei rekke kurs, arrangement g møteplassar sm passar både fr nye g gamle medlemmer, men pplever at NJFF- materiell, øknmisk støtte, innhald i kampanjar mm er mest retta mt happenings der målet i hvudsak er nye medlemmer. SJFF g NJFF-Hrdaland ber Landsmøtet vedta at NJFF må ha eit meir fkus på eksisterande medlemmer i åra frametter. Frbundsstyrets kmmentarer: Det er viktig at medlemsmassen pplever medlemstilbudene fra lkalfreningene g frbundet sentralt sm attraktivt. Ivaretagelse av medlemmenes interesser, samt etablering av attraktive medlemstilbud innenfr pplæring, aktiviteter sv. er et ansvar sm alle rganisasjnsledd må ivareta. Fkus på gde medlemstilbud står imidlertid ikke i et mtsetningsfrhld til virksmhet knyttet til markedsføring av tilbudene g verving av nye medlemmer. Det vil være pp det til enhver tid sittende Frbundsstyre å balansere innsatsmrådene slik at behvene fr nyrekruttering g medlemspleie/tilbud er tilfredsstillende. En utfrdring i frhld til utvikling g markedsføring av gde medlemstilbud er bl.a. freningenes 9

14 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID praksis m.h.t. tilbud til egne medlemmer g NJFF medlemmer utenfr egen frening. Utvikling av en mer enhetlig praksis m.h.t. medlemspriser eksempelvis på skytebaner, jegerprøvekurs g øvrige aktivitetstilbud vil antagelig fr en str del av medlemsmassen kunne ppleves sm en styrking av medlemstilbudet ttalt sett. Eksempelvis burde man ideelt sett sm medlem av frening X gså kunne mtta gunstige betingelser på en del av tilbudene hs frening Y. Frbundsstyrets frslag til landsmøtevedtak: Det nye frbundsstyret vil i kmmende landsmøteperide priritere innsats til utvikling g videreføring av attraktive medlemstilbud sentralt g lkalt. I dette arbeidet skal det pririteres innsats i frhld til å etablere et mer enhetlig tilbud fra freningene uavhengig av det enkelte medlems freningstilknytning. Sak 9-4 Innsendt fra NJFF-Telemark HMS arbeid i lkalfreningene Styret i Skien Jeger- g Fiskerfrening fremmer følgende frslag til behandling på årsmøtet i fylkeslaget: Fylkeslaget skal sørge fr nødvendig bakgrunn g verktøy fr å håndtere HMS arbeidet på en best mulig g rasjnell måte fr lkallagene, herunder la utarbeide en HMS-plan til bruk i lkallagene. Fylkeslaget skal søke å påvirke NJFF til å arrangere kurs fr lkallagene innenfr HMS slik at lkallagene imøtekmmer de lvpålagte kravene sm arbeidsmiljølven stiller. Årsmøtet vedtk etter avstemming følgende: Årsmøtet støttet frslaget fra Skien JFF g ber administrasjnen i fylkeslaget m å melde saken inn til NJFFs landsmøte Frbundsstyrets kmmentarer: Arbeidsmiljølvens krav til HMS-arbeid er ikke direkte verførbart til frivillige rganisasjner uten ansatte. Lvens krav gjelder arbeidsgiver- arbeidstakerrelasjner. Klipp fra Arbeidstilsynets nettsider: Lv av 17. juni 2005 nr 62: Lv m arbeidsmiljø, arbeidstid g stillingsvern mv. Arbeidsmiljølven har sm frmål å sikre et arbeidsmiljø sm gir grunnlag fr en helsefremmende g meningsfylt arbeidssituasjn, sm gir full trygghet mt fysiske g psykiske skadevirkninger, g med en velferdsmessig standard sm til enhver tid er i samsvar med den teknlgiske g ssiale utvikling i samfunnet, å sikre trygge ansettelsesfrhld g likebehandling i arbeidslivet, å legge til rette fr tilpasninger i arbeidsfrhldet knyttet til den enkelte arbeidstakers frutsetninger g livssituasjn, 10

15 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 å gi grunnlag fr at arbeidsgiver g arbeidstakerne i virksmhetene selv kan ivareta g utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter g med nødvendig veiledning g kntrll fra ffentlig myndighet, å bidra til et inkluderende arbeidsliv Arbeidsgiver skal sørge fr at bestemmelsene i lven blir verhldt. Frbundsstyrets frslag til landsmøtevedtak: Relevant HMS-tematikk tilpasses g tas inn i frbundets rganisasjnskurs sm tilbys freningene. Fkus legges på sikkerhet, brannvern, førstehjelp g sikkerhet ved arrangementer g aktiviteter med barn g ungdm. Sak 9-5 Innsendt fra Strd Jeger- g Fiskerfrening g NJFF-Hrdaland Landsmøtet 2015 må kreve null vekst i ppdrettsnæringen frem til miljøødeleggelsene frårsaket av næringen er varig løst. Fiskeministeren Elisabeth Aspaker har varslet at regjeringen ønsker å seksdble ppdrettsnæringa innen 2050, i henhld til anbefalinger i rapprten «Verdiskaping basert på prduktive hav i 2050», der veksten primært skal skje gjennm økt ppdrett av laks g regnbueørret. Ministeren har gså uttalt «... vi trenger vekst. Nettpp ppdrettsnæringen bør bli en av de viktigste fremtidsnæringene fr Nrge». I følge rapprten kan målet nås ved at prduksjnen av laks g regnbueørret øker med mlag 7 % hvert år, men samtidig skal prduksjnsøkningen være miljømessig bærekraftig, hvr msynet til miljøet skal sette rammene fr hvilken prduksjn en kan ha i Nrge. I Hrdaland ppleves stadige rømminger fra sjøbaserte ppdrettsanlegg, g erfaringer fra strmen «Nina» på Vestlandet i januar 2015 viste at en rekke anlegg havarerte grunnet uvær. Slike havari kan få svært uheldige følger fr villaks- g sjøaurebestanden i Hrdaland, bl.a. ved at rømt regnbueørret kan frtrenge lkale bestander g øydelegge gytegrper fr villaks g sjøørret. I tillegg viser gjenfangst at rømt ppdrettsfisk sprer sykdm g lakselus til vill laksefisk, samt utvanner villaksens stedegne genetikk gjennm gyting med villfisk i anadrme vassdrag. Rømmingene etter strmen «Nina» er enkelthendelser, men statistikken til Fiskeridirektratet ver kjente rømminger viser at ppdrettsnæringen umulig kan ha kntrll på denne prblematikken i de åpne sjøanleggene. Dagens bruk av åpne merder betyr at spillfôr, medisin, avlusningsmiddel g næringssalter tilføres miljøet utenfr ppdrettsanleggene, i tillegg fungerer ppdrettsfisk sm befinner seg der de skal være, inne i merdene, sm vertsfisk fr lakselus. Med det bidrar ppdrettsfisken til å øke mengden luselarver i de frie vannmassene utenfr merdkantene. Samlet utgjør dette en reell trussel mt det bilgiske mangfldet i fjrdsystemer hvr ppdrettsanlegg fr laks g regnbueørret er plassert. Strd JFF g NJFF-Hrdaland er svært bekymret fr at en ytterligere vekst i ppdrettsnæringen vil sette våre allerede truede villaks- g sjøørretstammer i ytterligere fare, g ber m at Landsmøtet krever at regjeringen stanser veksten i ppdrettsnæringen. Veksten må stanses inntil næringen blir miljømessig bærekraftig g null-rømmingsvisjnen er ppfylt. Dette ved at alle ppdrettsknsesjner er knyttet til enten lukkede sjø- eller landbaserte anlegg sm tar vare på 11

16 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID dyrevelferd g beskytter villaks- g sjøørretbestandene våre. Fr å nå denne målsettingen må styresmaktene gjennm, f.eks. avgifts lette g ulike støtterdninger, gjøre det mer gunstig å etablere lukkede sjø- g landbaserte anlegg, enn tradisjnelle åpne ppdrettsanlegg. Framlegg til vedtak: NJFF skal i kmmende landsmøteperide mtarbeide enhver frm fr prduksjnsvekst i ppdrettsnæringen, hvr veksten frekmmer i tradisjnelle åpne ppdrettsmerder. NJFF skal bidra til å endre dagens ppdrettsregime, ved å jbbe fr at fremtidige ppdrettsknsesjner kun blir tildelt nye, miljøvennlige, rømningssikre, lukkede ppdrettsanlegg i sjø eller på land. Faktagrunnlag bak krav m 0-vekst På NJFF-Hrdalands årsmøte i mars ble det vedtatt å sende inn frslaget fra Strd JFF m 0-vekst i ppdrett fram til miljøprblemene er løst/redusert. Vss JFL hadde et liknende frslag innsendt, g årsmøtet vedtk at saken fra Strd JFF sendes inn, men at faktagrunnlag utredet av Vss JFL legges sm vedlegg til saken fra Strd JFF. Under følger en ppdatert versjn av innspillet fra Vss JFL, der det er gjrt en del endringer pga at Strtingets næringskmité i juni ffentliggjrde sin innstilling til strtingsmeldingen m bærekraftig ppdrettsvekst. Her imøtegås en del av mmentene i det pprinnelige ntatet fra Vss JFL, mens andre mmenter utsettes i frbindelse med videre utredninger. KOMMENTARAR FRÅ VOSS JFL 1. GENERELT Me vks pp på 60-talet med ein kyst, fjrdar g vassdrag sm hadde eventyrlege kvalitetar fr pplevingar av natur, miljø g fiske. Laks på brdet var alltid eit festmåltid, til stre høgtider høyrde det røykelaks til. I løpet av nkre 10-år er nesten alt dette brte. Og me pplever dette sm eit tidskille; Før g etter at ppdrettsnæringa tk til. Dei ville bestandane av laks g sjøaure har hatt ein dramatisk tilbakegang i same peride sm mfattande ppdrettsaktivitetar er bygt pp langs kysten. Det er tydeleg at det er dei mråda med mest ppdrett sm har hatt den største tilbakegangen av villfisk. Hardangerfjrden er vel det verste eksempelet. Det er gså i vårt fylke at mfattande lakseppdrett tk til, g det er her ein finn den høgaste aktiviteten i landet. Dei fleste elvane har vre stengte fr laksefiske i fleire år, g mange bestandar er truga mt utrydding. Sjølaksefiske har gså vre stengt i snart 20 år. I Vss gjekk bestanden dramatisk tilbake på slutten av 80 talet, g laksen var nesten utrydda. I «Vssprsjektet» vert stre mengder smlt lusefra, g slept med båtar frbi ppdretts-anlegga ut til den ytterste skjergarden der den går fritt til havs. Når det n kjem laks tilbake etter denne behandlinga, så er dette eit eineståande bevis på kva luseprblem sm ligg i utvandringsruta til den ville laksesmlten. Det er såleis ein sterk kntrast mellm krleis næringa sjølv mtalar sm Det nrske ppdrettseventyret...g sm skal vera med å løysa hungerskrisa i verden, g krleis nrske g internasjnale miljø- g naturinteresser beskriv den katastrfale situasjnen næringa har ført til. I fylgje fagflk, er dette det største naturinngrep i nrske fjrdar nknsinne. Gradering med «trafikklys» Det vert av regjeringa freslått ei frm fr trafikklys-srtering, alt etter kva miljøtilstand ein finn i dei enkelte lkalitetar. Dvs at grøne anlegg kan få auka prduksjn, i gul sne er ikkje miljøkrava ppfylte, g i raud sne er tilhøva fr fisk g miljø i ein kriseliknande tilstand. 12

17 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 Etter vårt syn har mesteparten av næringa g kysten vår fr lenge sidan vre i raud sne. Kanskje nkre delar har vre i gul. - Og dersm næringa hadde vre under ppstart i dag, med den kunnskapen ein har, vil me anta at all prduksjn hadde vre i lukka anlegg. Næringa sjølv er truleg den sm hadde hatt mest nytte av dette. Miljøindikatrar g handlingsreglar Det vert freslått eit slags vervakings system g tiltaksreglar i frhld til krleis næringa belastar dei akvatiske miljøa langs kysten vår. Dette er etter vårt syn eit typisk eksempel på ein byråkratisk tankegang fr å løysa kmplekse g svært prblemfylte tilstandar. Kva miljøindikatrar ein skal velje, vil det vera svært str fagleg usemje m, g det er alt n svært frskjellige syn på dette. Kva handlingsreglar ein skal nytta, fr å «reparera» skadeverknader g krisetilstandar, er det gså str usemje m. Etter vårt syn er desse verkemidlane det stikk mtsatte av eit «føre var» prinsipp. Ein raudlysande miljøindikatr tilseier at her har nk gale skjedd (lus, røming, sjukdm sv.) Å iverksetja ein eller annan handlingsregel i ein nødsituasjn, vert såleis alt fr seint fr å dempa skadeverknadane. -- «Etter snar» kan ein kalla eit slikt prinsipp. 2. HOVEDPROBLEMA MED DAGENS OPNE ANLEGG Miljø g ureining Ureininga er svært samansett: Omfattande bruk av medisinar, gift g kjemikaliar fr behandling av fisk g utstyr. M.a. rensing av nøter med høgt innhald av kpar. Tilslamming av fr-restar g ekskrement går ureinsa rett i sjøen. Det seiest at dette tilsvarar utslepp av ureinsa klakk frå mangfldige mill. menneske langs heile kysten. Kjemikaliebruken råkar næringskjeder sm er føde fr større fisk. Dkumentasjn på stre skadar på krepsdyr, reker likn. vert råka på alle stadiar frå larve til vaksne individ. Dette er sårbart spesielt fr sjøørreten, sm er nesten brte i mråde med mykje ppdrett. Sjå eige punkt 4. E. Lusesituasjnen Frå ppstarten har dette vre næringa sitt hvedprblem g ei særs str ulempe fr utvandrande smlt frå ville bestandar. Dette er alle, brtsett frå næringa sjølv, einige m. Lakselusa er ein parasitt med str frmeiringsevne, spesielt under gunstige værtilhøve med høg temp g lågt ferskvatn innhald. Det har vre nytta stadig sterkare kjemikaliar fr avlusing. Sm resultat av stadig sterkare behandlingar har lusa parallellt utvikla høgare resistens mt all kjemisk behandling. Og resistensen gjeld n så gdt sm langs heile kysten. I fylgje næringa sjølv kjenner ein ikkje lenger behandlingsfrmer sm løyser prblemet, g dei seier sjølve at «verktøykassa» er tm Det er eit strt paradks at næringa sjølv har trssa alle åtvaringar frå vitskapelege hald m faren fr resistensutvikling. Dei har sjølve drive fram ein lusesituasjn sm i verste fall kan ta knekken på heile næringa. «Føre var prinsippet» kan neppe knytast til luseprblema i nrsk ppdrett! Fr dei ville bestandane vil dette vera eit prblemkmpleks sm ein ikkje kjenner rekkevidda av. Røming av laks Etter ffisielle tal rømte det i fjr ca 1,5 mill laks. I den siste vinterstrmen «Nina» er dei freløpige anslaga på rundt laks g regnbgeaure, høgst sannsynleg mykje meir. Dei siste vekene etter strmen er det avdekka ubeskrivelege tilstandar i fjrdane våre. Spesielt ille er røminga av regnbgeaure frå eit anlegg i Osterfjrden. Fisken har påviste sjukdmar, m.a. Pankrease Disease sm gså smittar på villfisk. Fisken var gså gytemden, dvs den går pp i vassdraga på gytevandring g øydelegg naturleg prduserte gytegrper frå ville bestandar. I tillegg var den medisinert med m.a. Slice g skal då ikkje nyttast sm menneskemat. Fiskane såg ille ut med 13

18 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID defrmerte finnar, utan sprd g fulle av sår. Ingen vil vel finna på å eta nk slikt. Denne fisken er svartelista i kategri SE særs høg risik. Den høyrer ikkje naturleg heime i Nrge g skulle difr vre under ekstra mfattande kntrll i heilt lukka anlegg. I tillegg til å spreia sjukdm, er den sm rvfisk gså ein trussel mt yngel g småfisk frå ville bestandar. Frivillige mannskap g medlemer av lkale fiskefreningar har n gjrt mfattande ppfisking g ppryddingsarbeid, medan ppdrettarane har vre lite synlege med dette. Dette er nevnt sm ein typisk g beskrivande episde. Den stre røminga medfører ttalt mfattande spredning både av sjukdmar g lus mellm anlegga g til miljøa mkring. Rømt ppdrettsfisk blandar seg gså med villfisk i elvane. Dette er gdt vitskapeleg dkumentert. Ein finn gså genetiske spr av ppdrett i det sm i dei enkelte vassdraga er vurdert sm stadeigen stamfisk fr kultiveringsføremål. Kntrllerte eksperiment med kryssing av ppdrett g villfisk syner redusert verlevelse, g at reduksjnen vert frsterka ver fleire generasjnar me innkryssing. Røminga er altså vitskapeleg påvist svært negativ fr den stadeigne villfisken i kvart enkelt vassdrag. Sjukdmar Dette har sidan ppstarten gså vre prblemfylt fr næringa sjølv, g det har etter alt å døma hatt stre skadeverknader gså fr ville bestandar. Alt fr tette ppulasjnar, stress, ureina ppvekstmiljø sv er grunnlag fr sjukdmsutvikling. Dei sjukdmsframkallande rganismane sm virus, bakteriar g parasittar vert lett verførte mellm pne anlegg, g truleg gså verført til villfisk. Nyare kunnskap g frsking tyder på dette. Tilhøva fr sjøauren Den beste «miljøparameteren» me har, er dessverre den trasige stda fr bestandar av sjøaure i mråde med mykje ppdrett. Her er dkumentert klare samanhengar. I dei fleste råka vassdraga er aurefiske frbde eller sterkt avgrensa, enkelte stader er fisken så gdt sm heilt brte. Sjøauren har ikkje fått slik mtanke sm villaksen, sm mange stader vert halden kunstig i live med kultiveringsinnsats (jfr Vssprsjektet). Laksen dreg til fjerne ppvekst-mråde i havet med gd næringstilgang. Auren held til i fjrdane g kystmråda våre g må lida fr dette. Hvedprblema fr sjøauren er: Lakselusa: Dei stre lusemengdene gjer i smme mråder stre skadar på fiskane. Det finst mfattande fagleg dkumentasjn på luseangrep på auren. Næringsgrunnlag: Stre mengder lakselusmedisin (m.a. diflubenzurn) tek knekken på krepsdyrbestanda, både larver g vaksne individ. Dette er vel dkumentert gjennm eksempelvis ein rapprt av IRIS Bimiljø: Me vil understeka at levande sjøaurebestandar er ein viktig trivselsfaktr i bygder g tettstadar nær ymse vassdrag. Fr brn g unge er dette sjølve innfallsprten fr fiske g naturinteresser. Me vert fattige m våre etterkmarar ikkje skal få ppleva slike verdiar. Lver g føresegner Me stiller spørsmål m frvaltinga av ppdrettsnæringa er i samsvar med fylgjande: Grunnlva 112: «Enhver har rett til et miljø sm sikrer helsen, g til en natur der prduksjnsevne g mangfld bevares. Naturens ressurser skal dispneres ut fra en langsiktig g allsidig betraktning sm ivaretar denne rett gså fr etterslekten. Brgerne har rett til kunnskap m naturmiljøets tilstand g m virkningene av planlagte g iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter fregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak sm gjennmfører disse grunnsetninger.» 14

19 LANDSMØTE - NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND 2015 Naturmangfldslva: 1: «Lvens frmål er at naturen med dens bilgiske, landskapsmessige g gelgiske mangfld g øklgiske prsesser tas vare på ved bærekraftig bruk g vern, gså slik at den gir grunnlag fr menneskenes virksmhet, kultur, helse g trivsel, nå g i fremtiden, gså sm grunnlag fr samisk kultur.» Syner gså til 4. g 5. 9.(føre-var-prinsippet: «Når det treffes en beslutning uten at det freligger tilstrekkelig kunnskap m hvilke virkninger den kan ha fr naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfldet. Freligger en risik fr alvrlig eller irreversibel skade på naturmangfldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes sm begrunnelse fr å utsette eller unnlate å treffe frvaltningstiltak.» Lakselva (Lv m laksefisk g innlandsfisk mv.) 1: «Lvens frmål er å sikre at naturlige bestander av anadrme laksefisk, innlandsfisk g deres levemråder samt andre ferskvannsrganismer frvaltes i samsvar med naturmangfldlven g slik at naturens mangfld g prduktivitet bevares. Innenfr disse rammer skal lven gi grunnlag fr utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste fr rettighetshavere g fritidsfiskere.» Kvalitetsnrm fr ville bestander av atlantisk laks (Salm Salar). Artikkel 1. Frmål g virkemråde: «Frmålet med denne nrmen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas g gjenppbygges til en størrelse g sammensetning sm sikrer mangfld innenfr arten g utnytter laksens prduksjns- g høstingsmuligheter. Nrmen er retningsgivende fr myndighetenes frvaltning g skal klargjøre hva sm er gd kvalitet fr villaks g dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag fr frvaltningen av bestandene g faktrene sm påvirker bestandene av atlantisk laks.». Nrmen inneheld ppsett av grenseverdiar fr kvaliteten til villaksbestandar basert på reprduksjn, haustingsptensiale g genetisk integritet. Dette kan klassifiserast i raude, gule eller grøne tilstandar. Etter vårt syn er mange nrske bestandar i rød sne, hvedsakeleg pga den situasjnen ppdrettsnæringa har medført. Internasjnale avtalar: I Brundtlandkmmisjnen er det pprinnelege definisjnar m bærekraft, msyn til natur- g miljø sv. I Ri-knvensjnen har Nrge eit særansvar fr laksen. Me veit gså at ESA (EFTA sitt vervåkingsrgan) sm undersøkjer m gjeldande avtalar g reglar vert fylgt pp i EØS landa, n er i ferd med å sjå på tilhøva i nrske fjrdar. 3. PRODUKSJON MED LUKKA, FLYTANDE ELLER LANDBASERTE ANLEGG Nkre ppdrettsfirma har utført testanlegg g prduksjn i mindre g middels str skala. Etter freløpige rapprtar er erfaringane svært så psitive. Det vert pumpa pp sjøvatn frå 25 m djupn, dvs under lusebelte g avløpsvatnet vert rensa før utslepp til mgivelsane. I grve trekk er gevinstane sm fylgjande. Flytande lukka anlegg kan benytta mykje av dagens infrastruktur. Ein unngår større inngrep i kystlandskapet. Anlegga kan utførast i mange materialar, truleg kan gamle anlegg byggjast m. Knstruksjnane byr på små utfrdringar med den «Offshre»- teknlgien sm Nrge har. Prduksjn i eit lusefritt miljø. Heller ingen lusespredning til mgivelsane. Fisken står i eit sirkulerande vassmiljø, nk sm gjer den sterkare g meir lik villfisk. 15

20 JAKT- OG FISKEGLEDE TIL ALLE - FOR ALLTID Restar av fr g fiskeavføring kan samlast pp i eige lukka renseanlegg. Ingen fare fr lkal ureining g hindrar spredning av medikamentrestar i samband med sjukdms-behandling. Tilhøve til mgivelsane vert på linje med annan industri i høve ureining. Det bilgiske avfallet kan event. nyttast til kmpstering g gjødsel. Betre utnytting av fret, lågare frkstnader fr ppdrettar. Ein kjem nærare bærekraftig drift. Rømning kan verta sterkt redusert, dette gjev betre inntening fr prdusent. Ein kan gså spara event individmerking av fisken. Truleg mange andre psitive faktrar. Ein vinn-vinn situasjn både fr næringa sjølv, g natur- g miljø langs kysten vår. Det vert i dag drive slik kmmersiell prduksjn i andre land. Talmateriale frå desse viser beskjedne energikstnader fr pumping av vatn, g at dei ttale prduksjnskstnadane er knkurransedyktige i høve dagens teknlgi. Sjølv med ein viss kstnadsauke fr ein slik prduksjn, så vil truleg markedet akseptera dette. Auka bevisstheit hjå flk i dag m ksthald, helse, milø- g naturverdiar tilseier dette. Flk betalar meir fr tryggare mat. Viktige psitive steg er faktisk alt tekne i denne retninga. Me syner her til utgreiinga «Laks på land» m landbasert matfiskppdrett sm er utarbeida av ei arbeidsgruppe i ppdrag frå Nærings- g fiskeridep, frå januar Det vert vist til internasjnal utvikling av ny resirkuleringsteknlgi RAS (Recirculating Aquaculture Systems). Det vert hevda at med landbaserte RAS-anlegg der ein i prinsippet kan ha full kntrll med vanntilførsel g utslepp, vil løysa prblema med utslepp av rganiske materiale, lakselus, spreiing av sjukdmar, giftige algar, maneter, røming av fisk sv. Denne teknlgien er n i ferd med å verta vidareutvikla i mange land. Det er viktig gså fr heile næringslivet vårt at me vert med på dette. Syner til mtale i rapprten:»hvis nrske myndigheter i så tilfelle ikke har lagt til rette fr at slik virksmhet kunne utvikles g drives i Nrge, vil dette representere en tapt mulighet fr nrsk næringsliv. Ved å legge til rette gså fr landbasert matfiskppdrett i Nrge slik sm arbeids- gruppen freslår, bedres denne muligheten fr næringsutvikling». Me vil gså understreka at Nrge har spesielle føresetnader fr å verta leiande på verdmarknaden: Betre ffshre-teknlgi enn dei fleste (frå lje- g ppdrettsrelaterte aktivitetar) samt at heile naturgrunnlaget langs kysten vår er sm skapt fr dette! Omlegginga vil ksta betydelege investeringar, sm dg vil vera svært lønsame på lengre sikt. Næringa sjølv er gdt utsyrt med øknmiske musklar, syner til Høyringsntatet pkt 3, Mål med meldingen: «Sammenlignet med andre næringer viser sjømatnæringen, g havbruksnæringen spesielt, en verdiskapning pr årsverk sm er gdt ver gjennmsnittet i Fastlands-Nrge». I tillegg bør det ffentlege vera med å tilretteleggja fr gjennmføringa. 4. KONKLUSJON Me ynskjer at det n vert kraftige gjennmført mfattande miljøtiltak fr næringa, nye knsesjnar kun til lukka anlegg, at g gamle anlegg skal lukkast innan Me meiner at all prduksjn, både eksisterande g ny, skal vera i lukka, kntrllerte anlegg. Me er i prinsippet glade fr at me har ein slik ppdrettskmpetanse, g at me kan nytta våre fjrdar til ein slik prduksjn. Men me meiner at n må plitikarane ta ansvar g stilla krav fr den nødvendige mstruktureringa. Det kan vurderast subsidiar, driftsfrdelar sv. fr å påskunda denne mlegginga. Det bør gså setjast tidsfristar fr gjennmføringa. 16