DNA. under lupen. Politiet sendte identiske DNA-spor til et privat og et offentlig laboratorium. Svarene ble helt ulike...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DNA. under lupen. Politiet sendte identiske DNA-spor til et privat og et offentlig laboratorium. Svarene ble helt ulike..."

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- DNA under lupen Politiet sendte identiske DNA-spor til et privat og et offentlig laboratorium. Svarene ble helt ulike... Side 10-17

2 ALT SOM GJELDER VOLVO FRA BILIA. OG DIN MULIGHET TIL ET GODT KJØP. Ingen årsavgift for PF-medlemmer. Flere grunner til at det lønner seg å bruke Eurocard: En av markedets beste reise- og avbestillingsforsikringer inkludert Ved kjøp av reiser med kortet Maksimal kontroll og sikkerhet Ved kjøp på internett Mulighet for å velge egen PIN-kode Så den blir lett å huske Opptil 50 dagers rentefri kreditt Kjøp foretatt rett etter fakturering gir lengst kredittid På eurocard.no kan du lese mer om fordelene kortet gir deg Volvo-avtale mellom Politiets Fellesforbund og Bilia er på plass! Gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF s hjemmesider for nærmere detaljer rundt avtalen. For tilbud kontakt Kai Robert Jacobsen i Bilia Fleet på tlf eller Gå inn på politiforum.no og søk om et Eurocard Volvo V70 D2 levert Bilia fra veiledende kr ,- Automattilegg kun kr ,- Rabatten til Politiets Fellesforbund kommer som fradrag i prisen. Om vi ikke har avdeling der du bor, kan vi sende deg bilen dit du er eller i nærheten. Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. Effektiv rente ved kreditt på kr fra 24,06% ˆ 35,13% * Totalt kr *(hvis årsavgift på kr 645) Oslo/Akershus: Follo Fornebu Jessheim Lillestrøm Økern Buskerud: Drammen Gol Hønefoss Hedmark/Oppland: Gjøvik Hamar Kongsvinger Lillehammer - betjent med edialog24 Rogaland: Bryne Forus

3 4 leder Innhold 5 Står DNA-monopolet i veien for oppklaring? årgang INNHOLD 8 Vårens vakreste eventyr 8 Nye lokallagsledere Politietterforskere er en iherdig rase. Sporet, selve beviset på kontakten mellom gjerningsmannen og den kriminelle handlingen, er det politiets tekniske etterforskere jakter iherdig på når de kommer til åstedet. Er saken alvorlig nok, går de bokstavelig talt inn med lupe. Ørsmå fragmenter, usynlige dråper eller et lite hårstrå kan være helt avgjørende bevis som knytter gjerningsmannen til åstedet. En god kriminaltekniker er en av de mest grundige du kan finne. Tålmodigheten og viljen til å holde på, lete og tenke er viktig. Det, i kombinasjon med utdanning og erfaring. DNA-spor har blitt svært viktige bevis, og politiet bruker store ressurser på å finne frem til sporene, som mange ganger er usynlig for det blotte øye. For politiet, og dermed samfunnet, er det to ting som er viktig med en DNA-analyse. Det ene er å få raskt svar. Jo raskere svar, jo bedre er det for den øvrige etterforskningen i saken. Tidsaspektet er viktig. Vitner glemmer og mistenkte forflytter seg av og til ut av landet. Spor blir tildekket eller fjernet. Det andre som er viktig, er at analysen gjøres så finmasket som mulig. Derfor er det viktig at analyselaboratoriet raskt kan levere svar, og at de hele tiden følger med på den teknologiske utviklingen slik at analysemetoder som brukes hele tiden er de beste. Regjeringen har tidligere bestemt at det er Folkehelseinstituttet (FHI), det som tidligere var Rettsmedisinsk institutt (RMI), som skal analysere politiets spor. FHI gjør disse analysene etter nøye beskrevne rutiner og kvalitetsnormer. Det er ingen grunn til å tvile på at FHI følger de på forhånd bestemte standarder. Saksbehandlingstiden har også gått kraftig ned. Men enkelte etterforskere stiller nå spørsmål ved om det er heldig at det er kun ett analyselaboratorium som er tilgjengelig for politiet. I denne utgaven kan du lese om etterforskeren i Larvik som ikke fikk treff på analysen gjort av FHI, mens det private laboratoriet Gena leverte en fullt ut identifiserbar analyse. I tillegg undres etterforskerne på om FHI på eget initiativ legger bort saker av mindre alvorlig karakter noe som kraftig tilbakevises av FHI. I andre land samarbeider offentlige og private analyselaboratorier i det godes hensikt, for å få ned saksbehandlingstiden, samtidig som man er sikret en god kapasitet når store kriser inntreffer. I tillegg er det anerkjent at en konkurransesituasjon gjør at de involverte legger seg i selen med hensyn til å levere. Det er rimelig å anta at det vil gjøre noe med viljen til å få ned saksbehandlingstiden. Og det er grunn til å tro at hvis man må konkurrere om kunden, bruker man den analysemetoden som er best egnet til å få frem bevis. Det er på tide å fjerne den politisk beskyttende hånd tidligere justisminister Knut Storberget la over monopolet til FHI. Så kan politietterforskerne selv finne frem til det analyselaboratoriet som er innenfor internasjonalt anerkjente standarder, og som de mener leverer den raskeste og den beste analyseformen. På den måten vil politiet settes bedre i stand til å finne de helt avgjørende bevisene. Det kler regjeringen svært dårlig å sette politisk prestisje foran innbyggernes rettssikkerhet. Ole Martin Mortvedt Redaktør Det er på tide å fjerne den politisk beskyttende hånd Knut Storberget la over monopolet til FHI. UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil LAYOUT/PRODUKSJON Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: DNA-SVIKT Politiet i Larvik sendte en identisk DNA-prøve til Folkehelseinstituttet og det private laboratoriet Gena. De fikk to helt forskjellige svar i retur. 6 Advarer mot Facebook Dansk politiforbund anbefaler sine medlemmer om ikke være på Facebook. Ikke minst på grunn av sikkerhetsrisikoen det innebærer for polititjenestemenn og deres familier. Tøffing trosser smertene Politibetjent Hans Amund Solberg (31) skadet ryggen så alvorlig at han måtte legge sin operative politikarriere på hylla. Nå skal han sykle Norge på langs på sju døgn. Frikjent etter scootertragedie Vestfinnmark politidistrikt ble anmeldt for klanderverdig opptreden etter at tre ungdommer omkom utenfor Porsanger i Nå er de frikjent av Spesialenheten for politisaker. 14 Angriper FHIs metode 15 FHI avviser kritikken 20 Fikk medhold i PFU 26 Motorveiens idealist 34 Klager ATB-forskrift inn for FN-organ FASTE SIDER 46 Arne meinar 47 Folkestad 48 Vi gratulerer 49 Purken & PFFU 50 Politiets verden Alle utenlandske kriminelle må ut Flere politidistrikter sover i timen når det gjelder å utvise kriminelle utlendinger. Men ikke Søndre Buskerud der er rask utvisning satt i system. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: SISTE ØKT FØR ARBEIDSLIVET I tre uker, to måneder før eksaminasjonen, trener sisteårsstudentene ved Politihøgskolen intensivt på operative ferdigheter. Men ikke alle føler seg rustet for arbeidslivet. brukes som gratis arbeidskraft Flere politidistrikter utnytter politistudenter i praksisåret som gratis arbeidskraft. Det sparer distriktene penger på men reaksjonene fra studenter og fagforening er sterke.

4 6 Sosiale medier Sosiale medier 7 Facebook truer politifolks sikkerhet Dansk politiforbund anbefaler alle sine medlemmer om å logge av Facebook for godt. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Jakob Boserup Bakgrunnen for utspillet, som formidles på forbundets hjemmeside, er frykten for at personlige opplysninger kan komme på avveie og bli misbrukt og at gradert informasjon kan bli spredd på sosiale medier. Jeg vet nok at det er utopi å få alle medlemmene våre til å droppe Facebook, men jeg vil likevel oppfordre dem til å lukke profilene sine. Og å advare dem en ekstra gang, sier forbundsleder Peter Ibsen i det danske politiforbundet. Sannheten er at Facebook er et drømmeland for folk som vil vite noe om deg, både for arbeidsgivere, markedsførere, kriminelle og andre som kan profittere på opplysningene du legger ut, fortsetter han. «Slett kontoen» Ibsen viser til tilfeller i USA, hvor flere politifolk har blitt suspendert på grunn av sin opptreden på Facebook. Det er også eksempler på at nedlatende kommentarer om ledelsen har ført til at politifolk har fått sparken, og at «syke» arbeidstakere har blitt avslørt. Det har også forekommet at Sannheten er at Facebook er et drømmeland for folk som vil vite noe om deg, både for arbeidsgivere, markedsførere, kriminelle og andre... politifolk har avslørt aksjoner, datoer eller hemmelige opplysninger til venner, i tillegg til mobbing av kolleger, advarer Ibsen. Han følger nå eksempelet fra USA, hvor fagforeningenes egne jurister oppfordrer politiansatte fra å avstå fra å bruke både Facebook og Twitter. I USA er bakgrunnen for advarselen frykt for at Facebook i stadig økende grad er i ferd med å bli et redskap for kriminelle og arbeidsgiveren. Det finnes ifølge politiforbundet flere tilfeller hvor arbeidsgivere har krevd å få utlevert passordet til Facebook i ansettelsesprosesser. De som har nektet, har ikke fått være med videre. Denne utviklingen brer også om seg i Europa. Vi har selvfølgelig andre regler og bedre beskyttelse her i Danmark enn i USA. Men alt vil i prinsippet kunne inngå i en sak, også skriverier på Facebook. Erfaringene våre er at også politifolk er for avslappet i forhold til hva de skriver og opplyser om på Internett, sier han, og fortsetter: Vi vet simpelthen ikke hvordan denne informasjonen kan utnyttes og misbrukes. kasjonsformen og omdømmet for politiet, fortsetter han. Johannessen mener at Politidirektoratet (POD) og fagforeningen nok kunne ha samarbeidet bedre om hva som er en god policy på dette området. Ingen regler I Norge finnes det ingen formelle regler for politiets private bruk av sosiale medier. I fjor sendte imidlertid Politidirektoratet (POD) ut retningslinjer og veiledning om hvordan politiet som etat og i jobbsammenheng bør te seg i sosiale medier. Generelt gjelder de samme reglene for deltakelse i sosial medier som i andre medier, det vil si at du må være bevisst hva du sier og gjør. I tillegg har tilsatte krav til skikkethet og taushetsplikt, og opplysninger en gir på sosiale medier må sees i lys av dette. I retningslinjene understrekes Vi minner derfor om at alt som skrives alltid vil kunne ses i lys av det faktum at man er politistudent, og representerer politiet. det at å kommunisere i sosiale medier er et lederansvar, sier kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen i POD. På spørsmål om det kan bli aktuelt å vurdere retningslinjer også for privat bruk, svarer hun følgende: Generelt er vi positive til at politiet bruker sosiale medier som nok en kanal for å kommunisere med ulike målgrupper. Så langt har vi gode erfaringer, men utviklingen skjer raskt på sosiale medier og vi vil selvsagt følge med og vurdere det hvis det er nødvendig. Ved Politihøgskolen er arbeidet i gang med å utvikle retningslinjer for ansatte og studenters tilstedeværelse i sosiale medier. De er rett rundt hjørnet. I disse retningslinjene fremhever vi at man må forholde seg til sosiale medier som til alle andre kanaler og medier. Å bruke sosiale medier sidestilles med all annen ytring i åpne kanaler. Vi minner derfor om at alt som skrives alltid vil kunne ses i lys av det faktum at man er politistudent, og representerer politiet, forteller kommunikasjonssjef Torill Gulbrandsen ved Politihøgskolen. Retningslinjene vil også inneholde en del andre anbefalinger, som for eksempel å opptre høflig, bruke nettvett og være oppmerksom på at elektroniske spor ikke så lett kan slettes. Men i utgangspunktet er politistudentene bevisste på hvordan de framstår. De er reflekterte rundt sin rolle som politistudenter og deltakere i sosiale medier. Politihøgskolen jobber løpende for å øke bevisstheten ytterligere, understreker Gulbrandsen. n PS1! Har du opplevd noe negativt i forbindelse med Facebook? Ta kontakt med vår journalist Erik Inderhaug på PS2! Se også kronikk om politiet og Facebook side 36. DIGITAL ADVARSEL: Det har forekommet at politifolk har avslørt aksjoner på Facebook, sier forbundsleder Peter Ibsen i det danske politiforbundet. Godt utspill Politiets Fellesforbunds (PF) leder Arne Johannessen, vil ikke gå like langt som sin danske kollega, men mener samtidig at Ibsen reiser en viktig debatt ikke minst i lys av økningen i trussel- og voldssaker mot politifolk. Jeg synes det er å gå langt å si at politifolk ikke skal være på sosiale medier, men det er et alvorlig tankekors å se hvor mye åpen informasjon som finnes i der. Mange politifolk bør tenke nøye etter hva de legger ut. Jeg tror mange er for lite bevisst på det, mens andre er nøye med å tenke over konsekvensene, sier Johannessen. Alt fra adresse og familiebilder ligger i enkelte tilfeller ute, fritt tilgjengelig for kriminelle miljøer. Det utgjør først og fremst en sikkerhetsrisiko for de involverte polititjenestemennene, mener PF-lederen. Samtidig er det også viktig å tenke på hvilken type kommunikasjon en har på sosiale medier, spesielt for politiledere. Det kan være vanskelig å skille mellom når en er politi og når en er privat. Her er det et ansvar både når det gjelder kommuni- UNIKE CRUISE MED UNIKE PAKKEPRISER I MIDDELHAVET 2012 FLY OG CRUISE FRA 8.655,- PR. PERSON -Bestil en balkonglugar så gir vi deg 100 USD til fri bruk ombord CELEBRITY SILHOUETTE - 11 NETTERS CRUISE Reiserute: Venezia - til sjøs - Messina (Sicilia) - til sjøs - Roma (Civitavecchia) - Napoli - Valetta (Malta) - til sjøs - Kotor (Montenegro) - Split - 2 dager/1 natt i Venezia. Avreise: 30. juli 2012 Alle priser er fra-priser per person i norske kroner og er basert på at to personer deler lugar i angitt kategori. Cruiset inkluderer alle måltider og underholdning ombord, samt skatter avgifter og tips. Fly fra Oslo t/r til avreisested, transport til/fra flyplass og havn er også inkludert. Ved reiser for Fellesforbundet husk å oppgi: Medlemsnummer, kursnr/ prosjektnummer og om det er faglig arbeid eller kurs. REISEVAREHUSET FLY OG CRUISE Innvendig lugar...fra 8.655,- Balkong lugar...fra 9.759,- Trondheim / Lillesand /

5 8 KORTNYTT kortnytt 9 Rekke og rad: PHS-studentene stanset ivrig de fleste bilene som kom kjørende forbi. Vårens vakreste eventyr Når førsteårsstudentene fra Politihøgskolen i Oslo tok til gatene den andre uka i mai, var det ikke for å løpe, men for å kontrollere bilister. Tekst og foto: Erik Inderhaug Den årlige øvelsen i Slemdalsveien, utenfor skolens lokaler på Majorstua, betegnes av politioverbetjent Tor Gustav Hovland spøkefullt som «vårens vakreste eventyr» - tilnavnet som til vanlig brukes om Holmenkollstafetten. Øvelsen inngår i faget ordenstjeneste, Vinn en ipad! delta i politiforums leserundersøkelse og vinn en ipad! Vi ønsker å finne ut hva leserne synes om Politi forum. I løpet av mai sender vi derfor ut en leserundersøkelse på e post til et utvalg av våre abonnenter. Blant de som svarer på undersøkelsen, og oppgir navn og adresse, trekker vi ut to vinnere som hver får en Ipad 2 (med wifi, 3G og 16gb minne). Vinnerne vil bli offentliggjort i bladet. Spørreundersøkelsen er anonym, og gjennomføres av byrået Ipsos MMI. hvor også trafikktjeneste er tema. Dette er praktisk utøvelse av faget. Her får studentene en smak på hvordan det er å stanse biler i trafikken og snakke med sjåførene, forteller Hovland, som er lærer for førsteårsstudentene. Studentene som får prøve seg under Politiforums besøk, er svært ivrige og kniver om å få stanse flest mulig biler. Dette er nok et høydepunkt for studentene. De får en time hver, og den går knallfort, smiler politioverbetjenten. I tillegg til å rose studentenes engasjement, skryter han også av trafikkorpset, som stiller opp for å hjelpe til med øvelsen hvert eneste år. Telemark politidistrikt har gått til anskaffelse av en splitter ny politibåt. Prislappen blir på 2,1 millioner kroner, skriver Kragerø Blad Vestmar. Båten er en 32 fots Askeladden Commuter 10 RIB, som leveres med to påhengsmotorer på 300 hestekrefter hver. Båten, som ifølge produsenten har en toppfart på rundt 50 knop, blir etter all sannsynlighet stasjonert i Kragerø. Den leveres i september i år. Politidistriktet har også kjøpt inn en 17 fots aluminiumsbåt med en påhengsmotor på 115 hestekrefter, som skal benyttes i ferskvannene i Telemark. Denne skal være stasjonert som beredskapsbåt på Notodden, og fraktes rundt på henger ved behov. Vi er veldig glad for samarbeidet med trafikkorpset i Oslo. De gjør en kjempejobb! Men samtidig er det jo bra for trafikkorpset at studentene tar unna litt for dem også! Både lastebiler, kabrioleter og mopeder må stoppe for studentene. Men med høflige smil og moden opptreden, klarer de kommende politibetjentene å avvæpne de aller fleste bilistene. Det er stort sett trivelig å utføre trafikktjenesten, og vi treffer på mange hyggelige folk. Det er lite sure miner, sier Hovland. Se flere bilder på Politiforum.no Nye ledere PÅ ETT BRETT: Politiets Fellesforbund (PF) har fått nye ledere for seks av sine lokallag. Bak fra venstre, Stine Benjaminsen Nygård (Telemark), Egon Husabø Kvigne (Kripos), Torger Stødle (Haugaland og Sunnhordland). Foran fra venstre, Per Kristian Heitmann (Nord-Trøndelag), Lill Heidi Tinholt (Nordre Buskerud), Marius Bækkevar (Asker og Bærum). Vil la tre bli til én Oslo Arbeiderparti ønsker å slå sammen Grønland, Sentrum og Majorstua politistasjon til en enhet. Samtidig ønsker partiet at alle politifolk i hovedstaden skal gå i uniform på dagtid i ukedagene, melder Aftenposten. Det vil ha en sterk, forebyggende effekt, mener partiet. De ønsker også at etterforskere skal gå fotpatrulje i Oslo i helgene. Sigve Bolstad, leder i Oslo politiforening, mener det ikke er mye å spare på en sammenslåing. Det er fullt mulig å opprette innsatsgrupper som opererer i hele byen uten å slå sammen politistasjonene, sier han. Sommerstengt stasjon Grimstad politistasjon ble stengt i helgene og to dager i uka fra årsskiftet grunnet dårlig råd. Stengningen videreføres i sommer, melder Agderposten, til tross for at sommerturistene antas å doble innbyggertallet i byen. Sniknedleggelse, mener KrFs justispolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad. Helt utrolig. Situasjonen i Grimstad burde fått alarmklokkene i departementet til å ringe. Det er uakseptabelt at en universitetsby ikke har åpent kontor mer enn tre dager i uka, sier han til avisa. Endret PHS-opptak Politihøgskolen (PHS) gjør i år endringer i opptaket til skolen, gjennom at utfylling av egenerklæring og dagens intervjuform bortfaller. Fra nå av skal alle som har bestått fysisk test og legesjekk gjennom personlighetstest, en gruppeøvelse og et strukturert individuelt intervju, der alle får lik behandling, sier rektor Håkon Skulstad til skolens hjemmeside. Egnetheten blir vurdert ut fra kriteriene samhandling, åpenhet og inkludering, modenhet, handlekraft, integritet og analytisk evne. Totalt vil hver kandidats personlige egnethet bli vurdert av nemnda i cirka to timer. Jon Steven Hasseldal, Politimester i Sunnmøre PD: 8. mai «Ett politidistrikt i Møre og Romsdal er faglig og ressursmessig fornuftig. Ikke la beslutningen bli et spørsmål om lokalisering av hovedsete» Torbjørn Aas, Politimester i Vestfinnmark PD: 9. mai «Forsvaret har sitt operative hovedkvarter. Burde i vi ha et Politiets Operative Hovedkvarter?» 8. mai «Vestfinnmark politidistrikt går mot sammenslåing. Vi ser ingen gevinst for publikum med et evt Finnmark politidistrikt.» 2. mai «Stortinget vedtok for 10(!) år siden at Politihelikopteret skulle ha base max 10 min fra Oslo sentrum. Uholdbart at dette ikke er realisert.» Rune H., politimann i Oslo PD: 8. mai «Jeg er for færre politidistrikter, men jeg vet ikke om det er hensiktsmessig å halvere antallet hvert 15.år.» Operasjonssentralen, Oslo PD: 10. mai «Ifbm russefeiringen inatt har politiet gitt 32 russebusser pålegg om å kjøre til sine respektive parkeringsplasser grunnet høyt støynivå.» 7. mai «På Hauketo var det ingen russebuss som ventet på oss. Mulig de følger oss på twitter ;-)» Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Tarjei Mathiesen, regionlensmann for tre lensmannskontorer i Vestfinnmark PD: 4. mai «Tildelinger av Politiets Hederskors jf siste Politiforum skapte debatt på kafferommet i dag.» Operasjonssentralen, Søndre Buskerud PD: 4. mai «HB-produksjon/salg: politiet ønsker tips på omsetning av HB, i særdeleshet salg til mindreårige. Kjøp IKKE alkohol utenom de lovlige kanaler» Operasjonssentralen, Sør-Trøndelag PD: 9. mai «En liten høne, formentlig dverghøne, ble funnet nederst i Jonsvannsveien. Ukjent eier foreløbig.» 8. mai «Vaktselskap melder at noen har tatt seg inn på sperret området bak Nidarosdomen. Sperret pga byggearbeider. Politipatrulje på stedet.» 8. mai «To nyutsprungne russ påtruffet. Blir irettesatt av lovens lange arm.» Utrykningspolitiet: 9. mai «Godt samarbeid mellom UP og Hordaland politidistrikt førte til pågripelse av Mob vinningskriminell og bla stort narkotikabeslag sist helg.» GJØR SOM OVER 1900 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ Telemarks nye politibåt Telemark politidistrikt har gått til anskaffelse av en splitter ny politibåt. Prislappen blir på 2,1 millioner kroner, skriver Kragerø Blad Vestmar. Båten er en 32 fots Askeladden Commuter 10 RIB, som leveres med to påhengsmotorer på 300 hestekrefter hver. Båten, som ifølge produsenten har en toppfart på rundt 50 knop, blir etter all sannsynlighet stasjonert i Kragerø. Den leveres i september i år. Politidistriktet har også kjøpt inn en 17 fots aluminiumsbåt med en påhengsmotor på 115 hestekrefter, som skal benyttes i ferskvannene i Telemark. Denne skal være stasjonert som beredskapsbåt på Notodden, og fraktes rundt på henger ved behov. Ny båt: Telemark politidistrikt bruker 2,1 millioner kroner på en Askeladden Commuter 10 RIB. Båten leveres i september. Foto: Produsentens hjemmeside

6 10 DNA DNA 11 DNA- svikt Politiet i Larvik sendte et identisk DNA-spor til to laboratorier. Svarene ble helt ulike... Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Et privat analyselaboratorium får identifiserbare treff i DNA-analyser som Folkehelseinstituttet (FHI) henlegger. I januar sendte politiet i Larvik inn biologiske spor fra et biltyveri til analyse hos FHI spor som møysommelig var sikret av politiets åstedsgranskere. De sendte inn to sigarettsneiper og en vattpinne til analyse. En måned senere mottok politiet analyseresultatet fra FHI. I rapporten fremgikk det at det var påvist humant DNA i to av de innsendte prøvene, men at typeresultat ikke ble oppnådd. Det var altså ikke tilstrekkelig mengde DNA-stoff til å få laget en DNAprofil av en gjerningsmann. Flere ganger har politiet i Larvik stilt seg undrende til manglende positive analyseresultater i svarene fra FHI. Det politietterforskerne har trodd var gode DNA-prøver, har gitt null i resultat. LA BORT «SMÅSAKER» Etterforskeren ved Larvik politistasjon ville ikke slå seg til ro med resultatet fra FHI, og ringte dem for å få svar på hvorfor det ikke ble funnet en DNA-profil fra sigarettsneipen, så lenge det var funnet humant DNA i prøven. Min erfaring er at det er gode muligheter til å finne DNA på sigarettsneiper. Jeg er i grunnen godt fornøyd hvis jeg finner sigarettsneiper som jeg vet kan knyttes til gjerningspersonen, da får jeg ofte en DNAprofil, sier Elise Marie Molland. Hun er kriminalteknisk kontaktperson ved Larvik politistasjon, og var den som ringte FHI. Saksbehandleren jeg fikk snakke med hadde ikke noe godt svar på mitt spørsmål, og hun sa at hun forsto at jeg ikke forsto denne konklusjonen. Hun ønsket at jeg skulle snakke med vedkommende som hadde underskrevet analysen.

7 12 DNA DNA 13 Analyse 1: Fant ikke svar Analyse 2: Fant fullverdig svar Folkehelseinstituttets analyse Offentlig: Regjeringen har bestemt at det offentlig eide Folkehelseinstituttet skal ha monopol på å analysere DNAbevis for politiet. GENAs analyse Privat: Det private eide analyselaboratorie Gena er av politiske årsaker utelukket fra å bidra til å analysere DNA-bevis for politiet. Selv om de kan bidra til å forkorte ventetid, og til å gå inn med mer ømfintlige tester som kan gi politiet beviset de trenger for å knytte gjerningsmannen til den kriminelle handling. Privat. Hvorfor kan ikke norsk politi få tilgang til å bruke private analyselaboratorier, spør leder for vinningsavsnittet hos politiet i Larvik, Jørn Lier Horst. NITIDIG ARBEID: Å samle nesten usynlige DNA-spor er et nitidig arbeid som krever stor nøyaktighet og konsentrasjon. Målet er å knytte gjerningsmannen til den kriminelle handling. GA IKKE OPP: Jeg fikk opplyst at FHI ikke analyserte mindre alvorlige saker, sier kriminalteknisk kontaktperson hos politiet i Larvik, Elise Marie Mollan. Denne personen tok imidlertid ikke telefonen, noe som gjentok seg flere ganger. Senere, samme dag, fikk jeg telefon fra vedkommende. Hun sa at selv om analyseresultatet var merket med at det var funnet humant DNA, så var det ikke nok spormateriale i den innsendte prøven til å få tatt en typebestemmelse. Når jeg stilte oppfølgingsspørsmål, svarte hun at mindre alvorlige saker som dette biltyveriet, ikke ble prioritert av FHI. Hun må tydeligvis ha tenkt seg om, for straks korrigerte hun seg selv, og sa at alle sakene som politiet sender inn er viktige, hevder Molland. Når Molland ba om en bedre forklaring på konklusjonen i analysen, fikk hun til svar at det ville ta for lang saksbehandlingstid å gjøre en fullgod analyse av denne prøven. Det endte likevel opp med at FHI tilbød seg å gjøre et nytt forsøk hvis jeg ville sende inn prøven en gang til. GENA FIKK RESULTAT Molland spekulerer nå på om at årsaken til at FHI har klart å redusere saksbehandlingstiden på DNA-analyser for politiet, er at de på eget initiativ legger bort småsakene. Også i en annen sak opplevde hun at FHI ikke klarte å finne en DNA-profil fra en engangskjeledress i papir. Jeg sendte inn deler av hetta på en papirkjeledress fra et område som hadde hatt hudkontakt. Analyseanmodningen kom i retur uten treff. Det syntes vi var rart, så vi sendte den samme prøven til det private laboratoriet Gena. I løpet av tre dager fikk vi en identifiserbar DNA-profil i prøven, sier Molland. Politioverbetjent Knut Vidar Vittersø ved etterforskningsseksjonen hos politiet i Larvik, mener også at FHI overprøver politiets anmodning, noe han er sterkt kritisk til. FHI skal rett og slett analysere alt vi sender inn. Jeg ble sjokkert da jeg skjønte at de tar hensyn til hvilken type sak det er. Det skal være uvedkommende for dem hva slags sak det dreier seg om. Når vi sender inn, har vi allerede gjort en vurdering av saken, sier Vittersø. Han understreker at FHI ikke skal ta stilling til om de skal analysere eller ikke, og hvor alvorlig saken er. Selv om det vi sender inn stammer fra et bilbrukstyveri, vet ikke FHI noe om at vi kanskje ser bilbrukstyveriet i sammenheng med langt mer alvorlige saker, sier Vittersø. Fryktelig ressurssløsing Også Jørn Lier Horst, leder på vinningsavsnittet ved Larvik politistasjon, reagerer på at der FHI ikke fant noen ting, fikk det private laboratoriet Gena fullstendig DNAprofil fra innsendt prøve. Jeg synes det er oppsiktsvekkende, sier Horst, som har gått ut i permisjon etter at intervjuet ble gjort. Han er redd dette ikke er et enkeltstående tilfelle, og spør om at grunnen til at FHI ikke finner en DNA-profil i tilsendt spormateriale fra politiet er en bevist prioritering fra FHI om hva som ikke skal analyseres. Resultatet av at FHI unnlater å gjøre grundige analyser av materiale vi sender inn, er en fryktelig sløsing med politiets ressurser. I en ressursknapp politihverdag, er vi svært nøye med å prioritere hvilke åsteder vi skal bruke tid på. Når vi først bruker mannskapsressurser til å gjøre grundige åstedsundersøkelser, og deretter sender inn DNA-prøver til analyse, er det uholdbart at FHI rett og slett sløser bort arbeidet vi har gjort, sier Horst. Han lurer på hvorfor det blir påvist DNA i bare rundt ti prosent av sporprøvene fra de mindre alvorlige vinningssakene. Horst stiller nå spørsmål ved praksisen om at slike analyser kun skal gjøres av det offentlige FHI, og viser til at britisk politi i en årrekke har brukt private laboratorier for å gjøre DNA-analyser. Engelskmennene ser ikke noe problem med private laboratorier. Vi har jo lært av dem når det gjelder nye avhørsteknikker. De har vært et foregangsland i å bruke private aktører, og stiller krav til sertifisering og kompetanse, og hva de forventer av å få levert til bake. Hvorfor kan ikke norsk politi få lov til å gjøre det samme? spør Horst. EN MONOPOLSITUASJON Førsteamanuensis Ragna Aarli ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, påpeker i en rapport at i den monopolinstitusjon som FHI har, hvor de ikke trenger å gjøre seg selv attraktive, kan de bli tregere på å svare på ytre krav om endring. Fagmiljøet i Norge er lite, men det har vært snakk om å få på plass et supplerende analyselaboratorium i Tromsø. Behovet for en såkalt «second opinion» er et viktig argument for å få på plass et slikt alternativt laboratorium. Så lenge man bare har én analyseinstitusjon med monopol er det vanskelig for forsvarer å bestride et DNA-bevis. I den grad beviset skulle få avgjørende betydning, bør det kunne testes av en uavhengig instans, og det er det dårlige muligheter for i dag, sier Aarli til nettstedet Forskning.no. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at der FHI ikke fant noen ting, fant Gena på to dager fullstendig DNAprofil. Hun har på oppdrag for Justisdepartementet skrevet boken «DNA-bevis. Rettssikkerhet ved bruk av DNA-sakkyndighet i kampen mot kriminalitet». Ville ikke intervjues Ingen i Justisdepartementet ønsket å stille opp på noe intervju i forbindelse med denne saken. I stedet ble Politiforum bedt om å oversende spørsmål på e-post. Påstanden om at en politisk beslutning om å kun ha ett offentlig analyselaboratorium for politiets DNA-tester står i veien for å få en best mulig oppklaring av straffesaker, blir ikke kommentert i svaret fra departementets kommunikasjonsavdeling. I stedet skriver departementet at «Regjeringen og et flertall i Stortinget er av den oppfatning at rettssikkerhet og kvalitet best sikres ved at den type analyser vi her snakker om, utføres i offentlig regi og uavhengig av forretningsinteresser». I tilbakemeldingen til Politiforum understreker departementet at behandling og analyse av DNA-spor i straffesaker «er håndtering av bevismateriale og et ledd i en bevissikringskjede og skal bl.a. tilfredsstille strenge krav til rettssikkerhet. Bruk av private aktører til å utføre undersøkelser og analysevirksomhet i strafferettspleien er ikke ukjent i norsk politiarbeid, men hittil har slike tjenester primært blitt kjøpt i tilfeller der offentlige instanser ikke selv har nødvendig fagkompetanse». Justisdepartementet understreker at både kriminaltekniske, rettsgenetiske og rettstoksikologiske analyser «i prinsippet [kan] anskaffes ved kjøp i det private markedet.» «I stedet for et system med offentlige og private laboratorier som kappes om å bistå på kommersiell basis, har Norge valgt å samle ekspertisen i institusjoner, og da i Folkehelseinstituttet og Kripos, underlagt offentlig styring og kontroll. Dette er også i samsvar med hva som er valgt i våre nordiske naboland, og har vært en levedyktig modell under skiftende regjeringer og politikk», skriver Justisdepartementet videre, før de konkluderer: «Vi er alle enige om viktigheten av å framskaffe raskere og faglig pålitelige resultater som kan brukes som bevis ved overfallsvoldtektene og i andre saker. Dette mener Stortingets flertall gjøres best i regi av det offentlige og innenfor betryggende rammer, uavhengig av private forretningsinteresser». n

8 14 DNA DNA 15 Angriper FHIs metode Politiet har forholdt seg lojalt til FHI. Justisdepartementet har lenge lovet et DNA-løft. Spørsmålet er om politiet nå føler seg lurt Ragne Kristin Farmen i det private DNA-laboratoriet Gena. FHI avviser kritikken Vi gjør ingen vurderinger av de oppdragene vi mottar med hensyn til om undersøkelsene skal utføres eller ikke. Alle sakene blir undersøkt i henhold til mandatet fra oppdragsgiver. Bente Mevåg, avdelingsdirektør ved avdelingen for biologiske spor Folkehelseinstituttet. Vi har ennå ikke opplevd å ikke få resultater fra en DNAprøve, sier Ragne Kristin Farmen i det private DNA-laboratoriet Gena. Tekst og foto: Erik Inderhaug Farmen har lenge kjempet for at Stavanger-baserte Gena i langt større grad enn i dag skal kunne analysere DNA-prøver fra politiet. Hun mener Folkehelseinstituttet (FHI) sitter i en utilsiktet monopolsituasjon, og at det i ytterste konsekvens kan gå ut over rettssikkerheten. Politiet har forholdt seg lojalt til FHI. Justisdepartementet har lenge lovet et DNAløft. Spørsmålet er om politiet nå føler seg lurt, sier hun. Gena, mener Farmen, er godt rustet til oppgaven, og bedre på teknologi enn FHI. Mens FHI kjører et såkalt ti-markørssystem, har vi brukt 15 markører i flere år. De tiltakene som FHI gjorde etter DNAreformen i 2008, hadde vi på plass i Vi ble internasjonalt kvalitetssikret allerede i 2006, mens FHI fikk tilsvarende akkreditering i Vi er et fullgodt norsk supplement til FHI, sier hun. REN DATALEVERANDØR Tilfellet som Politiforum omtaler i hovedsaken, om DNA-prøver fra kanten på en overtrekksdress, illustrerer dette, mener Farmen. Vi sjekket begge vattpinnene fra FHI, pluss våre egne. På våre fant vi flotte spor, men ingenting på deres, sier hun, og understreker: Vi har ennå ikke opplevd å ikke få resultater fra en DNA-prøve. At FHI skal ha avvist å ta DNA-prøver fordi saken ikke er viktig nok, er uforståelig for Farmen. Hvorfor skal en dataleverandør sette premissene? Politiet har selv ansvar for bevissikringen. Det er opp til domstolene å avgjøre om det holder i en rettssak, ikke analyselaboratoriet. Vi forholder oss som en ren dataleverandør. En problemstilling som blir reist med å involvere private firmaer i DNA-testing, er spørsmålet om sikkerhet og personvern. Det er ingen grunn til å bekymre seg for at private laboratorier øker risikoen for at bevismateriale skal bli misbrukt. Uansett eierskap er laboratoriene rene dataleverandører, og eier hverken prøvene eller resultatene. Gena kan motta prøver anonymt med strekkode-merking, i motsetning til FHI. Vi trenger ikke informasjon om personen for å gjennomføre en DNA-analyse, forklarer Farmen. Strekkode-systemet gjør at prøvene kan følges elektronisk gjennom hele systemet, mens analyserapportene ikke lagres hos Gena. Men vi beholder en papirkopi i tre uker for å gi anledning til å stille spørsmål. FOR 20 ÅR SIDEN Farmen viser til praksisen i England i dag, hvor politiet i London har tre forskjellige, private laboratorier de sender DNA-prøvene til. Der borte hadde de denne diskusjonen for 20 år siden. I dag regnes de som ett av de beste landene på dette området. I England forventer politiet svar på DNA-prøvene på få dager. Når det i Norge snakkes om å vente i månedsvis, så er det uforståelig. En DNA-analyse er i hovedsak automatisert i dag. Det meste av materialet er enkle prøver i form av vattpinner. Det er tolkningen som tar tid, forklarer Gena-lederen. Anslagsvis 95 prosent av London-politiets prøver kommer tilbake med et resultat, sier hun. Det meste innen fem dager. Nylige tilbakemeldinger anslår at tilsvarende tall er på rundt 10 prosent og fem uker for FHI. Tilsynelatende er det en lav suksessrate i dag. Men FHI har ingen statistikk som de gir ut. Farmen sier hun tror det hun beskriver som en «monopolsituasjon», ikke vil vare. Jeg tror endringene kommer av seg selv. Dette handler tross alt om samfunnsansvar og rettssikkerhet. Det viktigste her er at man får anledning til å etterforske kriminalitet på en effektiv måte. DNA UNDER LUPEN: Skal politiet ha ett laboratorium for DNA-analyser? Flere tar nå til orde for å se på den engelske modellen med flere. Bente Mevåg ved FHIs avdeling for biologiske spor, sier de ikke vurderer om prøver de mottar skal undersøkes eller ikke. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Dette må bero på en misforståelse, og det er beklagelig dersom en uttalelse fra en våre ansatte har skapt et slikt inntrykk. Vi gjør ingen vurderinger av de oppdragene vi mottar med hensyn til om undersøkelsene skal utføres eller ikke. Alle sakene blir undersøkt i henhold til mandatet fra oppdragsgiver. Vi foretar heller ingen egen prioritering av oppdragene. Sakene undersøkes vanligvis i den rekkefølge i de kommer inn, med mindre oppdragsgiver har bedt om prioritering for eksempel i forhold til fengslingsfrister, sier Mevåg, som er avdelingsdirektør ved avdelingen for biologiske spor. Ved undersøkelsen hos FHI gjøres det imidlertid faglige vurderinger på de ulike stadier med hensyn til videre analyseomfang, understreker hun. For en prøve der mandatet er påvisning og DNA-typing av blod, vil ikke DNA-analysen gjennomføres med mindre blod påvises. Likeledes avsluttes undersøkelsen uten DNA-typing dersom mengden humant DNA i prøven er mindre enn det som erfaringsmessig gir resultater ved en rutineanalyse. Skyldes flere faktorer Mevåg understreker at oppdragsgiver alltid blir kontaktet dersom det er noe ved oppdraget eller mandatet som framstår som uklart for dem. Det hender da at man blir enige om at enkelte prøver ikke skal undersøkes/analyseres, og i sjeldne tilfeller at oppdraget skal returneres. Årsaken til redusert saksbehandlingstid hos FHI, skyldes flere faktorer som økte ressurser, strammere prioritering, effektiviseringstiltak, samt at saksvolumet har gått noe ned siden toppåret 2009, sier hun. Det er altså ikke slik at vi legger bort saker for å bedre saksbehandlingstiden, understreker Mevåg. Hvordan kan det ha seg at Gena får frem en DNA-profil fra en prøve dere returnerte til politiet uten analyseresultat? Gena har i dette tilfellet benyttet andre analysebetingelser enn det som benyttes for rutinemessige undersøkelser. Deres analyse er gjennomført ved å øke følsomheten i analyseprosessen, og det er derfor mulig å analysere mindre mengder biologisk materiale enn det som trengs ved rutinebetingelser. Denne teknikken, såkalte LCN- eller LLD-analyser, er velkjent i fagmiljøet og benyttes, også av oss, som en spesialanalyse i utvalgte saker, svarer Mevåg, og fortsetter: Utfordringen med slike sensitive analyser er imidlertid å knytte DNA-resultatet, og derved det biologiske materialet som er grunnlaget for analysen, til den kriminelle handlingen. Det kan være avsatt før ugjerningen, eller være tilført etterpå i forbindelse med sikring og videre håndtering av spormaterialet. Dersom analyseresultatets relevans til den kriminelle handlingen ikke kan dokumenteres eller underbygges gjennom politiets etterforskning, kan det både føre til feil inklusjon og eksklusjon av personer i en sak. Følger retningslinjer Hun kommenterer kritikken fra Ragne Farmen i Gena om at FHI ikke bruker ny teknologi på følgende måte: Vi følger, i likhet med de fleste andre tilsvarende laboratorier, anbefalte retningslinjer og etablerte standarder utarbeidet av de europeiske samarbeidsgruppene, EDNAP og ENFSI, i den hensikt å harmonisere analysevirksomheten, og oppnå en enhetlig praksis for de ulike laboratoriene i Europa. De ti markørene vi benytter er også vanlig brukte og i tråd med anbefalinger fra det internasjonale fagmiljøet ENFSI/Interpol. Disse ti markørene som gir individspesifikk informasjon, er derfor tilstrekkelig for identifisering i kriminalsaker. Etablering av den paneuropeiske databasen Prü m og registersøk over landegrensene, krever imidlertid mer DNA-informasjon. Det er derfor utarbeidet en anbefaling om et nytt europeisk standardsett av markører der antall markører økes med fem. FHI vil i likhet med andre europeiske laboratorier, ta dette i bruk i nær fremtid.

9 16 DNA DNA 17 Evaluerer DNA-ordningen Politihøgskolens forskningsavdeling skal på vegne av Politidirektoratet evaluere DNA-reformen. De skal undersøke erfaringer med, og synspunkter på bruk av DNA i ulike studier i straffesaken. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Undersøkelsen er nå sendt ut til 8000 ansatte i politiet, statsadvokater, forsvarsadvokater og dommere. Resultatene fra undersøkelsen vil kunne bidra til å effektivisere og forbedre bruken av DNA. Derfor er det viktig at så mange som mulig svarer, sier prosjektleder Johanne Yttri Dahl ved Politihøgskolen, som har studert ulike aspekter ved DNA. Også de som ikke jobber direkte med DNA blir bedt om å svare, og man trenger ikke forkunnskap om DNA for å delta i spørreundersøkelsen, fortsetter hun. Undersøkelsen har som mål å finne ut hvordan DNA-sporene påvirker både etterforskning og senere domfellelse. Jeg tror det kan komme mange spennende funn, og resultatet av undersøkelsen kan trolig både effektivisere og styrke bruken av DNA i politiet, sier Dahl, som oppfordrer alle til å svare på undersøkelsen. Problemstillingen om politiet kun skal ha tilgang til det offentlige analyseinstituttet ved Folkehelseinstituttet, og ikke private laboratorier, er imidlertid ikke tatt med i evalueringen. Det begrunner Dahl med at hovedfokuset i evalueringen er hvilke erfaringer politiet har med bruk av DNA i etterforskning av lovbrudd. Samarbeidet med FHI og synspunkter på behandlingstid på FHI er en del av disse erfaringene, og dette kommer vi inn på både i spørreundersøkelsen og i intervjuene vi skal gjennomføre senere i år. Vi har valgt å ha et hovedfokus på forhold innad i politiet som påvirker effekten av DNA, og på hva politiet selv kan forbedre for bedre å utnytte dette virkemiddelet, sier Dahl. Jeg tror det kan komme mange spennende funn, og resultatet av undersøkelsen kan trolig både effektivisere og styrke bruken av DNA i politiet. ANALYSERER DNA-ORDNING: Johanne Yttri Dahl ved Politihøgskolen skal finne ut hvordan DNA- reformen påvirker resultatet av straffesakene. POD: Ta kontakt Prosjektleder for politiets DNA-prosjekt, Erik Liaklev, oppfordrer politidistriktene til å ta kontakt hvis de har spørsmål knyttet til DNA-analysene. Vi har nedlagt betydelige ressurser i å få dette til å bli et godt verktøy for politiet, og har vært, og kommer til å være lydhøre i forhold til å få dette til å bli bra. Jeg har fulgt arbeidet ved FHI tett, og mener arbeidet som gjøres der holder god kvalitet. Jeg stoler fullt og helt på at FHI ikke selv foretar noen prioritering av om politiets analyseanmodninger skal følges. Samtidig er jeg trygg på at FHI holder et godt faglig nivå, sier Liaklev i Politidirektoratet. På vakt siden 1896 Trygg og komfortabel. Mercedes-Benz Vito. Mercedes-Benz Vito og Sprinter følger i fotsporene til verdens første bil og verdens første varebil. Der Karl Benz satte standarden med sine innovasjoner, setter Vito standarden. Mercedes- Benz står ikke bare bak verdens første bil i 1886, men også bak en rekke utrykningskjøretøyer gjennom disse 126 årene. For er det noen som virkelig har bruk for biler laget etter ambisjonen det beste eller ingenting, er det de som skal skille riktig fra galt.

10 18 Fritid Politibildet 19 Tøffing trosser smertene Politibildet Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til: En alvorlig ryggskade satte en stopper for politibetjent Hans Amund Solbergs (31) operative karriere. Men det stopper ham ikke fra å oppfylle drømmen om å sykle Nordkapp-Lindesnes på under sju døgn. MÅLRETTET BLIKK: 257 mil på 7 døgn. Politibetjent Hans Amund Solberg starter den 10. juni fra Nordkapp mot alle odds. Til tross for store, daglige smerter er han fast bestemt på å fullføre drømmen. Tekst og foto: Stig Kolstad Den 10. juni skal starten gå fra Nordkapp, og seks døgn senere skal han etter planen gå av sykkelen i Vest- Agder. Er det mulig? For dem som kjenner Solbergs alvorlige sykdomshistorie, fortoner planene seg som en vill drøm. Det avgjørende for meg er å gjøre noe ekstremt, sier 31-åringen, som har nerveskader i ryggen som spesialister aldri har sett maken til. SMELL I RYGGEN Julen 2009 fikk politibetjenten fra Kongsvinger sin operative framtidskarriere i politiet knust, mens et svært aktivt idrettsliv gikk i grus. Da han skulle skyve løs politibilen fra en snøfonn på Lillestrøm, hørte han et ekkelt smell i ryggen. Så gikk det fra deltagelse i ultraløp til spaserturer med rullator eller krykker. Det første jeg merket, var at følelsen i høyre ankel forsvant. Så viste det seg at også deler av hoften var følelsesløs. Smertene var uutholdelige, men legen ga meg bare smertestillende og ba meg oppsøke MRundersøkelse selv. På den private klinikken ble det avdekket en total nerveskade i ryggen. De trange nervekanalene ødelegger for bevegelighet og følelse i hofte og ankel. Det bar rett på operasjonsbordet, forteller Solberg. Men operasjonen på Elverum var ikke vellykket, og 31-åringen ble sendt til spesialist på Gjøvik, hvor han gjennomførte to nye operasjoner. En så ung person med så alvorlige nerveskader hadde spesialisten aldri opplevd, tross hundrevis av operasjoner. I ettertid vet Solberg at en operasjon innen 48 timer etter smellet kunne ha reddet ham, men timeglasset hadde for lengst rent ut. I stedet ble det rullator, krykker og sykmelding i ett år. I fjor fikk han heldigvis ny jobb på operasjonssentralen i Oslo. SOM ET STILLAS Ryggsøylen hans er nå bygget opp på nytt, og nerveutganger er blokket ut. Ryggen min er som et stillas, konstaterer Solberg. Det er typisk meg, sier han bare. Psykisk har det vært tøft å konstatere at det han elsket mest av alt, ikke lenger er realistisk å satse på. Men han takker gode kolleger på Romerike og i Oslo. Det var minnerikt, så lenge det varte, å kjøre politibil. Det var minnerikt, så lenge det varte, å kjøre politibil. Jeg kan ikke sette meg ned og synes synd på meg selv. Så lenge jeg kan sykle, er jeg fornøyd, sier han optimistisk. Hittil i år har 31-åringen bokført nesten 500 mil på sykkelsetet. Nå venter snart 257 mil til. Min eks-kollega på Romerike, Øyvind Kværner, blir med på turen. Han har syklet strekningen før, og vet hva det handler om. Vi må holde 28 km/t i snitt om vi skal klare dette, og det blir minimum 15 timer på setet hver dag. En slik tur handler om mye mer enn bare fysisk form, men også om været. Jeg er forberedt på at det ikke går, men jeg vil fullføre selv om det blir på åtte eller ni dager, forteller han. Dagsetappene blir på mellom 38 og 46 mil. Planen er seks overnattinger. Men det er ikke sikkert det blir så mye søvn de siste døgnene. Vi tar med en camelback, ett sett superundertøy som benyttes når vi sover, noen slanger og noe nødvendig verktøy ingen ting mer, sier Solberg. Noen få syklister med fullt støtteapparat og følgebil har syklet strekningen enda raskere. Men ingen har gjort det «unsupported» tidligere. Det blir derfor en rekord om to syklister når Lindesnes innen sju døgn, sier han, og legger til: Jeg skal presse smertene og tyne meg, selv om legene ikke akkurat har anbefalt det! Solberg skal twitre om reisen. Følg den tøffe turen PÅ SYKKELSETET: Dagsetappene blir på mellom 38 og 46 mil. Må man, så må man en politihund måtte midt under en MIK-øvelse i Oslo i april. Foto: Erik Inderhaug, Politiforum 2976 Antall kilo med cannabis som Kripos beslagla i Det er over dobbelt så mye som ble beslaglagt i året før (1181 kilo), og nesten 400 kilo mer enn beslaget på 2588 kilo i Av 2011-beslaget på 2976 kilo cannabis, utgjorde hasj 2632 kilo. Totalt har Kripos registrert saker med narkotikabeslag i 2011, en økning på snaue 400 saker fra året før. 25 personer ble visitert for våpen av politiet i Bodø den nest siste helgen i april. Bakgrunnen var flere alvorlige voldsepisoder den siste tiden, hvor kniv var involvert. Salten politidistrikt er godt fornøyd med at de ikke fant noen våpen. 8av ti saker som Økokrim førte for retten i 2011, endte med domfellelse. Domfellelsesprosenten var på 86 prosent i fjor.

11 20 Spesialenheten Utdanning 21 Frikjent etter scootertragedie Vestfinnmark politidistrikt blir ikke straffet av Spesialenheten for politisaker etter scootertragedien utenfor Porsanger 3. mars Siste økt Tekst: Erik Inderhaug Foto: Kari Forbrigt og Politiet Politidistriktet, ved politimester Torbjørn Aas, ble der anmeldt for klanderverdig opptreden under redningsaksjonen etter at ni ungdommer kjørte seg vill i fjellet under vanskelige værforhold. Tre av ungdommene omkom under hendelsen. Anmeldelsen, som kom fra de avdødes pårørende, går blant annet på manglende varsling, og dårlig kommunikasjon og organisering av leteaksjonen etter ungdommene. Ekstremt dårlig vær Spesialenheten for politisaker har nå konkludert med at saken henlegges. Jeg registrerer at Spesialenheten konkluderer med at det ikke er begått noen straffbar handling fra Vestfinnmark politidistrikts side, sier politimester Aas til avisen Ságat. I avgjørelsen fra Spesialenheten skrives det blant annet følgende: «Etterforskningen gir [ ] ikke grunnlag for å anta at politiet i den innledende fasen har handlet på en måte som har medført vesentlig forsinkelse av leteaksjonen». Samtidig understreker Spesialenheten at redningsaksjonen fremstår å ha vært svært vanskelig, med ekstremt dårlig vær, og et mobilnett som falt ut. «Det har ikke fremkommet slike opplysninger om politiets håndtering av redningsaksjonen at det tilsier at ansatte i politiet har Tragisk dødsfall: Politiet i Vestfinnmark politidistrikt er frikjent av Spesialenheten etter at tre ungdommer omkom i kraftig uvær utenfor Porsanger i Bildet er et illustrasjonsfoto, og har ingenting med hendelsen eller politiets arbeid å gjøre. opptrådt på et straffbart vis», konkluderes det. For sen varsling Kun på punktet om varsling av pårørende, hvor flere av dem fikk vite at ungdommene var savnet fra andre enn politiet, rettes det kritikk mot politiet. Først fire og en halv time etter at politiet ble varslet om hendelsen, er det loggført at samtlige pårørende er orientert. Politiet har selv i møter med pårørende beklaget at de ikke ble varslet på et tidligere tidspunkt. «Spesialenheten er enig med politiet i at det er beklagelig at de pårørende ble varslet så vidt sent. Den sene varslingen er ikke av en slik karakter at den kan medføre straffansvar for noen ansatte i politiet», skrives det i rapporten. De pårørende har gjennom sin advokat Harald Stabell varslet at de vil anke avgjørelsen til Riksadvokaten. Fikk medhold i PFU Pressens Faglige Utvalg (PFU) gir Vestfinnmark politidistrikt medhold i at Finnmark Dagblad brøt god presseskikk i omtale av saken. Bakgrunnen for PFU-klagen er et oppslag 19. januar i år, hvor avisen på forsiden omtalte at politidistriktet var satt under etterforskning av Spesialenheten for politisaker. Oppslaget var illustrert med et bilde fra leteaksjonen i 2011, og viser to polititjenestemenn som ikke navngis, men er identifiserbare. Oppslaget ledsages også av sitatet: «Noen av polititjenestemennene er avhørt med status som mistenkt for tjenesteforsømmelse i forbindelse med leteaksjonen ved Skaidi», fra Spesialenhetens etterforskningsleder. «Det er opplagt at det kan oppleves som belastende å bli knyttet til teksten både for tjenestemennene selv og for deres nærmeste», skriver politimester Torbjørn Aas i klagen til PFU. Under behandlingen av saken 23. april, fikk han medhold. «Utvalget vil understreke at omtalen av at Vestfinnmark politidistrikt er under etterforskning, var berettiget, men mener at identifiseringen av de to polititjenestemennene på publiseringstidspunktet kaster et mulig uberettiget, og dermed belastende søkelys mot de to», skriver de. Politiet som etat og vi som ledere skal tåle kritisk omtale, men PFU gir oss rett i at identifisering av tjenestemenn er en unødvendig stor belastning i en vanskelig sak, sier Aas. Vant i PFU: Politimester Torbjørn Aas og Vestfinnmark politidistrikt. før arbeidslivet Her går sisteårsstudentene ved Politihøgskolen (PHS) gjennom tre uker med intensiv, operativ trening før de uteksamineres. Men er de da forberedt på arbeidslivet? Tekst og foto: Erik Inderhaug

12 22 utdanning utdanning 23 På med håndjern: Studentene har banket på døra i huset i «Øvingsgata», hvor det har blitt meldt om husbråk. Da stormet en aggressiv mann ut, og denne gruppen valgte å legge ham i jern. Politihøgskolen på Stavern, i slutten av april. I «Øvingsgata» inne på skolens område, gjør en gruppe med sisteårs PHS-studenter seg klare til å rykke ut til et hus hvor naboer har varslet om husbråk. Inne i en øvingsleilighet står en instruktør klar til å rykke opp døra når studentene banker på. I grupper på tre går studentene opp til døra, stiller seg opp, og banker på, mens en annen instruktør observerer opptrinnet på avstand. Hensikten med øvelsen er å trene på reelle situasjoner, og finne ut om studentene evner å se de taktiske og tekniske ferdighetene sine i sammenheng. Hovedutfordringen er forståelsen for taktikken vår, og å se helheten i oppgaveløsningen. Dette er deres siste uke her, og da er det beslutningstrening som står på programmet. Å stille opp foran en dør for å gå inn, det er enkelt. Å sette det inn i en sammenheng, blir mer komplisert. Nå skal studentene sy tingene sammen. Det er da vi ser om studentene har fått forståelsen eller ikke, forklarer politioverbetjent Thomas Lorvik, stedlig leder for operativ seksjon på Stavern. Den operative opplæringen på PHS er delt opp i fem moduler på taktikk og fem på våpen. Tre moduler gjennomføres ute i politidistriktene under politistudentenes praksisår. Under Politiforums besøk, er det modul fire og fem i både våpen og taktikk som står i fokus. Modulene bygger på hverandre, og det skal være en rød tråd gjennom alle. Når studentene er ferdig med tre år på PHS, skal de ha fått grunnleggende kunnskap og ferdigheter i de politioperative disiplinene. Men dette er som nylig å ha tatt førerkortet, det er ikke ensbetydende med at du er god til å kjøre, understreker Lorvik. Umulig at alle føler seg klare Han har med interesse fulgt med på debatten i Politiforum om den operative opplæringen ved PHS. Der har studenter uttrykt skepsis for om de er godt nok rustet til å møte den Hvis flere og flere føler seg utrygge, må vi gå inn og se på årsaken til det, og selvfølgelig gjøre noe med det. operative hverdagen når de uteksamineres fra skolen. Hvis flere og flere føler seg utrygge, må vi gå inn og se på årsaken til det, og selvfølgelig gjøre noe med det. Men denne utryggheten må dokumenteres bedre først, understreker Lorvik. Samtidig, sier politioverbetjenten, er det umulig å ta høyde for at alt innsatspersoner føler seg klare for alle situasjoner. Det er også en kjensgjerning at kriminalitetsbildet har endret seg. For år siden, hvor ofte leste vi om skarpe situasjoner i regionavisene? Det var sjelden. I dag går det nesten ikke en dag uten bevæpnede aksjoner. Vi må tilpasse opplæringen etter kriminalitetsbildet, og opplæringen har blitt spisset mer og mer, med mindre tid til å trene på hendelser som for eksempel større ulykker eller redningstjeneste. Hovedfokuset er på de skarpe oppdragene. Vi har komprimert alt, og har nok kommet til et punkt nå hvor vi må stille spørsmål ved om vi trener rett og på de riktige tingene, sier Lorvik. Må se sammenhengen: Stedlig leder for operativ seksjon på Stavern, politioverbetjent Thomas Lorvik, sier det er nå studentene skal sy alt sammen. Det er da vi ser om studentene har fått forståelsen eller ikke, sier han. Mer våpenopplæring Sisteårsstudentene Annie Jalloh og Erdal Karaagac fra Oslo, sier de ikke føler seg utrygge på egne operative ferdigheter, men at de gjerne skulle sett at de fikk mer opplæring ut over de fem modulene. Det kan aldri bli for mye praksis, understreker Jalloh, og fortsetter: Vi har fått veldig mye ut av mengdetreningen, og jeg føler meg litt tryggere etter å ha vært på leir i Stavern i tre uker. Mye av det vi har gått gjennom her, kan vi ikke lese oss til. Samtidig vil jeg nok føle meg litt «grønn» når jeg går ut i jobb, men det vil en nok uansett gjøre. Jeg er nok mer bekymret for om jeg får meg jobb i det hele tatt! Under de tre ukene på Stavern får de bygget på erfaringene sine fra praksisåret. Jeg kjenner meg igjen fra situasjoner i praksis, og det er realistiske og varierte situasjoner vi øver på. Men jeg savner mer av dette på skolen, sier Karaagac. Begge studentene sier de spesielt kunne tenke seg enda mer våpenopplæring og skytetrening før de skal ut i etaten. I forhold til våpen føler jeg nesten at det var flaks eller uflaks som bestemte om jeg skulle bestå eller ikke. Vi kan jo risikere å komme ut for skarpe situasjoner i arbeidslivet, bemerker Jalloh. SER TIL FINLAND 22. juli satte fokus på begrepet «skyting pågår», og politifolks plikt til å handle. Befolkningens krav til hva politiet skal være i stand til å håndtere, er økende, noe som legger press på polititjenestemennene. 22. juli har nok fått enda flere til å stille spørsmål ved egne ferdigheter. Vi har blikket på oss hele veien, bekrefter Lorvik. Vil studentene være godt nok forberedt til å håndtere en skyting pågår-situasjon når de går ut av skolen? Hva er godt nok? Vi vil aldri kunne gi alle god nok opplæring til å takle alle skarpe oppdrag. Vi har vært på flere arbeidsseminarer, spesielt etter skoleskytingene i Finland, og har trukket erfaringer både fra Finland og andre EU-nasjoner. Dette har vi bygd inn i den norske opplæringen, svarer han. Styrken i den norske løsningen, er at alt bygger på de samme teknikkene som brukes i andre skarpe oppdrag. Samtidig, sier Lorvik, har norsk politi et bedre personlig verneutstyr enn i våre naboland. Verneutstyret er godt, og handleplikten ligger til grunn. Vi gir studentene en grunnleggende pakke innenfor de rammer som er gitt. PHS er styrkeprodusent for ytre etat, og vi er avhengig av tilbakemeldinger for å vite om gitt opplæring er i samsvar med

13 24 Utdanning utdanning 25 Legges i bakken: Sisteårsstudentene Erdal Karaagac og Annie Jalloh fra Politihøgskolen i Oslo, sier de føler seg tryggere på egne ferdigheter etter tre uker med intensiv, operativ trening på Stavern. Det kan aldri bli for mye praksis, sier Jalloh. ytre etats forventning til nivå. Når studentene går ut i arbeidslivet, er kravet til vedlikeholdstrening i dag 40 timer i året for innsatspersonell i kategori 4. Treningen gjennomføres i distriktene, på grunnlag av en årlig temaliste, som utarbeides av Nasjonal referansegruppe for operative disipliner i samråd med Politidirektoratet. Referansegruppen består av representanter fra seks politidistrikter, Beredskapstroppen og PHS, under ledelse av PHS. De utarbeider temalisten blant annet på grunnlag av tilbakemeldinger og innspill fra politidistriktene. Gruppens temaliste blir deretter godkjent av Politifaglig forum, hvor blant annet Politiets Fellesforbund (PF) er representert. 22. juli har nok fått enda flere til å stille spørsmål ved egne ferdigheter. Vi har blikket på oss hele veien. 80 prosent skarpe oppdrag Temalisten som sendes ut til politidistriktene danner grunnlaget for utarbeidelse av lokale undervisningsplaner med delmål. Først når delmålene er nådd, kan tjenestemennene gjennomføre godkjenningsprøvene på politiets skytevåpen, understreker Lorvik. I dag brukes anslagsvis 80 prosent av den årlige treningen på den «spisse delen», altså skarpe oppdrag. Treningen har blitt mer og mer spisset i takt med kriminalitetsutviklingen. Samtidig har flere standardiserte teknikker blitt en del av taktikken, noe som er tidkrevende. Vi ser nok at vi også i den årlige vedlikeholdstreningen må ta et oppgjør på om vi også her trener riktig og på de riktige tingene. Det er viktig å se på hvordan vi kan utnytte tilmålt tid best mulig, slik at treningen blir effektiv, forklarer politioverbetjenten. Han understreker at referansegruppen legger til grunn at de årlige 40 timene skal være 40 timer med effektiv trening. Er det nok? Det er det vanskelig å svare på. Jeg er i alle fall glad for at begrepet å bruke best egnede mannskaper har blitt stuerent. Dagens generalist er gårsdagens spesialist. Oppdraget vårt er å utarbeide temaer innenfor rammene på 40 timer, men det er ikke noe problem å fylle 60 timer eller 80 timer. Vi føler nok at vi har effektivisert mest mulig innenfor de rammene som er gitt oss. Og det er jo ingen tvil om at jo mer en trener, desto bedre blir man, svarer Lorvik, og legger til: Det som må ligge til grunn for all opplæring, er at det er samsvar mellom de arbeidsoppgaver som tjenestemennene forutsettes å utføre, og den treningen og det utstyret som vi gir dem. Under Politiforums besøk er halvparten av studentene i ferd med å gjennomføre en øvelse som innebærer pågripelse med kjøretøy. En person er observert i samtale med føreren av en bil, og mistenkelig aktivitet er innmeldt. Oslo-studentene Annie Jalloh og Erdal Karaagac kommer kjørende sammen med en medstudent, og finner ut at det er snakk om salg av falske pass hvor føreren av bilen nekter å komme ut, og selgeren forsøker å snike seg unna til fots. Motivert for å få jobb Det ender med at føreren tvinges ut av bilen, og legges i bakken, mens selgeren også pågripes. Alt under kyndig overvåkning av skolens instruktører. Alt dette er jo realistisk, alt kan skje, sier Jalloh, og skryter av treningen. Opplegget er veldig bra, med gode instruktører. Vi blir slitne, fortsetter hun, mens hun observerer sine medstudenter gå gjennom samme rutine. Snart er utdanningen over for hennes kull. Da venter forhåpentligvis en snarlig jobb i etaten for både Jalloh og de andre. Jeg gleder meg veldig, og er veldig motivert for å få meg jobb. Så får vi håpe at vi slipper å vente i et halvt år eller lenger før vi får arbeid. For det vil i hvert fall ikke gjøre oss mer trygge på det operative å gå så lenge uten å få praktisert. n Se flere bilder fra øvelsen på Politiforum.no NPHS MedleMSStiPeNd 2012 Norsk Politihistorisk Selskap (NPHS) er en fri og uavhengig landsomfattende organisasjon med formål å sikre politiets og lensmannsetatens historie. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for å ta vare på politi- og lensmannsetatens historie. NPHS bidrar i dette arbeid, og mottar økonomisk støtte fra departementet, gjennom Politidirektoratet. NPHS samarbeider med Norsk Rettsmuseum (NRM) i Trondheim, som har ansvaret for museal dokumentasjon i justissektoren. Som medlemmer i selskapet kan opptas enkeltpersoner og virksomheter så vel innenfor som utenfor politi- og lensmannsetaten. Det kunngjøres inntil 3 stipend på kr ,- som etter søknad kan tildeles medlemmer, og hvor formålet er å sikre politiets og lensmannsetatens historie. Stipendet kan brukes til reiser for å innhente informasjon fra personer og miljøer, eller for å studere dokumenter, bilder og gjenstander av betydning for politihistorien, slik at dette kan systematiseres og formidles på en hensiktsmessig måte til medlemmene og i samfunnet for øvrig. Søknad om medlemsstipend med plan for bruken av stipendet må være NPHS i hende innen 1. september 2012, fortrinnsvis på e-post. Det må sendes en stipendberetning innen 1. april 2013, gjerne i form av en artikkel som kan publiseres i selskapets årsskrift. Norsk Politihistorisk Selskap - NPHS Postadresse: Postboks 8163 Dep, 0034 OSLO E-post: eller Hjemmeside: ANN_politihistorisk_selskap.indd 3 15/05/12 12:32

14 26 arbeidsplassen 27 Motorveiens idealist Det er jo diskolys i bremselysene med en gang bilistene ser oss sittende i veikanten. Men det er sjelden vi får fingeren. Tekst og foto: Erik Inderhaug I all slags vær: Det er ikke værforbehold i UP, så UP-mannskapet blir flinke til å kle seg godt. Navn: Roger Aaser Arbeidsplass: Horten politistasjon, i UP Telemark/Vestfold siden 2010 Ansatt: Siden 2002 Tittel: Politibetjent 3 Får høre mye: Unnskyld ninger hører vi mange av. En som vi stoppet for å ha snakket i mobil telefonen når han kjørte, hevdet bestemt at han ikke snakket i den. Han brukte den bare til å klø seg i øret med, sier Roger Aaser. Det er noen ganger litt ensomt på laserposten, spesielt når vi er adskilt fra stopposten. Da er det viktig å ha tunga rett i munnen slik at man loggfører riktig. Men det går alltid bra. Vi loggfører ikke biler og hastigheter som vi ikke er 100 prosent sikre på. Så er det været da. Vi har ikke værforbehold i UP, for å si det sånn. Paraplypatentet funker ikke alltid, så det å være ute i all slags vær og kle seg godt, blir vi flinke til i UP. Det er jo diskolys i bremselysene med en gang bilistene ser oss sittende i veikanten. Noen blir nervøse for å ikke ha kontroll på hastigheten, og legger seg inn til høyre. Men det er sjelden vi får fingeren. Ofte er det nervøse smil og nikk fra folk som håper de ikke blir huket inn på neste post. Innimellom kommer det en langfinger og litt tuting og blinking med lysene, men det er ikke noe vi opplever i hverdagen. Folk mener mye om oss når de blir stoppet. De som bemanner stopposten, får ofte høre «har du ikke noe bedre å gjøre?». Men uansett hva man jobber med, så er det mange som synes vi burde gjøre ting annerledes. Noen er direkte ufine og synes det er en latterlig prioritering å sitte langs veien med fartsmåler, men sånt preller stort sett av. Så er det de som blir stoppet og bøtelagt, som legger seg flate og skryter av oss fordi de skjønner at det er en kjempeviktig jobb vi gjør. En gang var jeg i ferd med å gjøre en kar vi hadde stoppet kjent med prosedyren rundt bøteleggingen. Han bare avbrøt meg og sa «du skal ikke si en dritt, bare skriv ut boten og bli ferdig». Han var skikkelig forbanna, og ville bare kjøre videre. Men de aller fleste skjønner at dette er en jobb vi har, og at når de dummer seg ut foran oss, så får de en reaksjon. Folk reagerer også forskjellig. Det var ei som ble vinka inn, og fikk en bot på 2900 kroner for å kjøre for fort, som ble så hysterisk at kollegaen min måtte si at hun ikke kunne kjøre videre. Det var ikke mistanke om rus eller noe slikt, hun gråt og ble så forstyrret av å få bot, at venninnen hennes måtte kjøre videre. Vi opplever mange hendelser i jobben. I en fartskontroll tok vi en mann og en kone, som kjørte etter hverandre i hver sin bil, hvor begge kjørte for fort. En annen gang tok vi to andre som kjørte etter hverandre, for å snakke i mobilen mens de kjørte. Med hverandre. En annen trodde vi kun hadde kontroll i en retning, så han gasset på og tutet og vinket da han kjørte forbi meg. Det han ikke visste var at vi kan «skyte» bakfra også. Han ble vinket inn, og fikk vel 4200 i bot, tror jeg. Også unnskyldninger hører vi mange av. En som vi stoppet for å ha snakket i mobiltelefonen når han kjørte, hevdet bestemt at han ikke snakket i den. Han brukte den bare til å klø seg i øret med. Så har vi fartssynderne da. Det er stort sett folk som har dårlig tid. Men en gang stoppet vi en som sa han kjørte i 150 km/t fordi datteren var bilsyk. Han var til og med lege. Det meste jeg har målt, er en som lå i 197 km/t på E18. Jeg har også målt 178 og 194 km/t, men 197 er den høyeste hastigheten. Der var det noen andre ting inne i bildet også, så han får seg nok noen uker innenfor med kost og losji, for å si det sånn. Trafikktjeneste er et fag jeg er interessert i, og som jeg føler har noe for seg. Det er forebyggende, og handler jo om trafikksikkerhet, at folk kjører saktere og er mer oppmerksomme. Folk som ser oss, bremser ned, og når du har fått en fartsbot, så frister det mindre å kjøre fort. Jeg vil at færrest mulig skal skades eller bli drept unødvendig i trafikkulykker. Det er en ektefølt motivasjon fra min side, og jeg tror færre blir drept og skadd fordi vi er der ute. Slik motivasjon må vi ha, mener jeg. Å bare skrive ut «x antall» bøter uten slik motivasjon, tror jeg blir kjedelig. Jeg har fått to nye år i UP, og skal i hvert fall fullføre dem. Lenger tenker jeg ikke ennå, men jeg synes dette er en veldig ålreit, variert og fri tjeneste. n

15 28 29 Gratis arbeidskraft? KLAR TIL INNSATS: Det har utviklet seg en praksis hvor studenter i andre studieår i større grad bli regnet som en ubetalt del av arbeidsstyrken. Flere politidistrikter bruker studenter som billig erstatning for utdannede politifolk. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Politiforum I stedet for å sette opp to politiutdannede betjenter på oppdragene, skjer det stadig oftere at en politibetjent og en student tar jobben. Etter det Politiforum erfarer, har det etter hvert utviklet seg en praksis hvor studenter tidlig i andre studieår i større og større grad blir regnet som en del av arbeidsstyrken. Jeg har fått meldinger om politidistrikter som utnytter studentene ved å spørre om de er interessert i å «jobbe» utover ettermiddagen for å gjøre ferdig en jobb som student, i stedet for at arbeidsgiveren beordrer ansatte til å jobbe overtid. Studentene kan få avspasering, men ikke betalt, sier Gunn Hege Høgberg som er leder for studentene organisert i Politiets Fellesforbund (PF). Hun beklager at det er en flytende grense mellom hva engasjerte studenter skal gjøre som studenter, og hva de kan få betalt for. Hovedregelen er at studentene ikke skal planlegges inn i tjenestelistene. De opplever at det er vanskelig å si nei til forespørsler om å «studere» praktisk politiarbeid etter at tjenestesettet egentlig er over. De vil gjerne være positive, men det blir feil når gratisjobbing for politiet går på bekostning av muligheten til å ta nødvendige deltidsjobber for å få økonomien til å gå rundt, særlig for de studenter som har familieforpliktelser, sier Høgberg. Hun bekrefter en etablert praksis med at arbeidsgiver ikke innkaller politifolk på jobb når det blir sykemeldinger. I stedet dekker studentene opp for uventet fravær. ER UAKSEPTABELT Også PF-leder Arne Johannessen er kritisk til praksisen som Høgberg beskriver. Studentene er i en opplæringssituasjon, og skal jobbe under veiledning av ferdig utdannede politifolk, fastslår Johannessen. Han er svært kritisk til at politistudentene brukes som en arbeidskraftressurs. Det er uakseptabelt at studenter settes i en situasjon hvor de kan ende opp med å gjøre feil som gjør at de føler at de ikke duger. Studenter skal ikke utføre politiarbeid alene. Vi ser at politimestrene i større og større grad bruker studentene som en ressurs. Men det har aldri vært meningen at de skal fungere som erstatning for ferdigutdannet politi, sier han. Et av distriktene som har opplevd uheldige episoder hvor studenter har vært brukt

16 30 Studenter som politimannskap, er Helgeland politidistrikt. Politimester Håvard Fjærli i Helgeland mener det er greit å bruke politistudenter i rollen som politi dersom oppdragets karakter og studentens erfaring og skikkethet gjør dette forsvarlig. Studentene som er utplassert i politiet er i sitt andre studieår. Et stykke ut i dette studieåret, mener jeg at de har fått økt kompetanse som gjør at vi kan bruke dem til enkelte mer selvstendige politijobber. Enten ubetalt som studenter da primært under tilsyn eller ved at de hyres inn til konkrete overtidsoppdrag. Det har vi anledning til å gjøre etter at vi har gjort en konkret vurdering av studentens skikkethet opp mot risikoen i oppdraget, sier Fjærli. Han avviser at det er mangel på politifolk som gjør at han til en viss grad bruker politistudenter til transporter og overtidsoppdrag, men erkjenner at det likevel tidvis kan forekomme. RESTRIKTiv BRUK Helgeland politidistrikt har i løpet av noen få år hatt minst tre alvorlige situasjoner hvor studenter har vært med som politimannskap, og ikke som studenter. Det skjedde da politimannen Fredd Leirvik ble angrepet med CS-gass av en arrestant. Leirvik var alene som utdannet politimann. Men med på oppdraget var det en svært handlekraftig student som fikk overmannet angriperen som var i ferd med å stikke av i en politibil med våpen. I 2010 ble politimannen Olav Kildal drept av en sinnslidende person. Han var alene som politimann på oppdraget, sammen med en student. Og sist i april i år var to politistudenter sammen med en arrestforvarer og ikke en veileder på et transportoppdrag for å hente en arrestant som rømte. Har disse hendelsene medført endringer i bruken av studenter til politioppdrag? Vi har innført en mer restriktiv bruk av studenter, og vi gjør en tydeligere risikovurdering av studentens ståsted opp mot det konkrete oppdraget, svarer Fjærli. Han er tydelig på at de tre nevnte eksemplene ikke hadde fått en annen utgang om patruljene hadde vært satt opp med kun ferdigutdannede politifolk. Hva mener du om at det ikke er riktig å sette unge politistudenter i en situasjon hvor de før de er utdannet skal måtte ta et stort og tyngende ansvar? Det er viktig at studentene får brukt seg i praktisk løsning av politioppdrag. Jeg tror også at studieoppholdet ute i politidistriktene blir mer interessant når de kan lønnes for å gjøre en arbeidsinnsats i politiet, i stedet for å eksempelvis måtte ta en ekstrajobb på en bensinstasjon, sier politimesteren. Forbundsleder Johannessen er ikke enig med politimesteren. Jeg reagerer sterkt på at ikke politimesteren tar inn over seg alvoret i situasjonen. Vi burde kunne forvente en ærlig og åpen BEKLAGER: Leder for studentene i Politiets Fellesforbund, Gunn Hege Høyberg. Vurderer: Politimester Håvard Fjærli i Helgeland politidistrikt. tilnærming på bemanningsutfordringene som ansatte opplever i Helgeland politidistrikt. Fjærli bør ikke prate det bort, og dekker over bemanningsproblemene ved bruk av billig arbeidskraft som skal være under opplæring, sier han. Reagerer: PF-leder Arne Johannessen. Godkjenner: Assisterende rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes. Del av Studentrollen Ansatte i Helgeland politidistrikt som Politiforum har snakket med, oppgir at det forekommer at det kun er én operativ politimann tilgjengelig i hele det langstrakte politidistriktet fra grensen i Nord-Trøndelag til Saltfjellet. Politiforum får også høre om mange eksempler på at studenter tas inn som ekstrahjelp fordi det er billigere å bruke studenter med lav timebetaling, enn det er å lønne ferdigutdannede politifolk. Assisterende sjef Nina Skarpenes ved Politihøgskolen sier at studenter er studenter, og skal ha veiledning enten av sin praksisveileder eller en annen som har et veilederansvar. Hun forklarer at det er opp til den enkelte politimester å vurdere når studentene har fått tilstrekkelig med opplæring og erfaring til å bli tildelt politimyndighet og betalte oppdrag. Å jobbe i politiet innebærer gjerne at det oppstår situasjoner hvor det er behov for å jobbe lengre enn planlagt. At studentene er med på dette som en del av praksisåret, er med på å gi studentene et bilde av hvordan det er å jobbe i politiet. Det er en del av studentrollen, sier Skarpenes. Politihøgskolen har ingen innvendinger mot at politistudentene er med sin veileder hvis oppdraget går utover planlagt tjenestesett, uten at studenten får betalt for det. Skarpenes er opptatt av at studentene mot slutten av andre studieår er i en posisjon hvor de kan foreta selvstendige vurderinger, dog sammen med veileder. n

17 Kriminelle utlendinger 31 Alle utenlandske kriminelle bør ut Flere politidistrikter sover i timen når det gjelder å få utvist utenlandske kriminelle. Nå tilbys de et utvisningsseminar for å få dem til å ta i bruk lovverket. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Lovbrudd fra utenlandske kriminelle utgjør en vesentlig del av politiets kriminalstatistikk. Opp mot prosent av innsatte i enkelte fengsler er kriminelle fra andre land. Ifølge en oversikt fra Politiets utlendingsenhet (PU), er det store variasjoner mellom politidistriktene når det gjelder utvisningsaktivitet. Det viser seg at det er godt forebyggende politiarbeid å bruke lovverket fullt ut ved å reise utvisningssaker, og deretter gjennomføre uttransport umiddelbart etterpå. Et forelegg kan være tilstrekkelig grunnlag. Søndre Buskerud er et av politidistriktene som har etablert gode rutiner på dette. Så gode at seksjonssjef Magne Løvø i Politiets utlendingsenhet nå trekker politidistriktet frem som eksempel til etterfølgelse. UT PÅ DAGEN Vi har sett at de kan starte en utvisningssak på morgenen, og ha den kriminelle på fly ut av Norge samme kveld. Lovverket ligger der, det er bare å etablere rutiner, og få tilstrekkelig kunnskap for at flere kan gjøre det samme, sier Løvø. Fungerende seksjonsleder Roger Hansen ved Utlendingsseksjonen i Søndre Buskerud politidistrikt, sier at alle utenlandske statsborgere som får straff, hos dem skal vurderes utvist. Målet er uttransport direkte fra soning. Per 1. mai hadde politidistriktet opprettet 73 utvisningssaker, og sendt ut 40 kriminelle utlendinger. Disse har vært drapsmenn, pyromane og grove voldsforbrytere med kriminalitet fra hjemlandet, som har røket ut på alt fra bagatellmessige forelegg, til alvorligere straffesaker i Norge. Vi har satt dette i system, sier Hansen. På tavla inne på kontoret han en han oversikt over når soningen er ferdig for en rekke utlendinger. Når løslatelsen finner sted, er vi forberedt, og møter med ferdig utvisningsvedtak, reisedokumenter og flybillett. De slipper ikke ut på frigang i det norske samfunnet, sier han. Det samme gjelder for kriminelle som havner i arresten, og som får forelegg. Vi følger nøye med på PO-loggen (vaktjournalen, red. anm.), vi møter på parolen ved fellesoperativ enhet, og vi har en egen jurist som har utlendingsloven som spesialfelt. I tillegg har vi en egen jourhavende politibetjent som har ansvaret for å følge Utvises: Den kriminelle kan settes på fly ut av landet samme kveld.

18 32 Kriminelle utlendinger Kriminelle utlendinger 33 Forebyggende arbeid: Å få utvist og uttransportert kriminelle utlendinger er godt forebyggende politiarbeid, sier sesjonssjef Magne Løvø i Politiets Utlendingsenhet. PeliCase TM LIVSTIDSGARANTI Uknuselig-Vanntett-Støtdempende-Støvtett 100% beskyttelse TM PELI Falsk ID: En enkel UV-lampe er ett av flere virkemidler som seksjonsleder Roger Hansen bruker for å sjekke om identitetsdokumenter er falske. opp utlendinger som havner i arresten, og som håndterer nødvendige fengslinger, sier Hansen, og utdyper: Vedtar de ikke forelegg, er vi på hugget, snakker med jourhavende jurist, og får vurdert grunnlag for å fengsle frem til en rask hovedforhandling. På den måten får vi en rettskraftig avgjørelse som danner grunnlaget for en utvisning. Viktig virkemiddel Politioverbetjent Karin Næss, som for tiden bidrar i PUs arbeid i Utvisningsprosjektet, sier til Politiforum at det er helt nødvendig sjekke utlendingene som sitter i arresten, og se om de fyller vilkårene for utvisning. Ofte løslater politiet kriminelle etter at de er ilagt et forelegg uten at vilkårene for utvisning blir vurdert. Utlendinger blir sluppet ut fra både fra arrest og fengsel, og får anledning til å fortsette med sin kriminelle løpebane. Vi ser i flere saker at kriminelle utlendinger kan ha mange straffbare forhold avgjort gjennom dommer og forelegg. Det sier seg selv at det er en enormt god gevinst ved å følge lovverket, og få utvist og uttransportert disse ved første mulighet, sier Næss, som støttes av Løvø. Rask retur er et viktig virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen, og retur av straffedømte skal prioriteres. Det kan bidra til færre gjengangere, og mindre kriminalitet. Alle kriminelle utlendinger bør derfor sendes raskt ut av landet. Dette er viktig kriminalitetsbekjempende arbeid, fastslår Løvø. I politiet er det ingen formalisert opplæring i Utlendingsloven og tilhørende lovverk. PU ønsker derfor at Politihøgskolen vurderer muligheten for å gi studentene undervisning i dette helt sentrale lovverket. Godt samarbeid Hansen i Søndre Buskerud forteller at de er kjapt på banen for å sjekke ID-dokumenter for forfalskning. Om de ikke har gjort noe galt hos oss, kan det være at det ligger vedtatte forelegg i andre politidistrikter, uten at det er reist utvisningssak til tross for at grunnlaget er tilstede. Hadde alle politidistrikter hatt gode rutiner på dette, kunne politiet sendt ut langt flere kriminelle utlendinger på et tidligere tidspunkt, sier Hansen. Som ikke nøyer seg med å gjøre en sjekk i politidistriktene. Både hos svensk og dansk politi får vi ekstremt god service. Ved mindre alvorlig kriminalitet i Norge, kan rullebladet fra Sverige og Danmark samt i hjemlandet være nok til å få utvisning, sier han. Tapping av mobiltelefon kan være en effektiv måte for å finne riktig identitet. En person politiet fattet mistanke til, oppga at han var fra Litauen. Da de ringte «mama» i telefonlisten, bekreftet kvinnen i andre enden som bodde i Ukraina, at hennes sønn var på jobb i Norge, og at telefonnummeret politiet ringte De blir fra, tilhørte ham. På den måten fikk vi verifisert identiteten. Grunnlaget for utvisning, og å få skaffet riktig reisedokument var lagt. Veien til flyplassen ble kort, sier Hansen fornøyd. Han skryter av sine dyktige medarbeidere, som følger opp rutinene som er avtalt. Vi samarbeider godt med desken på Kripos som svarer 24/7, og som håndterer kontakt med andre lands myndigheter. I tillegg har vi fått etablert et godt samarbeid med de respektive ambassadene, slik at vi raskt får reisedokumenter og verifisering av identiteten. PU på sin side har høy servicegrad, og bistår med billetter og kontakt med mottakerlandets myndigheter. Selv om det er mange aktører, får vi dette til å flyte innenfor de tidsfrister vi har. Men for å få det til, er strukturen og ressursene vi bruker på dette helt avgjørende, sier Hansen. Han stiller seg undrende enkelte politidistrikter ikke prioriterer å ha politifolk på utlendingsseksjonene. Det vi gjør handler i stor grad om politiarbeid og forebygging av kriminalitet begått av mobile vinningskriminelle. Vi etterforsker deres identitet, avslører falsk legitimasjon, tar fingeravtrykk og vi fanger opp om det er mistanke om uregelmessigheter. Mye av dette er rent politiarbeid, sier Hansen og kikker opp på tavla. Nye navn står klare til kveldens flytur til hjemlandet. n sluppet ut, og får anledning til å fortsette med sin kriminelle løpebane. gevinst: Det er en god gevinst å følge lovverket ved utvisninger, sier politioverbetjent Karin Næss. ETT Forelegg er nok: 40 kriminelle utlendinger har Søndre Buskerud utvist fra landet per 1. Mai Fler av disse var drapsmenn, voldsforbrytere og pyromane. PelicASe den ultimate beskyttelse Pelicase - uknuselige, vanntette utstyrskasser > Overlegen utstyrsbeskyttelse! > Vanntette, uknuselige, støtdempende > leveres med en rekke ulike typer innredninger > ingen bulker/sprekker ved tøff transportbehandling > kan låses/sikres > Over 70 modeller! > livstidsgaranti! > Godkjennelser: Mil-STD 4150-J, STANAG 4280, ip67 & iata. Se komplett utvalg på Rask levering, full service og forhandlernett i Norge. You break it, we replace it forever. Dacon AS - Tlf: Faks:

19 34 ATB-AVTALEN H * K Reklamebyrå 10or11 Alltid Ubekvem arbeidstid: Politifolk må påregne å jobbe nattevakter og helgeskift. Men en forskrift som i praksis sier at arbeidsmiljølovens hviletidsbestemmelser ikke skal gjelde for politiet, blir nå innklaget for FNs internasjonale arbeiderorganisasjon ILO. Forskriften har aldri vært brukt, men bidro til å forsterke politikonflikten i Klager ATB-forskrift inn for FN-organ Forskriften som unntar politiansatte fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, skal vekk, sier Unio. Nå er forskriften klaget inn for FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO. Tekst og foto: Erik Inderhaug Forskriften om politiets hviletid var kontroversiell fra første stund, da den ble foreslått av Arbeids- og inkluderingsdepartementet våren Årsaken var at forskriften, som i praksis sier at arbeidsmiljølovens hviletidsbestemmelser ikke skal gjelde for politiet, var ment å erstatte en framforhandlet tariffavtale som gikk ut 1. juli Forskriften er et kraftig brudd med lang tradisjon og praksis om å regulere arbeidstid gjennom tariffavtaler. Regjeringens overstyring skaper en uforutsigbar rettstilstand for tariffpartene, sa Unio-leder Anders Folkestad da forslaget ble kjent. At politiet på denne måten ble fratatt muligheten til å forhandle kollektivt om sine hviletidsbestemmelser, bidro til å forsterke de allerede steile frontene under politikonflikten i Likevel kom partene i mål med en fornyet ATB-avtale, uten at forskriften ble tatt i bruk. USIKKERHETSMOMENT Tre år senere er det nå tid for å reforhandle ATB-avtalen. I mellomtiden har regjeringen ikke villet oppheve forskriften fra 2009, slik både Unio og andre arbeidstakerorganisasjoner krever. Stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) forsikret riktignok Politiets Fellesforbunds (PF) landsmøte i 2011 om at forskriften ikke skulle brukes, men det er ikke godt nok for Unio. Vi vil fjerne denne forskriften enkelt og greit fordi den er et inngrep i frie forhandlinger. Så lenge forskriften ligger der, så er den et usikkerhetsmoment, sier Folkestad til Politiforum. I slutten av april klaget Unio derfor norske myndigheter inn for den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, fordi regjeringen gjennom å vedta forskriften har «begrenset fagforeningenes forhandlingsrett» og dermed også «neglisjert sin forpliktelse til å oppfordre til forhandlinger». Klagen støttes av Nordisk politiforening, Eurocop og de andre norske hovedorganisasjonene. Vi mener forskriften er i strid med norsk sedvane og praksis, men her er det også reguleringer i ILO-sammenheng som blir utfordret gjennom det regjeringen har gjort. SMITTEFARE ILO, som er en arena for diskusjon og forhandling mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og styresmakter, kan imidlertid ikke gripe inn og kreve forskriften fjernet. ILO vil nok heller påpeke og si at forskriften er i strid med frie forhandlinger. Til syvende og sist er det styresmaktene som har det siste ordet, men for Norge å få en påtale fra ILO i en sak som på sett og vis er en kjernesak for den norske modellen, vil være en skrape. Det er noe Norge ikke bør påføre seg, sier Folkestad. Han håper Regjeringen ikke havner i en situasjon hvor forskriften blir tatt i bruk. Hvis den blir tatt i bruk, så rokker det ved grunnprinsippet i den norske forhandlingsmodellen. Det kan påføre både en gruppe arbeidstakere og enkeltpersoner dårligere vilkår. Hvis forskriften tas i bruk for en yrkesgruppe, så er det et nytt prinsipp som tas i bruk. Her er det smittefare også for andre områder, advarer Folkestad. For medlemmer i Politiets Fellesforbund: 3 % sparerente fra første krone Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 3 % sparerente fra første krone Gebyrfri nettbank Ingen krav til minstebeløp Gebyrfrie varekjøp over hele verden Ingen begrensning i antall uttak Kredittreserve på inntil kr Søk på Kundeservice Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Eff. rente 19,3 % ,- o/ 12 mnd. totalt et produkt fra DNB Bank ASA

20 36 Kronikk Kronikk 37 Sosiale medier og politiet Navn: Brita Bjørkelo og Inger Marie Sunde Tittel: Forskere ved Politihøgskolen Hvis politiet og politistudenter er som andre, så bruker de sosiale medier i meget stor grad. Hva med politiutdanningen sin rolle? Ifølge Statistisk Sentralbyrå har nær sagt alle norske studenter og cirka to tredjedeler av norske arbeidstakere benyttet sosiale nettsamfunn som eksempelvis Facebook (FB) de siste tre måneder. 1 Politiforum har tematisert dette temaet både i forhold til kunnskapsdeling og i form av retningslinjene for hvordan politiet som organisasjon skal fremstå på sosiale medier som FB og Twitter. 2 I denne artikkelen retter vi søkelys mot hvilket fokus Politihøgskolen og politiet som etat har på bruk av sosiale medier. 3 SOSIALE MEDIER Retningslinjene for politiets rolle på sosiale medier er som følger: Kan politiet opptre privat på et sosialt nettsted i tråd med retningslinjene? Taushetsbelagt informasjon skal ikke deles på sosiale medier. Sosiale medier skal ikke brukes til saksbehandling. Det er ikke mulig å anmelde noen gjennom sosiale medier. Kontakten med politiet gjennom sosiale medier er uformell, noe som må være tydelig. Politiet skal framstå som imøtekommende, men med profesjonell avstand. De som i jobbsammenheng ytrer seg på sosiale medier, må holde seg strengt til rollen som politiansatt, og ikke blande inn private synspunkter. Unøyaktig eller feil informasjon må rettes opp, med beskjed om at dette er gjort. Politiet styrer ikke aktiviteten i sosiale medier, men sidene og aktiviteten må jevnlig kontrolleres. Vær forberedt på at det vil framsettes kritiske synspunkter i sosiale medier. Ifølge retningslinjene er det ikke mulig å skille mellom en helt privat rolle og rollen som tjenestemann. Hva med studentene ved Politihøgskolen? Debatten står ikke ved om man er for eller mot sosiale medier, fordi de fleste norske studenter og arbeidstakere er der. 4 Spørsmålet er hvordan vi velger å forholde oss til de sosiale mediene, som lærere, studenter, potensielle tjenestemenn og ledere i politiet. Noe av det vesentlige for en utdanning som politiets, er å utvikle en rolle og identitet som er i takt med samfunnsutviklingen. 5 Politihøgskolen selv benytter per i dag FB på ulike måter. 6 Hvordan legger politiutdanningen til rette for bruk av sosiale medier som både er i tråd med politiets rolle og identitet og er i takt med samfunnsutviklingen? STUDENTERS BRUK AV SOSIALE MEDIER Brita Bjørkelo driver i samarbeid med andre forskere den norske delen av et større internasjonalt forskningsprosjekt om «Etikk, sosiale medier og lærerutdanning». 7 Studien undersøker etikk og faktisk bruk av sosiale medier blant lærerstudenter. 8 I tillegg kartlegges prospektiv bruk, noe som vil si antatte endringer i bruk av sosiale medier ved jobbsøking og som profesjonell yrkesutøver. Preliminære resultater ble presentert ved konferansen til den europeiske foreningen for forskning på læring og instruksjon (EARLI). 9 Sammenligningsgrunnlaget er australske lærerstudenter som er vant til at etiske retningslinjer regulerer deres atferd under utdanningen og at sertifisering kreves når de er ferdigutdannede lærere. 10 I Norge vil noe lignende være den løpende skikkethetsvurderingen som gjøres underveis i lærer- og andre profesjonsutdanninger. POLITIUTDANNINGEN OG SOSIALE MEDIER Som politiutdannere kan vi spørre oss om (1) det at sosiale medier i høy grad er i bruk, og (2) at det eksisterer retningslinjer for bruk av sosiale medier, bør gi grunn til å ta «nettikette» i betraktning ved opptak til Politihøgskolen og i den løpende skikkethetsvurderingen. Uskikkethet kan som kjent føre til tap av studierett. 12 En slik vurdering kan relateres til det generelle skikkethetskravet og opptaksreglementet 13 som blant annet krever at studenten utviser: Inkluderende holdninger i forhold til mangfold. Modenhet og empati. Motivasjon og refleksjon i forhold til politirollen. Disse kravene bør anses som å være minst like viktige som det fysiske kravet da politiarbeid er forholdsvis lite actionfylt og hovedsakelig går ut på å kommunisere verbalt med publikum. 14 Det er derfor et tankekors at politistudenter aldri har vært så opptatt av sin fysikk som nå. 15 Spørsmålet er dermed om vi som politiutdannere sørger for at det etiske refleksjonsnivået utvikler seg i samme takt som det fysiske? Som utdannet politi har man en samfunnsfunksjon å fylle, noe som i dag også inkluderer kunnskap om sosiale medier. Det krever modenhet og refleksjon. Hvordan blir dette tatt inn i utdanningen? Kan politiet opptre privat på et sosialt nettsted og være i tråd med de tidligere presenterte retningslinjene? Erfaring har vist at dette ikke er holdbart for andre offentlige funksjoner. 16 Det synes derfor relevant å utvide det tidligere nevnte forskningsprosjektet blant lærerstudenter til også å involvere Politihøgskolen. Dette kan innebære undersøkelser av (1) opplevd grad og Foto: Politiforum nytte av etikkundervisning, (2) faktisk bruk av sosiale medier under praksis, (3) faktisk bruk i undervisning, samt undersøkelser av (4) faktisk bruk og praksis blant politiledere. En slik undersøkelse kan gi svar på hvilke sosiale medier som benyttes blant studenter og i etaten, hvilket hovedformål bruken har og om utdanningen gir eksempel på bruk som studenter kan lære av og være rustet for sitt kommende samfunnsoppdrag. Etiske vurderinger består ofte i å måtte velge mellom flere mulige alternativ i møte med et dilemma, noe som ikke er enkelt. Fra før vet vi at etikkprosjekt utført blant politistudenter har fått positive evalueringer. 17 Vi tror derfor at det derfor er et behov for diskusjoner omkring de etiske vurderinger som reises ved bruk av sosiale medier ved de ulike utdanningene som drives ved Politihøgskolen. ETATENS BRUK AV SOSIALE MEDIER Det finnes mange områder av etatens jobbutførelse hvor sosiale medier kan tematiseres innen politiutdanningen. Et er politiutdannerens egen bruk. Et annet er sosiale mediers betydning som kilde for elektroniske bevis, noe Inger Marie Sunde er opptatt av med tanke på etterforskingsfaget. Videre er etatens håndtering av forholdet til publikum i sosiale medier av interesse. Relevante spørsmål i undervisning ved Politihøgskolen kan derfor være slik som: Hva er formålet med politiets opptreden på sosiale medier? Er det samsvar mellom formål og politiets opptreden på sosiale medier? Hvilke rollemodeller finnes i etaten? Vi har registrert at mangfoldet av temaer skaper en viss usikkerhet om hva spørsmål rundt sosiale medier gjelder. Medieinteressen i fjor omkring satsingen i engelsk politiutdanning på sosiale medier, er illustrerende. 18 Spørsmål om politiet «burde være mer på nettet» ble besvart ut fra helt ulike perspektiver avhengig av hvem som ble spurt. Dermed snakket man om studiesituasjon, håndtering av publikumsrelasjoner og etterforskingsvirksomhet i skjønn forening. Vi tror det bør satses mer systematisk på utdanning og forskning på dette feltet og vil gjerne bidra til dette. n SJEKKER PROFILEN: Skal Politihøgskolen vurdere søkernes skikkethet ved å gjennomgå deres Facebook-profil? 1 De eksakte tall er 96 % av studentene og 66 % av de ansatte. 2 Se for eksempel id/3357 og 3 4 Undersøkelser utført blant norske studentgrupper har vist at bruk av sosiale medier er utbredt på tvers av fag. Se eksempelvis Hovden, J. F. (2011). Bergensstudenter og kultur Tabell og dokumentasjonsrapport. Upublisert og Aalen, I. (2011). Fra Poke til Like. Facebook-forskningen fra 2007 til Trondheim: NTNU: Masteroppgave i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. 5 Se eksempelvis 6 og phs.no/no/om-phs/nyheter-og-media/pressemeldinger/supernyhet/ 7 https://www.uib.no/fg/dlc/prosjekter/etikk-sosiale-media-og-laerarutdanning aspx December/Student-mistet-studieretten/ Lagestad, P. (2011). Fysisk styrke eller bare prat : Om kjønn, fysisk trening og ordenstjeneste i politiet. Oslo: Norges idrettshøgskole. Link: brage.bibsys.no/politihs/handle/urn:nbn:no-bibsys_brage_ March/NORDCOP--Etikkprosjekt-for-nordiske-politistudenter/ 18 Se eksempelvis og com/2010/11/13/facebook-em-danno-uk-cops-learning-social-media/

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Innst. 59 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:67 S (2013 2014)

Innst. 59 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:67 S (2013 2014) Innst. 59 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:67 S (2013 2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE:

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: PFU-SAK NR. 380/14 KLAGER: Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: Postboks 241, 1362 Lysaker (post@ultralydklinikken.no) PUBLIKASJON: Varden PUBLISERINGSDATO: 09.08.2014 (nett + papir) STOFFOMRÅDE:

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1245-33-HW 26.03.2008 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING FRA POLITIET PÅ GRUNN AV ETNISITET

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1245-33-HW 26.03.2008 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING FRA POLITIET PÅ GRUNN AV ETNISITET 91 Strategisk stab Oslo politidistrikt Postboks 8101 Dep. 0032 OSLO Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 13 Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1245-33-HW 26.03.2008 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Husk rettighetene dine:

Husk rettighetene dine: Følgende rettigheter og berettigelse er garantert for deg i samsvar med loven i England og Wales og er i overensstemmelse med Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter. Husk rettighetene dine: 1.

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell. Fra spor til dom. En evaluering av DNA-reformen. PHS Forskning 2013: 2

Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell. Fra spor til dom. En evaluering av DNA-reformen. PHS Forskning 2013: 2 Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell Fra spor til dom En evaluering av DNA-reformen PHS Forskning 2013: 2 Fra spor til dom - en evaluering av DNA-reformen JOHANNE YTTRI DAHL OG HEIDI MORK LOMELL PHS

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør + Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør Hva er politiet sin oppgave Hva møter man hos politiet Forventninger til politiet Etterforskning /avhør SO-koordinator

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood Erfaring med myndighetene og rettssystemet Terje Moss Kvalitetsdirektør Grieg Seafood A G R I E G G R O U P C O M P A N Y 1 Det er urettferdig. I Fiskeridirektoratet er det ingen nåde og ingen aksept for

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Når ulykken rammer. Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening

Når ulykken rammer. Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening Når ulykken rammer Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening 22.juli og presseetikken Akuttrapporteringen Tilnærmingen til ofre og pårørende Detaljer fra handlingene

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

PFU-SAK NR. 266/15 KLAGER: Stine Sønju ADRESSE:

PFU-SAK NR. 266/15 KLAGER: Stine Sønju ADRESSE: PFU-SAK NR. 266/15 KLAGER: Stine Sønju ADRESSE: Elise Sverdrupsvei 9, 3610 Kongsberg PUBLIKASJON: Eikernytt.no PUBLISERINGSDATO: 01.09.2015 STOFFOMRÅDE: Ulykke SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Identifisering

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet?

To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet? To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet? Kvinner må anmelde voldtekt, sier Killengren Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse?

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise Innhold Del 3, Å reise Billetter 1 Rutetabeller 6 Flybilletter 10 Ferie og fritid 11 Valuta 14 Kart og målestokk 16 Billetter

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er en omfattende og konfidensiell rapporteringsverktøy

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK 111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3 BERGEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 beredskap@bergen.kommune.no vmwvzbergenkommuneno

Detaljer

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Formålet med en kvalitetsstandard 4 3 Definisjoner 5 4 Kvalitetsmål 6 5 Krav til ledelse og ansvar 7 5.1 Fagansvar 5.2 Forankring

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag En mann som kommer fra Sudan hevder at Nav diskriminerte ham på grunn av nasjonal opprinnelse i forbindelse med utbetaling av sykepenger.

Detaljer

Ungdom og kriminalitet

Ungdom og kriminalitet Ungdom og kriminalitet Politiførstebetjent Espen Sandvold Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor MÅLSETNING KONSEKVENSER KONSEKVENSER KONSEKVENSER BAKGRUNN HVEM står bak ungdomskriminaliteten? Ungdom fra 13-18

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen Erfaringer fra bruk av media Tommy Skauen Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011

Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011 Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011 Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet 14.09.2011 Side 1 Dagens tema - Kort om Datatilsynet - En litt trist framtidsvisjon om internett - Noen fortellinger

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter

Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter Journalist: Fredrik Solvang Sannergata 5c 0557 OSLO Redaksjon: NRK Dagsnytt Bj. Bjørnsonsplass 1 0340 OSLO Publisert: NRK Dagsnytt, NRK Alltid Nyheter,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013

ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013 ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013 INNLEDNING Årsrapporten beskriver omfanget av uønskede hendelser i politi- og lensmannsetaten i 2012. Rapporten beskriver

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Dokument og skriftundersøkelser i Norge

Dokument og skriftundersøkelser i Norge Dokument og skriftundersøkelser i Norge Av politiavdelingssjef Oddmund Dahle. I en artikkel i Årsskriftet for 2001 omtalte jeg utviklingen av de såkalte rettsvitenskapelige undersøkelser i Norge. Denne

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-4 630.0 Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskrivet gir retningslinjer for etterforskingsmessige tiltak i forbindelse

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Vedlegg 3 Kravspesifikasjon Inntauingstjenester for Asker og Bærum Politidistrikt Doculive: 201401422

Vedlegg 3 Kravspesifikasjon Inntauingstjenester for Asker og Bærum Politidistrikt Doculive: 201401422 Vedlegg 3 Kravspesifikasjon Inntauingstjenester for Asker og Bærum Politidistrikt Doculive: 201401422 Asker og Bærum politidistrikt INNHOLD 1 KRAVSPESIFIKASJON...3 1.1 GENERELT OM ANSKAFFELSEN...3 1.2

Detaljer