FORSKNINGSRÅDS KONFERANSE OM KLINISK ODONTOLOGISK PASIENTNÆR FORSKNING APRIL

Transkript

1 RAPPORT: Forskning i tannhelsetjenesten Nå er det din tur! NORGES FORSKNINGSRÅDS KONFERANSE OM KLINISK ODONTOLOGISK PASIENTNÆR FORSKNING APRIL 2008 Forskning i tann helsetjenesten Nå er det din tur!

2 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks:

3 FORORD Denne rapporten er utarbeidet av programkomiteen for konferansen Forskning i tannhelsetjenesten nå er det din tur! Rapporten skal være en tilbakemelding til Forskningsrådet om konferansen, - gjennomføringen, innleggene og det faglige innholdet i gruppearbeidene og plenumsdiskusjonen. Og ikke minst skal rapporten med materialet fra konferansen være et bidrag til et systematisk utviklingsarbeid i den samlede tannhelsetjenesten for å styrke den kliniske forskningen. Programkomiteen vil takke Norsk Forskningsråd, Programstyret for klinisk forskning for initiativet til og finansiering av konferansen. En spesiell takk til seniorrådgiver Henrietta Blankson og seniorkonsulent Merethe Moe for planlegging og gjennomføring av konferansen. Oslo, juni Programkomiteen: - Prosjektleder Bjørn Oustad, Regionalt kompetansesenter, Helseregion Sør. (Leder av programkomiteen). - Lektor Vibeke Bælum, Århus Universitet og Programstyret for klinisk forskning. - Professor Kristina Arvidson-Fyrberg, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. - Fylkestannlege Inger Melø, Fylkestannlegenes arbeidsutvalg. - Fagsjef Aril Jul Nilsen, Den norske tannlegeforening. 1

4 2

5 Innholdsfortegnelse: FORORD... 1 BAKGRUNN FOR KONFERANSEN... 4 SAMMENDRAG... 5 KONFERANSENS INNHOLD... 5 OPPSUMMERING AV FUNN... 6 Eksisterende muligheter... 6 Hindringer... 6 Forbedringspotensial... 6 Behovet i den samlede tannhelsetjenesten... 6 Kompetansebehov... 7 Nettverk... 7 Konkrete mål for forskning... 7 Sentrale og relevante forskningstema... 7 Videre arbeid med odontologisk klinisk forskning... 8 Hvem bør følge opp?... 8 HOVEDLINJER I GRUPPEARBEIDENE... 8 PROGRAMKOMITEENS VURDERING AV KONFERANSEN... 8 VEIEN VIDERE KOMITEENS FORSLAG... 9 SUMMARY... 9 Vedlegg...10 Utrykt vedlegg: Komprimerte gruppebesvarelser 3

6 BAKGRUNN FOR KONFERANSEN Forsknings- og kunnskapsutvikling er viktige forutsetninger for at tannhelsetjenesten samlet sett kan ha læring og kvalitetsforbedring som systematikk i sin virksomhet. St. meld. nr. 35(/ ). Norges forskningsråd tok høsten 2007 initiativ til en konferanse om klinisk odontologisk forskning med tittel Forskning i tannhelsetjenesten nå er det din tur! blant annet med Stortingsmelding nr. 35 som bakgrunn. Konferansen skulle fokusere på pasientnær forskning. Med dette skal forstås faglig virksomhet på og rundt pasienten og dennes nærmeste omgivelser i pasientstolen, men også pasientadministrativ virksomhet forbundet med innkallingssystem og kvalitetsarbeid. Forskning i tannhelsetjenesten betyr tannhelsetjenesten i videste forstand offentlig og privat. I denne rapporten vil tannhelsetjenesten bety nettopp dette, mens Tannhelsetjenesten med stor forbokstav vil bety Den offentlige tannhelsetjenesten. Rammen rundt konferansen ble gitt med følgende formuleringer: Tannklinikken dvs. den kliniske virksomheten i offentlig og privat tannhelsetjeneste gir et godt utgangspunkt for å drive forskning på ulike kliniske problemstillinger som kan skape grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, pleie og rehabilitering av pasienter og en mer kostnadseffektiv utnyttelse av helsemidlene. En styrking av den kliniske forskningen og forskningskompetansen i odontologi bør ta utgangspunkt i samfunnets behov og miljøenes forutsetninger. Den offentlige tannhelsetjenesten gir oppsøkende tilbud til flere grupper av befolkningen. I den private tannhelsetjenesten gis årlig tilbud til en stor del av voksenbefolkningen. Dette gir et godt utgangspunkt for å drive forskning på ulike problemstillinger på representative grupper i samarbeid med universitetsmiljøene. Det ligger videre et potensial i å utforske grenseflatene mellom odontologi og medisin, deriblant sammenhengen mellom oral helse og den generelle helse. Myndighetene har de siste årene gitt støtte til regionale kompetansesentre og gjennom Norges forskningsråd støtte til oppbygging av de kliniske kompetansemiljøene ved de odontologiske fakultetene. Slik status er i dag, foregår den kliniske forskningen i odontologi i Norge i hovedsak ved de odontologiske universitetsmiljøene. Forskningskompetansen i tannhelsetjenesten er begrenset. Det bør stimuleres til at tannhelsetjenesten knytter seg til de etablerte fagmiljøene og bidrar til klinisk forskningsvirksomhet. Dette er utgangspunktet for at Forskningsrådet ved program for klinisk forskning arrangerte denne nettverkskonferansen. Rådet ønsker å stimulere til økt samhandling mellom universitetsmiljøene og tannhelsetjenesten. Med dette som utgangspunkt ble konferansen avholdt på Gardermoen mandag 21. og tirsdag 22. april

7 SAMMENDRAG Norges forskningsråd var initiativtaker til konferansen Forskning i tannhelsetjenesten Nå er det din tur! Konferansens kjerneområde var oppbygging av kompetanse og dannelse av nettverk for å styrke pasientnær klinisk odontologisk forskning. Konferansen ble gjennomført med deltakere fra sentrale odontologiske institusjoner i Norge i tillegg til kliniske operatører med interesse for pasientnær forskning. Gjennom politiske og faglige foredrag ble dagens situasjon i Norge gjennomgått og belyst. Fra Helseog omsorgsdepartementet ble det gitt noen retningslinjer for fremgangsmåter ved etablering av nettverk for pasientnær odontologisk klinisk forskning. Fem timers gruppearbeid ga som konklusjon at fylkestannleger, kompetansesentre, universiteter og norske tannleger bør etablere en arbeidsgruppe med formål å utvikle nettverk mot øvrige helseinstitusjoner og lovgivende og bevilgende myndigheter. Som ansvarlig for videre utvikling av nettverk ble fylkestannlegene, kompetansesentrene, universitetene og norske tannleger presentert. Programkomiteen har avslutningsvis valgt å foreslå at konferansen følges opp ved at fylkestannlegene tar konkret initiativ til et systematisk utviklingsarbeid i den samlede tannhelsetjenesten. KONFERANSENS INNHOLD Det var lagt vekt på å invitere personer med god klinisk erfaring, forskningsbakgrunn, universitetsbakgrunn samt ledelse av Tannhelsetjenesten og andre etater. Spesielt ønsket man deltakelse fra privatpraktiserende tannleger med interesse for kunnskap om praktisk klinisk virksomhet. Denne målsetningen for deltakelse må sies å være oppnådd ettersom alle nevnte grupper var representert. Konferansen hadde opprinnelig en ramme på 50 deltakere, men interessen for konferansen var slik at deltakerantallet ble utvidet til 100. Konferansen besto av to hoveddeler, foredrag og gruppearbeid. Foredragene var som følger: Statssekretær Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet: Om den konkrete oppfølgingen av kompetanseløftet innenfor tannhelsetjenesten Professor Ivar A. Mjør, University of Florida: Om klinisk forskning i Norge og USA før og nå Forskningssjef Øystein Krüger, Helse Sør-Øst: Om å satse på forskning og bygging av nettverk. Hva kan vi lære av Helse Sør-Øst? Overlege Gunilla Bolinder; Karolinska universitetssjukhuset: Tandvården som folkhälsokurs ett nytt forskningsfält för helhetssyn på människan. Dr Odont Susanna Axelsson, Statens beredning för medicinsk utvärdering: Hur kan forskningen besvara freågan om nyttan av behandling? Dr Philos Per Jansson, Vetenskapsrådet: Om Allvarligt läge en rapport om svensk odontologisk forskning. Hva gjøres i Sverige for å nå nye høyder? Foredragene er lagt som vedlegg til referatet. 5

8 Under gruppearbeidet ble deltakerne inndelt i ti grupper, hver med ti personer. Hver gruppe var oppsatt med en gruppeleder og en gruppesekretær. Gruppene hadde samme gruppeoppgave. Oppgaven hadde følgende hovedtema: 1. Forskning og virksomhet i klinisk praksis 2. Forskning og virksomhet i den samlede tannhelsetjenesten 3. Nettverk og samhandling 4. Forskning, målsetting og temaer 5. Hva med veien videre og min tur? Gruppeoppgaven med hovedspørsmål og tilleggsspørsmål er lagt som vedlegg til referatet. Samtlige grupper presenterte sine besvarelser i plenum. Disse ble systematisert og gjennomgått på programkomiteens oppsummeringsmøte tirsdag 27. mai OPPSUMMERING AV FUNN Eksisterende muligheter Resultatet av gruppearbeidet innebar flere funn. Det var bred enighet om en del sentrale forutsetninger. Aktører fra klinisk praksis kan bidra med stort journalmateriale for hele befolkningen, god geografisk variasjon, langtids pasientoppfølging, klinisk erfaring, kompetanse og mangfold, samt klare problemstillinger. Det som gjenstår er å systematisere og bruke materialet. Hindringer De største hindringene for å gjøre bruk av materialet er mangel på penger, tid og kompetanse. Så lenge initiativet mangler vil man også mangle nettverk, idébank, entusiasme, kunnskap, miljø og tro på mulighetene. Av rent praktiske hindringer ser man at publisering av kasuistikker er lite interessant, produksjonspresset tar alle ressurser, kontakten med forskningsmiljøene er begrenset, tradisjonen for klinisk forskning er begrenset, veiledning, kunnskap, belønning og stimulans er vanskelig tilgjengelig. Forbedringspotensial Fylkeskommunenes økonomi bør forbedres, og det samme bør gjelde forskningsmiljøene. Status for klinisk forskning bør heves innen forskningsmiljøene, og det bør etableres kontakt mellom kliniske miljøer og forskningsnettverk. Kurs i forskerkompetanse bør gjøres tilgjengelige, noe som fordrer velvilje fra ledelsen i institusjonene, vurdering av ulike modeller, forpliktende lovgivning og tilhørende stillingsinstruks. Kliniske undersøkelser kan på denne måten være karrierefremmende og øke nysgjerrigheten på mulige løsninger på kliniske spørsmål. Behovet i den samlede tannhelsetjenesten Det gis et uttrykt ønske om et odontologisk forskningsmiljø som omfatter læresteder, kompetansesentra, Tannhelsetjenesten og privat praksis. Deretter ønsket deltakerne et 6

9 journalsystem som kommuniserer med mange databaser og andre journalsystemer. Behovet for en positiv og interessert ledelse ble knyttet til økonomi og stabile og interesserte ansatte. Kasuistisk rapportering ble igjen etterlyst. Ringvirkninger av tilført kompetanse, økonomi og veiledning vil trolig få som følge et godt støtteapparat, motivasjon, kritisk tenkning, initiativ og kunnskap. I neste omgang vil dette kunne føre til nytteverdi for egen klinisk innsats, mandat, motivasjon og oppbygging av støtteapparat, pålitelige data og etter hvert øremerkete ressurser for klinisk odontologisk forskning, Kompetansebehov Deltakerne delte kompetansebehovet inn i tre grupper: Personer med god klinisk kompetanse og erfaring Personer med innsikt i forskning, statistikk, metode og administrasjon Personer med datakunnskap Det man manglet var også et samordnende organ som kan støtte personer og institusjoner som driver eller ønsker å drive klinisk odontologisk forskning. Også andre helseinstitusjoner og profesjonsforeninger kan trekkes inn. Nettverk Det var bred enighet om behovet for et forskningsnettverk som vil stimulere til virksomhet og kompetanseheving. Nettverket må ha forsvarlig forankring i faglige miljøer ved universitetene, tannhelsetjenesten, fylkeskommunene og de kommende kompetansesentrene. I tillegg må tannlegeforeningen, NIOM, Norges forskningsråd, Folkehelseinstituttet være samarbeidspartnere på forskjellige arenaer. Når nettverket er etablert vil interesserte klinikere kunne melde seg inn og lokale nettverk vil kunne oppstå. Imidlertid må nettverket være så bredt som mulig for å kunne fungere som redskap for god forskning. Nettverket må forankres i lovverket og koordineres nasjonalt med flere motorer forankret i kompetansesentrene og institusjonene som er nevnt over. Det ble fremlagt flere nettverksmodeller. Disse er lagt som vedlegg til rapporten. Konkrete mål for forskning Det ble satt opp flere konkrete mål for klinisk odontologisk forskning. Forskningen må komme pasientene til gode. Forskningen må forbedre våre prosedyrer, teknikker og behandlingsprotokoller Forskningen må bidra til kvalitetsutvikling og kvalitetssikring Klinisk relevant kunnskap må kunne samles Forskningsresultater må kunne relateres til budsjettmessige implikasjoner Forskningsresultatene må kunne publiseres internasjonalt Forskningen må bidra til flere forskningskompetente personer i utøvende virksomhet Sentrale og relevante forskningstema Det fremkom en rekke mulige forskningstema. Det var bredest enighet om følgende: Utprøving av behandlingsmetoder, materialer og kliniske prosedyrer Holdbarhet av ulike behandlinger utført av ulike operatører Effekt av forebyggende tiltak 7

10 Sammenheng mellom generell helse og oral helse Et videre utvalg var følgende: Tverrfaglig samarbeid, kartlegge ikke-møtt-gruppen, periodonti, abort og infertilitet, viderebehandling av rotfyllinger, gerodontologiske tema, sosial ulikhet og tannhelse, forebyggelse av rotkaries, helse og livsstil hos barn og unge, effekt av intervensjoner mot svake grupper, ubehandlet melketannsett, tannskader og bivirkninger. En utfyllende liste er lagt som vedlegg til rapporten. Videre arbeid med odontologisk klinisk forskning Referat skrives fra konferansen. Deretter må ideer trekkes ut av materialet og brukes konstruktivt som kommunikasjonsstimulerende tiltak med tanke på nettverk mellom universiteter, fylkeskommuner og kompetansesentra. Det er ønske om en forskerskole for tannleger. Det bør opprettes et arbeidsutvalg som utarbeider handlingsplan, kartlegging av tema og finansiering gjennom berørte departement. Norsk forskningsråd inviteres til å rubrisere odontologiske forskningstema som det kan søkes støtte for. Hvem bør følge opp? Fire hovedaktører ble fremholdt som ansvarlige oppfølgere: Fylkestannlegene, fakultetene, kompetansesentrene og Forskningsrådet. Andre nevnte aktører var Helsedirektoratet, Helseog omsorgsdepartementet, tannlegeforeningen, NIOM, Nasjonalt kunnskapssenter, Helsebiblioteket, Helseforetakene, Folkehelseinstituttet, Finansdepartementet. Primært ble initiativet tillagt fylkestannlegene. Under den avsluttende diskusjonen sa representanter fra flere tilstedeværende institusjoner at de så sitt ansvar og ville bidra i den grad det finnes tid og ressurser. Fylkestannlegene bekreftet at oppfølging av konferansen vil bli tema på neste fylkestannlegemøte. HOVEDLINJER I GRUPPEARBEIDENE Den totale tannhelsetjenesten besitter erfaring, klinisk kompetanse og et stort ubrukt datamateriale Det er liten tradisjon for pasientnær odontologisk klinisk forskning. Følgelig mangler ressurspersoner, penger og tid i den utøvende tannhelsetjenesten. Fylkeskommunenes og kliniske institusjoners økonomi må forbedres for at personer, tid og ressurser skal kunne settes av til forskning En arbeidsgruppe må nedsettes for å utvikle et nettverk mellom aktørene der fylkeskommunene, universitetene, kompetansesentrene og tannlegene er sentrale aktører Gruppens mandat må være å utvikle samarbeid med helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet, tannlegeforeningen, Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og Folkehelseinstituttet med tanke på samhandling og felles interesser PROGRAMKOMITEENS VURDERING AV KONFERANSEN Komiteen anser konferansen som vel gjennomført. Innleggene ble oppfattet som gode og relevante for konferansens kjerneområde. Komiteen registrerer stor interesse fra universitetene 8

11 og mye arbeid nedlagt i gruppematerialet. Materialet som fremkom anses som godt grunnlag for videre arbeid. Forskning på tannlegeområdet ble behandlet som tema både for offentlig virksomhet og for privat praksis. Sluttdiskusjonen var konstruktiv og med vilje til åpenhet for nye muligheter. I etterkant er det kommet inn en rekke gode tilbakemeldinger, men også forventninger til videre utvikling av pasientnær klinisk odontologisk forskning. VEIEN VIDERE KOMITEENS FORSLAG Komiteen mener at konferansen bør følges opp med systematisk utviklingsarbeid i den samlede tannhelsetjenesten. Hensikten med utviklingsarbeidet bør være: Styrke den kliniske forskningen Styrke forskningskompetansen Nettverksbygging Stimulere til økt samhandling mellom universitetsmiljøene og tannhelsetjenesten Utviklingsarbeidet bør bygge på de hovedstrategier som Stortinget og Regjeringen har fastlagt for forskningen generelt og for tannhelsetjenesten spesielt. Jfr. bl.a. St meld 35 ( ). Komiteen har merket seg at spørsmål om oppfølging av konferansen vil bli tatt opp på fylkestannlegemøte i august Komiteen foreslår at fylkestannlegene tar konkrete initiativ til et systematisk utviklingsarbeid, og at arbeidet blir lagt opp slik at det inkluderer den samlede tannhelsetjenesten. SUMMARY The Research Council of Norway recently took the initiative of organising a national conference on research on the dental health services. The core focuses of the conference were patient-related research in clinical odontology and how to establish a network that will facilitate such research. Representatives from key odontological institutions in Norway took part in the conference as did clinical operators with an interest in patient-related research. Lectures of both a political and scientific nature explored and discussed the current situation in Norway. The Ministry of Health and Care Services provided guidelines for how to go about establishing a network for patient-related research in clinical odontology. After a five-hour workshop, the group concluded that the county dental service, resource centres, universities and Norwegian dentists should put together a working group with the aim of developing networks vis-à-vis other health institutions as well as the legislative and funding authorities. The county dental service, resource centres, universities and Norwegian dentists were each suggested as potentially able to take responsibility for further development of this network. At the end of the discussion, and as follow-up to the conference, the programme committee proposed that the county dental services be asked to launch a targeted initiative for systematic development of the overall dental health care services (the total dental workforce). 9

12 Vedlegg 10

13 Vedlegg 1: Innledernes foredrag Statssekretær Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Forskning i tannhelsetjenesten nå er det din tur Forskningsrådets konferanse april 2008: Kjære forsamling, - Jeg har latt meg fortelle at denne konferansen er historisk i den forstand at den inviterer til å diskutere forskning i den utøvende tannhelsetjenesten i samarbeid med forskningsmiljøer innen det vi ofte kaller for akademia dette skal være første gang en slik konferanse arrangeres - Ut fra det jeg leser av programmet synes det å gå fram at regjeringens stortingsmelding om tannhelsetjenesten har bidratt til at konferansen har kommet i stand det er hyggelig! - Fra politisk nivå i departementet synes vi det er flott at ideene - og forslagene i våre stortingsdokumenter - på denne måten setter i gang diskusjoner og aktiviteter på områder som tidligere ikke hadde like stor oppmerksomhet - For denne regjeringen har det vært takknemlig å kunne utarbeide og legge fram en stortingsmelding på et politikkområde som ikke er belyst på bred basis overfor Stortinget på 33 år - tida var overmoden! - Så blir det alltid slik at ikke alle er enige med regjeringen om de forslagene som fremmes: om de går langt nok eller om de har riktig innretning, eller om de treffer på det som er formålet slik vil det alltid være - Forslagene i St.meld. nr. 35 ( ) om framtidas tannhelsetjenester er innenfor det regjeringen prioriterer samlet for alle politikkområder for å levere i henhold til Soria Moria erklæringen - Når regjeringen legger fram en stortingsmelding blir det alltid snakk om reformer i en eller annen kategori. Mange hadde har vi skjønt - forventninger eller forestillinger om forslag til en stor finansieringsreform for tannhelsetjenester. De av dere som har lest komiteinnstillingen og lest referatet fra stortingsdebatten 7. mars, har sett at mange stortingspolitikere fra opposisjonspartiene ønsket også dette. - Jeg vil derfor trekke fram siste avsnitt i sammendraget i meldinga: Reformkarakteren i denne meldingen er særlig knyttet til fire områder: en geografisk utjevningsreform, en sosial utjevningsreform, et kunnskaps- og kompetanseløft og et løft i folkehelsearbeidet. Tiltakene handler om organisering, finansiering og om metodikk, men like mye handler det om innretningen av politikken i lys av likeverdighet og sosial ulikhet. Det vil derfor være naturlig å kalle tannhelsereformen for en likeverdighets- og sosial utjevningsreform. Bakgrunnen for forslagene i meldingen Stortingsmeldingen har fått overskriften Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Det er kanskje mange som er overrasket over at ikke en rødgrønn regjering viste mer iver etter å regulere tannlegemarkedet dette var jo ett av de store temaene i NOU en som var forløperen til meldinga, og som avstedkom de største diskusjonene og uenighetene - i høringsrunden Regjeringen har istedenfor valgt en politikk som innebærer å satse på positive virkemidler. Vi har heller ikke tru på at sterke reguleringer med et stort byråkratisk apparat til å forvalte det nødvendigvis ville føre til den ønskede effekt. I det perspektivet ville vi heller innrette politikken mot tiltak som skal bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse inkludert tannhelse. Det vi kan omtale som Kompetanseløftet i tannhelsetjenesten utgjør her et vesentlig bidrag.

14 Det har slått oss politikere hvor stor forskjell det er mellom de utøvende odontologiske miljøene og de medisinske utøvende miljøer når det gjelder interessen for forskning, og initiativ fra sektoren selv til å igangsette forskning, inkludert oppbygging av en infrastruktur for forskning. Det virker som om at det innenfor tannhelsesektoren er en holdning som sier at forskning det er noe som drives på fakultetene og bare der. På sykehusene har det alltid vært drevet pasientnær klinisk forskning og dette har fått et betydelig oppsving etter at staten overtok eierskapet til sykehusene. I 2008 er det i budsjettene til helseforetakene øremerket over 420 mill. kroner som skal gå til pasientnær klinisk forskning. Den sektoren som det er mest naturlig å sammenlikne tannhelsetjenesten med er vel allmennlegetjenesten. Vi har drøye 4000 allmennleger i Norge. Når vi sammenlikner initiativ og aktiviteter innenfor forskningsområdet mellom disse to sektorene som i volum er ganske like store - så er det slående hvor store forskjellene er. For oss politikere er dette et tankekors også sett i lys av at allmennlegene har kommunene som forvaltningsnivå å forholde seg til, mens tannlegene og tannpleierne har fylkeskommunene å forholde seg til et forvaltningsnivå som forutsettes å ha tilstrekkelig størrelse til selv å ta initiativ, og til å samarbeide med hverandre de er jo bare 19. Det vi registrerer er at allmennlegene på eget initiativ selv om 90 pst av dem jobber som privatpraktiserende fastleger er initiativtagere til å sette i gang en stor debatt om behovet for forskning innen allmennmedisin på allmennmedisinens egne premisser. Og dette initiativet er allmennlegene flinke til å kanalisere inn til sin fagforening, dvs Legeforeningen - som så tar en rekke initiativ på allmennlegenes vegne. Disse initiativene falt i tid samtidig som departementet la fram 2½ årsrapporten om erfaringene med fastlegereformen. I forbindelse med dette arbeidet, og oppfølgingen overfor Stortinget, ble det fra departementet framhevet at når fastlegereformen som systemreform nå var på plass, var tiden inne til et kvalitetsløft basert på kunnskaps- og forskningsinnsats. Så langt har denne felles innsatsen resultert i etableringen av fire allmennmedisinske forskningsenheter tilknyttet de fire medisinske fakultetene. Basisfinansieringen gis over statsbudsjettet. For 2008 utgjør det 7 mill. kroner. I tillegg er det i honorartariff- forhandlingene med Legeforeningen avsatt 12 mill. kroner til allmennmedisinsk forskningsfond. Det er den samme tenkningen vi har lagt til grunn i stortingsmeldingen for tannhelsetjenesten dvs vi mener også at denne sektoren har et stort behov for et kvalitetsløft, basert på kunnskapsoppbygging og forskning. Vi synliggjør i meldingen følgende: Det forutsettes at utøvelsen av tannhelsetjenester, som øvrige helsetjenester, i hovedsak er kunnskapsbasert. Dette innebærer at tjenesteytelsen er basert på forskning og/eller oppsummert erfaring. Det samme gjør vi innenfor den kommunale pleie- og omsorgssektor: Kompetanseløftet 2015 ved oppbygging av forskningsenheter knyttet til høgskolesektoren. Vårt inntrykk er at i den fylkeskommunale sektor som har et sørge for ansvar for tannhelsetjenester så har ikke kunnskapsoppbygging og forskning vært det som har stått høyt opp på innsatslista. Fra departementet har vi heller ikke opplevd at Tannlegeforeningen har engasjert seg på dette feltet på samme måte som det Legeforeningen har gjort. Det Tannlegeforeningen skal ha kreditt for, er foreningens engasjement overfor stortinget angående etablering av regionale odontologiske kompetansesentra og finansiering av spesialistutdanning av tannleger. Det er mulig at organiseringen av grunnutdanningen av tannleger er en av forklaringene på ulikhetene mellom de odontologiske og medisinske miljøene. Historisk har det jo vært slik at mens legestudentene får all sin kliniske trening og i stor grad undervisning i den utøvende helsetjenesten, får tannlegestudentene sin kliniske trening nesten utelukkende inne på det jeg har hørt enkelte omtale som lukket avdeling på universitetene. Tromsø utgjør jo nå en nyskapning på dette

15 området og dette var bevisst politikk fra de to departementene da de politiske vedtak om etablering av tannlegestudiet i Tromsø ble tatt. Og sammenligner vi med nabolandet Sverige som også har sin Folktandvård forankret på fylkesnivå, dvs i landstingene, så har jeg også forstått det slik at de odontologiske kompetansesentrene i mange av landstingene selv har bidratt betydelig i forskning og kunnskapsutvikling. Jeg ser av programmet at dere skal få høre mer om dette i morgen. Politisk ledelse i departementet håper virkelig at denne konferansen skal bidra til et helt nytt engasjement i den utøvende tannhelsetjenesten, i fylkeskommunene som forvaltningsnivå og i organisasjonene når det gjelder Tannhelsetjenestens kunnskapsløft da i et samarbeid med de etablerte forskningsmiljøene. Departementets ansvar for forskning Samtidig som departementet utarbeidet stortingsmeldingen om tannhelsetjenesten, ble departementets forskningsstrategi revidert. Vår forskningsstrategi har tidsperspektivet Jeg vil slå et slag for denne! Det framgår av strategien at: - For regjeringen er det en overordnet målsetting å sikre befolkningen god helse og likeverdige, offentlig finansierte helsetjenester, samt en helsetjeneste av høy kvalitet uavhengig av kjønn, økonomisk yteevne og sosial status innenfor tilgjengelige økonomiske rammer - Medisinsk og helsefaglig forskning er et viktig instrument for å nå den overordnede målsettingen. Forskningsbasert kunnskap inngår som del av grunnlaget for politiske og faglige beslutninger og i evalueringen av iverksatte tiltak. - Forskning er også en forutsetning for høy kvalitet på utdanningen av helsepersonell, og for kontinuerlig oppdatering og kompetanseheving etter avsluttet utdanning Dette skal legge grunnlaget for en kunnskapsbasert praksis innen forebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering og tjenesteutøvelse, bruk av ny teknologi, prioritering av ressurser og tiltak, og etablere muligheter for næringsutvikling Departementene har et sektoransvar for forskning for de politikkområder som det enkelte departement forvalter. Sektoransvaret innebærer at departementene skal ha det overordnede ansvaret for kunnskapsutviklingen på vegne av hele sektoren og defineres slik: Hvert departement har ansvar for å finansiere forskning på og for sin sektor, for avveining mellom bruk av forskning og bruk av andre virkemidler med sikte på å realisere de målene eller den politikken som til enhver tid måtte gjelde for sektoren. Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for forskning i Norge. Det omfatter også et overordnet ansvar for grunnforskning. Helse- og omsorgsdepartementet har et overordnet ansvar for anvendt medisinsk og helsefaglig forskning og målrettet kompetanseoppbygging innenfor vår sektor. Det framgår videre av Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi at departementet som hovedregel har finansieringsansvaret for den målrettede kompetanseoppbyggingen i helsesektoren. Dette gjelder både satsinger på enkeltområder og finansieringen av medisinsk og helsefaglig forskning i regi av Forskningsrådet og oppbygging av egne miljøer på utvalgte områder. Når det gjelder spesialisthelsetjenesten kan vi jo styre dette 100 pst gjennom vårt eieransvar i oppdragsdokumentene til helseforetakene. Når det gjelder kommunehelsetjenester og fylkeskommunale tannhelsetjenester er dette virksomheter hvor det er stort behov for ulike typer forskning, men hvor 1) forvaltningsnivået ikke har ansvar for at det drives forskning, slik helseforetakene har etter

16 spesialisthelsetjenesteloven 2) forutsetningene for å drive forskning er annerledes da tenker jeg på forskjellene i organisasjonsstruktur og i forskerkompetanse i den utøvende spesialisthelsetjenesten sammenliknet med den utøvende kommunehelse- inkludert allmennlegetjenesten, og tannhelsetjenesten 3) Staten styrer kommunesektoren i hovedsak gjennom lovverk, rammebevilgninger og oppfordringer ispedd bruk av tilskuddsmidler på prioriterte områder De spesielle utfordringene knyttet til praksisnær forskning utenfor spesialisthelsetjenesten er nærmere drøftet i kapittel 5.3 i departementets forskningsstrategi, der eksemplifisert ved allmennlegetjenesten og pleie- og omsorgssektoren. I st.meld. nr. 35 kap 5.7 og kap. 12 har vi belyst de spesielle utfordringene i tannhelsetjenesten. Dette gjelder - epidemilogisk forskning - forskning på helsefremmende og forebyggende arbeid - praksisnær forskning i tannhelsetjenesten - tannhelsetjenesteforskning Departementets mål for å styrke forskningen på våre områder er å legge til rette for: - økt forskning av god kvalitet - bedre økonomiske rammebetingelser - hensiktsmessig og klar regulering (jf ny lov vedtatt av Stortinget) - sterkere infrastruktur og større forskningsmiljøer/forskernettverk - økt internasjonalisering - bedre nasjonal samordning - økt rekruttering av helsepersonell til forskning - bedre og mer systematisk forskningsmidling Spørsmålet er hva som er viktigst å starte med når det gjelder tannhelsesektoren. Etter departementets oppfatning er det minst tre områder som er sentrale når det gjelder styrkingen av forskningen på tannhelsefeltet: 1. Oppbyggingen av nødvendig forskningskompetanse 2. Etablere nødvendig organisatorisk infrastruktur 3. Prioritering og finansiering av kunnskapsutvikling og forskning Da er vi over på det som er overskriften på mitt foredrag: Om den konkrete oppfølgingen av kompetanseløftet innenfor tannhelsetjenesten 1. Styrking av forskningen på universitetene For noen år siden utarbeidet Forskningsrådet en rapport om behovet for å styrke forskningen innenfor odontologi og medisin ved universitetene, og behovet for forskerutdanning for å sikre tilstrekkelig kvalifiserte søkere til vitenskapelige stillinger i årene framover. Her har KD og HOD i fellesskap gjort et stort løft. Det ene er gjennom bevilgninger til stipendiatstillinger fra KD. Det andre er HODs delfinansiering av universitetenes spesialistutdanning av tannleger fra Gjennom denne finansieringen var det en felles forutsetning fra de to departementene at grunnbevilgningen fra KD til universitetene ikke skulle reduseres tilsvarende, og at fakultetene skulle kunne bruke frigjorte midler og ressurser til forskerutdanning og forskning. I tillegg har vi etablert tannlegeutdanning i Tromsø noe som nettopp innebærer et betydelig kompetanseløft når det gjelder oppbygging av forskermiljø og forskning i denne landsdelen. Det betyr jo at de akademiske universitetsmiljøene på det odontologiske området vil bli økt med ca 50 prosent i løpet av 5-6 år! Og fra 2008 har KD og HOD sammen bevilget midler til å utvikle og iverksette en skreddersydd dobbeltkompetanseutdanning dvs forskerutdanning og spesialistutdanning i en pakke! Dette kan bety et betydelig løft, både for rekrutteringen til akademiske stillinger ved universitetene og til kompetansesentrene, noe jeg skal omtale nærmere.

17 2. Regionale odontologiske kompetansesentre og spesialistutdanning av tannleger Etableringen av odontologiske kompetansesentre og det politiske engasjementet knyttet til spesialistutdanningen av tannleger, og spesielt desentralisert spesialistutdanning, er en viktig del av departementets bidrag til kunnskapsutvikling og forskning i tannhelsetjenesten. Vi ser for oss at kompetansesentrene skal utgjøre kompetansemessige fyrtårn i denne sektoren nært knyttet til og i samarbeid med den øvrige utøvende tannhelsetjenesten offentlig som privat. For politisk ledelse er det avgjørende at dette er noe dere vil ha og noe fylkeskommunene er pådrivere for å få til både overfor Stortinget, politisk ledelse i departementet og de aktørene i tannhelsetjenesten som er viktige i denne sammenheng. Her har vi nok opplevd varierende grad av engasjement fra fylkeskommunenes side. Vi ser at dette tar tid. Det ene er de forberedelser og beslutninger som må tas politisk i de aktuelle fylkeskommunene. Det andre er etableringen av samarbeid med de odontologiske lærestedene. Det tredje er knyttet til rekrutteringen til sentrene og dette er kanskje den største utfordringen. Her skal vi samtidig over noen år styrke flere områder som alle konkurrerer om rekruttering av odontologisk kompetanse: - En betydelig vekst i rekrutteringen til forskningen - dvs tannleger til stipendiatstillinger på universitetene - Rekruttering til og oppbygging av akademisk fagmiljø knyttet til tannlegeutdanningen i Tromsø - Rekruttering til odontologiske kompetansesentre, i første omgang til Tromsø og Arendal - Rekruttering av kompetanse til nye tannpleierutdanninger - Og rekruttering av tannleger til distriktene! Fra departementet opplever vi en stor og omforent interesse og engasjement fra de aller fleste for et felles løft på alle disse områdene og det er bra! I år er det 10 år siden Stortinget ba om at det blir etablert odontologiske kompetansesentre i regionene. Status etter 10 år er at senteret i Tromsø er etablert, men strever med å rekruttere fagpersoner, senteret i Arendal er under etablering/oppbygging, mens de andre sentrene i hhv Midt-, Vest- og Øst fortsatt er under planlegging. Jeg tror det er viktig at vi har forståelse av at dette tar tid blant annet fordi det ikke står køer av tannleger med spesialist-/forskerutdanning til umiddelbart å gå inn i disse sentrene. En for dere ikke ukjent avdelingsdirektør i departementet har sagt at etableringen av disse sentrene må vi ha et 20-årsperspektiv på. Nå er vi halvveis, og bevilgningene har så langt fulgt det som har vært praktisk mulig å gjennomføre. Når det gjelder økninger i bevilgninger til spesialistutdanning vil det være en sak for hvert års statsbudsjett. Vi ser at kompetansesentrene kan ha spesielt viktige funksjoner i desentralisert spesialistutdanning, faglig organisert fra universitetene. Dette må vi komme tilbake til i budsjettsammenheng. 3. Epidemiologisk forskning Flere har hevdet at tannhelse må sees på som en naturlig del av den generelle helse tennene som en del av kroppen. Dette tar vi på alvor når det gjelder epidemiologisk overvåkning og forskning. Folkehelseinstituttet har et nasjonalt ansvar for å overvåke sykdoms- og helseutviklingen i befolkningen for generelt. Vi har gitt instituttet et særskilt ansvar for epidemiologisk overvåkning av tannhelseutviklingen i befolkningen som del av dette. For regjeringen er det i denne sammenheng av stor betydning å se tannhelsen i sammenheng med øvrig helse. Og særlig viktig er det å analysere den epidemiologiske utviklingen når det gjelder sosial ulikhet i tannhelse - i et generelt helseperspektiv. Dette arbeidet har

18 Folkehelseinstituttet startet, i samarbeid med berørte forskningsmiljøer, og vil bli fulgt opp av departementet i budsjettsammenheng. Den kunnskapen som bygges opp gjennom denne epidemiologiske overvåkningen og forskningen vil være viktig som grunnlag for de politiske beslutninger når det gjelder tiltak for sosial utjevning i tannhelse. I stortingsmeldingen foreslår vi også at fylkeskommunene som fortsatt skal ha forvaltningsansvaret for tannhelsetjenester ikke bare skal ha et såkalt sørge for ansvar, men også et følge med ansvar. Det vil si et ansvar for å følge med i tannhelse- sykdomsutviklingen i hele befolkningen i fylket. Dette kan fylkeskommunene starte med umiddelbart. Vi tar sikte på at følge med ansvaret reguleres i ny lov som er bebudet i stortingsmeldingen. Så må vi komme tilbake til i budsjettsammenheng hvordan fylkeskommunene kan styrkes i denne funksjonen. Uansett vil den jobben Folkehelseinstituttet er satt til å gjøre ha stor betydning for fylkeskommunene. Og etter hvert som fylkeskommunene selv etablerer en forskningsaktivitet knyttet til sitt følge-med ansvar, forutsetter vi et nært samarbeid mellom FHI og fylkeskommunene og forskningsenhetene ved universitetene. 4. Forskning på helsefremmende og forebyggende arbeid Dette er også et område vi forventer at fylkeskommunene som forvaltningsnivå vil vise stor interesse. Etter tannhelsetjenesteloven har fylkeskommunene siden 1984 hatt et befolkningsansvar når det gjelde helsefremmende og forebyggende arbeid, eller folkehelseområdet som vi politikere gjerne kaller det. Gjennom tilskudd til fylkeskommunene er det etablert partnerskap mellom fylkeskommunene og kommunene på folkehelseområdet, hvor fylkeskommunene forutsettes å være pådrivere og bistå kommunene. Tannhelse forutsettes å inngå i denne sammenheng. Dette er utførlig beskrevet i st.meld. 35. Regjeringen vil føre en politikk som innebærer et betydelig løft av tannhelse som del av det generelle folkehelsearbeid. Vi forutsetter at også folkehelsearbeid skal være kunnskapsbasert. Vi har en stor oppgave når det gjelder oppbygging av slik kunnskap. I stortingsmeldingen har regjeringen signalisert at den vil sørge for at behovet for forskning og fagutvikling utredes med sikte på organisering og finansiering av forskningen, inkludert folkehelseområdet. Vi har så langt ikke tatt stilling til en slik utredning, men det vil bli gjort så snart som mulig i forbindelse med oppfølgingen av meldinga. 5. Pasientnær klinisk forskning Praksisnær eller pasientnær klinisk forskning er jo hovedtema for denne konferansen. I første omgang synes vi det er viktig at miljøene sammen diskuterer behovet for forskning, kompetansemessige forutsetninger, organiseringen av forskningen og finansieringen. Fra departementet legger vi til grunn at denne forskningen skal involvere de utøvende klinikerne, på en eller annen måte. Det er også hovedprinsippet som ligger til grunn for de allmennmedisinske forskningsenhetene. Jeg oppfordrer dere til å vurdere den løsningen som er valgt for de allmennmedisinske forskningsenhetene som ett alternativ. Jeg ser at den store forskjellen for tannhelsetjenesten sammenliknet med allmennlegetjenesten er at dere har et mer ressurssterkt forvaltningsnivå og dere vil få regionale odontologiske kompetansesentre som ikke har sitt motstykke innenfor allmennlegetjenesten. Dessuten vil den desentraliserte kliniske utdanningen av tannlegestudenter i Tromsø åpne for spennende forskningsdeltagelse fra de klinikkene som har studenter i praksis over flere måneder. Jeg oppfordrer dere derfor til i fellesskap å komme med innspill til departementet på dette området, og gjerne ta et møte med embetsfolka våre for å diskutere dette nærmere. I tillegg til selve kunnskapsoppbyggingen gjennom forskning legger også departementet vekt på hvordan

19 forskningsresultatene formidles, slik at ny kunnskap faktisk fører til endret praksis, og dermed bedre tjenester til befolkningen. 6. Tannhelsetjenesteforskning Jeg har forstått det slik at på dette området har det i hovedsak vært de samfunnsodontologiske miljøene i Oslo og Bergen som har vært hovedbidragsyterne. Vi har benyttet deres forskningsresultater på flere områder i tannhelsemeldinga. Med ny tannlegeutdanning i Tromsø ser vi også at samarbeidet mellom odontologer, leger, samfunnsvitere og andre ved Institutt for samfunnsmedisin kan åpne for mye spennende helsetjenesteforskning som også inkluderer tannhelsesektoren. På samme måte som for punktet over forskning innen folkehelsearbeid-området, må vi komme tilbake til en utredning om behov, organisering og finansiering. Avslutning Når vi diskuterer kompetanseløftet i tannhelsetjenesten vil formålet med regjeringens innsats alltid bygge på hensynet til gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Målet om sosial utjevning i tannhelse vil også være viktig i denne sammenheng. I meldingen har regjeringen foreslått flere grupper av innbyggere som bør få rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester. Vurderingen av behov for lavtersketilbud eller av oppsøkende tilbud vil være avgjørende for hvordan tannhelsetjenester til disse skal organiseres og finansieres. Uansett har vi behov for mer kunnskap om de aktuelle gruppene slik at vi kan utforme entydige kriterier for hvem som skal ha rettigheter. Og vi må ha kunnskap om antall, behandlingsbehov og anslag på kostnader. Det følger av ethvert budsjettforslag som skal fremmes. Før lunsj i morgen skal dere avslutte med en Oppsummering og veien videre. Jeg håper at konklusjonene om veien videre er i samme retning som departementets hovedvei eller hovedstrategi. Så får vi komme tilbake til hvordan departementet skal bidra i utviklingsarbeidet. Jeg forutsetter at med de samlede ressursene som tannhelsesektoren forvalter, kan antagelig mye igangsettes, bare kreftene samles. Så langt har HOD og KD i fellesskap kanalisert midlene til universitetene og til kompetansesentrene. Nå er turen for dere kommet til den utøvende allmenntjenesten jeg ønsker dere lykke til med konferansen, og med de spennende oppgavene som står foran dere.

20 Klinisk odontologisk forskning i Norge og i USA - før og nå Ivar A. Mjør University of Florida imjor@dental.ufl.edu Typer forskning Basalforskning Kontollerte kliniske forsøk Praksisbasert forskning Forskning på folkegrupper/ epidemiologi 1

21 Basal Kontrollerte Praksisbasert Forskning på forskning kliniske forsøk forskning folkegrupper Hva er praksisbasert forskning? Hvordan skiller den seg fra kontollerte kliniske forsøk? 2

22 Kontrollerte kliniske forsøk og praksisbasert odontologisk forskning KONTROLLERTE FORSØK Utvalgte pasienter Utvalgte klinikere Ofte universitetsklinikker Definerte kliniske kriterier Eksklusjon-/inklusjonskriterier Uavhengige bedømmere Kalibrerte klinikere Arbeider uten tidspress PRAKSISBASERT FORSKNING Alle som trenger behandling inkluderes Klinikere i generell praksis Ingen utvalgskriterier Alt som behandles tas med Klinikeren som bedømmer er ofte den som utførte behandlingen Tid = penger/inntekt Praksisbaserte forskningsnettverk PBFN (PBRN) Praksisbaserte forskningsnettverk er forskningslaboratorier som er like viktige for å øke forståelsen av medisinsk behandling som laboratorieforskning er for å øke kunnskapen i basale fagområder. (Oversatt fra Green og Dowey, Brit Med J 2001;322: ) 3

23 Viktige faktorer i PBFN Kvalitetetsforbedring = bygge bro mellom forskning og praksis oppdagelse og anvendelse akademikere og klinikere Resultat: PBF blir opplæringsenheter som overfører forskningsresultater til praksis. (Oversatt fra Mold og Peterson, Ann Family Med 2005;3 (Suppl. 1):S12-S20) Hensikten med odontologisk forskning Forebygge orale sykdommer Forbedre behandlingen dersom forebyggelse alene ikke fører frem 4

24 PBFN Identifisere kliniske problemer Etablere kriterier for behandling Oppbygging av PBFN Frivillig deltagelse av klinikere Ingen spesiell trening av deltakerne (men generell orientering om prosjektene) Personvern for pasientene Vurdering av etiske forhold 5

25 Internasjonale odontologiske PBFN Storbrtitannia USA NIDCR/NIH reserverte $75 millioner for en 7-års periode fra 1. april, 2005 og tre PBFN ble eatblert: UAB/FL, UW, NYU De tre PBFN i USA har brukt de første 3 år på infrastruktur Abstrakter av de første resultatene fra Studie 1 i DPBRN (et spørreskjema om kariologi) ble presentert på AADR konferansen i Dallas, april år etter at bevilgningen ble gitt 6

26 Deltagere i DPBRN Studie 1 (spørreskjema i kariologi) 53 (63) 35 (60) 667 (890) 122 (138) Skandinaviske deltagere i DPBRN Studie

27 Klinikerene utgjør den viktigste delen av et PBFN Fra idė til publikasjon/presentasjon 8

28 Fyllingsterapi i USA og i Norge/Norden Kunnskap/utdannelse av tannleger i kariologi i USA og i Norge/Norden 9

29 PBFN 62-74% av tiden i generell praksis brukes til kariesdiagnose, kariesforebyggelse og fylligsterapi Er det et omvendt forhold mellom tiden som brukes til forebyggelse og tiden som brukes til fyllingsterapi? Aktive PBFN innen fyllingsterapi i Norge: fra ca. år 2000 Oslo-undersøkelsen: 35-åringer Trøndelags-undersøkelsen: Flere aldersgrupper Tidspunktet for fyllingsterapi i behandlingen av karies KVIT prosjektet komposittfyllinger Klinisk vurdering av 74 store komposittfyllinger Fyllinger i Norge: fyllinger (førstegangsfyllinger og omlegginger) sist i 1990-årene Fyllingers livslengde i Norge sist i 1990-årene PBFN i USA og i Norge/Norden 10

30 Skudutyte-Rysstad og Eriksen, Mean DM FS Holst et al., Gimmestad et al., Holst et al

31 70 Dybde av karies for fyllingsterapi i USA Utdervisningen i Nord-Amerika 70 Privatpraktiserende i Florida E1 E2 D1* D2* D3 0 E1 E2 D1 D2 D3 *To skoler oppga både D1 og D2 Fyllingsterapi hos DPBRN tannleger ved behandling av proksimale karies lesjoner klassifisert som E1, E2, D1, D2, or D3 Lav risiko pasient E1 E2 D1 D2 E1 E2 D1 E2 D1 D2 E2 D1 D2 D1 D2 E1 E 2 D1 D2 AL n=186 FL n=69 HP n=15 KP n=49 SK n=19 Total n=338 12

32 70 60 E Lesjoner D Lesjoner E1 E2 D1 D2 D3 Tveit et al., E1 E2 D1 D2 D3 Private Ansatte Tveit et al.,

33 KVIT-prosjektet (ungdomspasienter) Kvalitetsutvikling i tannlegepraksis Et forskningsprosjekt mellom Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland og UiO som gir mulighet for kvalitetsutvikling. Prosjektet er støttet av Sosial- og helsedirektoratet Prosjektet: 27 tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland: 2043 pasienter med 4030 Kl II fyllinger lagt i tiden juli 2001-desember 2004 Stipendiat: Simen Vidnes-Kopperud Veiledere og medarbeidere: Ivar Espelid, Anne Bjørg Tveit, Inge Magnus Bruvik, Torunn Gaarden, Vibeke Qvist Hovedhensikten med prosjektet: Å studere hvite fyllinger i tyggebelastede områder deres holdbarhet og endringer over en fire-årsperiode Resultater fra KVIT-prosjektet Årsaker til fyllingsterapi % Primærkaries 93 Sekundærkaries 6 Andre årsaker 1 14

34 Resultater fra KVIT-prosjektet Bruk av fyllingsmaterialer % Kompositt 82 Kompomer 13 Amalgam 5 Glassionomer 1 Bruk av fylligsmaterialer i KVITprosjektet (n=4.030) Mer amalgam - hos gutter enn jenter* - pasienter med høy DMFT** - i brede og dype* kaviteter - hos pasienter med dårlig munnhygiene - i molarer enn premolarer** Vidnes-Kopperud,

35 Evaluering av store direkte posteriore komposittfyllinger 74 fyllinger fra Den offentlige tannhelsetjenesten i Odda (2/3 av alle), og i to privatpraksiser i Bergen, og to fyllinger fra Studentklinikken ved UiB Målet er 5-års observasjonstid Lægreid, 2008 Stor fylling Fylling i en molar som omfatter minst tre flater og en kusp Lægreid,

36 Ettårsresultater 73 av 74 fyllinger 3 fyllinger ikke akseptable fraktur, sek. karies, nekrose 4 biteømhet/ising 6 pasienter med dårlig kontakt: food impaction Lægreid, 2008 Fyllingsterapi hos vosksne i Norden sist i 70-årene 1. Omlegging av fyllinger 2. Førstegangsfylling Omlegginger Første Omlegginger Første 1 2 Amalgam Fyllinger Tannfargete fyllinger (n=2.082) (n=1.204) Førstegangsfylling/omlegging 25/75 (i /50) 17

37 % P R s 1990s PBF Årsaker til hvorfor fyllinger legges og legges om 18

38 Den kliniske diagnosen av sekundærkaries utgjør 50-60% av alle omlegginger uansett fyllingsmateriale Årsaker til revisjon av fyllinger i Norge (2000) 60 % Sekundærkaries Fyllingsfraktur - Bulk - Marg Misfargning - Bulk - Margin Fraktur av tann Andre årsaker 30 0 Amalgam Kompositt GI RMGI Mjör et al.,

39 Fyllingers livslengde i Norge hos voksne Amalgam Kompositt Gi R - M Gi Mjör et al., 2000 Fyllingers livslengde i Norge: Voksne Medianalderen for fyllinger var signifikant kortere for ansatte enn for privatpraktiserende tannleger Mannlige tannl. Kvinnelige tannl Private (NS) Ansatte * Amalgam Private * Ansatte * Kompositt Mjör et al.,

40 Hva er sekundærkaries? Pr. definisjon: Karies i en fyllingskant Outer Lesion Restoration Wall Lesion Enamel Dentin Acid Attack Kidd,

41 22

42 23

43 24

44 25

45 26

46 27

47 Kantskjæring E D 28

48 Konklusjon (1) Den kliniske diagnosen av sekundærkaries omfatter også lokale ikke-kariøse defekter, og begge defekter egner seg til reparasjoner heller enn utskifting av fyllingene 29

49 Lærdom fra odontologiske PBFN i Norge og Norden Hensikten med PBFN: Kvalitetsforbedring ved å bygge bro mellom forskning og praksis oppdagelse og anvendelse akademikere og klinikere Sluttresultat: PBFN blir utdanningsenheter som oversetter forskningsresultater slik at de kan brukes i praksis Oversatt fra: Mold og Peterson, Ann Family Med 2005;3 (Suppl. 1) :S12-S20 Konklusjon (2) Praksisbasert forskning innen kariologi og fyllingsterapi i Norge og Norden ligger godt an i internasjonal sammenheng, og ligger klart foran det som er gjort i USA Norsk tannhelsetjeneste er vel egnet til praksisbaserte studier og slike undersøkelser bør fortsette og gjentas minst hvert 5. år for å fastslå om endringer skjer og analysere begrunnelsene for endringene 30