RAPPORT. Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan NORDPLAN AS - FOR SEL KOMMUNE SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK STØYFAGLIG VURDERING

Transkript

1 NORDPLAN AS - FOR SEL KOMMUNE Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER STØYFAGLIG VURDERING SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK TORMOD UTNE KVÅLE BERNT HEGGØY Sweco

2 Endringsliste REV. DATO ENDRINGEN GJELDER KONTR. AV UTARB. AV NOBEHE NOTORM Sweco Tvildesvegen 16D NO 5705 Voss, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Tormod Utne Kvåle Rådgjevar akustikk Mobil tormod.kvale@sweco.no

3 Sammendrag Sweco Norge AS har i oppdrag fra Nordplan ved Øyvind Sødal beregnet og vurdert støy fra asfaltverk og masseuttak på Sandbumoen i Sel kommune som grunnlag for ny reguleringsplan. Reguleringsplanen åpner for uttak i nytt område og på sikt flytting av eksisterende asfaltverk. Med de forutsetninger som er lagt til grunn i denne rapporten vil nytt uttaksområde, og senere flytting av asfaltverk, bedre støysituasjonen nord i området markant, samtidig som noen nye eiendommer i Holsetervegen vil bli utsatt for mer støy. Uttak, bearbeiding og transport av masser bør i størst mulig grad gjøres i skjermede posisjoner. Dette vil være et krav fra midten av uttaksområdet og nordover. Støygrenser i forurensingsloven vil tilfredsstilles gitt de driftstider og tiltak som er foreslått her. Sweco Tvildesvegen 16D NO 5705 Voss, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Tormod Utne Kvåle Rådgjevar akustikk Mobil tormod.kvale@sweco.no

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Drift Uttak av masse Asfaltverk Transport av masser Lokalisering av drift Driftstid 5 3 Annen industri innenfor reguleringsplanområdet Sorteringsanlegg for avfall Behandlingsanlegg for kasserte biler Vurdering av støy fra annen industri Vegtrafikkstøy fra E6 7 4 Metode 7 5 Regelverk 8 6 Beregninger Situasjon Situasjon Situasjon Støynivåer ved nærmeste bebyggelse 12 8 Vurdering av støysituasjon 13 9 Konklusjon Referanser 14

5 1 Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nordplan ved Øyvind Sødal å beregne og vurdere støy fra asfaltverk og masseuttak på Sandbumoen i Sel kommune. Støyvurderingen er del av grunnlaget for ny reguleringsplan som Nordplan utarbeider for Sel kommune. Asfaltverket har vært i drift på Sandbumoen i flere tiår, dagens uttaksområde er snart tomt og reguleringsplanen søker å åpne et nytt område for uttak av masse. Lemminkainen er ansvarlig for drift av asfaltverk og uttak av masser. Planområdet ligger sør for eksisterende uttak på Sandbumoen. Oppdraget er utført på grunnlag av opplysninger gitt av Nordplan ved Øyvind Sødal, Lemminkainen ved Hans Petter Skjellum og Gunnar Holth Grusforretning ved Fredrik Holth. 1 (14)

6 2 Drift 2.1 Uttak av masse Moreneryggen på Sandbumoen inneholder løsmasser som blir hentet ut, bearbeidet og til slutt blir deler av massene brukt i produksjon av asfalt. Resterende masser blir transportert ut for annen bruk. Aktiviteten i massetaket pågår fra ca til Massene er hovedsakelig løsmasser med varierende størrelse. Massene blir gravd ut med gravemaskin og grovknust med kjeftknuser før sikting. Mantelknuser gjør så finknusing før ferdige fraksjoner blir splittet med sikt. Intern transport av masser på uttaksområdet blir gjort med hjullaster. Tabell 1 Støydata og skjønnsmessig anslått andel drift i driftsperioden for maskinene. Maskin Antatt lydeffekt LWA (db) Effektiv driftsandel i driftstiden (%) Kjeftknuser tonn Grov sikting 30 tonn Mantelknuser tonn Fin sikting 30 tonn Gravemaskin tonn Hjullaster 25-30tonn Hjullaster 0-25 tonn Stein større enn 120 x 120 cm må deles før grovknusing. Deling blir gjort ved pigging. Stein blir samlet opp og pigging blir så gjort sammenhengende i bolker på 2-3 arbeidsdager. Ferdige fraksjoner blir lagret i masseuttaket og transport til asfaltverket gjøres ca. 1 gang per måned med store dumpere. Forekomsten av morenemasser som egner seg for uttak er ca. 30 m dyp i sør og gradvis minkende til ca. 5 m i nord. 2 (14) repo001.docx TUK p:\5181\ _riaku&støv sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan\12 arbeidsmapper\støy sandbumoen\rapport\ _sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan støyfaglig vurdering_a.docx

7 2.2 Asfaltverk Asfaltverket benytter de ulike fraksjonene til ferdig asfalt. Støykildene i denne prosessen er transport av masser, mikser, transportbånd, tørketrommel, stein i overløp, sikter og støy fra drivverk og kompressorer. Ferdig asfalt blir tømt på lastebil. Asfaltverket har kapasitet på 150 tonn/dag. Reell produksjon ved full drift ligger på 100 tonn/dag. Driften er sesongpreget og styrt av behovet for asfalt. Vanlig sesong er fra 1.5 til Tidligere målinger 1, 2 og beregninger 3 av støynivå fra asfaltverket legger til grunn lydeffekt LWA = 104 db. Dette baserer seg på målt gjennomsnitt Lp,A,T = 70 db i avstand 20 m fra antatt støysenter i høyde 1,5 m over bakken. Beregningen av lydeffekt baserer seg på reflekterende mark. 2.3 Transport av masser Tidligere vurderinger legger til grunn at det hentes rundt 230 lastebillass i måneden de måneder asfaltverket er i drift. Dette gir 460 passeringer i måneden og 15 passeringer per dag. Hastighet er antatt til 40 km/t. Transport av ferdig asfalt går på den kommunale Moavegen. Ved ny plassering av asfaltverk vil det måtte opparbeides ny tilkomstveg, denne er planlagt som en forlengelse av dagens veg til avfallsstasjon. 2.4 Lokalisering av drift De første 2 3 år vil asfaltverket stå som i dag, med uttak av masser sør i det nye uttaket. Det planlegges å flytte asfaltverket til egnet plassering sør i nytt uttaksområde så snart dette er praktisk mulig. Plasseringen av asfaltverket vil være noe skjermet. Masser vil så bli tatt ut videre østover og nordover. Det er anslått at masseforekomstene vil vare i år. Dagens plassering av asfaltverket er utenfor reguleringsplangrensen og støy fra asfaltverket her er regulert av gjeldende reguleringsplan. Situasjon 1: Uttak av masse helt sørvest i nytt uttaksområde. Transport av masse med hjullaster til asfaltverk i dagens plassering. Utkjøring av asfalt langs eksisterende veg. Situasjon 2: Uttak av masse midt i uttaksområde. Transport av masse med hjullaster til asfaltverk plassert sør i nytt uttaksområde. Utkjøring av asfalt/masser langs ny veg. Situasjon 3: Uttak av masse nord i uttaksområde. Transport av masse med hjullaster til asfaltverk plassert sør i nytt uttaksområde, Utkjøring av asfalt/masser langs ny veg. Se Figur 1 for plassering av utstyr i de ulike situasjonene. Asfaltverk, knusere og sikter vil plasseres i område der masse er tatt ut. De vil kunne plasseres bak støyskjermende masser eller terrengkanter. 3 (14)

8 E6 Refleksjonar skrudd av! Røysvegen 1 315/125 Seterråket 1 315/106 Seterråket 2 315/107 Asfaltverk dagens plassering Ny E6 Holsetervegen 108/ /1 Uttak situasjon 3 Bilopphøggeri Avfallsstasjon Uttak situasjon 2 Asfaltverk ny plassering Uttak situasjon 1 Ny Sandbu Holsetervegen /2 Barnehage Figur Situasjonskart med lokalisering i ulike situasjoner, eiendommer av drift og annen Holsetervegen /3 informasjon repo001.docx (14) TUK p:\5181\ _riaku&støv sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan\12 arbeidsmapper\støy sandbumoen\rapport\ _sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan støyfaglig vurdering_a.docx

9 2.5 Driftstid Reguleringsplanen som ligger til grunn for driften slik den er i dag regulerer driftstiden med ulike grenser for masseuttaket og asfaltverket. Ved flytting av uttak og asfaltverk vil det være mulig å øke driftstiden grunnet større avstand til bebyggelse. I tabellen under er driftstid for de ulike delene av anlegget oppsummert. Tabell 2 Driftstidsoversikt Driftsprosess: Masseuttak i Asfaltverk ii Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan Mandag til fredag Lørdag Søn-/helligdager og natt (kl ) 07:00-18: :00-22: Masseuttak i Ny reguleringsplan 07:00-19: Asfaltverk ii Ny reguleringsplan 07:00-23:00 07:00-23:00 - i All drift i masseuttaket inkludert uttak av masse, knusing, sikting og transport av masser fra masseuttak til asfaltverk ii All produksjon i asfaltverk inkludert tilhørende utkjøring av asfalt 5 (14)

10 3 Annen industri innenfor reguleringsplanområdet 3.1 Sorteringsanlegg for avfall Innenfor reguleringsområdet ligger det et etablert sorteringsanlegg for næringsavfall som også mottar og mellomlagrer farlig avfall (avfallsstasjon). Norddalen Miljø AS drifter dette anlegget med utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Oppland 4. Utslippstillatelsen stiller generelle krav til støy fra anlegget og viser til Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensingsforskriften) Behandlingsanlegg for kasserte biler Innenfor reguleringsområdet ligger det et etablert behandlingsanlegg for kasserte biler (bilopphuggeri). Otta Bilskadesenter AS drifter dette anlegget med utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Oppland 6. Tillatelsen viser til TA-506 og stiller krav til maksimalt ekvivalent støynivå ved nærmeste bolig: Dag, kl : 50 dba Kveld, kl : 45 dba Det settes samtidig begrensninger for driftstid. Ved pressing av bilvrak kan det oppstå høye støynivåer, men dette er å regne som sporadisk aktivitet og vil ikke være dimensjonerende for støynivået i området. 3.3 Vurdering av støy fra annen industri Aktiviteten ved avfallsstasjon og bilopphuggeri er av samme karakter og blir behandlet likt i beregningene. Støykildene er gruppert som såkalte arealkilder lokalisert til de delene av planområdet de hører inn under. Hver arealkilde består i praksis av en rekke enkelt kilder med tilhørende lydeffekt og driftstid fordelt over døgn og år. Støydataene er fastsatt ut fra faglig skjønn, erfaringsdata fra litteratur 7 og andre prosjekter. Lydeffekt fra de ulike områdene er angitt som db pr. m 2. Dette er en praktisk tilnærming når type virksomhet er kjent, men den faktiske disponeringen av arealene er ukjent. Vanlig avgitt lydeffekt til omgivelsene fra arealer med begrenset støyende aktivitet er LWA = 55 db pr. m 2 brutto areal. Aktiviteten er hovedsakelig på dagtid og det er ikke lagt til grunn aktivitet på kveld og natt. Disse vurderingene er i høy grad basert på faglig skjønn og erfaring. Det er lagt vekt på at lydeffektene ikke skal undervurderes. Kildehøyde over lokalt terreng er satt til + 3 m. Vanlige kildehøyder vil være 1 m for rullende materiell mens støyende tekniske installasjoner på bygninger kan være høyt plassert. repo001.docx (14) Støy fra annen industri vil være underordnet støy fra asfaltverk og uttak/bearbeiding av masser. TUK p:\5181\ _riaku&støv sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan\12 arbeidsmapper\støy sandbumoen\rapport\ _sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan støyfaglig vurdering_a.docx

11 3.4 Vegtrafikkstøy fra E6 E6 passerer vest for reguleringsplanområdet. Eksisterende E6 følger bredden av elven. Det foreligger konkrete planer om ny E6 plassert noe lenger øst, i skråningen fra Sandbumoen ned mot elven. Den nye E6 traseen er ikke vurdert som utslagsgivende for støysituasjonen som følge av ny reguleringsplan for Sandbumoen. 4 Metode Støyen fra drift i uttaksområdet, asfaltverket og industriområdet er beregnet med den standardiserte nordiske metoden for ekstern industristøy 8. Asfaltverk er modellert som arealkilde med utstrekning 30 x 30 m, uttak av masser som arealkilde med utstrekning 50 x 50 m. Transport av masser med dumpere er modellert som en linjekilde fra uttaksområde til asfaltverk. Metoden forutsetter utbredelse som i svak medvind, der lyddempningen fra vegetasjon og terreng blir svært begrenset. Støy fra transport av asfalt fra asfaltverk er beregnet med den nordiske metoden for veitrafikkstøy 9. Beregningene er gjort med beregningsverktøyet CadnaA Digitalt kartunderlag er i SOSI-format med 1 m koter. Det er ikke regnet med refleksjoner. Støyen er beregnet i høyde 4 m over terreng, representativt for vinduene i en lav 2. etasje. Støysonekart er beregnet med oppløsning på 10 x 10 m. Terrenget er ikke endret i regnemodellen, eventuell skjerming som følge av uttakskanter og voller er modellert som skjermer over dagens terreng. 7 (14)

12 5 Regelverk Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensingsforskriften), stiller fra krav til støy fra ulike industrielle prosesser. Kapittel 30 stiller krav til produksjon av pukk, grus sand og singel (knuseverk). Kapittel 24 stiller tilsvarende krav til asfaltverk, se Tabell 3. Støykravene er de samme som for industri uten helkontinuerlig drift i planretningslinje T Tabell 3 Grenser for støy fra knuseverk (kap. 30) og asfaltverk (kap. 24) ved boliger, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager mv etter Forurensningsforskriften. Mest støyutsatte fasade. Frittfeltverdier. Mandag-fredag Kveld mandag- Lørdag Søn- Natt (kl ) Natt (kl ) fredag /helligdager L den = 55 db L evening = 50 db L den = 50 db L den = 45 db L night= 45 db L AFmax= 60 db Lden er her tolket som et døgnmiddel for de mest støyende døgnene. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 db lavere. Den strengeste grenseverdien blir lagt til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time. Støygrensen er satt til Lden = 55 db da det kun er drift på dagtid og driften er vurdert til ikke å være impulsiv da omfanget av pigging utgjør en liten del av den totale støysituasjonen. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Det stilles videre krav om årlige målinger av støy ved nærmeste nabo. 8 (14) repo001.docx TUK p:\5181\ _riaku&støv sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan\12 arbeidsmapper\støy sandbumoen\rapport\ _sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan støyfaglig vurdering_a.docx

13 6 Beregninger Det er utført støysoneberegninger for de ulike situasjonene. Da det ikke er definert en driftsplan for det nye uttaksområdet er beregningene høyst usikre. Beregningene inkluderer alle støykilder som nevnt i punkt 2 og Situasjon 1 Støysonekart for uskjermet drift i situasjon 1 er vist i Figur Prosjektnr: Sandbumoen Støysituasjon Situasjon 1 Utregningshøgde: h = 4.0 m Utregnet med rutenett på: 10 x 10 m Indikator: Lden [dba] 55.0 <=... < <= Figur 2 Støysonekart situasjon 1 uten skjerming av uttaksområde Støysituasjonen nord for asfaltverket vil være uendret fra i dag og fremdeles anstrengt. Uskjermet drift sør i uttaksområdet gir ikke støynivåer over grenseverdi for bebyggelse, men støyen brer seg langt. Boliger i Holsetervegen 61 og 71 får støynivå Lden = 54 db. 9 (14)

14 Ved skjerming av driften med voller med 5 m høyde over terreng nord, øst og sør for uttaksområdet reduseres støyutbredelsen, se Figur Prosjektnr: Sandbumoen Støysituasjon Situasjon 1 Utregningshøgde: h = 4.0 m Utregnet med rutenett på: 10 x 10 m Indikator: Lden [dba] 55.0 <=... < <= Figur 3 Støysonekart situasjon 1, skjermet uttaksområde repo001.docx (14) TUK p:\5181\ _riaku&støv sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan\12 arbeidsmapper\støy sandbumoen\rapport\ _sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan støyfaglig vurdering_a.docx

15 6.2 Situasjon 2 Uskjermet drift midt i uttaksområdet vil gi støynivåer over grenseverdi for boliger i øst (Holsetervegen 108/110) og nord (Seterråket 1/2 og Røysvegen 1). Det er derfor forutsatt skjermet drift i situasjon 2. Skjerming er her voller med 5 m høyde over terreng vest, nord og øst for uttaksområdet. Støysonekart for skjermet drift i situasjon 2 er vist i Figur Prosjektnr: Sandbumoen Støysituasjon Situasjon 2 Utregningshøgde: h = 4.0 m Utregnet med rutenett på: 10 x 10 m Indikator: Lden [dba] 55.0 <=... < <= Figur 4 Støysonekart situasjon 2 skjermet uttaksområde Flytting av asfaltverket reduserer støybelastningen for boliger nord for dagens asfaltverk. 11 (14)

16 6.3 Situasjon 3 Ved uskjermet drift nord i uttaksområdet (situasjon 3) vil boliger i øst (Holsetervegen 108/110) og nord (Seterråket 1/2 og Røysvegen 1) få støynivåer over grenseverdi. Det er derfor forutsatt skjermet drift i situasjon 2. Skjerming er her voller med 5 m høyde over terreng vest, nord og øst for uttaksområdet. Støysonekart for skjermet drift i situasjon 2 er vist i Figur Prosjektnr: Sandbumoen Støysituasjon Situasjon 3 Utregningshøgde: h = 4.0 m Utregnet med rutenett på: 10 x 10 m Indikator: Lden [dba] 55.0 <=... < <= Figur 5 Støysonekart situasjon 3 skjermet uttaksområde 7 Støynivåer ved nærmeste bebyggelse Det er beregnet støynivå for hver situasjon ved nærliggende boligbebyggelse. Støynivåene er oppsummert i Tabell 4. Tabell 4 Støynivå ved nærmeste bebyggelse (Lden db) Adresse: gnr./bnr. Situasjon 1 Situasjon 1 skjermet Situasjon 2 skjermet Situasjon 3 skjermet Seterråket 1 315/ Seterråket 2 315/ Røysvegen 1 315/ Holsetervegen 108/ / Holsetervegen / Holsetervegen / repo001.docx (14) TUK p:\5181\ _riaku&støv sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan\12 arbeidsmapper\støy sandbumoen\rapport\ _sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan støyfaglig vurdering_a.docx

17 8 Vurdering av støysituasjon Som beregningene i situasjon 1 viser vil drift i uttaksområdet uten skjerming gi støyutbredelse som legger beslag på store arealer. I situasjon 2 og 3 vil uskjermet drift gi støynivåer over grenseverdier ved eiendommer nord og øst for uttaksområdet. For å redusere støynivå ved nærliggende boliger bør uttak av masser og tilhørende knusing og sikting foregå i skjermede posisjoner. Voller eller naturlige terrengkanter må benyttes som skjermer for å sikre at grenseverdiene overholdes ved uttak fra midten av uttaksområdet og nordover. Dette stiller krav til disiplin fra de som drifter uttaksområdet med tanke på plassering av støyende materiell. Dette er spesielt viktig for knusere og sikter. Disse bør plasseres så nært voller og terrengkanter som mulig slik at det ikke er fri sikt fra toppen av materiell til bebyggelse. Gravemaskiner må i perioder operere i uskjermet posisjon ved åpning av nye områder for uttak, dette er akseptabelt. Anleggsveier for transport av masse til asfaltverk bør også planlegges slik at de i størst mulig grad er skjermet mot bebyggelse. Støysituasjonen er anstrengt med dagens plassering av asfaltverk og masseuttak. Nytt uttaksområde og senere flytting av asfaltverk vil bedre situasjonen markant for eiendommene nord for dagens asfaltverk. Utkjøring av ferdig asfalt vil fremdeles gå på Moavegen som passerer i kort avstand fra bebyggelse. Det bør vurderes en alternativ veg for transport av ferdig asfalt. For eiendommer i Holsetervegen vil den reduserte avstanden til asfaltverk og uttaksområde øke støynivået Driften er foreslått utvidet fra tidligere med lengre driftstid både for masseuttak og asfaltverk. Dette gjøres for å effektivisere drift. Redusert driftstid i sommermånedene kan vurderes videreført, men vil ikke være et krav med tanke på støygrensene i forurensingsloven. Som tidligere bør det ikke tillates drift på søn-/helligdager og natt. Produksjon i asfaltverket kan, med skjermet plassering i sør, drives alle dager og hele døgnet. Men gitt at transport av ferdige masser går langs Moavegen vil transporten gi støy over grenseverdiene for natt og søn-/helligdager. Ved ny tilkomst i god avstand, alternativt godt skjermet, fra bebyggelse vil produksjon av asfalt og tilhørende utkjøring kunne utvides til også natt og søn-/helligdager. Forurensingsloven stiller krav om årlige målinger av støy ved nærmeste bebyggelse. Slike målinger kan være et viktig tiltak for å kontrollere støysituasjonen. Målingene må gjennomføres med representativ drift og tilfredsstillende værforhold, jf. måleveiledning fra Miljødirektoratet (14)

18 9 Konklusjon Med de forutsetninger som er lagt til grunn i denne rapporten vil nytt uttaksområde, og senere flytting av asfaltverk, bedre støysituasjonen nord i området markant, samtidig som noen nye eiendommer i Holsetervegen vil bli utsatt for mer støy. Uttak, bearbeiding og transport av masser bør i størst mulig grad gjøres i skjermede posisjoner. Dette vil være et krav fra midten av uttaksområdet og nordover. Støygrenser i forurensingsloven vil tilfredsstilles gitt de driftstider og tiltak som er foreslått her. 10 Referanser 1 Rapport B , Processfilters, Rapport C-rap-001-B Lemminkainen Otta Støymålinger, Rambøll, Rapport C-rap-001 Sandbumoen støyberegninger, Rambøll, Konsesjon til virksomhet etter forurensingsloven for Norddalen Miljø AS, Fylkesmannen i Oppland 5 Forskrift om begrensning av forurensing 6 Utslippstillatelse Otta Bilskadesenter AS, Fylkesmannen i Oppland 7 NoMeS versjon 4.5. inkl. databaser for støykilder. KILDE Akustikk AS, Environmental noise from industrial plants, General prediction method, report nr 32, Lydteknisk Lab. Lyngby, Håndbok 064: Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Statens vegvesen, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, Statens forurensningstilsyn (SFT). Veiledning for måling av støy fra industri. Immisjonsmålemetode. TA-590, (14) repo001.docx TUK p:\5181\ _riaku&støv sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan\12 arbeidsmapper\støy sandbumoen\rapport\ _sandbumoen sel masseuttak reguleringsplan støyfaglig vurdering_a.docx