KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL BUDSJETT 2014 Kommunestyrets vedtak og

2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK Kommunestyret behandlet kommuneplanens handlingsdel i to møter; og I møtet ble det fattet vedtak tilknyttet økonomiplanen, brukerbetalinger og driftstilskudd i sak 82/13 Kommuneplanens handlingsdel Det ble i tillegg fattet vedtak vedr. lønnsreserve, eiendomsskatt, skatteøre, igangsetting av investeringer og planstrategien. Kommunestyret fattet vedtak om å behandle Verbalvedtak for oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel i februarmøtet Dette berører forslag til endringer i oppfølging av kommuneplanens handlingsdel side 9 18 i rådmannens forslag. Det som tidligere er omtalt som verbalvedtak er tiltak/politikk som skal prioriteres inn i oppfølgingen av kommuneplanens handlingsdel. Det var i forkant av kommunestyrets møte avklart med gruppelederne at endringsforslagene til behandling i møtet var basert på Formannskapets innstilling pr til Kommunestyret / Dette er tilsvarende rådmannens forslag for Økonomiplan /Budsjett , side 9 18 i Kommuneplanens handlingsdel/rådmannens forslag. Det innebærer at Kommunestyret må holde seg innenfor de rammer som er vedtatt i driftsog investeringsbudsjettet og at evnt. endringsforslag måtte forholde seg til en helhetlig vurdering av prioriterte tiltak i det opprinnelige forslaget. I møtet behandlet kommunestyret oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel i tråd med denne forståelsen

3 VEDTAK SAK 82/13, : 1. Kommunestyret godkjenner Svelvik kommunes økonomiplan Drift Sektor, tall i kr Folkevalgte organer Fellesfunksjoner Felles avsetninger Barnehage Grunnskole Helsefremmende tjenester Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Totalt Investering Investeringsramme Vann og Avløp Startlån Egenkapitalinnskudd KLP Øvrige investeringer Totalt Innstillingens 1. punkt vedtas med følgende endringer: DRIFTSBUDSJETTET i 1000 kr Skoleutredning endring fra Modell A til B Styrket barnevern, prosjektmidler Ungdommens kommunestyre Reduksjon formannskapets disponsisjonskonto Reduksjon renter og avdrag Avsetninger SUM DRIFTSBUDSJETTET INVESTERINGSBUDSJETTET i 1000 kr Investeringer Skoleutredning fra Modell A til B Sum investeringer Finansiering Låneopptak Salg av eiendom Sum finansiering SUM INVESTERINGSBUDSJETTET Følgende endringer i brukerbetalinger vedtas: a. Brukerbetaling SFO økes med 5 %. b. Brukerbetaling praktisk bistand økes med 5 %. c. Betaling for opphold i barnehage følger statens makspris. Moderasjonsordninger i henhold til gjeldende betalingsreglement

4 d. Gebyrinntekter for vann og avløp fastsettes i henhold til vedlegg e. Gebyrinntekter for renovasjon fastsettes i henhold til vedlegg. f. Gebyrinntekter for feiing og tilsyn med fyringsanlegg fastsettes i henhold til vedlegg g. Gebyrinntekter for tømming og tilsyn med private avløpsanlegg fastsettes i henhold til vedlegg. h. Gebyrinntekter for søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri fastsettes i henhold til vedlegg. i. Brukerbetaling og gebyrer som ikke er nevnt i vedtaket justeres med kommunal deflator på 3,5 %. 3. Driftstilskudd Interkommunale samarbeid Driftstilskudd Interkommunalt arkiv Kongsberg IKS (IKA Kongsberg) kr Blindevannverket IKS (BIKS) kr - Nord-Jarlsbergmuséene, 27-samarbeid kr Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) kr Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) kr - Legevakta i Drammen IKS kr Miljørettet helsevern i Vestfold kr Buskerud Kommunerevisjon IKS kr D-IKT, 27-samarbeid kr Vestviken 110 kr Kemneren i Drammensregionen kr Kommuneadvokaten i Drammensregionen kr Drammensregionens interkommunale krisesenter kr Buskerudregionens senter mot seksuelle overgrep (BRIS) kr Lønn og regnskap, 27-samarbeid kr Totalt kr Andre Driftstilskudd Svelvik kirkelige fellesråd kr Voldtektsmottak kr Totalt Tilskudd for 2014 til Drammensregionens Brannvesen vil bli endret etter utregning av ny kostnadsnøkkel for eiertilskudd. 4. Rådmannen gis myndighet til å fordele lønnsreserve på kr ,- når lønnsoppgjør for 2014 er klart. 5. Det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen for 2014 med en sats på 2 promille. 6. For inntektsåret 2014 fastsettes den kommunale skattøren for inntekts- og formuesskatt i Svelvik kommune lik de maksimalsatser Stortinget vedtar. 7. Investeringer som er medtatt i budsjettet tillates ikke igangsatt før finansiering er sikret og de nødvendige politiske avklaringer foretatt. 8. Kommunestyret godkjenner planstrategi og opphever planer som beskrevet i saken med vedlegg. 9. Kommunestyret behandler verbalvedtak for Kommuneplanens handlingsdel i februarmøtet

5 VEDTAK SAK 7/14, Rådmannen bes om å vurdere kapasitet og framdrift for oppfølging av de vedtatte tiltak for oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel, og eventuelt foreslå justeringer i framdrift og i prioriteringer til 1. tertial. Vekst og utvikling For å styrke grunnlaget for befolkningsvekst på Tangen må det legges til rette for etablering av nærbutikk i området. Kommunens eiendom v/syvertsvolden, nord for Tangen Fjordpark, vurderes til f.eks. næringsog friluftsformål i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Boplikten oppheves. Rådmannen bes utrede sak for kommunestyret angående oppheving av boplikten og innhente erfaringer fra kommuner som har gjennomført dette. Trygge lokalsamfunn Ungdommens kommunestyre opprettes og får fullmakt til å disponere bevilgede midler. Det legges frem sak for formannskapet og kommunestyret 1. halvår Rådmannen bes sette i gang prosjekt Forebyggende barnevern. Formålet med prosjektet skal være å systematisere og utvikle nye former for forebyggende barnevernsarbeid. Det legges frem sak for omsorg- og oppvekstutvalget 1. halvår Effektivisering Rådmannen bes legge frem sak om salg av kommunal skog. Sak legges frem for kommunestyret i løpet av For å styrke likviditetssituasjonen bes rådmannen utrede salg og tilbakeleie av bygg. Sak legges frem for kommunestyret i løpet av Kommunestyret ber om en gjennomgang av kommunes bilpark for å sikre at bilbruken er kostnadseffektiv. Gjennomgangen legges frem for kommunestyret som orienteringssak i løpet av Handlingsprogrammet for oppfølging av hovedmål og strategier i kommuneplanens handlingsdel vedtas med følgende endringer: Under Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt som bosted og besøksmål. Prioritere Svelvik sentrum som levende møteplass + ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder + bruke kulturarven som ressurs i stedsutviklingen + synliggjøre, bevare og videreutvikle Svelviks særegenheter knyttet til sentrum utsettes gjennomføringen av 3. punkt (Lallaparken) fra 2016 til Under Samfunnsmål: Barn og unge skal gis et godt utgangspunkt til å mestre voksenlivet. Legge til rette for at alle barn opplever faglig og sosial mestring legges det til følgende punkter: a. Det må sikres informasjonsflyt mellom utdanningssektor og politikere ved at tjenestelederne for skole og barnehage møter fast i omsorg- og oppvekstutvalget. (2014). Oversendes til Omsorgog oppvekstutvalget for håndtering. b. Det etableres et årlig møte mellom omsorg- og oppvekstutvalget og den enkelte avdelingsleder i skole og barnehage der avdelingsleder får presentere hva de driver med i den enkelte skole og barnehage. Oppmøte for de ulike avdelingslederne rullerer gjennom året. (2014) Oversendes til Omsorg- og oppvekstutvalget for håndtering. c. Skole og barnehage i Svelvik skal lage en plan for hjemmesiden til Svelvik kommune, sosiale medier og læringsplattformen Fronter skal brukes. Dette er viktig for å bedre dialogen mellom skole og hjem og med hensyn til omdømmebygging. (2014) Oversendes til Omsorg- og oppvekstutvalget til håndtering. d. Styrket tilbud om etter- og videreutdanning for lærere, med fokus på realfag, skal prioriteres i disponeringen av utviklings- og kompetansemidler. (2015) Oversendes Omsorg- og oppvekstutvalget for håndtering. Under Samfunnsmål: Flere bidrar til et enda bedre lokalsamfunn (frivillighet). Stimulere frivillige til aktivt å bidra til positive tiltak i lokalmiljøet legges det til følgende punkt: - 5 -

6 Det legges frem sak for omsorg- og oppvekstutvalget om hvordan kommunen kan stimulere og tilrettelegge for at frivillige kan opprettholde og utvikle møteplasser for dem med omsorgsbehov. (2014) Under Samfunnsmål: Forutsigbare og tilfredsstillende tilbud til en voksende gruppe omsorgstrengende. Gi riktig tjeneste på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid (omsorgstrappa) endres 1. punkt til: Det er utarbeidet en omsorgsplan som sikrer at tjenestetilbudet har en god kvalitet, er tilpasset den enkelte mottaker og er tydelig kommunisert til utførende tjenesteområde og bruker. Planen må målrette tjenestetilbudet slik at ressursene kan fordeles til områder hvor behovene er størst. Under Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt som bosted og besøksmål : Målet Boplikten tas opp til vurdering med underliggende handlingsmål fjernes. Under En offensiv kommune med fokus på fremtiden. Legge til rette for involvering, medvirkning og dialog med innbyggerne legges det til følgende punkt: Det er etablert brukerråd på sykehjemmet

7 OPPBYGGING AV DOKUMENTET: Kommuneplanens handlingsdel består av 5 hoveddeler: Kommuneplanens samfunnsdel; Her beskrives tiltak som følges for å nå vedtatte mål og strategier i perioden. Utviklingstrekk; Her framkommer en overordnet oversikt over tjenesteproduksjonen og analyse over demografi, sosioøkonomiske og organisatoriske kjennetegn. Rammebetingelser; Denne delen består av en oversikt over de forutsetninger som ligger til grunn for arbeidet. Profil og prioriteringer; Beskriver prioriteringene, politikken og strategiene for både samfunnsog tjenesteutviklingen. Rapporteringsområder; Denne delen beskiver tjenestene, deres utfordringsbilde og innsatsområder med tilhørende analyser og produksjonsmål. VEDLEGG: Trykkes ikke. Tjenestebeskrivelser Avgifter, gebyrer og brukerbetaling Fylkesmannnes forventningsbrev Rapport; Sammenligning av kommunenes administrative stillinger. Agenda Analyse 2013 Organisasjonskart pr Obligatoriske budsjettskjema Tiltaksspesifikasjon investeringer - 7 -

8 INNHOLDSFORTEGNELSE KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 8 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HOVEDMÅL OG STRATEGIER Vekst og utvikling Klima og miljø Levekår Kommuneorganisasjonen PLANSTRATEGI Plansystem EFFEKTMÅL UTVIKLINGSTREKK DEMOGRAFISKE KJENNETEGN SOSIOØKONOMISKE KJENNETEGN KOSTRA-STATISTIKK ORGANISASJONEN Organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling Nærværsarbeidet RAMMEBETINGELSER FRIE INNTEKTER FINANSKOSTNADER EIENDOMSSKATT PENSJONSKOSTNADER Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Statens Pensjonskasse (SPK) BUDSJETTEKNISKE FORUTSETNINGER LIKVIDITETSUTVIKLING FYLKESMANNENS FORVENTNINGSBREV PROFIL OG PRIORITERINGER UTFORDRINGER PRIORITERINGER I PERIODEN BUDSJETT 2014 DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETT 2014 INVESTERINGSBUDSJETTET

9 ROBEK - FORPLIKTENDE PLAN VERDIGRUNNLAG OPPSUMMERING RAPPORTERINGSOMRÅDER SENTRALE FUNKSJONER OG FELLES AVSETNINGER Samfunn Interne tjenester FOLKEVALGTE STYRINGSOPPGAVER BARNEHAGE SKOLE HELSEFREMMENDE TJENESTER Helsestasjon Folkehelse Barneverntjenesten ARBEID OG KVALIFISERING NAV Voksenopplæring Bolig og aktivitet TEKNISKE TJENESTER Teknisk drift og teknisk rådgivning Eiendom VANN OG AVLØP HELSE OG OMSORG Døgnkontinuerlige tjenester Hjemmebaserte tjenester Støtte- og servicefunksjoner KULTUR OG BYUTVIKLING Kultur Plan og byggesak Frivilligsentralen VEDLEGG

10 FORORD Svelvik kommune hadde ved utgangen av 2012 et samlet driftsunderskudd på ca 34 mill. kroner. Vi har fra våren 2013 foretatt omfattende kutt tilsvarende 28 mill/år - i alle tjenester, i administrasjon og ledelse, i alle sektorer. Til tross for disse kuttene ligger kommunen an til et underskudd på ca 10 mill kr i 2013, som vil innebære et samlet akkumulert driftsunderskudd på 44 mill kr ved utgangen av året. Belastningen for våre innbyggere, brukere og medarbeidere er stor. Samtidig er det fortsatt et stort behov for ytterligere kutt og omstillinger. FORBEDRING KREVER ENDRING Svelvik kommune har over mange år brukt mer penger enn inntektene tilsier og dette har ført til at vi pr driver ulovlig, på kreditt. For at vi skal komme oss ut av denne situasjonen så gjennomfører vi et omfattende og langsiktig omstillingsarbeid, i alle våre tjenester. De største omstillingene i forhold til tjenesteproduksjonen skjer innen helse og omsorg. Vi skal bygge alle trinn i omsorgstrappa, slik at vi kan levere trygge, gode og effektive tjenester i framtida. Et krevende, viktig og motiverende arbeid. Skal vi få bedre tjenester og bedret økonomi så må vi gjøre endringer i måten vi prioriterer og arbeider på, i alle tjenester. Kommunestyret vedtok en rekke kutt og effekten av disse er god. Men, selv om den negative økonomiske spiralen ikke går så fort nedover som den gjorde vinteren 2013, så er ikke dette nok til å snu utviklingen og skape grunnlag for en sunn kommuneøkonomi. Flere av de vedtatte tiltakene gir bare midlertidig effekt. I sum så trenger vi å kutte for ytterligere mill. Dette har vært en av hovedoppgavene i arbeidet med budsjettet for HELHETLIG VURDERING Våre ledere i utdanningssektoren og hovedtillitsvalgte har samlet seg om vurderingene om at den nødvendige reduksjonen i utgifter på mill ikke kan tas ut andre steder i tjenesteproduksjonen enn i utdanningssektoren, og i første rekke gjennom en endring av skolestrukturen. Kommunestyret vedtok som en forutsetning for at vi skal kunne utarbeide et realistisk budsjett for 2014 å fremme en utredning om endring av utdanningssektoren i Svelvik kommune med minste innsparingseffekt på mill/år. En helhetlig vurdering av barnehage- og skolestruktur er i saken beskrevet som kjernen i dette. Utredningen er sendt på høring med frist Endelig vedtak i denne saken planlegges , og er lagt inn med forutsatt effekt i Budsjett Jeg vet at dette er krevende og vonde prosesser for et lokalsamfunn, for våre brukere, ansatte og medarbeidere. Å miste en nærskole eller barnehage midlertidig eller permanent, kan føles som et tap for det enkelte lokalsamfunn. Det oppleves av mange som tap av en god arbeidsplass og som lokalpolitiker ønsker man å vedta saker som skaper vekst og verdiskaping, og ikke saker som omhandler upopulære kutt og salderinger. Min vurdering er at det er helt nødvendig å gjennomføre disse endringene for å kunne få en reell endring av vår driftsøkonomi. Vi er ikke i en posisjon der vi kan ta oss råd til å betale for bygg vi ikke har barn og unge nok til å fylle, på bekostning av kvaliteten av våre oppvekst- eller helse- og omsorgstjenester. Jeg er ikke presentert for forsvarlige og realistiske alternativer. ENDRINGER I SKOLESTRUKTUR EN FORUTSETNING MEN IKKE NOK Kuttene vi har gjennomført fram til nå har vært innen alle tjenester og områder. Vi har så langt det har vært mulig søkt å skjerme de svakeste blant oss; rus og psykiatri. Behovene for tjenester i helse- og omsorgstjenestene er økende. Totalt sett bruker ikke Svelvik kommune mer på helse- og omsorgstjenester enn sammenlignbare kommuner, men våre budsjetter tilknyttet omsorgssektoren har vært for små i forhold til de reelle behovene kommunens innbyggere har

11 Innen utdanningssektoren er det motsatt. Der har vi over tid brukt mer penger pr. elev enn sammenlignbare kommuner fordi vi har mange skoler med få elever og fordi vi har hatt et dramatisk synkende barnetall over de 10 siste årene. Samtidig så ser vi at våre oppveksttjenester ikke har tilstrekkelig med ressurser til å levere den kvalitet på tjenestene som er nødvendig. Vi må sikre ressurser slik at vi kan gi våre barn og unge gode oppveksttjenester i framtida. Pengesekken vi har til rådighet for dette vil være mindre i årene som kommer, fordi vi må betale tilbake den gjelda vi har opparbeidet oss på drift, og fordi pensjonsutgiftene øker og inntektene våre reduseres. Det vedtatte effektiviserings- og omstillingsarbeidet vil derfor fortsette, i alle tjenester. DEBATT OG ENGASJEMENT MOTIVERER Svelvik kommune vedtok ny Kommuneplanens samfunnsdel i desember Dette er en ambisiøs og god plan, med strategier og mål for ønsket utvikling av Svelvik-samfunnet. I utarbeidelsen av planen lå det et stort innbyggerengasjement til grunn. Det samme engasjementet møter vi nå, når hele lokalsamfunnet Svelvik må igjennom store og krevende omstillinger, som følge av at det over mange år har blitt brukt mer penger på kommunale tjenester enn det vi har inntekter til. Frivillige krefter bidrar sterkt. Dette motiverer, det gir energi og helt konkret praktisk støtte og hjelp i det oppdraget vi som kommune er satt til å løse. Mange blir urolige over at det er så mange endringer, i arbeidshverdagen, i lokalsamfunnet og i tjenestetilbudet. Endringene må gå og går raskt, noe som er en belastning for mine ledere og medarbeidere som skal gjennomføre alle endringene, uten å miste den trygghet og faglig forankring som er nødvendig for å kunne ta ansvar. Ennå mer alvorlig er det faktum at endringene berører våre innbyggere og brukere av kommunale tjenester. Det er et meget krevende arbeid vi gjennomfører. DET ER KOMMUNESTYRET SOM BESTEMMER Det arbeides godt, også blant de hovedtillitsvalgte og kommunestyrets representanter, for å sikre omforente, helhetlige og gode løsninger i denne utfordrende situasjonen. Tilsvarende hos våre medarbeidere og ledere. De arbeider hardt, de deler sin kunnskap og sine synspunkter slik at vi kan finne den gode veien videre. Det utvises stor profesjonalitet, og det utøves mye lederskap og ansvarlighet i vår organisasjon, daglig. Kommunestyret har et krevende oppdrag, og beslutninger tilknyttet både budsjett og skolestruktur er deres ansvar. Så langt er jeg trygg på at det engasjementet og den debatten som føres i Svelviksamfunnet utløser mye energi og hardt arbeid. Dette er etter min mening det beste grunnlag for å kunne sette fortsatt gjennomføringskraft bak viktige politiske vedtak. Vårt felles ansvar. Gro Herheim Rådmann Svelvik,

12 INNLEDNING Svelvik kommune er en stor, kompleks og sammensatt organisasjon. Kommunens oppdrag med å sikre gode velferdstjenester og ønsket samfunnsutvikling for Svelvik er viktig og omfattende. Et betydelig antall konkrete tiltak er vurdert og ligger til grunn for årets budsjett. Økende forventninger og mer omfattende behov utfordrer de kommunale tjenestene. For å møte utfordringene må det omstilles og effektiviseres. Det er et særlig behov for utvikling av tjenester innen skole, helse og omsorg. For å lykkes med å håndtere omfattende oppgaver og en helhetlig utvikling må kommunen prioritere å styrke sitt internkontrollarbeid og prioritere kompetanseutvikling hos ledere og medarbeidere i perioden. Prioriteringene i Kommuneplanens handlingsdel ; Budsjett 2014 har to hovedambisjoner: Sette kraft bak arbeidet med å realisere de mål og ambisjoner som ligger i kommuneplanens samfunnsdel. Legge grunnlag for et realistisk budsjett 2014, gjennom omfattende omlegging av skolestrukturen, jf. vedtak Rammesak Arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel ; Budsjett 2014 ble startet opp rett etter kommunestyrets vedtak Rammesak Det er utarbeidet ny organisasjonsuavhengig struktur/oppbygging av budsjettets rapporteringsområder, med ambisjon om å gi kommunestyret en mer detaljert kunnskap om budsjettmessige disponeringer og konsekvenser, samt at budsjettet som verktøy for rammestyring styrkes. Kommuneplanens handlingsdel ; Budsjett 2014 forholder seg til økonomiske virkemidler, men søke å identifisere og legge fram for kommunestyret en breiere verktøykasse, der også Svelvik kommunes prioriteringer i forhold til andre strategiske verktøy, som partnerskap, kompetanse, planstrategi, medarbeidere, ledelse, bygg, teknologi og arbeidsform vurderes

13 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HOVEDMÅL OG STRATEGIER Kommuneplanens samfunnsdel er en plan med mål som skal realiseres innen Kommuneplanens handlingsdel er en 4-årig plan og omfatter årene Under følger handlingsprogrammet med tiltak for oppfølging av de mål og strategier som er vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsmålene i tabellen under tilsvarer Sånn vil vi ha det i kommuneplanens samfunnsdel, og undertekstene tilsvarer kulepunktene. Det er kun de kulepunktene som vil prioriteres i 4-årsperioden det er laget tiltak til. Tiltakene vil beskrives nærmere under det respektive rapporteringsområdet. Vekst og utvikling Samfunnsmål: Økt og balansert befolkningsvekst Tilrettelegge for økt boligbygging Kommuneplanens arealdel er ferdigstilt Ansvar Kultur og byutvikling Det er utarbeidet et konsept med sikte på realisering av Svelvik Brygge Det er bygd 200 boliger i Nesbygda i 4-årsperioden Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med Sande med sikte på boligutbygging i Hovet-området på Berger Det er bygd 40 boliger på Berger Rådmannen Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Det er bygd 100 boliger på Ebbestad Kultur og byutvikling Infrastrukturbehov i fht vekst er avklart Rådmannen Styrke kommunens rolle som pådriver og tilrettelegger i boligutviklingen Kommunens rolle i fht boligutvikling er avklart Rådmannen Det er etablert dialog med utbyggere/investorer Rådmannen Det er opprettet rutiner for samarbeid med grunneiere Kultur og byutvikling Det er utarbeidet en temaplan for vekst- og Rådmannen utviklingsområdet Sikre en variert boligmasse og sirkulasjon i boligmassen Det er utarbeidet en analyse over boligtyper og ønskede boformer (for å få en variert boligmasse + sirkulasjon) Kultur og byutvikling Boligsosial profil er sikret i alle utbyggingsprosjekter Rådmannen Legge til rette for å få flere unge og barnefamilier til kommunen Det er avklart hvordan kommunen kan bidra for å markedsføre mot unge når boligprosjekter er avklart Kultur og byutvikling

14 Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt som bosted og besøksmål Tilrettelegge gode transportløsninger for pendlere Det er gjennomført en pendlerundersøkelse for å kartlegge markedspotensial for ekspressbuss til Oslo Det er igangsatt en prøveordning med ekspressbuss til Oslo Det er etablert pendlerparkering på Brennatoppen Prioritere Svelvik sentrum som levende møteplass + ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder + bruke kulturarven som ressurs i stedsutviklingen + synliggjøre, bevare og videreutvikle Svelviks særegenheter knyttet til sentrum Det er utarbeidet en mulighetsstudie med sikte på samlokalisering av offentlige publikumsrettede og frivillige aktiviteter i området kinogården/sbv/storgata 55 Kirkeparken er oppgradert i fht ønskede funksjoner Lallaparken er oppgradert Snekkerbekken er opparbeidet som gangvei til sentrum Ansvar Rådmannen Rådmannen Tekniske tjenester Rådmannen Tekniske tjenester Tekniske tjenester Tekniske tjenester Det er lagt planer for hvordan branngatene i sentrum skal utvikles Kultur og byutvikling Opparbeiding av branngatene er påbegynt Teknisk Mulighetene for gjestebrygger i sentrum er kartlagt Det er tilrettelagt for korttidsopphold for båt i sentrum, på kommunal eiendom/grunn Kvaliteter og kulturarv i sentrum er kartlagt Det er utarbeidet en byggeskikkveileder for sentrum Det er utarbeidet en byggeskikkveileder for Øvre Svelvik Sjøbod i Øvre Svelvik er rehabilitert til kystledhytte Styrke fellesskapet og vi-følelsen i Svelvik Det er arrangert historiske vandringer - Månedens post KN-appen er utarbeidet (Kultur- og naturapp) Det er avholdt en felles markering av grunnlovsjubileet Fremme gode bomiljøer i ny bebyggelse og ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder Statuttene for byggeskikkprisen er revidert Det er planlagt avbøtende tiltak i nærmiljø som blir berørt av skolenedleggelse Det er etablert avbøtende tiltak i nærmiljø som blir berørt av skolenedleggelse Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Rådmannen Rådmannen X

15 Synliggjøre, bevare og videreutvikle Fossekleiva og Bergers kulturmiljø Ytterligere forfall av Nedre fabrikker på Berger er stoppet Kunst Rett Vest er avholdt i Fossekleiva Fossekleiva kultursenter og Berger museum er offisielt åpnet og utviklet til et levende kunst og kultursenter Det er lagt en strategi for hvordan Berger kulturmiljø skal ivaretas Fornminner (gravrøyser, gravkammere) er sikret, i samarbeid med Sande kommune Ha fokus på positiv omdømmebygging Det er gjennomført 10 tiltak som stimulerer til å framsnakke Svelvik og som setter Svelvik på kartet Det er planlagt tiltak for å stimulere til mer bruk av kvaliteter, aktiviteter og tilbud Svelvik har å by på (strender, turløyper, sentrum, lettere å orientere seg/finne fram) Det er etablert informasjonssentral for besøkende til Svelvik Boplikten tas opp til vurdering Boplikten er vurdert for sentrum Boplikten er vurdert for hele kommunen Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Rådmannen Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Arbeid og kvalifisering Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt for næringsvirksomhet Ansvar Styrke kommunens rolle som pådriver og tilrettelegger i næringsutviklingen Kommunens rolle i fht næringsutvikling er definert Rådmannen Grunnane næringsområde er tilgjengelig for Kultur og næringsaktører som ønsker å kjøpe næringsareal byutvikling Det er etablert dialog med gårdeiere i sentrum med sikte på Kultur og samarbeid for å sikre gode kår for næring byutvikling Det er etablert et system for å holde oversikt over ledige Rådmannen næringsarealer Eierskapsmeldingen for kommunens eierskap i selskaper Rådmannen er vedtatt og målene med eierskapene er klarlagt Det er laget en oversikt over kommunens regionale og Rådmannen interkommunale samarbeid og samarbeidsavtaler Bidra til gode rammevilkår for bedrifter og landbruk Planarbeidet angående ny Fv 319 er igangsatt Rådmannen

16 Klima og miljø Samfunnsmål: Redusere behovet for bilkjøring Tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport Ansvar Mulige virkemidler for nattbuss er kartlagt Rådmannen Det er igangsatt prøveordning med nattbuss Rådmannen Tilrettelegge for å bygge gang- og sykkelveier Det er utarbeidet strategier som intensiverer arbeidet med bygging av gang- og sykkelveier Tekniske tjenester Samfunnsmål: Bygge mer klima og miljøvennlig Redusere bruken av energi og tilrettelegge for effektiv utnyttelse av fornybare og lokale energikilder Det er etablert rutiner i oppstartsmøter med utbyggere for å stimulere til bruk av fornybare og lokale energikilder, og om klima- og energivennlige løsninger ved bygging Den totale energibruken i kommunens egne bygg og leide arealer skal reduseres med 20 % pr. m2 (basisår 2006) Oljeforbruk i kommunale bygg er faset ut Det er etablert SD-anlegg (Sentralt Driftskontrollanlegg) og system for EOS (verktøy for å følge energibruk) i alle kommunale bygg Ansvar Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Tekniske tjenester Tekniske tjenester X X Samfunnsmål: Forvalte spesielt verdifulle arealer og naturressurser på en bærekraftig måte Sikre kulturlandskapet og verne sårbar natur Kulturlandskapet er kartlagt Sikre verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer Det er laget en plan for sikring av verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer Det er iverksatt tiltak i hht plan for verdifulle rekreasjonsområder Ansvar Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Tekniske tjenester Levekår Samfunnsmål: Flere Svelvikinger har god helse lenger Legge til rette for fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak Det er laget en plan for folkehelsearbeidet i Svelvik kommune Det er skaffet oversikt over innbyggernes helsetilstand og kommunediagnose Det er planlagt rundløyper i tilknytning til Svelvik sentrum Ansvar Helsefremmende Helsefremmende Helsefremmende

17 Samfunnsmål: Innbyggerne trives i Svelvik Legge til rette for boformer og områder som fremmer sosial kontakt og tilhørighet Det er avklart hvordan boligsosialt arbeid skal brukes som aktivt virkemiddel Det er bygget egnede boliger for unge i etableringsfasen Styrke sosial nettverksbygging og inkludering Det er laget en strategi for mottak av flyktninger Legge til rette for bredde i organiserte og uorganiserte aktivitetstilbud Det er etablert skateanlegg i sentrum Ansvar Rådmannen Kultur- og byutvikling Arbeid og kvalifisering Kultur- og byutvikling Samfunnsmål: Flere bidrar til et enda bedre lokalsamfunn (frivillighet) Stimulere frivillige til aktivt å bidra til positive tiltak i lokalmiljøet Det er avklart hvordan de som henvender seg til kommunen med ønske om å bidra frivillig kan få mulighet til å bidra positivt i nærmiljøet Det er arrangert FrivilligBørs Det er arrangert temadag om frivillighet for administrasjon og politiske ledelse Ansvar Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Samfunnsmål: Barn og unge skal gis et godt utgangspunkt for å mestre voksenlivet Ansvar Legge til rette for at alle barn og unge opplever faglig og sosial mestring Sosial kompetanseplan for barnehagene er revidert Barnhage Det er lagd opplegg for å fremme aksept for ulikheter blant Barnhage barna Det er etablert rutiner for å sikre at barn får delta og ha Barnhage innflytelse over barnehagehverdagen Det er laget tiltaksplan mot mobbing i barnehagen Barnhage Tiltaksplan for å gi gutter og jenter like muligheter brukes Barnhage aktivt i alle barnehagene Det er utarbeidet en plan for enhetlig og helhetlig utvikling Skole av Svelvikskolen Satsingsområdene i Ny Giv er implementert i ordinær drift Skole Det er etablert funksjoner i skolene som ivaretar barnas skolemiljø som for eksempel miljøarbeider, aktivitetstiltak Skole Det er etablert en fast kontakt mellom skole og lokalt Skole næringsliv (praksisplasser) Det er opprettet helsestasjon for ungdom Helse- fremmende

18 Arbeide for at unge i Svelvik fritt skal kunne velge utdanning og arbeid, på tvers av fylkesgrenser Det er etablert en ordning slik at unge fra Svelvik kan velge å søke videregående skole i Buskerud på lik linje med unge som bor i Buskerud, for linjer som ikke er tilgjengelige ved Sande videregående skole Det er etablert en ordning som gir arbeidssøkende som trenger bistand fra NAV like rettigheter i Buskerud og Vestfold Rådmannen Rådmannen Samfunnsmål: Helhetlig innsats for barn og unge med særlige behov Tidlig identifisering av behov og igangsetting av tiltak for barn og deres familier Det er utarbeidet en temaplan som ivaretar tverrfaglig samarbeid i oppvekstfeltet Det er etablert et fast tilbud om foreldreveiledning Ansvar Rådmannen Helsefremmende Utrede flytting av PPT fra Drammen til Svelvik. Rådmannen Utvikle gode organiseringsformer og sikre koordinert og samordnet innsats for barn og unge med særlige behov Det er etablert et lavterskel aktivitetstilbud for unge med behov for tett oppfølging i en periode Alle under 30 år har tilbud om arbeid eller aktivitet Arbeid og kvalifisering Arbeid og kvalifisering Samfunnsmål: Forutsigbare og tilfredsstillende tilbud til en voksende gruppe omsorgstrengende Kartlegge framtidige omsorgs- og kompetansebehov Det er utviklet system for rekruttering av helsepersonell Det er utarbeidet oversikt over fremtidig bemanningsbehov for helse og omsorg Gi riktig tjeneste på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid (omsorgstrappa) Det er utarbeidet en omsorgsplan Boligsosial handlingsplan er oppdatert Det er opprettet forebyggende team for eldre Det er opprettet helsestasjon for eldre Det er etablert dagsenter for demente Det er opprettet frisklivssentral Det er etablert to nye bofellesskap i Eikveien Det er bygget omsorgsboliger i Lille Åsgata Det er bygget bofellesskap i Murgården Det er bygget kommunale boliger i Strandgata Ansvar Helse- og omsorg Helse- og omsorg Helse- og omsorg Arbeid og kvalifisering Helse- og omsorg Helse- og omsorg Helse og omsorg Helse fremmende Helse og omsorg Helse og omsorg Helse og omsorg Helse og omsorg

19 Igangsette aktive tiltak for å utvikle, rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgstjenesten Det er lagd en plan for å rekruttere og ivareta lærlinger innen helse og omsorgfaget Det er rekruttert 10 lærlinger innen helse- og omsorgsfaget Helse og omsorg Helse og omsorg Kommuneorganisasjonen Det er rådmannens ansvar å definere og følge opp de fleste av strategiene for å nå de måla som er satt for utvikling av kommuneorganisasjonen. Tiltak for dette beskrives i den enkelte virksomhetsplan og rapporteres direkte til rådmannen. Samfunnsmål: Klare mål og retninger Ansvar Bygge en organisasjon som arbeider mot felles mål, og kontinuerlig evaluerer og korrigerer retning Rådmannen Løpende Etablere et plan- og rapporteringssystem Rådmannen Løpende Formidle tydelige forventinger og krav Rådmannen Løpende Samfunnsmål: En robust og dynamisk organisasjon Ansvar Avklare roller på alle nivå Rådmannen Løpende Sikre god informasjons- og kommunikasjonsflyt, både internt og eksternt Rådmannen Løpende Det er laget en kommunal informasjonsstrategi Rådmannen Rekruttere, beholde og utvikle dyktige ansatte og Rådmannen Løpende ledere Skape rom for helhetlig og langsiktig planlegging Rådmannen Løpende Det er laget oversikt over alle kommunale bygg og eiendommer, langsiktige behov er definert og effektiv arealbruk er vurdert Det er avklart en hensiktsmessig driftsform i fht kommunale bygg og eiendommer Det er gjennomført en evaluering av behovet for kirkebygg i Svelvik kommune Rådmannen Tekniske tjenester Rådmannen Samfunnsmål: En offensiv kommune med fokus på fremtiden Definere Svelviks rolle i regionen og utvikle gode samarbeidsrelasjoner Eierskapsmeldingen for kommunens eierskap i selskaper er vedtatt og målene med eierskapene er klarlagt Det er laget en oversikt over kommunens regionale og interkommunale samarbeid og samarbeidsavtaler Ansvar Rådmannen Løpende Rådmannen Rådmannen

20 Legge til rette for involvering, medvirkning og dialog med innbyggerne Rådmannen Løpende Det er etablert en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen (pbl 3-3) Rådmannen Barnetråkk er etablert som fast ordning Skole Det er etablert rutiner for å sikre at innbyggere involveres i saker som angår dem og at brukere får de tjenester de trenger Rådmannen Samfunnsmål: Økonomisk handlefrihet Ansvar Sørge for god økonomiplanlegging og -oppfølging Rådmannen Løpende Sikre samsvar mellom tjenestenivå og økonomi Rådmannen Løpende Stimulere til økt samarbeid internt og eksternt Rådmannen Løpende

21 PLANSTRATEGI Planprosesser er en av strategiene en kan benytte i arbeidet med å nå valgte mål. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer en ser for seg er sentrale i perioden og hvordan disse forholder seg til kommunens plansystem. Plansystem Kriterier: Kommuneplanens samfunnsdel Skal bygge på målene i kommuneplanen og angi politisk retningsvalg og viktige strategier eller være politiske strategidokumenter Må gjelde for kommunens myndighetsområde / et område vi kan påvirke Skal bestilles og behandles politisk Må ha et målbart handlingsprogram Temaplan / kommunedelplan Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan (områdeplan/detaljplan) Planoppgave Ansvar Lovpålagte planer ( ) Vedtas 2014 Vedtas 2015 Vedtas 2016 Vedtas 2017 Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel (rulleres) Rådm Pbl 11-2 Kommuneplanens arealdel (delvis revidering) Rådm Pbl 11-2 Kommuneplanens handlingsdel med Rådm Pbl 11-2 og årsbudsjett (årlig rullering) komm.loven Tema- og kommunedelplaner Omsorgsplan (inkl Rusmiddelpolitisk H&O Alkoholloven handlingsplan) (ny) 1-7 Temaplan for barn og unge - ivaretar tverrfaglig Rådm samarbeid i oppvekstfeltet (ny) Temaplan for vekst og utvikling (ny) Rådm Folkehelseplan (ny) (inkl eksisterende Helsefr. kommunedel for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv) Handlingsdel rulleres årlig. Boligsosial handlingsplan (revideres) A&K ROS-analyse (revideres) Rådm Temaplan for enhetlig og helhetlig utvikling av Skole Svelvikskolen (ny) Trafikksikkerhetsplan (revideres) Rådm Handlingsdel rulleres årlig Reguleringsplaner Områderegulering for Berger (inkl kulturmiljø) K&B Områderegulering for sentrum K&B Områderegulering for Ebbestad K&B Områderegulering for Nesbygda K&B

22 EFFEKTMÅL For å vurdere om prioritert innsats bidrar til å nærme seg målene satt i Kommuneplanens Samfunnsdel foreslås effektmål som i sum skal vise om samfunnsutviklingen går i den retning som er satt i målene. For effektmålene skal det rapporteres årlig i årsmelding. Forklaring: 2012 er oppnådd resultat 2013 rapporteres ved årsmelding for er mål til vedtak. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene i perioden fram til utgangen av VEKST OG UTVIKLING Økt folketall Årlig befolkningsvekst i %. Balansert befolkningsvekst Andel av befolkningen i aldersgruppen 6-15 år Økt takt i boligbyggingen Antall nye boenheter Attraktivt for næringslivet Plassering i NHO NæringsNM KLIMA OG MILJØ Redusere behov for bilkjøring økt trafikksikkerhet Antall m gang/sykkelvei kommunalt ansvar LEVEKÅR Flere i arbeid og utdanning Antall brukere i kvalifiseringsprogrammet NAV Mestring av eget liv Antall ungdom (18-24 år) som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av siste 12 mnd. God helse Legemeldt sykefravær i hele Svelvik kommune Økt gjennomføringsgrad videregående skole Viser: % drop-out (KOSTRA) KOMMUNEORGANISASJONEN Høyere inntekter Viser: Skatteinntekten vs. andre kommuner i % Presenteres til 1. Tertial Det skal fram mot 1. tertial som del av arbeidet med utvikling av kommunens mål- og styringssystem (jf. vedtak i Rammesak 2014) utarbeides produksjonsmål for alle tjenester. Det vil deretter bli rapportert på produksjonsmålene tertialvis. I motsetning til effektmålene skal produksjonsmålene være tilknyttet tjenesteproduksjonen

23 UTVIKLINGSTREKK DEMOGRAFISKE KJENNETEGN Svelvik kommune har i perioden hatt en svak befolkningsvekst og i perioder en svak nedgang i innbyggertallet. Fra har det vært en samlet befolkningsvekst med 125 personer eller 1,94 %. Fra 2012 til 2013 har det vært en nedgang i innbyggertallet med 11 personer De demografiske endringene i Svelvik kommune har i perioden vært meget store og det har vært en forskyvning i befolkningen fra en ung befolkning til en stadig eldre befolkning

24 I aldersgruppen 0-5 år vært en nedgang med 70 personer eller 15,05 %. I aldersgruppen 6-15 år har det vært en nedgang med 161 personer eller 16,58 %. I aldergruppen 67 år+ har det vært en økning med 207 personer eller 28,51 %. For Svelvik kommune har dette i perioden betydd at behovet for tjenestetilbud til barn og unge har vært synkende, samtidig som inntektene gjennom rammetilskudd er redusert år for år. For aldersgruppen 67 år+ har det i perioden vært en stor økning som gir en øket etterspørsel etter tjenester. Til tross for de dramatiske demografiske endringene de siste 10 årene har fortsatt Svelvik en befolkning med en lavere gjennomsnittsalder enn landsgjennomsnittet, men i løpet av 5-10 år vil Svelvik kommune ha en mer aldrende befolkning enn landsgjennomsnittet hvis nåværende trend fortsetter. Rammetilskudd til kommunene fordeles gjennom fastsatte kriterier hvor aldersgruppeinndeling er viktigste parametre. De store endringene som Svelvik har hatt de siste 10 årene og utsiktene for årene fremover krever at budsjettallokeringen tar opp i seg endringene og følger de demografiske endringene. SOSIOØKONOMISKE KJENNETEGN Svelvik 2012 Svelvik 2011 Svelvik 2010 Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 50,0 49,8 49,8 Andel menn 50,0 50,2 50,2 Andel 0 åringer 1,0 0,8 0,7 Andel 1-5 år 5,0 5,2 5,4 Andel 6-15 år 12,3 12,9 13,1 Andel år 4,0 4,0 4,4 Andel år 7,3 7,4 6,7 Andel år 56,1 56,0 56,6 Andel år 10,7 10,2 9,6 Andel 80 år og over 3,5 3,6 3,5 Svelvik kommune har fortsatt en relativt ung befolkning i landssammenheng, men som tabellen over viser er andelen barn og unge på vei nedover, mens andelen eldre er stigende

25 Svelvik 2012 Sande 2012 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 13,3 12,0 Andel enslige innbyggere 80 år og over 69,7 65,7 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,2 82,2 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,3 78,3 Levendefødte per 1000 innbyggere 9,4 10,6 Døde per 1000 innbyggere 9,6 7,5 Innflytting per 1000 innbyggere 64,4 69,9 Utflytting per 1000 innbyggere 65,3 55,6 Samlet fruktbarhetstall 1,5 2,0 Andel innvandrerbefolkning 10,7 10,1 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 13,2 11,5 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 13,0 11,1 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 9,5 9,1 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 90,6 67,0 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 5,3 5,3 Arbeidsmarked Andel arbeidsledige år 3,8 2,3 Andel arbeidsledige år 1,5 1,8 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen 47,6 52,2 KOSTRA-STATISTIKK 4 3,5 4 3,3 3 2,8 3 2,3 2 1,6 1, Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter var for Svelvik kommune 6 % høyere enn referansekommunene og 25 % høyere enn Sande kommune

26 Netto finanskostnader i prosent av brutto driftsinntekter var for Svelvik kommune i % høyere enn Sande og 92 % høyere enn referansekommunene. Årsaken til dette er at Svelvik kommune driver sin virksomhet med kassekreditt, mens de fleste andre kommuner har avkastning på finansielle instrumenter som bankinnskudd, obligasjoner, aksjefond, pengemarkedsfond etc. 8 7, ,9 6, Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Lønn, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter, konsern Svelvik kommune benytter en lavere andel av lønnsutgiftene på administrasjon og styring enn referansekommunene og Sande kommune. Når Svelvik kommune allikevel kommer ut med et høyere forbruk pr. innbygger på administrasjon kommer dette av at felleskostnader som IKT, annonsering etc. i mindre grad fordeles ut på andre tjenesteområder , ,6 6 6,4 6,7 4 2,8 3 3,1 2 1,2 0 Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, grunnskole Andel kjøp av tjenester fra private, sosialtjenesten Andel kjøp av tjenester fra private, helse og omsorg Figuren over viser andel kjøp av tjenester i forhold til total ressursbruk innen de ulike tjenesteområdene

27 Gjennomgående kjøper Svelvik kommune en høyere andel av tjenestene enn referansekommunene og Sande kommune. Innen grunnskolesektoren var andel kjøp i Svelvik kommune 7,6 %, mens det for referansekommunene var 3 % og for Sande kommune 2,8 %. Dette er et uttrykk for at Svelvik kommune har flere elever i fosterhjem som det kjøpes skoleplasser til og en hyppigere bruk av spesialskoler. Andel kjøp av tjenester innen helse og omsorg er bortimot det dobbelte av andelen i Sande kommune og referansekommunene. Sannsynligvis er dette et uttrykk for en lite utbygd omsorgstrapp i Svelvik kommune, som fører til at kommunen ender opp med å kjøpe tilbud i andre kommuner og/eller hos private aktører. Den høye andelen kjøp av tjenester kan være en utfordring i forhold til det å bygge opp kompetanse i egen organisasjon og i forhold til effektiviseringstiltak. KOSTRA-tall 2012 Svelvik Sande Kostragruppe 7 Svelvik vs. Sande Svelvik vs. KG7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 93,4 86,1 90,6 108,5 % 103,1 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,6 9,7 7,8 99,0 % 123,1 % Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 7,3 8,8 134,2 % 111,4 % Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjen 7,2 8,1 7,9 88,9 % 91,1 % Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 17,7 11,5 12,7 153,9 % 139,4 % Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år 4,6 3,7 : 124,3 % Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,7 4,2 : 159,5 % Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 18,0 18,0 17,0 100,0 % 105,9 % Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år ,8 % 160,0 % Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år ,2 % 93,8 % Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over ,7 % 94,8 % Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning ,1 % 30,8 % Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over ,1 % 125,6 % Brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass ,2 % 88,6 % Tabellen viser en oversikt over noen av de mest sentrale KOSTRA-indikatorene og en sammenligning i forhold til Sande kommune og referansekommunene i Kostragruppe 7. Et gjennomgående trekk er at Svelvik innen mange tjenester har en høyere dekningsgrad enn sammenlignbare kommuner og mulige årsaker kan være: o o o Behovet for tjenester til innbyggere i Svelvik kommune er høyere Manglende prioritering av tjenestetilbudet Kvantitet er prioritert fremfor kvalitet i tjenesteproduksjonen Et gjennomgående trekk er også at Svelvik kommune ofte har en høy dekningsgrad på tjenester som er dyre å produsere (institusjonsplasser), mens det er lavere dekningsgrad på tjenester som relativt sett er rimeligere å produsere (boliger med heldøgns bemanning)

28 ORGANISASJONEN Organisasjonsutvikling Det har vært gjennomført organisasjonsendringer, som vist i vedlegg; Organisasjonskart pr Hovedhensikten med organisasjonsutviklingsarbeidet har vært å styrke tjenesteproduksjonen, gjennomføringskraft for politiske vedtak og rigge oss for utfordringer vi står overfor. ORGANISASJONSJUSTERINGENE SKAL BIDRA TIL Å: Tydeliggjøre ansvar og delegere myndighet og hverdagsmakt til medarbeidere i organisasjonen. Styrke rådmannsfunksjonens rolle i organisasjonen med systemovergripende kompetanse vedr. mål- og resultatoppfølging, kvalitetssystem, arkiv, post, personal, økonomistyring og politisk sekretariat. Løfte fram arbeidet med å realisere mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Etablere samarbeidsstrukturer på tvers i organisasjonen spesielt innen oppvekstfeltet og regionale utviklingsoppgaver som næringsutvikling, kultursamarbeid, samferdselspolitikk, boog arbeidsmarkedsstrategier m.v. Styrke kapasiteten innen tekniske tjenester, særlig innen ledelse av byggeprosjekt. Prioritere bruken av kultur- og byutviklingstjenester for å fremme vekst og verdiskaping. Prioritering av helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og barnevern. Tilgjengeliggjøre barnehagenes kompetanse i oppvekstfeltet. Legge til rette for utvikling av framtidens Svelviksskole. Prioritere grunnleggende velferdstjenester som å styrke arbeidslinja og boligtilbud for alle. Bygge en helse- og omsorgstjeneste, med alle trinn i omsorgstrappa. PRINSIPPENE FOR VALGT ORGANISASJONSMODELL ER: Utstrakt delegering av ansvar og beslutningsmyndighet til tjenesteproduserende ledd - nærmest mulig brukerne. Større resultatansvar for ledere i organisasjonen - innebefatter personal, budsjett, tjenesteomfang og kvalitet samt internkontroll. Tverrfaglig resultatansvar på tvers av fag- og tjenesteområder. Organiseringen skal være forståelig - for innbyggere og ansatte og gi grunnlag for god styring for våre folkevalgte. Medskaping og samarbeid med tillitsvalgte og verneombud - for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Invitere til dialog og deltagelse i organisasjonen og med samfunnsaktører for øvrig. Team-ledelse som arbeidsform - for å styrke medarbeider-, lederskap og innovasjon i tjenesteutviklingen. Organisasjonsutviklingen skal bidra til effektivisering, arbeidsglede og kvalitet i tjenesteproduksjonen synlig i tertialrapportene og årsevalueringene til kommunestyret. Som utgangspunkt for videre arbeid med organisasjonsutvikling legges følgende til grunn: VI SOM JOBBER I SVELVIK KOMMUNE KJENNETEGNES VED: At vi alltid har brukernes og borgernes behov i fokus At vi engasjerer brukerne i løsningen av egne behov At vi engasjerer oss i dialogen og den gode samtalen At vi er prestasjons- og resultatorientert At vi tar et aktivt ansvar for helheten i tjenesteyting og samfunnsbygging At vi gir hverdagsmakt til alle

29 At vi er synlige, engasjerte og bryr oss At vi har tillit til og støtter andres vurderinger og beslutninger At vi står for etisk refleksjon og åpenhet LEDELSE I SVELVIK KOMMUNE ER Å: skape forståelse for oppdraget som er å ha ansvar for en helhetlig utvikling av lokalsamfunn og velferdstjenester skape forståelse og aksept for folkevalgtes oppgave og demokratiske prosesser formidle organisasjonens egenart og kvaliteter og å utvikle positivt omdømme skape en organisasjon som er orientert mot utvikling og nyskaping bidra til at medarbeiderne har kunnskaper om brukere, innbyggere og partnere samt deres ressurser, forventninger og krav til medvirkning utvikle dialogarenaer for samhandling involvere og legge til rette for medvirkning og å utløse medarbeidernes kunnskaper, kreativitet og engasjement arbeide for at åpenhet og integritet kjennetegner våre handlinger og holdninger levere resultater i tråd med politiske vedtak akseptere det ansvaret og den myndigheten som følger av lederrollen Kompetanseutvikling Svelvik kommune har over mange år bygget ned satsingen på kompetanseutvikling. Kompetansen innen viktige administrasjons- og ledelsesoppgaver har vært nedprioritert i et slikt omfang at det på bakgrunn av foreløpige funn (regnskap, innmeldte behov, tilsyn, forvaltningsrevisjonsrapporter m.v.) er grunn til å tro at det flere steder i organisasjonen er store mangler i: grunnleggende forvaltningskunnskap, som kravene til fullført saksbehandling kompetanse i bruk av fagsystemer kompetanse i bruk av fellessystemer som økonomistyringssystem, personalhåndteringssystem, kvalitetssystem, avvikssystem, arkivsystem m.v. Det må utvikles strategier for de ulike virkemidlene kommunen kan benytte seg av i arbeidet med å nå sine mål. Innsatsområder vil støtte seg på analyseverktøyet EFQM Ecellence Model. Innsatsområdene i modellen er: resultatorientering, innbygger- og brukerfokus, tydelig og målrettet ledelse, ledelse tuftet på fakta og prosesser, utvikling og involvering av ansatte, kontinuerlig læring og innovasjon, utvikling av partnere, samt samfunns- og sosialt ansvar. Nærværsarbeidet Som følge av den krevende økonomiske situasjonen er grunnleggende tryggheter i et arbeidsforhold, som arbeidssted, arbeidstid, utbetaling av lønn og godtgjørelser. Arbeidsmiljøet og organisasjonskulturen er sterkt presset. Dette har allerede medført at Svelvik kommune over år har hatt et relativt høyt sykefravær

30 Figuren over viser utviklingen i totalt sykefravær for kommuneorganisasjonen siste år

31 RAMMEBETINGELSER FRIE INNTEKTER Kommunens inntekter består av skatter og rammetilskudd (ca. 70 %), gebyrer, brukerbetalinger, tilskudd, refusjoner og salgsinntekter. Inntektssystemet for kommunene har som utgangspunkt at alle kommuner skal ha en lik mulighet til å produsere de velferdstjenester som innbyggerne har behov for sett i forhold til befolkningssammensetning. For Svelvik kommune er anslaget på frie inntekter for 2014: Ordning Anslag 2014 Skatteinntekter Innbyggertilskudd før omfordeling Utgiftsutjevning Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordningen Skjønnstilskudd Anslag frie inntekter SKATTEINNTEKTER For skatteanslaget tas det utgangspunkt i skattenivået for 2012 og for den enkelte kommune er skatteanslaget for 2014 fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. For 2014 er det forventet skatteinntekter for Svelvik kommune på 160,8 millioner kroner. Svelvik kommune har over lang tid hatt en meget svak vekst i befolkningsgrunnlaget og dette gjør at det ikke er noen drahjelp i form av høyere skatteinntekter. Når Svelvik kommune i tillegg har en skatteinngang som ligger langt under landsgjennomsnittet betyr utviklingen i skatteinngangen for landet som helhet mer enn utviklingen i skatteinntektene i Svelvik isolert. INNTEKTSUTJEVNING Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter, og har derfor stor betydning for inntektsnivået i hver enkelt kommune. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. I dagens system blir derfor kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med lav skatteinngang blir det, i tillegg til den symmetriske delen, gitt en tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Disse kommunene blir i tillegg kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet

32 Inntektsutjevning Skatt Andel av landsgj. før inntektsutjevning 82,0 % 82,1 % 82,1 % 82,1 % 82,1 % Andel av landsgj. etter inntektsutjevning 94,2 % 94,2 % 94,2 % 94,2 % 94,2 % Netto skatteutjevning Landsgj. skatt For 2014 er det anslått at Svelvik kommune vil ha kr ,- i skatteinntekter pr. innbygger og dette er 82,1 % av landsgjennomsnittet og betyr at Svelvik kommune nyter godt av både den symmetriske inntektsutjevningen og tilleggsutjevningen. Til sammen er det anslått at Svelvik kommune i 2014 vil bli kompensert for lavt skattenivå med kr ,- pr. innbygger og etter inntektsutjevningen komme opp på en andel av inntektsutjevning på 94,2 % av landsgjennomsnittet. INNTEKTSGARANTIORDNINGEN (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang eller systemendringer i kriteriesystemet kan føre til at kommuner får en brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til et annet og inntektsgarantiordningen sikrer at denne nedgangen ikke blir større enn kr. 300,- under veksten på landsbasis. Svelvik kommune opplever både endringer i kriteriedata (flere eldre/færre unge) og befolkningsnedgang, noe som fører til en lavere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet. For 2014 kompenseres Svelvik kommune med kr ,- for å gi kommunen noe lengre tid i forhold til nødvendige omstillinger som følge av befolkningsendringer. UTGIFTSUTJEVNING Utgiftsutjevningen tar utgangspunkt i behovet for offentlige tjenester og det beregnes en behovsindeks basert på et sett med objektive kriterier bestående av demografi (befolkningssammensetning) og spesielle utfordringer knyttet til sosio-økonomiske forhold. I 2014 er det beregnet at Svelvik kommune har en behovsindeks på 0,9807 og som gir et trekk i rammetilskuddet med 5,9 millioner kroner. En behovsindeks på 0,98 betyr at Svelvik kommunes innbyggere er 2 % billigere å produsere tjenester til enn landsgjennomsnittet. På kun fire år har Svelvik kommune gått fra å ha en befolkning som ble ansett å være 1,23 % dyrere å produsere tjenester for, til en befolkning det er 2 % rimeligere å produsere tjenester for. Dette skyldes i sin helhet endringen i befolkningssammensetning og forskyvningen mellom unge 6-15 år og eldre over 67 år. I kriteriesettet teller unge under 15 år ca. 40 % av det beregnede utgiftsbehovet, mens eldre over 67 år kun teller ca. 11 %. TILSKUDD MED SÆRSKILT TILDELING Enkelte tildelinger følger ikke den ordinære fordelingen i kriteriesystemet, dette benyttes blant annet når enkelte fagfelt/områder skal løftes frem eller ved innføring av nye reformer. For 2014 er Svelvik kommune tildelt særskilt kr ,- til styrking av helsestasjonstjenesten. SKJØNNSTILSKUDD Skjønnstilskuddet fordeles for å kompensere for forhold som ikke fanges opp av den ordinære fordelingen og som kompensasjon for spesielle lokale forhold. Skjønnstilskuddet fordeles av fylkesmannen på bakgrunn av søknader fra kommunene. For 2014 er Svelvik kommune tildelt kr ,- i skjønnsmidler. KORREKSJONSORDNINGEN FOR ELEVER I PRIVATE OG STATLIGE SKOLER Kommuner som har elever i statlige og/eller private skoler får et trekk i sin ramme, siden dette er elever som kommunen ikke har utgifter til. Etter at midlene for disse elevene er trukket inn blir de 28

33 senere fordelt etter vanlig kostnadsnøkkel. Dette medfører at Svelvik først får et trekk på kr ,- og deretter tildelt en andel på 1,43 millioner kroner som følge av ordinær fordeling. FINANSKOSTNADER Långiver Lånebeløp Renter 2014 Avdrag 2014 Saldo 31/ Saldo 31/ Saldo 31/ KBN KLP Husbanken TOTAL: Opprinnelig lånesaldo for dagens låneportefølje var på 379 millioner kroner I 2014 er det beregnet renter på 9,9 millioner kroner og avdrag på 18,6 millioner kroner. Lån fra husbanken er i hovedsak startlån/etableringslån og finansieres av låntakerne. I tillegg til finanskostnader knyttet til låneporteføljen vil likviditetssituasjonen i 2014 også være anstrengt og gi netto finanskostnader på ca. 1,0 millioner kroner. Opptak av nye lån i 2013 og 2014 vil øke netto finanskostnader pr. år med ca. kr ,- pr. år for en økning i lånesaldo med 1,0 millioner kroner. Pr var låneporteføljen satt sammen med lån hvor 58 % hadde fast rente og 42 % flytende rente. Ved opptak av nye lån beregnes det en kalkulasjonsrente på 5 % og en gjennomsnittlig avdragstid på 20 år. 29

34 EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt akkumulert Eiendomsskatt ble innført i Svelvik kommune i 2010 og det er i perioden innkrevd 32,6 millioner kroner, mens det frem til 2016 vil være innkrevd 56,9 millioner kroner. Skattesats er på 2 promille, mens lovens maksimum er 7 promille. Det er åpnet for å benytte formuesgrunnlag som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt, noe som ville gitt en positiv inntektsutvikling år for år, men kommunestyrets vedtak (sak 42/13) om avvikling av eiendomsskatten i 2017 gjør at det ikke er hensiktsmessig med en omlegging fra takst til formuesgrunnlag. PENSJONSKOSTNADER Kommunal Landspensjonskasse (KLP) PENSJONSKOSTNADER BUDSJETT 2014 Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. administrasjon) Samlet kostnad for pensjonsordning (KLP) øker med 2,6 millioner kroner fra 2013 til

35 Økning tilsvarer en vekst med 11,6 % fra 2013 til 2014 og dekkes innenfor økning i frie inntekter. PREMIEAVVIK BUDSJETT 2014 Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik Innbetalt premie øker med 11 millioner kroner fra 2013 til 2014 Økningen i innbetalt premie får ikke en direkte resultatmessig effekt, men er en stor likviditetsmessig utfordring PENSJONSFORPLIKTELSE Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift I alle norske kommuner er det en underdekning i forhold til påløpte forpliktelser og ved utgangen av 2014 vil Svelvik ha forpliktelser som er 93,5 millioner kroner høyere enn det er avsatte pensjonsmidler hos KLP. På sikt må denne underdekningen tas inn og dette er en pensjonsbombe i balansen for alle norske kommuner. Statens Pensjonskasse (SPK) Statens Pensjonskasse Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. adm) Forfalt premie (inkl. adm og avregning) Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avg Samlet kostnad øker med 0,4 millioner kroner eller 6 % fra 2013 til Pensjonsforpliktelser 28,8 millioner kroner høyere enn innestående pensjonsmidler ved utløpet av Innbetalt premie øker med 0,57 millioner kroner eller 10,25 % fra 2013 til

36 BUDSJETTEKNISKE FORUTSETNINGER Beregning av rammetilskudd og skatt i henhold til KS sin beregningsmodell. Økning i frie inntekter i henhold til forutsetninger i statsbudsjettet; dvs. en økning med 3,5 %. Kommunal deflator på 3,0 %. Avsatt midler til forventet lønnsvekst med 3,5 %. Nedbetaling av akkumulert underskudd over 3 år ( ). I forhold til rammesak budsjett 2014 (sak 42/13) er det av salderingsmessige hensyn foreslått å nedbetale 8,6 millioner kroner i 2014, 12 millioner kroner i 2015 og 14 millioner kroner i Eiendomsskatt prolongert med sats på 2 promille i årene Fra 2017 avsettes det 3 % av netto budsjettramme til disposisjonsfond. Maksimal skattesats i henhold til statsbudsjettets forutsetninger utskrevet. Avgifter, gebyrer og brukerbetaling som ikke vedtas eksplisitt i budsjett 2014 økes med 3 % (kommunal deflator) effekt av salderingstiltak 2013 tatt med i henhold til vedtak i kommunestyret i sak 41/13. Pensjonskostnader for 2014 lagt inn i henhold til aktuarberegning fra KLP og SPK. 32

37 LIKVIDITETSUTVIKLING ,00 Likviditet , ,00 0, , , , ,00 Likviditeten for Svelvik kommune har siden sommeren 2012 vært meget anstrengt og i 2013 er det benyttet trekkfasilitet i bank i 205 av 219 dager og i sak 46/13 vedtok kommunestyret å utvide trekkfasiliteten fra 30 til 60 millioner kroner. Gjennomsnittlig trekk på bankkonto i 2013 har vært på 15,3 millioner kroner 2 dager har det i løpet av 2013 vært nødvendig å benytte utvidet kassekreditt Rammetilskuddet for kommunene utbetales i 10 like rater gjennom året, med juli og desember som tilskuddsfrie måneder, og siste utbetaling foretas i november måned. Dette betyr at likviditeten vil stramme seg ytterligere til i desember og i henhold til likviditetsprognosen vil samlet trekk nærme seg 50 millioner kroner ved slutten av året. Å drive på kreditt er ulovlig i henhold til kommuneloven og det er svært dyrt å finansiere den kommunale driften på denne måten. I løpet av 2013 vil Svelvik kommune betale over 1 million kroner i renter på kassekreditten, mens det i 2012 var netto renteinntekter knyttet til driftskontoen. For at Svelvik kommune skal få en positiv likviditetssituasjon må det i økonomiplanperioden samlet sett være et driftsoverskudd i størrelsesorden 40 millioner kroner. 33

38 FYLKESMANNENS FORVENTNINGSBREV 2014 Statens forventningsbrev til kommunene publiseres en gang i året og er et sentralt dokument i myndighetsdialogen mellom regional myndighet og kommunen. Brevet formidler styringssignaler gitt gjennom bl.a. lover, forskrifter, stortingsmeldinger og deres behandling, Rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, statsbudsjettet, de tilhørende tildelingsbrev til statsetatene, kommuneproposisjonen; med tilpasninger basert på regionale statsetaters vurdering av status i Vestfold i forhold til gjeldende mål og statlige krav, (kilder for slike vurderinger er bl.a.: kommunal rapportering og regional statsforvaltnings tilsyn og innsyn gjennom klage- og annen saksbehandling). Fylkesplanmål kan inkluderes om de tydelig framstår som konkretiseringer av nasjonale styringsmål. I brevet angis forventningene som krav (må/skal) eller prioriteringssignaler (bør). Dette skillet er sentralt, for å tydeliggjøre det kommunale handlingsrommet. Pålegg om tiltak er ledsaget av tidsfrister, hvor dette er aktuelt. Brevet er lagt ved i sin helhet som vedlegg til dokumentet, men rådmannen vil særlig påpeke den sterke føringen om å prioritere arbeidet med internkontroll og saksbehandlingsrutiner. Forventning Kommunen bør på alle saksfelt der det fattes enkeltvedtak etablere behandlingsprosedyrer som inneholder maler, standarder m.v. tilpasset forvaltningslovens krav. Kommunene bør sørge for at alle ledere/saksbehandlere har tilstrekkelig kunnskap om forvaltningslovens krav og eventuelle spesielle saksbehandlingsregler tilknyttet den faglige virksomhet på det enkelte saksfelt. Kommunene må sørge for at rutinene for praktisering av offentlighetsloven ivaretas av alle som håndterer krav om innsyn. Det bør også gis opplæring i lovens sentrale prinsipper, særlig i forhold til arkivpersonale og de som håndterer krav om innsyn. Forholdene som påpekes i forventningsbrevet for 2014 har Svelvik kommune prioritert i 2013 gjennom deltakelse i KS sitt internkontrollnettverk som vil fortsette inn i Det er i tillegg igangsatt et forbedringsarbeid sammen med Fylkesmannen i Vestfold for å heve kompetansen knyttet til forvaltningsloven og dermed saksbehandlingskompetansen for å sikre kvalitet på vedtak knyttet til enkelt personer. 34

39 PROFIL OG PRIORITERINGER UTFORDRINGER Det er utfordringer med å nå vedtatte mål for samfunns- og tjenesteutvikling. I den forbindelse rettes oppmerksomheten mot følgende i planperioden : BEFOLKNINGSVEKST Ambisjonen er en større befolkningsvekst enn de siste år. Dette skal bidra til en mer optimal alderssammensetning, til å øke gjennomsnittsinntekten, og til et høyere utdanningsnivå. KVALITET I OPPVEKST Fullført videregående opplæring viser seg å være den viktigste faktoren for unge menneskers evne til egen livsmestring, god helsetilstand, arbeid og inntekt. Andelen unge som fullfører videregående skole er for lav. Det er viktig at den videregående skolen og grunnskolen har gode rutiner og kultur for samarbeid for å skape den beste kvaliteten i barn og unges læringsmiljø. Kvalitets- og utviklingsprosjektet Svelvikskolen må sikre at barn har en god forutsetning for å lykkes når de starter sin videregående opplæring, som skjer i regi av fylkeskommunen. Helhetlig, forebyggende og tidlig innsats prioriteres. EN ORGANISASJON FOR FRAMTIDEN Svelvik kommune er den største virksomheten i Svelvik, med om lag 400 ansatte. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle effektive arbeidsprosesser både i et bruker- og økonomisk perspektiv. De budsjettmessige prioriteringene de siste årene har medført en nedbygging av både struktur- og kunnskapskapitalen i organisasjonen. Det er identifisert store mangler i implementering og systematikk i internkontrollarbeidet, og ansatte har over år ikke vært tilbudt nødvendige kompetansetiltak. Dette gjelder både organisasjonsovergripende struktur/system, og flere større fagsystem. Dette medfører mangel på kvalitet både i tjenesteproduksjonen og i den enkeltes arbeidsforhold. SAMARBEID OG PARTNERSKAP Samfunnsutfordringene tilsier behov for helhetlig innsats fra flere samfunnsaktører enn Svelvik kommune. Det er behov for å utvikle nye arbeidsformer og etablere sterke og forpliktende partnerskap som styrker vår evne til å sikre en samfunnsutvikling i tråd med vedtatte mål. Svelvik bygger videre på sterke tradisjoner for samarbeid mellom private og offentlige aktører, dette fortrinnet må opprettholdes og videreutvikles. Samtidig er det behov for å prioritere innsats, mål og ønsket effekt av de eierskap og samarbeid som er etablert. FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER For å sikre grunnleggende velferdstjenester er det behov for en betydelig innovasjon både i utvikling av selve organisasjonen og videreutvikling av tjenestene. Svelvik mangler flere trinn i omsorgstrappa; Forebyggende arbeid, boligsosiale og hjemmerehabilitering er svakt utbygd. Det er mangel på fleksible og brukerorienterte løsninger og lavterskel- og beredskapstilbud. En prioritering av disse områdene ville bidra til både bedre kvalitet i tjenestene, bedre arbeidsforhold og mer effektiv ressursbruk. BUDSJETTBALANSE Svelvik kommune mangler et realistisk rammeverk for budsjettering og økonomistyring. Det er gjennom 2013 vedtatt og gjennomført omfattende kutt og omstillinger i den hensikt å kunne fremme et budsjett for 2014 som rådmannen vurderer det vil være en viss realisme i å skulle kunne levere 35

40 innenfor tilgjengelige rammebetingelser i balanse. Forutsetningene i Statsbudsjettet for 2014 har endret/strammet inn rammebetingelsene satt i Rammesaken 2014, vedtatt av kommunestyret Statsbudsjettet forutsetter at vi må: følge den demografiske utviklingen ennå tettere, som grunnlag for prioriteringer i tjenestetilbudet ha økt fokus på effektiv tjenesteproduksjon dreie mot egenproduksjon mht lettere omsorgstjenester prioritere forebyggende arbeid vs.reparere kompensere for lavere andel skjønnsmidler og regionale utviklingsmidler kompensere for økt utgifter som følge av omlegginger mht Pensjonskostnadene Dette har medført at vi må snu nedbetalingsplanen for det akkumulerte dirftsunderskuddet vedtatt i rammesaken og at det også i 2014 må gjennomføres kutt og salderinger for å kunne levere et budsjett i balanse. PRIORITERINGER I PERIODEN Den meget krevende økonomiske situasjonen i Svelvik kommune i perioden forutsetter at: Alle tjenester effektiviserer Alle tjenester omstiller Det gjennomføres omfattende strukturendringer i de store sektorene Det satses på kompetansehevingstiltak Det satses på arbeidsmiljøtiltak Det utarbeides grunnlag for å øke inntektene Mål og strategier satt i kommuneplanens samfunnsdel iverksettes Å få resultater av dette arbeidet vil ta tid. Hovedfokus på 2013 har vært å få begynnende budsjettkontroll. Oversikt og trygghet for dette vil ikke kunne vurderes endelig før etter regnskapsavslutning 2014, forutsatt at budsjett for 2014 er basert på forsvarlige og realistiske rammer og forutsetninger. Bakgrunnen er at omstillingsarbeidet og behov for kutt og implementeringsbehov for betryggende internkontroll er for omfattende. Følgende ambisjoner og kjennetegn settes for budsjettarbeidet i planperioden: 2014: Budsjettbalanse Svelvik kommune leverer et regnskap i balanse i 2014 som følge av internkontrollarbeidet 2015: Likviditetsforbedring Svelvik kommune har levert driftsoverskudd i 2015 som følge av realistiske budsjettrammer 2016: Effektivitet Svelvik kommune ser positiv effekt i driftsregnskapet 2016 av gjennomførte strukturtiltak 2017: Forutsigbarhet Svelvik kommune er ute av Robek i 2017 og evaluerer omstillingsarbeidet 36

41 BUDSJETT 2014 DRIFTSBUDSJETTET Sektor, tall i kr Folkevalgte organer Rådmannsfunksjonen Felles avsetninger Barnehage Grunnskole Helsefremmende tjenester Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Vann og avløp Skatt, Finans Årsoppgjørs disp Totalt kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Skatt og rammetilskudd er for perioden anslått til 316,4 millioner kroner i 2014 og uendret i 2015 og 2016, mens det er lagt inn en utfasing av eiendomsskatten i I figuren øverst vises foreslåtte driftsrammer for de ulike tjenesteområdene i perioden Detaljert informasjon om endringer i rammene finnes under det enkelte tjenesteområde. Økningen i frie inntekter på 3,5 % i forhold til 2013 må benyttes til: Økning i pensjonsutgifter Økning i finanskostnader Kompensasjon for demografisk utvikling 37

42 BUDSJETT 2014 INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringer eks. Vann og Avløp Egenkapitalinnskudd KLP Kjerneinvesteringer D-ikt Egeninvesteringer D-ikt Ungdomsskolen Utelager Utvidelse av Parkering Uteareal Ungdomsskolen Skoleutredning Modell A Tilskudd Løypemaskin Startlån/etableringslån Husbanken Boligsosialt arbeid - Strandgata Boligsosialt arbeid - Bofelleskap Lille Åsgaten Boligsosialt arbeid - Klubba Boligsosialt arbeid - Murgården Oppgradering gulvbelegg, Sykehjem Utkjøp leiligheter Fabrikkjordet Oppgradering ventilasjon med kjøling, Sykehjem Ny avfallshåndtering, inkl kjølerom, Sykehjem Oppgradering 40 patientrom, Sykehjem Oppgradering Fossekleiva Opprustning Lallaparken og Elias Kræmers park Kommunal Veigrunn Grunnerverv HMS Lekeplasser Idrettens Anleggsplan Påkostning Byggninger Biler til Eiendom Intern Byggeledelse Universell Utforming Rådhuset, fuktskader Digitalisering Tegninger Nytt tak Berger Bhg Ny Avfallshåndtering Asfaltering Oppgradering Eikdammen Trafikksikkerhet Gatelys Snøscooter Parkklipper Gravemaskin Strøapperat Lastebil Nødstrømsaggregat Tilfluktsrom - Oppgradering G/S ved Ferjeveien Videoovervåking Skolebygg Overvannsystem Eikveien Mobilt Nødstrømsaggregat, pluss VA Lift, brukt 18 m Ny garasje Teknisk Drift Brenna Bergerbanen Forstøtningsmur Oppgradering Friluftsområder Oppgradering Bokerøyveien

43 Totalt Investeringer Vann og Avløp Bil Vann Hellumvannet Kløfta Sankedammen Oppgradering nett Vann Havnevikveien Etablering av VA-pumpestasjon Sonevannmålere Husvannmålere til alle Værstasjon Bokerøya PLS Bokerøya Tilknyttning avløp Storgaten Oppgradering nett Avløp Skjønheim Avløp BIKS-tiltak, fargefjerning Sanere Slettveien Bjerklyveien, Nye ledninger og avløp Sanere Homansbekken og Skjønheim Totalt Rådmannen foreslår samlede investeringer (eks VA, startlån og egenkapitalinnskudd KLP) på 32,7 millioner kroner i 2014 og samlede investeringer på 95,2 millioner kroner i økonomiplanperioden. Det er prioritert investeringer i infrastruktur som kan gi en bedre driftsøkonomi i et langsiktig perspektiv. De store investeringsprosjektene er oppfølging av Boligsosial Handlingsplan med 33,3 millioner kroner og ombygging som følge av forslag til endring i skolestruktur med 18 millioner kroner. Investeringer i forhold til Boligsosial Handlingsplan og endret skolestruktur er netto investeringsbeløp etter tilskudd fra Husbanken og refusjon av investeringsmoms. Rådmannen foreslår 10,5 millioner kroner til investeringer i Vann og avløpssektoren i 2014 og samlet 49,6 millioner kroner i økonomiplanperioden. Investeringsnivået som det legges opp til er ambisiøst i den økonomiske situasjonen som Svelvik kommune er i og en utfordring vil være av likviditetsmessig karakter i gjennomføringen av prosjektene og ikke minst muligheten til å få gode rentebetingelser i et marked hvor kredittilgangen er presset. Samtidig må alle Svelvik kommunes investeringer godkjennes av fylkesmannen før de settes i gang. Det foreslås en ramme til startlån fra Husbanken på 15 millioner kroner pr. år i økonomiplanperioden til utlån. Dette er utlån det i liten grad har vært knyttet tap til og innbetalinger fra låntagere dekker kommunens omkostninger i form av renter og avdrag. 39

44 ROBEK - FORPLIKTENDE PLAN ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Svelvik kommune har over en 10-års periode hatt store økonomiske utfordringer og har siden 2010 vært innmeldt i ROBEK-registeret. Ved inntreden i registeret kreves det at kommunen skal nedbetale det akkumulerte underskuddet over 2 år, men Svelvik kommune har ikke lyktes med dette og siden 2009 har det akkumulerte underskuddet økt fra 22,7 millioner kroner til 34,6 millioner kroner ved avslutningen av kommuneregnskapet for Årsakene til at Svelvik kommune har kommet i den vanskelige økonomiske situasjonen som den nå er i er det mange forklaringer til, men noen av hovedårsakene er: Svelvik kommune har et inntektsnivå som ligger på ca. 95 % av landsgjennomsnittet, men aktiviteten er ikke tilpasset dette nivået Store demografiske omveltninger de siste 10 årene som ikke har resultert i en omfordeling av rammene mellom fagområdene som påkrevet Investeringer i en infrastruktur tilpasset en ønsket utvikling og ikke den faktiske utviklingen i kommunen. Figuren under viser brutto investeringer i perioden og det har i perioden blitt investert 133,6 millioner kroner i skole- og barnehagelokaler, mens det i samme periode har vært investert 8,9 millioner kroner i bolig- og institusjonstilbud. Dette samtidig med at antallet barn og unge er redusert kraftig og befolkningen over 67 år øker i rask takt. Brutto investeringer Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Botilbud i institusjon Førskolelokaler Kommunalt disponerte boliger Skolelokaler 40

45 Refundert investeringsmoms benyttet i sin helhet til å finansiere en ubalanse i driftsbudsjettet og ikke til finansiering av investeringer. Dette har ført til at det har vært et unaturlig høyt driftsnivå i perioder med høyt investeringsnivå og en ubalanse i økonomien når investeringsnivået fra 2011 begynte å falle, samtidig som regnskapsreglene ble endret slik at det ble foretatt en nedtrapping i forhold til andel av investeringsmoms som kan overføres fra investering til drift. Fra og med 2014 skal investeringsmomsen i sin helhet benyttes til finansiering av investeringer og ikke en lite bærekraftig oppblåsing av driftsnivået. Investeringsmoms overført driftsregnskap I årene ble investeringsmoms tilsvarende 29,3 millioner kroner benyttet til å finansiere et lite bærekraftig driftsnivå, mens det grunnet fallende investeringsnivå fra 2010 og utover samtidig som regnskapsreglene ble endret, kun ble overført 3,0 millioner kroner fra investering til drift. Den siste treårsperioden ( ) har det altså vært et inntektsbortfall på 26,3 millioner kroner samtidig som det er etablert en infrastruktur som ikke er tilpasset den demografiske utviklingen i kommunen, samtidig som lånegjeld pr. innbygger har økt med 35 % på 5 år. I økonomplanperioden legger rådmannen opp til at Svelvik kommune i løpet av skal nedbetale akkumulert gjeld på 34,6 millioner kroner, fordelt på 8,6 millioner kroner i 2014, 12 millioner kroner i 2015 og 14 millioner kroner i Fra 2017 foreslås det, i tråd med kommunstyresak 42/13 å avvikle eiendomsskatten og samtidig ha et driftsmessig overskudd som kan benyttes til egenfinansiering av investeringer og avsetning til fond for å ha buffere til å håndtere uforutsette utgifter. I februar/mars 2013 hadde Svelvik kommune et prognostisert merforbruk på 22,3 millioner kroner og en utvikling som gikk i gal retning, med en stadig verre likviditetssituasjon som resultat og en underskuddssituasjon i størrelsesorden millioner kroner for Ved rapportering for 2. tertial var det prognostiserte merforbruket for 2013 redusert til 10 millioner kroner og det er en buffer i form av avsetning på 6,25 millioner kroner til nedbetaling av tidligere års akkumulerte underskudd og høyere skatteinntekter som gjør at det er håp om å avslutte 2013 uten ytterligere økning av det akkumulerte underskuddet. 41

46 Økonomiplanen som rådmannen legger frem har fortsatt en ubalanse i 4- årsperioden med 6,8 millioner kroner, hvorav 3, 8 millioner er knyttet til Dette må tas inn i løpet av 2014 for å få et budsjett i balanse. For perioden er følgende vurderinger foretatt: 42

47 1. OPPFØLGING AV KUTTKATALOG 2013 (KST-SAK 41/13) Tiltakene som kommunestyret vedtok i sak 41/13 er vurdert i forhold til om det er sannsynlig at helårseffekt kan tas ut i Sektor Beskrivelse Rådmannsfunksjon 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 102,103,107,112,113, Helsefremmende tjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Helsefremmende tjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 20-21, 27,36, Helsefremmende tjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Arbeid og kvalifisering 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Tekniske tjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 44, Kultur og byutvikling 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Tekniske tjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Barnehage 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 61-63,77-80, Skole 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 66-68,88-89,91-92,95, Helse og omsorg 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 7,10-11,18-19,22-23,25, Helse og omsorg 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 8,16, Kultur og byutvikling 2014-effekt Salderingstiltak Nr 42-43, Sum Det ble vedtatt 144 tiltak i sak 41/13 som skulle gi en effekt i 2013 på ca. 16 millioner kroner og en effekt i 2014 på ca. 26 millioner kroner. Pr. 2. tertial 2013 viste rapporteringen fra tjenestene at innsparingstiltakene gir en effekt på 13 millioner kroner av maksimal effekt. I 2014 er det vurdert at tiltak med en effekt på kr ,- kan videreføres. 2. PROGNOSE 2013 VS. BUDSJETT 2014 Prognosen på et merforbruk i tjenestene med 10 millioner kroner i 2013 viser at det blir krevende å komme inn på budsjett også i 2014 uten at de mest krevende områdene styrkes. Det er derfor foretatt en vurdering av budsjettramme for 2014 sett i lys av regnskap 2013 og utsiktene for 2014 basert på salderingstiltak og kunnskap om nye myndighetskrav, endringer i rammebetingelser, endringer i befolkningssammensetning og nye brukerbehov. På bakgrunn av disse forholdene er tjenestene styrket med følgende summer: Sektor Beskrivelse Tekniske tjenester Justert 2014 og underdekning DRBV Helsefremmende tjenester Styrking i henhold til prognose Arbeid og kvalifisering Styrking i henhold til prognose Helse og omsorg Styrking i henhold til prognose Kultur og byutvikling Styrking i henhold til prognose Sum Helse- og sosialtjenestene styrkes med 7,5 millioner kroner i 2014 og med en opptrapping i perioden opp til 9,75 millioner kroner i SKOLESTRUKTUR Vedtaktsype Beskrivelse Rådmannens forslag til nye tiltak Finanskostnader Skolestruktur Rådmannens forslag til nye tiltak Skolestruktur Modell A I budsjettet er det innarbeidet en effekt av omlegging skolestruktur på 3,0 millioner kroner i 2014 og en optimal effekt fra 2016 med 9,0 millioner kroner. I tillegg er det innarbeidet økte finanskostnader som

48 følge av nødvendige investeringer i nye lokaler, opparbeiding av utearealer, trafikksikringstiltak etc. Økte finanskostnader er lagt inn med årseffekt i 2014 med kr ,- og kr ,- fra 2015 og fremover. Forutsetningene som er lagt til grunn er netto investeringer på 18 millioner kroner samlet i 2014 og 2015 og med en avskrivningstid på 20 år og en gjennomsnittlig rente på 5 %. 4. LØNNSKOSTNADER I mars 2013 ble det innført ansettelsesstopp og overtids- og vikarkontroll. Dette har gitt god effekt og vil bli videreført i 2014 med de tilpasninger som er nødvendige. Fast lønn 2012 og Figuren over viser utbetalt fast lønn pr. måned for 2012 og Av figuren fremgår det at lønnsnivået er tatt ned betydelig. I årets 5 første måneder var samlede utbetalinger på 71 millioner kroner, mens det i samme periode i 2012 var en samlet utbetaling på 69,8 millioner kroner. I perioden juni til oktober var utbetalingen i 2012 på 56 millioner kroner, mens det i samme periode for 2013 ble utbetalt 54 millioner kroner. Hensyntatt lønnsveksten i perioden på ca. 4,5 % betyr dette at det har vært en realnedgang i lønnskostnadene til fast ansatte med 5,3 %

49 Akkumulert overtid, vikarer, ekstrahjelp, sykelønnsrefusjon I mars 2013 ble det innført restriksjoner på bruk av vikarer, ekstrahjelp og overtid og dette har gitt en meget god økonomisk effekt i Pr. oktober er netto akkumulert utbetaling (inkl. sykelønnsrefusjon) 3,7 millioner kroner lavere enn ved samme periode i 2012, noe som utgjør en reduksjon med 54 %. Effekten av tiltaket vil akkumuleres ytterligere de siste 2 månedene av året og vil videreføres i 2014, men rådmannen vurderer at det innen alle tjenester ikke er forsvarlig med en like restriktiv linje neste år. Det må derfor påregnes at kostnadene kan gå noe opp i forhold til inneværende år. 5. ØKONOMISK SOSIALHJELP Økonomisk sosialhjelp I sak 41/13 (1. tertial) ble det vedtatt en reduksjon i utbetalinger til økonomisk sosialhjelp med 1,0 millioner kroner. Det ble da iverksatt et prosjekt hvor målsettingen var å avklare situasjonen for

50 sosialhjelpsmottagere i aldersgruppen år. De som ikke skulle over på andre ytelser skulle ikke være passive mottagere av økonomisk sosialhjelp, men komme over i aktive tiltak, skolegang eller lignende. Prosjektet har gitt gode resultater og utbetalingene samlet sett er redusert med 26 % de siste 5 månedene sammenlignet med årets 5 første måneder. Budsjett for 2014 forutsetter en utvikling i tråd med utbetalingene i perioden juni-oktober ØKONOMIOPPFØLGING Kommunestyret bevilget i budsjett for 2013 midler til styrking av økonomifunksjonen i Svelvik kommune og dette har medført en langt bedre kostnadskontroll i 2013 enn foregående år. Det er fortsatt mange forbedringspunkter i forhold til å få full oversikt over den økonomiske utviklingen i Svelvik kommune, men effekten av en tettere økonomisk oppfølging kan spores i alle tjenester. 7. BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Svelvik kommune har en dårlig utbygd infrastruktur for å håndtere tjenesteyting til utsatte grupper innen rus, psykisk helse, eldreomsorg og tiltak for funksjonshemmede. Dette har ført til at Svelvik kommune i for stor grad har vært avhengig av å kjøpe tjenester fra private leverandører og har ikke hatt kapasitet til å bygge opp nødvendig kompetanse i egen kommune til å ivareta behovene på en kvalitativ god måte og samtidig på en økonomisk optimal måte. I økonomiplanperioden er det foreslått å investere i ulike boligprosjekter med 16 millioner kroner i 2014 og 17,25 millioner kroner i Økte finanskostnader er innarbeidet i budsjett for 2014, mens effekten av tiltakene er lagt inn fra 2015 og fremover. 8. BARNEVERN Tiltaksutgifter barnevern Utgiftene til tiltak i og utenfor hjemmet har fra 2007 til 2012 hatt en eksplosiv vekst, samtidig som befolkningsutviklingen burde tilsi en nedgang i samlet ressursbruk målt i nominelle kroner. Som grafen over viser økte kostnadene fra 2007 til 2012 med 8,7 millioner kroner eller 426 % i denne perioden. Søylen for 2013 viser regnskapstall til og med september måned, men en lineær fremskrivning av dette indikerer et sluttregnskap rundt 9 millioner kroner. Det vil være et visst etterslep på innkommende fakturaer, men på årsbasis er det sannsynlig med et resultat i størrelsesorden 10-10,5 millioner kroner. Dette vil i så fall bety at en langvarig trend med stadig økende utgifter brytes og en dreining over til mer forebyggende tiltak og en styrking av oppfølgingen av familiene i Svelvik, gjennom styrkingsmidlene fra Fylkesmannen, vil kunne få utgiftene ytterligere ned. Samtidig er barnevern et område hvor store uforutsette utgifter kan påløpe

51 Til tross for at det er tatt ut god effekt av de vedtatte salderingstiltakene og øvrig forbedringsarbeid i økonomioppfølgingen vil budsjetter for 2014 være meget stramt og forutsetter at følgende gjennomføres: Økonomisk ubalanse på 3,8 millioner kroner i 2014-budsjettet må det finnes inndekning for innen rapportering for 1. tertial Forventet effekt av omlegging av skolestruktur Helårseffekt av salderingstiltak fra 2013 tas ut i 2014 Boligsosial handlingsplan gjennomføres i tråd med vedtatt plan Fortsatt stram styring med bruken av vikarer og overtid Dreining fra reparasjon til forebygging innen alle tjenester Tett og god økonomioppfølging av alle tjenester VERDIGRUNNLAG Planperioden blir preget av store omstillingsprosesser både på tvers i organisasjonen og i tjenestene. Det er samtidig en utfordring å tilpasse kvantitet og kvalitet i tjenesteytingen opp mot tilgjengelig økonomiske ressurser. Etter mange år med manglende ressurser til arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling og hvor ressurser til lederskap og administrasjon er nedprioritert, har ikke kommuneorganisasjonen den nødvendige kvalitet på sitt internkontrollarbeid. Både kompetanse og kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. I tillegg er organisasjonen merket av et stort press, både organisatorisk, ressurs- og omdømmemessig. Kommuneorganisasjonens evne til å sette nødvendig gjennomføringskraft bak kommunestyrets vedtak og levere de ønskede resultat er i denne perioden er i stor grad avhengig av et samlet kommunestyre, kommunestyrets støtte og hvilken forutsigbarhet som praktiseres ved politiske veivalg. Likeledes vil kommunestyrets praktisering av styringsdialogen og etiske grunnprinsipper påvirke grad av måloppnåelse. Det blir med henvisning til Svelvik kommunes vedtatte etiske retningslinjer og verdigrunnlag, samt visjon vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel sentralt å balansere de behov organisasjonen har for å bygge omdømme og kompetanse, utvikling av organisasjonskulturen og internkontrollsystematikken med samfunnets behov for tjenesteutvikling, vekst og verdiskaping. Dette i en situasjon der det ikke er økonomisk bærekraft til å legge nødvendige ressurser til grunn

52 OPPSUMMERING Oppsummert kan en si at det er tre hovedperspektiv i rådmannens forslag til Kommuneplanens samfunnsdel : JUSTERE DRIFTEN FOR Å IVARETA EN BÆREKRAFTIG ØKONOMISTYRING Hovedelementene i dette perspektivet er: Følge Forpliktende plan kommunestyrets strategi for å løse den økonomiske krisen. Etablere realistiske budsjettrammer i tråd med anbefalingene i forvaltningsrevisjonens rapport av mars Investere i og implementere omfattende strukturendringer i de store tjenesteområdene for en effektiv driftsøkonomi. SIKRE FRAMTIDIGE INNTEKTER GJENNOM VEKST OG UTVIKLING Hovedelementene i dette perspektivet er: Utarbeide planer for boligbygging med klar boligsosial profil. Ta ut større effekt av våre eierskap og forpliktende partnerskap Følge kommunens interesser mht samferdsel og veibygging OMSTILLING OG UTVIKLING AV TJENESTER OG ORGANISASJON Hovedelementene i dette perspektivet er: Stimulere til omstilling av helse- og omsorgstjenestene, inklusiv implementering av omsorgsteknologi, prioritering av forebyggende arbeid Tverrfaglig samarbeid i oppvekstfeltet, inklusiv omlegging av skolestruktur og oppstart av kvalitetsprosjektet Svelvikskolen. Kompetente ledere og ansatte, bruk av effektive informasjons-, styrings- og kontrollverktøy og metoder for bruker- og innbyggerinvolvering

53 RAPPORTERINGSOMRÅDER Kommunens tjenesteproduksjon og budsjettrammer er strukturert i 10 rapporteringsområder: 1. Ledelse, støttefunksjoner og felles avsetninger 2. Folkevalgte organer og kontrolloppgaver 3. Barnehager 4. Skole 5. Helsefremmende tjenester 6. Arbeid og kvalifisering 7. Tekniske tjenester 8. Vann og Avløp 9. Helse og omsorg 10. Kultur og byutvikling For hvert rapporteringsområde beskrives: Basis for alle tjenesteområder er justert budsjett pr. 2. tertial 2013 lagt til grunn, før det er foretatt en vurdering av prognose for 2013, videreføring av salderingstiltak fra 2013, nye behov i 2014 og endrede rammebetingelser. Endringer i økonomiske rammebetingelser fra 2013 for perioden Hva tjenesten i hovedsak består av Utfordringer i 4-årsperioden Aktuelle tjenestebeskrivelser Innsatsområder i perioden Analyser i form av KOSTRA-data eller andre kilder

54 SENTRALE FUNKSJONER OG FELLES AVSETNINGER NETTO RAMME DRIFT ØKONOMI, PERSONAL OG FELLESTJENESTER Rådmannsfunksjonen Økonomi, Personal og Fagstab Felles funksjoner Totalt Budsjettet for Rådmannsfunksjonen skal deles i o Lønn og refusjoner tillitsvalgte o Økonomi, personal og fagstab o Fellesfunksjoner ENDRING I DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Økonomi, Personal og Fagstab Bedriftshelsetjenester - fra regionalt samarbeid Ansvar Beskrivelse Felles 14/basis Felles Beredskap - tekniske tjenester til Felles Samfunnsplanlegger - fra Plan og Bygg effekt av Salderingstiltak Nr Felles 102,103,107,112,113, Felles Utviklings- og kompetansemidler Betaling for bedriftshelsetjenesten flyttet fra regionale samarbeid til personalavdeling. Merkostnader for tekniske tjenester knyttet til beredskap overflyttet fra rådmannsfunksjon. Samfunnsplanlegger overflyttet fra Plan og Bygg til rådmannsfunksjonen. Helårseffekt av vedtatte salderingstiltak innarbeidet i budsjett 2014 med kr ,-. Lagt inn opptrapping av kompetansemidler fra 2014 med kr ,- til kr ,- i NETTO DRIFTSRAMME FELLES AVSETNINGER Felles avsetninger Sentrale avsetninger Kirke og trossamfunn Regionalt samarbeid og næringsutvikling Drammensregionen IKT

55 Totalt

56 ENDRING I DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Sentrale avsetninger 14/basis Sentrale avsetninger Lønns- og prisøkning Sentrale avsetninger Udekket i driftsbudsjettet Sentrale avsetninger Reguleringspremie Avsetninger til reguleringspremie pensjon, premieavvik, lønnsøkning i 2014 med deflator på 3,5 %. Det er synliggjort en underdekning i budsjett 2014 med 3,8 millioner kroner det må finnes inndekning for i første tertial NETTO DRIFTSRAMME Ansvar Beskrivelse Kirke og trossamfunn 14/basis Tilskudd til Svelvik kirkelige fellesråd med kr ,- Tilskudd til andre menigheter kr ,- Det er forutsatt at kirkelig fellesråd tar i bruk lokaler i rådhuset og kompensasjon for husleie med kr ,- trekkes ut. Kr ,- lagt inn som kompensasjon for lønns- og prisvekst. ENDRING I DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Regionalt samarbeid og næringsutvikling 14/basis Regionalt samarbeid og næringsutvikling Bedriftshelsetjenesten - til personal Uttrekk av budsjettpost til bedriftshelsetjeneste på kr ,- overført til personalavdeling. Kontingent til KS, IKA Kongsberg, VOIS, Oslofjordens friluftsråd, Visit Drammensregionen m.flere. NETTO RAMME DRIFT Ansvar Beskrivelse Drammensregionen IKT 14/basis Driftstilskudd til D-ikt Betaling for fellessystemer i kommunen som ikke driftes av D-ikt

57 Samfunn Består i hovedsak av: Oppvekst Regional utvikling Samfunnsplanlegging Ansvarlige Rådmannsfunksjonen Beskrivelse av tjenestene Tjenesten består av samfunnsplanlegger, kommunalsjef Oppvekst og kommunalsjef Regional utvikling. Hovedhensikten med tjenestene er å drive samarbeidsstrukturer på tvers i organisasjonen og lede prosesser og arbeid som skal løse ut resultat for våre brukere og innbyggere med bred deltakelse fra organisasjonen både politisk og adm og i samarbeid med eksterne aktører som; næringsliv, lag/foreninger, våre eierskap, partnerskap samt regionale og nasjonale myndigheter. Oppvekst Skoleeierfunksjonen: Opplæringsloven pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for å vurdere om og følge opp at skoleeier etterlever opplæringslovverket Barnehagemyndighet: Kommunen som lokal barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt og forsvarlig barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Aktiv og god veiledning er et viktig virkemiddel for å oppnå gode barnehager og effektiv etablering og drift. Helhetlig koordinert innsats på oppvekstfeltet: Barn og ungdom skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, bidra til utjevning av levekårsforskjeller og fremme barn og ungdoms deltakelse og innflytelse på ulike samfunnsområder. Å legge til rette for at barn og unge får en god oppvekst er et samfunnsansvar som deles av mange. Et godt oppvekstmiljø skapes gjennom tett samspill mellom offentlig aktører, familie, nærmiljø og positive krefter i lokalsamfunnet. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet for et godt oppvekstmiljø må sikres gjennom et bredt samarbeid på tvers. Regional utvikling Samarbeid mellom kommunen og andre kommuner og offentlige instanser eller etablerte selskaper for å ivareta viktige samfunnsmessige interesser og for å samle og sikre økt spisskompetanse for å gi en mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Næringsutvikling Samferdselspolitikk Følge opp kommunens eierskap Samfunnssikkerhet og beredskap Sikre kommunens regionale behov innen alle fagområder Bistå andre tjenester med faglig kompetanse innen området regional utvikling og gi prosjektbasert bistand som problemløser etter behov

58 Bidra til realisering av målene i kommuneplanens samfunnsdel i hht ansvarsområdene Samfunnsplanlegging Tjenesten skal bidra til samordning på tvers i organisasjonen innen alle tjenesteområder, og mellom kommune og innbyggere, gjennom å: Initiere prosjekter som inkluderer flere tjenesteområder Bygge opp prosjekt-/prosesskompetanse i organisasjonen Utvikle dialogarenaer for samhandling i organisasjonen Tilrettelegge for dialog mellom kommune og innbyggere Bistå andre tjenester med faglig kompetanse innen samfunnsplanlegging, plan- og prosessarbeid Tjenesten skal bidra til å sikre helhetlig og langsiktig planlegging i organisasjonen gjennom å: Koordinere innsatsen for å realisere mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel Tilføre kompetanse vedr. mål- og resultatoppfølging Legge grunnlag (planer, utredninger) som er nødvendig for å realisere mål Tjenesten skal ivareta kommunens overordnede ansvar som samfunnsutvikler gjennom: Samarbeid og nettverksbygging (lokalt og på tvers av kommuner) Utfordringer Oppvekst Mangler i rutiner og kompetanse i fht forvaltningslovens krav innen oppvekstfeltet Mangel på samhandlingsrutiner i oppvekstfeltet Manglende helhetlig fokus på barn/unge Lite forebyggende arbeid tidlig innsats For mange unge som ikke fullfører videregående opplæring Høy andel barn med spesialpedagogiske tiltak Regional utvikling Mange regionale samarbeid, eierskap og partnerskap som skal følges opp Mange av funksjonene Svelvik har behov for ligger i Buskerud, mens kommunen er forvaltningsmessig tilknyttet Vestfold Nødvendig gjennomføringskraft i regionale utviklingsprosjekter innen samferdsel, både i Buskerud og Vestfold. Tilrettelegging for pendlere Samfunnsplanlegging Informasjon og kommunikasjon eksternt er tilfeldig og lite målrettet I en tid hvor kommunens økonomiske situasjon krever umiddelbare og ressurskrevende tiltak i tillegg til dagligdrift, er det utfordrende også å skulle vektlegge langsiktig og helhetlig planlegging For dårlig beslutnings- og analysegrunnlag Tjenestebeskrivelser 54. Kommunal planlegging medvirkning

59 Innsatsområder i perioden (knyttet både til utfordringer og samfunnsmål) Oppvekst skal bidra til at det utvikles strategier i fht at: Barnehagene skal ha en helsefremmende og forbyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Skolene skal sørge for at elever og lærlinger utvikler kunnskap, kompetanse og holdninger for å kunne mestre livet og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet Den pedagogiske-psykologiske (PPT) skal hjelpe skolen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringen kan legges til rette for elever med særskilte behov. Den fylkeskommunale oppfølgingstjeneste (OT) tar ansvar for å følge opp og gi tilbud til ungdom som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid Arbeids- og velferdsforvaltningen bidrar til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kommunens helse- og omsorgstjenester fremmer helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Den kommunale barneverntjenesten avdekker omsorgssvikt, adferdsproblemer, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig som mulig. Bufetat bistår barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet og bistå kommunene med å rekruttere og formidle fosterhjem. Det statlige familievernet gir tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien ifølge lov om familievernkontor. Politiet driver forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet som et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelig velferd for øvrig. Andre oppgaver i perioden: Det er utarbeidet en plan som ivaretar tverrfaglig samarbeid i oppvekstfeltet Det er en progresjon i skolens resultater jf indikatorer Det er utredet flytting av PPT fra Drammen til Svelvik Regional utvikling Eierskapsmeldingen for kommunens eierskap i selskaper er vedtatt og målene med eierskapene er klarlagt Det er laget en oversikt over kommunens regionale og interkommunale samarbeid og samarbeidsavtaler Planarbeidet angående ny Fv 319 er igangsatt Kommunens rolle ifht næringsutvikling er definert Det er etablert et system for å holde oversikt over ledige næringsarealer Det er gjennomført en pendlerundersøkelse for å kartlegge markedspotensial for ekspressbuss til Oslo Det er igangsatt en prøveordning med ekspressbuss til Oslo Mulige virkemidler for nattbuss er kartlagt Det er igangsatt prøveordning med nattbuss Det er gjennomført en evaluering av behovet for kirkebygg i Svelvik kommune Det er etablert en ordning som gir arbeidssøkende som trenger bistand fra NAV like rettigheter i Buskerud og Vestfold

60 Samfunnsplanlegging Det er utarbeidet en temaplan for vekst- og utviklingsområdet Temaplanen vil konkretisere målene om vekst og utvikling i kommuneplanens samfunnsdel. Planen vil inneholde tiltak og prioritering av disse, for hele kommuneplanperioden. Akselerering av boligbyggingen og innflytting vil inngå (jf. k.st. sak 77/11) Det er etablert en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen I hht plan- og bygningsloven 3-3 skal kommunestyret sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Det er ikke ivaretatt i Svelvik i dag. Barnetråkk, ivaretakelse av barn og unges interesser i kommunal saksbehandling er tiltak som vil inngå i ordningen. Ordningen vil bygges opp trinnvis. Det er laget en kommunal informasjonsstrategi Det er laget oversikt over alle kommunale bygg og eiendommer, langsiktige behov er definert og effektiv arealbruk er vurdert Hensikten med prosjektet Kommunal eiendomsutvikling er å vurdere alle kommunens eiendommer og arealer under ett med mål å drive god eiendomsforvaltning, som er å gi brukerne gode og effektive bygg til lavest mulig kostnad. Det er utarbeidet et konsept med sikte på realisering av Svelvik Brygge Det er svært viktig for kommune- og sentrumsutviklingen at transformasjonsområdet Svelvik Brygge realiseres og at det utvikles på en måte som bygger opp under vekst og utviklingsstrategiene i kommuneplanens samfunnsdel. Det vil derfor initieres et utviklingsprosjekt for området i samarbeid med tiltakshavere og grunneiere. Utviklingsprosjektet skal legge til rette for å sikre realisering av Svelvik brygge gjennom å vurdere muligheter for innhold, fysiske grep, finansiering og organisering, samt avklare utfordringer knyttet til området. Prosjektperioden er anslått til ca. 1 år. Det er utarbeidet en mulighetsstudie med sikte på samlokalisering av offentlige publikumsrettede og frivillige aktiviteter i området kinogården/sbv/storgata 55 Bakgrunn for tiltaket er målet om å skape liv i sentrum og å redusere kostnader. Prosjektet vil belyse om arealeffektivisering og samlokalisering vil kunne være realiserbart og gi reell innsparing (knyttet til mulighetene for da å kunne avhende andre kommunale bygg, redusere leieutgifter og utnytte boligmassen bedre og mer) Kommunens rolle i fht boligutvikling er avklart Tiltaket skal avklare hvordan og i hvilken grad kommunen skal bidra som pådriver og tilrettelegger i bolig- og næringsutviklingen. Dette vil bidra til forventningsavklaring mellom kommune og eksterne aktører. Det er etablert dialog med utbyggere/investorer Lav vekst viser at Svelvik ikke har vært et attraktivt satsningsområde for utbyggere og investorer. Tiltaket vil bidra til å profilere kommunen som helhet overfor potensielle utbyggere og investorer. Målet er å bistå grunneiere i å få realisert utbyggingsprosjekter. Infrastrukturbehov i fht vekst er avklart Kartleggingen vil synliggjøre evt behov i fht barnehagedekning, skole, vann, avløp og vei Det er lagt en strategi for hvordan Berger kulturmiljø skal ivaretas Berger er et av landets best bevarte industrisamfunn og inngår som ett av Vestfolds 37 utvalgte kulturmiljøer (jf RPBA). Retningslinjer i RPBA skal sikre bevaring av kulturmiljøet som del av en strategi for å bevare sammenhengende kulturmiljøer. Det blir særlig viktig å ivareta samspillet mellom kulturmiljø og landskap

61 Interne tjenester Består i hovedsak av: Økonomi økonomioppfølging, finansforvaltning, budsjettarbeid, koordineringsfunksjon innkjøp, likviditetsoppfølging, rådgivning/veiledning for tjenestene Fellestjenesten - Støttefunksjon for rådmannens stab og administrative oppgaver tilknyttet administrasjonen Personal/ HR (Human Relation) omfatter personalforvaltning og administrasjon knyttet til rekruttering, utvikling og forvaltning av kommunens menneskelige ressurser. Personal/HR yter rådgivning, veiledning og bistand til rådmannen, tjenesteledere, avdelingsledere, tillitsvalgte og øvrige ansatte. Organisasjonsutvikling; organisasjonsovergripende prosesser, ledelsesverktøy og støtte til kommunestyret. Ansvarlige Rådmannsfunksjonen Beskrivelse av tjenesten Tjenesten består av rådmannen samt ass. rådmann/økonomisjef, controller, 2 HR-rådgivere, kvalitetsleder og fellestjenesten med 5,3 årsverk. Økonomi Ansvaret for økonomirapportering, tertialrapporter (økonomi), bistand til tjenesteledere, oppfølging av finansforvaltning, bistand for ledergruppe(r) i økonomiske saker, likviditetsoppfølging, regnskapsavslutning, koordinerer innkjøp i Svelvik kommune (VOIS). Avdelingen har også ansvaret for bestillerfunksjon bolig/formålsbygg, prosjektledelse, kvalitetssystemet og implementering av LEAN. Fellestjenesten Avdelingen har ansvaret for betjening av kommunens kommunetorg (både telefon og kundehenvendelser), kommunens postmottak, post inn og ut i kommunen, journalføring og skanning + arkivering av arkivverdig post som skal i EDB Sak og Arkiv (ESA). Også brukerstøtte og opplæring på ESA. Systemansvar og arkivansvaret for hele kommunen er tillagt avdelingen i tillegg til funksjon som politisk sekretariat og møtesekretærfunksjonen for alle politiske møter. Ansatte håndterer også oppgaver tilknyttet valg, IKT, salgs- og serveringsbevilling, telefoni, eiendomsskatt, diverse oppgaver tilknyttet agresso, innkjøp, systemadministrator for min tid og administrativ bistand for tjenesteleder skole og barnhage. Personal/HR Gir bistand, veiledning og rådgivning vedrørende saker som angår personalområdet generelt, pensjon, lov- og avtaleverk Er kontaktledd mot hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljøutvalg og eksterne samarbeidspartnere som for eksempel bedriftshelsetjenesten, arbeidslivssenteret og ibedrift Forestår saksbehandling innen personalforvaltning. Samt utarbeider, utvikler og oppdaterer rutiner

62 og retningslinjer som omhandler området. Tilrettelegger for og koordinerer utvikling av og implementering av kommunens overordnete systemer, bl.a. HR-system og HMS-system Koordinerer og bistår ved lønnsforhandlinger Utarbeide og vedlikeholde kompetanseutviklingsplan Organisasjonsutvikling Rådmannsfunksjonen har sammen med ledergruppa det overordnede ansvaret for: Videreutvikling og implementering av gode internkontrollsystemer Videre utvikling og implementering av gode og effektive arbeidsformer. Videreutvikle og implementere organisasjonsjusteringer. Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel, jfr. kommuneorganisasjonen. Å løfte fram at medarbeiderskap dreier seg om å ta ansvar og lede organisasjonen videre i et forpliktende samspill med fokus på: o Arbeidsglede og engasjement o Åpenhet og tillit o Fellesskap og samarbeid o Ansvarlighet og handlingsevne At politiske saker som legges fram for folkevalgte er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt i tråd med lover, forskrifter og overordnede instrukser. Utfordringer Økonomi Høyne kompetansen i organisasjonen på bruk av Agresso og Ecel, samt høyne kompetansen på utarbeidelse av analyser. Bidra til å etablere et helhetlig styringssystem, som grunnlag for gode administrative og politiske beslutningsprosesser. Etablering av nytt økonomisystem (Agresso M3) i Fellestjenesten Manglende kunnskap og praksis i bruken av arkiv og dokumenthåndterings- og andre fagsystemer i organisasjonen. Personal/HR Feil og mangler i dagens HR-system gir utfordringer i forhold til tiden det tar å håndtere saker og kvaliteten på en del saksbehandling. Implementering av nytt HR-system vil kreve mye ressurser samtidig som nye systemer og rutiner skal etableres i organisasjonen. Organisasjonsutvikling Ressurser til å prioritere kulturbygging og organisasjonsutvikling. Kapasitet til gode risikovurderinger, tiltaksplaner for å redusere uakseptabel risiko og gode planer

63 for operativ håndtering av uønskede hendelser i tjenestene. Dagens internett og intranettløsninger er ikke effektive, verken som informasjonskanal, som dialogverktøy eller for selvbetjeningsløsninger. Sikre god kvalitet i styrings- og rapporteringsdokumenter, herunder grunnlagsdata. Tjenestebeskrivelser 45. Innsynsrett i offentlige dokumenter 85. Salgsbevilling for alkohol Innsatsområder i perioden Fellestjenesten Det er innført sentralarkiv og elektronisk arkiv og gjennomført opplæring og bevissthet på rutiner ved bruk av alle fagsystemer for ansatte Det er etablert system for håndtering av eksterne henvendelser for tekniske tjenester og byggesak Kommunenes hjemmesider er oppdatert Hensikten er å tilby et godt digitalt kommunikasjonsverktøy med selvbetjeningsløsninger, bedre informasjonstjeneste, hvor det er lettere å finne politiske saker, enklere å komme i kontakt med kommunen og med god lesbarhet Kommunetorget er bygget om for å bedre servicenivået for kommunens innbyggere Kompetanseheving for ansatte Personal/HR Nytt HR-system for hele kommunen er utviklet og implementert HR-system er et helhetlig lønns- og personalsystem som gir samlet oversikt over blant annet lønn, timelister, timeregistrering, ansettelser, fravær, fraværsrefusjon og sykefraværsoppfølging, som sikrer kvalitet på saksbehandlingen. Systemet er automatisert og omfatter alle nivåer Overordnet HMS-system er gjennomgått og ajourført Det er utarbeidet overordnet kompetanseutviklingsplan Vikarpool er utredet Politisk vedtak knyttet til sak 77/11 og 59/12 Økonomi: Utarbeidet økonomihåndbok Målstyring implementert i hele organisasjonen Implementert nytt økonomisystem (Agresso M3) Organisasjonsutvikling: Det laget en strategi for utvikling av medarbeiderskap og innføring av LEAN som arbeidsform. ROS-analysen er oppdatert og fungerer som verktøy for prioriteringer i både administrative og politiske beslutningsprosesser. Nye nettsider, med dialogverktøy og selvbetjeningsløsninger er implementert. Kommunen har utviklet et helhetlig mål- og styringssystem, der virksomhetsstyring, internkontroll og kvalitetsarbeid inngår. System for systematisk brukerundersøkelser er innført for alle tjenester

64 Administrative årsverk Innsatsområder i fht samfunnsmål: Det er planlagt og etablert avbøtende tiltak i nærmiljø som blir berørt av skolenedleggelse Det er etablert rutiner for å sikre at innbyggere involveres i saker som angår dem og at brukere får de tjenester de trenger Analyse Samlet bemanning og administrativ bemanning - kommmuner med under innbyggere Ballangen Gjerstad Hjartdal Flakstad Hægebostad Ibestad Hyllestad Vegårshei Åmli Sokndal Hvaler Gjerdrum Tjøme Lom Fjaler Lærdal Søreisa Fusa Aukra Selje Åmot Eid Øyer Eidskog Sund Sør-Odal y = 0, ,6481 Øygarden Vinje R² = 0,809 Sula Songdalen Radøy Karasjokk Vaksdal Hurum Råde Trysil Tinn Lillesand Kvam Vindafjord Brønnøy Vestnes Skaun Hemnes Surnadal Sund Sykkylven Svelvik Nord Fron Sør-Varanger Samlet bemanning Konsulentbyrået Agenda Kaupang inviterte i 2013 alle landets kommuner til å delta i en undersøkelse av omfanget av administrative ressurser. Svelvik kommune var med i denne undersøkelsen og resultatet av undersøkelsen vises i figuren over. Svelvik kommune ble kategorisert i gruppen under innbyggere og Agenda Kaupang sin analyse konkluderte med: Svelvik kommune har tilpasset den administrative bemanningen til et nivå som ligger litt under gjennomsnittet for kommuner på samme størrelse og med samme aktivitetsnivå

65 FOLKEVALGTE STYRINGSOPPGAVER NETTO RAMME DRIFT FOLKEVALGTE ORGANER Folkevalgte organer Folkevalgte organer Revisjon Overformynderi Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Folkevalgte organer 14/basis Folkevalgte organer Valg 2015 og Folkevalgte organer Kommunesamarbeidet i Vestfold Folkevalgte organer Disposisjonskonto Ordfører/Formannskap Ansvar Beskrivelse Revisjon 14/basis Ansvar Beskrivelse Overformynderi 14/basis Overformynderi Overformynderiet til Fylkesmann fra Budsjett for folkevalgte inneholder godtgjørelse for ordfører, møtegodtgjørelse for øvrige representanter i råd og utvalg Avsetning til valg på kr ,- trukket ut av budsjett i 2014 og Det foreslås en avsetning på kr ,- til disposisjon for ordfører/formannskap. Avsetning til revisjon er betaling for regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og attestasjon av regnskap. Overformynderiet ble overført til Fylkesmannen og budsjett for 1. halvår 2013 er tatt ut av budsjettet

66 BARNEHAGE NETTO RAMME DRIFT Barnehage Barnehage Adm Berger barnehage Ebbestad Barnehage Svelvik Barnehage Støa barnehage Private barnehager Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Barnehage Adm 14/basis Barnehage Adm 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 61-63,77-80, Barnehage Adm Nye behov - særskilt tilrettelegging Berger barnehage 14/basis Ebbestad Barnehage 14/basis Svelvik Barnehage 14/basis Støa barnehage 14/basis Private barnehager 14/basis Totalt Helårseffekt av salderingstiltak trukket ut med kr ,-. Dette er knyttet til nedleggelse av 20 plasser fra Lagt inn kompensasjon for nye behov (tilrettelagte tilbud) med kr ,-. Budsjett for Svelvik barnahage ( ) skal overføres øvrige barnehager. Tilskudd til private barnehager øker til 96 % for hele Økning i makspris for barnehager med kr. 40,- i 2014 er ikke trukket ut av rammen og er en del av vurderingen som er lagt til grunn for et realistisk budsjett for Består i hovedsak av: Barnehagetilbud til barn i alder 0 6 år Ansvarlige Barnehagetjenester; Berger barnehage, Ebbestad barnehage, Støa barnehage Beskrivelse av tjenesten Barnehagen er et pedagogisk tilrettelagt tilbud Tilbud om barnehageplass gis i et samordnet opptak for alle barnehager

67 Tilbudene gis i 3 kommunale barnehager og i 1 privat barnehage: o Berger barnehage 3 avdelinger o Ebbestad barnehage 5 avdelinger o Støa Barnehage 4 avdelinger o Tømmerås barnehage (privat barnehage) 3 avdelinger Daglig åpningstid er 10t og 15 min (kl ) Barnehagene holder stengt 3 uker i juli måned samt i romjula og påskeuka Utfordringer Opprettholde en driftseffektiv barnehagestruktur med et synkende barnetall Sterkt økende antall barn med spesielle behov som krever økt tilrettelegging og økte kostnader Rekruttering til fagstillinger Sykefraværet er høyt Tjenestebeskrivelser 4. Barnehage etablering og drift 5. Barnehageplass Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Det er utarbeidet en plan for utvikling av barnehagetilbudene Denne baseres på vedtatt skole- og barnehagestruktur, befolkningsutvikling og sentrale- og lokale samfunnskrav og rammevilkår Det er utarbeidet felles visjon, mål og retningslinjer for barnehagene Det er gjennomført kompetanseheving for ansatte Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er etablert rutiner for å sikre at barn får delta og ha innflytelse over barnehagehverdagen Det er laget tiltaksplan mot mobbing i barnehagen Tiltaksplan for å gi gutter og jenter like muligheter brukes aktivt i alle barnehagene Sosial kompetanseplan for barnehagene er revidert Det er laget opplegg for å fremme aksept for ulikheter blant barna

68 Analyser Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr), konsern -00 Svelvik kommune hadde i 2012 netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i barnehager på kr ,-. Netto driftsutgifter var kr ,- høyere enn i Sande kommune og kr ,- høyere enn referansegruppen. Differansen i netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år forklares med en ineffektiv struktur i 2012 og en høy andel barn som går i barnehage. I 2012 ble det redusert fra 4 til 3 barnehager og driftsmodellen ble lagt om for gjenstående barnehage. Dette vil føre til en relativ nedgang i ressursbruken pr. innbygger for 2013 og en ytterligere nedgang i Driftsmodellen som nå benyttes for barnehagene er av Agenda Kaupang bekreftet som en av de mest effektive i landet

69 SKOLE NETTO RAMME DRIFT Grunnskole Skole Adm Berger skole Ebbestad skole Tangen skole Tømmerås skole Svelvik ungdomsskole Opplæringstjenester Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Skole Adm Svelvikskolen Skole Adm Skolestruktur Modell A Berger skole 14/basis Ebbestad skole 14/basis Tangen skole 14/basis Tømmerås skole 14/basis Svelvik ungdomsskole 14/basis Svelvik ungdomsskole Fullføring av finansiering valgfag U-skole effekt av Salderingstiltak Nr Svelvik ungdomsskole 66-68,88-89,91-92,95, Opplæringstjenester 14/basis Opplæringstjenester Voksenopplæring til Arbeid og kvalifisering Opplæringstjenester Endring satser Fosterhjemsplasserte barn Totalt Budsjett for 2013 er videreført inn i 2014 og rådmannens foreløpige innstilling om modell A i skolestruktursaken er lagt til grunn for uttrekk av budsjettramme med 3,0 millioner kroner i 2014 og opp til 9,0 millioner kroner fra Innsparing i forhold til modell A på 3,0 millioner kroner skal fordeles på skole og teknisk. Salderingstiltak for ungdomsskole fra KST-sak 41/13 er videreført i økonomiplanperioden. Det er lagt inn kr ,- for utvidelse av ordning med valgfag for trinn. Voksenopplæring trukket ut med kr ,- og overført til Arbeid og kvalifisering. Pris for SFO-plass økes med 5 % fra Dette utgjør en årlig inntektsvekst på kr ,-. Økningen i inntekter beholdes i tjenesteområdet er gjort i forhold til en samlet vurdering av prognose for tjenesteområdet i 2013 og realistiske rammer for I 2013 ble pris for fosterhjemsplasserte barn fra kommuner utenfor Vestfold lagt på kostnadsdekkende nivå og helårseffekt av dette tiltaket er trukket ut med kr ,- fra Opplæringstjenester i

70 Består i hovedsak av: Grunnskoleopplæring Skolefritidstilbud Lekselesingstilbud Tilbud til elever utfor ordinær grunnskole Skoleskyss Ansvarlige: Skoletjenester; Berger skole, Ebbestad skole, Tangen skole, Tømmerås skole og Svelvik ungdomsskole Beskrivelse av tjenesten: Grunnskoleopplæring Tjenesten består av 5 skoler med totalt 792 elever. Fire skoler er barneskoler med til sammen 533 elever og 28 klasser, og en er ungdomsskole med 256 elever og 10 klasser. Tjenesten skal gi grunnskoleopplæring til barn fra 6 16 år. Opplæringen skal utvikle barns kunnskaper, ferdigheter og holdninger, legge grunnlag for videre utdanning og være tilpasset det enkelte barns evner og forutsetninger slik at de opplever mestring. Skolefritidsordningen (SFO) SFO er et omsorgs- og fritidstilbud som gis ved alle barneskolene for elever fra klasse. Ordningen har i dag 152 barn og er åpen før og etter skoletid. Lekselesingstilbud Ved alle barneskolene gis det tilbud om gratis leksehjelp for elever fra 1.-4.klasse i til sammen 8 t/u. Tilbudet er frivillig og arrangeres direkte før eller etter siste undervisningstime. Tilbudet skal bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats og styrke skolens rolle som verktøy for sosial utjevning Tilbud til elever utenfor ordinær grunnskole Dette er et tilbud til elever som har behov for opplæring helt eller delvis utenfor den ordinære grunnskoleopplæringen/ nærskolen. Noen elever har et slikt tilrettelagt tilbud. Utfordringer Etablere helhetlig og enhetlig utvikling av Svelvikskolen Implementering av ny skolestruktur Etablering av alternative opplæringsarenaer for elever fra 7 16 år. Grunnskolen i Svelvik har flere elever som helt eller delvis har behov for alternativ opplæringsarena utenom skolen. Dette tilbudet finnes ikke i tilstrekkelig grad i dag. Satsing på ungdomstrinnet og medvirke til at unge fullfører videregående skole. Undersøkelser viser at mange elever faller fra i løpet av sin videregående opplæring. Dette er

71 også tilfelle for elever fra Svelvik. Nasjonalt er det derfor igangsatt en stor nasjonal satsing på u- tinnet for å medvirke til at unge fullfører videregående skole, gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og variert og øke motivasjonen til elevene Kompetanseutvikling av ansatte Tjenestebeskrivelser 13. Brukermedvirkning i skole 24. Elevens psykososiale skolemiljø 41. Grunnskoleopplæring - retten til gratis opplæring 60. Leirskoleopphold 61. Leksehjelp i grunnskolen 73. Opplæring i grunnskole og videregående skole innhold og antall timer 74. Ordensreglement for grunnskolen 77. PP- tjeneste 84. Rådgivning i skolen 88. Skolefritidsordning 90. Skolemiljøet 91. Skoleskyss 92. Skolestart 93. Skoletilhørighet 94. Spesialundervisning Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Det er utarbeidet implementeringsplan for ny skolestruktur Det er etablert en ny organisasjon/interne strukturer knyttet til ny skolestruktur Her inngår blant annet bemanning, timefordeling, klassedeling, SFO-ordning Det er igangsatt et prosjekt for å etablere alternative opplæringsarenaer Ansatte er tilbudt etterutdanning innen satsningsområder Lærere er tilbudt kompetansegivende videreutdanning Dette er en ordning staten har innført for å heve kompetansen for lærere Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er utarbeidet en plan for enhetlig og helhetlig utvikling av Svelvikskolen Satsingsområdene i Ny Giv er implementert i ordinær drift Ny Giv er en regional satsing for å bidra til at unge fullfører videregående skole Det er etablert funksjoner i skolene som ivaretar barnas skolemiljø som for eksempel miljøarbeider, aktivitetstiltak Det er etablert en fast kontakt mellom skole og lokalt næringsliv (praksisplasser) Barnetråkk er etablert som fast ordning

72 Analyser Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern -00 Svelvik kommune hadde i 2012 netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år på kr ,-. Av dette var kr ,- knyttet til høyere utgifter til lokaler. Andre årsaker til en høyere nettokostnad var en lite effektiv skolestruktur som fører med seg høyere kostnader til pedagogisk personell, ledelse og en SFO som har netto utgifter pr. innbygger 6-9 år på kr ,- for en ordning som er forutsatt selvfinansierende. 16,0 15,3 14,3 14,0 12,0 10,0 9,3 9,8 9,0 10,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 8,0 6,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 6,0 5,2 5,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 4,0 2,0-00 Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe

73 Svelvik kommune har en relativt høy andel spesialundervisning i grunnskolen, men har en profil hvor andelen som får spesialundervisning er høyest i 5-7. trinn. I et perspektiv hvor tidlig innsats skal prioriteres bør dette dreies i retning av mer i 1-4. trinn og deretter en fallende kurve

74 HELSEFREMMENDE TJENESTER NETTO RAMME DRIFT Helsefremmende tjenester Helsesøster Tjenesten Folkehelse Barnevern Eksterne helsetjenester Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Helsesøster Tjenesten 14/basis Helsesøster Tjenesten Styrking i henhold til prognose Helsesøster Tjenesten 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Helsesøster Tjenesten Øremerkede midler Skolehelsetjenesten Folkehelse Folkehelse koordinator 20 % - ekstern finansiering bortfaller Barnevern 14/basis Barnevern 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 20-21, 27,36, Barnevern Styrking i henhold til prognose Barnevern Kompensasjon prisøkning Fylkeskommunale institusjoner Eksterne helsetjenester 14/basis Eksterne helsetjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Eksterne helsetjenester Endring fastlegehjemler Totalt Effekt av salderingstiltak vedtatt i KST-sak 41/13 trukket ut med kr ,-, men det er kompensert for regnskapsutvikling i 2013 med 2,0 millioner kroner. Skolehelsetjenesten styrket med øremerkede midler på kr ,-. Folkehelsekoordinator har tidligere vært finansiert med eksterne midler, men dette falt bort Tilført kr ,- for å kompensere for dette. Redusert med 1 fastlegehjemmel fra Helsestasjon Består i hovedsak av: Helseundersøkelser Vaksinasjoner Svangerskapskontroll Foreldreveiledning

75 Ansvarlige Avdeling for helsestasjon i Helsefremmende tjenester Beskrivelse av tjenesten Det legges vekt på forebyggende helsearbeid i målgruppen 0-20 år. Hensikten er å oppdage tidligst mulig og sette inn rette tiltak for å forhindre/redusere videre skjevutvikling. Svangerskapsomsorg: Rapporteringsområdet består av tilbud om oppfølging av mor og foster i svangerskapet, forberede til fødsel og den nye foreldrerollen. Helsestasjon: Alle nyfødte barn/ adoptivbarn har rett på hjembesøk av helsesøster innen to uker etter hjemkomst. Alle mødre med nyfødt barn får tilbud om å delta i barselgruppe. Nasjonal veileder gir alle barn rett til helsekontroller på helsestasjonen av helsesøster og lege minst 14 ganger i alderen 0-6 år. Fysioterapitjenesten er også delaktige i dette. Alle barn 0 18 år har rett til vaksinering etter det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Skolehelsetjeneste: Tjenesten er et viktig lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle elever i Norge som går på skolen. Tjenesten utøver planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid og har som formål å arbeide for å fremme elevenes totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tjenesten skal samarbeide med hjem, skole og det øvrige hjelpeapparatet. Det er ikke etablert egen ungdomshelsetjeneste i kommunen Utfordringer Etablering av gode rutiner med sykehuset i forhold til å kunne ta imot tidlig utskrivning fra føde/ barselavdelingen. De fleste sendes nå tidlig hjem, ofte før amming er etablert Elektronisk samhandling mellom sykehus og helsestasjon Mange skoleelever som ønsker samtale/oppfølging av helsesøster Manglende tiltak til hjelp for barn/unge med overvekt/fedmeproblematikk Oppfølging av barn/unge som må forholde seg til to hjem pga samlivsbrudd Foreldres usikkerhet mht å være foreldre Mange trenger tolk og dette krever lenger konsultasjonstid

76 Tjenestebeskrivelser 6. Barselgrupper 37. Gravide rusmisbrukere bruk av tvang 43. Helsestasjon 63. Melding til barnevernstjenesten 89. Skolehelsetjeneste 97. Svangerskapsomsorg Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Vaksinasjonsdekning opp mot 100 % Tilbud om hjembesøk til alle innen 2 uker etter fødsel Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er etablert et fast tilbud om foreldreveiledning Det er opprettet helsestasjon for ungdom Analyser Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern -00 I 2012 ble benyttet mer enn Sande kommune og referansegruppen på helsestasjonstjenesten og mer enn Sande kommune på kommunehelsetjenesten samlet, men mindre enn referansekommunene

77 Folkehelse Består i hovedsak av: Legetjenester Legevakt Miljørettet helsevern Smittevern Helsemessig beredskap Ansvarlige Avdeling for folkehelse i Helsefremmende tjenester Beskrivelse av tjenesten Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Tjenesten skal ha oversikt over innbyggernes helsetilstand og kommunediagnose Består av folkehelsekoordinator i 20 % Kommunelege i 50 % (fra ca ) Helsestasjonslege en dag i uken (utenom skolens ferie) Utfordringer Høy forekomst av psykiske vansker i befolkningen Høyt antall dagligrøykende Høy forekomst av hjerte- og karlidelser Høy andel unge uføre Høyt skolefrafall Høyt sykefravær i befolkningen Tjenestebeskrivelser 28. Fastlege 59. Legevakt Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er skaffet oversikt over innbyggernes helsetilstand og kommunediagnose Dette er en lovpålagt oppgave tilknyttet folkehelseloven Det er laget plan for fremtidig folkehelsearbeid Det planlegges etablering av frisklivssentral

78 Frisklivssentral er et tilbud for alle aldersgrupper som skal bidra med tiltak i fht livsstilsendringer. Tiltak kan være fysisk aktivitet, kostholdslære og å lære å leve med sykdommer Det planlegges rundløype i tilknytning til Svelvik sentrum Analyser 10,0 9,0 8,0 9,8 7,2 7,3 8,1 8,8 7,9 7,0 6,0 5,0 4,0 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 3,0 2,0 1,0-00 Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Svelvik kommune hadde i 2012 en betydelig høyere legedekning enn Sande kommune og referansekommunene, og en noe lavere fysioterapidekning. Barneverntjenesten Består i hovedsak av: Tiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet Oppfølging etter 18 år Tilsyn fosterhjemsplasserte barn Ansvarlige Avdeling for barnevern i Helsefremmende tjenester Beskrivelse av tjenesten Barnevernstjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd,

79 veiledning og hjelpetiltak. Barneverntjenesten har egne tiltak. Det er tiltak av forebyggende karakter som bidrar til å styrke foreldrenes omsorgsevne Tiltak rettet mot barn og ungdom Tilsyn og kontroll av fosterhjemsplasserte barn Veiledning og oppfølging av fosterhjem Barnevernet fører saker for fylkesnemnd og tingrett Utfordringer Balanse mellom oppgaver og ressurser Økende antall meldinger Mange enslige forsørgere Mangler forebyggende og lavterskeltilbud (jf. omsorgstrappa). Å få kartlagt så tidlig som mulig sårbare barn og deres familier for å forebygge omsorgssvikt Tjenestebeskrivelser 7. Besøkshjem / å være besøkshjem 33. Fosterhjem / å være fosterhjem 44. Hjelpetiltak fra barnevernstjenesten 63. Melding til barnstjenesten 72. Omsorgsovertakelse av et barn 86. Samvær med barn under offentlig omsorg Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Det er utarbeidet strategi for reduksjon av tiltak utenfor hjemmet til mer forebyggende tiltak og tidlig intervensjon Det er utarbeidet et handlingsprogram for å bistå aleneforsørgere Avdelingen har høy kvalitet på saksbehandling og gode rutiner for internkontroll Det er gjennomført kompetanseheving av ansatte

80 Analyser , ,0 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år (barnevern) , , , , Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Svelvik kommune hadde i 2012 netto driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 0-17 år som lå 44 % over Sande kommune og 62 % over referansekommunene ,7 4, Svelvik 2012 Sande 2012 Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0-00 Sammenlignet med Sande kommune brukte Svelvik kommune kr ,- mindre pr. barn med tiltak (-9 %), men andelen barn med barnevernstiltak var 59 % høyere. Samtidig har Svelvik kommune en stor andel av utgiftene knyttet til tiltak utenfor hjemmet og en dreining av kostnadene til tidlig intervensjon er nødvendig for å få kostnadene ned på et bærekraftig nivå

81 ARBEID OG KVALIFISERING NETTO RAMME DRIFT Arbeid og kvalifisering Arbeid og Kvalifisering Adm NAV Bolig og Aktivitet Voksenopplæring Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Arbeid og Kvalifisering Adm 14/basis Arbeid og Kvalifisering Adm Kuttkatalog overført hjemmebaserte tj NAV 14/basis NAV 2014-effekt av Salderingstiltak Nr NAV Styrking i henhold til prognose Bolig og Aktivitet 14/basis Bolig og Aktivitet Ekstern Finansiering faller bort Koordinering BSA Bolig og Aktivitet 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Voksenopplæring Flytting av budsjett fra Totalt Basisbudsjett for arbeid og kvalifisering er overført fra tidligere Familietjenesten Kutt fra sak 41/13 som er overført til hjemmebaserte tjenester (7,075 mill. kr.). Dette er tjenesteovergripende salderingstiltak som må fordeles på Helse og omsorg, Arbeid og kvalifisering og Helsefremmende tjenester. Kompensert med kr ,- for at tilskudd til koordinator for Boligsosialt Arbeid bortfalt Voksenopplæring overført fra Utdanning med kr ,-. Styrket i henhold til prognose for 2013 i forhold til økonomisk sosialhjelp med kr ,-. Nedtrapping av styrkingsmidler lagt inn i økonomiplanperioden. NAV Består i hovedsak av: Sosialtjeneste råd, veiledning, økonomisk stønad og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Integrering av flyktninger Bostøtte Gjeldsrådgivning Midlertidig bolig og boliger til vanskeligstilte

82 Ansvarlige: NAV i tjenesten Arbeid og kvalifisering Beskrivelse av tjenesten Råd- og veiledning, økonomisk stønad, tiltak Generell råd og veiledning ut i fra hva personen er i behov av Kartlegging av personen hjelpebehov Vurdering av behovet for økonomisk stønad inntil annen inntekt er på plass Kartlegge barnefamilier og deres behov Søkes inn til ulike tiltak som Nav har å tilby Kvalifiseringsprogrammet Personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne Må gjennomgå en obligatorisk arbeidsevnevurdering Det forutsettes at NAV kan tilby tilpasset program som er hensiktsmessig og nødvendig for å styrke personens muligheter for å delta i det ordinære arbeidslivet på sikt Programmet kan ha en varighet på inntil 2 år. Integrering av flyktninger Alle flyktninger får en tilpasset bolig som er tilrettelagt ved ankomst. Alle flyktninger skal delta på språkopplæring. Alle voksne flyktninger skal inngå kontrakt med Sande kommune om introduksjonsprogram. Et tilpasset introduksjonsprogram skal gi hver enkelt flyktning mulighet til å kvalifisere seg for arbeidslivet og innen overskuelig framtid(5-årsperiode) komme i arbeid Alle flyktninger skal ha mulighet for en sosial utvikling i fritiden. Gjeldsrådgivning Informere om ulike hjelpemidler personen selv kan benytte seg av Være behjelpelig med å sette opp månedsbudsjett samt å følge opp at personen blir i stand til å leve etter dette Kartlegge gjeld samt være behjelpelig med å ta kontakt med kreditorer Lage en nedbetalingsavtale og følge opp denne Henvise videre til å søke gjeldsordning hos Namsmannen Bostøtte Bostøtte skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen Være behjelpelig med å fylle ut søknadsskjema, samt gi råd og veiledning om hvilke vedlegg som skal være med Midlertidig bolig og boliger til vanskeligstilte Skaffe til veie overnattingsmuligheter for en og en natt til personer som er uten fast bolig Samtidig skal det arbeides med å få til en varig bolig

83 Utfordringer: Mangel på egnede boliger i egen kommune Mangel på lavterskel aktivitetstilbud Liten kapasitet til å følge opp flyktningene. De trenger omfattende veiledning på bla. økonomi, læring i å bo, håndtere regninger mm. Balanse mellom oppgaver og ressurser Mange unge mottakere av økonomisk sosialhjelp Tjenestebeskrivelser: 11. Bostøtte 50. Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger 55. Kommunalt lån (sosialt lån) 56. Kvalifiseringsprogrammet 107. Økonomisk rådgivning 108. Økonomisk sosialhjelp Innsatsområder i perioden: Innsatsområder knyttet til utfordringer: Det er gjennomført kompetanseheving av ansatte Andre tiltak vil foregå i samarbeid, og beskrives under rapporteringsområdet Bolig og aktivitet Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er laget en strategi for mottak av flyktninger Kommunen er forpliktet til å ta i mot flyktninger i hht til vedtak i KS Alle under 30 år har tilbud om arbeid eller aktivitet

84 Analyser , , ,6 5,4 3,7 4,6 Svelvik 2012 Sande 2012 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Gjennomsnittlig stønadslengde Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Svelvik kommune hadde i 2012 en andel sosialhjelpsmottagere som var 24 % høyere enn i Sande kommune. Gjennomsnittlig stønadslengde var 17 % høyere og andelen som mottok økonomisk sosialhjelp i mer enn 6 måned var 48 % høyere innbygger år, konsern Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år, konsern Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år lå i % over referansegruppen og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp lå 85 % over referansegruppen

85 Voksenopplæring Består i hovedsak av: Norskopplæring for personer med rett og plikt Råd og veiledning til voksne som ønsker utdanning Grunnskoleopplæring for voksne Spesialundervisning Opplæring i grunnleggende ferdigheter Ansvarlige Voksenopplæringen i tjenesten Arbeid og Kvalifisering Beskrivelse av tjenesten 1 i lov om voksenopplæring Formålsparagrafen: "Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv. Denne lov skal bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlig utvikling og styrker grunnlaget for selvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv." Svelvik kommune skal tilby norskopplæring for flyktninger/innvandrere som har rett og plikt til opplæring. Pr. i dag kjøper kommunen opplæringen fra andre kommuner. Kommunen har en plikt til å gi råd og veiledning til voksne som henvender seg med ønske om opplæring. Opplæringslovens 4A-1 gir alle voksne rett til grunnskoleopplæring, uansett grunn. Voksenopplæringen skal tilby undervisning som kan gi voksen grunnskoleferdigheter i ett eller flere fag. Opplæringslovens 4A-2 gir de som ikke kan får tilstrekkelig utbytte av ordinær opplæringstilbud rett til spesialundervisning. Voksenopplæringen skal bistå voksne i å kunne beherske de grunnleggende ferdighetene. Utfordringer En del voksne mangler grunnleggende ferdigheter for å kunne møte samfunnets krav til kompetanse (bl.a. Arbeidstakere oppgir ofte mangel på datakompetanse som grunn til å velge førtidspensjon) Voksne som mangler grunnleggende ferdigheter har også ofte helsemessige problemer

86 Det er ikke et helhetlig fokus på den enkelte bruker Undersøkelser som kartlegger leseferdighetene hos voksne viser at en stor andel av enten de som er arbeidsledige eller som går på forskjellige trygdeordninger har lese- og skrivevansker Tjenestebeskrivelser: 40. Grunnskoleopplæring for voksne Innsatsområder i perioden: Innsatsområder knyttet til utfordringer: Tilbudet og kapasiteten i avdelingen er bygget opp for å møte et økende behov for kompetanse i samfunnet Det er etablert en strategi for å motvirke lesevansker Det er avholdt BKA- kurs (Basis-Kunnskap i Arbeidslivet) Dette er et kurs for voksne arbeidstakere for å kvalifisere ansatte til å stå lenger i arbeid. Kurset avholdes i samarbeid med bedrifter i Svelvik Analyse Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern

87 Bolig og aktivitet Består i hovedsak av: Forvaltning av Husbankens Virkemidler. Tildeling/ koordinering av arbeid med kommunal boliger Arbeid og aktivitetstilbud Ansvarlige: Bolig og aktivitet i Tjenesten Arbeid og Kvalifisering. Beskrivelse av tjenesten Forvaltning av Husbankens virkemidler består av saksbehandling av startlån og tilskudd, samt råd og veiledning rundt dette. Avdelingen søker om midler til videre utlån, og rapporterer på bruken av midlene. Vi bistår den enkelte ut ifra behov, når startlån er tildelt, i å skaffe seg en bolig. Der lån ikke er aktuelt gir vi veiledning rundt alternative løsninger. Det søkes også om lån og tilskudd til kommunale utleieboliger og omsorgsboliger, samt deltagelse i planarbeid, og realisering av boligsosial handlingsplan. Tildeling og koordinering av arbeid med kommunal bolig består i alt fra ren saksbehandling til å kartlegge behov for oppfølging, og bistand til etablering. Det innebærer også å være kontaktperson, ha oversikt over, og å koordinere arbeidet med boligmassen. Svelvik Opplærings og Aktivitetssenter leverer opplærings og aktivitetstilbud til personer med behov for tilrettelagt oppfølging. Som en grunntanke ligger erkjennelsen om at en trygg og egnet bolig er et nødvendig utgangspunkt for å delta i arbeid, aktivitet, opplæring eller behandling. Derfor er arbeidet med bolig grunnsteinen for å arbeide med kvalifisering. Bolig er et premiss som må være tilstede for å kunne bli mest mulig selvhjulpen. Avdelingen leverer tjenester på det boligsosiale feltet, og vil satse videre på lavterskel arbeids og aktivitetstilbud for å bidra til at flere kvalifiseres til å delta i arbeid/ aktivitet og samfunnet forøvrig. Utfordringer: Bostedsløshet Innsats for personer som har en dårlig boevne. Vi mangler egnede boliger i egen kommune Vi mangler lavterskel aktivitetstilbud Tjenestebeskrivelser 52. Kommunal Bolig

88 95. Startlån Bolig 102. Tilskudd til tilpasning av bolig Innsatsområder i perioden: Innsatsområder knyttet til utfordringer: Det er utarbeidet strategi for arbeid med startlån og tilskudd Svelvik kommune skal ha klare mål og prioriteringer i arbeid med startlån og tilskudd. Disse skal gjøres kjent for innbyggerne Det er gjennomført kompetanseheving av ansatte Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er etablert et lavterskel aktivitetstilbud for unge med behov for oppfølging i en periode Dette tilbudet skal være et tillegg til eksisterende tilbud, og et bidrag til å fange opp de som pr. i dag faller utenfor de tilbud man har gjennom NAV. Et slikt tilbud vil kunne bidra til at den enkelte raskt kan komme i målrettet arbeid og aktivitet Boligsosial handlingsplan er revidert Boligsosialt arbeid er prioritert Analyser Kommunalt disponerte omsorgsboliger per 15 Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere 10 5,6 5,2 9,3 5,8 2,9 2,6 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån, per Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Lavere andel kommunalt disponerte omsorgsboliger Høyere andel husstander med bostøtte fra Husbanken Mer aktiv bruk av startlån som virkemiddel ved boligetablering

89 TEKNISKE TJENESTER NETTO RAMME DRIFT Tekniske tjenester Kommunal teknisk drift Eiendomsforvaltning Renhold Brann- og ulykkesberedskap Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Kommunal teknisk drift 14/basis Kommunal teknisk drift Beredskap - overført fra rådmannsfunksjon Kommunal teknisk drift 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Eiendomsforvaltning 14/basis Eiendomsforvaltning 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 44, Renhold 14/basis Brann- og ulykkesberedskap 14/basis Brann- og ulykkesberedskap Justert 2014 og underdekning DRBV Effekt av salderingstiltak trukket ut med kr ,-. Merkostnader på kr ,- knyttet til beredskap overført fra rådmannsfunksjonen. På ansvar 8809 Brann- og ulykkesberedskap ligger overføring til brannvesen og legevakt. Økt med kr ,- til dekning av lønns- og prisvekst og varslet økning i forhold til underdekning i Det er igangsatt arbeid med utarbeidelse av nye fordelingsnøkler for Drammensregionens Brannvesen som vil bli implementert i Dette arbeidet vil sannsynligvis føre til at Svelvik kommune får en lavere andel av kostnadene enn i dag, grunnet endringer i befolkningsgrunnlaget for alle eierkommunene. Teknisk drift og teknisk rådgivning Består i hovedsak av: Drift og vedlikehold av kommunale veier og plasser (Vinter- og sommervedlikehold), inkludert gatelys Drift og vedlikehold av uteareal ved kommunale bygg, parker, friområder, badeplasser og idrettsanlegg inkludert preparering av skiløyper. Drift og forvaltning av kommuneskogen, etter utarbeidet driftsplan Tekniske rådgivning Kommunal byggherrefunksjon

90 Ansvarlige Driftsavdelingen i Tekniske tjenester Beskrivelse av tjenesten Samferdsel har ansvar for sommer- og vintervedlikehold av kommunale veier inklusive fortauer og g/sveier, samt bistand internt i tjenesten ved behov. Vinterstid har disse brøyte-/strøvakt og besørger bortkjøring av snø fra sentrum ved behov. Totalt har kommunen ca 38 km asfaltveier og 5 km grusveier. Park har ansvar for vedlikehold av kommunale grøntarealer, og vedlikehold av idrettsanlegg. Bistand til friluft med løypekjøring og vedlikehold av friområder. Totalt vedlikeholdes det ca m2 med grønt/friluftsarealer. Friluft og skog har ansvar for vedlikehold av badeplasser, friområder og skiløypekjøring. Kommunen har totalt 12 stk større friområder og badeplasser som vedlikeholdes sommerstid og ca 45 km med skiløyper, hvorav Berger IL kjører ca 15 km. Den kommunale skogen forvaltes etter en 10-årig driftsplan. Mesteparten av det løpende vedlikeholdet gjøres med egne ansatte, og noe bruk av sommervikarer. Svelvik kommune kjøper i dag inn brøytetjenester vinterstid og drift av gatelysene, men tar i hovedsak annet vedlikehold med egne mannskaper. Disse mannskapene inngår også i den tekniske vakten på VA samtidig som de har vintervedlikehold i sentrum. Tjenesten består av 5 ansatte i totalt 4,7 stillinger, alle ansatte inngår i teknisk vaktordning (VA). Tekniske rådgiving jobber med teknisk rådgivning og saksbehandling innenfor samtlige ansvarsområder i Tekniske tjenester. Stillingen er spesielt tillagt ansvar for trafikksikkerhetsplaner, konkurransegrunnlag ved tilbudskonkurranser, IK/HMS- koordinering og prosjektleder for utvalgte prosjekter. Kommunal byggherrefunksjon er en støttefunksjon som ivaretar byggherrerollen i kommunens bygg og anleggsprosjekter, som for eksempel utlysning av anbudskonkurranser og prosjektledelse av utvalgte prosjekter Utfordringer Det er et stort etterslep på veivedlikeholdet og flere av kommunens asfaltdekker er over 35 år gamle. Normal levetid på asfalt er år, med godt vedlikehold. Kommunens veier har lav standard med mange synlige skader. Det er et lite tilfredsstillende vedlikehold av kommunens parkarealer. Behovet for rydding/hugst i friarealer er økende pga stort etterslep. Dette er spesielt utfordrende med hensyn til risiko for nedfallende trær, siktproblematikk og ledningsgater Tjenestebeskrivelser: 56. Miljøsertifisering 106. Veivedlikehold

91 Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: 800 m grusveier har fått asfaltdekke Grusveiene bør asfalteres fordi grusveier er dyrere å vedlikeholde enn asfalterte veier Det er utarbeidet en langsiktig plan for grunnleggende vedlikeholdsoppgaver Det er gjennomført kompetanseheving av ansatte Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er etablert pendlerparkering på Brennatoppen Kirkeparken er oppgradert i fht ønskede funksjoner Lallaparken er oppgradert Snekkerbekken er opparbeidet som gangvei til sentrum Opparbeiding av branngatene er påbegynt Det er utarbeidet strategier som intensiverer arbeidet med bygging av gang- og sykkelveier Strategier for gang- og sykkelveier er iverksatt Det er laget en plan for sikring av verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer Det er iverksatt tiltak i hht plan for verdifulle rekreasjonsområder Det er tilrettelagt for korttidsopphold for båt i sentrum, på kommunal eiendom/grunn Analyser 1 000,0 900,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100, , , , , , , ,0-00 Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern -00 Svelvik kommune brukte mer pr. innbygger på samferdsel og kommunale veier og gater i 2012 enn sammenlignbare kommuner og Sande kommune

92 Eiendom Består i hovedsak av: Drift og vedlikehold av kommunens formålsbygg og boliger Snørydding og strøing av utearealer kommunale bygg vinterstid, samt feiing på våren Generelt vedlikehold og tilsyn av lekeapparater ved skoler og barnehager Renhold av alle kommunale bygninger som skoler, barnehager, rådhus, idrettshaller og renseanlegg. Periodisk renhold/vedlikehold og hovedrent Ansvarlige Eiendomsavdelingen i Tekniske tjenester Renholdsavdelingen i Tekniske tjenester Beskrivelse av tjenesten Eiendomsavdelingen har 5,5 vaktmestere som utfører daglig drift/vedlikehold ved kommunens skoler, barnehager, adm. bygg og noen tekniske anlegg. Totalt omfatter dette ca m2 bygningsareal. Det er i tillegg til dette 1,5 stillinger som har ansvaret for vedlikehold av kommunens ca 100 boenheter. Renholdsavdelingen leverer i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m. v. Renholdsavdelingen har 12,1 årsverk fordelt på 15 personer. Ansvar for renhold av ca m2 formålsbygg Utfordringer Eiendomsmassen er i varierende grad er tilpasset behovet. Deler av eiendomsmassen er i en slik stand at den ikke kan sies å være tilfredsstillende. Vi har bygg som krever større og mindre oppgraderinger hvis de skal tilfredsstille kravene i forhold til universell utforming. Flere av eiendommene er av dårlig forfatning grunnet manglende vedlikehold over flere år. Dette innebærer at store deler av budsjettmidler brukes til uforutsette og akutte hendelser. Skoler og barnehager er den delen av bygningsmassen som kan sies å ha best standard etter de siste års påkostninger. Allikevel har fremdeles Ebbestad skole og deler av Tangen skole behov for oppgradering, samt Berger barnehage. Vaktmestertjenesten har de siste årene blitt kuttet med ca 30 %, mens bygningsmassen i samme tidsrom har økt med nesten 10 %. Dette medfører færre tjenester ut til brukerne av byggene og mindre vedlikehold i egen regi. Vedlikeholdsnivået ligger i dag på ca 20 kr/kvm. Anbefalt norm ligger på kr/kvm I renholdstjenesten er den største utfordringen å øke nærværet blant de ansatte. Sykefraværet sterkt synkende, men fortsatt for høyt

93 Tjenestebeskrivelser 20. Eiendomsskatt klage 21. Eiendomsskatt krav om omtaksering 22. Eierseksjonering Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Det er laget en opptrappingsplan for vedlikehold for å opprettholde bygg-kapitalen Det er lagt en strategi for å utvikle vaktmestertjenesten slik at avdelingen kan utføre flere drift- og vedlikeholdsoppgaver med egne ressurser. Det er etablert et systematisk nærværsarbeid for å redusere sykefraværet blant renholderne Det er innført internhusleie for energi- og arealeffektivisering Det er gjennomført kompetanseheving av ansatte Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Den totale energibruken i kommunens egne bygg og leide arealer skal reduseres med 20 % pr. m2 (basisår 2006) Oljeforbruk i kommunale bygg er faset ut Det er etablert SD-anlegg (Sentralt Driftskontrollanlegg) og system for EOS (verktøy for å følge energibruk) i alle kommunale bygg Det er avklart en hensiktsmessig driftsform i fht kommunale bygg og eiendommer Analyse Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig, konsern Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Svelvik kommune bruker noe mer pr. kommunalt disponerte bolig enn Sande kommune, men mindre enn referansekommunene

94 VANN OG AVLØP NETTO RAMME DRIFT Vann og avløp VAR området VAR området Totalt Budsjett er beregnet etter selvkostprisnippet. Består i hovedsak av: Vedlikehold og oppgradering av kommunens vann og avløpsnett (VA) Drifting av Bokerøya renseanlegg og pumpestasjoner Vaktordning Fakturering av vann- og avløpsgebyrer Ansvar for kommunens damanlegg Ansvarlige Vann- og avløpsavdelingen i Tekniske Tjenester Beskrivelse av tjenesten Tjenesten, som drives til selvkost, har som hovedoppgave å trygge kvaliteten på og leveransen av drikkevann, samt håndtere avløpsvannet på en sikker måte. Svelvik kommune har ca 120 km med kommunalt vann og avløpsnett. Tjenesten består av 6 årsverk hvor 5 av disse inngår i teknisk vaktordning. Vannverk har ansvar for vedlikehold på vannettet og tilsyn av dammer og høydebasseng. Vi har i dag 3 høydebassenger; Mariås, Markveien og Stomperudveien. Kommunen kjøper vann til abonnentene fra BIKS (Blindvannverket interkommunale selskap). BIKS drives sammen med Sande kommune, som tok over driftsansvaret for vannbehandlingsanlegget i 2009 Avløpsanlegg vedlikeholder og drifter avløpsnett, pumpestasjoner og Bokerøya renseanlegg. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen er en kjøpt tjeneste som VA benytter til tilsyn og oppfølging av private avløpsanlegg. Administrative oppgaver som tjenesten ansvar for: Fakturering av vann- og avløpsgebyrer Innrapportering til Mattilsynet Innmålinger og registrering av vann og avløpsnettet i VA-kartverket Gemini Innregistrering av vannmålere. Avdelingen har et samarbeid med åtte andre kommuner i regionen (Godt Vann Drammensregionen - GVD); GVD samarbeider om en felles VA-plattform og samarbeidsverktøy som bedrer drift og vedlikehold av nettet

95 Utfordringer Det kommunale vann- og avløpsnettet er per i dag ikke tilgjenglig for alle større eksisterende boligområder i kommunen. Kvaliteten på det eksisterende ledningsnett er ikke tilfredsstillende. Overvannshåndteringen er ikke godt nok separert i avløpsanlegget. Dette blir et økende problem i forhold varslede økte nedbørsmengder (klimaendringer). Både staten og brukerne stiller i dag mye større krav til tilgjengelighet og kvalitet på kommunalt vann og avløp. Dette stiller større krav til dokumentasjon og oppgradering av ledningsnett. Det er med nåværende ressurser (få ansatte) en lav utskiftningsgrad på ledningsnettet Det er flere personer med lang erfaring som har sluttet de senere årene og det tar tid å bygge opp tilstreklig erfaring og kompetanse innenfor de tekniske fagområdene Tjenestebeskrivelser 3. Avløp offentlige avløpsanlegg 104. Vannforsyning Drikkevann 105. Vann- og avløp - abonnementsvilkår Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Det er utredet og igangsatt lønnsomme prosjekter i fht å tilknytte flere til VA-nettet Utskiftingstakten på gammelt ledningsnett er økt Det veiledes og er stilt tydelige krav vedr overvannshåndtering til nye utbyggingsprosjekter Det er utarbeidet bedre veiledning, informasjon og tydeliggjøring av de krav og forventninger, som stilles både til kommunen og brukerne av det kommunale nettet Det er gjennomført kompetanseheving av ansatte

96 Analyse Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Årsgebyr for vannforsyning og årsgebyr for avløpstjenesten noe høyere enn referansekommunene og Sande kommune. Årsgebyr for avfalltjenesten på nivå med referansekommunene

97 HELSE OG OMSORG NETTO RAMME DRIFT Helse og omsorg Døgnkontinuerlige tjenester Hjemmebaserte tjenester Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Døgnkontinuerlige tjenester 14/basis Døgnkontinuerlige tjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 8,16, Døgnkontinuerlige tjenester Styrking i henhold til prognose Døgnkontinuerlige tjenester Styrking Samhandlingsreformen Hjemmebaserte tjenester 14/basis Hjemmebaserte tjenester Kuttkatalog - overført fra Arbeid og kvalifisering Hjemmebaserte tjenester Ressurskrevende brukere - redusert refusjonsandel effekt av Salderingstiltak Hjemmebaserte tjenester Nr 7,10-11,18-19,22-23,25, Hjemmebaserte tjenester Styrking i henhold til prognose Hjemmebaserte tjenester Boligsosial Handlingsplan - effekt utbygging Totalt Budsjett for Helse og omsorg er satt sammen av tidligere Familietjenesten, Hjemmetjenesten og Svelvik sykehjem. Salderingseffekt av vedtak i KST-sak 41/13 trukket ut av budsjett Budsjett er styrket i forhold til prognose for 2013 og den demografiske utviklingen i Svelvik kommune med 4 millioner kroner i 2014 og opp til 9 millioner kroner i Budsjett styrket med 1,0 millioner til Samhandlingsreformen som følge av utvikling i 2013 i forhold til medfinansiering. Kompensert med kr ,- for redusert refusjonsandel på ressurskrevende brukere og hevning av egenandelstak. Døgnkontinuerlige tjenester Består i hovedsak av: Institusjonsplasser kort tid og langtidsplasser Ansvarlige Avdeling for døgnkontinuerlige tjenester i Helse- og omsorgstjenesten

98 Beskrivelse av tjenesten Gir tilbud om heldøgnsopphold i institusjon med hovedfokus på korttidsopphold med overføring til hjemmet eller annen tilpasset boform. Avdelingen er inndelt i tre team med fokus på brukernes behov: Pleie- og pallisasjon, Behandling- og rehabilitering og Forsterket omsorgstilbud- og beredskapssenger Avdelingen har 40 senger totalt og bemannes med 32 årsverk og til sammen 52 ansatte Utfordringer Stor mangel på sykepleiere Mangel på kompetanse Ikke mange nok trinn i omsorgstrappen (dyr drift og dårlig tjenestetilbud for bruker) For mange institusjonsplasser i forhold til andre boformer (dyr drift og dårlig tjenestetilbud for bruker) Mangel på forebyggende tiltak Tjenestebeskrivelser 2. Avlastning 23. Eldreomsorg verdighetsgarantien 76. Pleie i livets sluttfase 98. Sykehjem avlastningsopphold 99. Sykehjem korttidsopphold 100. Sykehjem langtidsopphold Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Videreutvikle ny organisering med teamledelse (gjelder hele Helse og omsorgstjenesten) Styrke etisk kompetanse hos de ansatte (gjelder hele Helse og omsorgstjenesten) Styrke innsatsen ifht til dokumentasjon og rapportering (gjelder hele Helse og omsorgstjenesten) Styrke kompetanse ifht. Samhandlingsreformen og beredskapsplasser (gjelder hele Helse og omsorgstjenesten) Utvikle system for rekruttering av helsepersonell (gjelder hele Helse og omsorgstjenesten) Videreutvikle elektronisk samhandling og velferdsteknologi (gjelder hele Helse og omsorgstjenesten) Deltakelse i KS-nettverk Helhetlig pasient forløp Sykehjemsplasser i 3. etg. er erstattet med avlastningstilbud Innsatsområder knyttet til samfunnsmål (gjelder hele Helse og omsorgstjenesten): Det er utviklet system for rekruttering av helsepersonell Det er lagd en plan for å rekruttere og ivareta lærlinger innen helse og omsorgfaget

99 Det er rekruttert 10 lærlinger innen helse- og omsorgsfaget Det er utarbeidet omsorgsplan Det er utarbeidet oversikt over fremtidig bemanningsbehov for helse og omsorg Analyse Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern -00 Svelvik kommune driver effektive institusjonsplasser med en pris pr. plass som er kr ,- rimeligere enn referansekommunene og kr ,- rimeligere enn Sande kommune. Dette innebærer en brutto kostnad som er 88 % av driftsutgiftene i referansekommunene og 74 % av brutto kostnad i Sande kommune. Svelvik kommune hadde i 2012 en brutto kostnad som var 26 % billigere enn i Sande kommune, men hadde samtidig en institusjonsdekning som var 47 % høyere målt i forhold til andel institusjonsplasser disponibelt i lys av antall innbyggere over 80 år

100 Hjemmebaserte tjenester Består i hovedsak av: Hjemmesykepleie, Hjemmehjelp, Bofellesskap, Avlastningsplasser, Psykisk helse- og rus og miljøarbeidertjeneste Ansvarlige Avdeling for Hjemmebaserte tjenester i Helse- og omsorgstjenesten Beskrivelse av tjenesten Hjemmesykepleie, praktisk bistand og miljøarbeid Tradisjonell hjemmesykepleie, hjemmehjelp, rehabiliteringsteam, rus- og psykisk helseteam og annet miljøarbeid i hjemmet eller som poliklinisk-/dagtilbud. Bofellesskap og omsorgsboliger Bemanning i bofellesskap for funksjonshemmede(brinchsgt.), bemanning i bofellesskap for eldre(nåværende serviceboliger), evt. andre bofellesskap man velger å opprette og i fremtidige service- og omsorgsboliger Avlastningstilbud til både unge og eldre, støttekontakter og BPA-ordningen (komm. administrert del) Dag- og aktivitetstilbud Inkluderer dagbehandling, nytt aktivitetstilbud ved Fabrikkjordet til mennesker med demenssykdom og evt. andre nye tilbud(for eksempel helsestasjon for eldre) Utfordringer Kjøp av eksterne tjenester er en kostbar driftsform Få bofellesskap Tjenestebeskrivelser 2. Avlastning 14. Brukerstyrt Personlig Assistanse 18. Dagtilbud aktivitetstilbud 42. Helse- og omsorgstjenester til flyktninger 45. Hjemmehjelp 46. Hjemmesykepleie 47. Individuell plan 52. Kommunal bolig 57. Ledsagerbevis for funksjonshemmede 64. Midlertidig botilbud 70. Omsorgsbolig

101 71. Omsorgslønn 78. Psykiske helsetjenester 83. Rusmiddelavhengige tiltak 96. Støttekontakt 103. Trygghetsalarm Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Etisk kompetanse hos de ansatte er styrket Innsatsen ifht til dokumentasjon og rapportering er styrket Det er utviklet system for rekruttering av helsepersonell Demens-dagtilbudet ved Fabrikkjordet er videreutviklet I dette inngår pårørendeskole, planlegge demens team og forebyggende team Hjemmerehabilitering er startet opp Det er åpnet to bofellesskap i Eikveien og serviceboligene er flyttet til boligmassen nedenfor sykehjemmet Det er tatt i bruk nytt bofellesskap som vil medføre at brukere det i dag kjøpes tjenester til eksternt erstattes av lokalt tilbud Se sammenhengen mellom rus- og psykisk helse for å utvikle bedre omsorgstilbud til målgruppen Elektronisk samhandling mellom kommunen og Helseforetaket fungerer optimalt og nye områder for bruk av velferdsteknologi er identifisert Deltakelse i KS-nettverk Helhetlig pasient forløp I tillegg kommer tiltak som gjelder hele Helse og omsorgstjenesten, som er oppført under Døgnkontinuerlige tjenester Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er opprettet forebyggende team for eldre Det er opprettet helsestasjon for eldre Det er etablert dagsenter for demente Det er etablert to nye bofellesskap i Eikveien Det er bygget omsorgsboliger i Lille Åsgata Det er bygget bofellesskap i Murgården Det er bygget kommunale boliger i Strandgata I tillegg kommer tiltak som gjelder hele Helse og omsorgstjenesten, som er oppført under Døgnkontinuerlige tjenester

102 Analyse Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern -00 Svelvik kommune hadde i 2012 en langt lavere andel mottakere av hjemmetjenester (29,4 %) sammenlignet med Sande kommune (41 %) sett i forhold til innbyggere over 80 år. Sammenholdt med at Svelvik har en langt høyere andel innbyggere i institusjon indikerer dette at sammensetningen av tjenester (omsorgstrappa) ikke er optimal Andel beboere i bolig til pleie- og 33 omsorgsformål 80 år og over Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Figuren over viser at Svelvik kommune har en dårlig utbygd infrastruktur for å ha en godt utbygd omsorgstrapp. Det er i liten grad tilgjengelig tilbud for innbyggere med behov for mer bistand enn hjemmetjenesten kan tilby, men som ikke er i behov av institusjonsplass

103 Støtte- og servicefunksjoner Består i hovedsak av: Tjenestekontoret, kjøkken- og vaskeri, Ergo-, fysio og hjelpemidler, Fagutvikling og IKT-fagsystemer og kontor- og informasjonsfunksjon Ansvarlige Avdeling for Service- og støttefunksjoner i Helse og omsorgstjenesten Beskrivelse av tjenesten Kjøkken (inkl. kosthold- og diett ekspertise, matombringing og salg av tjenester), vaskeri og renhold Fagutvikling, intern opplæring (inkl. studenter og lærlinger), IKT-fagsystemer (Gerica, GAT, elektronisk samhandling), faglige utredninger, prosjekter og saksbehandling. Kontorfaglig og støtte, fagarkiv og lokalt personalarkiv, posthåndtering, resepsjon/ sentralbord(publikumskontakt), registreringer og statistikk, pasientregnskap, vederlagsberegning, fakturering, biladministrasjon og vikarinnleie Fysioterapi bistår andre avdelinger/tjenester med fysioterapitjenester Ergoterapi og hjelpemiddelhåndtering vurderer og tilrettelegger i hjemmene slik at brukere kan bo lenger i eget hjem Tjenestekontoret for vurdering og tildeling av helse- og omsorgstjenester. Utfordringer Riktig utmåling av vedtak i forhold til behov Ikke samsvar mellom brukernes behov og faktisk forbruk av matvarer Tjenestebeskrivelser 25. Ergoterapi 35. Fysioterapi 62. Matombringing Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Det er foretatt en gjennomgang av eldre eksisterende vedtak ifht omfang og behov hos den

104 enkelte Det er vurdert å innføre en bestiller utfører modell ved kjøkken for å bevisstgjøre avdelingene på forbruk av matvarer og mulig redusere kostnader I tillegg kommer tiltak som gjelder hele Helse og omsorgstjenesten, som er oppført under Døgnkontinuerlige tjenester

105 KULTUR OG BYUTVIKLING NETTO RAMME DRIFT Kultur og byutvikling Kultur Plan og Bygg Frivilligsentralen Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Kultur 14/basis Kultur Opptrapping Kulturskolen Kultur Grunnlovsjubileum Kultur 2014-effekt Salderingstiltak Nr 42-43, Kultur Kunst Rett Vest Plan og Bygg 14/basis Plan og Bygg 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Plan og Bygg Økte lønnskostnader plan og bygg Plan og Bygg Styrking i henhold til prognose Plan og Bygg Vekst og utvikling Frivilligsentralen 14/basis Totalt Opptrappingsmidler (øremerkede) for Kulturskolen lagt inn med kr ,- Grunnlovsjubileum lagt inn med kr ,- i Kunst rett Vest i henhold til kommunestyrevedtak lagt inn med kr ,- i Vekst- og utviklingstiltak (inkludert arealdel av kommuneplan) lagt inn med kr ,- i Effekt av vedtatte salderingstiltak KST-sak 41/13 videreført med kr ,-. Kompensert for manglende inntekter knyttet til byggesaker med kr ,-. Kultur Består i hovedsak av: Bibliotek Kulturskole Den kulturelle skolesekken Ferie og fritidstilbud for barn og unge Kulturminnevern Fossekleiva kultursenter og Berger museum Andre kulturaktiviteter og prosjekter

106 Ansvarlige Avdeling for kultur i tjenesten Kultur og byutvikling Beskrivelse av tjenesten Det eksisterer i dag en rekke lover som regulerer ulike deler av kulturområdet. Kulturlova (2007) er en generell lov som understreker ansvaret som offentlige styresmakter har for kulturvirksomhet. Kulturloven sier at alle skal kunne delta og oppleve et mangfold av kulturaktivitet. Kulturavdelingen har mange ulike roller og ansvarsområder som krever ulik fagkompetanse. Avdelingen har ansvar for følgende tjenester: Folkebiblioteket er og skal videreutvikles til en arena og møteplass for formidling, offentlig samtale og debatt. Kulturskolen gir undervisningstilbud av profesjonell utøvere til barn og unge opp til 20 år bosatt i Svelvik kommune. Kulturskolen gir fra skoleåret også tilbud om kulturskoletimen. Den kulturelle skolesekken (DKS) gir alle elever i grunnskolen et møte med profesjonelt kulturliv. DKS er et satsingsområde fra dep. og et samarbeid med Vestfold fylkeskommune. Ferie og fritidstilbud for barn og unge gir opplevelser innen kulturlivet, der det legges til rette for utfoldelse, egenaktivitet og medbestemmelse i eget nærmiljø. Kulturminnevern gir grunnleggende kjennskap til tradisjonene, kulturminnene og vår egen historie. Fossekleiva kultursenter og Berger museum er et felles satsingsområde mellom Svelvik og Sande kommuner, Vestfoldmuseene og Berger museumsforening. Prosjektet får god støtte fra Vestfold fylkeskommune og Vestregionen og blir sett på som et viktig regionalt prosjekt. Andre kulturaktiviteter og prosjekter omhandler bl.a. samarbeid og tilrettelegging for frivillig aktivitet, større arrangementer, utsmykking av offentlige bygg samt kultur- og stedsutviklingsprosjekter. Utfordringer Sikre barn og unge et profesjonelt møte med kunst og kultur i kommunen. Kulturskolen har i dag lange ventelister og det forventes en økning i interessen i forbindelse med innføring av kulturskoletimen. Biblioteket har en utdatert samling som må forsterkes om man skal forvente å bevare og trekke nytt publikum. Biblioteket skal også sette fokus på hva biblioteket skal utvikles som i fremtiden (møteplass, debattarena) Sikre egnede kulturarenaer for utøvelse av kunst- og kulturaktivitet. Barn og unge som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter står i dag uten fast møteplass, og det er behov for en midlertidig løsning inntil endelig plassering er avklart. Lite egnede løsninger for utøvelse av kunst og kulturaktivitet. Det mangler oversikt over utnyttelsesgraden av kulturbygg/idrettshaller. Sikre kulturminner og kulturmiljøer i en tid med store endringer

107 Vår identitet og tilhørighet kan svekkes om vi ikke tar vare på kulturarven i en tid hvor det ønskes rask vekst/utbygging i kommunen Tjenestebeskrivelser 19. Den kulturelle skolesekken 68. Musikk- og kulturskole opptak Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Styrke den kulturelle grunnmuren Det er behov for å avklare innhold og omfang av kulturtjenestene Svelvik kommune skal gi Det er gjennomført kompetanseheving av ansatte Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Kulturlandskapet i Svelvik er kartlagt. Samarbeide med regionale myndigheter om kartlegging og forvaltning av spesielt verdifulle arealer og naturressurser i Svelvik. Kvaliteter og kulturarv i sentrum er kartlagt. Samarbeide med regionale myndigheter om kartlegging av kvaliteterer og kulturarv i sentrum. Kystledhytte i Øvre Svelvik er oppført. Svelvik kommune er eier av en hytte/tomt i Øvre Svelvik. Hytten er falleferdig og Svelvik kommune har i samarbeid med Oslofjorden friluftsråd fått eksterne midler til oppføring av Kystledhytte i Øvre Svelvik. Svelvik kommune ønsker å gå foran som et godt eksempel, øke kompetansen på byggeskikk og tilrettelegge for flere overnattingsmuligheter i Svelvik. Det er arrangert historiske vandringer Månedens post. I samarbeid med lag/foreninger og andre frivillige etableres månedlige vandringer for å motivere til fysisk aktivitet samt synliggjøre Svelvik sine stedskvaliteter. KN-appen er utarbeidet (kultur og naturapp). KN-appen er et pilotprosjekt i samarbeid med Vestfoldmuseene, Kulturrådet og Svelvik kommune. I samarbeid med Svelvik ungdomsskole (valgfag friluftsliv) vil ungdom gjennom prosjektet få en bedre kjennskap til kommunen og bli bevisst egen historie. Det er avholdt felles markering av grunnlovsjubileet. Stortinget oppfordrer alle landets kommuner til å delta i markeringen av grunnlovsjubileet som har som mål å skape økt deltakelse og engasjement i demokratiske prosesser. Det utarbeides et eget program for markering av grunnlovsjubileet i Svelvik kommune. Kunst Rett Vest er avholdt i Fossekleiva. Kunst Rett Vest er Norges største regionale satsing på kunst og kunsthåndverk. Fellesutstillingen arrangeres i samarbeid med Vestregionen og Sande kommune september 2014 i Fossekleiva. Fossekleiva kultursenter og Berger museum er åpnet. Berger museum og Fossekleiva kultursenter skal tilby unike kunst- og kulturopplevelser og er en viktig møteplass lokalt og regionalt. Fornminner i Hovetområdet (gravrøyser, gravkammere) er sikret i samarbeid med Sande kommune. Juni 2012 ble det gjennomført en fornminnebefaring i Hovet-området. Målet var å belyse mest mulig omkring fornminnene i området, og så få en samlet faglig vurdering fra fylkeskommunen om hvordan kommunene bør og kan håndtere dem. Fylkeskommunen anbefaler at fornminnene

108 merkes og informeres om til grunneiere slik at ytterligere forfall begrenses. Det er etablert skateanlegg i sentrum. Ungdom i Svelvik har i lang tid ønsket seg et område avsatt til skating i sentrum, gjerne i sambruk med annen aktivitet for å skape mer liv i sentrum. Analyser 4,00 3,50 3,00 2, , , , , ,00 2, ,00 2, ,00 800,00 1,50 600,00 1,00 400,00 0,50 200,00-00 Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern -00 Svelvik kommune brukte i 2012 mindre på kulturformål pr. innbygger enn Sande kommune og referansekommunene og andelen av netto driftsutgifter i kommunen som benytter til kulturformål var også lavere

109 Plan og byggesak Består i hovedsak av: Behandling og utarbeidelse av arealplaner etter plan- og bygningsloven. Behandling av alle søknads- og meldepliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Produksjon og vedlikehold av den offentlige kart- og oppmålingstjenesten innen kommunen. Ansvarlige Avdeling for plan og byggesak i tjenesten Kultur og byutvikling Beskrivelse av tjenesten Kommuneplanens arealdel / kommunedelplaner Områdereguleringer Detaljreguleringer Diverse temautredninger og prosjektarbeid Utbyggingsavtaler Byggesøknad for tilbygg, garasje og nytt hus, nabovarsel (plan- og bygningsloven) Nye tomter, justering av grense, adresse (delingsloven) Skilt og reklame Seksjonering av eiendommer (eierseksjonsloven) Privat avløp (kloakk, septik, tette tanker) Private drikkevannskilder Grunnforurensning (forurensningsloven) Klager (forvaltningsloven) Forvaltning av kart- og eiendomsopplysninger Utfordringer Arbeidsverktøyene som skal sikre kvalitet og effektivitet i plan- og byggesaksbehandling er for dårlige. Kommunens rolle som planmyndighet er ikke avklart Tjenestebeskrivelser 1. Allemannsretten 10. Bolig oppføring av ny bolig. 16. Byggetiltak som ikke krever søknad og tillatelse 22. Eierseksjonering 30. Forhåndskonferanse 32. Forurenset grunn bygging og graving

110 34. Fradeling av eiendom 66. Mindre byggetiltak på bebygd eiendom. 69. Nabovarsel byggesak 80. Reguleringsplan rett til å fremme forslag 87. Selvbygger Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringene: Det er etablert en elektronisk ordning for byggesak Det er utarbeidet flere maler i ESA som effektiviserer saksbehandlingen Det er gjennomført en gjennomgang av kart i forhold til behov i saksbehandlingen Det er gjennomført en kartlegging av antall klagesaker hvor vedtak omgjøres. Dette for å kunne bruke dette som målindikatorer for fremtidig arbeid. Kommunens rolle som planmyndighet er avklart. Det er gjennomført kompetanseheving av ansatte Innsatsområder knyttet til samfunnsmålene: Kommuneplanens arealdel er ferdigstilt Det er bygd 200 boliger i Nesbygda i 4- årsperioden Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med Sande med sikte på boligbygging i Hovet- området på Berger Det er gjennomført et samarbeidsprosjekt med Sande om utvikling av Bergerområdet. Saken skal opp til politisk behandling tidlig Slik saken står nå kan det se ut til at kommunene vil vurdere et felles utbyggingsprosjekt i Hovet området. Det er bygd 40 boliger på Berger Det er bygd 100 boliger på Ebbestad Det er opprettet rutiner for samarbeid med grunneiere For realisering av boligprosjekter Det er utarbeidet en analyse over boligtyper og ønskede boformer Dette er for å sikre en variert boligmasse og sirkulasjon i denne jf. stedsanalysen for Svelvik. Analysen vil også gi oversikt over hva innbyggere over 50 år og unge kan tenke seg av boformer/boområde på sikt Det er avklart hvordan kommunen kan bidra for å markedsføre mot unge når boligprosjekter er avklart Det er lagt planer for hvordan branngatene i sentrum skal utvikles. Branngater er smale gangsoner mellom Storgaten og Svelvikstrømmen som kan sikre alle tilgang til fjorden. Det finnes flere av disse i sentrum. Mulighetene for gjestebrygger i sentrum er kartlagt. Det er utarbeidet en byggeskikkveileder for sentrum Hensikten er å bevare, sikre og synliggjøre stedets særpreg, samt veilede boligeiere. Det er utarbeidet en byggeskikkveileder for Øvre Svelvik Hensikten er å bevare, sikre og synliggjøre stedets særpreg, samt veilede boligeiere. Ytterligere forfall av Nedre fabrikker på Berger er stoppet Nedre fabrikker er i dag preget av stort forfall noe som har betydning for sikkerheten, det estetiske og videre utvikling. Grunnane næringsområde er tilgjengelig for næringsaktører som ønsker å kjøpe næringsareal Det er etablert dialog med gårdeiere i sentrum. For å sikre langsiktighet og helhet i sentrumsutviklingen har gårdeiere en sentral rolle

111 Det er etablert rutiner i oppstartsmøter med utbyggere for å stimulere til bruk av fornybare og lokale energikilder, og om klima- og energivennlige løsninger ved bygging Det er bygget egnede boliger for unge i etableringsfasen Statuttene for byggeskikkprisen er revidert Bakgrunnen for tiltaket er at byggeskikkprisen ønskes benyttet som virkemiddel for å nå mål i kommuneplanen Analyse Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Svelvik 2012 KG Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig noe lavere enn referansekommunene, mens standardgebyr for oppmålingsforretning for areal tilsvarende en boligtomt på 750 kvm. ligger noe høyere. Frivilligsentralen Består i hovedsak av: Tilrettelegging og koordinering av frivillig innsats i kommunen Ansvarlige Avdelingsleder Frivilligsentralen i tjenesten Kultur og byutvikling