Innspill til Havressurslovutvalget Økosystembasert forvaltning WWF-Norge. 22 oktober 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til Havressurslovutvalget Økosystembasert forvaltning WWF-Norge. 22 oktober 2003"

Transkript

1 Innspill til Havressurslovutvalget Økosystembasert forvaltning WWF-Norge 22 oktober 2003

2 En viktig lov! The majority of the world s fish stocks are exposed to intensive fishing, and it is estimated that 75 percent of known, global fish populations are fully exploited, overexploited, or severely depleted (FAO 2002) A recent study estimates that the remaining biomass of the oceans large predatory fishes, that includes cod, is only about 10% of pre-industrial levels (Myers & Worm 2003) Lomvibestanden langs norskekysten er idag på 5% av opprinnelig bestandsnivå (NINA 2002)

3 En ny forvaltning er nødvendig. Tusen Tonn Norsk-Arktisk torsk År Total fangst Forskerenes anbefalinger

4 Norsk fiskeriforvaltning er i en tillitskrise Befolkningens oppfatning av fiskeriene er preget av: Juksekultur, IUU, miljøkriminalitet Bestander på randen av kollaps, ødelagte korallrev, bifangst Lukket sektorforvaltning med liten troverdighet Nordmenn møter hvalfangst i døra Resultat = tillitskrise Redusert politisk støtte Liten forståelse for nødvendige forvaltningstiltak Merkbart i markedene Sårbar for kritikk

5 Ny lov om havressurser Dette er en kjempemulighet! Ny havressurslov må kunne leve i 20 år Loven må være konkret, presis og forpliktende for å unngå at dårlige forskrifter svekker lovens intensjon. Norge har nå muligheten til å trekke på eksempler fra andre land - Norge kan oppnå internasjonal annerkjennelse om dette lovverket blir bra!

6 Internasjonale forpliktelser & viktige prinsipper UNCLOS 1982 (Havrettstraktaten) CBD 1992 Malawi principles 96/99 FAO, Code of Conduct 1995 WSSD 2002 OSPAR CONSSO (Nordsjøkonferansen) EU Marine Strategy 2003 ICES 1999 FAO COFI 2003

7 Konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992 Biological diversity -meansthe variability among living organisms from all sources including, terrestrial, marine and other aquatic ecosystems and the ecological complexes of which they are part; this includes diversity within species, between species and of ecosystems. Sustainable use - the use of components of biological diversity in a way and at a rate that does not lead to the long-term decline of biological diversity, thereby maintaining its potential to meet the needs and aspirations of present and future generations.

8 Fiskeriforvaltningen var tidlig ute med føre var UN Fish Stocks Agreement on straddling fish stocks and highly migratory fish stocks (2001) - a consensus on the need to use the precautionary principle in fisheries management, also introducing the concept of ecosystembased management. FAO code of conduct for Responsible Fisheries (1995) States should apply the precautionary approach widely to conservation, management and exploitation of living aquatic resources in order to protect them and preserve the aquatic environment. The absence of adequate scientific information should not be used as a reason for postponing or failing to take conservation and management measures.

9 Økosystem tilnærming kom fra CBD - COP 5 & 6 The ecosystem approach is a strategy for the integrated management of land, water and living resources that promotes conservation and sustainable use in an equitable way. The ecosystem approach requires adaptive management to deal with the complex and dynamic nature of ecosystems and the absence of complete knowledge or understanding of their functioning. Malawi prinsippene er retningslinjene for hvordan

10 Rio + 10 i Johannesburg WSSD Johannesburg Decleration: Encourage the application by 2010 of the ecosystem approach, noting the Reykjavik Declaration on Responsible Fisheries in the Marine Ecosystem and decision 5/6 of the Conference of Parties to the Convention on Biological Diversity Nå er det Norges tur Havmiljømeldingen: Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk. Målsetningen er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet

11 Ny Havressurslov gir unike muligheter Utgangspunkt: Politisk ønske om en helhetlig og økosystembasert forvaltning Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk Nyskapende prosess og en stor mulighet til å skape positiv presedens!

12 Ecosystembased Management, EBM Paradigme skifte Menneskelig aktivitet påvirker hele økosystemet Vi forvalter ikke bestander, men økosystemer Målet er å opprettholde økosystemets funksjoner Fra reduksjonistisk til systemisk / holistisk

13 Økosystembasert forvaltning i praksis Vit hva du har! - Hva og hvor

14 Økosystembasert forvaltning i praksis Vit konsekvensene av det du vil gjøre

15 Økosystembasert forvaltning i praksis Vit konsekvensene av det du vil gjøre

16 Økosystembasert forvaltning i praksis Vit konsekvensene av det du vil gjøre

17 Økosystembasert forvaltning i praksis Vit konsekvensene av det du vil gjøre

18 Økosystembasert forvaltning i praksis Vit hvor du vil! -Sett miljømål

19 Økosystembasert forvaltning i praksis Bevar først! f - Av hensyn til natur og næringn

20 Økosystembasert forvaltning i praksis Helhetlig forvaltning - Kumulativ kontroll

21 EBFM er ikke. eksisterende uten politisk forankring og visjon. eksisterende utenfor samfunn og kultur. en arts-basert tilnærming til forvaltning. bare å se på økosystemers virkning på fiskeriene. ensidig fokus på opprettelse av verneområder. eksisterende isolert fra ekstern påvirkning. kun fokusert på å reparere ødelagte økosystem. eksisterende uten deltagelse fra alle interesserte

22

23 Tradisjonell fiskerilovgivning regulerer kun forholdet mellom fiskebåt/fangstbåt og ressurs

24 Framtidens fiskerilovgivning regulerer fiskerienes forhold til hele økosystemet

25 De viktige prinsippene i EBM Målsetting: Opprettholde økosystemenes naturlige struktur og funksjon samt biodiversitet og produktivitet Verdiskapning: Menneskelig bruk og samfunnets verdisetting er sentrale faktorer ved fastsettelse av målsettinger. Åpenhet: og forvaltningen skal baseres i felles visjon og målsetninger utviklet mellom alle interessegrupper Kunnskapsbasert:Vellykket forvaltning er fleksibel og basert på kunnskap, kontinuerlig læring og overvåkning Føre var: Økosystemer er i konstant endring og forvaltningen må være dynamisk Viktige Verktøy: Konsekvensanalyse, arealplanlegging, høstingsregulering

26 Lovens formål National oceans policy or integrated marine policy, should harmonise the many goals necessary to ensure sustainable development and protection of biodiversity Lovens formål må gjenspeile EBM: Formålet med loven er å bevare naturlige strukturer, funksjoner og produksjon innenfor et økosystem.

27 Verdiskapning - aktiviteter Norge forvalter noen av verdens mest produktive havområder. Visjoner om verdiskapning fra havet som er mange ganger dagens. Norge har den eneste torskebestanden som fortsatt gir grunnlag for et stort fiske. Andre aktiviter som kan skape konflikt: Skipsfarten øker Petroleumsindustrien vil være i Lofoten før jul Klimaendringer Miljøgifter Atomtrussel

28 Åpenhet og inkludering Forvaltning av marine ressurser må være basert på en inkluderende og åpen prosess. Åpenhet er avgjørende for troverdighet Alles kunnskap skal vurderes Fakta må ut om økosystemene som forvaltes: - hvilke arter - hvordan er tilstanden - hva er konsekvens av aktiviteter - hvilken risiko Aktiv tilrettelegging for debatt og folkelig deltagelse Ny havressurslov skal forvalte felleskapets ressurser

29 Kunnskapsbasert forvaltning Forvaltningen skal baseres på vitenskaplig kunnskap Forvaltningen skal også baseres på lokal kunnskap Program for kontinuerlig overvåkning av miljøtilstand Mekanisme for jevnlig oppdatering av kunnskapsbase og mulighet for endring av forvaltningsstrategi basert på endringer i miljøtilstand (såkalt adaptiv forvaltning).

30 Føre var - kunnskapshull Det er mye vi ikke vet om økosystemets funksjoner og prosesser og om hvordan ulike aktiviteter påvirker økosystemet. Likefullt må vi fatte beslutninger om hvordan ressursene skal forvaltes Føre var er å bygge motstandsdyktighet Bevisbyrden for å demonstrer at en aktivitet ikke medfører uakseptabel skade må ligge hos de som utfører aktiviteten Det er viktig at forvaltningen gir rom for at vi kan ta feil

31 Viktige verktøy Konsekvensanalyse Arealplanlegging Høstingsstrategier Hjemmel må inkluderes i ny havressurslov

32 Hvorfor konsekvensanalyse? (Ecological Risk Assessement) Identifisere effekter av et fiskeri på bestanden og se på eventuelle konsekvenser på andre arter eller deres leveområder Finne kunnskapshull og foreslå nye forskningsprosjekter for å dekke dem. Bidra til å identifisere mulige avbøtende tiltak og til å utvikle de riktige forvaltningstiltakene Belyse problemstillinger der forskjellige interesseparter ikke er enige

33 Tenk arealplanlegging!

34 Havressursloven er en areallov! Loven må legge til rette for styring av arealbruk: Stenging av områder for habitatbeskyttelse (korallrev, svamper, pockmarks, etc). Stenging av områder for bestandsbeskyttelse ( no-take. Gyteplasser, oppvekstfelter, etc).

35 Oppskrift på EBM Finn alle involverte og berørte parter samt de med en interesse og kunnskap Kartlegg økosystemer, habitater og arter Bli enige om verdiene innenfor økosystemet Identifiser trusler mot disse verdiene Utfør en Økologisk Risiko Analyse (ERA) Etabler klare mål for forvaltningen Etabler strategier for hvordan målene skal nås Lag informasjonssystemer Finn kunnskapshull og forsknings prioritering Bli enige om evalueringsprosesser Opplæring og utdannelse for fiskere, forvaltere og andre involverte

36 Norsk-Arktisk torsk Et lite eksperiment Har forvaltningen en overordnet målsetting om å bevare økosystemet? Er Føre var prisippet integrert? Er forvaltningen åpen og transparent? Er samfunnets og kulturelle hensyn tatt? Er det foretatt noen konsekvensanalyse? Finnes det en handlingsplan? Gir denne rom for naturlige svingninger? Er det mulig å endre forvaltningen etter ny viten? Har alle intresserte hatt mulighet til å gi innspill? Evalueres forvaltningen etter målsetting?

37 For å oppfylle Norges forpliktelser må havessursloven inneholde Formålsparagraf i tråd med EBM Krav om full åpenhet og inkludering i alle forhandlinger og ved utarbeidelse av forvaltningsplaner. Krav om at alle fiskerier og fangster skal konsekvensutredes. Hjemmel til å styre arealbruk Krav om å følge føre var (ICES sin rådgivning). Krav om kontinuerlig overvåkning og forskning. Muligheter for rask endring.

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet OLF-seminar Bodø 17. februar 2005 Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet Geir Klaveness Miljøverndepartementet Visjoner Europeisk Marin Strategi:... that both we and our future generations

Detaljer

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon WWF IN SHORT +100 WWF is in over 100 countries, on 5 continents +5,000 WWF has over 5,000 staff worldwide 1961 WWF was founded In 1961 +5M WWF has over 5 million supporters

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano?

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Alf Håkon Hoel 1 Det globale bildet Arktis 2 Regler: Havretten fastslår... Hvem eier/bestemmer hva Hvem kan gjøre hva hvor Forvaltning skal baseres på...best

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til

Detaljer

Norges forpliktelser etter CBD, COP 7 - Innspill til Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. 1 Bakgrunn. Oslo, 21.12.04 1/6

Norges forpliktelser etter CBD, COP 7 - Innspill til Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. 1 Bakgrunn. Oslo, 21.12.04 1/6 WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge info@wwf.no www.wwf.no Oslo, 21.12.04 Norges forpliktelser etter CBD, COP 7 - Innspill til Nasjonal handlingsplan for biologisk

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

-Utkast- Biodiversitetskonvensjonen. revisjonskriterier for norsk bistand. Notat /01

-Utkast- Biodiversitetskonvensjonen. revisjonskriterier for norsk bistand. Notat /01 -Utkast- Notat /01 Biodiversitetskonvensjonen og revisjonskriterier for norsk bistand ECON-notat nr. /01, Prosjekt nr. 35330 HLI/OKJ/,, 7. september 2005 Ikke offentlig Biodiversitetskonvensjonen og revisjonskriterier

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold Andreas Tveteraas nestleder (at@md.dep.no) The Norwegian Climate and Forest Initiative Avskoging 2 Ministry of the Environment

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Fiskeri- og kystdepartementet postmottak@fkd.dep.no Oslo 31.10.06. Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Norges Naturvernforbund viser til høring av Havressursloven sendt

Detaljer

MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY

MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY Prosjekt deltakere: Claire Armstrong (prosjektleder) Ola Flåten Michaela

Detaljer

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Forvaltningsmessige bakgrunn Formelt forskningssamarbeid siden 1958, etter hvert innlemmet i en forvaltningsmessig

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Økosystembasert havplanlegging

Økosystembasert havplanlegging Økosystembasert havplanlegging State of the art 2011 NMR/ AEG workshop, Torshavn 15.-16. november 2011 Hanne-Grete Nilsen, European Commission, DG Environment, Marine Unit istockphoto The Ecosystem Approach

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken Fisk og Utvikling Arendal, 14. august 2015 Nina Jensen, WWF-Norge WWF US / James Morgan Foto: Bård Løken KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over 5,000 ansatte

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Det rettslige bildet

Det rettslige bildet Ut på dypt hav: Regulere bioprospektering på det åpne hav? Ane Jørem, Forsker, Fridtjof Nansens Institutt 15. august 2012 Det rettslige bildet Havrettskonvensjonen av 1982 Forholdet til Konvensjonen om

Detaljer

Seminar: Økosystembasert havforvaltning januar 2015,Miljødirektoratet, Oslo

Seminar: Økosystembasert havforvaltning januar 2015,Miljødirektoratet, Oslo Seminar: Økosystembasert havforvaltning 28.-29. januar 2015,Miljødirektoratet, Oslo Integrert økosystemassessment, en sentral del av helhetlig økosystembasert forvaltning: Hva er det og hvilke metoder

Detaljer

Høring av NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Høring av NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 mesmark@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kyst departementet Postboks 8118 Dep. 0032

Detaljer

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ivar A. Baste, byråmedlem Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet Naturmangfold i 2010 Konvensjonen om biologisk mangfold Birthe Ivars Miljøverndepartementet Konvensjonen om biologisk mangfold En av Rio-konvensjonene (1992) CBD Trådte i kraft i desember 1993 193 land

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning

Detaljer

Norges ansvar ved introduksjon av fremmede arter i bistandssammenheng

Norges ansvar ved introduksjon av fremmede arter i bistandssammenheng Norges ansvar ved introduksjon av fremmede arter i bistandssammenheng Ole Kristian Fauchald, Fridtjof Nansens Institutt Temamøte om tilapia-oppdrett i Afrika en potensiell industri, eller bare en bistandsdrevet

Detaljer

Havforskning i nye farvann

Havforskning i nye farvann Havforskning i nye farvann Alf Håkon Hoel Opp gjennom årene har havforskerne bokstavelig talt seilt inn i stadig nye farvann. Det har blant annet skjedd som følge av fiskens vandringer og grenseutvidelser

Detaljer

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Innledning om mikroplast Utfordringer internasjonalt samarbeid om løsninger v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Mikroplast utfordringer: produseres enorme mengder plast det meste av marint søppel

Detaljer

6.2 Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet

6.2 Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet 6.2 Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet Lars Føyn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002), Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen), ble framlagt 15. mars 2002 og behandlet i Stortinget våren 2003. Her

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen Økosystembasert forvaltning Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen Miljøforvaltningen i Norge Det er bestemt fra øverste hold (flere stortingsmeldinger) at DN skal ha et overordnet

Detaljer

Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG

Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG CBD har tre mål; (i)bevaring, (ii)bærekraftig bruk og (iii)rettferdig fordeling (genressurser) Økosystembaserte arbeidsprogram Skogsbiomangfold Tverrgående arbeidsprogram

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Vanndirektivet og habitatrestaurering

Vanndirektivet og habitatrestaurering Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Norge; et lite land, men store merder.

Norge; et lite land, men store merder. Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover

Detaljer

ASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold. ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea

ASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold. ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea ASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea Fisk og sjømat du kan være trygg på ASC og MSC er sertifiseringsordninger

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,

Detaljer

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,

Detaljer

Evaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009

Evaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009 Evaluering av vernet Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009 fra st.prp.nr 1 (2004-2005) Forankring I medhald av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold og St.meld. nr 25 (2002-2003) Regjeringens

Detaljer

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning

Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning Jahn Petter Johnsen Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Disposisjon Norges fiskerihøgskole Forvaltningens

Detaljer

Generalization of age-structured models in theory and practice

Generalization of age-structured models in theory and practice Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization

Detaljer

Tingrettens dom i klimasaken, innledning til diskusjon. Naturressurslunsj 12. januar 2018 Ole Kristian Fauchald

Tingrettens dom i klimasaken, innledning til diskusjon. Naturressurslunsj 12. januar 2018 Ole Kristian Fauchald Tingrettens dom i klimasaken, innledning til diskusjon Naturressurslunsj 12. januar 2018 Ole Kristian Fauchald Geografisk anvendelsesområde for tiltaksplikten i 112 tredje ledd? Tiltak for å ivateta miljøet

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren

Detaljer

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no 15.04.02 Fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep, 0030 Oslo Forvaltningsplanen

Detaljer

Ressurssituasjonen for reke, kongekrabbe og Snøkrabbe

Ressurssituasjonen for reke, kongekrabbe og Snøkrabbe Ressurssituasjonen for reke, kongekrabbe og Snøkrabbe Dr. Carsten Hvingel Forskningssjef, Bentiske ressurser og prosesser Havforskningsinstituttet Kongekrabbe Kongekrabbemål NFD: 1. Hindre spredning 2.

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

FREMTIDENS SIKKERHETS- UTFORDRINGER

FREMTIDENS SIKKERHETS- UTFORDRINGER FREMTIDENS SIKKERHETS- UTFORDRINGER Ketil Stølen SINTEF og Universitetet i Oslo 2 Fremtiden? 3 Fremtiden = om 10 år 4 Hva har endret seg siden jeg var student? Maskinvaren? Programvaren? Bruken? Hva har

Detaljer

Morten Walløe Tvedt Seniorforsker, jurist

Morten Walløe Tvedt Seniorforsker, jurist Nagoya-protokollen: Hvordan kan regulering av tilgang og utbyttefordeling (ABS) fra genetiske ressurser gjennomføres effektivt og hvordan kan ABS bidra til bevaring av biologisk mangfold? Morten Walløe

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance

Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance VEIEN TIL GDPR: PLANLEGG DINE NESTE 12 MÅNEDER Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance Agenda Hvordan påvirker GDPR arbeid med informasjonssikkerhet Etterlevelse: plan for de neste

Detaljer

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker

Detaljer

Funksjonalitet for utkastet til ABS-Protokoll mellom Montreal og Montreal

Funksjonalitet for utkastet til ABS-Protokoll mellom Montreal og Montreal Funksjonalitet for utkastet til ABS-Protokoll mellom Montreal og Montreal Basert på studiet: Functionality of an ABS Protocol Morten Walløe Tvedt og Olivier Rukundo Seniorforsker, jurist llm law Seminar

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning, Oslo 28-29.01 2015 Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Per Fauchald Hva er

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Blå boken for Maritim politikk

Blå boken for Maritim politikk Blå boken for Maritim politikk En visjon og handlingsplan for en integrert tilnærming til maritim politikk Kathrine Angell-Hansen Maritime Policy Task Force European Commission Hvorfor trenger EU en integrert

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av

Detaljer

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen Ingolf Røttingen Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen 13.10.2005 1 1 Forvaltningsplan Barentshavet skal foreligge som en Stortingsmelding våren 2006

Detaljer

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Miljøkonferanse 7.2.13 Gudrun Langthaler Avd. for bioressurser og miljø EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Gaute Langeland September 2016

Gaute Langeland September 2016 Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering

Detaljer

1 Atle Harby, CEDREN

1 Atle Harby, CEDREN Atle Harby, CEDREN 1 2 CEDREN internasjonalisering Målsetting: Utnytte kompetanse og kunnskap fra internasjonale FoU-miljø til videreutvikling av CEDREN og til gjensidig nytte for CEDRENs FoUpartnere og

Detaljer

Velkommen! Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Velkommen! Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Velkommen! Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Bakgrunn for Vanndirektivet Anders Iversen, DN Globalt perspektiv

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen Strategisk forskningsområde Anvendt økologi Harry P. Andreassen 17.02.2016 Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Skog- og utmarksfag To gamle institusjoner 1912: Evenstad Skogskole

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen Innledning Kystsonen: Vakker, Rik, Attraktiv, Sårbar Mange brukere og interesser lett konflikter - Utbygging vs. fiskeressurser - Næring vs. næring

Detaljer

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Nordisk Adressemøte / Nordic Address Forum, Stockholm 9-10 May 2017 Elin Strandheim,

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Regional planlegging og villreinforvaltning

Regional planlegging og villreinforvaltning Regional planlegging og villreinforvaltning NFR prosjekt Miljø 2015 2011 2014 NINA og UMB Lillehammer 20.09.11 Eva Falleth Fokus Smakebiter fra forsøket med lokal forvaltning og regionalt samarbeid i fire

Detaljer