Dette er alvor. Klimaseminar Norsk landbruksrådgivning Værnes oktober Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark og Fedre for klimakutt

Transkript

1 Dette er alvor Klimaseminar Norsk landbruksrådgivning Værnes oktober 2009 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark og Fedre for klimakutt

2 Klimaendringene Vi snakker om vår felles framtid

3

4 Drivhuseffekten gir oss livet Uten drivhuseffekten = -18 grader Med drivhuseffekten = + 15 grader På grunn av 280 ppm CO 2 i atmosfæren

5 De 3 viktigste drivhusgassene: Karbondioksid = 75 % av oppvarmingen Metan = 14 % av oppvarmingen Lystgass = 8 % av oppvarmingen

6 Klimaendringene tar av: 280 ppm CO 2 = 15 o C 385 ppm CO 2 nå - har gitt + 0,8 o C vil gi + 1,5 o C 400 ppm CO 2 / 450 ppm CO 2 -ekv. vil gi 2 o C 450 ppm CO 2 / 550 ppm CO 2 -ekv. vil gi 3-4 o C

7 Kilde: Lavutslippsutvalget NOU nr

8 Klimaendringene tar av: Utslippene øker nå med 3 % pr år. CO 2 -konsentrasjonen øker med 2 ppm pr år Når har vi 400 ppm CO 2?

9 Hvorfor er 2-graders målet så viktig? Ved + 2 o C starter TILBAKEKOBLINGS-MEKANISMENE for fullt.

10 De farligste tilbakekoblingsmekanismene: Mer varme gir mer vanndamp i atmosfæren Is- og snøflater som erstattes av vann eller barmark Metan og CO 2 fra tundra og permafrost som tiner Havets evne til binding av CO 2 reduseres Frigjøring av CO 2 fra jord (jord inneholder dobbelt så mye karbon som atmosfæren)

11 Karbonbinding i jord er en usikker lagerplass

12 Er jeg for nervøs? Jeg skrev brev til Miljøvernminister Erik Solheim

13 Hva er sannsynligheten for at 400 ppm med karbondioksid i atmosfæren, vil gi en global temperaturøkning på 2 grader over førindustriell tid? MD/SFT: At en stabilisering av CO2-konsentrasjonen på 400ppm vil gi en økning i den globale middeltemperatur på minst 2 grader C må altså anses som mer sannsynlig enn at økningen holder seg under 2 grader.

14 Hvor stor er risikoen for at de store tilbakekoblingsmekanismene for alvor starter sine ustoppelige utslipp når den globale temperaturen har økt med 2 grader? MD/SFT: Muligheten for at selv en begrensning av veksten i den globale middeltemperatur til 2 grader C ikke vil forhindre at irreversible prosesser settes i gang, er avgjort til stede.

15 Det nytter ikke med liksomtiltak

16 Kilde: Lavutslippsutvalget NOU nr

17 2-graders-målet avhenger av at de globale utslippene av klimagasser minst halveres innen 2040 Fra 4,8 tonn CO2-ekv pr menneske og år til 2,2 tonn CO2-ekv pr menneske og år. For Norge betyr det å redusere fra 11,5 tonn til 2,2 tonn pr innbygger og år. (80 % kutt på år)

18 Konsekvensene:

19 Nå = + 0,8 grader Har allerede gitt 2 graders temperaturøkning i Alaska og 3 grader i Sibir. Temperaturøkningen går dobbelt så raskt i Arktis som ellers. Hetebølgen i Europa 2003 drepte mellom og mennesker. Sannsynligheten for slike hetebølger er anslått til å være dobbelt så stor nå som tidligere. Skogbranner i California, Australia m fl. I British Colombia i Canada: Dobbelt så mye skog som det vi totalt har i Norge er angrepet av Mountain pine beetle. Resultat: Kjempeutslipp på en milliard tonn CO2-ekv fra nå til (Norge 55 mill pr år)

20 Karbonbinding i skog er en usikker lagerplass

21 + 1 grad Før temperaturen globalt har steget med 2 grader vil Europa oppleve at halvparten av alle somre er varmere enn sommeren De ekstreme somrene vil da være langt varmere enn Barkbillene har nå 2 generasjoner i Norge. Norsk gran er stresset av milde vintre.

22 +2 grader Tørke i nordlige Kina og for mye regn i sør Isbreene i Himalaya og Andesfjellene blir borte. Store deler av Asia og Sør-Amerika får vannmangel. 25 % av alle ville arter av planter og dyr er truet med utryddelse.

23 +2 grader Nedbøren i Sierra Nevada, Rocky Mountains og Cascade-kjeden faller ikke lenger som snø og det gir tørke langs hele USAs vestkyst. Avlingene av ris, mais og hvete reduseres med 10 % for hver grad temperaturen i et område øker over 30 grader. Over 40 grader: Ingen avling av disse artene. Nå starter de store tilbakekoblingseffektene for alvor. Vanskelig for menneskene å hindre 3 grader

24 + 3 grader Kan inntreffe før 2070 Regnskogen i Amazonas kollapser på grunn av økt temperatur og fravær av regn. Verden mister 10 % av fotosyntesen og får enorme utslipp av karbondioksid i stedet. Antall dager med temperaturer over 35 grader øker med prosent i sør-øst og sør-vestlige deler av Australia. Nordlige deler av landet vil få enorme nedbørmengder Den asiatiske sommermonsunen i Asia er ikke lenger stabil. Matproduksjonen til 60 % av verdens befolkning blir sterkt hemmet. Vestre og midtre deler av Afrika blir ubeboelig på grunn av tørke. Østsiden av Afrika får enorme nedbørmengder. Kinas matproduksjon reduseres med 40 %. Fra klimaflyktninger til klimanomader Kriger om vann, leveområder og naturressurser Nå er det svært lite menneskene kan gjøre for å hindre 4 grader og så videre!

25 + 6 grader Fortsette utslippene som nå har kan verden være 6 grader varmere om 100 år. Naturen vil overleve Men, svært få mennesker klarer nå å leve på denne vår eneste klode

26 0 Recent emissions Klimastatus: Bad news CO 2 Emissions (GtC y -1 ) Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation A1FI A1B A1T A2 B1 B

27 Konklusjon Knut Alfsen om IPCC: IPCC vil alltid ligge etter siste forskningsresultater. Usikkerheten tildels skjevt fordelt: Større sannsynlighet for verre utfall

28 Klimaendringene værst for de fattige???

29 Den behagelige informasjonsstrategien for politikere, forvaltning, presse og klimaforskere i Norge: Vi må ikke skremme

30 Og folk flest vil helst ikke vite Vi gjør jo alt vi kan for ungene våre

31 Skrekkeksempel politiker: Aftenposten juli 2009: Tror vi kan løse klimakrisen Verden har klart å bekjempe sur nedbør og hull i ozonlaget. Det får Jens Stoltenberg til å tro på en løsning også på klimakrisen.

32 Skrekkeksempel forskning:

33 Rapporter om konsekvenser av klimaendringene Sjekk alltid: Når skjer konsekvensen? Hvilken temperaturøkning er grunnlaget? Hva sier rapporten om konsekvensene om 50, 100 eller 200 år?

34 Klimameldingen (St meld 34) Klimanøytralt Norge i Kutt i globale utslipp tilsvarende 30 % av nivået fram til Litt handling, men det norske samfunn er upåvirket

35 Utfordringene er altså meget store Nå landbruk:

36 Landbrukets klimamelding (St meld 39) Mål å kutte 1,1 mill tonn CO2-ekv innen 2020 som er 23 % av de offisielle utslippene fra landbruket. Litt handling, men det norske samfunn er upåvirket. Soria Moria 2 kan føre til at både nr 34 og 39 må revideres.

37 Tiltak: St. meld 39: Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Biogass fra husdyrgjødsel 0,50 Økt effektivitet i mjølk og kjøttproduksjonen på storfe Utslippskutt i mill tonn CO 2 -ekv 0,25 Økt effektivitet i saueholdet 0,04 10 % reduksjon av N-gjødsel til korn 0,03 10 % reduksjon av N-gjødsel til gras/beite 0,14 Vekstrester til energi 0,14 Sum landbruket iflg Kyotoreglene 1,1 Pluss: Redusert nydyrking av myr 0,335 Redusert jordarbeiding om høsten 0,1 Fangvekster i 10 % av kornarealene 0,09 Binding i skog Mange mill tonn CO 2

38 Det store potensialet for økt matproduksjon, god ernæring og reduserte utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk: En mat- og landbrukspolitikk for % mindre kjøtt fra drøvtyggere, melkeprodukter som i dag og mer korn, potet og grønnsaker.

39 Landbrukets utslipp av klimagasser fordelt på produktgrupper: Utslipp av klimagasser fra hovedgrupper av landbruksprodukter. Kilde: Bioforsk rapport nr

40 Et godt eksempel på klimakrisens store utfordring til demokratiet?

41 Vi går litt i dybden: En appetittvekker for diskusjonen om klimatiltak i landbruket

42 Metan og storfe Redusert forbruk og produksjon fra 1 ku = Å la være å kjøre en bil et år ( km ~ 3000 Kg CO 2). Vi har mjølkekuer og 2,5 millioner personbiler i Norge. 1 ku med påsett dekker melkebehovet for 40 mennesker og kjøttbehovet for 10 mennesker

43 En enkel totalberegning:

44 1 mjølkeku med 40 % kraftfor og 8500 kg Ekm/år med 30 % påsett. Utslipp CO2- ekv Behov areal gras m 500 Fem/daa = 7,5 daa til kua m påsett Utslipp av jordarbeiding på grasarealet m 4-årig eng 375 Utslipp fra kunstgjødsel til grasarealet 1350 Utslipp av jordarbeiding på 4,6 daa kornareal 690 Utslipp kunstgjødsel til korn 662,4 Sum planteproduksjonen 3077,4 Pluss drivstoff til planteproduksjonen 20 % 450,2 Sum total for planteproduksjon og drivstoff 3527,6 Utslipp lystgass 826,2 Utslipp metan fra kua og 30 % kalv og kvige 4130,8 Sum total for ku, påsett, plantedyrking og drivstoff 8484,6 Kg CO2-ekv pr kg mjølk (90 % til mjølk) = 0,90 Kg CO2-ekv pr MJ i mjølka= 0,33 Kg CO2-ekv pr kg kjøtt (10 % til kjøtt) = 2,83 Behov netto kg CO2-binding i grasarealet for CO2-nøytralitet= 1131,3

45 Mye lite kraftfor? CO2-ekv pr kg mjølk CO2-ekv pr kg kjøtt 1 mjølkeku med 40 % kraftfor og 8500 kg Ekm/år med 30 % påsett. 0,9 2,83 1 mjølkeku med 10 % kraftfor og 5500 kg Ekm/år med 30 % påsett. 1,24 2,53

46 Kjøttproduksjon på storfe? CO2-ekv pr CO2-ekv pr kg mjølk kg kjøtt 1 mjølkeku med 40 % kraftfor og 8500 kg Ekm/år med 30 % påsett. 0,9 2,83 1 mjølkeku med 10 % kraftfor og 5500 kg Ekm/år med 30 % påsett. 1,24 2,53 1 økologisk mjølkeku med 40 % kraftfor og 8500 kg Ekm/år med 30 % påsett. 0,79 2,48 1 økologisk mjølkeku med 10 % kraftfor og 5500 kg Ekm/år med 30 % påsett. 1,12 2,27 1 ammeku og 1 okse-/kvigeslakt pr år med 10 % kraftfor 31,7 1 ammeku med 10 % kraftfor og 1 okse-/kvigeslakt pr år m 50% kraftfor 30,6 1 NRF okse fra mor i mjølkeproduksjon. 5 % kraftfor. 19 måneder framforing. 310 kg slaktevekt. Utslipp fra mora belastet mjølkeprod. 16,5 1 NRF okse fra mor i mjølkeproduksjon. 50 % kraftfor. 14 måneder framforing. 285 kg slaktevekt. Utslipp fra mora belastet mjølkeprod. 15,9

47 Kjøttproduksjon på storfe eller gris eller kylling CO2-ekv Kg korn pr pr kg kjøttkg kjøtt 1 ammeku og 1 okse-/kvigeslakt pr år med 10 % kraftfor 31,7 1,86 1 ammeku med 10 % kraftfor og 1 okse-/kvigeslakt pr år m 50% kraftfor 30,6 5,3 1 NRF okse fra mor i mjølkeproduksjon. 5 % kraftfor. 19 måneder framforing. 310 kg slaktevekt. Utslipp fra mora belastet mjølkeprod. 16,5 0,48 1 NRF okse fra mor i mjølkeproduksjon. 50 % kraftfor. 14 måneder framforing. 285 kg slaktevekt. Utslipp fra mora belastet mjølkeprod. 15,9 4,32 1 purke med slaktegriser 4,5 5 Slaktekylling 3,7 2,5 Kukjøtt fra mjølkeproduksjon (Ekstensiv-intensiv foring) 2,5-2,8

48 Binding i skog ca 200 kg CO 2 pr daa og år (2008)

49 Kan drøvtyggere være klimanøytrale? Nødvendig binding av CO2 pr daa gras for klimanøytral produksjon 1 mjølkeku med 40 % kraftfor og 8500 kg Ekm/år med 30 % påsett mjølkeku med 10 % kraftfor og 5500 kg Ekm/år med 30 % påsett økologisk mjølkeku med 40 % kraftfor og 8500 kg Ekm/år med 30 % påsett økologisk mjølkeku med 10 % kraftfor og 5500 kg Ekm/år med 30 % påsett ammeku og 1 okse-/kvigeslakt pr år med 10 % kraftfor ammeku med 10 % kraftfor og 1 okse-/kvigeslakt pr år m 50% kraftfor NRF okse fra mor i mjølkeproduksjon. 5 % kraftfor. 19 måneder framforing. 310 kg slaktevekt. Utslipp fra mora belastet mjølkeprod NRF okse fra mor i mjølkeproduksjon. 50 % kraftfor. 14 måneder framforing. 285 kg slaktevekt. Utslipp fra mora belastet mjølkeprod. 811

50 Momenter til debatten om husdyr og klima: Lavere utslipp pr MJ mjølk ved mer kraftfor, men NB: Hvis økt ytelse hos mjølkeku fører til flere ammekuer for å lage kalver er totalen diskutabel. Mjølkeproduksjon på storfe er relativt klimavennlig pr MJ. Kjøttproduksjon på kalv fra mjølkeproduksjon gir omkring halvparten så store utslipp pr kg kjøtt som på kalv fra ammeku. Kjøttproduksjon basert på ammeku og sau gir størst utslipp pr kg kjøtt. Kjøttproduksjon på gris er mer klimavennlig enn på storfe. Kjøttproduksjon på kylling er mer klimavennlig enn på gris. Kukjøtt fra mjølkeproduksjon er mer klimavennlig enn kylling

51 Momenter til debatten om plantedyrking og klima: Redusert jordarbeiding er et godt tiltak Redusert nitrogengjødsling er bra særlig til gras

52 Økologisk landbruk og klima: Økologisk landbruk har mye av framtidens landbruk Men Økologisk landbruk er trolig ikke et betydningsfullt klimatiltak

53 Omlegging og klima Fra konv til økologisk mjølkeproduksjon: CO2-ekv pr kg mjølk CO2-ekv pr kg kjøtt 1 mjølkeku med 40 % kraftfor og 8500 kg Ekm/år med 30 % påsett. 0,9 2,83 1 mjølkeku med 10 % kraftfor og 5500 kg Ekm/år med 30 % påsett. 1,24 2,53 1 økologisk mjølkeku med 40 % kraftfor og 8500 kg Ekm/år med 30 % påsett. 0,79 2,48 1 økologisk mjølkeku med 10 % kraftfor og 5500 kg Ekm/år med 30 % påsett. 1,12 2,27

54 Omlegging og klima fra konv ammeku til øko ammeku: kg totalt pr daa CO2-ekv pr år pr kg korn pr kg kjøtt 300 daa konv gras, 100 daa korn 30 ammeku ,5 300 daa økologisk gras og 100 daa korn 20 ammeku ,9

55 Omlegging og klima Fra konv korn til øko korn: CO2-ekv pr år pr kg kg totalt pr daa korn 400 daa konv korn trad jordarb , daa konv korn red jordarb , daa konv korn red jordarb og fangv , daa økologisk korn og 100 daa gr gj ,61 Øko avling: 250 kg/daa = 75 tonn (25 tonn hvete) Konv avling: 500 kg/daa = 200 tonn (100 tonn hvete)

56 Omlegging og klima Fra konv korn til øko ammeku: kg totalt CO2-ekv pr år pr kg pr kg pr daa korn kjøtt 400 daa konv korn trad jordarb , daa konv korn red jordarb , daa konv korn red jordarb og fangv , daa økologisk gras og 100 daa øko korn 20 ammeku ,9

57 Økologisk landbruk og klima Har langt igjen før det er mulig å få ned CO 2 -utslippene i økologisk korndyrking på grunn problemene med redusert jordarbeiding. Usikkert om lystgass fra kløver og grønngjødsel. Omlegging fra konvensjonelt korn til øko drøvtygger og gras gir stor økning i klimautslipp Omlegging fra konv korn med trad jordarbeiding til konvensjonelt korn med redusert jordarbeiding gir større utslippskutt enn omlegging til økologisk korn målt etter kg CO 2 pr kg korn. Omlegging fra konv mjølkeproduksjon til øko mjølkeproduksjon kan gi en viss klimagevinst Omlegging fra konv kjøttproduksjon på ammeku til øko kjøttproduksjon på ammeku kan gi en viss klimagevinst.

58 Sluttord: Gratulerer Norsk landbruksrådgivning Til oss alle: Fokuser på det som monner