ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG"

Transkript

1 ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 8. mars

2 Innhold 0. Sammendrag Innledning Om oppdraget og fremgangsmåten Etter- og videreutdanning nasjonalt Nasjonale rammer Bestemmelser om oppdrags- og bidragsfinansiering Bestemmelser om egenbetaling Bevilgningsfinansiering Nasjonale utviklingstrekk Etterutdanning Videreutdanning Fleksible utdanningstilbud Etterspørsel Faktorer som hemmer EVU-satsing Faktorer som fremmer EVU-satsing Variasjoner i etter- og videreutdanningsaktivitet mellom institusjoner Variasjoner i eksternfinansierte inntekter Variasjoner i bidrags- og oppdragsinntekter Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Bergen Høgskolen i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane NTNU Universitetet i Tromsø Oppsummering Høgskolen i Sør-Trøndelag Utvikling i eksternfinansiert EVU-virksomhet

3 4.1.1 AFT Avdeling for teknologi AITeL Avdeling for informatikk og e-læring AHS Avdeling for helse og sosial TØH Trondheim økonomiske høgskole ALT - Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ASP Avdeling for sykepleie Oppdrag Mål, strategier og retningslinjer for etter- og videreutdanning Sammenlignbare institusjoner Mål og strategier for etter- og videreutdanning ved HiST Synliggjøring og profilering på hjemmesider Organisering og arbeidsdeling Oppdragsvirksomhet Andre forhold Hva fremmer og hemmer EVU ved HiST i dag? Drøfting og anbefalinger Hvorfor satse ytterligere på EVU? Hva kan en eventuell økt EVU-satsing bestå i? Hovedfokus på videreutdanningstilbud Etter- og videreutdanning som virkemiddel heller enn selvstendig mål Økt fleksibilisering av utdanningstilbudene Hvordan kan en eventuell EVU-satsing gjennomføres? Organisering og arbeidsdeling Finansiering Incentiver for den enkelte faglige medarbeider Oppsummering

4 0. Sammendrag På oppdrag av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har Saga Corporate Advisors AS (SCA) i samarbeid med Asplan Viak AS utredet grunnlaget for en eventuell fornyet og forsterket satsing på etter- og videreutdanning (EVU) ved høgskolen, med særlig vekt på eksternfinansiert etter- og videreutdanning. Etter- og videreutdanningsmarkedet er et marked som oppleves som krevende for universiteter og høgskoler. Samtidig slås det fast, i ulike utredninger og dokumenter, at etterspørselen etter slike tilbud egentlig er større enn hva universiteter og høgskoler greier å utnytte i dag. Dette synes å bygge på det faktum at det er et generelt økende behov for høy kompetanse i samfunnet. Det betyr likevel ikke at det er enkelt å skulle selge et produkt som utdanning. Formelle utdanningsløp blir generelt betraktet som et gratis produkt i Norge, noe også gratisprinsippet i lov om universiteter og høgskoler slår fast. Alle offentlige universiteter og høyskoler har en rekke begrensende faktorer i rammene for sin virksomhet, særlig i forhold til å kunne tjene penger i oppdragsmarkedet. Disse rammene er blant annet lagt i Reglement om statlige universiteters og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer og i Forskrift om egenbetaling. Det er imidlertid relativt store variasjoner mellom institusjonene i hvilken grad de lykkes med den eksternfinansierte etter- og videreutdanningsvirksomheten. Vår gjennomgang av et utvalg UH-institusjoners bidrags- og oppdragsfinansiering, strategier, mål, planer, budsjetter og årsrapporter viser at særlig Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Vestfold framstår som svært offensive på EVU- og oppdragsområdet. De samme høgskolene er veldig tydelige i profileringen og markedsføringen av tilbudene, og to av dem signaliserer også en svært offensiv holdning i forhold til å påta seg oppdrag. I gjennomgangen av etter- og videreutdanningsaktiviteten ved HiST sammenlignes institusjonen med både disse høgskolene og andre universiteter og høyskoler som har en høyere andel eksternfinansiert virksomhet enn HiST. HiST har i dag en rekke etter- og videreutdanningstilbud ved høgskolens seks avdelinger. Inntektene fra etter- og videreutdanning har holdt seg relativt stabile i perioden , men med en svak nedgang. Videreutdanningsaktiviteten har økt i forhold til etterutdanningsaktiviteten i samme periode. Det er relativt store variasjoner mellom avdelingene med hensyn til eksterne inntekter fra etter- og videreutdanning. Alle plassene ved grunnutdanningene ved HiST er i utgangspunktet fylt, og det er derfor liten eller ingen mulighet til å bruke slike plasser til å tilby videreutdanning. Utredningen viser at det i dag ikke finnes en samlet strategi for høgskolen i etter- og videreutdanningsvirksomheten, og at denne virksomheten i stor grad er forankret i den enkelte avdeling. Etter- og videreutdanning er liten grad omtalt i sentrale dokumenter. Det er i liten grad kapasitet og kompetanse sentralt om den samlede etter- og videreutdanningsaktiviteten ved HiST. Viktige definisjoner, blant annet av bidrags- og oppdragsfinansiering, forstås og praktiseres ulikt ved avdelingene. Det varierer mellom avdelingene hvilke kriterier som legges til grunn for om et ettereller videreutdanningstilbud skal bli bevilgnings-, bidrags- eller oppdragsfinansiert. I enkelte avdelinger benyttes den lokale særavtalen for bruk av personale til etter- og videreutdanningsaktiviteter, mens slik virksomhet i andre avdelinger blir sikret gjennom stillingsandeler. Det finnes ingen felles rapporteringskriterier som gir ledelsen og institusjonen 4

5 sentralt en samlet oversikt over eksternfinansiert etter- og videreutdanning. Tilbudene presenteres avdelingsvis for omverdenen på hjemmesiden til HiST. Tiltak for en forsterket og fornyet satsing på etter- og videreutdanning ved HiST må etter vår vurdering forankres i målformuleringer i sentrale plan- og strategidokumenter. Deretter må det vurderes hva som er en hensiktsmessig organisering og finansiering av tiltakene. Det er en forutsetning at en forsterket innsats fremdeles har en sterk faglig forankring i avdelingene, samtidig som vi vurderer at det er behov for en profesjonalisering av funksjoner knyttet til denne virksomheten. Dette tilsier at man styrker slike funksjoner sentralt ved HiST. Det kan være flere fordeler ved en fornyet og forsterket satsing på etter- og videreutdanning. En riktig og systematisk satsing vil kunne styrke grunnutdanningstilbudene og FoU-virksomheten og de prioriterte satsingene i strategiplanen. Det kan være mulig å øke det økonomiske handlingsrommet ved HiST noe ved at man i større grad har en felles strategi for valg av finansieringsform for ulike etter- og videreutdanningstilbud. Det kan også være mulig å øke oppdragsinntektene noe ved en systematisk og langsiktig satsing på oppdrag på noen flere utvalgte områder. På grunn av høy kapasitetsutnyttelse på grunnutdanningene samt et delvis høyt antall studenter per faglig ansatt, er det viktig at man i en eventuelt forsterket satsing på etter- og videreutdanning ser denne virksomheten som et virkemiddel i de øvrige satsingene og prioriteringene. Den videre oppfølgingen av utredningen bør etter vår vurdering etableres som et prosjekt. Organiseringen av prosjektet bør sikre god intern forankring. Referansegruppe eller styringsgruppe samt arbeidssamlinger kan bidra til å forankre prosessen bredt i institusjonen. Videre bør gruppen ha et klart mandat som er forankret i den øverste ledelsen, og det bør utarbeides en tidsplan med milepæler. Under følger en liste over hva gruppen bør komme med konkrete forslag til: 5 Mål og strategier for etter- og videreutdanningsvirksomheten i sentrale mål- og strategidokumenter ved HiST Ansvars- og funksjonsdeling mellom det sentrale nivået og avdelingene samt oppbygging av sentral kompetanse og kapasitet. Organiseringen må gjenspeile de strategiske målene en legger for etter- og videreutdanningsvirksomheten ved HiST. Vi anbefaler at man uansett andre forslag organiserer sentral kompetanse og kapasitet på arbeidsområdene som omtales under punkt Sentrale retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiering som i tillegg til å klargjøre felles definisjoner også angir kriterier for når hvilken finansiering skal brukes, med utgangspunkt i HiSTs strategiske mål for etter- og videreutdanning samt de nasjonale retningslinjene for BoA. Personalpolitiske virkemidler som støtter opp under mål og strategier for etter- og videreutdanningsvirksomheten Rapporteringskriterier som kan bidra til å synliggjøre etter- og videreutdanningsvirksomheten og resultatene av disse sentralt ved HiST. Om det er et ønske å satse på økt oppdragsfinansiert etter- og videreutdanningsaktivitet, bør dette også

6 synliggjøres i rapporteringskriterier (styringsparametre). I tillegg til å oppfylle KDs krav til rapportering, er det viktig at HiST som institusjon klargjør hvilke mål og parametre man ønsker å styre etter. Hvordan avtaler som inngås av institusjonen HiST i større grad kan samordnes med HiSTs mål for EVU-virksomheten og strategi for finansiering av ulike typer etter- og videreutdanningstilbud. Hvordan ansattes IKT-kompetanse kan styrkes slik at HiST kan videreutvikle IKT-baserte og fleksible undervisningsformer. Dette må samordnes med IKT-strategien. Hvordan HiST kan få en mer offensiv profilering av sin EVU-virksomhet på egne nettsider. Dette er til dels krevende punkter, noen av punktene kan arbeidsgruppen begynne å jobbe med omgående, mens andre punkter er betinget av avklaringer før arbeid kan iverksettes. Vi tror det kan være fruktbart å ta utgangspunkt i vår skisse til prosessveileder (jf. kapittel 5), og gjøre de nødvendige utredningene og avklaringene i den foreslåtte rekkefølgen. 6

7 1. Innledning Saga Corporate Advisors as (SCA) har på oppdrag av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) utredet grunnlaget for en eventuell fornyet og forsterket satsing på etter- og videreutdanning (EVU) ved høgskolen. Tone H. Sollien har vært prosjektleder og Silje W. Botten prosjektmedarbeider. SCA har samarbeidet med Helge Renå i Asplan Viak as i arbeidet med utredningen. 2. Om oppdraget og fremgangsmåten I konkurransegrunnlaget fra Høgskolen i Sør-Trøndelag ble det fastslått at det overordnede målet med utredningen var å lage et grunnlag for å profesjonalisere etter- og videreutdanningsaktiviteten (EVU) ved HiST. Utredningen skal bidra til å framskaffe et beslutningsgrunnlag for en framtidig EVUsatsing ved høgskolen. Rammene for utredningen ble avgrenset på følgende måte: Avgrenses til å omhandle eksternfinansiert EVU. (Kan omfatte både bidrags- og oppdragsprosjekter) Omhandle både nasjonale og regionale EVU behov. Legge til grunn relevante analyser utført av Kunnskapsdepartementet (KD), se Tilstandsrapport Sees i sammenheng med HiSTs prioriteringer i strategisk plan (policymessige forhold). Følgende krav ble satt til utredningen: 1. Kartlegging av nåsituasjonen ved HiST, inkludert styrende faktorer og begrensninger. 2. Kort vurdering av framtidsperspektivene for EVU; marked/aktører, behov, etterspørsel, muligheter relatert til de fem hovedkategoriene av fagmiljøer. 3. Omtale en eller flere suksessmodeller for hvordan høgere utdannings institusjoner har løst EVU-satsningen. 4. Skissere 2-3 alternative modeller for EVU-satsning og EVU-organisering ved HiST. Det ene alternativet er å utrede og se på mulighetene til å etablere en organisasjon som er på tvers av avdelingene, jfr. O-sak 12/10 i Høgskolestyret SCA har løst oppdraget ved å bruke flere kilder for informasjonsinnhenting samt møter og arbeidssamlinger med etter- og videreutdanningsgruppa (EVU-gruppa) ved HiST. Følgende dokumenter er lagt til grunn: Ulike mål-, plan-, strategi- og budsjettdokumenter fra HiST, både på avdelingsnivå og på institusjonsnivå. Sentrale samarbeidsavtaler og andre avtaler HiST har inngått som også berører EVU-aktivitet. 7

8 På grunn av at den ordinære regnskapsrapporteringen ikke gjør det mulig å skille ut hva som er EVU-delen av den bidrags- og oppdragsfinansierte virksomheten ved HiST, ble avdelingene bedt om å sende inn tall og opplysninger om EVU-tilbudene som er gitt i årene 2007, 2008 og Det ble gjennomført totalt åtte intervjuer med faglig ansatte ved avdelingene. Fra de to største avdelingene intervjuet vi to personer, mens vi intervjuet en person fra hver av de resterende fire avdelingene. Det har i tillegg blitt gjennomført intervjuer med representanter fra tre eksterne aktører, KS, Norsk Industri og St.Olav. Intervjuene la vekt på å få fram både nåværende erfaringer fra samarbeidet med HiST, sammenligninger med øvrige universiteter og høyskolers virksomhet på dette området samt hvilke behov disse aktørene har for etter- og videreutdanning framover. Det ble gjennomført et videomøte med EVU-gruppa 18. januar 2011 der foreløpige funn og inntrykk ble drøftet i tillegg til følgende problemstillinger: Hva er, eller bør være, motivasjonen for en ny og forsterket satsing på EVU ved HiST? Hva er motivasjonen for å satse og hva ønsker man i tilfelle å oppnå. På hvilke måter bør den interne organiseringen og samhandlingen i HiST endres for å styrke både den enkelte avdelings EVU-virksomhet samtidig som HiSTs omdømme som EVUleverandør styrkes? På hvilke områder bør avdelingene samarbeide seg imellom, hvor bør det samarbeides mellom avdelingene og sentralt og hvilke oppgaver vil det være fornuftig å samordne sentralt? Dette ble også drøftet på ledersamling ved HiST SCA mottok referat fra drøftingene. 16. februar 2011 ble det avholdt et møte i EVU-gruppa med deltakelse fra utrederne. Gjennomgangen på møtet la særlig vekt på erfaringer fra andre universiteter og høgskoler samt tentative forslag til tiltak for en EVU-satsing ved HiST. Følgende problemstillinger ble også drøftet: Bidragsfinansiering vs. oppdragsfinansiering: Hva er dagens praksis for å beslutte om et etterog videreutdanningstilbud blir det ene eller det andre (der de ikke er bevilgningsfinansiert)? Er det fastsatt skriftlige kriterier for dette på den enkelte avdeling? Hva og hvem tar den endelige beslutningen om dette? På bakgrunn av Sagas presentasjon: Hvilke kriterier bør være til stede for å vurdere om tilbud egner seg for oppdragsmarkedet? Hvilken kompetanse trenger HiST for å forstå oppdragsmarkedet og hvordan organisere denne kompetansen? 8

9 3. Etter- og videreutdanning nasjonalt 3.1 Nasjonale rammer 1-3 i lov om universiteter og høyskoler slår fast at alle institusjoner som reguleres av loven har plikt til å tilby etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeområde. Det er ingen særskilt finansiering av etter- og videreutdanningsaktiviteten. Ledelsen ved institusjonen er forpliktet til å sikre denne aktiviteten med de finansielle virkemidlene institusjonene har, det vil gjennom bevilgningsfinansiering, bidragsfinansiering eller oppdragsfinansiering Bestemmelser om oppdrags- og bidragsfinansiering Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer ble iverksatt 1. januar Reglementet gjelder blant annet statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter og institusjonenes forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. I veilederen til reglementet går det fram at styret ved den enkelte institusjon skal fastsette retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet. Retningslinjenes punkt C definerer sentrale begrep i reglementet på følgende måte: Med grunnbevilgning forstås bevilgninger stilt til rådighet fra Kunnskapsdepartementet. Med bidragsfinansiert aktivitet forstås prosjekter hvor institusjonen henter støtte fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder, uten krav til leveranser (uten motytelse) ved avtale/kontraktsinngåelse. Med oppdragsfinansiert aktivitet forstås prosjekter institusjonen utfører mot vederlag (betaling) fra ekstern(e) oppdragsgiver(e), med krav til leveranser (med motytelse) ved avtale/kontraktsinngåelse Når det gjelder organiseringen av bidrags- og oppdragsfinansiering, sier reglementet følgende: All bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet skal organiseres som prosjekter, og det skal utarbeides egne avtaler, periodiserte budsjett og regnskap for disse. Budsjett og regnskap skal vise alle direkte og indirekte kostnader, og ellers ta høyde for oppdrags- og/eller bidragsyters spesifikke krav til budsjettering og regnskapsførsel. Kravene om avtaleinngåelse vil ikke gjelde midler stilt til rådighet som ren bevilgning eller gave, men institusjonen må likevel kunne redegjøre for bruken av disse midlene. For oppdragsfinansiert aktivitet skal oppdragsgiver dekke alle direkte og indirekte kostnader som oppdraget fører med seg, og institusjonen skal kunne dokumentere dette. For bidragsfinansiert aktivitet skal institusjonen søke å avklare alle direkte og indirekte kostnader som prosjektet fører med seg. Dersom institusjonen skal delfinansiere bidragsfinansiert aktivitet, skal institusjonen vurdere om prosjektet har slik faglig interesse at det tilsier delfinansiering, samt vurdere kostnadene ved dette. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres. 9

10 3.1.2 Bestemmelser om egenbetaling Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler ble fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 15. desember Forskriften regulerer offentlige universiteters og høyskolers adgang til å kreve egenbetaling for studietilbud som er rettet mot enkeltstudenter, betaling for andre utgifter knyttet til studietilbud og vederlag for eksamenskandidater uten eksamensrett. Forskriften gjelder ikke studietilbud som gis som oppdrag. Hovedregelen i forskriften sier at statlige institusjoner ikke kan kreve egenbetaling fra studenter for studieprogrammer som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Det er imidlertid noen unntak fra hovedregelen. Offentlige institusjoner kan kreve egenbetaling for kurs, for fag/emner som normalt ikke er del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning, for erfaringsbaserte mastergradsstudier og av studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert. I forskriften defineres kurs som utdanning som ikke gir studiepoeng. Fag/emner er de minste studiepoenggivende enheter med faglig innhold fastsatt av institusjonen. Egenbetalingen kan enten dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene. Institusjonene kan ellers kreve vederlag for kostnader knyttet til eksamen for studenter som ikke er tatt opp ved institusjonen. De kan også fastsette betaling for grupper av studenter, men betalingen for grupper av studenter må ikke overstige de reelle kostnadene. Styret ved den enkelte institusjon fastsetter retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling. Høgskolen i Sør-Trøndelag har fastsatt Lokale retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag ( ) Bevilgningsfinansiering Som følge av evalueringen av Kvalitetsreformen, la regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2010 fram forslag om endringer i den resultatbaserte finansieringen av universiteter og høyskoler. Fra og med 2010 gir studiepoeng for videreutdanning samme uttelling i finansieringssystemet som studiepoeng som er gitt i grunnutdanningstilbud (S.prop.nr. 1 ( ). Ved denne endringen fjernet Regjeringen en rammefaktor som i flere sammenhenger har blitt pekt på som et hinder for en satsing på videreutdanningsstudenter ved norske høyskoler og universitet. 3.2 Nasjonale utviklingstrekk En utredning fra forskningsinstitusjonene Fafo og Nifu Step i 2009 viste at de fleste universiteter, høyskoler og fagskoler ikke ser på EVU som et satsingsområde. Noen av UH-institusjonene (universiteter og høgskoler) har tidligere satset på EVU- feltet, men har opplevd at forventningene om vekst ikke har blitt innfridd. Mange har derfor nedjustert sine ambisjoner dette gjelder særlig høgskolene. Begrunnelsene fokuserer til dels på manglende etterspørsel, men i hovedsak fokuserer de på dårlige rammebetingelser for EVU (Fafo/NIFU Step 2009: 9-10). Det tradisjonelle kursmarkedet, hvor etter- og videreutdanningskurs tilbys til enkeltpersoner mot deltakeravgift, oppleves som turbulent og med dårlig økonomi. Derfor har de fleste 10

11 utdanningsinstitusjonene i mange år foretrukket skreddersøm av EVU-tilbud rettet mot offentlige virksomheter eller bedrifter. Noen av UH-institusjonene satser også på fleksibilisering av kurs og utdanningsprogrammer på ulike måter og nivåer, gjennom å tilrettelegge ordinære grunnutdanningstilbud for yrkesaktive personer på eller utenfor campus. På bakgrunn av Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport (KD 2010), Asplan Viaks analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning (Asplan Viak 2009) og Fafo/NIFU Step sin gjennomgang av EVUmarkedet (Fafo/NIFU Step 2009) kan en si følgende om endringer i EVU-aktiviteten de siste årene: Stabil kursaktivitet innenfor etterutdanning, men nedgang i tilbud fra UH-institusjonene. Noe usikkerhet omkring utviklingen innenfor videreutdanning grunnet registrering av data. Omfanget av fleksible utdanningstilbud øker, både i utbredelse og aktivitet Etterutdanning. Tall fra Fafos Lærevillkårsmonitor viser at det har vært en økning i befolkningens deltakelse i kurs og annen opplæring i perioden , mens det var en liten nedgang i 2009 (Fafo 2009). Hvis en avgrenser til etterutdanning innenfor UH-institusjonene ser vi en helt annen utvikling. De siste tre årene har det vært et jevnt fall i antall deltakere og kurstimer innenfor etterutdanning i regi av UHinstitusjonene. Kunnskapsdepartementet anslår nedgangen i etterutdanningsaktivitet i regi av UHinstitusjonene til å ligge mellom 40 og 56 prosent (KD 2010: 73). Disse to utviklingstendensene sett i sammenheng gir en tydelig indikasjon på at UH-institusjonene taper terreng til andre aktører som tilbyr kursvirksomhet innenfor etterutdanning Videreutdanning. Tall fra Fafos Lærevilkårsmonitor tyder på at andelen av befolkningen som deltar i formell videreutdanning har gått ned fra en topp i 2008 på 8,2 prosent ned til 7,3 prosent i Denne reduksjonen i aktivitet samstemmer ikke med utviklingen i antall registrerte studenter på videreutdanning som har økt de siste tre årene, noe som tyder på økt aktivitet innenfor videreutdanning. En mulig tolkning av disse noe motstridende tallene er at Fafos monitor ikke tar høyde for en økende skjevhet i ulike utvalgsgruppers videreutdanningstilbøyelighet. En annen tolkning er at det faktisk er færre som tar videreutdanning, men at en større andel av disse benytter seg av flere tilbud (KD 2010: 74) Fleksible utdanningstilbud 1. Det har vært en jevn stigning i antallet studenter som benytter fleksible utdanningstilbud, totalt 33 prosent stigning i perioden Det er flere studenter registrert på desentraliserte tilbud enn fjernundervisning, men økningen i perioden, både nominelt og prosentvis, er sterkere innenfor fjernundervisning. Utviklingen gir også en økning i andelen fleksible studenter av totalantallet registrerte studenter. 3,4 prosent av registrerte studenter var fleksible høsten 2006 mot 4,4 prosent høsten De statlige høgskolene står bak det meste av den fleksible utdanningsaktiviteten. Over 80 prosent av fleksible studenter er registrert ved en statlig høyskole (KD 2010: 75). 1 Forstått som desentraliserte studietilbud og fjernundervisningstilbud som er en integrert del av virksomheten ved UH-institusjonene. 11

12 En utredning fra Asplan Viak AS i 2009 viste at UH-institusjonene gjennomgående vurderer internfinansierte desentraliserte studietilbud å være for kostbare å drifte for institusjonene. Selv om kandidatproduksjonen vil kunne øke ved å utvikle nye, desentraliserte studietilbud, skal studietilbudet rekruttere relativt mange studenter før kostnadene kan forsvares. Det er usikkerhet knyttet til den reelle etterspørselen ved opprettelse av slike tilbud rettet mot enkeltstudenter. Desentraliserte studietilbud i områder med et mindre befolkningsgrunnlag kan sjelden forvente å oppnå et kostnadssvarende studentgrunnlag. På den annen side gir teknologiske nyvinninger knyttet til mer IKT-baserte undervisningsopplegg nye muligheter som kan bidra til å redusere kostnadssiden (Asplan Viak 2009: 6) Etterspørsel Det er over dobbelt så mange offentlige som privat ansatte som deltar i formell videreutdanning. I ulike former for ikke-formell læring er forskjellen noe mindre. Institusjoner som tilbyr formalkompetanse, anses som viktige, og formell, dokumenterbar kompetanse vil ikke bli mindre viktig framover. Det er også lite som tyder på at offentlige virksomheters etterspørsel etter EVU vil avta de nærmeste årene. De fagområdene med størst behov for opplæring vil finnes i ekspanderende bransjer og sektorer. Figuren under viser utbredelsen av videreutdanning fordelt på faggrupper. Den klart største faggruppen er samfunnsfag, næringslivsfag og jus, som også favner om administrasjon og ledelse. Dette siste er det klart mest utbredte enkeltfaget og står alene for om lag 11 prosent av all videreutdanning på høgskolenivå, særlig i privat sektor. Også innenfor de andre faggruppene er det enkelte fagområder som står for en stor andel av deltakelsen. Foruten ledelse og administrasjon er pedagogikk, pleie- og omsorgsfag og data/ikt viktige fagområder. For pedagogikk og pleie- og omsorgsfagene er deres status som videreutdanningsfag knyttet til utbredelsen av formelle kompetansekrav samt en sterk tradisjon for faglig utvikling gjennom formell utdanning i arbeidsmarkedet for disse fagutøverne. Videreutdanning i ledelse og IKT er vanlig innenfor flere næringer, både i offentlig og privat sektor (Fafo/NIFU Step 2009: ). Tabell 1 Andel videreutdanning fordelt på faggrupper. Kilde: Fafos Lærevilkårsmonitor 2003:8f. 12

13 Markedet for etter- og videreutdanning framstår som krevende for mange universiteter og høgskoler. Det kan synes som om det er flere tilbydere og tilbud enn hva det er etterspørsel etter. Dette kan innebære at det muligens er en større etterspørsel etter EVU-tilbud fra universiteter og høyskoler enn hva som er tilfelle i dag. Fafo/Nifu Step-rapporten fra 2009 peker på følgende utfordringer i markedet: For det første synes det å eksistere det man kan kalle en informasjonsutfordring. Det sentrale spørsmål er her knyttet til å forbedre informasjonen om EVU til ulike etterspørrere, og da spesielt private virksomheter. For det andre kan man argumentere med at det eksisterer det man kan kalle en relevansutfordring i dagens EVU-marked. Det sentrale er her utdanningsinstitusjonenes evne til å framstå som en attraktiv samarbeidspartner for private og offentlige virksomheter. For det tredje kan man også identifisere det man kan kalle en kontinuitetsutfordring. Denne utfordringen er en erkjennelse av at informasjon og oppfatninger av relevans ofte ikke er nok for å etablere en mer langvarig og systematisk satsning på EVU. Det må eksistere rammebetingelser og en kontekst rundt EVU-markedet som bidrar til en kontinuerlig oppmerksomhet i forhold til videre kunnskaps- og kompetansebygging. 3.3 Faktorer som hemmer EVU-satsing De få foreliggende utredningene om etter- og videreutdanningsvirksomheten ved universiteter og høyskoler, viser at UH-institusjonene selv opplever at dårlige økonomiske rammebetingelser er det viktigste hinderet for å satse ytterligere på etter- og videreutdanning. Det er en utbredt oppfatning blant UH-institusjonene at utdanningspolitikken, finansieringssystemet, retningslinjer og nasjonale prioriteringer de senere årene har svekket fokuset på EVU i UH-sektoren. Videre oppleves finansieringen av EVU-aktiviteter som problematiske: Deltakerfinansiering, problematisk fordi deltakeravgiften ofte ikke dekker de reelle kostnadene. Oppdragsfinansiering fra offentlige og private virksomheter, problematisk fordi det er stor konkurranse i dette markedet og fordi utviklingskostnadene er høye. Tidligere ble også bevilgningsfinansieringen opplevd som problematisk fordi det ga lavere uttelling enn for grunnutdanninger, men denne forskjellen er nå fjernet, jf. punkt En annen faktor som ble oppfattet som begrensende var bortfallet av særavtalen for faglig ansatte ved universiteter og høyskoler. Dette førte til at mange institusjoner syntes det var vanskelig å bruke sine egne faglige ansatte i EVU aktiviteter (Fafo/NIFU Step 2009: 102). Fafo/NIFU Step-rapporten konkluderte bla. med at det ikke eksisterer ett EVU-marked, men flere ulike markedssegmenter der et stort antall tilbydere og kunder synes å ha etablert forholdsvis sterke relasjoner (Fafo/NIFU Step 2009: ). Disse relasjonene har blitt etablert over tid, som følge av kjennskap, påfølgende tillitsbygging og der graden av gjenkjøp høyst sannsynlig indikerer en relativt høy grad av tilfredshet med det tilbud man har fått. Dette kan tolkes på ulike måter, men det 13

14 virker ikke urimelig at det, i alle fall delvis, er en indikasjon på at etterspørrerne av EVU-tilbud ikke vet nok om det potensielle tilbudet som eksisterer, og hva de eventuelt kan ha nytte av. Og videre, at tilbyderne ikke lykkes med å tilby tjenester som alltid er attraktive for EVU-markedet (Fafo/NIFU Step 2009: 13). En del utdanningsinstitusjoner oppfyller ikke forutsetningene som bør oppfylles om en skal lykkes med virksomhetsnær EVU, EVU-aktiviteter hvor bedrifter og virksomheter er målgruppen ikke individuelle utdanningssøkere. Kravet om tilpasning både av faginnhold, kompetansekrav, undervisningsfasiliteter og undervisningspersonale og kravet om å være på rett sted til rett tid representerer store utfordringer for de fleste utdanningsinstitusjonene som ofte oppleves som rigide og trege. Profesjonalisering av kundekontakten og utvikling av systemer/rutiner for å håndtere kravet om fleksibel tilpasning virker å være viktige suksesskriterier (Fafo/NIFU Step 2009: ) Faktorer som fremmer EVU-satsing I Fafo/Nifu Step-rapporten melder UH-institusjonene selv om få insentiver til EVU-satsing. De opplever EVU først og fremst som en lovpålagt oppgave. Satsingen på EVU henger nøye sammen med etterspørselen etter slike utdanninger. Reformer i offentlig sektor, med delvis øremerkede midler til opplæring og kompetanseheving, kan fungere som en katalysator for EVU-satsing. Men slike satsinger er ofte avgrenset i tid, og gir derfor ikke noe grunnlag for en langsiktig satsing (Fafo/NIFU Step 2009: 12). Det er viktig å ha et godt samspill med relevante aktører i arbeidslivet både nasjonalt, regionalt og knyttet til bransjer/profesjoner. Eksempelvis fører kompetansefremmende tiltak på ett område ofte med seg tiltak på andre områder, men dette skjer ikke automatisk. Selvforsterkende virkninger av deltakelse i ulike former for etter- og videreutdanning oppstår ikke i kjølvannet av ett enkelt opplæringstiltak, der en virksomhet kommer i kontakt med en utdanningsinstitusjon. Derfor kan det være hensiktsmessig for utdanningsinstitusjonene å skape større læringsmiljøer, for eksempel i form av nettverk, der ett kompetansetiltak inngår i en kjede av kompetansefremmende tiltak. Gode samarbeidsrelasjoner med bransjeforeninger og faglige foreninger kan også være formålstjenelig for utdanningsinstitusjonene (Fafo/NIFU Step 2009: ). 3.5 Variasjoner i etter- og videreutdanningsaktivitet mellom institusjoner Det foreligger få utredninger og komparative oversikter over etter- og videreutdanningsaktiviteten ved universiteter og høyskoler. Vi har derfor også gått gjennom hjemmesider, strategier, mål, planer, budsjetter og årsrapporter ved et relativt stort utvalg institusjoner som kan sies å være relativt sammenlignbare med HiST. Vi har tatt utgangspunkt i følgende forhold for å finne institusjoner som er sammenlignbare med HiST og som dermed kan danne grunnlag for erfaringsoverføring: Fagprofil De ulike fagene har ulike målgrupper og dermed ulike markeder. Det er derfor et poeng å sammenligne virksomheten ved HiST med UH-institusjoner med omtrent tilsvarende fagportefølje. Størrelse (budsjett)

15 HiST er landets nest største høyskole målt i statlige bevilgninger. Størrelse gir i seg selv noen muligheter (og begrensninger), og det er derfor ikke like interessant å sammenligne HiST med de minste institusjonene. Andel eksternfinansierte vs bevilgningsfinansierte inntekter Det er særlig interessant å se på organisering, aktivitet og erfaringer ved institusjoner som har en høy andel eksternfinansierte inntekter. Omgivelser (by, land, andre konkurrerende institusjoner) HiST er en stor høyskole i en by som også har et universitet. Dette gjelder også Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Bergen, og vi ser derfor også på disse institusjonene Variasjoner i eksternfinansierte inntekter Kunnskapsdepartementet publiserer hvert år en tilstandsrapport med data og analyser av forhold i universitets- og høyskolesektoren. Følgende tabell er hentet fra Tilstandsrapporten 2010 (Kunnskapsdepartementet) og viser andel statstilskudd i prosent av totale driftsinntekter. 15

16 Tabell 2 Statstilskudd til universiteter og høgskoler. Kilde: Kunnskapsdepartementet Tabellen viser at høgskolene jevnt over har en mindre andel av inntektene som kommer fra kilder som ikke er statlige enn universitetene. HiST ligger i perioden på rundt 90 prosent statlig finansiering. Noen høgskoler har over tid noe lavere andel statlig finansiering enn andre høgskoler. Dette gjelder Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Buskerud Variasjoner i bidrags- og oppdragsinntekter Tilstandsrapporten gir også en oversikt over institusjonenes bidrags- og oppdragsinntekter (BOA): 16

17 Tabell 3 Driftsinntekter og bidrags- og oppdragsinntekter ved statlige høgskoler. Kilde: Kunnskapsdepartementet Forholdet mellom totale driftsinntekter og BOA (utenom EU og NFR-midler) viser at særlig høgskolene i Hedmark, Vestfold, Bodø, Bergen, Buskerud og Østfold skiller seg ut med høyere andel BOA enn andre høgskoler. Departementet kommenterer selv at det er UHeldig at man ikke kan skille disse inntektene i forhold til henholdsvis utdanningsvirksomheten og forskningsvirksomheten. Iom. at både EU- og NFR-midler er tatt ut, er en mindre andel FoU-midler inkludert. I utredningen ser vi nærmere på høgskolene som har en høy andel eksternfinansierte inntekter/bidrags- og oppdragsinntekter, i tillegg til noen andre høgskoler der det er erfaringer å hente i arbeidet med etter- og videreutdanning. Vi har også med en kort presentasjon av to universiteter: NTNU og Universitetet i Tromsø (UiT). NTNU er tatt med fordi den ligger i samme by som HiST og fungerer dels som konkurrent og dels som samarbeidspartner innenfor EVU. UiT er tatt med fordi de har organisert sitt EVU-arbeid på en annerledes måte enn hva som er vanlig. I tråd med (den begrensede) kunnskapen om hva som hemmer og fremmer EVU-virksomheten ved UH-institusjoner, har vi sett på følgende forhold ved disse institusjonene: I hvilken grad synliggjøres mål, strategier og retningslinjer for EVU i sentrale plandokumenter? I hvilken grad og på hvilken måte synliggjøres og promoteres EVU-virksomheten på institusjonens hjemmesider? Hvilken intern organisering og ansvarsdeling har institusjonene mht. EVU? I hvilken grad synliggjøres og promoteres oppdragsvirksomheten til institusjonen overfor potensielle oppdragere gjennom internettsiden? 17

18 Presentasjonene under er kun basert på dokumenter og presentasjoner på nett og ikke på nærmere studier av institusjonene. I forhold til dette oppdraget er institusjonenes presentasjon av seg selv samt grad av tilgjengelighet til dokumenter et sentralt poeng, jf. punktene over Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Hedmark er en flercampushøgskole med fire campus fordelt på fire kommuner. Høgskolen har fire avdelinger: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Avdeling for helse og idrettsfag, Avdeling for økonomi- og ledelsesfag og Avdeling for skog- og utmarksfag. EVU og BOA er en integrert del av avdelingenes faglig-strategiske arbeid. BOA er organisert i to enheter: en på campus Hamar og en felles for de tre østerdalscampusene lokalisert til Rena. Tidligere hadde de en sentral etter- og videreutdanningsenhet, men den er nå lagt ned. I stedet har høgskolen lagt vekt på å ha samarbeid på tvers av avdelingene og å ha felles retningslinjer og kontraktsmaler. Alle studietilbud presenteres og kan søkes på uavhengig av campus og avdelingstilhørighet. Høgskolen i Hedmark har blant annet et sterkt omdømme som etter- og videreutdanningsaktør, både regionalt og nasjonalt. KS Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Sør-Trøndelag nevnte også Høgskolen i Hedmark som en aktiv etter- og videreutdanningsaktør. Oppdragsvirksomheten presenteres imidlertid ikke like tydelig som ved for eksempel Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold, jf. omtale nedenfor Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø ble Universitetet i Nordland med virkning fra I denne rapporten omtales institusjonen fremdeles som Høgskolen i Bodø, siden dokumentasjonen er hentet fra perioden før. Institusjonen har fire avdelinger: Handelshøgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen, Fakultet for samfunnskunnskap og Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Høgskolen har et sentralt Senter for etter- og videreutdanning (SEVU). I den strategiske planen for perioden 2009 til 2012 står følgende: Etter- og videreutdanning og fleksibel utdanning med fysiske samlinger kombinert med nettbaserte studieopplegg vil få økende betydning i årene framover. Universitetet i Nordland skal videreutvikle og styrke satsingen innenfor desentralisert, samlingsbasert og nettbasert utdanning. Universitetet skal utvikle et teknologisk, organisatorisk og pedagogisk grunnlag for kostnadseffektiv leveranse av fleksible utdanningsmuligheter av høy kvalitet. Denne type utdanninger skal være integrerte deler av det enkelte fakultets virksomhet, som satsingsområde for å sikre rekruttering, studiepoengproduksjon og inntekter. Fakultetene skal ha ansvaret for egen satsing på tilbud utenom den ordinære virksomheten på campus. Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) skal spille en viktig rolle som støtteenhet for fakultetene. Etter- og videreutdanningstilbud skal utvikles og tilbys ut fra etterspørsel og behov Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Buskerud er lokalisert i Drammen, Hønefoss og Kongsberg. Fagområdene er helsefag, teknologi, økonomi, administrasjon og ledelse, IT, statsvitenskap og menneskerettigheter, lærerutdanning, optometri, lysdesign og visuell kommunikasjon fordelt på fem fagavdelinger. Strategiplanen deres er svært offensiv, med blant annet følgende mål som er relevante for etter- og videreutdanning: 18 Attraktiv på grunn av høy kvalitet på undervisning, faglig nivå, FoU-formidling, fleksible læringsformer med e-læring som viktig redskap og internasjonalt samarbeid.

19 Regionalt ledende innen etter- og videreutdanning, konsulent- og oppdragstjenester. Eksternt finansierte FoU-, kurs- og utdanningsaktiviteter utgjør 20 prosent av "driftsinntektene fra Statsbudsjettet" - for å styrke faglig nivå og for å gi økonomisk handlefrihet. Høgskolen er samarbeids- og endringsorientert, har fokus på resultatoppnåelse, benchmarking og markedsorientering. Høgskolens vekst og merkevare i Drammen, Hønefoss og Kongsberg skal videreutvikles og synliggjøres i samspill med regionalt arbeids- og næringsliv, offentlig virksomhet og andre utdanningsmiljøer. Sørge for aktiv produkt- og fagutvikling av etterspurte studietilbud, kurs og FoU-tjenester ut fra markedets behov. Tilby flere fleksible og skreddersydde studier og kurs. Intensivere markedsføring av studietilbud og oppdragstjenester. Videreutvikle høgskolens profilprogram kontinuerlig i tråd med samfunnsutviklingen. Medvirke til etablering av regionalt kompetansefond for styrking av forsknings og kompetanseutviklingen i regionen. Høgskolen i Buskerud har etablert FOKUS Ringerike. Dette er oppdragsvirksomheten ved Høgskolen i Buskerud, Hønefoss, og representerer i følge egen presentasjon et Forsknings, Opplærings, Kurs- og Utviklingssenter. Fokus Ringerike tilbyr etter- og videreutdanning (EVU) og rådgivningstjenester på oppdrag fra lokale, regionale og nasjonale aktører, innen høgskolens fagområder. FOKUS Ringerike ble opprettet i 1987, og har siden drevet aktivt med etter- og videreutdanning for skoler, annen offentlig virksomhet og næringsliv. De markedsfører seg selv med å si at de tilbyr alle typer kurs og studier som kan tilpasses brukerens behov når det gjelder tid for gjennomføring (dagtid, kveldstid, ukesamlinger og nettbaserte læringsformer). På nettsiden heter det: FOKUS Ringerike tilbyr kurs og konsulentoppdrag etter behov. Derfor er det bare å ta kontakt med oss for å avtale skreddersydde kursopplegg. Vi kommer gjerne til et uforpliktende møte om det skulle være ønskelig. Våre tilbud tar utgangspunkt i Høgskolens fagområder og kompetanse Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold er organisert i fire fakultet: Fakultet for helsevitenskap, Fakultet for teknologi og maritime fag, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Oppdragsarbeidet er organisert med en oppdragsleder ved hvert fakultet. Under fanen Oppdrag på hjemmesiden opplyser høgskolen følgende: Sammen med oppdragsgiver setter vi oss mål for kompetanseheving og samarbeider om skreddersøm av etter- og videreutdanning av ansatte. Etter- og videreutdanningene vi tilbyr er fleksible, og form og innholdet kan tilpasses den enkelte oppdragsgivers ønsker. Vi er åpne for å utvikle også helt nye studier. Emnelistene presentert under de ulike studiene er eksempler på det som tilbys, og er ikke bindende for nye oppdragsgivere. Våre fag kan tilbys som etterutdanning, videreutdanning eller som en kombinasjon av etter- og videreutdanning. Vi er fleksible, noe som innebærer at egnet tid og sted for gjennomføring avtales med den enkelte oppdragsgiver. 19

20 Høgskolen i Østfold Høgskolen i Østfold har fem avdelinger: Avdeling for ingeniørfag, Avdeling for lærerutdanning, Avdeling for informasjonsteknologi, Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for økonomi, samfunnsfag og språk. Høgskolen har studiesteder både i Fredrikstad og Halden. Høgskolen opplyser at hovedvekten av videreutdanningsaktiviteten er innen helse- og undervisningssektorene. Høgskolen har opprettet SKUT (Senter for kompetanseutvikling). Dette er høgskolens kompetanseenhet for virksomheten som ikke er finansiert av staten. Studier, kurs og oppdrag må derfor betales av deltakerne eller deres oppdragsgivere. SKUT har sin kompetanse og studieportefølje ved alle høgskolens avdelinger/akademi. Under SKUT ligger blant annet høgskolens tilbud om videreutdanning for lærere innen satsingen Kompetanse for kvalitet. Høgskolen hadde noe nedgang i oppdragsinntekter fra 2008 til Høgskolen i Bergen Høgskolen er en av de største høgskolene i landet og har tre avdelinger: Avdeling for helse- og sosialfag, Avdeling for ingeniørutdanning og Avdeling for lærerutdanning. Avdeling for helse- og sosialfag har et senter for kunnskapsbasert praksis knyttet til seg, og det framheves at dette også er et utgangspunkt for EVU-virksomheten. Høgskolen presenterer et omfattende tilbud om etter- og videreutdanning på sine nettsider, men har ellers relativt lite omtale av EVU i planer og strategier. I strategisk plan står det følgende mål: Innretta studietilbod mot livslang læring, blant anna gjennom utvikling av gode nettstøtta undervisningstilbod. Driva oppdragsverksemd og etter- og vidareutdanning som gjenspeglar behov i samfunnet Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo er landets største høyskole og har syv avdelinger: Avdeling for helsefag, Avdeling for estetiske fag, Avdeling for ingeniørutdanning, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Avdeling for sykepleierutdanning, Avdeling for samfunnsfag og Avdeling for journalistikk, bibliotekog informasjonsfag. Fafo/Nifu Step-utredningen fra 2009 viste at det ikke var noen særskilt satsing på EVU på tidspunktet for undersøkelsen. Informantene i denne utredningen pekte på mange hindringer for en slik satsing. I tillegg har HiO stor søkning til sine grunnutdanninger. HiO hadde et Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) tidligere (2001 til 2005), men aktiviteten her ble lagt ned og ansvaret lagt over på avdelingene. Grunnen til dette var at man anså at EVU ikke ble tilstrekkelig integrert i den faglige virksomheten ved HiO. Det ble for vanskelig å organisere og drive aktiviteter på tvers av avdelingene. Informanter i utredningen understreket at det ikke var organiseringen i seg selv som var problemet, problemet var heller at organiseringen ikke var støttet av en sentral vilje til satsing på EVU. I forbindelse med planene om sammenslåing med Høgskolen i Akershus (HiAK) har imidlertid dette bildet endret seg. Høsten 2009 ble det etablert en prosjektorganisasjon for sammenslåingsprosessen. Det ble satt ned flere utredningsgrupper, blant annet en utredningsgruppe som fikk i oppdrag å

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Utdanningslinja - oppfølging og strategier for institusjonene EVU-forum, Tromsø, 7. oktober 2010 Avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe Kunnskapssamfunnet - bakteppe Høyt kunnskapsbehov, stadig økende behov og

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland

Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland Vedtatt av styret for Universitet i Nordland i styremøte 26.02.2013 1. Fastsettelse av virkeområde Retningslinjene gjelder for

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Spor 1-A: BOA klassifisering (Agresso)

Spor 1-A: BOA klassifisering (Agresso) Spor 1-A: BOA klassifisering (Agresso) Innhold: Del I Klassifisering av ulike inntekter BOA: Om endringer i reglement for BOA vil/har lettet klassifisering. Presentasjon av hjelpeark for klassifisering

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010

Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010 Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010 VISJON RKK skal være inspirerende, nyskapende og målrettet i forhold til kommunenes arbeid for å skape kompetente

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning. Dato: 2009-05-15

Kunnskapsdepartementet Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning. Dato: 2009-05-15 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning Dato: 2009-05-15 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Analyse av markedet for

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud LM-sak 7-11 Innledning Landsmøtet 2009 vedtok i LM-sak 14-09 at hovedstyret skulle utrede foreningens EVUtilbud. Landsmøtet nedsatte i samme sak en arbeidsgruppe som skulle utrede foreningens EVU- tilbud

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 20.10.2009. Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 20.10.2009. Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Kristin Johansen Dato: 14.10.09 O 08/09 Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer Vedlegg: Regnskap 2. tertial 2009 ALT Innledning Vi viser til orienteringssak

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved Høgskolen i Telemark

Interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved Høgskolen i Telemark Interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved Høgskolen i Telemark Dato: 04.06.2014 1 1 Innledning Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er virksomhet som ikke

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Utfordringer for HSF: Rekrutteringering økonomi og omstillingsmuligheter ved HSF. Åse Løkeland Rektor

Utfordringer for HSF: Rekrutteringering økonomi og omstillingsmuligheter ved HSF. Åse Løkeland Rektor Utfordringer for HSF: Rekrutteringering økonomi og omstillingsmuligheter ved HSF Åse Løkeland Rektor SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKNING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning,

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING

ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING ANSATTE OG LEDERE I PPT FÅR NÅ TILBUD OM ETTERUTDANNING, VIDEREUTDANNING OG LEDERUTDANNING Hva er strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT (SEVU-PPT)? Strategi for etter- og videreutdanning

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Modeller for erfaringsbasert master Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Kort om videreutdanning ved UiB Erfaringsbasert master bakgrunn kjennetegn Erfaringer og modeller

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Høgskolen i Buskerud

Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Buskerud Profil Ringerike: Handelshøyskolen Økonomi og ledelsesutdanninger IT-utdanninger Reiselivssenter Juridiske fag Pedagogisk utdanning Lektorutdanninger Videreutdanningssenter Utvikling

Detaljer

Innlegg på Forskerforbundets Landsråd Oslo 11-12/2 2008. Av: Ole Jakob Sørensen

Innlegg på Forskerforbundets Landsråd Oslo 11-12/2 2008. Av: Ole Jakob Sørensen HiNT Hva nå i lys av Stjernø-utvalgets innstilling? Innlegg på Forskerforbundets Landsråd Oslo 11-12/2 2008. Av: Ole Jakob Sørensen Førsteamanuensis ved Avd. for landbruk og Informasjonsteknologi i Steinkjer

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Avdeling for informatikk og e-læring 7004 TRONDHEIM

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Avdeling for informatikk og e-læring 7004 TRONDHEIM HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Avdeling for informatikk og e-læring 7004 TRONDHEIM Høringsnotat Til: HiST v/rektor Dato: 20.5.2009 Kopi: Chr. Brødreskift Fra: AFT v/dekan Saksbehandler:

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Velkommen til Universitetet i Nordland

Velkommen til Universitetet i Nordland Velkommen til Universitetet i Nordland http://www.youtube.com/watch?v=en0fr_geqe0 Fakta om UIN Ca 6500 studenter Over 100 studiemuligheter Norges mest moderne campus Campus Stokmarknes, Campus Mo Gode

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen

Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Fra: AITeL Dato: 1. Innledning og generelle kommentarer (inkl. beskrivelse av hvordan høringsprosessen har vært gjennomført) 1.1. Høringsprosess i avdelingen.

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11 iw DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ho3.3ko!e^ i Teleniart; ^ 2 7 JUN 2011 Sa `^^,; Reg.da:o ^; Statlige universiteter og høyskoler Private høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201003468 23.06.11 Orientering

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.11.05 05/00966-410 Saksbehandler: Bjørn Goksøyr FASTSETTING AV STUDIEPROGRAM FOR STUDIEÅRET 2006-2007 OG RESULTATKRAV FOR 2006 Bakgrunn

Detaljer

TDI-/Leiestedsmodellen

TDI-/Leiestedsmodellen TDI-/Leiestedsmodellen Informasjon våren 2014 Utarbeidet av: Anita Vigstad, rådgiver Kari Eidsheim, seniorrådgiver Økonomiavdelingen Innhold 1. BOA-reglementet fra KD 2. Hva skjer i sektoren 3. Hva er

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer