U t m a r k s k o m m u n e n e s S a m m e n s l u t n i n g USS

Transkript

1 Å R S M E L D I N G U t m a r k s k o m m u n e n e s S a m m e n s l u t n i n g USS

2 «USS hovedoppgave er å ivareta medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter.» Dette er Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) USS hovedoppgave er å ivareta medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Organisasjonen har derfor en bred formålsparagraf, som følges opp av et mer konkret arbeidsprogram. Organisasjonen bistår kommunene i spørsmål bl.a. om forvaltning av utmark, forvaltning av rovdyr og forholdet mellom sentrale og lokale myndigheter i saker om vern av land og vann. Også lokale myndigheters rolle i alt regelverk om arealdisponering, så som naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, fjelloven, vannressursloven m.v. er spørsmål USS er sterkt involvert i. USS er videre et talerør overfor sentrale myndigheter og media, og gjør det mulig for kommunene å opptre samlet overfor disse. USS ble stiftet 4. mars 1996 av 40 kommuner. Ved utgangen av 2012 hadde USS 81 medlemskommuner fra 15 fylker. Medlemsmassen strekker seg fra Hægebostad kommune i sør til Kåfjord kommune i nord. Organisasjonen er bygget opp slik: Landsmøtet Landsmøtet er USS øverste organ, og holdes en gang i året. Alle medlemskommuner har rett til å delta. Landsstyret Landsstyret består av en representant fra hvert fylke. Valg av landsstyremedlem med personlig vararepresentant foretas av medlemskommunene innen hvert fylke på årsmøtet. Landsstyret velger selv sin leder. Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget består av fem medlemmer. Disse velges av og blant landsstyremedlemmene, og skal sammensettes slik at det blir en bredest mulig geografisk representasjon. Utvalget velges for 2 år. Sekretariatet Sekretariatet har ansvar for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter og står for den daglige korrespondansen. Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av USS organer. Sekretariatet yter juridisk bistand til organisasjonen og de enkelte medlemskommuner. 2 USS årsmelding 2012

3 innhold Lederen har ordet... 4 Aktuelle saker Rovdyr... 5 Endringer i motorferdselloven... 6 Naturmangfoldloven og utvalgte naturtyper... 7 Lokal forvaltning av verneområder... 8 Gjerdehold langs jernbanen... 9 Eiendomsskatt på utmark... 9 Partiprogrammer... 9 Organisasjonssaker Informasjonsvirksomhet Medlemskommunene Landsmøtet Landsstyret Arbeidsutvalget Valgkomité Sekretariatet Regnskap Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Budsjett USS årsmelding

4 LEDEREN HAR ORDET USS ble stiftet 4. mars 1996 og er inne i sitt 17. år som en betydelig interesseorganisasjon for kommuner over hele landet med hovedfokus på utmarksrelaterte saker har vært et aktivt år med mange aktuelle saker på dagsorden. USS har deltatt på mange viktige møter med organisasjoner, politikere og enkeltpersoner som har innflytelse på våre saker. Sekretariatet vårt har også mange henvendelser i løpet av året som synliggjør behovet for vår organisasjon. Utmarka i Norge har stor betydning for landet vårt. Skog, fjell og utmark er en betydelig ressurs for alle, og betydningen vil øke i tida som kommer. Vi må bruke arealene våre på en bærekraftig og miljøriktig måte. Derfor er det viktig at USS er en robust og stor organisasjon som har gjennomslagskraft for å målbære medlemmenes syn, samt å påvirke i disse viktige sakene. Styrets klare mål er derfor å få flere kommuner til å være medlemmer i USS. Sammen blir vi sterkere enn hver for oss. En av hovedoppgavene til USS er å styrke det lokale sjølstyret ved å overføre mer makt fra staten til lokale beslutningsorganer. Det er lokalbefolkningen som oftest kjenner hvor skoen trykker og som har arvet kunnskapen om hvorledes utmarksarealene skal brukes på en bærekraftig måte. Det må legges større politisk vekt på kulturlandskapets betydning i landet vårt. Store deler av kulturlandskapet gror sakte men sikkert igjen. Det er fortsatt store konflikter mellom beitebruk/jakt/hund og forvaltning av de store rovdyrene tross rovdyrforliket i Stortinget i USS har gitt innspill til Ulvesoneutvalget som ble nedsatt for å vurdere om ulven fortsatt bør forvaltes i en egen sone. USS engasjerte seg sterkt i nødvergerett for hund, og er fornøyd med at også hund ble tatt inn i bestemmelsene. USS har avgitt uttalelser i saker om eiendomsskatt i utmark, rovviltforvaltning og naturmangfoldloven. USS har også gitt innspill til Ulvesoneutvalget og et ekspertutvalg om verdsettelse av økosystemtjenester. Vi går nå inn i et stortingsvalgår. Det blir viktig for USS å påvirke de politiske partiene til å programfeste våre saker i sine partiprogram. Vi har derfor sendt uttalelser til partiene om USS-relevante saker vi mener de bør prioritere i neste stortingsperiode. Jeg vil til slutt takke sekretariatet vårt, medlemskommunene, og andre samarbeidspartnere for godt samarbeid i 2012 og håper på fortsatt godt USS-samarbeid i Eidsberg, januar 2013 Knut J. Herland leder 4 USS årsmelding 2012

5 AKTUELLE SAKER Nedenfor gis en kort orientering om de viktigste sakene USS har arbeidet med i Orienteringen er ikke uttømmende, men gir et innblikk i hva organisasjonen har prioritert. Landsmøtet legger gjennom budsjett og arbeidsprogram rammene for virksomheten fra år til år. Innblikk i den løpende virksomheten i USS fås gjennom USS-nytt som legges ut på hjemmesidene og ved å følge organisasjonens Facebook-profil. Rovdyr Oppfølging av rovviltforliket I 2012 har det vært gjennomført flere tiltak og endringer i rovviltforvaltningen som følge av rovviltforliket fra 2011, og USS har gitt innspill både skriftlig og gjennom sitt nettverk. USS har også uttrykt kritikk mot at forliket ikke er fulgt opp tilstrekkelig eller raskt nok. I 2012 ble det omsider innført en lovendring som innebærer at også hund omfattes av nødverge retten ved direkte angrep fra fredet rovvilt. Dette er en sak USS lenge har støttet opp om og jobbet for. Dyreeier kan nå avlive rovvilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Nytt bestandsmål for bjørn Bestandsmålet for bjørn er redusert fra 15 til 13 årlige ynglinger, og det er satt begrensning i antallet hannbjørner. Bestandsmålet innebærer likevel en økning av dagens bjørnebestand. USS avga høringsuttalelse da forslag til forskriftsendring om redusert bestandsmål var på høring. USS påpekte at skadereduksjon og hensynet til beitedyrs dyrevelferd burde vektlegges sterkere i vurderingen av hvor reduksjonen skulle få utslag i regionale bestandsmål. Videre påpekte USS at Stortingets begrensninger i antall individer per yngling var en like forpliktende del av bestandsreguleringen av bjørn som selve bestandsmålet på 13 årlige ynglinger. Gaupekvoter I 2012 reduserte Miljøverndepartementet flere av gaupekvotene som var fastsatt av de regionale rovviltnemndene, og dette vakte sterke reaksjoner i mange områder hvor gaupebestandene lå betydelig over bestandsmålene. USS fremsatte kritikk mot departementet, under henvisning til at kvotereduksjonene var i strid med rovviltforliket som slår fast at bestanden skal ned på bestandsmålet. Videre mente USS det var viktig å respektere de regionale rovviltnemndene som forvaltningsmyndighet, og at kvotene nemndene hadde fastsatt var forsvarlige med gjeldende bestandssituasjon. Ulvesoneutvalget I 2012 ble det i henhold til rovviltforliket nedsatt et utvalg som fikk i oppdrag å vurdere hvorvidt det fortsatt bør være soneforvaltning av ulv. USS var i møte med Ulvesoneutvalget og gav sine innspill. USS har ikke tatt stilling for eller imot ulvesone, men mener at dagens sone slik den blir forvaltet ikke er forsvarlig. Sonen mangler aksept og legitimitet i de lokalsamfunn som er innenfor, på grunn av stor belastning på et lite område, og urimeligheter som at f eks grenseulvene ikke regnes med. Samtidig er det heller ingen åpenbare fordeler med sonen slik den praktiseres i dag, da den heller ikke sikrer forutsigbarhet utenfor sonen. Terskelen for å felle ulv utenfor sonen er for høy, med store tap av beitedyr til ulv også langt utenfor sonen. Utvalget anbefaler i sin rapport en videreføring av ulvesoneforvaltningen, men med flere tiltak for å avhjelpe situasjonen innenfor sonen og med en oppfordring om å telle med grense ulv i bestandsmålet. Videre anbefales tiltak for å øke forutsigbarheten og redusere forekomst av ulv utenfor sonen, herunder skadefelling uten søknad innenfor prioriterte beiteområder. USS årsmelding

6 AKTUELLE SAKER Erstatningsordningene Departementet har hatt på høring forslag om endringer i erstatningsordningene for både husdyr og tamrein. Det har blitt vurdert å gå over til ulike former for forhåndsutbetalte erstatninger til husdyreierne, basert på risikovurderinger i forkant av beitesesongen. USS mener dette vil være å skyve risiko for store rovvilttap og ansvar for forebyggende tiltak over på den enkelte dyreeier, og at en slik ordning vil være i strid med den lovhjemlede retten til full erstatning. USS gav i høringsuttalelsen uttrykk for at retten til full erstatning må ligge fast, og at dagens erstatningsmodeller må forbedres slik at erstatningene i større grad gjenspeiler det faktiske rovvilttapet. Endringer i motorferdselloven USS har gjennom mange år arbeidet for at motorferdselloven skal åpne for en større grad av lokaldemokratisk forvaltning av motorferdselen i utmark. Særlig har USS hatt fokus på at kommunene gjennom demokratiske arealplanprosedyrer bør kunne velge å regulere rekreasjons kjøring i fastlagte løyper, på samme måte som kommunene ellers har myndighet i arealplanlegging og arealforvaltning. Regjeringen har i mange år arbeidet med endringer i motorferdselloven, og gav heller ikke i 2012 noen avklaring i saken. Dette på tross av at det på USS sitt landsmøte i april fremkom at Arbeiderpartiets stortingsgruppe hadde avklart sitt syn, og at det er flertall i regjeringen for å gjennomføre de nødvendige lovendringer blant annet ved en omlegging av forvaltningen til plan- og bygningslovens arealplanverktøy. For de syv kommunene som i mer enn ti år har vært del av forsøksordningen med forvaltning av motorferdsel etter plan- og bygningsloven, med adgang til å etablere skuterløyper, er denne ordningen videreført inntil det foreligger en lovmessig avklaring. USS har reist spørsmål ved hvor lenge det er adgang til å opprettholde ulike rettslige regimer hvor enkelte kommuner har særregler. En ordning med fastlagte løyper har høstet gode erfaringer i forsøks kommunene, som fortsatt har anledning til å regulere motorisert ferdsel i slike løyper. Ordningen har vist seg som et viktig virkemiddel for å få regulert og kontrollert ulovlig ferdsel. Det har i 2012 kommet økt kritikk fra andre kommuner om at denne forskjellsbehandlingen er uholdbar, og at det trengs en avklaring. USS har gjennom året også hatt møter med Miljøverndepartementets ledelse og andre politikere hvor saken har vært tema. USS har påpekt at de samlede virkninger av skuterløyper vil bli konsekvensutredet, og at staten fortsatt vil inneha en kontrollfunksjon ved etablering av skuterløyper gjennom innsigelsesinstituttet i plan- og bygningsloven. Videre er USS opptatt av at tilsyns- og sanksjonsfunksjonene styrkes, slik at ulovlig kjøring oppdages og straffes. 6 USS årsmelding 2012

7 AKTUELLE SAKER Naturmangfoldloven og utvalgte naturtyper USS har avgitt høringsuttalelser om forslag til opprettelse av et miljøvedtaksregister i medhold av naturmangfoldloven. USS imøteser et slikt register som kan bidra til å gjøre tilgjengelig forvaltningspraksis innenfor miljø- og arealforvaltning, og dermed bli et nyttig redskap i kommunenes saksbehandling. I medhold av naturmangfoldloven har det i 2012 også blitt foreslått tre nye naturtyper som får særskilt beskyttelse gjennom ordningen med utvalgte naturtyper (høstingsskog, ålegraseng og kystlynghei.) USS uttalte seg om kulturlandskapene høstingsskog og kystlynghei, som blant annet er truet av endret bruksstruktur og endrede driftsmetoder, samt redusert beitebruk. Dette synliggjør at mye av den naturen slik vi ønsker å bevare den er formet av menneskers bærekraftige utnyttelse, og forutsetter fortsatt bosetting og bruk av naturen i hele landet, herunder beitebruk. Like viktig som å ivareta «utdøende» kulturlandskap, er det å sørge for at dagens kulturlandskap opprettholdes gjennom fortsatt aktiv bruk. USS årsmelding

8 AKTUELLE SAKER Lokal forvaltning av verneområder USS har fortsatt arbeidet med verneområdemodellen for lokal forvaltning. I 2010 startet arbeidet med å opprette lokale verneområdestyrer, som har overtatt forvaltningen av de store verneområdene. USS har vært en pådriver for lokal forvaltning, og reformen er et viktig skritt i riktig retning. USS mener likevel at modellen bør justeres for å sikre en lokal forankring og en mer effektiv og hensiktsmessig forvaltning av verneområdene, og har også i 2012 jobbet for justeringer av modellen. I februar arrangerte USS et seminar for medlemskommunene om erfaringer fra verneområdestyrene. Ordførere og forvaltningssekretariat med erfaring fra områdestyrene utvekslet sine erfaringer, og tilbakemeldingene var tydelige på hva som ikke fungerer tilfredsstillende. Områdestyrene har i for stor grad måttet bruke tiden på å behandle enkeltsaker fordi det ikke har vært hjemmel til å delegere dette til sekretariatet. Etter sterkt påtrykk endret Miljøverndepartementet i desember 2012 vedtektene for nasjonalparkstyrene slik at mer kurante vedtak nå kan delegeres. Det er videre et ønske fra USS at verneområdestyrene disponerer mer midler utenom bestillingsdialogen med SNO og DN, og at det gjøres et tydeligere skille i oppgavefordelingen mellom SNO og verneområdestyrene, etter etableringen av et nytt forvaltningsorgan. Forvaltningsoppgaver som tilrettelegging, informasjon og skjøtsel hører naturlig hjemme hos lokale områdestyrer, og bør derfor overføres fra SNO til verneområdestyrene. Ved en slik ansvarsdeling vil SNO få en mer rendyrket tilsynsfunksjon og få frigjort viktige ressurser til dette. USS deltok på Miljøverndepartementets nasjonalparkkonferanse og fylkesmannens jubileumskonferanse på Otta i forbindelse med 50-årsjubileet for Rondane nasjonalpark. Landsstyret hadde også sin årlige landsstyretur til Nord-Gudbrandsdalen i forbindelse med 50-årsjubileet. Foto: Nasjonalparkriket Reiseliv AS Foto: Bente Svebak / Fjellsus 8 USS årsmelding 2012

9 AKTUELLE SAKER Gjerdehold langs jernbanen USS har i flere år arbeidet med gjerdeplikt til beskyttelse av beitedyr, vilt og beboere langs jernbanen. USS har vært partshjelpere i rettssak Dovre, Oppdal, Midtre Gauldal og Rennebu kommuner har ført mot Jernbaneverket om gjerdeplikt langs Dovrebanen. Kommunene mente avtaler inngått ved bygging med innbetaling av betydelige distriktsbidrag påla Jernbaneverket en vedvarende plikt til å holde og vedlikeholde gjerde langs Dovrebanen. Kommunene vant frem i lagmannsretten i 2011, men tapte knepent i Høyesterett etter anke fra staten i Langs andre jernbanestrekninger kan avtaleforholdene være annerledes enn langs Dovrebanen. Jernbaneverket har for øvrig utarbeidet en handlingsplan mot dyrepåkjørsler med tog, og kommunene bør om nødvendig gå i en dialog med Jernbaneverket om hvordan strekninger skal sikres. Eiendomsskatt på utmark USS har i 2012 utarbeidet høringsuttalelse til Finansdepartementets forslag om fritak for eiendomsskatt på visse utmarksområder: nasjonalparker eller naturreservat, samt for lavproduktive områder i statlig eie. USS er enig i at det bør innføres en hjemmel for fritak av eiendomsskatt i disse områdene, men anbefalte at slikt fritak også bør kunne omfatte landskaps vernområder og biotopvernområder, og for lavproduktive grunneiendommer uavhengig av eierskap. Videre mente USS at det bør være et frivillig unntak som kommunene selv kan velge. I forslag til statsbudsjett for 2013 ble ikke USS sine forslag fulgt. Partiprogrammer USS har i 2012 gitt innspill til programkomiteene for de politiske partiene i forbindelse med programprosessene som ble satt i gang for utarbeidelse av stortingsvalgprogram for perioden USS årsmelding

10 OrganisasjonSSAKER Informasjonsvirksomhet Mesteparten av USS informasjonsvirksomhet både eksternt og overfor medlemskommunene skjer på våre hjemmesider: På hjemmesidene oppdateres faglige artikler om USS-relevante tema, hvorav deler av fagartiklene er forbeholdt USS sine medlemskommuner på egne medlemssider. Det ble i 2012 publisert 23 USS-nytt om aktuelle nyheter og temaer. På hjemmesidene har også USS en nyhetsfeed som formidler dagens aktuelle mediesaker som berører forvaltning av utmarksressurser. I 2012 har USS opprettet Facebook-profil. Dette er en viktig informasjonskanal som supplerer hjemmesidene. Ved å ta Facebook aktivt i bruk har USS utvidet sin informasjonsplattform ut mot medlemskommuner og andre interesserte, og kanaliserer også flere brukere inn på hjemmesidene ved at USS-nytt og andre artikler formidles på Facebook. I tillegg blir det delt mediaoppslag og statusoppdateringer om aktuelle saker på Facebook-profilen. Medlemskommunene Det bærende grunnlaget for USS virksomhet og gjennomslagskraft er medlemskommunene. Organisasjonens mulighet for å nå frem i aktuelle saker avhenger av en bred oppslutning fra kommuner med berørte utmarksområder. Organisasjonen har hatt følgende medlemmer i 2012: Østfold Aremark, Eidsberg, Rakkestad Hedmark Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil, Tynset, Våler, Åmot Oppland Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Ringebu, Sel, Skjåk, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vågå Buskerud Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal Telemark Fyresdal, Hjartdal, Tinn, Tokke, Vinje Aust-Agder Bygland, Bykle, Valle, Vegårshei, Åmli Vest-Agder Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral Rogaland Forsand, Hjelmeland, Suldal Hordaland Eidfjord, Odda, Ullensvang, Ulvik Sogn og Fjordane Luster Møre og Romsdal Nesset, Norddal, Rauma, Smøla, Sunndal, Surnadal Sør-Trøndelag Holtålen, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Selbu, Tydal Nord-Trøndelag Lierne, Meråker, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Stjørdal Nordland Ballangen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Meløy, Rana, Saltdal, Sørfold, Vefsn Troms Bardu, Kåfjord, Storfjord 10 USS årsmelding 2012

11 OrganisasjonSSAKER Landsmøtet USS avholdt sitt landsmøte april på Rica Hell Hotell i Stjørdal. 126 delegater og 24 foredragsholdere og gjester deltok på møtet. Statssekretær Heidi Sørensen innledet for landsmøtet om nasjonal miljøvernpolitikk og utmarkskommunenes muligheter. Stortingsrepresentantene Bjørn Lødemel (H), Erling Sande (Sp), Oskar Grimstad (Frp) og Thomas Breen (Ap) stilte i politisk paneldebatt på landsmøtet. Temaet for debatten var lokal forvaltning av verneområder, gjennomføring av rovdyrforliket og ny motorferdsellov. I debatten ble det særlig oppmerksomhet om motorferdsel, da det kom frem at Arbeiderpartiets stortingsgruppe sikret flertall blant regjeringspartiene for å legge motorferdselsforvaltningen inn under plan- og bygningsloven. Dette ble den viktigste nyhetssaken i mediene i forbindelse med landsmøtet. Tor Arnesen fra Østlandsforskning holdt foredrag om forholdet mellom stat og kommune med utgangspunkt i St. meld. nr. 12 ( ) «Stat og kommune styring og samspill.» Journalist og kåsør Andreas Hompland kåserte for landsmøte om USS saker og organisasjonen sett fra sidelinjen. I tillegg holdt sekretariatet faglige foredrag om USS-aktuelle saker. Landsmøtet vedtok følgende enstemmige resolusjon: «Landsmøtet i USS ber Regjeringen endre lov om motorferdsel i utmark slik at reguleringen av snøskuterkjøring innlemmes i den kommunale arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Vern og bruk av utmarksressurser og egne naturverdier er blant kommunenes viktigste innsatsområder. Kommunene er en integrert det av et helhetlig nasjonalt styringssystem, og naturressursforvaltningen berører både nasjonale og lokale interesser. Regjeringen slår i Meld. St. 12 ( ) fast at rammestyring skal være et hovedprinsipp for statlig styring av kommunesektoren. Det forutsettes et lokalt handlingsrom som gir det kommunale selvstyre et reelt innhold, og at statens styring begrenses til å sikre nasjonale hensyn, jf meldingen s. 72. Gjeldende regelverk og forvaltningspraksis avviker fra dette balansepunktet, og Landsmøtet ber Regjeringen: 1) Endre lov om motorferdsel i utmark slik at reguleringen av snøskuterkjøring innlemmes i den kommunale arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Forsøksprosjektet i syv kommuner har vist at dette gir en bedre myndighetskontroll samtidig som bruk av snøskuter tilpasses de ulike lokale forhold, avveid i lokalpolitiske organer. Forsøksprosjektet har pågått utover de frister forsøksloven av 1993 setter for lokale reformforsøk, nødvendige konsekvensutredninger er foretatt og loven er overmoden for modernisering. Landsmøtet mener det er innhentet nok kunnskap i denne saken, og det foreligger ingen saklige grunner for ytterligere forsøk. Hensett til de klare og positive signaler de fremmøtte stortingsrepresentanter ga Landsmøtet, bes Regjeringen snarest fremme forslag om lovendringer, slik at regulering av snøskuter blir en del av den generelle arealplanleggingen der det også åpnes for rekreasjonsløyper. Formålet med de ønskede endringer er styrket regulering og redusert konfliktnivå. USS årsmelding

12 OrganisasjonSSAKER Foto: Nasjonalparkriket Reiseliv AS Foto: Bente Svebak / Fjellsus 2) Gi den nye forvaltningsmodellen for store verneområder et reelt lokaldemokratisk innhold, ved at forvaltningsstyrene gis myndighet og midler til reelle beslutninger om bruk og skjøtsel av verneområdene i tråd med verneformålet, i stedet for å redusere dem til «dispensasjonsetater». Landsmøtet ber Regjeringen igangsette en evaluering av forvaltningsmodellen, hvor oppgaveog ansvarsdelingen mellom fjellstyrene, SNO og områdestyrene avklares sammen med tilskuddsordningen til den lokale verneforvaltningen. USS og medlemskommunene må involveres i prosessen. Uten snarlige grep vil forvaltningsmodellens lokale legitimitet bli svekket. 3) Innføre en konsultasjonsordning med USS i naturressursforvaltningen. Konsultasjonsordningen med KS er et nyttig redskap i dialogen mellom de ulike forvaltningsnivåer. Kommunesektorens interesser i utmarksrelaterte spørsmål ivaretas imidlertid i hovedsak av USS, og med mer enn 80 medlemskommuner har USS bred erfaring og solid kompetanse, som i større grad bør utveksles mellom kommunesektoren og staten. Landsmøtet ber derfor Regjeringen institusjonalisere en ordnet dialog mellom USS og staten, tilsvarende gjeldende konsultasjonsordning.» 12 USS årsmelding 2012

13 Landsstyret Landsstyrets representanter etter landsmøtet: Fylke Representanter Telefon Mobil E-post Østfold Knut Herland, Eidsberg Kommunestyremedl. Jan Lie, Rakkestad (vara) Hedmark Fylkesordfører Dag Rønning, Engerdal Formannskapsmedl. Terje Hoffstad, Stor-Elvdal (vara) Oppland Varaordfører Anita Sletten Nuvstad, Sel Ordfører Lars Kvissel, Vestre Slidre (vara) Buskerud Ordfører Dag Lislien, Rollag Formannskapsmedl. Sigrid Simensen, Ilsøy (vara) Telemark Ordfører Arne Vinje, Vinje Formannskapsmedl. Bjørn Nome, Fyresdal (vara) Aust-Agder Kommunestyremedl. Heming F. Hansen Ordfører Reidar Saga, Åmli Vest-Agder Arna Berg, Åseral Formannskapsmedl. Thor Jørgen Tjørhom, Sirdal (vara) Rogaland Kommunestyremedl. Nils Jarl Nessa, Hjelmeland Ordfører Torkel Myklebust, Suldal (vara) Hordaland Ordfører Solfrid Borge, Ullensvang Ordfører John Opdal, Odda (vara) Sogn og Ordfører Ivar Kvalen, Luster Fjordane Kommunestyremedl. Olaug Høyheim, Luster (vara) Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Kommunestyremedl. Gunhild Bøklep Bøe, Surnadal Ordfører Roger Magne Osen, Smøla (vara) Formannskapsmedlem Anne Haave, Selbu Formannskapsmedl. Olav Bjørndal, Oppdal (vara) Ordfører Bård Langsåvold, Meråker (vara) Ordfører Vigdis Hjulstad Belbo, Snåsa Nordland Kommunestyremedl. Kjell Idar Juvik Varaordfører Siv Mossleth, Saltdal (vara) Troms Ordfører Arne Nysted Formannskapsmedl. Hanne Bråthen, Storfjord (vara) USS årsmelding

14 OrganisasjonSSAKER Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget har hatt følgende sammensetning etter landsmøtet: Kommunestyremedlem Knut Herland, Eidsberg, leder Ordfører Arne Vinje,Vinje, nestleder Kommunestyremedlem Kjell Idar Juvik, Hemnes Ordfører Solfrid Borge, Ullensvang Formannskapsmedlem Anne Haave, Selbu Østfold Telemark Nordland Hordaland Sør-Trøndelag ValgkomitÉ Margit Smeland, Åmli (valgt for et år i 2012 for å erstatte Eli Tomine Moe som gikk ut av valgkomiteen før funksjonstiden var over) Terje Hoffstad, Stor-Elvdal (valgt for tre år på landsmøtet i 2011) Oddvar Bjørnsen, Bardu (gjenvalgt for tre nye år på landsmøtet i 2012) Sekretariatet USS sekretariat har fra stiftelsen ligget til advokatene Caroline Lund og Stein Erik Stinessen. De to advokatene er partnere i Advokatfirmaet Lund & Co DA. Advokatfirmaet Lund & Co er et privatpraktiserende advokatfirma som har spesialisert seg på blant annet energi-, miljø- og naturressursrett, fast eiendoms rettsforhold, og forvaltningsrett. Partnerne Stein Erik Stinessen, Caroline Lund og Ulf Larsen som alle er advokater med møterett i Høyesterett har mangeårig praksis både i rettspolitisk arbeid, prosedyre og forhandlinger. Lund & Co har for tiden 20 ansatte og flere av firmaets advokater og advokatfullmektiger bistår i arbeidet for USS. I 2012 har sekretariatsarbeidet i hovedsak vært utført av advokatene Stein Erik Stinessen, Caroline Lund og Tine Larsen. Den daglige medlemskontakten har vært ivaretatt av organisasjonskoordinator Vigdis Ekeland. Foto: Nasjonalparkriket Reiseliv AS 14 USS årsmelding 2012

15 Landsstyretur i Sel, Lesja og Dovre. Foto Tine Larsen USS årsmelding

16 RESULTATREGNSKAP pr Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT ( ) (11 509) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad 0 0 Sum finanskostnader 0 0 NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT ( ) ÅRSRESULTAT ( ) OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital 4 ( ) SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER ( ) USS årsmelding 2012

17 BALANSE pr Note EIENDELER Omløpsmidler Filmprosjekt Filmprosjekt 262 USS Motkonto filmprosjekt 262 USS ( ) ( ) 1930 DnB Filmprosjekt Fordringer Kundefordringer (800) 0 Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD USS årsmelding

18 NOTER 2012 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse. De regnskapsprinsipper som er gjengitt i regnskapslovens kapittel 4 om grunnleggende prinsipper og god regnskapsskikk og kapittel 5 om vurderingsregler er ikke gjengitt i denne innledende noten om regnskapsprinsipper dersom det ikke foreligger forhold ved regnskapsposten eller prinsippene og vurderingsreglene som fordrer en presisering (valgadgang mv). Unntaksreglene i regnskapsloven for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt spesielt. Presiseringer mht regnskapsprinsipper Anleggsmidler Lineære avskrivninger over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid er lagt til grunn ved beregning av avskrivningsbeløp. Inntektsføring Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser, balanseføres som uopptjent inntekt ved salget og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. Pensjonsforpliktelser Selskapet er ikke pliktig å tegne pensjonsavtale. Note 1 Inntekter Seminaravgift Medlemskontingent Landsmøte Sum Inntekter Medlemskontingenten er USS hovedinntektskilde, og utgjør kr pr. medlemskommune. Landsmøte Inntektene stammer fra deltakeravgift fra medlemskommunene på USS landsmøte. Inntektene motsvares av utgifter som er henført under USS organisasjonskostnader. Note 2 Lønnskostnad Organisasjonen har hatt 0 årsverk i regnskapsåret. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Totalt USS årsmelding 2012

19 Ytelser til ledende personer og revisor Styreleder Styremedlemmer Revisjonshonorar, som består av: Revisjon Andre tjenester Samlet honorar til revisor Note 3 Annen driftskostnad I denne posten ligger bl. a. utgifter i forbindelse med landsmøtet, alle landsstyremøter, arbeidsutvalgsmøter og seminarer, samt utgifter til sekretariat, juridisk bistand, trykking, data mv. Note 4 Annen egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Pr Tilført fra årsresultat 0 0 Årets underskudd ( ) ( ) Andre transaksjoner 0 0 Pr Note 5 Filmprosjekt Filmprosjekt 262 USS Motkonto filmprosjekt 262 USS ( ) ( ) DnB Filmprosjekt Sum Filmprosjekt 0 0 USS er av initiativtakerne til filmprosjektet «Skal Norge gro igjen?» anmodet om å stå som søker av bidrag til finansieringen av prosjektet. Bevilgede midler blir plassert på egen konto for filmprosjektet, og midlene er øremerket dette formålet fullt ut. Filmprosjektet er en programserie for norsk TV som tar sikte på å synliggjøre endringer i kulturlandskapet og konsekvenser av pågående endringer. USS årsmelding

20 Note 6 Andre fordringer Oppgjørskonto merverdiavgift Sum andre fordringer Note 7 Bankinnskudd, kontanter o.l. Skattetrekkinnskudd utgjør pr i år kr og utgjorde pr i fjor kr USS årsmelding 2012