Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK)

Transkript

1 Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK) Torsdag kl , Saga B, Holmkollen Park Hotell Tilstede fra styret: Turid Aas, Ellen Schlicting, Petter Østhus, Anette Heie, Hans Aas, Håvard Søiland Saksliste: 1. Åpning av årsmøtet 2. Valg av ordstyrer og referent a. Ordstyrer Turid Aas, b. Referent Håvard Søiland 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og Dagsorden ble godkjent 4. Årsberetning fra styret 30 medlemmer til stede Turid Aas leste opp årsberetningen. Se denne. Ingen kommentarer til Årsberetningen. 5. Gjennomgang av regnskap a) Regnskapet ble presentert av Lars Vasli. Se eget regnskap. Stabil økonomi med god kontroll. b) Inntekter. Viktig med flest mulig medlemmer da vi får inntekter basert på antall medlemmer. Når alle utgifter er betalt i 2012 sitter foreningen igjen med ,- i kapital. 6. Beretning fra spesialitetskomiteen Årsrapporten fra spesialitetskomiteen ble lest opp av komiteens leder Roar Guleng. I år er to møter sammen med fagkomiteen blitt avholdt. 1 institusjonsbesøk. To saker ble spesielt tatt opp. a) Den nye utdanningsstrukturen. HOD har overtatt godkjenning av legespesialister. Kristin Helset er sakkyndig rådgiver for HOD her. Kurs: Forslag om nødvendige kurs. Ultralyd kurs, Onkoplastisk kirurgi og Mammakurset. Mange medlemmer hadde vært på Onkoplastikk-kurset og alle syntes det var et bra kurs b) Bemanningssituasjonen. Bekymringsmelding til sentralstyret i legeforeningen er sendt. Pr. i dag 46 godkjente spesialister. 13 godkjente utdanningsinstitusjoner hvor 4 er gruppe 1.

2 7. Saker av interesse for medlemmene: Spesialiteten Bryst og endokrinkirurgi; fra grenspesialitet til hovedspesialitet? o Orientering. Parallelt arbeid i HOD og Legeforeningen. Det har vært 2 møter på Gardermoen. o Kristin Helset orienterte fra disse: Stortinget har gitt HOD et oppdrag til å gjennomgå spesialutdanninga til å møte fremtidens behov og hvilke endringer som er nødvendig. Første møte var basalt og grunnleggende hvor fokus lå på at pasientene er svært godt orienterte gjennom media og at den tekniske utvikling er hurtig. Universitetene vil overta spesialistutdanningen, men vi kan vanskelig se at de er bedre enn Legeforeningen. Legeforeningen har oppnevnt en gruppe som skal se på spesialistutdanning i kirurgi og indremedisin. Turid Aas er med i kirurgi-gruppen. Alle i gruppen var enige om å gå for hovedspesialitet. Felles-løp på 2 år + 4 år med grenutdanning. Dersom vi blir hovedspesialtet: 4 års utdanning. Øke krav til thyroideakirurgi og onkoplastisk kirurgi. Innspill og synspunkter fra salen: Situasjonen for mange er bekymringsfull med tanke på bemanningen. I Helse Sør-Øst er der 8 bryst og endokrinavdelinger. Ved 5 av disse, var aktiviteten avhengig av en person i 60 årene. Kan vi vente på noe som skjer etter mange år? Vi må tenke utradisjonelt. Godkjenning av kirurger som har hatt en relevant tjeneste kan være et virkemiddel. Bør vi åpne for å se på overgangsreglene en gang til? Svenske overleger har realkompetanse. Men der er ikke regelverk for formell godkjenning. Børe noe gjøres her? Spesialitetskomiteen må ikke være for streng med tanke på detaljkrav. En annen tanke har vært å lage kontrakt på pakkeløsning på et ferdig utdanningsløp. Har vi nok gruppe 1 sykehus? Har vi nok B- gren stillinger i landet? B-grenstillinger bør fritas vakt for å få mer tid i faget.

3 Flaskehals på gruppe 1 sykehus? Ingen fra salen kunne komme på noen som venter på plass på gruppe 1 sykehus. En innvending er at vi har ikke sett flaskehalsen enda, for de fleste utdanningskandidater er på gruppe 1 sykehus som utdanner spesialister til eget fremtidig bruk. De andre gruppe 2 sykehusene har kandidater som synkront vil trenger gruppe 1 tjeneste om noen år. Hvor mange LIS kandidater har vi rundt i landet? Etter en opptelling blant medlemmene i salen kom en til tallet 23. Disse må innom gruppe 1 sykehus om ikke lenge. Vi trenger et gruppe 1 sykehus til. Vi må se på kravene på nytt og ikke være for strenge og pirkete med institusjoner som oppfyller de så å si alle. Gruppe 1 sykehus har et større miljø, ikke bare flere operasjoner. Flere bredere tverrfaglige funksjoner på et høyere nivå. Hvilke kirurger ønsker vi å være? Vi må ikke gi slipp på den generelle kirurgien. Uten generell kirurgi da er vi ikke på vei til en spesialitet med høyt nivå. Vi bør være generell kirurger med en grenspesialitet, og ikke hovedspesialitet. For å beherske komplikasjoner: Vi trenger generell kirurgisk kompetanse. Det å gjøre det om til en hovedspesialitet: Ikke sikkert at en hovedspesialitet vil løse problemene. Rekrutteringen blir ikke nødvendigvis bedre selv om generell kirurgi forsvinner siden løpet i hovedspesialitet innebærer også 6. Men vi får 1 år mer på bryst og endokrin faget. En hovedspesialitet vil åpne opp for mulighetene for plastikkirurgisk tjeneste. Primære rekonstruksjoner innen brystkirurgi; hvordan fungerer dette rundt om i landet?

4 HOD gir 100 nye mil. Styrkes de primære rekonstruksjoner? Eller går de til mest til å ta unna etterslepet? Ellen orienterte: De 50 millionene fra revidert statsbudsjettgikk direkte til plastikkirurgisk avdelinger for å ta unna køene på ventende til sekundære rekonstruksjoner. Det viser seg at det er knyttet usikkerhet rundt bruken av disse nye 100 mill. som er bevilget på neste års statsbudsjett. Brystkreftforeningen er foreløpig mest opptatt av å få unna køen for sekundære rekonstruksjoner. HOD mener at mesteparten av kommende bevilgning bør øremerkes sekundære rekonstruksjoner for å kutte ned på denne køen. Men det er ikke i veien for at noen HF velger å bruke pengene annerledes. I Handlingsprogrammet for brystkreft fra HOD står det om både primære og sekundære rekonstruksjoner. Det må følge penger med også til de primære rekonstruksjonene for å hindre at den sekundære køen ikke blir borte. Fremdeles noe uklarhet om hvem som skal gjøre hva? Dette er under utvikling. Vi vet ikke nok enda. Samarbeid er viktig. Men der finnes utfordringer med å få samordnet to avdelinger. Travle plastikkirurger er vanskelig å få tak på. En løsning er å ta plastikkirurg inn i våre avdelinger. Da vil lærekurven bli raskere. Viktig med interesse hos plastikk kirurgene. Onkoplastikkurset: Er der interesse for å lage en nordisk stafett? Nest kurs går i Helsinki august Eller skal vi lage et eget kurs i Norge.? Vi er små, og må hente inn foredragsholdere utenfra. Kursspråk er engelsk og mange ønsker et eget norsk kurs. Reaksjoner fra salen: Kurset var bra. Gode foredragsholdere. Kurset kan bli obligatorisk i spesialistutdanningen. Forslag om å utvide kurset i Norge til 3 dager. 8. Utdeling av priser for beste foredrag på Høstmøtet 2012 (fra Nycomed og Novartis)

5 a) Beste endokrin foredrag: Trine Bjøro b) Beste mamma foredrag: Torill Rabben 9. Utdeling av stipender 2012 Anette Heie orienterte om at der er kommet inn 2 søknader. Det er innvilget reisestipender til Turid Aas og Ellen Schlichting på hver. Resten av beløpet overføres til neste år. 10. Evt a. Utvelgelse av valgkomite Disse foreslås spurt: Ina Huse, Kristin Helseth og Helle Skjerven. b. Orientering om vaktberedskapen i endokrinfaget ved sykehusene i. Bekymringsmelding om at der er ikke formell endokrinkirurgisk bakvakt ved de fleste sykehus. Det er behandlet i styret og spes. Kom. Vi har skrevet et formelt brev til sykehusene. Vi sender det ut til de ulike avdelinger landet rundt. Alle sender en mail til Turid om adressen til de ulike avdelinger. c. Nytt kurs i endokrinkirurgi i Bergen sept Dato kommer. d. Obligatorisk mammakurs: 5 dagers kurs april Obligatorisk for spesialiteten. Nyttig for de som også er ferdig spesialister. kan også benyttes til en oppdatering på forskningsfronten. e. I år kom det færre abstrakt. Vi har satt opp færre abstrakt per time. Da er det mer tid til diskusjon.. f. Betegnelsen Aksilletoalette er litt gammeldags. Bør endres da det er noe intetsigende for pasienter. Et nytt og bedre utrykk ønskes velkomment Forslag: alle sender forslag til Turid om en bedre betegnelse. g. Operasjonskoder og NBCR. En brukergruppe er satt ned for å se på operasjonskoder slik at vi alle koder prosedyrer på samme måte. Dette vil bli diskutert i brukergruppen for NBCR på Onkologisk Forum. h. Lokale for vårt høstmøte til neste år. Det jobbes med å få et auditorium neste år. Saga B er ikke et egnet møterom for diskusjoner + en del støy fra naborommene.