Innlandsfisk i Finnmark

Transkript

1 Sluttrapport Juni 2011 Innlandsfisk i Finnmark Næringsrettet FoU- og kompetanseprosjekt Saga Svavarsdóttir Lise Haug Bioforsk Nord Nordnorsk kompetansesenter Holt Jan Idar Solbakken Samisk høgskole

2 2

3 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) Bioforsk Nord-Holt Postboks Tromsø Tel.: (+47) Org. Nr. NO MVA Bank: Den norske Bank Nr Tittel/Title: Forfatter(e)/Author(s): Saga Svavarsdóttir, Lise Haug (Bioforsk Nord) og Jan Idar Solbakken (Samisk Høyskole) Prosjektet er finansiert av: Sametinget, Landbruks- og matdepartementet, VRI Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark Kontaktperson/Contact person: Saga Svavarsdóttir saga.svavarsdottir@bioforsk.no Stikkord/Keywords: Innlandsfisk, Finnmark, næringsutvikling, Fagområde/Field of work: Innlandsfisk og næringsutvikling kartlegging. Land/Country: Fylke/County: Kommune/Municipality: Sted/Lokalitet: Norge Troms Tromsø Bioforsk Nord, Holt Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Øystein Ballari Saga Svavarsdóttir 3

4 4

5 Innhold 1 Sammendrag Regnskap... 9 I. Bilag: Kartlegging av behovet for et FoU- landbasert innlandsoppdrettsanlegg i Finnmark II. Bilag: Innlandsfisketurisme i Finnmark Sportsfiske på gjedde og harr III. Bilag: Næringsfiske i Finnmark verdikjeden og nettverksbygging

6 6

7 1 Sammendrag Prosjektet er gjennomført av Bioforsk Nord og Samisk høyskole og er finansiert av LMD, Sametinget, VRI Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark. Med bakgrunn i et behov for igangsetting av tiltak som kan bidra til næringsutvikling og økt verdiskapning i Finnmark anser vi at det er et potensial for økt lønnsomhet og økt sysselsetting i Finnmark innen næringer basert på innlandsfisk. Det overordnete målet med prosjektet er å bidra til utvikling av en bærekraftig næring i Finnmark basert på innlandsfisk. Vi har tatt utgangspunkt i at det er behov for næringsrettet FoU- og kompetanseoppbygging innen innlandsfisk og at man vil oppnå en vinn-vinn situasjon gjennom en integrering av de tre innlandsfiskebaserte næringene; fisketurisme, tradisjonelt yrkesfiske og ferskvannsoppdrett. I dette ligger at de ulike verdikjedene vil kunne bidra positivt overfor hverandre. Ferskvannsoppdrett, yrkesfisk og fisketurisme har flere felles problemstillinger knyttet til ressurstilgang, markedstilgang, produktutvikling og profilering. Ved produksjon av fisk i oppdrettsanlegg har man mulighet å justere produksjonen i forhold til markedet, mht. volum, leveransetidspunkt, pris og kvalitet. Dette er elementer som er vanskelig å kontrollere ved et tradisjonelt yrkesfiske. For yrkesfiskere vil det være utfordrende å drive mottaksanlegg/slakteri i den størrelsesorden det her er snakk om. Utfordringer rundt dette kan løses gjennom en integrering av ferskvannsoppdrett og næringsfiske i form av felles utnyttelse av fasiliteter og infrastruktur (oppfôring av villfisk, mottak/slakteri, foredling, salgskanaler). Når det gjelder fisketurisme og næringsfiske kan det være utfordrende å drive disse virksomhetene parallelt i samme vassdrag med hensyn på ressurstilgangen. Det forekommer imidlertid flere eksempler der parallell aktivitet innen fisketurisme og næringsfiske i samme vassdrag har vært til fordel for begge parter. Vi vil derfor foreslå at man ser de tre verdikjedene i en mer sammensatt setting da vi mener dette vil gi en vinn-vinn situasjon. Målgruppen er næringsaktører, grunneiere, virkemiddelapparatet, forvaltningen og FoU miljøer og undervisningsinstitusjoner. Prosjektet vil vektlegge og ivareta samiske tradisjoner og ressursutnyttelser og styrke innlandsfiske som materielt grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv. 7

8 Prosjektet skal videre gi grunnlag for næringsmessig forankring av målsettinger og aktiviteter i oppfølgingsprosjekter. Resultater fra prosjektet vil videre ha en nasjonal overføringsverdi. Som en del av forprosjektet er det gjennomført en 2 dagers idédugnad den april i Vitenskapsbygget i Kautokeino (se egen rapport). Formålet var å diskutere ressursgrunnlaget, overordnete utfordringer og ulike aktiviteter og tiltak som bør gjennomføres. Idédugnaden besto av foredrag og gruppearbeid, det deltok ca 30 personer, inklusive foredragsholdere og arrangører. Med bakgrunn i behovet for kompetanseoppbygging, den integrerte tankegangen og resultater fra idédugnaden har vi foretatt en dypere kartlegging innenfor følgende tema: a) Etablering av et kommersielt FoU- landbasert innlandsoppdrettsanlegg i Finnmark b) Innlandsfisketurisme i Finnmark c) Næringsfiske (kartlegging av verdikjeden, nettverksbygging) I de ulike studiene er ulike elementer tatt med som; status, ressursgrunnlaget, markedsmuligheter, konkurranseforhold, strukturelle og organisatoriske og tekniske løsninger, finansielle og juridiske spørsmål, kritiske suksessfaktorer og interessekonflikter. Som en del av forporsjektet ble det foreslått videre at det på bakgrunn av disse studiene utarbeides prosjektforslag for de ulike tema istedenfor et prosjektforslag for et felles hovedprosjekt. Dette mener vi vil øke mulighetene for å komme i gang med konkrete prosjekter med god forankring bland deltakende næringsutøvere samtidig som det også vil øke mulighetene for å skaffe finansiering. På bakgrunn av disse studiene har vi utarbeidet følgende prosjektforslag/søknader (se egne prosjektbeskrivelser): 1) Innlandsfisketurisme i Finnmark: Sportsfiske på gjedde og harr Overordnet mål: å løfte fram mulighetene for å drive lønnsomme virksomheter på gjedde- og harrfiske i Finnmark. 2) FoU-virksomhet: Landbasert oppdrett i Finnmark Overordnet mål: Utvikle et kommersielt oppdrettsanlegg på abbor med bruk av resirkuleringsteknologi i Kautokeino. 8

9 2 Regnskap Budsjettet var i utgangspunktet NOK men på bakgrunn av endelig finansiering ble det justert til NOK. Inntekter i NOK; Fylkesmannen i Finnmark , Landbruksog matdepartementet , Sametinget og VRI Finnmark Endringer i prosjektet underveis førte til økt omfang (se søknad om utsettelsesfrist fra ). Post 3 i budsjettet ble betydelig større pga. deling av kartleggingsarbeidet i tre rapporter samt utarbeidelse av søknader/prosjektforslag til to hovedprosjekter. Bioforsk Nord har lagt NOK i budsjettet for å dekke økte utgifter under post 3. Revidert regnskap per post Budsjett Lønnskostnader 1 Prosjektadministrasjon, regnskap m.m Aktivitet 1. Gjennomføring av møte Kartlegging og rapport Reiseutgifter Sum totale kostnader Finansiering Sametinget Fylkesmannen Finnmark VRI Finnmark Landbruks- og matdepartementet Bioforsk Nord

10 I. Bilag: Kartlegging av behovet for et FoU- landbasert innlandsoppdrettsanlegg i Finnmark 1 Bakgrunn Denne kartlegging er en del av Forprosjektet innlandsfisk Finnmark som har som overordnet mål å bidra til utvikling ev en bærekraftig næring i Finnmark basert på innlandsfisk. Vi har tatt utgangspunkt i at det er behov for næringsrettet FoU- og kompetanseoppbygging innen innlandsfisk og at man vil oppnå en vinn-vinn situasjon gjennom en integrering av de tre innlandsfiskebaserte næringene, fisketurisme, tradisjonelt yrkesfiske og ferskvannsoppdrett. I dette ligger at de ulike verdikjedene vil kunne bidra positivt overfor hverandre. Prosjektet er gjennomført av Bioforsk Nord og Samisk høyskole og finansiert av LMD, Sametinget, VRI Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark. Målgruppen er næringsaktører, grunneiere, virkemiddelapparatet, forvaltningen og FoU miljøer og undervisningsinstitusjoner. Som en del av forprosjektet er det gjennomført en 2 dagers idédugnad den april i Vitenskapsbygget i Kautokeino. Formålet var å diskutere ressursgrunnlaget, overordnete utfordringer og ulike aktiviteter og tiltak som bør gjennomføres. Med bakgrunn i behovet for kompetanseoppbygging, den integrerte tankegangen og resultater fra idédugnaden har vi foruten denne kartleggingen foretatt dypere kartlegging innenfor a) næringsfiske i Finnmark, muligheter og flaskehalser b) innlandsfisketurisme i Finnmark og forslag til tiltak og d) oppbygging av næringsrettet kompetanse innen innlandsfisk i Finnmark. Finnmark har et stort behov for igangsetting av tiltak som kan bidra til næringsutvikling og økt verdiskapning. Når det gjelder arbeidsledige i forhold til arbeidsstyrken er Finnmark blant de regioner som ligger høyest (Kilde NAV). Sammenlignet med resten av landet har bosatte i sameområder (STN-områder) lavere lønnsinntekt, lavere netto og bruttoformue en et gjennomsnitt for hele landet. Folketilveksten er også negativ (kilde SSB) noe som ellers også gjelder for hele landet. Det opprettede verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner i samiske strøk har som mål å øke verdiskapningen gjennom satsing og utvikling på innovative næringskombinasjoner og samisk reiseliv. Innlandsfisk er pekt ut som et av tiltaksområdene deriblant oppdrett av ferskvannsfisk. Næringsutøvelse basert på 10

11 oppdrett er blant annet utpekt til å ha et fremtidig potensial innenfor utmarksnæringer (Vurdering av behovet for et kompetansesenter for utmarksnæringer, Asplan viak 2009). 2 Mål Det overordnede målet er: Utvikling av en bærekraftig næring i Finnmark basert på innlandsfisk Målet med denne utredningen er å beskrive omfanget av næringen i dag og behovet for et FoU innlandsoppdrettsanlegg i Finnmark og som kan bidra til økt verdiskaping gjennom økt næringsvirksomhet innenfor verdikjedene innlandsoppdrett og yrkesfiske. Utredningen skal foreslå hvilke kriterier et sådant anlegg bør ha, gjennomgang av ulike modeller og forslag til organisering og drift. Resultater fra denne utredningen vil ligge som grunnlag for en vurdering om det skal utarbeides et hovedprosjekt (finansiering, prosjektering, byggefase) som kan bidra til å etablere et FoU anlegg. Målgruppen er bosatte i Finnmark fylke og omegn med intensjoner om å starte egen bedrift, for undervisningsmiljøer og FoU-miljøer i regionen men også nasjonale og internasjonale miljøer. Prosjektet vil vektlegge og ivareta samiske tradisjoner og ressursutnyttelser og bidra til å styrke grunnlaget for samisk kultur og samfunnsliv. 3 Status ferskvannsoppdrett Innlandsoppdrett har begrenset omfang i Norge i dag. Årlig produseres det ca 650 tonn fisk fra innlandsoppdrett fordelt på 20 foretak som produserer mer en 10 tonn pr. år. Det drives kun landbasert oppdrett av ferskvannsfisk i Norge, i hovedsak i gjennomstrømmingsanlegg. To selskaper driver oppdrett av røye i resirkuleringsanlegg. Det er per i dag ni aktører som oppdretter røye, seks som oppdretter regnbueørret og en som oppdretter ørret. I en nylig gjennomført NFR-studie om muligheter for økt vekst innen innlandsoppdrett (Winther et al 2010) konkluderes blant annet følgende: Det er lite realistisk at vi i Norge på kort sikt vil oppnå en større aktivitet enn den vi har per i dag. Regelverk og praksis setter i dag klare begrensninger for utvikling av innlandsoppdrett i Norge. Det er også lite trolig at innlandsoppdrett vil bli en aktivitet for 11

12 mindre aktører ("attåtnæring") og det ser ut som at utviklingen av næringen må skje på bakgrunn i initiativ og finansiering av lokale aktører. I studien foreslås røye, brunørret og sik ha størst potensial men det vil være nødvendig med FoU-arbeid for å oppnå kommersiell skala. Videre vil markedsforhold legge en viktig ramme for utviklingsmulighetene og siden det dreier seg om nisjearter er det kanskje nødvendig å foredle fisken i større grad. Resirkuleringsanlegg anses å ha det største framtidige utviklingspotensialet mht lønnsomhet, produksjons- og ressursoptimalisering og miljøeffekter i Norge. Denne type anlegg har blant annet potensialet for null utslipp av nitrogen og fosfor. Videre vil landbasert oppdrett der resirkuleringsteknologi tas i bruk legge grunn for å etablere integrerte systemer der for eksempel landbruk og bioenergisektoren kan integreres for optimalisering av næringsstoffer og energiforbruk. De beskrevne FoU behovene i studien kan sammenfattes som følgende: Offentlige rammebetingelser: Regelverk må tilpasses for at anleggene skal kunne driftes optimalt, og gjelder regler og praktisering knyttet til a) bruk av stedegen stamme, b) regelverk knyttet til maksimal tillatt biomasse og c) maksimal individtetthet. Det må settes i gang dokumentasjonsarbeid knyttet til risiko for rømming og smittepotensial, tillat biomasse bør tilpasses aktuell renseteknologi og resipientens bærekapasitet og det vil være behov for utvikling av sikker og akseptert teknologi. Optimale tettheter for de ulike arter under spesifikke betingelser må fastsettes. Økt lønnsomhet: Gjennom økte markedspriser eller reduserte produksjonskostnader. Det vil være behov for utredning av norske og internasjonale markeder, se på produktutvikling og/eller viderefordeling, undersøke muligheter for økologisk oppdrett. Det må utvikles lønnsom teknologi (effektivisering av energibruk, betydning av lav temp på drift av resirkuleringsanlegg, tilpassning av teknologi til ulike arter). Utvikling av integrerte produksjonssystemer basert på landbruk, bioenergi og landbasert oppdrett. I studien er også følgende FoU-strategier foreslått: Etablering av pilotprosjekt: Ved utvikling av nye oppdrettsarter kan etablering av pilotanlegg i samarbeid mellom FoU-institusjoner og næringsaktører være en gunstig FoU- strategi. Størrelsen på anlegget bør være i slik skala at det er mulig å 12

13 høste reelle produksjonserfaringer til bruk i planlegging av nye kommersielle anlegg. Etablering av pilotområder: En annen fremgangsmåte for utvikling av næringen er etablering av pilotområder/distrikter hvor oppdretterne går sammen om for eksempel å betjene markedet, inkludert utstrakt foredling i distriktet. Eksempler her kan være Valdres hvor det er ønskelig å utvide den totale rakfiskproduksjonen. Andre eksempler kan være Hattfjelldal kommune og/eller indre Finnmark der det allerede er satt i gang arbeid med innlandsfisk i tilknytting til Hattrøyeprosjektet og gjennom Verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner i samiske strøk (St.meld. nr. 28 ( )). Økt Nordisk FoU-samarbeid: Et felles nordisk FoU-samarbeid er ønskelig for å utnytte ressursene best mulig for å øke kunnskapene. En felles arena i form av en årlig Nordisk konferanse som rullerer mellom de Nordiske land vil kunne bidra til dette (Haug m.fl., 2010) og økt felles FoU-arbeid som for eksempel Northern Periphery Programme 1 (Northcharr). Man kan se for seg lignende program for andre arter også en på røye. Innenfor kompetanseheving og organisering av næringen foreslås følgende tiltak eller strategier a) felles organisering av markedsarbeid b) etablering av et nettverk og nettsted c) etablering av felles interesseorganisasjon eller styrking av Norsk Røyeforum d) tas stilling til hvordan verdikjeden skal håndteres. 4 Er det grunnlag og behov for et FoU-anlegg i Finnmark? Behovet for et FoU-anlegg krever flere forhold som vi vil beskrive nedenfor. Som nevnt ovenfor er næringen liten med få aktører. Det foreligger også en god del flaskehalser som i hvert fall på kort sikt vil begrense utviklingen. Det er et betydelig FoU behov knyttet til utvikling av næringen. I tidligere studier er det foreslått blant annet etablering av et pilotanlegg i samarbeid mellom FoU institusjoner og næringsaktører. For å kunne vurdere om det i det hele tatt er grunnlag for etablering av et FoU-anlegg i Finnmark vil vi se på ulike forhold og forutsetninger. 1) Næringsutvikling i Finnmark

14 2) Antallet aktører og deres behov for og etterspørsel etter kompetanse 3) Et uutnyttet marked og et fremtidig utviklingspotensial 4) En politisk vilje til å satse på utvikling av innlandsoppdrett 5) Muligheter for synergieffekter innenfor verdikjedene innlandsfisk 6) Bidra til å styrke samisk kultur og samfunnsliv 4.1 Næringsutvikling i Finnmark Det som særpreger næringsstrukturen i samiske områder er at næringsvirksomhetene er små og bedriftene selger ofte sine varer i det lokale markedet. De store utfordringene for disse små bedriftene er å produsere så mye at det danner grunnlag for levedyktige foretak (Østby, Jan Roger. Sist endret ) ( 2 ). I Sametinget sin programbeskrivelse for verdiskaping i næringskombinasjoner og samisk reiseliv (28. februar 2008) er sterke og svake sider ved næringslivet i samiske områder beskrevet. Av de sterke sidene med betydning for denne kartlegging kan nevnes a) nærhet til ressurser b) lange tradisjoner med å forvalte ressurser på en bærekraftig måte c) kunnskap om natur og forvaltning av naturressurser d) høy realkompetanse e) lokal og regional markedet etterspør lokale matprodukter (gjeddekaker, etc.). Av de svake kan nevnes; a) manglende infrastruktur, b) små bedrifter som har lav egenkapital, c) lite FoU-virksomhet, d) dårlig distribusjonsapparat og e) lav formell kompetanse som er egnet til bedriftsetablering. Sametinget har registrert at i flere sektorer er det vanskelig å utvide eksisterende virksomheter innen primærnæringene. Det kan være flere årsaker til det, men et gjennomgående problem er mangel på areal (reindrift), nasjonale kvotebegrensninger (kvoter innen melkeproduksjon og innen fiskeriene), begrenset marked (innen duodji og reiseliv). Det gir begrensninger i å få i gang helårig virksomhet med kun ett produkt - man må ha enda en næring eller et annet arbeid som gir tilstrekkelig inntekt. (Østby, Jan Roger. Sist endret ). Ferskvannsoppdrett kan være en sådan aktivitet. 2 orsk 14

15 4.2 Antallet aktører og deres behov for og etterspørsel etter kompetanse Per dags dato er det bare et kommersielt anlegg i drift i Finnmark for oppdrett av innlandsfisk. Utover dette er de gitt konsesjon for oppdrett av abbor med bruk av resirkuleringsteknologi i Kautokeino. Det er for oss ikke kjent at det foreligger andre konsesjoner eller søknader for oppdrett av innlandsfisk i Finnmark. Utfra dette vil det være vanskelig å forsvare etablering av et FoU anlegg. Man kan snu problemstillingen å si at akkurat at det er så få utøvere viser at det er behov for økt interesse og vilje til å starte eller utvide virksomheten innenfor bransjen. Det vil videre ved oppbygging av en sådan ny næring i Finnmark være behov for økt kompetanse innenfor området. Pågående aktiviteter både regionalt, nasjonalt og internasjonalt (nettverk, fagsamlinger, konferanser 3, FoU 4 ) viser at det er interesse for innlandsfisk og et behov for FoUvirksomhet og kompetansehevende tiltak innenfor dette feltet. 4.3 Et uutnyttet marked og et fremtidig utviklingspotensial Med dagens produksjon av ferskvannsfisk i Norge er ikke akkurat butikkene oversvømmet av innhemsk produsert fisk. Det er økt fokus på sunne og kvalitetssikre produkter. Siden fisk er rik på proteiner og sunne næringsstoffer er dette en råvare det burde være mulig å øke etterspørselen av. Dette i seg selv skulle åpne muligheter for en økt produksjon. Mange oppdrettere sliter imidlertid med tilfredsstillende lønnsomhet i dag. Det kreves betydelige investeringer og driftskostnadene er relativt høye (spesielt for små anlegg). De fleste oppdretterne har små produksjonsvolum og produksjonen omfatter hele verdikjeden (stamfiskhold, yngelproduksjon, matfiskproduksjon, slaktning/foredling, distribusjon, salg og markedsføring). Dette har i mange tilfeller ført til at man ikke har hatt kapasitet eller har prioritert utfordringer og muligheter innenfor markedet. Siden det er økende etterspørsel etter lokalprodusert mat og nisjeprodukter mener vi at det er potensial til stede

16 Når man ser på markedet internasjonalt så er en målsetning innenfor EU å være mindre avhengig av import av fiskeprodukter. Hvor mye ressurser som er mulig og fornuftig å bruke i forbindelse med markedsarbeidet vil dels være avhengig av produksjonsform og volum, om man satser på bulk eller nisjemarkedet, markedet lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Hvorvidt man lykkes vil være avhengig av hvor god man er å markedstilpasse produkter og grad av effektivisering av produksjonen. Det er et marked for alt. Det stilles strenge miljøkrav til innlandsoppdrettsanlegg i Norge. Dette i tilegg til et alt økende fokus på bærekraftig matproduksjon er utfordrende sider for næringen. Med hensyn til miljøeffekter vil det i Finnmark spesielt stilles kanskje enda større krav til driftssikre og miljøvennlige anlegg pga av at fylkets mange nasjonale laksevassdrag. Når det gjelder ressursbruk og miljøeffekter og lønnsomhet ligger det flere muligheter i å optimalisere produksjonen. Ved landbasert oppdrett er det utviklingspotensial i å ta i bruk næringsstoffene fra produksjon til bruk i blant annet planteproduksjon (aquaponics). Det ligger videre muligheter i ulike produksjons- og ressursoptimaliseringer som kan bidra til økt lønnsomhet og mer miljøvennlig drift, se figur nedentil. 16

17 4.4 En politisk vilje til å satse på utvikling av innlandsoppdrett Stortinget har bl.a. vedtatt en landbrukspolitikk hvor innlandsfiske er noe av grunnlaget for å skape næringsutvikling, arbeidsplasser og inntektsmuligheter i distriktene. På bakgrunn av dette har Landbruks- og Matdepartementet fremmet en handlingsplan for innlandsfisk (2006) 5. Denne planen peker på at det først og fremst ligger et stort potensial i foredling av innlandsfisken, også oppfôring av villfanget småfisk ansees som å ha et potensial. Videre er det påpekt at skal man klare å få til et volum må det satses på oppdrett. Med bakgrunn i denne handlingsplanen startet regjeringen et 5-årig utviklingsprogram for innlandsfiske. Det opprettete verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner i samiske strøk 6 har som mål å øke verdiskapningen gjennom satsing og utvikling på innovative næringskombinasjoner og samisk reiseliv, der blant annet innlandsoppdrett nevnes som et satsingsområde. Mange av de utfordringene som næringen sliter med er knyttet til offentlige rammebetingelser og vil kreve politisk arbeid og vilje for å bedre mulighetene for næringen å drive lønnsomt. Som nevnt i innledningen gjelder dette regler og praktisering knyttet til a) bruk av stedegen stamme, b) regelverk knyttet til maksimal tillatt biomasse og c) maksimal individtetthet samisk%20reiseliv(norsk).pdf 17

18 4.5 Muligheter for synergieffekter innenfor verdikjedene innlandsfisk Det er et ønske å styrke virksomheter basert på innlandsfisk. I dette arbeidet mener vi at man ikke bør se de ulike verdikjedene innlandsoppdrett, næringsfiske og turisme isolert. Ved næringsfiske vil det bare være mulig å høste små kvantum og fisket er sesongavhengig, hvilket gjør det vanskelig (ressurskrevende) å betjene de ulike leddene i verdikjeden, som distribusjon og salg. Små kvantum fisk gjør det også utfordrende å investere i lokaler/utstyr (slakteri, foredling). Aktører innenfor oppdrettsnæringen og yrkesfiskenæringen har muligheter å samarbeide ved oppbygging av verdikjeden spesielt gjelder dette, mottak/slakteri, distribusjon, marked og salg. 4.6 Bidra til å styrke samisk kultur og samfunnsliv Innlandsoppdrett er fult mulig å kombinere med samisk næringsliv og kunne bidra til å styrke kulturen og samfunnslivet. I forbindelse med en idédugnad om innlandsfisk i Finnmark i Kautokeino den mai 2010 med samiske deltakere, blant annet fra utmarksnæringen, fremkom det at samiske tradisjoner ikke legger noen hindringer i veien ved etablering av et FoU-anlegg. Som nevnt ovenfor er det innen flere av primærnæringene vanskelig å utvide eksisterende virksomheter og man må ha enda en næring eller et annet arbeid som gir tilstrekkelig inntekt som for eksempel innlandsoppdrett. Finnmark, inkludert de samiske områder, har en unik natur og kultur som kan utnyttes i markedsføring av innlandsfiskeprodukter. 18

19 4.7 Konklusjon Vi anser at det et vekstpotensial generelt innenfor ferskvannsoppdrett, men at næringen må bygges op over tid. Dette vil kreve FoU-innsats samtidig som rammevilkårene må tilrettelegges (regelverk). Et FoU-anlegg vil kunne bidra til næringstilpasset FoUvirksomhet og økt kompetanseoverføring som i sin tur vil være med å utvikle flere entreprenører med mål om å etablere oppdrettsanlegg i Finnmark og i sin tur bidra til økt verdiskaping i Finnmark. Vi vurderer det følgende at det er grunnlag for etablering av et FoU-anlegg i finnmark. Videre vil vi definere kriterier for et FoU-anlegg og mulige modelløsninger. 5 Kriterier Før vi går nærmere in på ulike forsalg til modeller har vi definert følgende kriterier som sentrale for et FoU anlegg: 1. Nærhet til brukere og FoU og/eller undervisningsmiljø og plassert i et STN-område Teknologiske løsninger og driftsløsninger som tilfredsstiller krav til HMS og fremtidige krav til bærekraftig matproduksjon 3. Oppfylle nødvendige tekniske krav i forhold til dagens regelverk (mer utfyllende info nedenfor). 4. Fleksible teknologiske muligheter for å kunne drive innovativ FoU-virksomhet. 5. Mulighet for direkte overførbare erfaringer/kunnskaper ved etablering av nye virksomheter. Når det gjelder teknologiske løsninger mener vi at fremtidens anlegg i hvert fall i Finnmark er resirkuleringsanlegg, dette pga av muligheter for ressurs og produksjonsoptimaliseringer og med hensyn på de nasjonale laksevassdragene og nasjonale laksefjorder som det er godt med i Finnmark. 7 STN-område er definert som virkeområde for Sametingets tilskuddsordninger. 19

20 I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt strengere krav til rømmingssikring og strengere krav til kontroll av lakselus og annen sykdom. Målet er å gjenoppbygge laksebestandene til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen Publisert av Direktoratet for naturforvaltning, , 11:37 8 Laksen i disse elvene og fjordene skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og faktorer som truer laksen skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Dette vil stille høye sikkringsmessige krav ved etablering av nye anlegg i Finnmark

21 6 Alternative modeller Det er flere mulige alternativer for etablering av et FoU-anlegg i Finnmark. Vi har valgt å se på tre modeller med hver sine fordeler og ulemper. Til slutt vil vi foreslå en modellform. 1. Nytt selvstendig FoU-anlegg 2. Ta i bruk eksisterende anlegg 3. Nytt kommersielt anlegg med FoU-funksjon 21

22 6.1 Nytt selvstendig FoU-anlegg Dette alternativet betyr oppbygging av et nytt FoU-anlegg helt fra starten av. Denne modell gir frihet til å forme FoU-anlegget fra starten uten hensyn til annen virksomhet og vil kunne plasseres der det er mest hensiktsmessig i forhold til brukere i Finnmark. Ett FoUanlegg i Finnmark med lokalt/regional eierskap og driftsansvar vil kunne gi positive ringvirkninger i regionen som lokal innflytelse og mindre terskel for økt aktivitet i regionen. Imidlertid vil de være ressurs- og tidkrevende å bygge et nytt FoU-anlegg. Med utgangspunkt i at det er få aktører per dags dato er det urealistisk å etablere et nytt selvstendig FoU-anlegg i Finnmark da det allerede eksisterer topp moderne FoU-anlegg i Norge. I forhold til Finnmark fylke er Havbruksstasjonen i Tromsø AS det nærmeste lokaliserte FoU-anlegget. Dette er en komplett forskningsstasjon i verdenssjiktet for akvatiske organismer. Ved denne stasjonen er det mulig å kjøre studier av marin fisk, ferskvannsfisk, skalldyr, skjell og andre akvatiske organismer. Stasjonen består av et landanlegg for eksperimentelle studier av fisk og skalldyr, et fiskehelselaboratorium for arbeid med fiskesykdommer og et fullskala sjøanlegg med slakteri for studier av fisk og skalldyr under naturlige betingelser. Stasjonen tilbyr et bredt spekter av fasiliteter fra små kar for studier av enkeltfisk, til merder for fullskala forsøk i sjø. Stasjonens samlede fasiliteter muliggjør forsøk på alle stadier i verdikjeden fra og med rogn til og med slakting. Havbruksstasjonen eies og brukes av Universitetet i Tromsø og Nofima. Stasjonen brukes også av næringslivet og andre forsknings- og utviklingsmiljøer. Et annet eksempel er det relativt nyopprettede forskningsanlegget på resirkulering i Sunndalsøra 9. Senteret skal bidra til økt kunnskap om fiskeernæring, fysiologi, helse og velferd hos de viktigste oppdrettsarter i resirkuleringsanlegg. Er eneste forskningsfasilitet for resirkulering i tilnærmet kommersiell størrelse (1750 m2) og et unikt i Europa i sitt slag. Er blant annet velegnet til uttestting av utstyr, metoder og driftsrutiner i samarbeid med industriaktører. Anlegget kan benytte både ferskvann og sjøvann, og har resirkuleringsanlegg og gjennomstrømmingsanlegg. I dette forskningssenteret brukes dessuten spillvarme fra Sunndal Energi og Hydro Aluminium Sunndal til å varme opp både vannet, bygget og lufta. Det forskes også på hvordan næringsstoffer i vannet kan gjenvinnes og brukes i andre sammenhenger, for eksempel jordforbedring