Innlandsfisk i Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innlandsfisk i Finnmark"

Transkript

1 Sluttrapport Juni 2011 Innlandsfisk i Finnmark Næringsrettet FoU- og kompetanseprosjekt Saga Svavarsdóttir Lise Haug Bioforsk Nord Nordnorsk kompetansesenter Holt Jan Idar Solbakken Samisk høgskole

2 2

3 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) Bioforsk Nord-Holt Postboks Tromsø Tel.: (+47) Org. Nr. NO MVA Bank: Den norske Bank Nr Tittel/Title: Forfatter(e)/Author(s): Saga Svavarsdóttir, Lise Haug (Bioforsk Nord) og Jan Idar Solbakken (Samisk Høyskole) Prosjektet er finansiert av: Sametinget, Landbruks- og matdepartementet, VRI Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark Kontaktperson/Contact person: Saga Svavarsdóttir Stikkord/Keywords: Innlandsfisk, Finnmark, næringsutvikling, Fagområde/Field of work: Innlandsfisk og næringsutvikling kartlegging. Land/Country: Fylke/County: Kommune/Municipality: Sted/Lokalitet: Norge Troms Tromsø Bioforsk Nord, Holt Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Øystein Ballari Saga Svavarsdóttir 3

4 4

5 Innhold 1 Sammendrag Regnskap... 9 I. Bilag: Kartlegging av behovet for et FoU- landbasert innlandsoppdrettsanlegg i Finnmark II. Bilag: Innlandsfisketurisme i Finnmark Sportsfiske på gjedde og harr III. Bilag: Næringsfiske i Finnmark verdikjeden og nettverksbygging

6 6

7 1 Sammendrag Prosjektet er gjennomført av Bioforsk Nord og Samisk høyskole og er finansiert av LMD, Sametinget, VRI Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark. Med bakgrunn i et behov for igangsetting av tiltak som kan bidra til næringsutvikling og økt verdiskapning i Finnmark anser vi at det er et potensial for økt lønnsomhet og økt sysselsetting i Finnmark innen næringer basert på innlandsfisk. Det overordnete målet med prosjektet er å bidra til utvikling av en bærekraftig næring i Finnmark basert på innlandsfisk. Vi har tatt utgangspunkt i at det er behov for næringsrettet FoU- og kompetanseoppbygging innen innlandsfisk og at man vil oppnå en vinn-vinn situasjon gjennom en integrering av de tre innlandsfiskebaserte næringene; fisketurisme, tradisjonelt yrkesfiske og ferskvannsoppdrett. I dette ligger at de ulike verdikjedene vil kunne bidra positivt overfor hverandre. Ferskvannsoppdrett, yrkesfisk og fisketurisme har flere felles problemstillinger knyttet til ressurstilgang, markedstilgang, produktutvikling og profilering. Ved produksjon av fisk i oppdrettsanlegg har man mulighet å justere produksjonen i forhold til markedet, mht. volum, leveransetidspunkt, pris og kvalitet. Dette er elementer som er vanskelig å kontrollere ved et tradisjonelt yrkesfiske. For yrkesfiskere vil det være utfordrende å drive mottaksanlegg/slakteri i den størrelsesorden det her er snakk om. Utfordringer rundt dette kan løses gjennom en integrering av ferskvannsoppdrett og næringsfiske i form av felles utnyttelse av fasiliteter og infrastruktur (oppfôring av villfisk, mottak/slakteri, foredling, salgskanaler). Når det gjelder fisketurisme og næringsfiske kan det være utfordrende å drive disse virksomhetene parallelt i samme vassdrag med hensyn på ressurstilgangen. Det forekommer imidlertid flere eksempler der parallell aktivitet innen fisketurisme og næringsfiske i samme vassdrag har vært til fordel for begge parter. Vi vil derfor foreslå at man ser de tre verdikjedene i en mer sammensatt setting da vi mener dette vil gi en vinn-vinn situasjon. Målgruppen er næringsaktører, grunneiere, virkemiddelapparatet, forvaltningen og FoU miljøer og undervisningsinstitusjoner. Prosjektet vil vektlegge og ivareta samiske tradisjoner og ressursutnyttelser og styrke innlandsfiske som materielt grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv. 7

8 Prosjektet skal videre gi grunnlag for næringsmessig forankring av målsettinger og aktiviteter i oppfølgingsprosjekter. Resultater fra prosjektet vil videre ha en nasjonal overføringsverdi. Som en del av forprosjektet er det gjennomført en 2 dagers idédugnad den april i Vitenskapsbygget i Kautokeino (se egen rapport). Formålet var å diskutere ressursgrunnlaget, overordnete utfordringer og ulike aktiviteter og tiltak som bør gjennomføres. Idédugnaden besto av foredrag og gruppearbeid, det deltok ca 30 personer, inklusive foredragsholdere og arrangører. Med bakgrunn i behovet for kompetanseoppbygging, den integrerte tankegangen og resultater fra idédugnaden har vi foretatt en dypere kartlegging innenfor følgende tema: a) Etablering av et kommersielt FoU- landbasert innlandsoppdrettsanlegg i Finnmark b) Innlandsfisketurisme i Finnmark c) Næringsfiske (kartlegging av verdikjeden, nettverksbygging) I de ulike studiene er ulike elementer tatt med som; status, ressursgrunnlaget, markedsmuligheter, konkurranseforhold, strukturelle og organisatoriske og tekniske løsninger, finansielle og juridiske spørsmål, kritiske suksessfaktorer og interessekonflikter. Som en del av forporsjektet ble det foreslått videre at det på bakgrunn av disse studiene utarbeides prosjektforslag for de ulike tema istedenfor et prosjektforslag for et felles hovedprosjekt. Dette mener vi vil øke mulighetene for å komme i gang med konkrete prosjekter med god forankring bland deltakende næringsutøvere samtidig som det også vil øke mulighetene for å skaffe finansiering. På bakgrunn av disse studiene har vi utarbeidet følgende prosjektforslag/søknader (se egne prosjektbeskrivelser): 1) Innlandsfisketurisme i Finnmark: Sportsfiske på gjedde og harr Overordnet mål: å løfte fram mulighetene for å drive lønnsomme virksomheter på gjedde- og harrfiske i Finnmark. 2) FoU-virksomhet: Landbasert oppdrett i Finnmark Overordnet mål: Utvikle et kommersielt oppdrettsanlegg på abbor med bruk av resirkuleringsteknologi i Kautokeino. 8

9 2 Regnskap Budsjettet var i utgangspunktet NOK men på bakgrunn av endelig finansiering ble det justert til NOK. Inntekter i NOK; Fylkesmannen i Finnmark , Landbruksog matdepartementet , Sametinget og VRI Finnmark Endringer i prosjektet underveis førte til økt omfang (se søknad om utsettelsesfrist fra ). Post 3 i budsjettet ble betydelig større pga. deling av kartleggingsarbeidet i tre rapporter samt utarbeidelse av søknader/prosjektforslag til to hovedprosjekter. Bioforsk Nord har lagt NOK i budsjettet for å dekke økte utgifter under post 3. Revidert regnskap per post Budsjett Lønnskostnader 1 Prosjektadministrasjon, regnskap m.m Aktivitet 1. Gjennomføring av møte Kartlegging og rapport Reiseutgifter Sum totale kostnader Finansiering Sametinget Fylkesmannen Finnmark VRI Finnmark Landbruks- og matdepartementet Bioforsk Nord

10 I. Bilag: Kartlegging av behovet for et FoU- landbasert innlandsoppdrettsanlegg i Finnmark 1 Bakgrunn Denne kartlegging er en del av Forprosjektet innlandsfisk Finnmark som har som overordnet mål å bidra til utvikling ev en bærekraftig næring i Finnmark basert på innlandsfisk. Vi har tatt utgangspunkt i at det er behov for næringsrettet FoU- og kompetanseoppbygging innen innlandsfisk og at man vil oppnå en vinn-vinn situasjon gjennom en integrering av de tre innlandsfiskebaserte næringene, fisketurisme, tradisjonelt yrkesfiske og ferskvannsoppdrett. I dette ligger at de ulike verdikjedene vil kunne bidra positivt overfor hverandre. Prosjektet er gjennomført av Bioforsk Nord og Samisk høyskole og finansiert av LMD, Sametinget, VRI Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark. Målgruppen er næringsaktører, grunneiere, virkemiddelapparatet, forvaltningen og FoU miljøer og undervisningsinstitusjoner. Som en del av forprosjektet er det gjennomført en 2 dagers idédugnad den april i Vitenskapsbygget i Kautokeino. Formålet var å diskutere ressursgrunnlaget, overordnete utfordringer og ulike aktiviteter og tiltak som bør gjennomføres. Med bakgrunn i behovet for kompetanseoppbygging, den integrerte tankegangen og resultater fra idédugnaden har vi foruten denne kartleggingen foretatt dypere kartlegging innenfor a) næringsfiske i Finnmark, muligheter og flaskehalser b) innlandsfisketurisme i Finnmark og forslag til tiltak og d) oppbygging av næringsrettet kompetanse innen innlandsfisk i Finnmark. Finnmark har et stort behov for igangsetting av tiltak som kan bidra til næringsutvikling og økt verdiskapning. Når det gjelder arbeidsledige i forhold til arbeidsstyrken er Finnmark blant de regioner som ligger høyest (Kilde NAV). Sammenlignet med resten av landet har bosatte i sameområder (STN-områder) lavere lønnsinntekt, lavere netto og bruttoformue en et gjennomsnitt for hele landet. Folketilveksten er også negativ (kilde SSB) noe som ellers også gjelder for hele landet. Det opprettede verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner i samiske strøk har som mål å øke verdiskapningen gjennom satsing og utvikling på innovative næringskombinasjoner og samisk reiseliv. Innlandsfisk er pekt ut som et av tiltaksområdene deriblant oppdrett av ferskvannsfisk. Næringsutøvelse basert på 10

11 oppdrett er blant annet utpekt til å ha et fremtidig potensial innenfor utmarksnæringer (Vurdering av behovet for et kompetansesenter for utmarksnæringer, Asplan viak 2009). 2 Mål Det overordnede målet er: Utvikling av en bærekraftig næring i Finnmark basert på innlandsfisk Målet med denne utredningen er å beskrive omfanget av næringen i dag og behovet for et FoU innlandsoppdrettsanlegg i Finnmark og som kan bidra til økt verdiskaping gjennom økt næringsvirksomhet innenfor verdikjedene innlandsoppdrett og yrkesfiske. Utredningen skal foreslå hvilke kriterier et sådant anlegg bør ha, gjennomgang av ulike modeller og forslag til organisering og drift. Resultater fra denne utredningen vil ligge som grunnlag for en vurdering om det skal utarbeides et hovedprosjekt (finansiering, prosjektering, byggefase) som kan bidra til å etablere et FoU anlegg. Målgruppen er bosatte i Finnmark fylke og omegn med intensjoner om å starte egen bedrift, for undervisningsmiljøer og FoU-miljøer i regionen men også nasjonale og internasjonale miljøer. Prosjektet vil vektlegge og ivareta samiske tradisjoner og ressursutnyttelser og bidra til å styrke grunnlaget for samisk kultur og samfunnsliv. 3 Status ferskvannsoppdrett Innlandsoppdrett har begrenset omfang i Norge i dag. Årlig produseres det ca 650 tonn fisk fra innlandsoppdrett fordelt på 20 foretak som produserer mer en 10 tonn pr. år. Det drives kun landbasert oppdrett av ferskvannsfisk i Norge, i hovedsak i gjennomstrømmingsanlegg. To selskaper driver oppdrett av røye i resirkuleringsanlegg. Det er per i dag ni aktører som oppdretter røye, seks som oppdretter regnbueørret og en som oppdretter ørret. I en nylig gjennomført NFR-studie om muligheter for økt vekst innen innlandsoppdrett (Winther et al 2010) konkluderes blant annet følgende: Det er lite realistisk at vi i Norge på kort sikt vil oppnå en større aktivitet enn den vi har per i dag. Regelverk og praksis setter i dag klare begrensninger for utvikling av innlandsoppdrett i Norge. Det er også lite trolig at innlandsoppdrett vil bli en aktivitet for 11

12 mindre aktører ("attåtnæring") og det ser ut som at utviklingen av næringen må skje på bakgrunn i initiativ og finansiering av lokale aktører. I studien foreslås røye, brunørret og sik ha størst potensial men det vil være nødvendig med FoU-arbeid for å oppnå kommersiell skala. Videre vil markedsforhold legge en viktig ramme for utviklingsmulighetene og siden det dreier seg om nisjearter er det kanskje nødvendig å foredle fisken i større grad. Resirkuleringsanlegg anses å ha det største framtidige utviklingspotensialet mht lønnsomhet, produksjons- og ressursoptimalisering og miljøeffekter i Norge. Denne type anlegg har blant annet potensialet for null utslipp av nitrogen og fosfor. Videre vil landbasert oppdrett der resirkuleringsteknologi tas i bruk legge grunn for å etablere integrerte systemer der for eksempel landbruk og bioenergisektoren kan integreres for optimalisering av næringsstoffer og energiforbruk. De beskrevne FoU behovene i studien kan sammenfattes som følgende: Offentlige rammebetingelser: Regelverk må tilpasses for at anleggene skal kunne driftes optimalt, og gjelder regler og praktisering knyttet til a) bruk av stedegen stamme, b) regelverk knyttet til maksimal tillatt biomasse og c) maksimal individtetthet. Det må settes i gang dokumentasjonsarbeid knyttet til risiko for rømming og smittepotensial, tillat biomasse bør tilpasses aktuell renseteknologi og resipientens bærekapasitet og det vil være behov for utvikling av sikker og akseptert teknologi. Optimale tettheter for de ulike arter under spesifikke betingelser må fastsettes. Økt lønnsomhet: Gjennom økte markedspriser eller reduserte produksjonskostnader. Det vil være behov for utredning av norske og internasjonale markeder, se på produktutvikling og/eller viderefordeling, undersøke muligheter for økologisk oppdrett. Det må utvikles lønnsom teknologi (effektivisering av energibruk, betydning av lav temp på drift av resirkuleringsanlegg, tilpassning av teknologi til ulike arter). Utvikling av integrerte produksjonssystemer basert på landbruk, bioenergi og landbasert oppdrett. I studien er også følgende FoU-strategier foreslått: Etablering av pilotprosjekt: Ved utvikling av nye oppdrettsarter kan etablering av pilotanlegg i samarbeid mellom FoU-institusjoner og næringsaktører være en gunstig FoU- strategi. Størrelsen på anlegget bør være i slik skala at det er mulig å 12

13 høste reelle produksjonserfaringer til bruk i planlegging av nye kommersielle anlegg. Etablering av pilotområder: En annen fremgangsmåte for utvikling av næringen er etablering av pilotområder/distrikter hvor oppdretterne går sammen om for eksempel å betjene markedet, inkludert utstrakt foredling i distriktet. Eksempler her kan være Valdres hvor det er ønskelig å utvide den totale rakfiskproduksjonen. Andre eksempler kan være Hattfjelldal kommune og/eller indre Finnmark der det allerede er satt i gang arbeid med innlandsfisk i tilknytting til Hattrøyeprosjektet og gjennom Verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner i samiske strøk (St.meld. nr. 28 ( )). Økt Nordisk FoU-samarbeid: Et felles nordisk FoU-samarbeid er ønskelig for å utnytte ressursene best mulig for å øke kunnskapene. En felles arena i form av en årlig Nordisk konferanse som rullerer mellom de Nordiske land vil kunne bidra til dette (Haug m.fl., 2010) og økt felles FoU-arbeid som for eksempel Northern Periphery Programme 1 (Northcharr). Man kan se for seg lignende program for andre arter også en på røye. Innenfor kompetanseheving og organisering av næringen foreslås følgende tiltak eller strategier a) felles organisering av markedsarbeid b) etablering av et nettverk og nettsted c) etablering av felles interesseorganisasjon eller styrking av Norsk Røyeforum d) tas stilling til hvordan verdikjeden skal håndteres. 4 Er det grunnlag og behov for et FoU-anlegg i Finnmark? Behovet for et FoU-anlegg krever flere forhold som vi vil beskrive nedenfor. Som nevnt ovenfor er næringen liten med få aktører. Det foreligger også en god del flaskehalser som i hvert fall på kort sikt vil begrense utviklingen. Det er et betydelig FoU behov knyttet til utvikling av næringen. I tidligere studier er det foreslått blant annet etablering av et pilotanlegg i samarbeid mellom FoU institusjoner og næringsaktører. For å kunne vurdere om det i det hele tatt er grunnlag for etablering av et FoU-anlegg i Finnmark vil vi se på ulike forhold og forutsetninger. 1) Næringsutvikling i Finnmark 1 13

14 2) Antallet aktører og deres behov for og etterspørsel etter kompetanse 3) Et uutnyttet marked og et fremtidig utviklingspotensial 4) En politisk vilje til å satse på utvikling av innlandsoppdrett 5) Muligheter for synergieffekter innenfor verdikjedene innlandsfisk 6) Bidra til å styrke samisk kultur og samfunnsliv 4.1 Næringsutvikling i Finnmark Det som særpreger næringsstrukturen i samiske områder er at næringsvirksomhetene er små og bedriftene selger ofte sine varer i det lokale markedet. De store utfordringene for disse små bedriftene er å produsere så mye at det danner grunnlag for levedyktige foretak (Østby, Jan Roger. Sist endret ) (www.sametinget.no 2 ). I Sametinget sin programbeskrivelse for verdiskaping i næringskombinasjoner og samisk reiseliv (28. februar 2008) er sterke og svake sider ved næringslivet i samiske områder beskrevet. Av de sterke sidene med betydning for denne kartlegging kan nevnes a) nærhet til ressurser b) lange tradisjoner med å forvalte ressurser på en bærekraftig måte c) kunnskap om natur og forvaltning av naturressurser d) høy realkompetanse e) lokal og regional markedet etterspør lokale matprodukter (gjeddekaker, etc.). Av de svake kan nevnes; a) manglende infrastruktur, b) små bedrifter som har lav egenkapital, c) lite FoU-virksomhet, d) dårlig distribusjonsapparat og e) lav formell kompetanse som er egnet til bedriftsetablering. Sametinget har registrert at i flere sektorer er det vanskelig å utvide eksisterende virksomheter innen primærnæringene. Det kan være flere årsaker til det, men et gjennomgående problem er mangel på areal (reindrift), nasjonale kvotebegrensninger (kvoter innen melkeproduksjon og innen fiskeriene), begrenset marked (innen duodji og reiseliv). Det gir begrensninger i å få i gang helårig virksomhet med kun ett produkt - man må ha enda en næring eller et annet arbeid som gir tilstrekkelig inntekt. (Østby, Jan Roger. Sist endret ). Ferskvannsoppdrett kan være en sådan aktivitet. 2 orsk 14

15 4.2 Antallet aktører og deres behov for og etterspørsel etter kompetanse Per dags dato er det bare et kommersielt anlegg i drift i Finnmark for oppdrett av innlandsfisk. Utover dette er de gitt konsesjon for oppdrett av abbor med bruk av resirkuleringsteknologi i Kautokeino. Det er for oss ikke kjent at det foreligger andre konsesjoner eller søknader for oppdrett av innlandsfisk i Finnmark. Utfra dette vil det være vanskelig å forsvare etablering av et FoU anlegg. Man kan snu problemstillingen å si at akkurat at det er så få utøvere viser at det er behov for økt interesse og vilje til å starte eller utvide virksomheten innenfor bransjen. Det vil videre ved oppbygging av en sådan ny næring i Finnmark være behov for økt kompetanse innenfor området. Pågående aktiviteter både regionalt, nasjonalt og internasjonalt (nettverk, fagsamlinger, konferanser 3, FoU 4 ) viser at det er interesse for innlandsfisk og et behov for FoUvirksomhet og kompetansehevende tiltak innenfor dette feltet. 4.3 Et uutnyttet marked og et fremtidig utviklingspotensial Med dagens produksjon av ferskvannsfisk i Norge er ikke akkurat butikkene oversvømmet av innhemsk produsert fisk. Det er økt fokus på sunne og kvalitetssikre produkter. Siden fisk er rik på proteiner og sunne næringsstoffer er dette en råvare det burde være mulig å øke etterspørselen av. Dette i seg selv skulle åpne muligheter for en økt produksjon. Mange oppdrettere sliter imidlertid med tilfredsstillende lønnsomhet i dag. Det kreves betydelige investeringer og driftskostnadene er relativt høye (spesielt for små anlegg). De fleste oppdretterne har små produksjonsvolum og produksjonen omfatter hele verdikjeden (stamfiskhold, yngelproduksjon, matfiskproduksjon, slaktning/foredling, distribusjon, salg og markedsføring). Dette har i mange tilfeller ført til at man ikke har hatt kapasitet eller har prioritert utfordringer og muligheter innenfor markedet. Siden det er økende etterspørsel etter lokalprodusert mat og nisjeprodukter mener vi at det er potensial til stede

16 Når man ser på markedet internasjonalt så er en målsetning innenfor EU å være mindre avhengig av import av fiskeprodukter. Hvor mye ressurser som er mulig og fornuftig å bruke i forbindelse med markedsarbeidet vil dels være avhengig av produksjonsform og volum, om man satser på bulk eller nisjemarkedet, markedet lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Hvorvidt man lykkes vil være avhengig av hvor god man er å markedstilpasse produkter og grad av effektivisering av produksjonen. Det er et marked for alt. Det stilles strenge miljøkrav til innlandsoppdrettsanlegg i Norge. Dette i tilegg til et alt økende fokus på bærekraftig matproduksjon er utfordrende sider for næringen. Med hensyn til miljøeffekter vil det i Finnmark spesielt stilles kanskje enda større krav til driftssikre og miljøvennlige anlegg pga av at fylkets mange nasjonale laksevassdrag. Når det gjelder ressursbruk og miljøeffekter og lønnsomhet ligger det flere muligheter i å optimalisere produksjonen. Ved landbasert oppdrett er det utviklingspotensial i å ta i bruk næringsstoffene fra produksjon til bruk i blant annet planteproduksjon (aquaponics). Det ligger videre muligheter i ulike produksjons- og ressursoptimaliseringer som kan bidra til økt lønnsomhet og mer miljøvennlig drift, se figur nedentil. 16

17 4.4 En politisk vilje til å satse på utvikling av innlandsoppdrett Stortinget har bl.a. vedtatt en landbrukspolitikk hvor innlandsfiske er noe av grunnlaget for å skape næringsutvikling, arbeidsplasser og inntektsmuligheter i distriktene. På bakgrunn av dette har Landbruks- og Matdepartementet fremmet en handlingsplan for innlandsfisk (2006) 5. Denne planen peker på at det først og fremst ligger et stort potensial i foredling av innlandsfisken, også oppfôring av villfanget småfisk ansees som å ha et potensial. Videre er det påpekt at skal man klare å få til et volum må det satses på oppdrett. Med bakgrunn i denne handlingsplanen startet regjeringen et 5-årig utviklingsprogram for innlandsfiske. Det opprettete verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner i samiske strøk 6 har som mål å øke verdiskapningen gjennom satsing og utvikling på innovative næringskombinasjoner og samisk reiseliv, der blant annet innlandsoppdrett nevnes som et satsingsområde. Mange av de utfordringene som næringen sliter med er knyttet til offentlige rammebetingelser og vil kreve politisk arbeid og vilje for å bedre mulighetene for næringen å drive lønnsomt. Som nevnt i innledningen gjelder dette regler og praktisering knyttet til a) bruk av stedegen stamme, b) regelverk knyttet til maksimal tillatt biomasse og c) maksimal individtetthet samisk%20reiseliv(norsk).pdf 17

18 4.5 Muligheter for synergieffekter innenfor verdikjedene innlandsfisk Det er et ønske å styrke virksomheter basert på innlandsfisk. I dette arbeidet mener vi at man ikke bør se de ulike verdikjedene innlandsoppdrett, næringsfiske og turisme isolert. Ved næringsfiske vil det bare være mulig å høste små kvantum og fisket er sesongavhengig, hvilket gjør det vanskelig (ressurskrevende) å betjene de ulike leddene i verdikjeden, som distribusjon og salg. Små kvantum fisk gjør det også utfordrende å investere i lokaler/utstyr (slakteri, foredling). Aktører innenfor oppdrettsnæringen og yrkesfiskenæringen har muligheter å samarbeide ved oppbygging av verdikjeden spesielt gjelder dette, mottak/slakteri, distribusjon, marked og salg. 4.6 Bidra til å styrke samisk kultur og samfunnsliv Innlandsoppdrett er fult mulig å kombinere med samisk næringsliv og kunne bidra til å styrke kulturen og samfunnslivet. I forbindelse med en idédugnad om innlandsfisk i Finnmark i Kautokeino den mai 2010 med samiske deltakere, blant annet fra utmarksnæringen, fremkom det at samiske tradisjoner ikke legger noen hindringer i veien ved etablering av et FoU-anlegg. Som nevnt ovenfor er det innen flere av primærnæringene vanskelig å utvide eksisterende virksomheter og man må ha enda en næring eller et annet arbeid som gir tilstrekkelig inntekt som for eksempel innlandsoppdrett. Finnmark, inkludert de samiske områder, har en unik natur og kultur som kan utnyttes i markedsføring av innlandsfiskeprodukter. 18

19 4.7 Konklusjon Vi anser at det et vekstpotensial generelt innenfor ferskvannsoppdrett, men at næringen må bygges op over tid. Dette vil kreve FoU-innsats samtidig som rammevilkårene må tilrettelegges (regelverk). Et FoU-anlegg vil kunne bidra til næringstilpasset FoUvirksomhet og økt kompetanseoverføring som i sin tur vil være med å utvikle flere entreprenører med mål om å etablere oppdrettsanlegg i Finnmark og i sin tur bidra til økt verdiskaping i Finnmark. Vi vurderer det følgende at det er grunnlag for etablering av et FoU-anlegg i finnmark. Videre vil vi definere kriterier for et FoU-anlegg og mulige modelløsninger. 5 Kriterier Før vi går nærmere in på ulike forsalg til modeller har vi definert følgende kriterier som sentrale for et FoU anlegg: 1. Nærhet til brukere og FoU og/eller undervisningsmiljø og plassert i et STN-område Teknologiske løsninger og driftsløsninger som tilfredsstiller krav til HMS og fremtidige krav til bærekraftig matproduksjon 3. Oppfylle nødvendige tekniske krav i forhold til dagens regelverk (mer utfyllende info nedenfor). 4. Fleksible teknologiske muligheter for å kunne drive innovativ FoU-virksomhet. 5. Mulighet for direkte overførbare erfaringer/kunnskaper ved etablering av nye virksomheter. Når det gjelder teknologiske løsninger mener vi at fremtidens anlegg i hvert fall i Finnmark er resirkuleringsanlegg, dette pga av muligheter for ressurs og produksjonsoptimaliseringer og med hensyn på de nasjonale laksevassdragene og nasjonale laksefjorder som det er godt med i Finnmark. 7 STN-område er definert som virkeområde for Sametingets tilskuddsordninger. 19

20 I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt strengere krav til rømmingssikring og strengere krav til kontroll av lakselus og annen sykdom. Målet er å gjenoppbygge laksebestandene til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen Publisert av Direktoratet for naturforvaltning, , 11:37 8 Laksen i disse elvene og fjordene skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og faktorer som truer laksen skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Dette vil stille høye sikkringsmessige krav ved etablering av nye anlegg i Finnmark

21 6 Alternative modeller Det er flere mulige alternativer for etablering av et FoU-anlegg i Finnmark. Vi har valgt å se på tre modeller med hver sine fordeler og ulemper. Til slutt vil vi foreslå en modellform. 1. Nytt selvstendig FoU-anlegg 2. Ta i bruk eksisterende anlegg 3. Nytt kommersielt anlegg med FoU-funksjon 21

22 6.1 Nytt selvstendig FoU-anlegg Dette alternativet betyr oppbygging av et nytt FoU-anlegg helt fra starten av. Denne modell gir frihet til å forme FoU-anlegget fra starten uten hensyn til annen virksomhet og vil kunne plasseres der det er mest hensiktsmessig i forhold til brukere i Finnmark. Ett FoUanlegg i Finnmark med lokalt/regional eierskap og driftsansvar vil kunne gi positive ringvirkninger i regionen som lokal innflytelse og mindre terskel for økt aktivitet i regionen. Imidlertid vil de være ressurs- og tidkrevende å bygge et nytt FoU-anlegg. Med utgangspunkt i at det er få aktører per dags dato er det urealistisk å etablere et nytt selvstendig FoU-anlegg i Finnmark da det allerede eksisterer topp moderne FoU-anlegg i Norge. I forhold til Finnmark fylke er Havbruksstasjonen i Tromsø AS det nærmeste lokaliserte FoU-anlegget. Dette er en komplett forskningsstasjon i verdenssjiktet for akvatiske organismer. Ved denne stasjonen er det mulig å kjøre studier av marin fisk, ferskvannsfisk, skalldyr, skjell og andre akvatiske organismer. Stasjonen består av et landanlegg for eksperimentelle studier av fisk og skalldyr, et fiskehelselaboratorium for arbeid med fiskesykdommer og et fullskala sjøanlegg med slakteri for studier av fisk og skalldyr under naturlige betingelser. Stasjonen tilbyr et bredt spekter av fasiliteter fra små kar for studier av enkeltfisk, til merder for fullskala forsøk i sjø. Stasjonens samlede fasiliteter muliggjør forsøk på alle stadier i verdikjeden fra og med rogn til og med slakting. Havbruksstasjonen eies og brukes av Universitetet i Tromsø og Nofima. Stasjonen brukes også av næringslivet og andre forsknings- og utviklingsmiljøer. Et annet eksempel er det relativt nyopprettede forskningsanlegget på resirkulering i Sunndalsøra 9. Senteret skal bidra til økt kunnskap om fiskeernæring, fysiologi, helse og velferd hos de viktigste oppdrettsarter i resirkuleringsanlegg. Er eneste forskningsfasilitet for resirkulering i tilnærmet kommersiell størrelse (1750 m2) og et unikt i Europa i sitt slag. Er blant annet velegnet til uttestting av utstyr, metoder og driftsrutiner i samarbeid med industriaktører. Anlegget kan benytte både ferskvann og sjøvann, og har resirkuleringsanlegg og gjennomstrømmingsanlegg. I dette forskningssenteret brukes dessuten spillvarme fra Sunndal Energi og Hydro Aluminium Sunndal til å varme opp både vannet, bygget og lufta. Det forskes også på hvordan næringsstoffer i vannet kan gjenvinnes og brukes i andre sammenhenger, for eksempel jordforbedring

Presentasjon av Mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett. Utviklingspilot Lise Haug Bioforsk Nord

Presentasjon av Mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett. Utviklingspilot Lise Haug Bioforsk Nord Presentasjon av Mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett Utviklingspilot Lise Haug Bioforsk Nord Rammer Studie på vegne av NFR Utført av Sintef (Teknologi), Nofima Marked (Marked) og Bioforsk

Detaljer

Hvor er vi? Oppsummering av status

Hvor er vi? Oppsummering av status Hvor er vi? Oppsummering av status Ferskvannsoppdrett 2007 Gardermoen Rica Hotell 14.-15.mars --------------------------------- Einar Lund Nærings- og distriktssjef Bioforsk Agenda i) Bioforsk og vår rolle

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Alf Albrigtsen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag/medlem i prog.styret for Nærfisk

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Fisketurisme Innland Fisketurisme innland er et felles prosjekt mellom Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund.

Detaljer

Handlingsplan for innlandsfiske Finn Børre Stokholm. Ferskvannsoppdrett 2007 Rica Hotell Gardermoen, 14.-15. mars 2007

Handlingsplan for innlandsfiske Finn Børre Stokholm. Ferskvannsoppdrett 2007 Rica Hotell Gardermoen, 14.-15. mars 2007 Finn Børre Stokholm Ferskvannsoppdrett 2007 Rica Hotell Gardermoen, 14.-15. mars 2007 Fiskeressursene Norges vassdrag og innsjøer dekker over 16 000 km2 eller ca 5 % av landarealet Til sammen 440 000 innsjøer

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark»

Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark» Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark» Regionrådet for Fjellregionen, august 2014 Kort beskrivelse: Sportsfiske eller fritidsfiske er den viktigste aktiviteten for reiselivet for store deler av Hedmark

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 De tre verdikjedene på fisketurisme i Norge: hva kan de lære av hverandre Øystein Aas, seniorforsker NINA (Norsk Institutt for Naturforskning)

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Trysil 24. april 2012 Børre K. Dervo Oppgaver Oppsummering av eksisterende kunnskap om fritidsfisket i vassdraget Sammenstille og analysere fiskekortstatistikk

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Fisketurisme og verdiskaping

Fisketurisme og verdiskaping Fisketurisme og verdiskaping Samhandling Grunneiere Reiselivsbedrifter Sportsfiskere Rica Hell Hotell 6. desember 2011 Finn Erlend Ødegård - Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 08.12.2011 1 Historisk

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

Mineralstrategi for Finnmark

Mineralstrategi for Finnmark Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj. 12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Miljødirektoratet postboks. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 1. januar 2013 Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø E-post: post@nfk.no Høringsuttalelse Forum for Natur og Friluftsliv

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Innlandsfisketurisme i Troms, 10-11.10 2012, Lavangen -------------------- Hallvard Jensen Bioforsk Nord Holt Meny De viktigste artene for innlandsfisketurisme

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Agenda Kick-off seminar Velkommen bakgrunnen for BioTech North Næringsforeningens rolle i prosessen til navet for bioteknologi Grete Kristoffersen,

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer