En avaeling i Akademika as

Transkript

1 En avaeling i Akademika as

2 I minne om Terje ath

3 Et kompendium fra UNIPUB Henvendelser angående dette kompendiet kan rettes til: Akademika AS UNIPUB Postboks 84 Blindern 0314 OSLO Fotokopiert ved Reprosentralen Blindern, Universitetet i Oslo Tekstene i dette kompendiet er kopiert etter tillatelse fra opphavsrettshavere og copyrighfholdere. Respekter opphavsretten ved å unngå ulovlig kopiering.

4 Berkov, Valerij "Aktiv Russisk Grammatikk", i Aktiv Russisk Grammatikk unipub 1999 ss. 1-2 og Copyright (C) 1999 unipub Kopiert med tillatelse fra forfatter

5 FORORD Denne boka heter Aktiv russisk grammatikk. Hva betyr dette? Grammatikker, dvs. beskrivelser av et språks grammatiske struktur, kan bygges på ulike måter. Man kan beskrive et språks struktur som sådan, dvs. uten å tenke på grammatikken til leserens morsmål. Dette innebærer at leseren skal tilegne seg den informasjon som beskrivelsen gir ham, for senere å anvende den både når han leserihører tekster på vedkommende språk og når han selv produserer tekster - skriftlige ener muntlige - på dette språket. Dette er den tradisjonene måten grammatiske beskrivelser bygges på, slik er de fleste lærebøker i grammatikk til fremmede språk strukturert. Men denne måten er ikke den eneste mulige. En kan bygge (strukturere) en grammatisk beskrivelse med hensyn til hvilken oppgave brukeren skal løse. I så fall bygges en grammatisk beskrivelse i samsvar med disse oppgavene. Hvis brukeren oversetter fra et fremmedspråk til sitt morsmål, skjer det en avkoding, og han trenger en avkodingsgrammatikk, dvs. en slik beskrivelse som skal hjelpe ham å forstå de grammatiske betydninger som vedkommende språks grammatiske midler uttrykker, og å oversette dem til sitt morsmål. Parallelt med benevnelsen avkodingsgrammatikk bruker man også navnene passiv grammatikk eller resepsjonsgrammatikk. En slik grammatikk er bygd etter prinsippet: Fra grammatisk form til grammatisk betydning. Tar vi russisk, så meddeler en slik grammatikk f.eks. at den russiske endelsen -yro er (først og fremst) karakteristisk for adjektiver og betegner akkusativ entall hunkjønn. Den som oversetter fra sitt morsmål til et fremmedspråk, trenger en annen type grammatikk. I dette tilfenet er utgangspunktet en viss grammatisk betydning. Men hvordan kan vi beskrive en slik grammatisk betydning? Rent teoretisk kan den beskrives abstrakt, uten hensyn til noe konkret språk, som «grammatiske ideer». Vi kan f.eks. ta meningen «en handling som begynte i fortiden og varer i nåtiden» og fortelle leseren at denne grammatiske meningen gjengis i russisk på den og den måten. Men de auer fleste brukere vil naturligvis vite hvordan denne grammatiske meningen uttrykkes i deres morsmål. Derfor er det naturligere og mer hensiktsmessig å gjøre oppgaven lettere for leseren ved å bygge en slik grammatikk etter prinsippet «fra morsmålets grammatiske fonn til fremmedspråkets grammatiske form». La oss f.eks. tenke oss at en norsk bruker vil oversette en setning av typenjeg har bodd her

6 2 i tre år. En innkodingsgrammatikk (aktiv grammatik, produksjonsgrammatikk) vil fortelle ham at det norske perfektum i denne betydning (handling som begynte i fortiden og varer i nåtiden) oversettes til russisk ved hjelp av presens (fl )KliSY 3.neCb TpM r6.na). Det er imidlertid klart at når man produserer setninger på et fremmed språk, består oppgaven ikke bare i å «oversette» grammatiske betydninger i kilde språket (brukerens morsmål), men at mye annet også må til. Derfor inneholder en aktiv grammatikk ikke bare regler for «overganger» fra grammatiske kategorier i brukerens morsmål til grammatiske kategorier i fremmedspråket, men også den informasjon som er nødvendig for å lage korrekte setninger på målspråket, enda slike grammatiske kategorier kan mangle samsvarighet i brukerens morsmål, For å oversette grammatiske betydninger fra morsmålet til målspråket må en være fortrolig med sistn~vntes morfologi, dvs. bøyningsverk. Dette bøyningsverket er ikke tatt med i foreliggende bok. Forfatteren går ut fra at leseren alt behersker den vanskelige russiske morfologi. Dette er gjort av flere grunner, her nevnes de viktigste hensyn. For det første ville en beskrivelse av den meget innfløkte russiske morfologien, som dessuten vrimler av unntak og unntak fra unntak, kreve svært mye plass, og boka ville blitt av veldig stort omfang. Faren ved dette er den at selve den aktive grammatikken ville i så fall komme til å drukne i et hav av annet stoff. For det andre går forfatteren ut fra at den som produserer en tekst på et fremmed språk, alt sitter inne med kunnskaper i dette språks morfologi. Rent teoretisk er det riktignok mulig at man går i gang med å konstruere setninger på et språk man absolutt ikke vet noe om, bare ved hjelp av ordbok og grammatikk, men i det reene livet-forekommer sliktsvært sjelden (hvis dette i det hele tatt forekommer). Denne grammatikken er altså beregnet på norske brukere som allerede er kjent med den. russiske morfologien. Den forteller om hvordan norske grammatiske kate20rier gjengis på russisk. For det tredje har vi på norsk en meget god og detaljert beskrivelse av russisk morfologi i nylig avdøde Terje Mathiassens Russisk grammatikk, og det er ikke hensiktsmessig å presentere samme stoff på ny. * * * Under arbeidet med boka har jeg hatt uvurderlig nytte av Terje Mathiassens ypperlige Russisk grammatikk. Noen måneder før han ble revet bort fra OSS, leste han det første utkastet og kom med mange nyttige råd. Hans bortgang er et uopprettelig tap

7 3 for den norske vitenskapen. Blant andre av mine kolleger som har lest boka eller deler av den, nevner jeg først og fremst Alf B. Glad, Helgi Haraldsson, Steinar Kotturn og Svein Lie og retter min varme takk til dem. \ St. Petersburg - Oslo Valerij Berkov

8 ll"tall 1~1.0. Generelt. Tall er en såkalt objektiv grammatisk kategori, dvs. den gjenspeiler direkte virkelige forhold. Derfor oversettes det norske entall i de aller fleste tilfeller med russisk entall, og det norske flertall (fl.) med russisk flertall, f.eks.: flyet er nytt - camonet HOBbIH flyene er nye - CaMOJleThI HORbIe Både i norsk og i russisk bruker en flertallsformer når det angis sorter (dette gjelder langt fra alle stoffnavn; sjekk ordboka!): oster fra Frankrike - CbIPbI 113 <DpaHUlu1 spanske viner - HcmlHCKHe BURa Som i norsk kan en russisk entallsform betegne hele kategorien, dvs. en mengde: nordmannen er glad i sine fjell og fjorder - HOpBe2Keu mbomt CBOH ropbl M tpbop,nbi kua er et husdyr - Koposa -.1l0Mau:mee.JKMBOTHOe Men det finnes noen unntak fra denne samsvarighet. De viktigste tilfellene behandles nedenfor Når det angis en masse av grønnsaker og (likeledes noen matretter), oversettes den norske flertausformenofte {men ikke alltid - sjekk ordboka!} med en russisk entallsform: poteter - KapTO$eJlh; Kapn)lilKa Jam, gulrøtter - MOPKOBh; MopKosKaJam. erter - ropox bønner - tpaconh (men også 606 bl fl. I) bringebær fl. - Mamhm tyttebær fl. - OPyciB1Ka multer - MopouIIca rosiner - 1i131OM nudler - nanma Men: tomater - IlOMM,Il0PbI. agurker - orypllbi o.a. Sjekk or(~q~~aj 1~1~2. Arealer som er dekket med et eller annet (na,tu!')$~(~ffj ~ med flertallsformen i russisk (jf. den norske ""... "''''u''''''~ sa:oll~ri:... /

9 l1eckm CaXaphI - Saharas sand(strekninger) CHera. HaCKOJIhKO XBaTaeT rna3 - snø(strekninger) så langt øyet rekker JIb,llhI JIe,llOBlhoro okeaha - Nordishavets is(strekninger) Ordet himmel i betydningen 'paradis, stedet man er etter døden o.l' eller i poetisk bruk kan oversettes med den russiske flertallsformen He5eca: komme til himmelen - nomlcth Ha :ueoecajha Heoo under en (lyse)blå himmel- non rony5himm He6ecaMI1, nojl rojlyohim He50M Det samme gjelder noen frekvente ord som betegner langvarige meteorologiske prosesser eller værforhold: frosten satte inn - YJlaplliJ1(M) MOp03(hI) det var varig kulde - ctohmi xojio.lla det regnet og det regnet (flere dager) - llijui (3anDKHhIe) JlO2K.IlM I dagligtalen brukes også formen :tkapbi 'varig varme' Den norske genitivformen singularis av slektsnavn som betegner en familie, oversettes med russisk flertallsform: vi var hos Olsens i går - BqepaMbI 6bIJIIli y Y JIbCenOB Jacobsens er hyggelige mennesker - JhwoceHhI - nphhthhie JIIOJlH En del norske flertallsformer kan oversettes russisk med kollektiver (ved siden av regulær oversettelse): professorene ved universitetet - YHHBepCMTthcKaH npocpeccypa Russlands bønder - POCcMHcKoe KpecThRHcTBo de fattige på landsbygda -,JJ.epeBeHcKa.s Oe,llHOTa det kretset ravner over slagmarka - lla,lj. nojiem 60H KpY.IKI1JIO BopoHhe det var mange (ville) dyr i skogen - B JIecy ObUIO Mlloro 3BephH denne papirsorten lages av filler - 310T COpT 5YMarM,JJ.eJIaeTCfI H3 TPHIIhJI 1.1~5. Det finnes også noen få tilfeller når en norsk entallsform oversettes til russisk med en flertallsform: hun er glad i frukt - OHa JlibOHT $PYKTbI liker du sopp? - TM m06hiih.l rphobl? Mange norske pluraua tantmn. (substantiver som bare brukes i flertallsform) har tilsvarende pluralisformer i russisk, f.eks. : briller - OQKH bukse(r) -OPIDKE1 9 illt&hbi innvoller - BHYTpeHHocTw; nolpoxa (m pl; mest om slaktede dyr)

10 .;; 6 Man bør huske at det er flere pluralia tantuid i russisk enn i norsk, dvs. at en del norske ord som har entallsformer, er pluralia tantum i russisk, f.eks. : ur, klokke - qachi saks - HO.IK.HI1J.lhI slede- CaHH kjelke - CaHKH kålsuppe - lum truse - TPYChI 1. o Det finnes en del substantiver som i norsk brukes både i entall og i flertall mens deres russiske ekvivalenter bare brukes i entall: våre erfaringer på dette området - Harn OnblT B 3TOM 66J1aCTM (onhithi betyr bare 'forsøk, eksperimenter') disse statistikkene er usikre - 3Ta CTaTl1cTl1Ka HeHa,lle.JKHa. 3TM ctanlctwqeckme nahhble IIeHa,lle.IKHbl kaotiske tilstander - xaoc, xaotl1:'iieckoe COCTOHHJiJe mine plikter overfor foreldrene mine - MOll,llOJIr (eller: MOW 06H3aHHOCTM) nepen pomitejihml1 (Mmi,llOJIrH betyr bare 'min gjeld') forskjeller - pa3umua (men pa3jim"lmh pl er OK) i ulike sammenhenger - B pa3j1w'iihoh CBfl3H i ulike miljøer - B pa3j1i1: I IHblX Kpyrax!CJIOHX o6mectba Og omvendt: han har mye gjeld - y Hero Muoro nojirob (dvs.: han skylder mange) Det som er sagt i dette avsnitt (Id.7) gjelder kun enkelte ord. og det lar seg ikke gjøre å oppstille noen regler. Sjekk ordboka! 101 Jt Reglene for bruk av substantivformer etter tallord i russisk er nokså vanskelige. Hovedregelen er følgende: Etter tanene 2 - ti (likeledes 22, , u. osv.) brukes genitiventauo Etter 5, ti (25~ ) og O genitiv flertall. ~ Etter 21,31.,.101 osv. brukes nominativ entall. F.eks. : 2 bord -,llsa CTOJIa 3 bøker - TpM Km1rM 4 vinduer - lietblpe OK ml 22 bord -,llsa,lluath.ilda cto.ml osv.

11 7 5 bord - IUTb ctondb 6 bøker - mectb KHHr 7 vinduer - cemb OKOR 25 bord -,llba,lluatb WITh ctonob O poeng - Honb OtIKOB 21 bord - JlBa.lluaTb O,JlHH CTon 1001 poeng - O.llHO O'lKO 1001 natt - TbICJIlIa " O.llHCl HOllb (merk 11 i dette spesielle tilfellet), osv. Dette gjelder når paret tallord + substantiver subjekt i setningen. I andre tilfeller gjelder følgende regel: Når det russiske tallordet bøyes i kasus, står substantivet i kasus som tallordet. Etter (.. )! brukes entall. i samme F.eks. : fra 2 vinduer - H3 JlBYX OKOH til 3 venner - TpeM.llPY3bHM for 4 uker - Ha qetblpe He.llenM med 5 ord - llhthid CJlOBaMI1 i 27 byer - B,llBa.lluaTH eemh ropo,llax med 100 kroner - co CTa KpoHaMH med 101 kroner - co eta O.llHOi1 KPOHOM med O poeng - c HoneM/HYJ1eM OQKOB 1.,2" KASUS Norsk har bare kasus, som nedenfor bli kalt feneskasus (venn)? og genitiv (venns). Russisk seks kasus. Derfor er det temmelig kompliserte forhold mellom kasusbruk i disse to språkene. I dette kapitlet behandles bare de viktigste tilfellene. De norske preposisjonene styrer felleskasus (bortsett fra noen stående kombinasjoner med til, som f.eks. til skogs, til bords o.l.), de russiske styrer alle kasus unntatt nominativ.

12 8 1~2.1. FELLESKASUS Felleskasus gjengis ved russisk nominativ i følgende tilfeller: Når substantivet er subjekt i setningen: veien er lang -,l1,opora.llmfhhafi bordet står i hjørnet - CTon ctmh B yr ny J 1, Når substantivet er predikat(iv)et i setningen: hun er sykepleierske - ORei Me,l1,CeCTpa dette er et vanskelig problem - :3TO Tpy,nHaJI npoojiema Merk! Bindeverbet ObITb har null-form i presens, bortsett fra boklig stil (og da bare i 3. person): livet er en kamp - )l(m3hb ecth oopb6a teori og praksis er erkjennelsens alfa og omega - TeOpMJI H npakti1ka CYTh ajlbcpa li omera n03hahmli Dette gjelder bare presens (nåtid). Står bindeverbet OblTh i et annet tempus, brukes fortrinnsvis instrumentalis (jf ): hun var sykepleierske - OHa obma Me,ncecTpoM hun blir/skal blil kommer til å bli sykepleierske - ohci 0Y.lleT Me.llCeCTpoii NB! Verbene HBJlHThcalitt. 'være'. ctahobhtbch/ctath "bli' styrer instrumentalis: :ho He 8BJlHeTCfi CeICpeTOM - dette er ingen hemmelighet OH etan cnemmnmctom - han er blitt en ekspert I tiltale: Dag! - )lar!, 'f kjære venner! -,Uoporwe llpy3h8. Før hadde russisk en spesiell rlltalekasus - vokativ. Nå brukes det konsekvent bare to vokativformer- Boxe (til Eor 'Gud') og f6ciio,uh (til focn6.ro.> 'Herre (= Gud)'; begge brukes også som interjeksjoner (dvs. 'du verden, å Herregud'; merk at mange uttaler r6cno.ilh meg frikativ g ['Y-], en lyd som ellers ikke brukes i kodifisert tale), I litteraturen kan en støte P~ noen.slike, forel~ed~ f~rmer, f.e~s. otq:e (til ote:u 'fader', jf. OTile Ham 'Fadervår'), CTaplle (ni cmpen oldmg), '1enoseq:e (til1jenosek 'menneske') og noen ganske få andre. I dagligtalen bruker m&~ nå svært ofte ved substantiver på -aj-fl i nominativ) nye vokativiske null-fonner: MaM! (til MåMa 'mor'), Jho.ll! (til JlIona), IOp! (ti1lopa.)~ (til 6md o.l. Merk at dette langt fra alltid gjenspeiles i skrevne tekster.

13 Felleskasus gjengis med russisk genitiv i følgende tilfeller: Når det norske substantivet styres aven preposisjon som i russisk har en ekvivalent som styrer genitiv: for denne studenten -.!I,JUI SToro cryjleflta uten hjelp - oe3 nomolum Når vedkommende ord i den norske ordgruppen betegner eier, tnbørigbet~ forh.old, egenskap, opph.av, mening, stoff osv.: hodet på gutten- rojioba Mam)qMKa rommet far - KOMHaTa OTUa et dikt av Bjørnson - (onho) CTMXOTBopeHwe EbepHCOHa NB! I utvungen tale bruker man i slike tilfeller preposisjonen y? særlig når ordgruppen er subjekt i setningen: rojioba y MaJIblUiKR OOJIblmlH. KOMHaTa y OTUa CBeT JlaD, (on HO) CTHXOTBopeHHe y DbepHCOHa; B KOMHaTe y Hero/y Hero B KOMHaTe nba OKm! - det er to vinduer i rommet hans. Se < og 6.2. arbeiderne på fabrikken - paooqhe ~a6phkm studentene ved/på universitetet - ctyjlehthi YHMBepCl-lTeTR formannen i foreningen - npencejlatejlb 66mecTBR mor til to (bam) - MaTh nsyx nete" sønner av Norge - ChlHbI (litt..? høy tid.) HopBcrMM sentrum av byen - uehtp ropojla. han er liten av vekst - OH MaJleHbKOro POCTa/MaJI POCTOM en jente på fem år - JleBOtlKa mltm net/mitmjicthhh.1lcbo'l Ka hensikten med aksjonen - ueni akuih1 et bord av mahogni - CTon KpaCHorO/M3 KpaCHoro,IJ,epeBa Etter ord som angir mål, mengde osv. (partitiv genitiv): et glass vann - ctakah BonhI en kilo smør - KI1n6 MaCJIa litt salt - HeMHoro com'! mange besøkende - MHoro nocenhejieti ganske få feil - cobcem MaJIO mm%ook en haug (med) bøker - ropa KHMT en håndfull med mennesker - r6pctka JIlOneH Likeledes når det underforstås en bestemt mengde (bare med perfektive verb!) samt i utropssetninger der en ber om eller krever noe:

14 10 han kjøpte vin - OH Kymin BlUH! drikk litt melk - nonen MOJIOKa vann! - BO,llhI1 brød og sirkus! - xjh~oa!ti 3pemunJ Når setningen inneholder en nektelse, står objektet i en russisk setning ofte i genitiv: hun liker ikke den slags romaner - ORa He m66ht TaKMX pomahob!takhe pomahbi/ pomahob el. POl\'H:1HbI TaKoro polla jeg har ikke sett denne filmen - fl He BH.llen 3Toro qn1jihma!atot qlmjibm han gikk uten å ha sagt et ord - OH yrneji. He CKa3as HH cj10sa Ellers er reglene for bruk av genitiv/akkusativ-objekt i setninger med nektelse kompuser-æ, og leseren henvises kapittels. NB! Verbet ha. + nektelse + objekt oversettes, bortsett fra noen litterære konstruksjoner med abstrakter? ved en spesiell konstruksjon: Hansen har ikke bil/telefon - y XaHceHa HeT MamHHbI!TeJIecpOHa jeg harlhadde ikke el skal ikke ha tid - Y Meml HeT/He ObIJIO/He oynet Men: BpeMeHH dette hadde ingen følger - ato He HMenO nocjiejlctbmm (også: TIOCJlenCTBHH y atoro He OhIJfO) En rekke russiske verb styrer genitiv: ønske noen lykke til- 2KenaTb KOMY-JIMOO Y.llalJl1 kreve oppmerksomhet - TpeooBaTb BHMMaHMH oppnå hensikten - noctmnltb uejih gjøre seg fortjent ros - 3aCJlYJKHBaTb noxbaju;i be om nåde - npochtb noilulnhi Noen av disse verb styrer også akkusativ, særlig med konkrete substantiv: TpeOOBaTh CBOH,lleHbf'H oopatho - kreve sine penger tilbake, npocmtb K6:rnno - be om en kopi FeHeskasus gjengis med russisk dativ i følgende tilfeller: Når det norske substantivet styres aven preposisjon som i russisk bar en ekvivalent som styrer dativ: (gå) til denne bygningen - (M,llTi1) K 3TOMY 3n;aHluo

15 bortover gata - no y muj,e av vanvare - no He,llOCMOTPY. no He6pthKHOCTH trass i alles mening - BonpeKM Bceo6meMY MHeHUHO :t Når substantivet er indirekte objekt (adressat) i setningen: Tore betalte sjåføren 100 kroner - Type 3armaTMJl illoc:pepy CTO KPOH hun rakte moren brevet - OH/l npothhyjla MaTePH IU1CbMO ve de overvunne! - rope no6ex)lehhbim! en gave til søsteren - no,iulpok cectpe hilsen til hele familien - npmbth BceM CeMb(~ et eksempel for oss alle - nphmep BceM HaM (også.una Bcex Hac) Adressaten kan i norsk uttrykkes ved preposisjon + substantiv: Steinar ga et vakkert album til Kari - CTt~MHap no.uapmjl Kapl1 KpacMBbIH ajib60m hun fortalte eventyr til/for bm;na - omi paccka3bibajia.uthhm cka3kh han ringer (til) sjefen - OH 3soHli'I:nHaQMhHHKY NB! Mange verb som i norsk er transitive eller styrer en preposisjon, krever dativ i russisk, f.eks.: Siri hjelper Ivar - CMPH nomoniet I1sapy dette forstyrrer foredragsholderen - ato MemaeT,IlOK.ml.IJ,IUIKY minn meg på detl - HanoMHM MHe 06 atom! svare til kravene - cootsetctbobath/otbeqatb Tpe60saHHHM Når en norsk aktiv konstruksjon omdannes til passiv, kan det indirekte objektet bli til subjekt, mens det forblir indirekte objekt i russisk: han ble overrakt et diplom - emy OhIJl BpyqeH.nl1nJIOM hun ble tilbudt (be)styrerstillingen - em obvul llpejljioxeha.nojixhoctb 3aBc.nYIOmero uvedkommende forbys adgang - noctopohlimm BXOJl BocnpemeH Se også Subjektet ved en rekke verb som forteller noe om ens fysiske eller psykiske tilstand, står i felleskasus i norsk, mens deres russiske ekvivalenter er upersonlige seid run.ger med subjekt.. dativ: mor får ikke sove - MaTepM He cmhca/he YCHYTh gutten fryser - MaJlh1:JMKY XOJIO,l.J,HO (men MMhqWK Mep:meT) alle blir tørste i slik vanne - B TaKYIO )Kapy BceM XOqeTCH IlHTb

16 På konvolutter skriver man navnet i dativ på russisk: Stem Hansen, Myrveien 3, ÅS - Oc, MIbpBeHe:u 3, CTt HHY XaHceHY Valerij N. Pavlov, Lirejnyjpr. 7, kv. 5, St. Petersburg, Russland - POCCHH, G-neTep6ypr [cahkt-], JhneMHhI:M np. [npocrrekt] 7 [cemh]. KB.5 [KBapTl4pa IHiTb], B. flåbjioby/bajlepiuo HøKOJlaeBMlJY riabjiosy Merk: 1) Omvendt rekkefølge; 2) Det går ikke an å bruke fornavn og forkortet farsnavn (altså ikke *Ba.rU~PHID H. flcibjloby). 3) Avsenderens navn bør stå i nominativ, f.eks. POCCMH,.. 0 RCivmpHoB. Dativ brukes på russisk også i dedikasjoner, på lapper, billetter o.l.: Til Tor med vennlig hilsen - Typy c.llpy2keckmm nphbetom Jostein (påskrift på en lapp) - IbcTewHY FeUeskasus gjengis med russisk akkusativ i en rekke tilfeller. Men før det skal redegjøres for dem, bør vi bli kjent med et viktig trekk ved den russiske akkusativ Den russiske akkusativ har forskjellige fonner for animata og in3nimata.. Betegnelsen animata brukes om mennesker og dyr, betegnelsen inanimata om alt annet. I russisk grammatisk tradisjon betegnes animata som ojl.ymesjlehh.bie (dvs. besjelede), inammata som HeonyrneSJleHHhIe (dvs. ubesjelede). Akkusativendeisen for animata faller sammen med genitivendeisen, akkusa~ tivendelsen. for mammata faller sammen med nominativendeisen. Dette gjelder hankjøtm. entall (men ikke 1. deklinasjon på Na/aJl) og flertall av aue kjønn. Eksempler: fl Biixy cty.1lehta - jeg ser studenten 11 BH.lKY nom - jeg ser huset fl m%xy JlYO - jeg ser eika H. BJ.%XY cty.1lehtob - jeg ser studentene H Bl1XY,llOMa - jeg ser husene fl BMXY JlYObI - jeg ser eikene ff BMXY cectep - jeg ser søstrene fl. BM2KY KonoHHba - jeg ser søylene HBHXY 6epe3bI - jeg ser bjerkene.fl BHXY.neTeM - jeg ser barna

17 fl BM.'IK.Y noml - jeg ser markene Samme regel gjelder egennavn:.fl Blf.iKY HHKOmi.fl - fl mbky HeBCKI1M - jeg ser Nikolaj jeg ser Nevskij (hovedgata i St. Petersburg) fl SW.iKY o6emx edet JIaR - jeg ser begge Svetlana' ene fl BH.'IK.Y 03epKM - jeg ser Oierki (navn på bydel i St. PetersbuJ"g) Men hvis egennavnet som betegner et inanimatum, er et personnavn, bøyes det som et animatum: fl BM.'IK.Y BacMJUtfI DJIaJK:eHHOrO - jeg ser Vasilij den hellige (kirke i Moskva) fl BM.'IK.Y Me,UHoro Bca,UHHKa - jeg ser Bronserytteren (monument over Peter den store i St. Petersburg) 11 m1:.iky J]OMoHocosa - jeg ser Lomonosov (dvs. statuen av L., en kjent vitenskapsmann, 18. årh.) De viktigste avvikene fra denne regelen er følgende (de fremgår av regelen i rammen ovenfor): 10 Hos hunkjønnssubstantivene på -h fauer akkusativformen med nominativformen, f.eks. fl Bl12KY MbIllih - jeg ser en mus, jf. MhIllih nphlj.etcfl - musa gjemmer seg. 2. Hankjønnssubstantivene på -a, -J{ har samme akkusativform som hunkjønnssubstantivene på -a. -fl, f.eks. fl BJA.'IK.Y HMIoiTy/Bono.ruo - Jeg ser Nikita/Volodja. Kollektiver som betegner mengde av animata, bøyes som inanimata: fl BM.iKY Hapo.u - jeg ser folk (jf. fl BH.iKY oropo.u - jeg ser kjøkkenhagen) ff Bl1.'IK.Y MOJIO,IIHHK - jeg ser ungfe (jf. H BH.'IK.Y 6epe3HflK - jeg ser bjerkeholtet ) Bemerkninger. 1. Det er vakling når det gjelder animatumlinanimatum hos navn på mikroorganismer, urdyr, protozoer som f.eks. MMKp65 'mikrobe', 6aUMJIJIa 'basill', ame6a 'amøbe' o.l.: B MMKpOeKon li Bl1::tK.Y RMe6/aMe6b1 - jeg ser amøber i mikroskopet. 2. Substantivene nmco:miuik 'avdød' og MepTBeIJ, 'dødning, lik' bøyes som animata, mens ordet Tpyn 'lik' som inanimatum: li BH.JKY IIOKO:MHHKa!MepTseua! Tpyno 3. Ordet KYKJIR 'dukke' bøyes i regelen som animatum Når det norske substantivet styres aven preposisjon som i russisk har en ekvivalent som styrer akkusativ: se på klokka - (IIO)CMOTpth'h Ha qachi for aue tilfelles skyld - Ha BCHKHM CJIYlJ.aM

18 14 om/etter en uke - Qepe3 He.uemo inn under brua - no.ll MOCT Som regel når substantivet er direkte objekt: vi ser bilen - MM BM.ll,I1M MamHHY de spiser pølse/pølser - OHl1 ejuh KOJIOacy/cocWCKH J Ved angivelse av ulike mm (vekt, strekning, tidsavsnitt o.l.) - som objekt eller adverbialledd i setningen: han veier sytti kilo - OH BeCliT CeMb.lleCHT KHJI6/KHJIOrpaMM(oB) de kjørte 20 mil- OHM npoexajul JlBt: cth KHJlOMeTpOB Einar var der en uke - 3MHap np66b1jl TaM Henemo vi har kjent hverandre (i) mange år - MM 3HaKOMhI MHoro JleT arbeide dag og natt - pa60tatb nebb 11 HO"tb de treffes hver uke - OHM BCTpeqalOTCH KaX.llYIO Henemo Konstruksjoner med adjektiver oversettes på følgende måter: en 3 kilometer lang vei -.llopora )1)1H80" (n) TpH KHJIOMeTpa/TpeXKHJIOMeT~ pobah.llopora et 2 meter høyt skap - illka4> BhICOTOi1 (B).llBa MeTpa veien er 3 kilometer lang -.lljihha lloporl1 - TpH KMJlOMeTpa skapet er 2 meter høyt:'" BMcoTa llikaq:)a - JlBa MeTpa Ved angivelse aven periode da en handling ikke ble utført (med preposisjonen på), brukes akkusativ i russisk: vi hadde ikke sett hverandre på 5 år - MM He BM,UemiCb IHITh JleT han har ikke røykt på flere måneder - OH He KYPHT HeCKO.llbKO rvukaueb 1.2.1,5. Felleskasus gjengis med russisk mstrumentaus i følgende tilfeller: , Når det norske substantivet styres aven preposisjon som i russisk har en ekvivalent som tar instrumentalis: stå under et tre - CT08Th noll.llepebom over huset - Han.llOMOM bak veggen - 3a.lloephlo foran speilet - nepejl 3epKaJIOM For objelder ved en rekke verb: lede en bedrift - PYKOBOJlMTh npennpmhthem

19 drive idrett - 3aHJtIMaTbCH CnOp'fOM beundre utsikten - JlIOOOBaThcH mfjlom forsø~e sin plikt - npehe6perath CBOMM.llOJIrOM For predikativ ved verbene med betydningen 'være, bli, regnes for/som o.l.' : han var lege - OH OMn BpatIOM hun vil bli skuespillerinne - OHa XOtteT CTan.> ak'fplicom du regnes som ekspert - TM CtIMTaembCH!Teofi C1H1TalOT cneul'lamlctom Se også Ved angivelse av forskjell (mest med komparativ): tre dager seinere - TpeMH,nHHMH n03xe/vanligere ljepe3 TPJtlll.HH to år før/i forveien - JlBYMH ro,lulmh pahbllie/vanligere 3all.Ba rolla,no 91'01'0 NB! I denne betydning brukes i russisk mest, særlig i dagligtalen, konstruksjonen Ha + akkusativ: fem kilometer lengre - Ha fuith KHJIOMeTpOB D)lMHee, to år yngre - Ha lba ro,na MOJIO.IKe; hundre rubler billigere - Ha CTO pyom ti,lleuu BJIe (her er instrumentalis umulig) Felleskasus (med eller uten preposisjon foran) gjengis med russisk lokativ når den russiske ekvivalenten styres aven preposisjon som krever lokativ: Anna sitter på biblioteket - Å:rma CM,IU1:T B OHOJU10TeKe han arbeider i hagen - OH pa66taet B cajly sukt forekommer flere steder - TaKoe BCTpeqaeTCH BO MHorMX Meenlx bare en times biltur fra Oslo ligger,.. - Bcero B til-lee e3,ub'i Ha MaUH1He OT Deno HaXOJlHTCH.. forrige torsdag var vi i Bergen - B npoidjlbim qetbepr MM ObUH1 B oeprehe :t2.2. GENITIV I de fleste tilfeller gjengis norske genitivfonner (med ulike grammatiske betydninger) med russiske genitivformer. I russisk står disse formene etter ordet de bestemmer: Norges historie - I1CTOPHH HopserHH ungdommens beste egenskaper - ny-qidhe KatteCTsa MOJm,UexM språkets uttrykksfullhet - BhIpa3ihem:)HocTb H3bIKa 11 l U nu 3

20 16 domstolens kjennelse - pemehhe cy.lla Amerikas oppdagelse - OTKpbITHe AMepHKM Dette gjelder også litterære konstruksjoner med bestemt genitivform som angir kjennetegn: en handlingens mann - qejlobek.llem:ctbi1h et lettelsens sukk: - B3.ll0X oojicpqehmfl Se også Når substantivet i genitiv angir eier, slektning, forfatter, opphavsmann o.l. og er subjektet i setningen, bruker man i russisk, særlig i utvungen tale, ved siden aven konstruksjon med genitiv, en konstruksjon med preposisjonen y: guttens sykkel er ny - SeJlOCHrre.ll y M3.JIb t H1Ka HOBbili mors foreldre lever ennå - p0.llmtejim y MaTepM eme 2IC11BhI Ingrids mor er lege - Man~ y thlrph spat!,i Ibsens skuespill er utmerkede - nbechf y 116ceHa 3aMeQclTeJU"lHhIe ett av Euklids teoremer - oruui M3 TeopeM y EBKJIM.lla Se også og a2~2. Norske genitivkonstruksjoner som angir mål, oversettes ved hjelp av relative adjektiver (se 1.3.0): en tre ukers ferie - TpeXHe,lleJIbHblM otrryck. otnyck (B) TpH He,lleJlH en fem tonns lastebil- r.uiti1tohhblm rpy30bmk; DJITMTOHKa (Jam.) en to roms/toroms leilighet - LUlyxKoMHanma KBapnipa!KBapT11pa M3.llsyx KOMHaT Med ord som høyde, dybde, lengde o.l brukes følgende konstruksjon: på 5 meters dyp/på en dybde av 5 meter - Ha pnyo:tme l1htl%/nhtb ({am.) MeTpGB fly i (en) 1000 meters høyde - JIeTeTb Ha BbICOTe ThIC.\ItIMhbIC.\Iqa ({am.) MeTpOB Genitivkonstruksjoner som angir ens partitilhørighet o.l, oversettes på følgende måte: Høyres Ole Olsen - 'fl JIe 'fl JIbCeH (Xewpe)/w3 miptwh Xeilipe Postbankens Jens Jensen - KRC EHceH (no~ltobhiili oahk)/113 I10tITOBOrO oahkr Vålerengas Hans Hansen - XaHc XaHceH (BOJIepeHra)/H3 KOMaH.llhI BOJIepeHra!1A3 BOJIepHPH (Jam.)

21 Gruppegenitiv brukes ikke i russisk: Universitetet i Bergens rektor - pektop EepreHCKoro YHHBepCHTeTa! YHHBepCvlTeTa nepreha Noen generelle tips om genitiv i russisk. Genitiv brukes i russisk i bm Dere tilfeller enn i no Dette fremgår av tallrike eksempler i avsnittet om felleskasus. 2. I russisk forekommer«. eder» av Dere enitivformer. I norsk kan man svært sjelden treffe en «genitivkjede», dvs. en ordgruppe med to påfølgende genitivforrner (f.eks. Norges forskningsråds bestemmelser), I russisk er det tvertimot et helt vanlig fenomen: vedtakene fra det siste årsmøtet i Vest-Agder Senterparti - pemehi1h nocjie.l1.hero e2kero,llhoro Cbe3.l1.a fiaptmh uehtpa BeCT-Ar.l1.epa 3. Russisk har ingen skjult genitiv I norsk har vi en spesiell form av genitiv som kan kalles skjult genitiv, eller genitiv uten endelse. Den brukes mest med stedsnavn: Oslo Nye Teater Stovner skole Russisk mangler en tilsvarende form av genitiv, og ved oversettelse må en bruke vanlige genitivforrner eller adjektiver, f.eks. llikona CToBHepa, ctobhepckah UlKona. 1,,3~ OVERSETTELSE A V NOEN TYPER NORSKE SUBSTANTIVER Generelt. I russisk brukes sammensatte substantiver (som de norske ordene skrivebord, jernbane, havbunn 0,1.) i langt mindre grad enn i norsk. På den andre siden er russisk rik på såkalte relative adjektiver (som KaMeHHbIW 'stein-', oy MIDKHhIM 'papir-', CTY,lleHlIeCKWM 'student-' 0.1.). Dessuten brukes det i russisk, særlig i dagligtalen, såkalte possessive adjektiver (f.eks. MaMHH 'mors', IOPMH < Juras').

22 18 Videre oversettes en del norske sammensatte substantiver med russiske grupper «substantiv + substantiv i genitiv»,. '" Mange typer av norske sammensatte substantiver oversettes til russisk som «relativt adjektiv + substantiv»: barnebøker -,uthckme KHMfØ sommertid -:;. JleTJH~e spemh glassdør - CTeKJUIHHaH..aseph legevirksomhet - Bpa1JeOH3.H.aeHTeJlhHOCTb kjøpekraft - nokymitejlhhah crroc6ohocth stjernehimmel - 3Be3JlHOe Heoo sesongarbeider - ce30hhblm pa6oiji-di lysår - csetoboi1 rojl jernvilje -: XeJle3HaJI somi fuglereir - nti1ijbe fhe3jlo bjørnehi - MeJlBeXhH 6ep.IIora rødvin - KpacHoe SHHO gågate - nelllexojlhah YJu:m:a Dette er naturligvis bare en statistisk lovmessighet og langt fra noen regel uten unntak, jf.: arbeidsgiver - paootojlatem:. skattebetaler - HaJlOrOfIJIaTeJIhfiUiJK skiløper - JlhDKHItiK Norges-atlas - atjlac HopøerMM girkasse - Kop06Ka CKopocTeJi/Kop66Ka nepe.aaq fartsgrense - OrpaHWH~HMe CKOPOCTIti skuespiller - aktep, apn1ct lærebok - yqeohwk ordbok - CJlOSaph stålampe - TOPIIH~P Ofte har norske sammensatte ord av samme type ekvivalenter av forskjellig struktur i russisk: informasjonsteori - TeopwH HHq,opMaUHI1 informasjonskilde - HCTOqHMK HH~opr'l.Hiluul informasjonsbyrå - HH(p0pMaUMoHHbIH UeI-nIl informasjonskampanje - HH$opMaUHOHHaH KaMmlHHH