Sportsplan guttefotball i Malvik IL

Transkript

1 Sportsplan guttefotball i Malvik IL 1. Ambisjon og mål 1.1 Målsetning Den grunnleggende målsetning med guttefotballen i Malvik IL er: - at så mange gutter deltar på fotball så lenge som mulig og blir så god som mulig - I klubben gi tilbud om personlig utvikling og sosialisering. - å kontinuerlig utvikle nye spillere som kvalifiserer seg til å delta på tiltak i regi av kretsen Målsetningen er at klubben klarer å rekruttere og utvikle nok spiller til å stille lag i alle aldersbestemte årsklasser, og etablere et differensiert junior- og seniortilbud, referer til figur 1. Ambisjon og mål Figur DIVISJON 4.Divisjon/6.div Junior (2 Div ) G16 (2 Div + 2 Div)+milølag utdannede trenere? 3.Divisjon (rekrutt/ miljølag ) Junior 1.div + 2.lag G16 1.div +andrelag+miljølag utdannede trenere Personlig utvikling /sosialisering Så mange som mulig deltar så lenge som mulig og blir så god som mulig X antall spillere på tiltak i regi av fotballkretsen Ambisjon og mål 1.2 Hva må til? For å kunne lykkes med denne målsetningen er følgende faktorer identifisert og funnet viktige: Samarbeid på tvers av årgangene i klubben. Samarbeid med forbund, krets, naboklubber, skole og sponsorer Involvering og engasjement av spillere, trenere, foreldregruppa, støtteapparat for øvrig inkl styre og stell må kjenne seg igjen i kartet som tegnes Ledelse av guttefotballen God kommunikasjon internt i klubben og med interessenter utenfor klubben god markedsføring Utrede konsekvenser av målsetningen, med klare oppgaver/aksjoner med ansvarlige personer - både av sportslig og administrativ art.

2 Bevist satsning på de yngre årsklassene (2002-)Tidlig skape god treningskultur. Hente inn ressurspersoner utenfra. Ivareta det sosiale aspektet skape trygghet. Konseptet som utvikles for guttefotballen i Malvik må være personuavhengig, kontinuerlig rekruttering av spillere og foreldre fra yngre årsklasser er en nødvendighet. Videreutvikle en prestasjonskultur; adferd og holdninger. Videre kreves: o Gode treningsfasiliteter o Gode trenere o Tilpassede økonomiske rammer 2. Sportslig nivå og målsetning for de ulike årsklassene 2.1 Generelt: Aktivitetene på ungdomsnivå skal organiseres med både et breddetilbud og et satsingstilbud slik at spillerne: finner et attraktivt aktivitetstilbud i klubben og slik at flest mulig spillere blir med fra barnefotballen og over i ungdomsfotballen får gode muligheter til å utvikle individuelle spillerferdigheter gjennom et differensiert treningstilbud tilpasset spillernes alder, ferdigheter og ønsker opplever at MIL er en god utviklingsarena for spillere som har ferdigheter og vilje til å satse mot toppfotballen opplever en videreutvikling av satsingen i samarbeid med naboklubber, slik at MIL kan stille lag på alle årskull og gi et differensiert treningstilbud til gutter i ungdomsfotballen opplever verdien av å delta i et lagspill, både gjennom utvikling av samspills ferdigheter og det sosiale fellesskapet på eget lag Hovedprinsippet er at enkeltspilleres utvikling er viktigere enn resultater! Det legges opp til treningssamling hvert år for ungdomsfotballen. En søker i størst mulig grad å få til en inndeling på breddelagene (miljølagene) som i varetar at alle får utfordringer på sitt nivå, rikt og godt kamptilbud. Hovedregelen er at på breddelagene skal alle som deltar på kamper få mye spilletid. Oppmøte, innsats og ferdigheter legges til grunn. Dette kan fravikes i enkeltkamper der det spilles om videre avansement og/eller at kampene er korte cupkamper. Til førstelagene G16 og G19 velges de antatt beste spillerne, der ferdigheter og holdninger legges til grunn for uttaket. G19 og/eller G16-spillere på førstelagene som får lite spilletid på sitt lag skal få kamptilbud på andre lag. Spillere som gjennom ambisjoner og ferdigheter har vist seg god nok, skal være disponible for seniorlag. Cuper: Hvis vi kan stille flere lag i enkelte klasser er det for G16-19 ønskelig at vi stiller med ett førstelag med de antatt beste spillerne og i tillegg tilnærmet jevngode lag med omtrent like mange spillere. Dette er allikevel ikke til hinder for at i enkelte cuper kan vurderes å stille jevn gode lag, eller lag basert på årskull, for å ivareta sosiale aspekter. Påmeldingsavgift til cuper dekkes av klubben, øvrige utgifter må dekkes av spillerne. 2.2 G 13-14:

3 Målsetninger er å stille med minimum ett 11 lag i henholdsvis 13 og 14 års serien. Lagene gis tilbud om deltagelse i Storsjø cup. For 14 års gruppen kan Dana, Dalecarlia eller Norway cup vurderes dersom dette er valgt som en satsningscup for ungdomsfotballen i Malvik IL det gjeldende år. Det er også mulighet til å delta i lokale cuper. Hovedregelen for årsklassen er at en stiller med jevn gode lag, men i enkelte utvalgte cup`er kan en velge å differensiere. En må avklare på foreldremøter dersom en ønsker å fravike regelen om at en stiller med jevngode lag (dersom flere lag). Sportslig leder skal også informeres i slike tilfeller. 2.3 G 15-16: Målsetningen er å stille med ett lag i førstedivisjon + antall breddelag ut fra antall spillere. NM G16 vil være et resultatmål noe som medfører at en ønsker å stille med de antatt beste spillerne i dette mesterskapet. Laget/lagene kan delta på én større cup pr år, slik som Norway Cup eller Dana Cup. Det er også mulighet til å delta på lokale cuper. 2.4 G19: Målsetningen er å stille med ett lag i 1. div (fra og med 2013) + antall breddelag ut fra antall spillere. Denne målsetningen vil bli revurdert høsten 2012 avhengig av antall juniorspiller i sesongen Dette for å kunne ivareta både bredde og topp. Fra og med 2013 vil NM G19 være et resultatmål, noe som medfører at en ønsker å stille med de antatt beste spillerne i dette mesterskapet. Laget/lagene kan delta på én større cup pr år, slik som Norway Cup eller Dana Cup. Det er også mulighet til å delta på lokale cuper. 2.5 Senior: Sportslig sett er målet på kort sikt å gi et tilbud for de som ønsker å spille seniornivå. Klubben tar mål av seg til å være en attraktiv arena for egne spillere og spillere fra klubber i områdene rundt oss. Målsetningen for 2013 er å spillet laget opp i 3. divisjon. Her er det ikke mange cup alternativer, men det er anledning til å delta på cuper, større og mindre, når det er ønskelig og tilbud finnes. Det kan også legges opp til treningssamling lokalt eller andre steder. 3. Ungdomsfotballens tre grunnverdier 3.1 Medbestemmelse Medbestemmelse betyr å involvere ungdom; - spørre ungdom ta ungdom med på råd bruke ungdommen til selv å være med på å utforme aktiviteten. Medbestemmelse handler om at ungdom må få være med på å bestemme over sin egen idrett på aktivitets- og organisasjonsplan. Konsekvensene vil være at ungdom må få reell innflytelse på utformingen av sitt eget fotballtilbud. Idretten skal tilby kreative og allsidige idrettsmiljøer som gir økt deltagelse, engasjement og medbestemmelse. Da er det viktig at ungdom får være med på å utforme dette tilbudet. Trener og utøver må samarbeide når aktivitetene planlegges. I forbindelse med konkurranser må det også vektlegges sosial aktivitet og egenutvikling. Utøvere skal møte et positivt, trygt, sosialt og motiverende idrettsmiljø. 3.2 Differensiering

4 Differensiering betyr å legge forholdene til rette for de forskjellige spillerne i klubben og innenfor hvert enkelt lag. Differensiering handler om at ungdom gjennom medbestemmelse får gi uttrykk for hvor mye de ønsker å satse på fotballen, hvor store ambisjoner de har. Dette får i neste omgang noe å si for antall treningsøkter, etc. Konsekvensene av differensieringen blir at klubbene må kunne tilby ulike opplegg til spillerne, ut fra de forskjellige ambisjonsnivåene. Noen ungdommer ønsker kanskje å være med 1-2 ganger i uka, andre 3-4 ganger i uka, mens noen ungdommer kanskje ønsker å ha treninger i uka. Differensiering er altså å tilby et opplegg som er tilpasset den enkelte spillers ønsker og behov Differensiering kan være i forhold til punktene: fellestreninger, gruppetreninger, egentreninger, hospiteringer, deltakelse i andre aktiviteter/organisasjoner, etc. Men differensiering kan også være innad i laget i forhold til f.eks inndeling av lag, gruppesammensetninger, lagsammensetninger etc. Sportslig leder skal informeres før sesongstart om hvordan differensiering er tenkt i de ulike lag. Dette gjøres av hovedtrener. 3.3 Breddeformelen: Trygghet + Mestring = Trivsel Trivsel har et ganske romslig innhold som på en måte inkorporerer mange viktige følelsesbegreper. Både fellesskap, glede, inkludering og tilhørighet skaper trivsel eller er forutsetninger for trivsel. Trygghet vil også helt klart være et sentralt element i det å trives. At barnet føler den rette tryggheten både i forhold til aktiviteten, sine medaktører og ikke minst til de voksne i idrettsmiljøet. Som grunnlag for frigjøring av energi og utfoldelse er trygghet et grunnleggende behov for barn. Mestring handler om å få til noe, greie en oppgave, ta en utfordring og beherske den, oppnå et mål alene eller i samarbeid (samspill) med andre. Dette er et meget sentralt behov for oss mennesker også for ungdom! Det å mestre noe utløser positive og gode følelser som både glede, selvverd, stolthet og selvtillit. Og så passer det selvfølgelig utmerket i idrettssammenheng der mestringen både kan betraktes som et middel og et mål. For ungdom blir det derfor fundamentalt å tilpasse aktivitetene slik at mestringsfølelsen blir mest mulig positiv også for dem som ikke er så flinke idrettslig, rangeringsmessig sett. Differensiering er et verktøy for å oppnå mestring hos den enkelte spiller. 4. Ferdighetsutvikling 4.1 Overordna mål: Det overordna målet er at hver enkelt spiller skal utvikle seg ut fra sitt nivå. Dette oppnås gjennom: - Homogene treningsgrupper - Differensiering innad i treningsgruppa når det er hensiktsmessig - Hospitering (se kap. 4.5) - Spillere som blir uttatt deltar på tiltak i regi av Trøndelag Fotballkrets og NFF - Egenutvikling

5 4.2 Hvordan skal det læres: Etterstreb så mange ballberøringer som mulig per spiller på de fleste treninger Skap stor aktivitet for at treningen med ball også skal utvikle fysiske egenskaper (gjelder spesielt J15-19) Sett pasningstreningen i en sammenheng o o Inkludert i spillvarianter som f eks firkant I pasningsøvelser (relativt enkle, der man ikke må bruke mye tid på å forstå øvelsen, de eldste årsklassene i ungdomsfotballen kan eksponeres for mer avanserte øvelser) o I pasningsøvelser som er funksjonelle i fht spillemønster i kamp Sett også mye av innleggs-, og avslutningstreningen i en sammenheng Smålagsspill bør ha høy prioritet. Likevel bør man bruke tid på spill på større baner med flere spillere. Dette er viktig for at spillerne får trent ferdighetene sine under høy funksjonalitet, Påvirkning av handlingsvalg bør skje visuelt. Frys spillet og vis. Sørg for at spillerne scorer mange mål hver trening. Ingenting er morsommere! Treningsmomenter finnes i vedlegg xx 4.3 Organisering: Trening og kamper skal gjennomføres med 4`er baller for G og 5`er baller for G og eldre. En må også stille krav til kvaliteten på baller/utstyr. Det skal gjennomføres en avslutning på sesongen med premieutdeling. Det kan også legges opp til andre type priser Ungdomsfotballen; Det skal arrangeres et foreldremøte i forkant av hver sesong hvor planen blir punktvis gjennomgått 4.4 Treningsmengder: G 13-14: min. 2 aktiviteter fra oktober-mars. 3 aktiviteter resten av året G 15-16: min. 3 aktiviteter fra oktober-mars. 4 aktiviteter resten av året G19: min. 4 aktiviteter fra oktober-mars. 4 aktiviteter resten av året Senior: min. 2 aktiviteter fra oktober-mars. 3 aktiviteter resten av året Med aktiviteter menes organisert trening innen for eksempel fotball, handball, langrenn etc.. For breddelagene (miljølagene) kan trening 1-2 ganger i uken være passende, men for de som ønsker å trene mer må det være lagt til rette for det også. For de mest ivrige spillerne skal klubben tilby et tilpasset treningstilbud Hospitering: For enkeltspillere, som er helt i toppen i sin årsklasse når det gjelder holdninger, innstilling og ferdigheter, vil hospitering være et virkemiddel for å gi et differensiert tilbud. Det grunnleggende ved hospitering er at en gir spillere, som både har ferdigheter, tid og motivasjon, et tilbud om trening og kamp på et høyere ferdighetsnivå enn det de får gjennom trening på sitt ordinære lag. Det er spillerens utvikling som skal ivaretas både på kort og lang sikt, formålet er å legge til rette for videreutvikling på et tilpasset nivå.

6 Hvilke spillere? Først og fremst skal hospitering tilbys til spillere som holder det høyeste ferdighetsnivået i et lag og som viser stor interesse for fotballen. I de tilfeller hvor begge disse to kriteriene ikke oppfylles så bør man ikke starte en hospitering. Aktuelle spillere skal ha meget bra oppmøte på eget lags kamper og treninger. Hospiteringen evalueres underveis Ansvarsforhold ved hospitering: Spillerutvikler/sportslig leder har ansvaret for at hospiteringsordningen fungerer. Det vil være klubbens trenere (avgivende og motagende) sammen med spillerutvikler (før spillerutvikler er på plass tar sportslig leder dette ansvaret) som tar initiativ til hospitering. Hospiteringa skal avtales med spiller, foresatte (spillere under 18 år), trenere og være akseptert av alle parter før ordninga iverksettes. Spillerne i både den opprinnelige treningsgruppa og hospiteringsgruppa skal gjøres kjent med bakgrunn og premisser for at denne spilleren får dette tilbudet, før hospiteringa iverksettes. Ansvarlig for dette er trenerne i de respektive gruppene. Når hospiteringa er iverksatt er det fortsatt trener på ordinær treningsgruppe, i samarbeid med spillerutvikler, som er ansvarlig for spillerens helhet og totalbelastning. Det vil også i noen tilfeller være mulig å hospitere på guttelag. Ansvarsforholdet blir i dette tilfellet også som beskrevet over. Lån av spillere. Hvis et eldre lag har mangel på spillere i forbindelse med kamp, kan et eldre lag henvende seg til trener på et yngre lag for å komplettere laget sitt. Spillerne som en etterspør må allerede være en del hospiteringsordningen. Trener på det lavere laget kan så avgi spillere til den enkelte kamp, basert på sin vurdering av totalbelastningen for den aktuelle spilleren. Lån av spillere gjelder også for sidestilte lag behovet må komme fra motagende lag og avgivende lags trener må vurdere totalbelastningen for den aktuelle spilleren. Ved en eventuell uenighet kan dette taes opp med sportslig leder som så avgjør saken. 4.6 Permanent oppflytting: Hvis spilleren viser et ferdighetsnivå som er vesentlig ut over sitt eget alderstrinn, skal oppflytting vurderes og godkjennes av sportslig leder. Oppflytting på permanent basis skal som hovedregel medføre at spilleren ikke spiller/trener i sin egen klasse. Ansvarsforhold, saksgang og involverte parter blir her som ved hospitering. (se forrige pkt.) 4.7 Treningsgruppe Normalt er treningsgruppen til en spiller tilnærmet det samme som det laget en spiller majoriteten av sine kamper for. En treningsgruppe vil i tillegg kunne invitere spillere som spiller majoriteten av sine kamper for et annet lag. Førende for hvilken treningsgruppe spilleren skal tilhøre er alder og ferdigheter. En spiller som tilhører en treningsgruppe kan hospitere inn i andre grupper. En vil tilstrebe at treningsgrupper for senior, G19 og G16 trener på samme tidspunkt. Hovedprinsippet er at enkeltspilleres utvikling er viktigere enn resultater!. Dette resulterer i at når en vurderer hvilken treningsgruppe og lag den enkelte skal

7 tilhøre så er det de overordnede mål for guttefotballen og enkeltspillerens utvikling som veier tyngst. Slik kan en treningsgruppe i noen tilfeller, for eksempel en gang i uken, bestå av spillere fra både G16, G19 og senior om dette er hensiktsmessig. 4.7 Malvik pluss Malvik pluss er tilbud for alle guttespillere i ungdomsfotballen, uavhengig av alder. Det vil være et ekstra tilbud til de som ønsker å trene mer og til de som har kommet lengst ferdighetsmessig som spillere. Her vil det ikke være en utvelgelse, men at de som har lyst til å delta kan stille. En vil foreta en differensiering i deler av treningsøkten. Det som vil særmerke Malvik pluss er at en vil fokusere på utvikling av spesielle ferdigheter i forhold til den rollen spilleren normalt har i kamp. Malvik pluss arrangeres 1 gang i uken. Vi håper å komme i gang med dette sesongen Malvik ekstra Malvik ekstra er et tilbud til alle spillere i ungdomsfotballen, både gutter og jenter. Dette tiltaket vil kjøres et par ganger på våren og et par ganger på høsten. Hensikten med dette tiltaket er å gi spillere ei ekstra trening på tvers av alder og kjønn. Her vil spillerne bli eksponert for trenere fra ulike aldersgrupper. Kjønn og idrettsgrener. Basistrening vil være et slikt tilbud. 4.9 Trenerforum Ansvarlig for trenerforum er spillerutvikler/sportslig leder. Deltagere er alle trenerne i ungdomsfotballen og senior. Ved enkelte anledninger vil det være naturlig å invitere jentetrenere. Saker som forumet skal behandle er: - Hospitering ( inklusiv evaluering ) - Erfaringsoverføring - Trenerrollen - Planlegging og arrangering av ulike tema (FyFo, mental trening ) - Andre saker av sportslig karakter 4.10 Roller - stillingsinstrukser Trenerens ansvar og oppgaver finnes i kapittel 6. Spillerutvikler er ansvarlig for hospiteringsordningen og trenerforum. Rapporterer til sportslig leder. 5. Fair play og holdninger 5.1 Fair play: Malvik IL skal være en klubb der alle gutter/menn skal få et fotballtilbud som i størst mulig grad er tilpasset den enkeltes ønsker og forutsetninger. Spillere, trenere, ledere, dommere, foresatte/foreldre og andre aktører i fotballen har alle et ansvar for å forsterke det gode fotballmiljøet vi har i Malvik IL. Alle har også et ansvar for å endre og/eller påvirke holdninger der en opplever episoder preget av manglende respekt og toleranse. Gjennom dette skal vi bidra til å øke fotballens anseelse i vårt nærmiljø.

8 Vi skal sammen sørge for at fotballen preges av fair spillende aktører, både på og utenfor fotballbanen. Trenernes og spillernes holdninger til medspillere, motspillere og ikke minst dommere, må preges av respekt og forståelse i alle sammenhenger. 5.2 Holdninger: Samspillet mellom holdninger og fotballferdighet vil være helt avgjørende for ens egen utvikling som spiller, hvor godt miljøet på laget kan bli og hvor godt laget kan bli. Holdninger som angår krav til seg selv: kan bl.a. være: - Være presis i alle sammenhenger - Være godt forberedt til trening og kamp - Ha ansvar for egen utvikling, møte på trening for å trene, ikke for å bli trent - Tåle seier og tap - Tilstrebe et mest mulig riktig kosthold - Unngå røyking, alkohol og andre rusmidler - Sørg for å få nok hvile og søvn i forbindelse med trening/kamp og gjennomfør nødvendige restitusjonstiltak - Skolearbeid har alltid førsteprioritet, men sørg for å planlegge slik at dette påvirker treninger og kamper minst mulig Holdninger som gjelder forholdet til andre: - Gi ros/oppmuntring til medspillere, unngå kjeftbruk og godta at andre gjør feil - Vis respekt og god sportsånd overfor motspillere - Tilstreb lojalitet overfor trenerne og trenernes beslutninger. Vær gjerne uenig, men vurder tidspunkt for å ta det opp - Gi beskjed i så god tid som mulig ved forfall til trening og kamp - Godta dommerens avgjørelser, det er unødvendig å få kort for protester og kjeftbruk - Vær stolt av klubben din og tenk på at det er mange som jobber for at du skal ha det gøy med fotballen 6. Treneren i Malvik IL guttefotball 6.1 Generelt Treneren rapporter til sportslig leder for guttefotballen. Tilstrebe 2 trenere i hver treningsgruppe, hvorav minimum en av disse innehar ønsket kompetanse (se utdanning). En ønsker å tilstrebe ett trener team for senior og ungdomsfotballen, dvs. at en ønsker å kunne rotere på trenere mellom lagene ved noen treninger. Dette kan gjennomføres ved at lagene har samme treningstidspunkt et par ganger i uken. Dette skal ikke rokke ved den enkeltes treners ansvar for sitt lag. Treneren i Malvik IL skal være både faglig og pedagogisk dyktig. Kravet til å drive god ferdighetsutvikling blir stadig større, og vi må utvikle trenere i tråd med dette økende kompetansekravet. Treneren må kunne tenke helhetlig for å skape et godt miljø og utvikle spillernes ferdigheter. Treneren skal ikke bare være opptatt av å utvikle gode fotballspillere, men også sette fokus på grunnleggende verdier og holdninger. Et læringsmiljø med god trivsel er nøkkelen til dette, og treneren er en viktig ressurs i den forbindelse.

9 Treneren vil bli evaluert ved sesong slutt ut fra: 1) resultater (ref. målsetning for guttefotballen og sitt lag), og 2) holdninger og adferd. Treneren i ungdomsfotball må være bevisst på at spillerne har ulike motiv, behov og målsettinger. Her står medbestemmelse, differensiering og trivsel/trygghet sentralt. Medbestemmelse: involvere spillerne i planlegging av aktiviteter Differensiering: legge forholdene til rette for enkeltspilleren ifht. ambisjoner/interesse/satsing (antall treninger, treningsinnhold, krav til kvalitet). Med andre ord et opplegg skreddersydd for den enkelte spillers ønsker og behov. Trygghet + mestring = trivsel: skap trygghet i gruppa. Legg opp aktiviteten slik at spillerne får følelsen av mestring så ofte som mulig. Da kommer trivselen. 6.2 Krav til kompetanse for ulike roller - utdanning: Ønsket kompetanse i de ulike rollene i klubben: Sportslig leder: Uefa B, ABC trener- og laglederkurs, Basis klubbdrift, Leder 1/Leder 2. Trenere: Trener G14 NFF-c-lisens Trener G16 NFF- c,lisens, uefa B er ønskelig, ABC trener- og laglederkurs, kurs i ferdighetsutvikling (C1 C9) Trener G19 og senior- NFF- C-lisens, Uefa B er ønskelig, spillerutviklingskurs, kurs i ferdighetsutvikling (C1 C9) Spillerutvikler Uefa B, trenerkoordinatorkurs, spillerutviklingskurs Keepertrener: Kurs i ferdighetsutvikling (keeper), keepertrenerkurs Alle trenere deltar på trenerforum i regi av sportslig ansvarlig, der ulike tema knytta opp mot trenerrollen vil bli belyst (for eksempel spillestil, fysisk trening, skader og skadebehandling, feedback). Lagledere (oppmenn) på alle nivå: ABC trener- og laglederkurs De som ikke har ønsket kompetanse gis tilbud om å delta på kurs ved første anledning. I tillegg er det ønskelig at alle som innehar verv og andre funksjoner i klubben deltar på impulssamlinger retta mot sin funksjon når vi får tilbud om det gjennom NFF og Trøndelag Fotballkrets. Klubben dekker deltakeravgift på alle aktuelle kurs. 6.3 Trenerens hverdag G Det er ønske om at hovedtrener for kullet periodiserer sesongen. Periodeplan skal forankres hos sportslig leder. Metodikken i trening og coaching på 11`er skal foregå etter samme prinsipper som 7`er Følge opp trenings- og oppmøte disiplin. Bør føre treningsoppmøte

10 Det skal gis et differensiert tilbud ut i fra ønsket aktivitetsmengde og oppnåelse av mestring Treneren skal ha en spørrende tilnærming ved coaching i spillsituasjon Gi mye ros. Jobb for å skape et godt miljø hvor det er lov å feile Treneren skal ha kompetanse til å rettlede på utførelse og valg Treningsøkten skal ha klart definerte ferdighetspunkter, og coachingen skal fokuseres på dette. Prøv så ofte som mulig å legge til rette for øvelser hvor valget er med! Treneren skal fokusere på få og enkle øvelser Skal etterstrebe de gode bildene. Enten ved å vise selv eller gi tilliten til spillere som behersker ferdigheten best Oppmuntre til egentrening på fritiden Treneren bør føre treningsoppmøte. Dette er et nyttig verktøy i forhold til spillersamtaler og en totaloversikt Trenere skal stille i treningsutstyr Skal gjennomføre personlig samtale med spilleren to ganger pr år (helst vår/høst) Fokus for samtalen kan være: o Hva spillerne synes om å spille fotball? o Diskutere punkter med utgangspunkt i spillerens hverdag o Identifisere 1-3 personlige utviklingsmål Trenere skal sende inn årsrapport etter hver sesong. Frist er utgangen av oktober hver høst. Treneren skal møte opp på trenerforum Være i jevnlig dialog med sportslig leder Det skal vises fleksibilitet ovenfor andre idretter 6.3 Trenerens hverdag G 16, G19 og senior: Det er ønske om at hovedtrener for kullet periodiserer sesongen. Periodeplan skal forankres hos sportslig leder jentefotballen. Følge opp trenings- og oppmøte disiplin. Bør føre treningsoppmøte En skal dele opp i treningsgruppe 1 og 2 i deler av treningen (ikke hele treningen) Fokus på valget og utførelsen. Spesifiserte feedback som følge av konstruktive forsøk Treneren skal ha en spørrende tilnærming Gi mye ros. Jobb for å skape et godt miljø hvor det er lov å feile Treneren skal ha kompetanse til å rettlede på utførelse og valg Treningsøkten skal ha klart definerte ferdighetspunkter, og coachingen skal fokuseres på dette. Prøv så ofte som mulig å legge til rette for øvelser hvor valget er med! Et differensiert tilbud ut i fra ønsket aktivitetsmengde og oppnåelse av mestring Spillerens utvikling i sentrum i forhold til hospiteringer osv Treneren skal fokusere på få og enkle øvelser Etterstreb de gode bildene. Enten ved å vise selv eller gi tilliten til spillere som behersker ferdigheten best Konstruktive tilbakemeldinger skal prege laget Alle som møter til kamp skal få spilletid Det skal gjennomføres en personlig samtale med spilleren to ganger pr år (helst vår/høst). Fokus for samtalen kan være: o Hva spillerne synes om å spille fotball? o Diskutere punkter med utgangspunkt i spillerens hverdag o Kvaliteter som fotballspiller. Forbedringsmuligheter etc. Oppmuntre til egentrening på fritid. Trenere skal sende inn årsrapport etter hver sesong. Frist er utgangen av oktober hver høst.

11 Være i jevnlig dialog med sportslig leder Treneren skal møte opp på trenerforum Sikre samarbeid med andre aktiviteter i klubben 7. Spilleren i Malvik IL guttefotball Spillerens hverdag: Spilleren skal møte i god tid på trening og kamp Spilleren skal melde forfall i god tid dersom man ikke kan møte til trening eller kamp Toleranse for andres feil og egne feil. Ikke kjefting Respekt for medspiller, trenere, dommere og motstandere Spillerne skal ha ansvarsfølelse ovenfor utstyr Spillerne skal i større grad ha medbestemmelsesrett for egen treningshverdag Spilleren skal møte på trening med et klart mål om å utvikle ferdighetene sine i løpet av treningen Det kan opprettes et spillerutvalg som fungerer som et bindeledd mellom spillergruppen og trener (?) Spillerens utvikling skal stå i sentrum i forhold til hospitering osv. Spillerne skal maksimum spille 2 kamper per uke (hovedregelen er at trenerne på involverte lag blir enige ift hvilket lag spilleren skal delta på- dersom interessekonflikt ift til hvilket lag spilleren skal delta på bringes dette opp til sportslig leder for jentefotballen) Spilleren skal være kjent med begrepet Fair Play, og det er både treneren og spillerens ansvar at dette blir praktisert 8. VEDLEGG Vedlegg A: Treningsmomenter Vedlegg B: Stillingsinstrukser vil bli vedlagt når disse er behandlet i styret VEDLEGG A Treningsmomenter: Spill - ikke spark G13-14: Teknisk trening skal fortsatt ha svært høy prioritet. Spillerne skal videreutvikle og automatisere alle de tekniske ferdighetene de har vært innom i barnefotballen. G 13-14: Trening på handlingsvalg skal vies en større del av treningen enn i barnefotballen. Man ønsker å skape en situasjoner som utsetter spillerne for handlingsalternativert. De relasjonelle offensive ferdighetene skal fortsatt ha første prioritet i treningen. Den strukturelle ferdighetsdimensjonen bringes på banen i tillegg til trening på individuelle-, relasjonelle- og strukturelle defensive ferdigheter. G16 og G19: Handlinger og handlingsvalg skal i stor grad videreutvikles fra læringen i forrige aldersgruppe Individuelle ferdigheter skal læres o Kroppsbeherskelse o Hurtighetstrening, spensttrening, stabilitetstrening

12 o Utholdenhetstrening implisitt i øvelser med ball o Ballmestring økte krav til frekvens og blikk o Vendinger innside, utside, såle (drag, step, u-sving), Cruyff med ekstratouch, v-kutt, stepovervending 1 & 2, slap-cut o Finter skudd-, tofots-, tyngdeoverførings-, stepover, oversteg, dobbel oversteg, innside- utside med hink, stopp-kjør, touch-oversteg, slap-stepover, innside-utside, utside-innside, Zidane, Zlatan o Drible- og skjermeferdighet o Mottak (legge til rette) høy ball, lav ball, ulike kroppsdeler o Pasninger innside, utside, halvtliggende vrist høy/lav o Innlegg o Heading til medspiller, på mål o Skudd vrist, innside, halvsprett, 1. touch, volley o 1. forsvarerferdigheter Handlingsvalg o Bevegelse For å skape rom (dybde, bredde) For å få ball (i støtte, feilvendt, halvvendt, rettvendt) Motsatte bevegelser Påfølgende/samtidige bevegelser Forståelse for breddeprinsippets betydning for muligheten for gjennombrudd på rettvendt spiller ( vinkel mellom ballfører og ballmottaker) o Ballførers handlingsvalg: Når og hvordan drible, sentre og skyte? Forståelse for balanseprinsippets betydning for handlingsvalg. Men la spillerne gjøre egne valg!!! o Skape og utnytte 2 mot 1 o Orientering uten ball hvilke muligheter åpner seg? o Enkel, men bevisst spillestil i kamp spillerne må få noen klare oppgaver i hver rolle o 1.-, 2.- og 3.- forsvarerferdighet, forståelse for balanseprinsippet o Bevissthet i forhold til presshøyde