LØYPEMELDING - MÅL OG STRATEGIPLAN FOR FAG- OG YRKESOPPLÆRINGA I HORDALAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LØYPEMELDING - MÅL OG STRATEGIPLAN FOR FAG- OG YRKESOPPLÆRINGA I HORDALAND 2008-2011"

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak Arkivnr. 545 Saksh. Heimset, Vidar Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato LØYPEMELDING - MÅL OG STRATEGIPLAN FOR FAG- OG YRKESOPPLÆRINGA I HORDALAND SAMANDRAG Fylkestinget vedtok den å slutta seg til Mål og strategiplan med handlingsplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland I same vedtak ber fylkestinget om at opplærings- og helseutvalet får framlagt løypemelding på handlingsplanen i løpet av Ein har fokusert på kapittel 6 i mål- og strategiplanen Hovudstrategiar for administrasjonen sitt arbeid i For å lette sakshandsaminga er mål- og strategiplanen i sin heilhet innteke i saksframstillinga. Administrasjonen si tilbakemelding i høve til status, sjølve løypemeldinga, finn ein under STATUS på dei aktuelle punkt. Tilbakemeldingane på status er i tillegg markert med utheva og kursiv skrift. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkestinget tek løypemelding vedk. Mål og strategiplanen for fag- og yrkesopplæringa til orientering. Paul M. Nilsen fylkesrådmann Svein-Erik Fjeld opplæringsdirektør

2 FYLKESRÅDMANNEN, : Fylkestinget vedtok den å slutta seg til Mål og strategiplan med handlingsplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland I same vedtak ber fylkestinget om at opplærings- og helseutvalet får framlagt løypemelding på handlingsplanen i løpet av Ein har fokusert på kapittel 6 i mål- og strategiplanen Hovudstrategiar for administrasjonen sitt arbeid i Dette då kapittel 7 Handlingsplan for vert oppfatta å vera retta mot intern oppfølging av arbeidet i yrkesopplæringsnemnda, opplærings- og helseutvalet, opplæringsavdelinga og fagopplæringskontoret. For å lette sakshandsaminga er mål- og strategiplanen i sin heilhet innteke i saksframstillinga. Administrasjonen si tilbakemelding i høve til status, sjølve løypemeldinga, finn ein under STATUS på dei aktuelle punkt. Tilbakemeldingane på status er i tillegg markert med utheva og kursiv skrift. MÅL OG STRATEGIPLAN MED HANDLINGSPLAN FOR FAG- OG YRKESOPPLÆRINGA I HORDALAND Innleiing Hordaland fylkeskommune sin visjon: Hordaland skal vera eit attraktivt fylke i ein sterk Vestlandsregion, med stor verdiskaping, brei kompetanse, eit levande kulturliv og ei berekraftig ressursforvalting. Hordaland fylkeskommune sitt mål for kompetansepolitikk: Hordaland skal vera ein lærande region der kompetanse vert systematisk utvikla og nytta i eit samspel mellom dei som tilbyr utdanning og opplæring, arbeidslivet, organisasjonane og den enkelte innbyggjar. Status Arbeidslivet må stendig tilpassa seg nasjonale og internasjonale endringar og trendar. Ein føresetnad for å ha verdiskaping og lønsam produksjon er at det er tilgang på kvalifisert arbeidskraft, kompetanse og kunnskap. Det må vera mange nok elev- og læreplassar, og det trengst systematisk og kontinuerleg arbeid med kvalitet innan fag- og yrkesopplæringa. Med dette som utgangspunkt, har Yrkesopplæringsnemnda, Opplærings- og helseutvalet, Opplæringsavdelinga og samarbeidspartar som har ansvar for fagopplæringa, store utfordringar framfor seg. Det var pr.1. januar godkjende lærebedrifter i Hordaland, og dei hadde til saman 4965 løpande lærekontraktar. 2

3 Utfordringar knytte til opplæring i bedrift Det må arbeidast for å få fleire unge til å velja yrkesfag, og fleire bedrifter, både i privat og offentlege sektor, må vera villige til å ta inn lærlingar. Ein høgare omstillingstakt med omsyn til kompetansekrav i arbeidslivet krev eit utdannings- og opplæringssystem som er i stendig endring. Som del av innføringa av Kunnskapsløftet har fylkeskommunen fått tilført øyremerka statlege midlar til arbeidet med kompetanseheving og kvalitetsutvikling av opplæring i lærebedrift. Det er grunn til å tru at Staten vil løyva midlar til same føremåla også dei neste åra. Det er laga kurstilbod for instruktørar og faglege leiarar i lærebedriftene med oppstart våren Læringslaben utførte i 2005/2006 Kartlegging av fagopplæringa i Hordaland. Det er naturleg å følgja opp med ei ny undersøking i 2008/2009. Dimensjonering av opplæringssystemet og formidling av lærlingar er sentrale og omfattande oppgåver for fylkeskommunen. Lærlingordninga er ein integrert del av det nasjonale utdanningssystemet. Utdanningspolitikken må utformast slik at omfanget av lærlingordninga ikkje vert regulert etter marknadssvingingar og arbeidslivet sine temporære behov for arbeidskraft, men ut frå stabile opplæringstilbod både i omfang og innhald. Mål og strategiplan med handlingsplan skal vera eit styringsdokument både for yrkesopplæringsnemnda, opplærings- og helseutvalet og administrasjonen. Dokumentet skal brukast i det daglege arbeidet for å fremja kvaliteten i opplæringa og gje betre service for brukargruppene. Etter lovendringa 01. november 2007 og endring av forskriftene til lova, kan det for Hordaland fylkeskommune setjast opp slikt 1. Hovudmål for yrkesopplæringsnemnda sitt arbeid : Yrkesopplæringsnemnda skal medverka til at opplæringstilbodet til lærlingane har god kvalitet. Det skal vera samsvar mellom opplæringstilbodet i vidaregåande skole, arbeidslivet sine behov for arbeidskraft og elevane sine ønskje om ulike utdanningsvegar. Yrkesopplæringsnemnda skal også medverka til regionalt utviklingsarbeid. 2. Hovudstrategiar for yrkesopplæringsnemnda sitt arbeid : Yrkesopplæringsnemnda skal mellom anna 2.1 vera pådrivar for å oppnå god balanse mellom næringslivet sitt behov for fagarbeidarar og opplæringstilbodet i skole og lærebedrift innan yrkesfaga 2.2 arbeida for å heva kvaliteten i heile fag- og yrkesopplæringa 2.3 gje råd om dimensjoneringa av den vidaregåande opplæringa 2.4 arbeida for at rådgjevinga om fag- og yrkesopplæringa vert best mogleg 2.5 gje råd om korleis utviklinga av fag- og yrkesopplæringa og samhandlinga mellom skolar og bedrifter kan medverka til regional utvikling, mellom anna utvikling av nye verksemder og arbeidsplassar 3

4 3. Hovudmål for arbeidet til Utvalet for opplæring og helse i perioden : Opplærings- og helseutvalet skal medverka til at vidaregåande opplæring vert lagt opp slik at måla i Kunnskapsløftet og utdanningsprogramma vert nådde. 4. Hovudstrategiar for Utvalet for opplæring og helse sitt arbeid : Opplærings- og helseutvalet skal mellom anna 4.1 leggja til rette for at visjonen om å skapa ein betre kultur for læring kan realiserast 4.2 gje innstilling til fylkesutvalet i saker som gjeld å vedta ein struktur i vidaregåande opplæring som gir rom for fleksibilitet og legg grunnlaget for både studiekompetanse og/eller yrkeskompetanse 4.3 gje innstilling til fylkesutvalet i saker som gjeld oppretting av nye klassar/nedlegging av klassar for å kunna tilby ei opplæring som sikrar at den kompetansen som elevar og lærlingar får, er tilpassa eit samfunn og arbeidsliv i endring i ei verd prega av globalisering og aukande mobilitet mellom land, regionar og yrkesgrupper. 5. Hovudmål for administrasjonen sitt arbeid : I medhald av delegert mynde skal administrasjonen setja ut i livet og følgja opp Hordaland fylkeskommune sine vedtak om vidaregåande opplæring i samsvar med gjeldande lover og reglar. 6. Hovudstrategiar for administrasjonen sitt arbeid : 6.1 Opplæringstiltak og informasjon om opplæring i skole og bedrift Formidling Yrkesopplæringsnemnda har hatt som hovudmål at 1/3 av ungdomskullet kvart år fullfører vidaregåande opplæring som lærling. Fylkeskommunen har ansvar for å få på plass intensjonsavtalar med lærebedriftene, og at kvalifiserte søkjarar vert formidla til dei bedriftene som ønskjer lærling. Formidlinga må starta rett etter at søknadsfristen er ute, og fylkeskommunen skal syta for at opplysningane som bedriftene får om søkjarane, er så oppdaterte som mogeleg. I dei tilfelle det ikkje finnst nok læreplassar i eit fag i høve til talet på søkjarar, skal fylkeskommunen tilby søkjarane eit alternativt, kvalifisert tilbod. I 2009 behandla Fagopplæringskontoret 2057 søkjarar til læreplass av desse var primærsøkjarar (91%) av primærsøkjarane vart formidla og fekk lærekontrakt. Det blei oppretta alternativ Vg2 klasse i kjole- og draktsyarfaget, murarfaget, platearbeidarfaget og sveisefaget. I 2010 har vi 1829 søkjarar til læreplass, herav 1375 primærsøkjarar. Pr var 1368 av primærsøkjarane formidla. Det er oppretta alternativ Vg3 klasse i industrimekanikarfaget, platearbeidarfaget, sveisefaget og elektrikarfaget. 4

5 Det vert arbeidd med å til rette legge for alternativ Vg3 klasse i bilfaget, lette kjøretøy, og kulde- og varmepumpemontørfaget Samarbeid mellom skole og arbeidsliv Det må leggjast opp til forpliktande samarbeid mellom skole og arbeidsliv slik at opplæring i bedrift kan verta ei naturleg vidareføring av det 13 årige (14 årige) opplæringsløpet. Igongsette tiltak når det gjeld samarbeidet skule-bedrift: Kunnskapsinstitusjonane og næringslivet - felles samling med tema styrking av samarbeidet. Det vart halde ein konferanse 26.oktober 2010 med tittelen Rett kompetanse. Tanken er at dette skal bli ein årleg konferanse/møtepunkt. Prosjekt til fordjuping og utdanningsval. Senter for yrkesrettleiing er i gong med å lage eit verktøy/database som vil gi oversikt over kor mange elevar den enkelte bedrift kan ta imot og når, slik at elev/skule kan booke seg inn. Dette vil gi og oversikt og forenkle koordineringa mellom skulen og bedrifta. Planlagde tiltak: Arbeid med vurderingskriterium i høve til læreplanar for Vg3-nivået. Arbeidsgruppene blir sett saman av representantar frå skole og bedrift, innan dei ulike faga. Bransjeretta felleskurs for fagleg oppdatering i forskrifter og standardar for prøvenemndsmedlemmer og yrkesfaglærarar. Gjeld elektrofag og evt byggfag. Hospiteringsordningar/utveksling av personale mellom skole og bedrift. Skolen lagar plan for sitt område i samarbeid med sitt bedriftsnettverk. Fagopplæringskontoret har så langt ikkje tatt initiativ til formalisering av samarbeidet skule-bedrift på regionalt nivå. Mange stader har dette samarbeidet likevel kome langt, då partane lokalt har sett nytteverdien av å samarbeide Optimal tilbodsstruktur og ulike (fleksible) opplæringsordningar Det må utviklast metodar som kan analysere arbeidslivet sine behov for fagkompetanse. Utdanningstilbodet må samstundes leggjast opp slik at det gir elevane generell kompetanse til å møta endra utfordringar i arbeidslivet. Opplæringsavdelinga må leggja til rette for møteplassar og tettare samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonane og næringslivet. Opplæringstilbodet innan fag- og yrkesopplæringa omfattar som hovudregel to års opplæring i skole og to års opplæring i bedrift som vert avslutta med fag- eller sveineprøve. Det kan også godkjennast lærekontrakt og opplæringskontrakt som inneheld unntak frå den ordinære opplæringsordninga. Dei viktigaste unntaka er: full opplæring i bedrift TAF fleksibel opplæring (på dei skolane som har slikt tilbod) praksiskandidatordninga lærekandidatordninga toårig opplæring med sikte på å få praksisbrev nødvendig tilrettelegging av opplæringa for minoritetsspråklege elevar. Dei ulike unntaka frå den fastsette opplæringsordninga er ikkje godt nok kjende. Det må difor setjast i verk marknadsføringstiltak på ein slik måte at informasjonen når ut til alle som kan ha 5

6 utbyte av ulike opplæringsløp. Målet er at alle som ønskjer det, og som i løpet av opplæringa viser at dei kan ha føresetnader for det, skal få høve til å gjennomføra fag-/sveineprøve eller kompetanseprøve. Opplæringsavdelinga har så langt ikkje sett i gang arbeid med analysar i høve til behovet for fagkompetanse i arbeidslivet, og konsekvensane av dette for skuletilbodet i fylket. Det er heller ikkje sett i verk spesielle marknadsføringstiltak i høve til alle dei ulike opplæringsløpa. For lærlingar med spesielle behov har vi ikkje hatt kapasitet til å gå særlig inn i kva utfordringar det er snakk om (på generelt grunnlag), og korleis desse skal handterast. Når det gjeld den nye praksisbrevordninga som er under utprøving i enkelte fylke er det bestemt å ikkje gå inn på denne førebels. Iverksette tiltak: For lærekandidatordninga er det sett igong eit prosjekt i samarbeid med fem skular, for målretta å arbeide mot ei god etablering av dette opplæringsløpet. Det må bli lettare for både ungdom, føresette og bedrifter å få oversikt over innhaldet og moglegheitene i ordninga. Informasjonen om Fleksibel opplæring vert denne hausten styrka, då utprøvinga har synt at dette er eit godt tilbod for ein del ungdom Fleksible opplæringsordningar Samarbeidet mellom opplæringsavdelinga, OT/PPT og NAV må vidareutviklast med sikte på å kunna leggja til rette for fleksible opplæringsløp. Dei ungdomane som ikkje vel å ta til i vidaregåande skole eller ta til i lære, eller som sluttar før opplæringa er fullført, må verta registrerte og følgde opp gjennom eit nært samarbeid mellom Opplæringsavdelinga og OT/PPT og NAV. Opplæringsavdelinga skal også leggja til rette for at fleire elevar som har valt yrkesfaglege utdanningsprogram, skal få tilbod om kombinert opplæring i skole/bedrift frå første året etter ungdomsskolen og få høve til å ha ein større del av opplæringa i lærebedrifta enn det som er vanleg med 2+2-modellen. Det er høve til å teikna lærekontrakt etter Vg1 og ta resten av opplæringstida som lærling i bedrift. Det er også høve til å teikna lærekontrakt rett etter fullført grunnskule og ta alle opplæringsåra som lærling. I begge tilfelle skal teorien fullførast i løpet av læretida. Elevar kan no få tilbod om opplæring etter den alternative HFK-modellen Fleksibel opplæring innan fag- og yrkesopplæringa ; førebels innan utdanningsprogramma restaurant- og matfag, teknikk- og industriell produksjon og helse- og sosialfag. Modellen er likeverdig med og gir same kompetansen som 2+2- modellen og Full opplæring i bedrift. Dei som kan ha større utbyte av å få opplæring med sikte på å få kompetansebevis i staden for fageller sveinebrev, kan teikna opplæringskontrakt. Lærekandidatordninga er eit tilbod der teori og praksis kan kombinerast på fleire ulike måtar, slik at kandidaten får ei tilpassa opplæring. Det må også utviklast undervisingstilbod gjennom å nytta fylkeskommunen sin godt utvikla infrastruktur på it-område og bruk av it-baserte læringsplattformer. 6

7 Igongsette tiltak: Fagopplæringskontoret og OT/PPT har starta dialogen for å få eit meir formalisert og strukturert samarbeid, slik at det blir lettare å fange opp og finne alternative tilbod til ungdom som elles vil gå ut av vidaregåande opplæring. NAV er så langt ikkje trekt direkte inn i dette arbeidet. Der er også gitt tilbod om fleksibel opplæring ved fleire vid. skoler når det gjeld IT-basert læringsplattform i høve til lærlingar/lærebedrifter har fagopplæringskontoret til nå ikkje gjeve tilbod om dette Betre yrkesrettleiing Målsetjinga med å betra yrkesrettleiinga er at ungdomen skal få betre grunnlag til å velja rett opplæringsløp og unngå omval og fråfall. Senter for yrkesrettleiing i Hordaland vil få ein sentral plass i dette arbeidet. Det må mellom anna orienterast om arbeidslivet sine behov for rekruttering av arbeidskraft. Som ein lekk i dette arbeidet skal det utarbeidast informasjonsmateriell både i papirutgåve og elektronisk som kan brukast av både rådgjevarar i skolen, fagopplæringskontoret og den einskilde søkjar. Fagopplæringskontoret skal arrangera og delta på samlingar for å spreia kunnskap om fagopplæring i arbeidslivet. Informasjon om arbeidslivets behov for arbeidskraft: Alle dei 90 ungdomsskolane (9. klasse) får kvart år tilbod om besøk frå bedrift i lokalområde, alle utdanningsprogram vert representert. Viser til årsmelding 2008 og 2009 Senter for Yrkesrettleiing i Hordaland. Tabell 2: Tal for utførte møte i Hordaland i 2009 Kommunar Skolar Deltakande bedrifter 2008 Talet på møte Høsten Skuleåret 08/ Haust Informasjonsarbeid vert gjort gjennom mittyrke.no. Fagopplæringskontoret har delteke aktivt på Senter for Yrkesrettleiing sine månadlege bransje- og informasjonsmøte på NAV kontor (til NAVsakshandsamarane). Møta har veksla mellom at bedrifter og bransjar fortel om arbeidsmarknadens behov, og det er også fokusert på opplæring av sakshandsamarane i det vidaregåande opplæringssystemet (inkl. fagopplæring). Senter for Yrkesrettleiing starta hausten 2009 etterutdanningstilbod til lærarar i faget Utdanningsval i grunnskolen. Målsetjinga for kurset, som går over 12 heile dagar med 20 deltakarar, er å gi lærarane opplæring i vidaregåande opplæring, og få djupnekunnskap om utdanningsprogramma som finst der. Fagopplæringskontoret har aktivt bidrag på nokre av desse dagane, der fokus er på opplæring i ordningar knytt til fagopplæringa. Kurset er veldig populært, og det vert starta eit nytt kull hausten 2010, med 19 påmeldte. Fagopplæringskontoret er også i denne omgongen 7

8 6.1.6 Realkompetansevurdering og yrkesprøving Personar som manglar dokumentasjon på realkompetansen sin, har ofte vanskeleg for å finna arbeid i høve til kvalifikasjonane sine. Dette gjeld spesielt innvandrarar. Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring, har rett til vurdering av realkompetansen sin og kompetansebevis. Personar som ikkje har rett til vidaregåande opplæring, skal etter tilvising frå kommunen eller NAV få vurdert realkompetansen sin. Realkompetansevurderinga i teorifaga er planlagt vidareført etter same opplegg som no. I samarbeid med NAV er det planlagt å gjennomføra yrkesprøvingar andre halvår Personar som manglar dokumentasjon på sin realkompetanse, har ofte vanskar med å komme seg inn på arbeidsmarknaden, eller finne jobb i høve til dei kvalifikasjonane dei har. Dette gjeld spesielt innvandrarar. Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring, har rett til vurdering av sin realkompetanse og rett til eit kompetansebevis. Personar som ikkje har rett til ei vidaregåande opplæring, skal etter tilvisning frå kommunen eller NAV få vurdert sin realkompetanse. Kandidatar som har dokumentert kompetanse i eit fag etter læreplanen, og vil framstelle seg til fag-/sveineprøve må tilfredstille krava til godkjent teori etter forskrift til opplæringslova Prosjekt mot fråfall i vidaregåande opplæring Fag- og yrkesopplæringa på vidaregåande nivå er merka av altfor låg kompetanseoppnåing og stort fråfall. God tilgang på læreplassar ser ikkje ut til å løysa problemet. Nye studiar ( Prosjektet Bortvalg og kompetanse ved Nifustep) viser at berre 65,8 prosent av ungdomskullet som gjekk ut av grunnskolen i 2002, hadde nådd studie- eller yrkeskompetanse fem år seinare. 19,4 prosent hadde gjennomført heile utdanninga utan å bestå, medan 14,8 prosent hadde slutta før dei var ferdige. Det er store variasjonar i bortval mellom ulike studieretningar, og bortvalet er særleg høgt på nokre av dei yrkesfaglege studieretningane. I Hordaland har det i fleire år vore arbeidd med ulike tiltak for å hindra fråfall, og arbeidet skal også prioriterast framover. Eitt av dei nyaste prosjekta er Fleksibel opplæring innan fag- og yrkesopplæringa, som har hovudfokus på tett oppfølging av eleven/lærlingen ved at skole og bedrift har eit nært samarbeid. I prosjektet er det teke utgangspunkt i nokre av dei studieretningane som har høgast fråfall. I løpet av undervisningsåret skal det leggjast til rette for at å ta i bruk ordninga med praksisbrev. Lærekandidatordninga, praksisbrevordninga og tilbodet om full opplæring i bedrift må gjerast betre kjend. Igongsette tiltak: Fleksibel opplæring er ei god ordning for ungdommar som har nytte av å lære ved å arbeide praktisk, og tilbodet held fram. Det har i praksis vist seg enkelte utfordringar med å få tilbodet spreidd til mange fag, dette vert det arbeidd med å finne løysingar på. Eit nytt prosjekt i regi av opplæringsavdelinga, Fleire fullfører, skal primært ha fokus på overgongen frå ungdomsskole til vidaregåande 8

9 6.2 Lærekontraktar Behandlingstid for lærekontraktar opplæring. Kontakt mellom dei to skuletrinna, overføring av informasjon om elevane og tett oppfølging frå den vidaregåande skulen står sentralt. Overføring av informasjon i dei tilfella eleven går frå ungdomsskulen og til lærebedrift vil også vere ein del av dette prosjektet. Behandlingstida av lærekontraktar må ikkje vera meir enn 14 dagar etter at kontraktspapira med alle vedlegg er mottekne. Behandlingstida for innkomne lærekontraktar kor alle vedlegg/godkjenning er på plass har lagt i underkant av 14 dagar Rutinar for behandling av lærekontraktar Rutinane for behandling av saker om heving av lærekontraktar må vidareutviklast. Det må til ei kvar tid liggja føre oversikt over heva lærekontraktar, grunn til heving, og om det er lærebedrifter som går igjen ved heving av lærekontraktar. Ut frå dette bakgrunnsmaterialet må det setjast i verk tiltak som kan avgrensa talet på hevingar mest mogeleg. 6.3 Lån/stipend Ny rutinehåndbok/kvalitetshåndbok med detaljerte sakshandsamarrutinar, malar og kjelder er ferdigstilt og teken i bruk Behandling av søknader om lån/stipend Opplæringsavdelinga har over lang tid arbeidd for å få bort gjevne fristar for å søkja om lån/stipend til lærlingar, og Kunnskapsdepartementet har no endra forskrifta for tildeling av slik støtte. Frå og med søknadsperioden vert det ingen søknadsfristar for søknad om stipend og lån for lærlingar. Det må likevel søkjast om støtte innan utgangen av skuleåret (dvs 24. juni kvart år). I 2007/2008 var det om lag 1700 lærlingar som søkte om lån/stipend. Rutinane for å få ut informasjon om høve til å søkja utdanningsstøtte må gjerast endå betre. Opplæringsavdelinga har over lang tid arbeidd for å få bort fristar for å søkje om lån/stipend til lærlingar, og Kunnskapsdepartementet har no endra forskrifta for tildeling av slik stønad. Frå og med søknadsperioden fall søknadsfristane for lærlingar bort. Det må likevel søkjast om stønad innan utgongen av skoleåret. Bedriftene/opplæringskontora får orientering om lån/stipend etc med jamne mellomrom eller etterkvart som det skjer endringar. Slik orientering vert gjeve på e- post. Det vert også gjeve orientering om lån/stipend på møte for lærlingar, når bedriftene ønskjer det. Frå og med søknadsperioden , må lærekontrakt vere godkjend av Fagopplæringskontoret før lærlingen kan søkje om stipend. Når ein lærekontrakt vert godkjend av Fagopplæringskontoret og sendt i retur til lærlingen får han/ho ei brosjyre om stipend og lån for lærlingar. 9

10 6.3.2 Utbetaling av lån/stipend Arbeidet med å kvalitetssikra rutinane for utbetaling av korrekt lån/stipend til lærlingar må vidareførast. Opplæringsavdelinga jobbar med å få gode rutinar slik at alle lærlingar får den informasjonen dei har trong for. Arbeidet med å kvalitetsikre rutinane for utbetaling av korrekt lån/stipend må vidareførast. 6.4 Samarbeid med opplæringskontora Over 60 prosent av lærekontraktane vert inngått med opplæringskontora. Samarbeidet med desse kontora må vidareutviklast, og det er teke initiativ til å få til faste møte med eit mindre utval/styre som kan representera opplæringskontora. Det er etablert eit samarbeid mellom eit engare utval av opplæringskontora og fagopplæringssjefen. Eit par møte er avhalde, men dette har stoppa opp grunna sjukdom og generelt stor belastning med andre krevjande oppgåver. Fagopplæringskontoret har ikkje i tilstrekkeleg grad makta å følgje opp denne satsinga, og det ligg no til fagopplæringssjefen å ta opp igjen samarbeidet og forsterke dette då ein antek at det er mykje å hente frå alle partar i et slikt samarbeid. 6.5 Rekruttering av nye lærebedrifter, godkjenning og oppfølging av lærebedrifter og utbetaling av tilskot Rekruttering av nye lærebedrifter Opplæringsavdelinga v/fagopplæringskontoret skal ha spesielt fokus på at det er nok læreplassar i dei ulike faga. Yrkesopplæringsnemnda skal spela ei viktig rolle i arbeidet med å rekruttera nye lærebedrifter; både når det er mistilhøve mellom talet på elevplassar og læreplassar, og når behovet for nye fagarbeidarar er større enn talet på læreplassar. Arbeidet har så langt vore forsømt. Så framt det blir avklart kva verkemiddel som skal nyttast i rekrutteringsarbeidet, og kva omfang av ressursar ein har, vil dette arbeidet kunne utførast Godkjenning av nye lærebedrifter Rutinane for godkjenning av nye lærebedrifter skal utviklast vidare og gjerast betrast. Det er eit mål at dei bedriftene som søkjer godkjenning som lærebedrift, deltek på kurs før dei tek inn lærling(ar). Det skal lagast handbok for rutinar for godkjenning av lærebedrift. 10

11 Ein opplever til tider arbeidet med godkjenning av lærebedrifter som vanskeleg å gjennomføra fordi det ikkje føreligg tydelige nok godkjenningskriterium eller saksbehandlingsreglar verken i opplæringslova eller gjennom signal frå Utdanningsdirektoratet. Desse manglane fører og til at godkjenningspraksis er svært ulik i dei ulike fylka, noko som er særleg vanskeleg i høve til lærebedrifter og opplæringskontor som opererer på tvers av fylkesgrensene Oppfølging av lærebedrifter Yrkesopplæringsnemnda har eit særleg ansvar for å medverka til at det er god kvalitet i alle deler av vidaregåande opplæring. Opplæringsavdelinga ved fagopplæringskontoret må gjennomføra møte med lærebedrifter, opplæringskontor, lærlingar og lærekandidatar og ha kvalitetsvurdering av opplæringa i bedrift. Fagopplæringskontoret skal også gjennomføra kurs for faglege leiarar og instruktørar i bedriftene. Alle lærebedriftene skal i samsvar med nye reglar frå og med 2008 årleg rapportera til fylkeskommunen om opplæringa av lærlingar og lærekandidatar. Desse rapportane kan brukast som viktig verktøy for å få informasjon om kvaliteten av opplæringa i bedrift, og leggja grunnlaget for rettleiing og oppfølging av lærebedriftene. Som del i arbeidet med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling skal Fagopplæringskontoret i løpet av planperioden ha møte med alle opplæringskontora og eit utval av lærebedrifter. Kartlegginga og kvalitetsutviklinga av fagopplæringa skal førast vidare enten ved vidareføring av lærlinginspektøren eller på annan måte. Informasjonsmøtar for nye lærebedrifter vert gjennomført med minimum eitt møte i månaden. Kurset går over 2-3 timar og gjer naudsynt grunnleggjande informasjon for det å være lærebedrift. I kursa inngår mellom anna informasjon om kor bedriftene kan få hjelp, korleis dei skal møte lærlingane, skjemautfylling og utarbeiding av interne opplæringsplanar. Det møter mellom deltakarar kvar gong vi held desse kursa. Våre erfaringar så langt er at dei bedriftene som gjennomfører opplegget langt lettare maktar å halde seg til både lover og forskrifter, samt gjennomføre opplæringa av lærlingane/lærekandidatane på ein god måte. Opplæringslova gjer diverre ikkje fagopplæringskontoret høve til å gjere dette kurset obligatorisk for alle nye lærebedrifter. Kursa er gratis for deltakarane og blir dekka over den vanlege drifta ved fagopplæringskontoret. I perioden januar 2010 til og med september 2010 har fagopplæringskontoret i alt føreteke 17 bedriftsbesøk. Dette er ikkje godt nok sett i høve til det samla tal på lærebedrifter i Hordaland og den oppfølgjingsplikt fylkeskommunen har overfor lærebedrifter etter opplæringslova. Personalressursane på dette området er per dato ikkje tilstrekkelege til å forbetre tal bedriftsbesøk i monaleg grad. Nytt av året er lærebedriftenes plikt til å rapportera til fylkeskommunen om gjennnomføringa av opplæringa av lærlingar og lærekandidatar. Svarprosenten frå enkeltståande lærebedrifter har vært 85 og frå opplæringskontor 90. I den forbindelse savner ein retningsliner for handtering av manglande svar og rapportert avvik i bedriftene i forhold til lov og forskrift.saka er teken opp med Yrkesopplæringsnemnda som har vedteke at fagopplæringskontoret må hendvende seg til Utdanningsdirektoratet for å få avklare kva verkemidel ein kan nytta når 11

12 bedrifter/opplæringskontor bevist ikkje følgjer opplæringslov og forskrifter Den årlige opplæringskontorkonferansen ble gjennomført i 2010 og dato for gjennomføring i 2011 er fastsett til den 23 og 24 februar Tilskot for opplæring i lærebedriftene Fylkeskommunen skal etter forskrift gitt av Kunnskapsdepartementet betala tilskot til opplæringa i lærebedrifta. For første halvår skal tilskotet utbetalast innan 20. juni, og for andre halvår skal det utbetalast innan 20. desember. Fylkeskommunen skal etter forskrift gjeve av Kunnskapsdepartementet betale ut tilskot til opplæring i lærebedrifta. Tilskotet skal utbetalast etterskotsvis to gonger i året. Utbetalingstidspunktet skal vere så snart det let seg gjere etter teljedatoane 30. juni og 31. desember. Bedriftene får informasjon om tilskota fire gongar i året. I god tid før kvar utbetaling får bedriftene info om kva for lærlingar dei får utbetalingar for. Bedriftene må rapportere tilbake om endringar. Om lag ei veke før kvar utbetaling får bedriftene orientering om utbetalinga. 6.6 Fag- og sveineprøve og andre prøveformer Fag- og sveineprøve og kompetanseprøve Opplæringsavdelinga ved Fagopplæringskontoret har ansvar for at fag- og sveineprøvane og kompetanseprøvane både etter R94 og Kunnskapsløftet vert gjennomførte i samsvar med gjeldande reglar og mest mogleg likt for alle som melder seg til prøve etter same regelverket. Prøvenemndene må til ei kvar tid vurdere om fagprøva i det enkelte fag skal avviklast i prøvestasjon eller i vanleg arbeidssituasjon i lærebedrifta. Dersom det er behov for fleire prøvestasjonar, må fylkeskommunen syta for at det blir oppretta prøvestasjonar i dei aktuelle faga. Opplæringsavdelinga ved Fagopplæringskontoret har ansvar for at fag- og sveineprøvar og kompetanseprøvar etter både R-94 og Kunnskapsløftet vert gjennomført i samsvar med gjeldande reglar og mest mogeleg likt for alle som melder seg til prøve etter same regelverk. Fagopplæringskontoret må saman med prøvenemndene i faga til ei kvar tid syte for at vi får ein optimal kvalitet i prøvesituasjonen for alle typar kandidatar. Fagopplæringskontoret i samarbeid med prøvenemndene må til ei kvar tid vurdera om fagprøva i det einskilde fag best kan avviklast i prøvestasjon, eller i vanleg arbeidssituasjon i verksemdene. Dersom det vert behov for fleire prøvestasjonar enn dei vi har i dag, må fylkeskommunen syta for at slike blir opprette. Fagopplæringskontoret sitt mål er at praksiskandidatordninga vert marknadsført på ein slik måte at informasjonen når ut til alle som kan bli omfatta av ordninga. Målet er at alle som ønskjer det, og som stettar krava, skal få moglegheit til å gjennomføre ein fag eller sveineprøve. 12

13 6.6.2 Alternative vurderings- og prøveformer Sentrale styresmakter har ikkje teke stilling til om ordninga med mappevurdering skal vidareførast og verta eit permanent tilbod til dei som ønskjer å ta i bruk denne vurderingsforma. Det er difor ikkje lagt opp til å starta opp nye forsøk eller utviding av alternative vurderingsformer i fag som vert avslutta med fag-/sveineprøve Prøvenemnder Etter at kunnskapsløftet vart innført er mappevurdering ikkje lenger aktuelt Det må til ei kvar tid vera nok operative og kvalifiserte prøvenemnder i dei faga der det er kandidatar. Dette inneber at det må oppnemnast mange nok medlemar til rett tid. Dei må få nødvendig opplæring for å bli operative i jobben, og dei må haldast oppdaterte undervegs i perioden. Opplæringa skal mellom anna medverka til å skape tryggleik i prøvesituasjonen og at både prøvekandidat og prøvenemndsmedlemar er medvitne om ansvarstilhøve, rutinar og styringsdokument. Opplæringa må elles leggja særleg vekt på nødvendig dokumentasjon av prøvenemnda sitt arbeid i høve til dette. Alle prøvenemnder blir nemnd opp av fylkestinget. For denne perioden har vi om lag 770 medlemmer i 125 nemnder. Desse vil sitje ut fylkestingsperioden og nye nemnder vil bli vedtatt av nytt fylkesting etter konstitueringa. I denne perioden har vi makta å gje ei langt betre opplæring enn tidlegare. Dette då vi har motteke statlege midlar frå kunnskapsløftet til denne satsinga. Kursa er svært kostbare, då vi både må dekke kurset, tapt arbeidsforteneste, reiseregningar og honorar for deltakarane. I åra 2008 til 2009 gjennomførte vi en tretrinnsrakett i kursopplegget for prøvenemndene. Også her er målsetjinga å auke kvaliteten i opplæringa. Trinn 1: Felles opplæring i fellesbestemmelsar (lover, forskrifter, reiseregningar osv.) Her kunne ein effektivt samle alle nemndene i fellesskap. Trinn 2: Opplæring innan reform 94. Då dette er spesifikt for kvart einskild fag må ein her ta inn ei og ei nemnd. Å lage fagprøvar innan faget slik at den einskilde kandidat kan verte prøvd i måla for faget, samt kunne evaluere kandidatane etter måla i læreplanen er ein vesentleg del av kursopplegget. Trinn 3: Opplæring innanfor kunnskapsløftet. Dette er det same som for trinn 2, men då med nye mål da læreplanane er vesentleg endra. I løpet av hausten 2010 skal fagopplæringskontoret gjennomføra 63heildagskurs for dei mest aktuelle prøvenemndene kor både vurdering og evaluering står sentralt. Ut over dette må vi alltid være klar til å skreddarsy nye kurs då nye medlemmer stadig kommer til og må ha opplæring (utskiftning i nemndene). Fagopplæringskontoret har ansvar for at det til ei kvar tid har nok operative og kvalifiserte prøvenemnder i dei faga der det er kandidatar. Dette inneber at nødvendig tall medlemmer må oppnemnast til rett tid, dei må få nødvendig kursing 13

14 for å bli operative i jobben og dei må haldast oppdaterte undervegs i perioden. Opplæringa skal skape tryggleik i høve til prøvesituasjonen ved at det ikkje er tvil om ansvarstilhøve, rutinar og styringsdokument. Opplæringa må elles legge særleg vekt på viktigheita av å følgje krav i lov og forskrifter samt dokumentasjon, og prøvenemnda sitt arbeid i høve til dette. Fagopplæringskontoret har som mål at alle medlemmene i prøvenemndene skal nytta elektronisk rekning i samband med honorar-, reise- og diettgodtgjersle. Honoraret til prøvenemnda må til ei kvar tid være på same nivå som elles i fylkeskommunen for tilsvarande arbeid, om ein skal kunne oppretthalde dagens kvalitet. Inneverande prøvenemndsperiode har utløp 31. desember I samband med oppnemning av nye prøvenemnder for perioden frå 2012 til og med 2015, vil det være eit stort opplæringsbehov for dei nye prøvenemndene. Dette då ein må sikra kvaliteten på gjennomføringa av både kompetanse- og fag-/sveineprøvane, og at medlemmene i prøvenemnda har tilfredstillande vurderingsfagleg kompetanse. Når statlege midlar til denne satsinga fell vekk, må fylkeskommunen budsjettere med tilsvarande for å få til ein god opplæring av prøvenemndene. Prøvenemndene vert også nytta som rådgjevande yrkesutval Klage på vurdering av fag- og sveineprøve Det må vidareutviklast rutinar for behandling av klagesaker. Prøvenemndene har eit lovpålagt ansvar for å dokumentera grunnlaget for vurderinga av fag- og sveineprøvar. Rutinar som sikrar god dokumentasjon i samband med ikkje bestått må også vidareutviklast. Prøvekandidaten må unngå å få fag-/sveineprøven nullstilt ved ein eventuell klage på grunn av mangelfull dokumentasjon frå prøvenemnda Strykprosent Fagopplæringskontoret har ansvar for at det blir vidareutvikla rutinar på kvalitetssikring for behandling av klagesaker. Prøvenemnda har eit pålagt ansvar i forskriften for å dokumentere grunnlaget for vurdering av fag-/sveineprøva. Prøvenemnda sine rutinar for vurderingsarbeid og god dokumentasjon i samband med ikkje bestått må vidareutviklast. Denne dokumentasjonen er klagenemnda sitt grunnlag for behandling av klager. Prøvekandidaten må unngå å få fag- /sveineprøven nullstilt ved ein eventuell klage på grunnlag av mangelfull dokumentasjon frå prøvenemnda. Å finna årsakene til at strykprosenten er høg eller låg ved fag- og sveineprøve, kan vera eit nyttig verktøy ved analysering av ulike opplæringstilbod (opplæring i bedrift innan ulike bransjar etter modellen, full opplæring i bedrift eller opplæring på Vg-3 nivå i skole). Gjennomføringa av opplæringa, eleven/lærlingen sine prestasjonar, avviklinga av fag-/sveineprøven og kva kriterium prøvenemndene skal leggja til grunn ved vurdering av prøvane, må også takast med i vurderinga Strykprosenten bør difor brukast som eitt av fleire måltal for fagopplæringa, og utviklinga av strykprosenten må følgjast nøye over tid. Årsaka til at strykprosenten er høg eller låg ved fag-/sveineprøver, kan vera eit nyttig verktøy ved analysering av dei ulike opplæringstilboda (opplæring i bedrift innan ulike bransjar etter 2+2 modellen, full opplæring i bedrift eller opplæring på VG-3 nivå i skule). Gjennomføring av opplæringa, eleven/lærlingen sin 14

15 6.7 Kompetanseutvikling prestasjonar, avvikling av fag-/sveineprøven og kva kriterium prøvenemnda skal leggja til grunn for vurdering av prøvane, må takast med i vurderinga. Strykprosenten bør difor brukast som eitt av fleire måltal for fagopplæringa, og utviklinga av strykprosenten må følgjast nøye over tid Kompetanseutvikling for lærebedrifter Fagopplæringskontoret skal arrangera kurs for instruktørar, prøvenemndene, faglege leiarar og andre med opplæringsansvar for lærlingar og lærekandidatar. Kursa skal også vera opne for faglærarar i vidaregåande skole for å vidareutvikla samarbeidet skole/arbeidsliv. Instruktøropplæring: Fagopplæringskontoret, saman med bedrifter, skoler og opplæringskontor, la i åra til rette for eit einhetleg kursopplegg for instruktørar og faglege leiarar i bedrift. Målet i denne satsinga har vore å auke kvaliteten i opplæringa i bedrift. Hovedfokus i kursopplegget er veiledningskompetanse og det daglege arbeidet med lærlingar/lærekandidatar, noko som har vore svært godt motteke av kursdeltagarane (jfr. evaluering frå kursa). Kursa (som går over 2 dagar) starta våren 2008, og det er til no gjennomført 85 kurs med om lag 1900 deltakarar. For fagopplæringskontoret har berre logistikken i dette opplegget vore ei stor utfording. Det vert ikkje betalt godtgjersle for reise eller tapt arbeidsforteneste, men sjølve kurset er gratis for deltakarane. Utgiftene fagopplæringskontoret har hatt til denne opplæringa har til no vore dekka innanfor dei tilskottsrammene ein har fått frå sentralt hold ved innføringa av Kunnskapsløftet. Sjølv om vi har gjennomført svært mange kurs for mange deltagarar er det et kontinuerlig behov for nye kurs. Dette ser vi ikkje minst ut frå søkarmassen til kursa denne hausten, samt at det kontinuerleg og er ei stor utskifting av instruktørar i bedriftene. Kursa har og vore opne for lærarar, men det har vært laber interesse frå denne gruppa. Bedriftsopplæring/faglige leiare: Sjå pkt Generelt: Både kurs for instruktørar, faglege leiarar og bedrifter medfører ein stor og vanskeleg logistikkutfordring for fagopplæringskontoret. Mykje av arbeidet med kursa må vi og stå for sjølv med eigne folk då det er vanskeleg å hente inn ekstern ekspertise til dette arbeidet Intern kompetanseutvikling For at dei tilsette ved fagopplæringskontoret skal kunne vera støttespelarar og gje rettleiing og råd til lærebedrifter, opplæringskontor, lærlingar og lærekandidatar, er det heilt avgjerande at kompetansen ved kontoret er under kontinuerlig utvikling. Skoleavdelinga må også ha nødvendig kompetanse til å kunna svara på aktuelle spørsmål som gjeld fag- og yrkesopplæringa. Opplæringsavdelinga må samla alltid ha kunnskap og kompetanse innafor alle deler av fag- og yrkesopplæringa. Det må difor systematisk gjevast nødvendig opplæring og oppdatering for tilsette på Opplæringsavdelinga. 15

16 Internt på fagopplæringskontoret har dei tilsette svært høg kompetanse. Dette kjem ikkje av seg sjølv, men på bakgrunn av erfaring, diskusjonar og fortolkningar av lover og avtalar og gjennom saksbehandling. Kontoret har også tilsett eigen jurist til å vere med på å utrede og gi rettleiing innanfor eit omfattande regelverk. Eksterne kurs slik at kontoret er under kontinuerlig utvikling er mangelvare. Bruk av eigne krefter i dette arbeidet har til no difor stått sentralt. Vi har mellom anna henta inn ein ressursperson frå eksamenskontoret for å gi opplæring om det omfattande nye kodeverket knytt til eksamen. Det vil i januar 2011 bli avhalde ei samling for alle tilsette på 1,5 + 1 dag i regi av Høskolen i Akershus som har utviklet et særskilt opplegg for fag / yrkesopplæringa. Elles følgjer dei tilsette kurs/konferansar som har relevans for den enkeltes oppgåver, men drifta ved kontoret vil ofte forhindre at alle som kan ha nytte av eit kurs får dra samstundes, noko som då kan føre til ei skjeivfordeling av utviklingsmoglegheiter blant de tilsette. Felles opplegg for alle tilsette med stengt kontor er langt å føretrekke, men utfordringa er å innhente egna ekstern ekspertise som kan tilby gode nok opplegg. Diverre har forholdsvis få institusjonar/personar særlig kompetanse innafor fag/yrkesopplæringa.. Ei meir systematisk opplæring på fagopplæringskontoret burde vore på plass, tilliks med økonomiske og menneskelege ressursar til gjennomføre slike opplegg. På bakgrunn av ressurssituasjonen på fagopplæringskontoret har vi ikkje kunne hatt særleg fokus på opplæring og oppdatering for andre tilsette på Opplæringsavdelinga Intern organisering / endringskompetanse Opplæringsavdelinga må til ei kvar tid ha ei organisering som gjer at både løpande og sesongprega oppgåver kan løysast på best mogleg måte. For å gjera avdelinga mindre sårbar, må oppgåvedelinga vera slik at det er fleire på kontoret som har kompetanse til å utføra dei same oppgåvene. Slik kontoret no er organisert vil de fleste av driftsoppgåvene være dekka opp på en slik måte at fleire har kompetanse innan same arbeidsfelt. Vi er likevel svært sårbare på mange områder. Alle tilsette har oppgåver ut over vanlege driftsoppgåver, men både her og innan nokre av driftsoppgåvene er det vanskelig å få til en overlapp. Ressurssituasjonen ved kontoret må betrast monaleg om vi skal bli mindre sårbare. 6.8 Internasjonalisering Internasjonalisering i vidaregåande opplæring Hordaland fylkeskommune legg stor vekt på internasjonalisering i den vidaregåande opplæringa. Opplæringsavdelinga og Europakontoret samarbeider om å informera om og leggja til rette for deltaking i europeiske samarbeidsprosjekt om fag- og yrkesopplæring. Det er eit mål at fleire elevar og lærlingar får Leonardo-stipend. Enkelt-bedrifter og opplæringskontor er også viktige samarbeidspartar og støttespelarar i dette arbeidet. 16

17 Fagopplæringskontoret har igangsatt eit internasjonalt samarbeid med Andreas Gordon Schule i Erfurt, Tyskland innan EU programmet Gjør det! Dette programmet er eit bilateralt utvekslingsprogram mellom Tyskland og Noreg som gjev støtte til yrkesfagleg utveksling av elevar, lærlingar og unge arbeidarar. Målet med prosjektet er å utveksle 12 lærlingar i 3-4 veker. I dette prosjektet samarbeider Fagopplæringskontoret med OKEL (Opplæringskontoret for Elektrofag). Fagopplæringskontoret har det administrative ansvaret for prosjektet mens OKEL har det faglege ansvaret. Lærlingane som utvekslast er OKEL sine lærlingar. OKEL tar og imot dei tyske elevane. Opplæringsavdelinga har i tillegg blitt kontakta av Walter-Gropius-Schule i Erfurt og bedriften Lindauer Dornier Gesellschaft MBH i Lindau, Tyskland. Begge desse aktørane ønskjer å etablere utveksling innan teknikk og industriell produksjon. Walter-Gropius-Schule ønskjer eit samarbeid med ein vidaregåande skole i Hordaland for utveksling av elevar. Dornier Gesellschaft MBH ønskjer å utveksle lærlingar med bedrifter i Hordaland. Fagopplæringsavdelingen arbeider med å finne partnarar til skolen og bedrifta. Begge desse utvekslingsprosjektene vil kome inn under EU programmet Gjør det!. Samarbeidet med Andreas Gordon Schule i Erfurt, Tyskland er eit ledd i Opplæringsavdelinga si satsing på internasjonalisering. Fagopplæringsavdelinga ønskjer å etablere fleire slike samarbeid for å gi lærlingar moglegheit til å få internasjonal erfaring under sin læretid Ansvaret for elevar og lærlingar som tek delar av opplæringa i utlandet Vidaregåande skole, lærebedrifter og opplæringskontor har ansvaret for elvar og lærlingar som har opphald i utlandet som del av opplæringa si. Opplæringsavdelinga ved Fagopplæringskontoret skal vera med og gjera ulike stipendordningar (t.d. Leonardo-stipend ) kjende for lærlingar og lærebedrifter. 6.9 Informasjon Fagopplæringskontoret har i utvekslingssamarbeid med Andreas Gordon Schule i Erfurt, Tyskland, forplikta seg til å ha det administrative ansvaret for lærlingane som deltek i utvekslinga. I tillegg har Opplæringsavdelinga ansvaret for å sende ein følgjeperson med lærlingane som deltek i utvekslinga. Følgjepersonen har ansvar for lærlingane under heile opphaldet som varer i 3-4 veker Informasjon på Opplæringsavdelinga sine heimesider Opplæringsavdelinga sine heimesider (både fagopplæring og skole) skal oppdaterast og utviklast vidare. Den delen av Senter for yrkesrettleiing i Hordaland sin bedriftsdatabase som gir informasjon om fag- og yrkesopplæringa, skal leggjast inn på opplæringsavdelinga sine heimesider. Heimesidene til fagopplæring er betra i høve til tidlegare. Her kan brukarane (både lærlingar, praksiskandidatar og bedrifter) finne nødvendige opplysningar uten å ha direkte kontakt med fagopplæringskontoret. 17

18 Sjølv om sidene no er betra står det mykje arbeid igjen. Å få til oppdaterte opplysningar om endringar i lov/avtaleverk, nyheter eller andre nødvendige opplysningar vi ønskjer å formidle via nyhetssidene er utfordringar som må løysast. Sidene er under oppdatering via eit større IT-prosjekt (leia frå sentraladministrasjonen) kor og representant frå fagopplæring er med i utviklinga Informasjonsarbeidet om ulike opplæringstilbod og behovet for læreplassar Informasjonsarbeidet om ulike opplæringstilbod og behovet for læreplassar både i privat og offentleg sektor skal gjerast endå betre, og informasjonen til og kommunikasjonen med kommunane i fylket må styrkjast. Fagopplæringskontoret driv kontinuerleg med informasjonsarbeid om dei ulike opplæringstilboda. Skolane i fylkeskommunen bør vere våre beste ambassadørar då det er dei som i første omgang gir råd til ungdommane om forskjellige ordningar. Vi har derfor basert informasjonsarbeidet mot rådgjevarar både i fylkeskommunen og i grunnskolen med bl.a. å møte på rådgjevarsamlingane. Dei ordningar vi i dag har er: 2+2 ordninga 1+3 ordninga full opplæring i bedrift fleksibel opplæring (forsøk med dette i fleire skolar/bedrifter) TAF- ordninga Det vert og gitt informasjon om lærekandidatordninga kor fagopplæringskontoret også har ei større utredning på gong. Påtrykket frå praksiskandidatar er stort, og her må ein som regel gi direkte informasjon til den enkelte som ønskjer å melde seg opp til fagprøve. Praksiskandidatane forventar at vi skal gje detaljert informasjon om kva den enkelte manglar for å melde seg opp til fagprøve, mens utgangspunktet for ein praksiskandidat er at denne skal melde seg opp og samstundes dokumentera både teori og praksis overfor fagopplæringskontoret. Gjennomgang av den einskilde praksiskandidat sin dokumentasjon for teori og praksis utgjer eit svært omfattande arbeid for saksbehandlarane då vi kvart år har om lag kandidatar som forventar at vi gjer dei råd og rettleiing. Når det gjeld behovet for læreplassar er det mykje å hente. Som regel regulerer ein dette ved oppretting/nedlegging av skoleklassar på bakgrunn av kor mange av søkjarane ein får på plass i formidlingsprosessen. Dette kjem då som sak på hausten i den såkalla klassesaka. For fagopplæringskontoret (og dermed også fylkeskommunen) burde det vore mykje å hente om ein hadde kapasitet til aktivt å drive betre informasjonsarbeid ovanfor bedrifter/opplæringskontor for å få på plass nye lærebedrifter. Fagopplæringskontoret har ikkje hatt noko spesielt fokus på kommunikasjon med kommunene ut over det daglige arbeidet vi normalt driv. 18

19 7. Handlingsplan for Handlingsplanen skal vera styrande for yrkesopplæringsnemnda, helse- og opplæringsutvalet, opplæringsavdelinga og fagopplæringskontoret sitt arbeid. Handlingsplanen legg også grunnlaget for å kunna vurdera oppgåveløysinga og måloppnåinga innanfor dei ulike områda. A Opplæringstiltak og informasjon om opplæring i skole og bedrift A1 Yrkesopplæringsnemnda skal arbeida for at omfanget av lærlingordninga ikkje vert regulert etter marknadssvingingar og arbeidslivet sine temporære behov for arbeidskraft, men ut frå stabile opplæringstilbod både i omfang og innhald. A2 Yrkesopplæringsnemnda skal delta i utarbeiding og rullering av regionalt utviklingsprogram A3 Yrkesopplæringsnemnda skal formidla arbeidslivet sine behov for opplæringstilbod A4 Det skal vera formalisert regionalt samarbeid mellom skole og arbeidsliv i kvar region A5 Det skal arrangerast møte mellom næringsliv/offentlege verksemder, opplæringskontora og Opplæringsavdelinga ved Fagopplæringskontoret A6 Det skal utarbeidast informasjon om bedriftsdatabasen som også er lett tilgjengeleg for dei som vil søkja om læreplass. A7 Opplæringsavdelinga ved Fagopplæringskontoret og Senter for yrkesrettleiing i Hordaland skal delta på samlingar for rådgjevarar frå ungdomsskolane og vidaregåande skolar. Det skal mellom anna orienterast om rettar og plikter i arbeidslivet A8 Dei ulike unntaka frå den fastsette opplæringsordninga skal gjerast betre kjend A9 Det skal arbeidast vidare med å utvikla og informera om fleksible opplæringsordningar. A10 Realkompetansevurderinga skal førast vidare, og det skal etter planen gjennomførast 3 til 5 yrkesprøvingar andre halvår 2008 A11 Det skal vera faste møte mellom Opplæringsavdelinga ved Fagopplæringskontoret og eit utval som representerer opplæringskontora A12 Opplæringsavdelinga sine heimesider både for skole og fagopplæring, OT/PPT og Senter for yrkesrettleiing skal utformast slik at det er lett å finna informasjon om ulike opplæringsløp for å få fag-/sveinebrev eller annan aktuell kompetanse B Behandling av lærekontraktar B1 Behandlingstida av lærekontraktar må ikkje vera meir enn 14 dagar etter at kontrakten med alle vedlegg er motteken. B2 Fagopplæringskontoret skal til ei kvar tid ha oversyn over løpande og heva kontraktar B3 Fagopplæringskontoret skal setja i verk tiltak for å avgrensa talet på heva kontraktar C Lån/stipend frå lånekassen til lærlingar C1 Arbeidet med å kvalitetssikra rutinane for utbetaling av korrekt lån/stipend til lærlingar må vidareførast C2 Rutinane for å informera om vilkåra for å få utdanningsstøtte må gjerast betre. C3 Rutinane for utbetaling av lærlingtilskot til lærebedriftene skal kvalitetssikrast. 19

20 D Rekruttering av nye lærebedrifter, godkjenning og oppfølging av lærebedrifter og utbetaling av tilskot D1 Det skal opprettast bedriftsdatabase over alle godkjende lærebedrifter både i og utanfor opplæringskontor D2 Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd om nyrekruttering av nye lærebedrifter og ha fokus på balansen mellom opplæringsplassar i skole og læreplassar i bedrift. D3 Rutinane for godkjenning av lærebedrifter skal kvalitetssikrast D4 Det skal haldast møte med bedrifter som søkjer om godkjenning og gjevast informasjon om ansvar, rettar og plikter som lærebedriftene har D5 Det skal utarbeidast eit felles rapporteringsskjema for årsrapport frå lærebedriftene som er likt for heile landet og kan dekka behovet for informasjon frå lærebedriftene til fylkeskommunen D6 Det skal haldast møte med lærebedrifter, opplæringskontor, lærlingar og lærekandidatar. Rapportane frå bedriftene skal brukast som ledd i kvalitetsutviklinga av opplæringa i bedrifta D7 Det skal prøvast ut eit opplegg for kvalitetsvurdering i fag- og yrkesopplæringa D8 Fylkeskommunen skal etter forskrift gitt av departementet, betala tilskot til opplæringa i lærebedrifta. For første halvår skal tilskotet utbetalast innan 20. juni, og for andre halvår skal det utbetalast innan 20. desember. D9 Informasjon om ulike opplæringstilbod og kommunikasjon med statlige foretak og kommunane skal intensiverast E Fag-/sveineprøvar og andre prøve- og vurderingsformer E1 Det skal gjennomførast fag-/sveineprøvar/kompetanseprøvar innan fastlagde tidsrammer for lærlingar/lærekandidatar og for dei som skal ha prøve med sikte på å få praksisbrev. E2 Det skal i samarbeid med prøvenemnda vurderast om det er tenleg å gjennomføra fleire fagprøvar eller deler av fagprøven i prøvestasjon E3 Dersom det vert brukt alternative prøveformer, skal det ikkje gå ut over innhaldet i fagog sveineprøva E4 Rutinane ved gjennomføring av avlegging av fag- og sveineprøvar og andre prøve- og vurderingsformer skal kvalitetssikrast E5 Prøvenemndene skal leggja fram god dokumentasjon av prøvearbeidet E6 Rutinane for behandling av klagesaker skal kvalitetssikrast E7 Behandlinga av ikkje bestått fag-/sveineprøvar skal kvalitetssikrast E8 Det skal setjast i verk tiltak for å redusera strykprosenten ved avlegging av fag- og sveineprøvar samanlikna med tidlegare år F Kompetanseutvikling F1 Det skal gjennomførast opplæring for instruktørar, faglege leiarar i lærebedrifter og medlemer i prøvenemndene F2 Ved suppleringsoppnemning av medlemar til prøvenemndene skal det gjevast tilbod om nødvendig opplæring for dei nye prøvenemndsmedlemane både etter R94 og Kunnskapsløftet F3 I Opplæringsavdelinga skal det vera informasjonsflyt og orientering om 20

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Utdanningsavdelingen Fagopplæring 3-48. Fag- og sveineprøve Fylkeskommunen har ansvaret for at fag- og sveineprøva blir gjennomført

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210128-2 Arkivnr. 143 Saksh. Roksvåg, Berit Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013 HØYRING

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Retningslinjer for Lærlingane i Masfjorden kommune

Retningslinjer for Lærlingane i Masfjorden kommune FORORD Retningslinjer for Lærlingane i Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyre den 11.12.2008 Det ligg føre eit kommunestyrevedtak på at talet på lærlingar i kommunen til ei kvar tid skal vere tre. Masfjorden

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Fagopplæring

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Fagopplæring Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Fagopplæring Oktober 2013 Samandrag Deloitte har gjennomført ein forvaltningsrevisjon av fagopplæring i Hordaland fylkeskommune. Prosjektet vart bestilt av

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Fagopplæringskontoret

ÅRSRAPPORT 2013. Fagopplæringskontoret ÅRSRAPPORT 2013 Fagopplæringskontoret Fagopplæring Hordaland fylkeskommune ved Fagopplæringskontoret administrerer fagopplæringa i Hordaland. Om lag 50 % av elevane i vidaregåande opplæring i Hordaland

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2 INNHALD. 1. Innleiing s. 1 2. Søking på internett s. 2 3. Rettleiing til vedleggsskjema s. 4 Vedleggsskjema 1 s. 4 Vedleggsskjema 2 s. 8 Vedleggsskjema 3 s. 8 4. Minoritetsspråklege søkjarar s. 9 5. Vaksne

Detaljer

Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter

Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av fagopplæring Prosjektplan/engagement letter Januar 2013 Innhald 1. Innleiing... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Føremål og problemstillingar... 4 2. Revisjonskriterium...

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200606870-3 Arkivnr. 201 Saksh. Mørk Karlsen, Per Willy Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.01.2008 13. - 14.02.2008 HØRINGSUTTALE

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Årsrapport 2011. Fagopplæringskontoret

Årsrapport 2011. Fagopplæringskontoret Årsrapport 2011 Fagopplæringskontoret FAGOPPLÆRING Yrkesopplæringa er ein svært viktig del av vidaregåande opplæring. Fagopplæringskontoret er bindeleddet mellom næringsliv og skole, og skal saman med

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Yrkesfagleg grunnutdanning. eit praktisk utdanningstilbod i Hordaland fylkeskommune

Yrkesfagleg grunnutdanning. eit praktisk utdanningstilbod i Hordaland fylkeskommune Yrkesfagleg grunnutdanning eit praktisk utdanningstilbod i Hordaland fylkeskommune Yrkesfagleg grunnutdanning - eit praktisk utdanningstilbod i Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune jobbar med

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Anne Gerd Strand, prosjektleiar Om oppfølgingstjenesten (OT) Utfordringar for OT Samarbeidsavtalen Førmålet med avtalen er å legge til rette for eit styrka og systematisert

Detaljer

Kompetanse 2010 - høyringsuttale frå Møre og Romsdal fylke

Kompetanse 2010 - høyringsuttale frå Møre og Romsdal fylke Utdanningsdirektoratet Postboks 2924, Tøien 0608 Oslo - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: MR 4579/2006/ Anita Steinbru,71 25 86 95 08.03.2006 Kompetanse 2010 - høyringsuttale

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

Årsrapport 2010 FAGOPPLÆRINGSKONTORET

Årsrapport 2010 FAGOPPLÆRINGSKONTORET Årsrapport 2010 FAGOPPLÆRINGSKONTORET ÅRSRAPPORT 2010 FAGOPPLÆRING Yrkesopplæringa er ein svært viktig del av vidaregåande opplæring. Fagopplæringskontoret er bindeleddet mellom næringsliv og skole, og

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

STATUSRAPPORT FOR PROSJEKT FLEKSIBEL OPPLÆRING INNAN FAG- OG YRKESOPPLÆRINGA

STATUSRAPPORT FOR PROSJEKT FLEKSIBEL OPPLÆRING INNAN FAG- OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 200703225-113 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 10.01.2012

Detaljer

Prosedyrar og rettleiar for NSSU

Prosedyrar og rettleiar for NSSU Prosedyrar og rettleiar for NSSU - Nettbasert sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Innleiing Det er utvikla i Hordaland eit nettbasert program for sakshandsaming av søknadar om spesialundervisning.

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA I MØRE OG ROMSDAL. Årsoversikt 2011

YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA I MØRE OG ROMSDAL. Årsoversikt 2011 YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA I MØRE OG ROMSDAL Årsoversikt 2011 Leiaren har ordet Næringslivet i Møre og Romsdal har på ny lagt eit godt år bak seg. Trass i krisetid i Europa og store delar av verda elles, så

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 02.09.2009 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 (merk tida)!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

TILSKOT TIL FAGSKULEUTDANNING INNAN HELSE- OG OPPVEKSTFAG - HAUSTEN 2013

TILSKOT TIL FAGSKULEUTDANNING INNAN HELSE- OG OPPVEKSTFAG - HAUSTEN 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201202560-20 Arkivnr. 135 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 16.04.2013 TILSKOT TIL

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/5369-4 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 18.08.2015 Fylkesutvalet 27.08.2015 Oppmoding om

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-74 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 20.11.2012 REVIDERING AV REGLEMENTET

Detaljer

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209024-1 Arkivnr. 5 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Fagopplæring - muligheter i ordninga for lærlingar og lærekandidatar

Fagopplæring - muligheter i ordninga for lærlingar og lærekandidatar Fagopplæring - muligheter i ordninga for lærlingar og lærekandidatar Ved Inger Anita Sjømæling/Ola Ivar EikebøUtd-avd i Møre og Romsdal oie2011 Fagopplæringssystemet på fylkesnivå -Yrkesopplæringsnemnda

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Styresak. Styresak 106/11 B Styremøte 5.10. 2011

Styresak. Styresak 106/11 B Styremøte 5.10. 2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 21.09.2011 Sakhandsamar: Hilde Christiansen Saka gjeld: Status eigne læreplassar i helseføretaka Styresak 106/11 B Styremøte 5.10. 2011 Forslag

Detaljer

Overgang og samarbeid grunnskule - vgo. Rådgivar Berit Brudeseth Rådgivar Trygve Brunvoll

Overgang og samarbeid grunnskule - vgo. Rådgivar Berit Brudeseth Rådgivar Trygve Brunvoll Overgang og samarbeid grunnskule - vgo Rådgivar Berit Brudeseth Rådgivar Trygve Brunvoll Fagsamling om skule - Molde 31.10.13 04.11.2013 2 Oppfølgings prosjektet Overgangs prosjektet Statistikk, indikatorar,

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

AVTALE OM MUSIKKSAMARBEID NOREG KINA 2013

AVTALE OM MUSIKKSAMARBEID NOREG KINA 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201209179-1 Arkivnr. 643 Saksh. Skaar, Ronny B. Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.11.2012 21.11.2012-22.11.2012 AVTALE

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Søking til skuleåret 2013-2014

Søking til skuleåret 2013-2014 Søking til skuleåret 2013-2014 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2012 Helse og sosialfag er endra til helse og oppvekstfag Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no,

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Inntak på særskilt grunnlag

Inntak på særskilt grunnlag Inntak på særskilt grunnlag Del 9?! Kven kan søkje om inntak til vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag? Ikkje alle har dei same føresetnadene for å bli tekne inn i den vidaregåande skolen, eller

Detaljer

Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging

Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging Minoritetsspråklige- informasjonsdeling og nettverksbygging -Ein tydeleg medspelar 25.August 2015 Fag og yrkesopplæring Utfordringar - språk - kultur - namn - ungdom/vaksne - ulike grupper av innvandrarar

Detaljer

Innhald 1:Innleiing... 2 2:Vidareutdanning... 3 2.1Nasjonal satsing... 3 2.2Regionalt samarbeid... 3 2.3Regionalt prioriterte

Innhald 1:Innleiing... 2 2:Vidareutdanning... 3 2.1Nasjonal satsing... 3 2.2Regionalt samarbeid... 3 2.3Regionalt prioriterte 0 Innhald 1:Innleiing... 2 2:Vidareutdanning... 3 2.1Nasjonal satsing... 3 2.2Regionalt samarbeid... 3 2.3Regionalt prioriterte vidareutdanningstilbod... 3 3:Etterutdanning for lærar... 4 3.1Prioritering

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer