Jordsmonnsovervåking i Norge Pesticider 2000

Transkript

1 Statens Landbruksforvaltning Statens forurensningstilsyn Jordsmonnsovervåking i Norge Pesticider 2000 Gro Hege Ludvigsen og Olav Lode Jordforsk rapport nr. 6/02 SFT rapport nr. TA1857/2002

2 Senter for jordfaglig miljøforskning Tittel Jordsmonnovervåking i Norge. Pesticider Forfatter(e): Gro Hege Ludvigsen, Jordforsk og Olav Lode, Planteforsk Hovedkontor: 1432 Ås Tel Fax Besøksadr.: Saghellinga, NLH Avd. Bodø Vågønes forskningsstasjon 8001 Bodø Tel Fax Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: Åpen Rapport nr.: ISBNnr.: Antall sider: Antall vedlegg: Jordforsk: 6/02 SFT: TA1857/ vedl 69 5 Oppdragsgiver: Statens landbruksforvaltning og Statens forurensningstilsyn Stikkord: Pesticider, plantevernmidler, overflatevann, bekker, elver, grunnvann, grøftevann, nedbør, miljøeffekter Kontaktperson(er): Bjørn Huso, SLF og Linn Bryhn Jacobsen, SFT Fagområde: Avrenning fra landbruk Sammendrag: Rapporten oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann og nedbør i perioden Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert. Bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. Tilstanden til den enkelte resipient er presentert. Der er gjort en gjennomgang av funn av hvert pesticid i analysespekteret, deres bruk, egenskaper og gjenfinning. Land/fylke: Norge, fleste fylker Kart 1:50 000: Målestokk Ansvarlig leder Prosjektleder Nils Vagstad Gro Hege Ludvigsen Jordforsk rapport 1

3 INNHOLD INNHOLD...2 Forord...3 Sammendrag Innledning Metoder Bekker og elver Grunnvann Generelt om analysespekter Miljøfarlighetsgrenser Resultater fra jordbruksbekker og elver Omsetning av pesticider relatert til funn Pesticider påvist i bekker og elver Utvikling i bekker og elver Resultater fra grunnvann Overflatenært grunnvann i jordbruksområder Drikkevannsbrønner i jordbruksområder Resultater fra nedbør Oppsummering og diskusjon Oppsummering av utviklingen i bekker og elver Vurdering av de norske undersøkelser Norske resultater sett i forhold til andre skandinaviske land...40 Særlig aktuell litteratur...42 Vedlegg...43 Vedlegg 1 Analysespekter for undersøkelsene. Vedlegg 2 Oversikt over virksomt og navn på handelspreparat. Vedlegg 3 Tabeller fra bekker, elver og grunnvann. Vedlegg 4 Grenseverdier for miljøfarlighet. Vedlegg 5 Oversikt over funn av pesticider i 1995 til

4 FORORD Dette er en rapport utarbeidet for Statens landbruksforvaltning og Statens forurensningstilsyn. Rapporten sammenstiller resultater fra overvåkingen av pesticider i 2000 i programmet "Jordsmonnovervåking i Norge JOVÅprogrammet. Detaljerte resultater fra hvert enkelt felt er samlet i rapporten "Feltrapporter fra programmet i 2000." Rapporten oppsummerer også hovedresultater fra tidligere års overvåking. Programmet har i 2000 vært et samarbeid mellom: Jordforsk som programansvarlig, ansvarlig for overvåkingsfelt, analyser og tolkning av funn av pesticider, Planteforsk som ansvarlig for overvåkingsfelt, analyser og tolkning av funn av pesticider, Fylkesmannens miljøvernavdelinger i Østfold og NordTrøndelag. Rapporten er skrevet av Gro Hege Ludvigsen, Jordforsk og Olav Lode, Planteforsk. Den er basert på data innsamlet og rapportert av forskere og fagansatte ved: Planteforsk: Svein Selnes, Erling Stubhaug, Palle Haaland. Fylkesmannens miljøvernavdelinger: Leif Inge Paulsen, Torstein Martinussen, Aase Richter, Marit Grimsrud, Jordforsk: Stine Vandsemb, Ketil Haarstad, Marianne Bechmann, Anne Grete Buseth Blankenberg, Hans Olav Eggestad, Johannes Deelstra og Per Ivar Våje. I tillegg til ovennevnte har Torsten Källqvist, NIVA, Ole Martin Eklo, Planteforsk, Øivind Løvstad, LimnoConsult og Terje Haraldsen, Landbrukstilsynet bidratt med innspill og ekspertise. Jeg vil takke alle bidragsytere for innsatsen! Ås Gro Hege Ludvigsen Jordforsk 3

5 SAMMENDRAG Program for jordsmonnsovervåking JOVÅ rapporterer resultatene fra 6 års overvåking av pesticider (plantevernmidler) i jordbrukslandskap i Norge. 16 bekker og elver, 22 drikkevannsbrønner, overflatenært grunnvann, grøftevann og nedbør er undersøkt i områder der pesticider brukes regelmessig. I bekker og elver er det gjort funn av pesticider i 68 % av alle og det er påvist 36 forskjellige pesticider. De fleste funn er i lave konsentrasjoner, men 12 pesticider er påvist i konsentrasjoner som kan gi potensiell skade på livet i bekkene. Analyser av trender i utvikling i bekker og elver viser at problemomfanget har blitt redusert de par siste årene og det er en rekke trekk i overvåkingsmaterialet som indikerer en positiv utvikling med redusert belastning på resipientene. I overflatenært grunnvann i utsatte områder er det påvist til sammen 12 ulike pesticider. Det er funn i halvparten av de undersøkte drikkevannsbrønnene. Bruk av pesticider i Norge og andre europeiske land Bruken av pesticider i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land er lav. Scheidleder et. al, 1999, oppgir norsk forbruk til ca. 1 per hektar dyrka. (Statistikken omfatter kjemisk syntetiserte pesticider, biologiske preparater og rent grunn som brukes som plantevernmidler.) Generelt er forbruket høyere jo lenger syd i Europa vi kommer og øverst på statistikken ligger Kypros, Italia og Nederland med ca. 14 per hektar. Sammenlignet med Sverige og Finland som har klimatiske forhold som ligner Norge, ligger vi høyt. Finland bruker bare ca. 0,5 per hektar og Sverige ca 0,7 per hektar. Danmark har et forbruk om lag dobbelt så høyt som Norge, nesten 2 per hektar. I Norge var omsetningen av pesticider i tonn målt i. Dette er ca halvparten av gjennomsnittet for de fem siste år. Hovedårsaken til den store reduksjonen er innføring av nytt avgiftssystem fra og en avgiftsøkning fra Det nye avgiftssystemet og avgiftsøkningen førte til stor omsetning fra importør til forhandler i slutten av årene 1998 og En må gå ut fra at dette førte til større lagerbeholdning enn normalt og at denne lagerbeholdningen er blitt benyttet i år Av omsatt mengde utgjør ugrasmidler (H) ca. 64 %, soppmidler (F) ca. 14 % og skadedyr og insektmidler (I) ca. 3 %. I tillegg utgjør såkalte andre middel dvs vekstregulerende, jorddesinfiserende, repellerende og klebemiddel ca. 9%. I 2000 var 125 aktive godkjent for bruk i Norge. Analysespekteret dekker mange av de pesticider som omsettes i stort volum, totalt ca. 45 % av omsatt mengde. Hvis vi inkluderer spesialanalysene som er utført på enkelte, er det informasjon om ca. 80% av omsatt mengde pesticider. Pesticider i bekker og elver I bekker og elver er det til sammen for alle år (inkludert perioden 9094 for noen bekker som har vært overvåket tidligere) påvist 36 pesticider herav 22 ugrasmidler, 8 soppmidler og 6 insektmidler. I perioden er det påvist 33 pesticider. Det er utført 965 analyser for multimetodene og påvist pesticider i 652 (68%). Til sammen er det gjort 1800 enkeltfunn i de bekkene som er inkludert. I forhold til 1999 har prosentandelen av med funn i 2000 økt fra 63% til 68%. Dette skyldes at kun 7 bekker ble overvåket i år 2000 og dette er bekker som generelt har en høyere funnfrekvens enn gjennomsnittet. Overvåkingen av 4

6 bekker og elver er lokalisert til områder med driftsformer hvor pesticider brukes systematisk og hvor det derfor kan forventes risiko for spredning til vann. Det ble ikke påvist nye pesticider i JOVÅprogrammet i I alle 14 nedbørfelt der det er brukt pesticider, er det også påvist rester av pesticider. I en enkelt bekk er det påvist opp til 20 forskjellige pesticider. Det er store variasjoner i antall funn fra lokalitet til lokalitet. De viktigste faktorene som avgjør hvor mye pesticider som påvises, er andelen jordbruks i nedbørfeltet og omfanget av bruk av pesticider. Størrelsen på nedbørfeltet har også betydning. Elvene med store nedbørfelt, har gjennomgående færre funn enn bekkene da disse fanger opp mye vann fra u. De fleste funn og de høyeste konsentrasjonene av pesticider er gjort i juni og juli, kort tid etter sprøyting. Antall med funn avtar gradvis utover høsten til desember og det er gjennomgående lave konsentrasjoner i høstmånedene. Det er også tatt noen i vintermånedene og påvist pesticider i disse. Når det går tele i jorda og avrenningen fra jordbruksene avtar, finner vi normalt ikke rester av pesticider i bekkene. I milde vintre med avrenning i grøfter og på overflaten, vil enkelte pesticider transporteres til overflatevann. Potensiell fare for miljøet i bekker og elver I Norge finnes ingen øvre grenseverdier for innhold av pesticider i overflatevann eller grunnvann generelt. For drikkevann (vannverk over 20 husstander eller 100 personenheter) er det samme grenser for EU og Norge: 0,1 for hvert enkelt middel (uten hensyn til kjemisk gruppering eller giftighet) og 0,5 i sum for alle pesticider i en prøve. De politiske målsettingene som ligger til grunn for Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler sier om overflatevann: Forekomst av plantevernmidler i bekker og overflatevann skal reduseres så langt det er mulig og skal ikke overskride verdier som kan gi skade på miljøet. For å vurdere konsekvensene av pesticider i overflatevann i Norge, er det benyttet en indeks for miljøfarlighet (MFI) for de forskjellige pesticider. I perioden er det 10 forskjellige midler som har overskredet faregrensen for miljøeffekter på vannlevende organismer (MFI) i bekker. Til sammen har det vært 67 overskridelser (se tabell 2). I tillegg er diazinon (I) påvist over MFIverdien i Skas Heigrekanalen i 1992 og DDT er påvist i grøftevann årene Totalt er således 12 forskjellige pesticider påvist i overflatevann over MFIgrensen. Ved rapportering i 2000 er sikkerhetsfaktoren for alger og vannplanter endret. Dette gjør at det blir betydelig færre funn over MFIgrensen. Med gamle MFIverdier var det 156 funn over grenseverdien i perioden , mens med nye verdier er dette antallet redusert til 62 funn. Det var 5 funn over MFIgrensen (nye verdier) i De endrede verdier forandrer også bildet av hvilke som er potensielt miljøskadelige. Selv om det er ugrasmidlene som dominerer med hensyn på antall gjenfinninger, er det få funn av ugrasmidler over MFIgrensen. Det er flest soppmidler og insektmidler som har overskredet MFIgrensen. I de fleste bekker og elver er det gjort ett eller flere funn som overstiger grenseverdien for miljøfarlighet. Alle funn av soppmidlet propikonazol (F) som brukes i korndyrking overskrider MFIgrensen. Av soppmidlene er det metalaksyl og propikonazol som hyppigst påvises og av andre er 5

7 det få funn. Soppmidlene generelt kan være relativt persistente og binder seg sterkt til jord, mens noen brytes raskt ned til primærmetabolitter. Noen soppmidler er relativt akutt toksiske. Det er få funn av insektmidler, men de fleste funn av insektmidler (bortsett fra lindan) overskrider grensen for miljøfarlighet. Insektmidler også akutt svært toksiske og har derfor en svært lav MFIgrense, samtidig brytes de fleste raskt ned og det er med unntak av klorfenvinfos få påvisninger av disse ene. Det er ugrasmidlene som brukes i grønnsaksproduksjon og potet som overskrider grensene for potensiell miljøfarlighet; metribuzin, linuron og propaklor. Også insektmidlene som har overskredet grensen for potensiell miljøfarlighet, brukes i grønnsaksproduksjon og potet, samt bærproduksjon. Fenoksysyrene (MCPA, diklorprop, mekoprop, 2,4D) samt bentazon og glyfosat brukes i stort volum hovedsakelig ved korndyrking. Disse påvises hyppig, men bruken påvisninger er redusert i overvåkingsperioden som følge av endringer i godkjenningen og bruken av disse preparatene. Lavmidlene (tribenuronmetyl, metsulfuronmetyl, tifensulfuronmetyl) har overtatt en betydelig andel av markedet. Disse midlene brukes i så lave konsentrasjoner (< 1 gram per dekar) at de ikke påvises med rådende analysemetoder. Disse bruksendringene påvirker derfor gjenfinningsbildet for ugrasmidler. Tolkning av utvikling av pesticidbelastning i bekker og elver Det er gjort statistiske analyser for å tolke utvikling i felt i perioden Det er lagt vekt på tre forhold som karakteriserer utvikling i bekker og elver: Antall påvisninger av enkelt, beregnet til funnfrekvens per prøve. Sum konsentrasjon av alle i prøvene. Vekting av konsentrasjonen for det enkelte med grenseverdien for miljøfarlighet (MFI). Dette genererer tall for total miljøbelastning (TMB) per prøve. Tolkninger av resultatene må ta hensyn til at det er mange faktorer som påvirker gjenfinning blant annet endringer i bestemmelsesgrenser, utvidelse av søkespekteret, endringer i godkjenning av midler, klimatiske variasjoner og bondens bruk av midlene (mengder, tidspunkt, sprøytemåter etc.) Det er i to felt påvist signifikante trender som indikerer økt belastning: I grønnsaksfeltet Vasshaglona i Grimstad og kornfeltet Skuterudbekken i Ås er funnfrekvens og sum konsentrasjoner signifikant økende. I Vasshaglona er også total miljøbelastning (TMB) økende. Disse økningene kan skyldes at analysespekteret er utvidet, samtidig som at værbetingede forhold kan ha påvirket bildet. Det ser ikke ut til å være endringer i bruken av pesticider i feltene som skulle tilsi en negativ utvikling. Det er i tre felt påvist signifikante trender som indikerer redusert belastning: I kornfeltet Kolstadbekken i Ringsaker er funnfrekvens, sum konsentrasjon og total miljøbelastning (TMB) signifikant redusert. Nedgangen kan skyldes; overgang fra fenoksysyrer til lavmidler, klimatiske forhold, endret sprøytepraksis og større aktsomhet blant bøndene i feltet. 6

8 I grønnsaksfeltet Heiabekken i Råde er funnfrekvens og total miljøbelastning signifikant redusert og sum konsentrasjoner viser også en nedadgående trend. Dette tilsier at det er en positiv utvikling med redusert belastning i dette feltene. Dette kan ha sammenheng med reduserte r og redusert omfang i bruken av enkelte problematiske midler. Det er også mulig at bøndene har vist større aktsomhet i bruken av midlene som følge av rådgiving. I korn og grasfeltet Hotrankanelen er sum konsentrasjon og total miljøbelastning signifikant redusert. I de andre lokalitetene som er analysert for trender, er det ikke funnet noen signifikante trender i utvikling. Fordi søkespekteret er sterkt utvidet i perioden, kunne vi forvente økt påvisninger av pesticider. Manglende trender i disse lokalitetene indikerer derfor en svak positiv utvikling. Antall overskridelser av miljøfarlighetsgrensen (MFI) per år viser en positiv utvikling. Dersom en ser på antall funn over MFI i forhold til antall som er tatt det enkelte år, så er det markert færre funn de to siste år. Dersom en skal se alle resultatene under ett, viser analysene både negative og positive trender i enkeltfelt. Generelt er det positivt at ikke flere felt viser signifikant økning av indikatorparametrene. Tolkningen av de statistiske analysene viser at problemomfanget har blitt redusert de par siste årene og det er en rekke trekk i overvåkingsmaterialet som indikerer en positiv utvikling med redusert belastning på resipientene. lige klimatiske variasjoner kan imidlertid bety mye for gjenfinningen av pesticider og det er nødvendig med fortsatt overvåking av feltene for å se om trendene er av mer varig karakter. Oveflatenært grunnvann Overflatenært grunnvann er prøvetatt på tre lokaliteter. Det er til sammen for Vasshaglona, Heiabekken og Apelsvoll tatt 134 av overflatenært grunnvann og påvist pesticider i 113 (84%). Det er påvist 12 ulike pesticider i overflatenært grunnvann. Disse midlene er også påvist i bekker og elver. Feltene er valgt ut som risikoutsatte lokaliteter i forhold til faren for utvasking av pesticider til grunnvann. Det er mye bruk av vanning som øker risiko for utvasking. I de undersøkte feltene forekommer det en betydelig transport av pesticider ned gjennom jordprofilet og til overflatenært grunnvann. Derfra kan transport av pesticidene enten gå til overflatevann eller til dypereliggende grunnvann. Drikkevannsbrønner i jordbruksområder I perioden er 22 brønner undersøkt i Akershus, Østfold, Vestfold og Hedmark. Av de 22 undersøkte brønnene er det påvist pesticider i 11 brønner (50%). 7 brønner har funn over grenseverdien for drikkevann fra vannverk (36 % av alle funn er over grensen). Det er tatt til sammen 108 analyser og det var funn i 63 analyser (58 %). Det er gjort til sammen 93 enkeltfunn av 13 forskjellige pesticid. I 2000 er det tatt i 5 av gårdsbrønnene som også ble prøvetatt tidligere år. Totalt ble det tatt 11 og påvist pesticider i 10 av prøvene (90%). Det ble gjort 24 funn og 15 påvisninger var over grenseverdien for enkeltfunn av pesticider for drikkevann fra vannverk. 7

9 Statens institutt for folkehelse har vurdert funnene i drikkevannsbrønnene. De konkluderer med at det ikke medfører helserisiko å drikke vannet med de konsentrasjoner av pesticider som er funnet i drikkevannsbrønnene. Nedbør Hensikten med undersøkelsene av nedbør i Rogaland var å avdekke om funnene av lindan og simazin i Timebekken skyldes rester av pesticider tidligere brukt i nedbørfeltet, eller om ene er langtransportert og kommer via nedbør. Resultatene så langt tyder på at transport via nedbør kan være en viktig kilde for funn av persistente. Målingene viser store årlige variasjoner i tilførslene fra nedbør. 8

10 # # # # # # # # # # # Vannproposjonale bland # Stikk # # Hotran SkasHeigre Time # # # ## Kolstad Finsal Ringvold Mørdre # # # # Lier # # # # Skuterud Hobøl Heia Storelva Klopp Vasshaglona Figur 2. Kart over bekker og elver som er overvåket mer enn ett år. 9

11 1 INNLEDNING Overvåking av pesticider har som formål å gjennomføre en tiltaks og kildeorientert overvåking av dagens bruk av pesticider som skal gi landbruks og miljøvernforvaltningen kunnskap om forurensning av vannforekomster som en følge av pesticider brukt i jordbruket. Det legges særlig vekt på: Kunnskap om forekomsten av pesticider i vann og potensiell risiko for forurensning av resipienter. Kunnskap om sammenheng mellom bruk av pesticider og forekomst i vann som et grunnlag for å vurdere om godkjenningsrestriksjoner for et pesticid gir forventet effekt. Påvise mulige effekter av endret bruk av pesticider innen jordbruket. For å møte disse målsettingene har programmet i perioden overvåket bekker og elver, grunnvann, grøftevann, nedbør og sediment. I denne rapporten presenteres resultatene spesielt fra 2000, men tidligere års resultater er også trukket med. For detaljerte opplysninger henvises det til tidligere års rapporter. Bekker og elver som er undersøkt i 2000 er vist på kartet innledningsvis. Resultatene fra overvåking av pesticider skal brukes av forvaltningen i spørsmål knyttet til bruken av pesticider og som grunnlag for oppfølging av internasjonale avtaler. 2 METODER 2.1 Bekker og elver Til sammen for alle år har 16 bekker og elver blitt undersøkt i perioden 1995 til To av disse lokalitetene som ble undersøkt første året, har ikke vært av en slik kvalitet at en har gått videre med dem. I denne rapporten er det derfor presentert resultater fra de 14 lokalitetene som har blitt overvåket i mer enn ett år. De fleste lokaliteter har blitt overvåket i 6 år, men noen har kortere måleserier var et år da det ble lagt stor vekt på å analysere dataene fra feltene, derfor er bare tatt av 7 bekker og elver dette året. Noen lokaliteter ble også overvåket i perioden i et tidligere program. Resultatene fra denne overvåkingen er tatt med ved presentasjon av den enkelte lokalitet i vedlegg 3. Lokalitetene er valgt ut i områder som representerer ulike driftsformer, klima og jordtyper. Det er lagt vekt på å finne nedbørfelt med en høy andel jordbruks. Det er valgt områder der pesticider er regelmessig brukt. Feltene representerer ikke et statistisk gjennomsnitt av norsk jordbruksproduksjon, men er representative for vanlig forekommende driftsformer. Områder med grasproduksjon er lite representert. I slike driftsformer er det vanligvis liten bruk av pesticider. Vann er hentet ut ved stikk og bland (vannproporsjonale ). Blandprøvene er identifisert med den dato prøvene er, men representerer en 14 dagers periode forut for prøveuttaket. Stikkprøvene er i hovedsak tatt med 14 dagers mellomrom, men det er også tatt etter spesielle nedbørepisoder. Enkelte stikk er også som supplement til bland. Prøvetakingsperioden er fra sprøyteperioden starter i slutten 10

12 av mai til og med desember. Det er også tatt noen ved snøsmeltingen om våren. I noen felt er det også tatt i vintermånedene. Bland fanger lettere opp de pesticidene som måtte finnes i en bekk, men på grunn av en større fortynning vil ikke eventuelle konsentrasjonstopper oppdages. Ved bland skjer det en lagring av vannet i inntil 14 dager. Denne metoden kan derfor gi en viss underrepresentasjon av pesticider som nedbrytes relativt hurtig. Ved uttak av såkalte «intelligente» stikk i forhold til idspunkt og nedbør, vil en lettere påvise konsentrasjonstoppene enn ved uttak av bland. Disse er viktig når en skal vurdere overskridelse av akutte tålegrenser i en toksikologisk sammenheng. Det ble ved oppstart av programmet gjennomført laboratoriestudier på metodene for prøvetaking av pesticider (Holen, 1995). I evalueringsrapporten fra 1999, ble det påpekt at analysespekteret har utvidet seg i overvåkingsprogrammets periode og det var nødvendig å evaluere de nye ene gjennom kontrollerte laboratoriestudier. Dette ble gjennomført sommeren og høsten 2000 (Svendsen & Holen 2000). Studiene av nedbrytning viser at for noen få pesticider skjer det en nedbrytning i løpet av en 14 dagers periode. Studiene av binding til plast viser at noen av de upolare og middels polare pesticidene som har kommet inn i søkespekteret i de siste årene, vil binde seg til plast. Det vil derfor være en redusert gjenfinning av disse midlene der prøvetakingen er basert på bland. Resultatene viser derfor at vi ikke har avdekket det totale problemomfanget med hensyn til gjenfinning av pesticider. Problemomfanget for noen midler kan være større enn observert. Dette gjelder noen som har gått ut av bruk og følgende pesticider som brukes i dag; soppmidlene prokloraz og fluazinam samt insektmidlene esfenvalerat, permetrin, alfacypermetrin og lamdacyhalotrin (se vedlegg 5). Det foreligger data om bruken av pesticider for fem nedbørfelt. Gardbrukerne oppgir hvilke midler de har benyttet, mengder og tidspunkt for sprøyting. Denne informasjon er verdifull for tolkning av funnene, men den kan inneholde feilkilder. Opplysningene gir likevel et godt grunnlag for å sammenholde bruk med funn av pesticider og gir klare indikasjoner på enes egenskaper. 2.2 Grunnvann Undersøkelsene er delt opp i "overflatenært grunnvann i jordbruksområder" og "drikkevannsbrønner i jordbruksområder". Se feltrapporter for mer informasjon om lokalitetene. Det finnes ingen generelle grenseverdier for innhold av pesticider i grunnvann. For drikkevann (vannverk over 20 husstander eller 100 personenheter) er det samme grenser for EU og Norge: 0,1 for hvert enkelt middel (uten hensyn til kjemisk gruppering eller giftighet) og sum for alle pesticider i en prøve 0,5. For de private drikkevannsbrønnene som er undersøkt i JOVÅprogrammet, er disse grenseverdiene veiledende. De politiske målsettingene som ligger til grunn for Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler sier om grunnvann: Plantevernmidler i grunnvann bør ikke forekomme og skal ikke overskride grenseverdiene for drikkevann. 11

13 Overflatenært grunnvann i jordbruksområder Lokalitetene som er prøvetatt for overflatenært grunnvann, er valgt ut fra at de ansees å være risikoområder der det er sannsynlig å påvise pesticider. De gir derfor ikke et representativt bilde av tilstanden med hensyn på grunnvann i tilknytning til jordbrukser. Prøvene tas av øvre del av grunnvannet. Høyden over filtret (uttaksnivået for prøven), bør derfor ikke være for stor. I jordarter med lik gjennomtrengelighet for vann vil en stor forskjell i høyeste og laveste vannstand indikere at en stor andel av grunnvannsstrømmen passerer brønnen. Høy vannstand over filtret i brønnen letter prøvetakingen pga. tilgang på større vannmengder, men gir større fortynning enn lav vannstand. Overvåkingsprogrammet har ikke ressurser til å gjennomføre hydrogeologiske undersøkelser. Informasjon om grunnvannsnivå og nedbør er imidlertid viktige mål for tolkning av funn. Prinsippskisse for de ulike undersøkelsene er vist på tegning neste side. Med begrepet jordvann menes overflatenært grunnvann. Prøvene er innhentet fra 3 m lange grunnvannsbrønner i rustfritt stål (diameter=30 mm), satt ned til øvre del av grunnvannet. Brønnene er plassert i løsmasser i ytterkant av jordet. To til tre brønner på hver lokalitet er prøvetatt. Brønnene mates fra den øverste delen av grunnvannsonen. Dette skiller seg lite fra vann i umettet sone. I brønnenes uttaksnivå (filterdyp) nydannes grunnvannet i all hovedsak ved infiltrasjon fra dyrka er. Disse brønnene er derfor utsatt for tilsig av pesticider gjennom umettet sone. Prøvene tas ut via en polyetylenslange og håndpumpe. Undersøkelsene i 2000 er gjort i Vasshaglona AustAgder og Heiabekken i Østfold. På disse lokaliteten er det også tatt av pesticider i bekken. Drikkevannsbrønner i jordbruksområder Det er foretatt prøvetaking i til sammen 22 gårdsbrønner i perioden Totalt er det gjort 108 analyser. Av gårdsbrønnene ligger 9 i Akershus, 4 i Østfold, 6 i Vestfold og 3 i Hedmark. 14 av brønnene er boret i fjell med dyp m, 8 er gravde brønner i jord (jordbrønn) med dyp 36 m, på skissen angitt som "ile". Brønner for prøvetaking ble valgt på grunnlag av forespørsel etter interesserte brønneiere gjennom forsøksringer samt oppslag i pressen. Informasjon om brønnene, som brønndyp, jordtype osv., samt bruk, er gitt av brønneier. På barunn av de som meldte sin interesse ble de aktuelle brønner valgt ut for å representere ulike jordtyper, driftsmåter og brønntyper (ulik dybde, jordfjellbrønner etc.) Programmets ramme har ikke tillatt innsamling av ytterligere informasjon om brønnene og deres omgivelser. Jordbrukset i nærheten av gårdsbrønnene varierer, men er oppgitt til å være mellom dekar. Informasjonen om bruk av pesticider i nærområdet til brønnene er gitt av gårdbrukerne, men er til dels mangelfull. Vannprøvene er tatt så nære kilden som mulig, tappet direkte på 1liters nye prøveflasker av mørkt glass, og sendt til analyselaboratoriet så hurtig som mulig, vanligvis samme dag. Vannprøvene er tatt etter 1530 minutters forpumping. Forsøk i felt viste at grunnvannet generelt har stabile verdier i elektrisk ledningsevne og temperatur etter dette tidsrommet. 12

14 Figur 2. Prinsippskisse for tre typer oppsamlingsanlegg for grunnvann i undersøkelsene 2.3 Generelt om analysespekter Alle av bekker, elver, grunnvann og grøftevann er analysert ved metodene GCmulti M03 og GC/MSmulti M15 ved Planteforsk Pesticidlaboratoriet. Metodene er akkreditert. Analysespekteret har blitt utvidet hvert år. Det har også kommet til nye midler under veis i prøvetakingsperioden hvert år. Vedlegg 1 angir søkespekteret ved utgangen av Analysespekteret omfatter aktive og noen metabolitter. Dersom en teller opp pesticider har analysespekteret omfattet følgende antall: 13

15 Gj.snitt Antall Bestemmelsesgrensene for analysene er blitt senket i perioden. Endringene var særlig store fra 1995 til 1996, senere år har det vært få endringene i bestemmelsesgrenser. Utvidelsene av søkespekteret, senkningen av bestemmelsesgrensene og endringer i godkjenning av pesticider, gjør det vanskelig å tolke endringer i belastningene av resipientene. Fordi egenskapene til pesticidene er forskjellige, bl.a. med hensyn til mengde brukt, nedbrytning og binding etc, vil frekvensene av påvisninger av hvert middel variere. Enkelte har i perioden også vært analysert for ene: glyfosat, isoproturon, ETU (mankozeb), klormetkvat (CCC) samt lavmidlene tribuneronmetyl, klorsulfuron, triasulfuron, tifensulfuronmetyl og metsulfuronmetyl. Analyselaboratorium for disse prøvene og bestemmelsesgrenser er angitt i vedlegg 1. En del pesticider er brukt i nedbørfeltene, men ikke inkludert i standard analysespekter. Vi mangler derfor informasjon om eventuelle rester av disse ene i bekkene. I rapporten er det brukt navn på det virksomme i plantevernmidlet. I vedlegg 2 framkommer hvilke handelspreparat som inneholder de aktuelle virksomme. I teksten er ene merket etter bruksområde: (H) = herbicid (ugrasmiddel) (F) = fungicid (soppmiddel) (I) = insekticid (insektmiddel omfatter også andre skadedyr). 14

16 2.4 Miljøfarlighetsgrenser I Norge finnes ingen generelle grenseverdier for innhold av pesticider i overflatevann eller grunnvann. Grenseverdier er kun satt for drikkevann. De politiske målsettingene som ligger til grunn for Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler sier om overflatevann: Forekomst av plantevernmidler i bekker og overflatevann skal reduseres så langt det er mulig og skal ikke overskride verdier som kan gi skade på miljøet. Arbeidet med å fastsette grenseverdier for overflatevann generelt er kommet relativt kort i Europa, men det arbeides med metoder for å evaluere funnene i mange land. For å vurdere konsekvensene av pesticider i overflatevann i Norge, er det benyttet en indeks for miljøfarlighet (MFI) for de forskjellige pesticider. Vi har framstilt risikoindekser som er basert på EPPO (European Plant Protection Organisation) sin retningslinje for vurdering av miljøeffekter i ferskvann, men snudd brøken slik at høye verdier gir større risiko. Utregningen er basert på forholdet mellom eksponering og giftighet. EC 50 og LD 50, verdiene for ett middel angir den konsentrasjonen som i forsøk har gitt 50% dødelighet (for fisk og dafnier) eller 50% reduksjon i veksthastighet for alger. Denne konsentrasjonen er så delt på en sikkerhetsfaktor på 100 (akutt giftighet) for dafnier og fisk. For alger og vannplanter er sikkerhetsfaktoren endret i forhold til tidligere rapporter. Sikkerhetsfaktoren var tidligere 100, den er nå redusert til 10. Valget av sikkerhetsfaktor er basert på en faglig vurdering i faggruppen for pesticider. Begrunnelsen for å gjøre denne endringen er resultater fra 3 års undersøkelser av effekter på begroingsalger under norske forhold. Forsøkene viser at samfunn av begroingsalger i bekker er relativt tolerante mot ugrasmidler sammenlignet med testalger som benyttes som grunnlag for fastsettelse av MFIverdien. Etter denne endringer er de norske sikkerhetsfaktorene de samme som brukes i EU. Dersom MFI 1 gir dette en viss risiko for effekt på vannlevende organismer. Vedlegg 4 viser grenseverdien som ligger til grunn for MFI for de pesticider som ble funnet i perioden 1995 til Nederland har nylig publisert metoder for å fastsette grenseverdier for organiske substanser og pesticider i vann, sediment og jord (Crommentuijin T. et al, 2000). Det er angitt maksimum tillatte verdier og neglisjerbare verdier for en del pesticider. Maksimum tillatte verdier er fastsatt på barunn av EC 50 eller LD 50. Det er brukt flere metoder avhengig av datagrunnlaget; statistisk ekstrapolering der det foreligger EC 50 eller LD 50 for minst 4 organismer og sikkerhetsfaktorer på avhengig av datagrunnlaget ellers. Neglisjerbare verdier er ganske enkelt maksimum tillatte verdier delt med 100. Det er relativt godt samsvar mellom de nederlandske og norske verdiene for insektmidler. Nederland har ikke oppgitt verdier for soppmidler, mens de fleste ugrasmidlene blir vurdert strengere i Nederland enn i Norge etter de nye grenseverdiene. MFIverdiene er nyttet for å beregne total miljøbelastning (TMB) for bekker og elver. Tallet er fremkommet ved at den målte konsentrasjonene av hvert enkelt pesticid er "vektet" ved å dele på MFIgrensen for et. TMBtall i gjennomsnitt per prøve gir et uttrykk for den relative belastningen på resipienten med hensyn på potensiell miljøfare. 15

17 3 RESULTATER FRA JORDBRUKSBEKKER OG ELVER 3.1 Omsetning av pesticider relatert til funn Bruken av pesticider i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land er lav. EPA (Eurpean Environment Agency) oppgir norsk forbruk til ca. 1 per hektar dyrka. Generelt er forbruket høyere jo lenger syd i Europa en kommer og øverst på statistikken ligger Kypros, Italia og Nederland med ca. 14 per hektar. Sammenlignet med Sverige og Finland som har klimatiske forhold som ligner Norge, ligger vi høyt. Finland bruker ca. 0,5 per hektar og Sverige ca 0,7 per hektar. Danmark har et forbruk om lag dobbelt så høyt som Norge, nesten 2 per hektar (Scheidleder et. al, 1999). Norge har unntak fra EU s regelverk og har et nasjonalt regelverk for godkjenning av plantevernmidler. Også i de europeiske landene er det betydelige variasjoner i hvilke midler som er godkjent for det nasjonale markedet. Det er derfor vanskelig å sammenligne bruken av enkeltmidler til de ulike kulturene direkte, men generelt er det godkjent relativt få midler i Norge sammenlignet med de fleste land i Europa. Omsetningen av pesticider de siste fem år har variert (se tabell 1). I 2000 var omsetningen målt i 380 tonn. Disse tallene inneholder både kjemisk syntetiserte pesticider, biologiske preparater og grunn som brukes som plantevernmidler. Det meste av volumet er imidlertid pesticider (ca 97%). Totalomsetningen av plantevernmidler viser en halvering av omsatt mengde fra 1999 til I følge Landbrukstilsynet er hovedårsaken til den store reduksjonen innføring av nytt avgiftssystem fra og en avgiftsøkning fra Det nye avgiftssystemet og avgiftsøkningen førte til stor omsetning fra importør til forhandler i slutten av årene 1998 og En må gå ut fra at dette førte til større lagerbeholdning enn normalt og at denne lagerbeholdningen er blitt benyttet i år Tabell 1. Omsetning av plantevernmidler (pesticider) tonn 1996 til Kilde: Statens landbrukstilsyn Type middel Gj.snitt % fordeling % fordeling Ugrasmidler (H) 503,2 503,8 544,3 448,7 283,4 456, Soppmidler (F) 139,7 175,4 263,3 219,0 53,1 170, Skadedyr og insektmidler (I) 15,8 19,5 22,8 24,7 10,7 18,7 3 3 Andre * 47,4 55,5 124,3 103,9 33,0 39,6 9 9 Sum 706,2 754,2 954,7 796,3 380,2 718, * = vekstregulerende, jorddesinfiserende, repellerende og klebemidler Det er ugrasmidlene som utgjør det største salgsvolumet av pesticider med om lag 64% (over år). Det er en tendens til redusert omsetning av ugrasmidler på vektbasis de siste 5 år. Soppmidlene utgjør i gjennomsnitt ca 24%. Skadedyr og insektmidler utgjør bare 3% av solgte volum og omsetning er noe høyere de to siste år i forhold til årene før. Utviklingen i omsetningen av pesticider de siste 15 år viser omlag en halvering av omsatt mengde virksomt på vektbasis. Dette betyr ikke nødvendigvis at er redusert, men en overgang til bruk av lavmidler med høy biologisk effekt. 16

18 I 2000 var det i Norge godkjent til bruk 125 virksomme (ugras, sopp insekt og vekstregulerende midler). Standard analysespekter for pesticider i JOVÅprogrammet inneholdt 35 av disse. I tillegg er det analysert for 9 pesticider som er av bruk i overvåkingsperioden ( ), samt 3 persistente pesticider som ikke har vært godkjent i Norge de siste 10 årene. Det er tatt et varierende antall spesialanalyser etter 9 pesticider + 1 nedbrytningsprodukt. Standard analysespekteret dekket totalt 47 aktive + noen av deres metabolitter og til sammen med spesialanalysene er det analysert for 57 substanser (aktive eller nedbrytningsprodukt). 3.2 Pesticider påvist i bekker og elver De fleste lokalitetene har blitt overvåket i 6 år, noen kortere, mens Heiabekken og Skas Heigrekanalen har blitt overvåket i en lengre periode (10 11 år). Tabell 3 og vedlegg 5 viser antall funn av pesticider i bekker og elvevann fra 1995 til Alle bekker som har blitt overvåket mer enn ett år, er tatt med. Dersom vi tar med funn av pesticider i de lokaliteter som også ble overvåket i perioden 9094, øker lista over pesticider som er påvist med atrazin (H), ioksynil (H) og diazinon (I). I bekker og elver er det til sammen for alle år ( ) påvist 36 forskjellige pesticider, herav 22 ugrasmidler, 8 soppmidler og 6 insektmidler. I perioden er det utført 965 analyser for multimetodene og påvist pesticider i 652 (68%). Til sammen er det gjort 1800 enkeltfunn i de bekkene som er inkludert. I forhold til 1999 har prosentandelen av med funn i 2000 økt fra 63% til 68%. Dette skyldes at kun 7 bekker ble overvåket i år 2000 og dette er bekker som generelt har en høyere funnfrekvens enn gjennomsnittet. Tall over søylene angir funn av ulike pesticid Antall Timebekken Heiabekken Vasshaglona Kolstadbekken Skuterudbekken Mørdrebekken Finsalbekken SkasHeigre Hotrankanalen Storelva, Klopp Hobølelva Lierelva, Elverhøy Lierelva, Kjellstad Antall uten funn Antall m ed funn Figur 3. Pesticider i bekker og elver

19 I alle 14 lokaliteter der det er brukt pesticider i nedbørfeltet, er det også funnet pesticider (se figur 3). I en enkelt bekk er det påvist opp til 20 forskjellige pesticider. Det er store variasjoner i antall funn fra lokalitet til lokalitet. Den viktigste faktoren som avgjør hvor mye pesticider som påvises, er andelen jordbruks i nedbørfeltet og omfanget av bruk av pesticider. Størrelsen på nedbørfeltet har også betydning. Elvene med store nedbørfelt, har gjennomgående færre funn enn bekkene da disse fanger opp mye vann fra u. Flest funn og høyeste konsentrasjonene av pesticider påvises i juni og juli, kort tid etter sprøyting. Antall med pesticider avtar gradvis utover høsten til desember og det er gjennomgående lave konsentrasjoner i høstmånedene. Det er også tatt noen i vintermånedene og påvist pesticider i disse. Når det går tele i jorda og avrenningen fra jordbruksene avtar, finner en normalt ikke rester av pesticider i bekkene. I milde vintre med avrenning i grøfter og på overflaten, vil enkelte pesticider også transporteres til overflatevann. I perioden er det 10 forskjellige midler som har overskredet faregrensen for miljøeffekter på vannlevende organismer (MFI) i bekker. Til sammen har det vært 67 overskridelser (se tabell 2). I tillegg er diazinon (I) påvist over MFIverdien i Skas Heigrekanalen i 1992 og DDT er påvist i grøftevann årene Totalt er således 12 forskjellige pesticider påvist i overflatevann over MFIgrensen. Ved rapportering i 2000 er sikkerhetsfaktoren for alger og vannplanter endret. Dette gjør at det blir betydelig færre funn over MFIgrensen. Med gamle MFIverdier var det 156 funn over grenseverdien i perioden , mens med nye verdier er dette antallet redusert til 62 funn. Det var 5 funn over MFIgrensen (nye verdier) i De endrede verdier forandrer også bildet av hvilke som er potensielt miljøskadelige og det er særlig ugrasmidlene som blir mindre miljøskadelige og får færre funn over grenseverdiene enn tidligere. I de fleste bekker og elver er det gjort ett eller flere funn som overstiger grenseverdien for miljøfarlighet. Antall påvisninger av ett enkelt varierer. I vedlegg 5 er det en gjennomgang av alle midler og deres egenskaper. Totalt er det ugrasmidler som dominerer med hensyn på antall gjenfinninger, men etter justeringen av sikkerhetsverdiene for MFI er det få funn av ugrasmidler over MFIgrensen. Det er flest soppmidler og insektmidler som har overskredet MFIgrensen. Alle funn av soppmidlet propikonazol (F) som brukes i korndyrking overskrider MFIgrensen. Av soppmidlene er det metalaksyl og propikonazol som hyppigst påvises og av andre er det få funn. Soppmidlene generelt kan være relativt persistente og binder seg sterkt til jord, mens noen brytes raskt ned til primærmetabolitter. Noen soppmidler er relativt akutt toksiske. Det er få funn av insektmidler, men de fleste funn av insektmidler (bortsett fra lindan) overskrider grensen for miljøfarlighet. Insektmidler også akutt svært toksiske og har derfor en svært lav MFIgrense, samtidig brytes de fleste raskt ned og det er få påvisninger av disse ene totalt. Det er ugrasmidlene som brukes i grønnsaksproduksjon og potet som overskrider grensene for potensiell miljøfarlighet; metribuzin, linuron og propaklor. Også insektmidlene som har overskredet grensen for potensiell miljøfarlighet, brukes i grønnsaksproduksjon og potet, samt bærproduksjon. 18

20 Fenoksysyrene (MCPA, diklorprop, mekoprop, 2,4D) samt bentazon og glyfosat brukes i stort volum hovedsakelig ved korndyrking. Disse påvises hyppig, men bruken påvisninger er redusert i overvåkingsperioden som følge av endringer i godkjenningen og bruken av disse preparatene. Lavmidlene (tribenuronmetyl, metsulfuronmetyl, tifensulfuronmetyl) har overtatt en betydelig andel av markedet. Det ble analysert noen for disse midlene i 2000 uten at de ble påvist. Lavmidlene brukes i så lave konsentrasjoner (< 1 gram per dekar) at de ikke påvises med rådende analysemetoder. Disse bruksendringene påvirker derfor gjenfinningsbildet for ugrasmidler. 19

21 Tabell 2 av pesticider i bekker og elver i perioden 1995 til Antall analysert Antall funn % av antall Antall overskri delser av MFI Maks konsentrasjon Gj. snitt Ugrasmidler linuron % 4 2,4 0,25 metribuzin % ,24 propaklor % ,39 metamitron % ,04 aklonifen % 1 1,5 0,26 glyfosat (+AMPA)* % 0 1,05 0,21 bentazon % 0 6,9 0,18 MCPA % 0 9,7 0,51 diklorprop(p) % 0 8,9 0,21 isoproturon* % 0 0,45 0,03 mekoprop(p) % 0 0,8 0,12 2,6diklorbezamid % 0 0,6 0,09 (2,4diklobenil) simazin % 0 0,57 0,07 2,4 D % 0 1,1 0,12 klorprofam % 0 0,35 0,15 fluroksypyr % 0 0,33 0,18 dikamba % 0 0,12 0,05 klopyralid % 0 1,1 0,65 terbutylazin < 1 % 0 0,09 flamprop (Miso.) < 1% 0 0,16 Sum ugrasmidler Soppmidler propikonazol % 28 7,7 0,36 ETU* (mankozeb) % 1 3,0 0,10 metalaksyl % 0 1,62 0,16 fenpropimorf % ,21 fluazinam % 0 0,15 0,08 tiabendazol < 1 % 0 0,22 0,13 prokloraz < 1 % 0 0,22 0,16 iprodion < 1 % 0 0,14 0,10 Sum soppmidler Insektmidler klorfenvinfos % 22 0,37 0,08 azinfosmetyl < 1 % 4 0,64 0,30 dimetoat % 2 0,75 0,17 lindan % 0 0,16 0,06 pirimikarb < 1 % 0 0,05 0,04 Sum insektmidler Sum alle * spesialanalyser (færre ) 20

22 3.3 Utvikling i bekker og elver Ved tolkning av utvikling i bekker og elver, er det tre viktige faktorer som det må tas hensyn til: a. Utvidelse av analysespekteret. b. Reduserte bestemmelsesgrenser. c. lige variasjoner i værforhold. Analysespekteret i perioden var svært begrenset. Disse årene er derfor ikke trukket inn i analysen av utviklingstrender. I perioden ble analysespekteret utvidet fra 27 til 47 pesticider. Tolkningen av resultatene må derfor ta hensyn til at det stadig letes etter flere pesticider. Samtidig har 9 av pesticidene i analysespekteret blitt tatt av markedet etter Bruksområde og ring for en del pesticid har endret seg og nye pesticid har kommet på markedet. Utviklingen i hvert enkelt felt må derfor tolkes i forhold til de konkrete pesticid som gjenfinnes. Deteksjonsgrensen er senket i perioden og de største endringene i deteksjonsgrensen kom fra 1995 til Analysene av utvikling er derfor gjort uten data fra 1995, slik at usikkerheten knyttet til endringer av bestemmelsesgrensene er liten. lige variasjoner i værforhold påvirker konsentrasjonene og mengden er som gjenfinnes. Ved måleserier som går over mange år, vil denne faktoren utjevnes. Måleseriene i feltene er korte og vil være påvirket av værforhold. Ikke alle felt er prøvetatt hvert år og derfor varierer antall total som er tatt i feltene. Antall som er tatt i det enkelte felt det enkelte år, har vært relativt stabilt fra år til år. En har valgt tre indikatorer for å karakterisere utviklingen i bekker og elver: Antall påvisninger av enkelt, beregnet til funnfrekvens per prøve. Sum konsentrasjon av alle i prøvene. Vekting av konsentrasjonen for det enkelte med grenseverdien for miljøfarlighet (MFI). Dette generer et tall for total miljøbelastning (TMB) per prøve. Det er store sesongsvingninger i gjenfinningen av pesticider også innen år. Dette skyldes at funnene er størst og hyppigst kort tid etter sprøyting. Derfor er alle indikatorparametrene vektet i forhold til gjennomsnitt for den enkelte måned, regnet over hele måleperioden. Ut fra dette er dataene: månedlig justert; funnfrekvens, konsentrasjon og total miljøbelastning (TMB) generert. Det er så gjort statistiske analyser for å tolke utvikling i det enkelte felt. I alle felt med 4 eller 5 års måleperiode er signifikansen i utvikling testet på 5 % nivå. Det er brukt både parametrisk metode (lineær regresjon) og ikke parametrisk metode (Kendall stau) for å avgjøre om trenden i materialet er statistisk signifikant. Kendall stau regnes som best egnet, fordi datamaterialet ikke er normalfordelt og inneholder enkelte ekstremverdier (outliere). Lineær regresjon forutsetter normalfordeling og mer homogen varians. Begge testene viser i hovedsak samme resultat, men Kendall stau er brukt til å avgjøre signifikans, der det ikke er samsvar mellom testene. Det foreliggende materialet har på grunn av de ovennevnte forhold begrensninger når det gjelder å gjøre statistiske trendanalyser. En har likevel valgt å inkludere resultatene av 21

23 statistiske analyser i rapporten, fordi de isolert beskriver trendene i selve prøvematerialet og således er til hjelp for den generelle drøftelsen av resultatene i de respektive bekkene. Det kan påvises signifikante trender som ikke nødvendigvis kan tolkes til å skyldes endringer i bruken av pesticider. Tolkningen av signifikante trender, er gjort ut fra kunnskap om den enkelte resipient. Det er laget figurer for de lokaliteter som har signifikante trender for en eller flere av indikatorparametrene. Disse gir et visuelt bilde av trendene i utvikling og viser månedsjusterte tall for funnfrekvens, konsentrasjon og total miljøbelastning. Det er trukket en hjelpelinje som synliggjør gjennomsnittlige trender. Heltrukne trendlinjer indikerer signifikante trender, mens stiplede linjer er ikke signifikante og lagt på som hjelpelinjer i bildet. Vedlegg 3 viser tabeller med resultater fra de enkelte bekkene oppsummert på år. Tabellene gir informasjon om antall hvert år, antall med funn og prosentandelen av prøvene med funn. Det er angitt antall pesticider som er påvist hvert år, hvilke midler som er påvist det enkelte år og totalt antall funn av alle pesticider i året. For å få informasjon om hvor ofte et er påvist i en lokalitet, henvises det til vedlegg 5. Timebekken i Time, Rogaland. Nedbørfeltet til Timebekken er 1,1 km 2 og andelen jordbruks er 85 %. Driftsformen er husdyrproduksjon med gras og grønnfôrvekster som de viktigste produksjoner. Dette er en driftsform der bruken av pesticider er moderat. Jordarten er morene. Prøvene tas hovedsakelig som bland. Til sammen er det påvist 14 ulike pesticider med totalt 211 enkeltfunn i Timebekken (tabell 3.1 vedlegg 3). I 1995 ble det ikke påvist pesticider (det ble tatt først fra august), mens det var funn i nesten alle i årene etter. I 1997 og 1998 var det relativt mange overskridelser av MFIgrensen på grunn av mange funn av klorfenvinfos som er et svært giftig insektmiddel. Klorfenvinfos er påvist i kun en prøve i I 2000 ble det påvist 5 pesticider i Timebekken, nytt dette året var dikamba. Det var ingen overskridelser av MFIgrensen dette året. Det er ingen signifikant endringer i indikatorparametrene som er analysert for trender over den siste 5årsperioden. SkasHeigre kanalen i Klepp, Sandnes, Sola i Rogaland. Nedbørfeltet til SkasHeigre kanalen er 29,3 km 2 og andelen jordbruks er 75 %. Driftsformen her er husdyrproduksjon med gras, men også en del potet og grønnsaker. Jorda består av marin leire med noen felter av sandjord og moreneavsetninger. Prøvene tas hovedsakelig som bland. SkasHeigre kanalen har vært overvåket siden 1990, men ble ikke overvåket i 1998 og I hele overvåkingsperioden er det påvist 17 ulike pesticider med totalt 567 enkeltfunn (tabell 3.2. vedlegg 3). Det er ingen signifikant endringer i indikatorparametrene som er analysert for trender. Antall overskridelser av MFI per år er relativt få. Det er ikke grunnlag for å tolke noen endringer i belastningen av pesticider i SkasHeigrekanalen over den siste 5årsperioden. 22

24 Vasshaglona i Grimstad i AustAgder. Nedbørfeltet til Vasshaglona er 0,65 km 2 og andelen jordbruks er 62 %. Driftsformen er grønnsaker, potet og korndyrking. Jordarten er sandjord over marine avsetninger. Dette er en driftsform med relativt intensiv bruk av pesticider. Prøvene tas hovedsakelig som bland. 3 Vasshaglona Månedlig justert funnfrekvens Lineær regresjon: p= 0,0008 Ikke parametrisk (Kendall's Tau): p=0,0002 Justert antall Vasshaglona Månedlig justert konsentrasjon 4 Lineær regresjon: p= 0,001 Ikke parametrisk (Kendall's Tau): p=0,0002 Justert konsentrasjon Vasshaglona Månedlig justert total miljøbelastning 6 Lineær regresjon: p= 0,06 Ikke parametrisk (Kendall's Tau): p=0,002 5 Justert TMB Figur 4. Trender i indikatorparametre i Vasshaglona perioden

25 Til sammen er det påvist 18 ulike pesticider med totalt 274 enkeltfunn (tabell 3.3 vedlegg 3). Det er en signifikant økning i månedlig justert funnfrekvens, konsentrasjoner og månedlig justert total miljøbelastning (TMB) i perioden (figur 4). Økningene i disse parametrene skyldes dels påvisning av nye midler som har kommet inn i analysespekteret og dels noen flere påvisninger av er som har vært med i analysespekteret i hele perioden. Fire pesticider har overskredet MFIgrensen i Vasshaglona. I år 2000 ble det funnet 11 pesticider i Vasshaglona. Klorfenvinfos og aklonifen ble påvist over MFIgrensen. Det totale bildet av trender i Vasshaglona med hensyn til belastning av pesticider, gir inntrykk av en økt belastning i bekken. Gårdsdataene for feltet tyder ikke på økning i bruken av midlene, men det er heller ikke særlige reduksjoner. Vasshaglona er messig et svært lite felt og dette kan være med på å gjøre tolkningen av resultatene mer usikre. Værforhold kan også ha påvirke bildet. Heiabekken i Råde i Østfold. Nedbørfeltet til Heiabekken er 4,5 km 2 og andelen jordbruks er 68 %. Driftsformen er grønnsaker, potet og korndyrking. Jordarten er sandjord over marine avsetninger. Dette er en driftsform med mange kulturer og intensiv bruk av pesticider. Prøvene tas som stikk. Heiabekken har vært overvåket siden 1991 og det er gjort mange funn hvert år. Totalt 20 pesticider er påvist med til sammen 528 enkeltfunn (tabell 3.4 vedlegg 3). Det er en signifikant reduksjon i månedlig justert funnfrekvens og månedlig justert total miljøbelastning i perioden (figur 5). Månedlig justert konsentrasjon viser også en redusert trend, men denne er ikke signifikant. Syv forskjellige pesticider har overskredet MFIgrensen og det er noen overskridelser av MFI hvert år. Heiabekken er en av de mest belastede bekken av de som er med i undersøkelsen. Når en tar hensyn til at analysespekteret har økt i perioden, er det en positiv utvikling i Heiabekken og belastningen av pesticider er noe redusert. Gårdsdataene i Heiabekken viser at for en del midler (linuron, metribzin, bentazon, MCPA og metalaksyl) som ofte påvises, har det vært en reduksjon i bruken av midlene ( eller omfang). Det har også de siste årene i måleperioden vært en fokus på vannkvaliteten i bekken som kan ha påvirket driftspraksis i feltet. Det er sannsynlig at bøndene har vist større aktsomhet i bruken av midlene. Spesielt vil vanningspraksis kunne påvirke utvasking av pesticider i feltet. Et rådgivingsprogram med fokus på punktutslipp ble startet i 1999 og fra 2000 har noen gårdbrukere fått aktiv rådgiving om valg av midler. lige værvariasjoner vil også påvirke utviklingen. En trenger imidlertid en lengre måleserie for å tolke om den positive trenden i Heiabekken vil holde seg. 24