Kapittel 3: Kriminalitet

Transkript

1 Kapittel 3: Kriminalitet 1 Begrepskryss (svarene finner du på side i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) forseelse a) meklingsorgan hvor offer og gjerningsmann møtes og kommer fram til en avtale 2) natteravner b) fengselsstraffen må ikke sones, men det gis en prøvetid 3) forenklet forelegg c) kriminalitet som ikke blir anmeldt og registrert 4) betinget fengsel d) en lovbryter dømmes til å gjøre samfunnsnyttig arbeid i fritiden sin 5) forvaring i anstalt e) voksne som er til stede der ungdom samles nattetider 6) ubetinget fengsel f) mindre alvorlig lovbrudd 7) konfliktråd g) en pengestraff som avgjøres på stedet 8) skjult kriminalitet h) en reaksjon for å verne samfunnet mot spesielt farlige lovbrytere 9) samfunnsstraff i) straff der den dømte må sitte i fengsel 2 Kriminaliteten siste år Se på omfanget av kriminaliteten de siste årene. Skriv inn tall og beskriv utviklingstendenser i tabellen. Kilde: Siste år Tidligere år Lovbrudd i alt Vinningskriminalitet Narkotikakriminalitet Voldskriminalitet 1

2 3 Straffeformer a) Forklar hva de ulike straffereaksjonene går ut på. b) Skriv også inn i skjemaet når det er aktuelt å bruke straffereaksjonene. Forklar hva straffereaksjonene er Når er det aktuelt å bruke denne straffereaksjonen? Forenklet forelegg Bot Betinget fengsel Ubetinget fengsel Påtaleunnlatelse Samfunnsstraff 4 Problemoppgave: Datatyveri på skole Situasjonsbeskrivelse Per og Pål, to gutter på 19 og 17 år, brøt seg i oktober 2005 inn på en videregående skole og stjal fem nye datamaskiner og annet datautstyr til en verdi av ca kroner. Innbruddet var godt planlagt. Pål, som var elev på skolen, hadde i løpet av skoledagen skrudd av vindushasper på datarommet, slik at det var lett å åpne vinduet fra stige da innbruddet skjedde om natta. Gjerningsmennene måtte også være kjent med at det ikke var montert alarm i datarommet som lå i andre etasje på skolen. Per var tidligere dømt til tre måneders betinget fengsel for vinningsforbrytelser senest for et halvt år siden. Pål var ikke dømt for straffbare handlinger tidligere. 2

3 Oppgave Dere skal vurdere forskjellige alternativer som straffereaksjon mot de to guttene. Drøft hva som taler for og imot de ulike typene straffereaksjoner i denne konkrete saken. Diskuter dere fram til en konklusjon. Straffereaksjon Per Pål Saken overføres til konfliktråd Samfunnsstraff Betinget fengsel Ubetinget fengsel 5 Kildeoppgave Eldre kvinne ranet En kvinne i 70-årene ble lørdag 19. august 2005 ranet på gata. En mann i 30-årene fulgte etter henne og tok tak i håndveska hennes da han kom opp på siden av henne. Mannen rykket så hardt i håndveska at skulderremmen røk av, men fornærmede klarte å surre stroppen rundt det ene håndleddet og forsøkte å holde igjen veska. Den eldre kvinnen ble trukket ut i gata mens hun ropte om hjelp, før det andre festet for skulderremmen røk av og raneren stakk av med veska. Han tømte lommeboka som lå i håndveska, for kontanter og satte fra seg veska og lommeboka med resten av innholdet intakt. Raneren ble pågrepet av politiet fem dager etter forbrytelsen, og politiet har tiltalt gjerningsmannen for ran. Gjerningsmannen har forklart at hensikten med ranet var å skaffe penger til rusmidler. Etter ranet gikk han ned i sentrum av byen og kjøpte tre brukerdoser heroin, som ble inntatt samme dag. Den tiltalte opplyste at ranet var en impulshandling, og at han bestemte seg da han var like bak den fornærmede. Den tiltalte er domfelt hele 14 ganger tidligere, i all hovedsak for vinnings- og narkotikaforbrytelser. Og ranet skjedde bare fem dager etter at han ble dømt til en drøy måneds ubetinget fengsel. 3

4 Oppgaver a) Dere er domsmenn i byretten og skal foreslå straffeutmåling for den tiltalte. Hvilken straff vil dere foreslå? Dere bør vurdere straffeutmålingen både ut fra et allmennpreventivt og et individualpreventivt perspektiv. Vurder også om det finnes skjerpende og formildende omstendigheter rundt forbrytelsen. Allmennpreventive argumenter Individualpreventive argumenter Skjerpende omstendigheter Formildende omstendigheter Forslag til straffereaksjon b) Drøft om fengselsstraff har virkning på den tiltalte. Kan det tenkes andre reaksjonsformer? 6 Kildeoppgave Unødvendig å øke maksimalstraffen Artikkel fra Dagsavisen 27. februar 2006 Justisdepartementet har et forslag om å utvide maksimalstraffen fra 21 til 27 års fengsel for dem som har begått flere alvorlige forbrytelser. I tillegg til dagens strafferamme, foreslås det å innføre en sideramme på seks års fengsel. Straffen skal kunne ilegges personer som dømmes for flere forbrytelser som hver for seg kvalifiserer til maksimalstraffen. Hensikten er å unngå at det blir en slags «kvantumsrabatt» for en som har begått flere alvorlige forbrytelser. I et rettssamfunn har straff i hovedsak to funksjoner: Straffen skal virke preventiv, ved at den får mennesker til å la være å foreta lovbrudd. Dessuten er straff samfunnets oppgjør med en forbryter på vegne av samfunnet og dem som er rammet av lovbruddet, og en mulighet for forbryteren til å gjøre opp for seg. Strafferammene må fastsettes ut fra hva som tjener disse målene, og ikke ensidig bære preg av hevn. For at straffen skal ha legitimitet, må det være en sammenheng mellom alvoret i lovbruddet og lengden på straffen. Det kan hende at det er lovbrudd som er så alvorlige at dagens strafferamme er for mild. For eksempel kan det være gode argumenter for at 4

5 terroraksjoner straffes strengere enn lovens maksimalstraff. Det er likevel vanskelig å se gode argumenter for at det generelle straffenivået for alvorlige forbrytelser skal økes til 27 år. Det vil ikke føre til færre eller mindre alvorlige forbrytelser, eller gjøre det lettere for forbrytere å vende tilbake til samfunnet. Vi er enige med riksadvokat Tor-Aksel Busch i at forslaget er unødvendig. Justisminister Knut Storberget er klok når han sier at problemet ikke er at samfunnet straffer for mildt, men at vi altfor ofte ikke straffer forbrytelser i det hele tatt. Det er her hovedoppgaven ligger: Flere lovbrudd må oppklares og flere forbrytere straffes. Oppgaver a) Hva er maksimalstraffen i Norge i dag? b) Hva vil det si at straffen skal virke preventivt? c) Forklar hva som menes med allmennpreventiv og individualpreventiv virkning av straffen. d) Hvilke argumenter er brukt for å utvide maksimalstraffen til 27 år? e) Hvilket synspunkt har redaktøren i Dagsavisen, og hvordan argumenterer han? f) Hva mener du? 7 Kildeoppgave Soning i hjemmet Leder i Dagbladet 30. mai SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen forslår at siste del av en fanges soning kan finne sted hjemme med overvåking ved hjelp av en elektronisk fotlenke. Hun begrunner forslaget med at det kan gi en bedre overgang fra soning til det sivile samfunn enn situasjonen der fangen står utenfor fengselsporten med plastpose og tre hundre kroner i lomma. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum går kraftig ut mot forslaget på prinsipielt grunnlag. Han sier at et hjem aldri må bli et fengsel, og foreslår i stedet andre overgangsordninger som overgangsboliger og rehabiliteringstiltak. Dørum begrunner også sin motstand med at han er imot økt overvåking i samfunnet. Dette argumentet blander sammen to forhold på en 5

6 uheldig måte. Vi er imot de sterke tendensene til økt overvåking i samfunnet av ikke-domfelte. Thorkildsens forslag gjelder mennesker som er domfelt og som pr. definisjon skal overvåkes som en del av den tilmålte straffen. Men det er et problem å gjøre et hjem til et fengsel, selv om en slik avslutning på soningen ikke skal overstige seks måneder og i de fleste tilfeller vil dreie seg om en overgang på tre til fire måneder. Andre pårørende, foreldre i tilfeller med unge fanger, ektefeller, samboere og barn i tilfeller med eldre fanger, bor også i hjemmet. En slik ordning må ikke bli en belastning for disse. Det kan tenkes tilfeller der de pårørende vil være glade for å få fangen hjem til en overvåket avslutning på soningen, men det kan like gjerne være motsatt. En ordning med elektronisk overvåking må ta hensyn til dette. Thorkildsen begrunner også sitt forslag med at det vil lette soningskøene. Dette er hovedgrunnen til at justisminister Knut Storberget har foreslått soning i hjemmet med elektronisk overvåking for enkelte domfelte. Vi stiller oss positive til at slike ordninger prøves ut i Norge. Sveriges erfaringer med liknende ordninger er stort sett gode. Men dette er heller ikke noe sesam sesam for å løse det gamle hovedproblemet ved fengselsstraff som er og blir rehabiliteringen til samfunnet. Oppgaver a) Hva slags skadelige virkninger har fengselsstraff for de dømte? b) Hva skjer når de som har sonet i fengsel, løslates? c) Hvilke sjanser har de dømte etter de kommer ut av fengsel med hensyn til bolig, arbeid og sosial omgang? d) Hva foreslår stortingsrepresentanten Inga Marte Thorkildsen? e) Hvilke motargumenter har tidligere justisminister Odd Einar Dørum? f) Hvilke argumenter har du for og imot en slik ordning, og hva mener du? 6