Samlet Plan skal videre gi et gnumlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres ~l andre formål.

Transkript

1

2 Samlet plan for vassdrng (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et gnumlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres ~l andre formål. Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortingsmeldinger. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og energiverk og andre instanser. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdrngsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert. Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring i berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG UTBYGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER Z SOKNDALSVASSDRAGET 02 Nye Lindland kraftverk ROGALAND FYLKE SOKNDAL OG EIGERSUND KOMMUNER Stavanger, januar 1991 Odd Kjas-Hanssen Fylkesmannen i Rogaland ISBN T-777

4 l FORORD Denne vassdrags rapporten er utarbeidet som en del av Samlet Planarbeidet i Rogaland. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Sokndalsvassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. I 1984 ble det også utarbeidet en rapport som beskrev 3 alternative utbyggingsplaner i Sokndalsvassdraget. Disse utbyggingsplanene ble behandlet av Stortinget i 1986 og ble alle plassert i gruppe 7, kategori IIi vassdrag som kan nyttes til kraftproduksjon eller andre formål. Sokndalsvassdraget har betydelige natur- og kulturverneverdier. Det vurderes derfor vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV, som antas å bli behandlet av Stortinget i 1992 samtidig med inneværende rullering av Samlet Plan. Utbygging av Sokndalsvassdraget er i denne videreføringsrapporten beskrevet i et alternativ med kraftstasjon ved Lindland. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk før eventuell utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt, fisk og kulturminner, er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet Plan prosjekter, evt. også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenliknes. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan medarbeideren i Rogaland, Odd Kjas-Hanssen. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Sokndalsvassdraget i Samlet Plan. stavanger, januar 1991 Odd Kjos-Hanssen Fylkesmannen i Rogaland

5 3 INNHOLD side NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 4 BRUKSFORMER OG INTERESSER 1 VASSDRAGET Is og vanntemperatur 5 Naturvern Friluftsliv 6 Vilt 7 Fisk 8 Vannforsyning 9 Vern mot forurensing 10 Kulturminnevern 10 Jordbruk og skogbruk 12 Flom- og erosjonssikring 13 Transport BILAG VANNKRAFTPROSJEKTET Dagens situasjon i vassdraget 15 Hoveddata for utbyggingsplanene 16 Utbyggingsplan Hydrologiske endringer i vassdraget 19 Kompenserende tiltak 20 Grunnlag/forutsetninger 21 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Virkninger på naturmiljøet 23 Virkninger for naturvern 24 Virkninger for friluftsliv Virkninger for vilt 25 Virkninger for fisk Virkninger for vannforsyning 26 Virkninger for vern mot forurensing 27 Virkninger for kulturminnevern 28 Virkninger for jord- og skogbruk Virkninger for flom- og erosjonssikring 29 OPPSUMMERING 31 Kort beskrivelse av prosjekt og prosjektområde Konsekvenser ved eventuell utbygging Tabell for områdeklassifisering, konsekvensvurdering og klassifisering av datapålitelighet 33 BIDRAGSLISTE 34 BILAG NR. Data for eksisterende verk Nåværende utbygging VU-skjema nåværende utbygging Verdiberegning av eksisterende anlegg Kostnader pr Lindland kraftverk Hydrologiske data VU-skjema nytt alternativ Lengdeprofiler av Sokndalsvassdraget Utbyggingsplan Teknisk tilstandsrapport for eksisterende verk A

6 4 f. NATURGRUNNLAG OG SAHFUNN Sokndalsvassdraget, som må sies å være et lavlandsvassdrag, favner over store deler av heiområdene i Sokndal kommune, samt deler av Lund og Eigersund. Vassdraget har fire greiner, Mydlandsvassdraget, Orrestadvassdraget, Steinsvassdraget og Barstadvassdraget. Det munner ut i havet ved Sogndalsstrand like nedenfor tettstedet Hauge. Geologisk hører Sokndalsvassdraget til det såkalte Egersundfeltet som er en del av det store sørnorske grunnfjellsområdet. Bergrunnen består hovedsaklig av anortositt som er en hard og kalkfattig bergart. NedbØrfeltet er svært kupert og karakterisert av trange dalfører omgitt av m høye fjell. Det finnes også mange større og mindre innsjøer og tjern. Mange av vatna er sterkt forgreinet og dype. Den årlige nedbøren varierer fra en 1500 mm ute ved kysten til over 2000 mm i indre strøk. Totalt nedbørfelt er ca. 300 km 2. Området hører vegetasjonsmessig til "Vestlandets lauv- og furuskogsregioner, underregionen HØgjæren med Dalane". De harde og sure bergartene gir en relativt fattig vegetasjon. Sokndal kommune har totalt ca innbyggere hvorav ca bor i tettstedet Hauge/Sogndalsstrand. Bergverksbedriften Titania er viktigste industriarbeidsplass. ForØvrig er sysselsettingen preget av privat og offentlig tjenesteyting, jordbruk og annen industri, bl.a. steinbruddsbedriften Fjordstein.

7 5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET (.. ), 2.0. Is og vanntemperatur Skigåing over islagte vatn foregår i enkelte vintre når is- og snøforholdene er gode. Dette gjelder spesielt Mydlandsvatn. Framkjøring ay tømmer over isen er aktuelt for Grøsfjellvatn og Ste.insvatn. Også adkoms'ten til noen hytter er avhengig av brukbar is, spesielt gjelder dette Barstadvatn og Steinsv'atn l'iaturvern... ' Karakteristiske trekk ved området Sokndalsvassdraget har et sterkt forgreinet løpsmør'lster, og det fins en rekke store og små innsjøer og tjern. Terrenget er kupert og har mange sprekkedaler i ulike retninger. Vegetasjonen i vassdraget er foruten dyrka mark dominert av lyngheier og annen beitepåvirket heivegetasjon. Fattig bjørkeskog opptrer mange steder i liene 'og er den mest utbredte skogtypen. Den sør'vestre delen av nedbørfeltet har også noe innslag av edellauvskog med eik som dominerende treslag. Her i denne del av Sokndalsvassdraget kan man finne de vestligste utpostene for det man kan kalle tradisjonell sørlandsk eikeskog. Av,?ntlre edellauvsskogtyper kan man i flomsonen i vassdraget finne svartor-sumpskog.. Plantefelt.er utbredt i vassdraget, og de mest vanlige treslagene i denne sammenhenger gran, sitkagran og europeisk lerk. Myrene som fins i området er generelt små og næringsfattig~ og opptrer som regel i mosaikk med lyng- og grasheiene. I t~lknytning til noen av innsjøene er det dannet våtmarksområder med myr- og sumpvegetasjon (Leks.Eptavatn), som også gir grunnlag for et rikt fugle-og dyreliv. Da berggrunnen i S.okndalsvassdraget generelt er næringsfattig og det fins lite løsmasser, er det ingen naturlig høyproduktive vegetasjonstyper i nedbødeltet. Det er også lite innslag av sjeldne plante.arter og plantesamfunn. Den floristiske diversitet er imidlertid høy, med 355 reglstrerte plantearter. Til sammenligning er det i Bjerkreimsvassdraget, som både er større og dekker en større del av Dalaneregionen, funnet 350 arter Sokndalsvassdr'aget har, ikke kjente geologiske forekomster av stor naturvitenskapelig ' interesse. En del lokaliteter -er imidlertid registrert som verneverdige i lokal sammenheng og har landskapsmessig betydning. Ved Refsvatn er Ruggesteinen (stor bevegelig flyttblokk) fredet som naturminne. Området ved Guddalsvatn i sørvestre del av nedbørfeltet er videre registrert som et viktig naturområde p.g.a. sine landskapskvaliteter, men også p.g.a. vegetasjon og fugleliv. Området er, klassifisert som verneverdig i fylkessammenheng, jfr. fylkesplan for Roga.lan9~ )., Når det gjelder verneverdige botaniske områder må Rekedal i sørvest nevnes spesielt. Her fins en svært interessant utforming av svartorskog som har nasjonal verneinteresse. Skogen har stor verdi som typeområde for svartorskog i denne delen av landet, og er fredet som naturreservat,

8 6 Ved GrØnhaug ved Linborgvatn er det registrert en barlindforekomst som også har botanisk verneinteresse. To våtmarksområder bør framheves spesielt i Sokndalsvassdraget, Eptavatn i nordvest og Arstad i sør. Begge.disse områdene har rik vann- og sumpvegetasjon med høy rikdom ~v arter og plantesamf~nn. I tillegg er det på disse to lokalitetene registrert et meget rlkt fugleliv. Områdene er foreslått fredet i forbindelse med verneplan for våtmark l Rogaland Referanseomd.der Sokndalsvassdraget er ikke spesielt egnet, som vitenskaplig referanseområde, da det allerede er sterkt påvirket av forskjellige typer inngrep som kraftutbygging, gruvedrift, vegbygging, landbruk og bebyggelse. Vassdraget har imidlertid en viss pedagogisk interesse i lokal sammenheng, da flere av de nevnte vernede og verneverdige forekomstene blir brukt l undervisningssammenheng i grunnskolen og den videregående skolen Sokndalsvassdragets viktigste betydning i vernesammenheng er som typeomr.:l.de på et lavlandsvassdrag. I geologisk sammenheng er vassdraget typisk for Egersundfeltet, med det knudrete og oppsprukne lan.dskapet, det forgreinete løpsmønsteret og de mange innsjøene. Likeså er vassdraget typisk f,?r de lavereeggende deler av Dalane i botanls.k sammenheng, og inneholder det man kan larvente avarter og vegetasjonstyper. Vassdraget er som nevnt typisk for regionen, men skiller seg ut fra resten av Rogalandsnaturen og Sør-Vestlan~et'generelt med sitt spesielle landskap. Vurdert under ett har vassdraget middels/stor verdi l naturvernsammenheng. 2.2.,Friluftsliv Det ligger flere o'mråder for friluftsliv innenfor nedbørfeltet. Disse er av ulik størrelse og karakter. Det fins 3 badeområder, 2 nærområder for kortere turer og 5 mellomstore områder for dagsturer.... Samtlige områder er velegnet for bestemte typer friluftslivsaktiviteter ) men badeområdene er for få og de øvrige naturområdene for små til li dekke lokalbefolkningens totale behov for et variert friluftsliv. Naturen i landskapet er variert, men har få sterke markeringer. Landskapet j nedbørfelte,t er typisk for den 'haturgeografiske~ r,egion vassdraget tilhører. Imidlertid er landskapet J hele denne regionen a0"en' særpreget karakter, og skiller seg i vesentlig grad ut fra hva som er vanlig i Rogaland; spesielt med hensyn til topografi og vegetasjon. Det er den særpregete geologien som er grunnlaget for den spesielle landskapskarakteren som stedvis framviser meget attraktive landskapspartier. Tilgjengeligheten til,naturområdene er god. Badeplassene kan nås av svært mange til fots eller med sykkel. Dessuten er det ved badeplassen Linepollen opparbeidet parkeringsplass 'for 2å.30 biler. Til de øvrige naturområdene går det bilvei helt fram og reisetiden for brukerne er relativt kort. Farbarheten i terrenget er noe vekslende. Det finnes få stier og turveier, men de store vegetasjonsfattige arealene gjør det enkelt for de fleste å ferdes utenom stinettet. Badeplassen Linepollen er i kommunal eie og er tilrettelagt for friluftsli v med gangveier, toalettanlegg m.v. De øvrige naturorrlrådene er ikke spesielt tilrettelagt for friluftsformål.

9 7 Områdenes verdi for friluftsliv er i noen grad redusert a\' tekniske inngrep fra landbruk, gruvedrift, hyttebygging, klausulering til drikkevannsformål m.\', 2,2.2. Q~g_e_~~_~c~~_ Friluftslivsakti\'itetene' innenfor nedbørfeltet en først og fremst bading og kortere fotturer. I tillegg blir det plukket en del bær og 'iakte't på hare og fugl. Det foregår,sportsfiske I mange vatn og i elva nedenfor Lindland. Potensielle friluitsli\'sakti\'iteter er padling og annen "lettere" båtsport. Ressursene er til stede i form av ma'nge og tildels store vatn med særpregete strandlinjer. Denne formen for friluftsliv er til nå lite utbredt i regionen, men har stigende popularitet. Brukerne av naturområdene i nedbørfeltet er I hovedsak Cokalbefolkningen, d\'s. de innbyggerne i Sokndal kommune. Befolkningen er så godt som seldorsynt med naturområder for dagsturer og kortere turer, men er henvist til nabokommuner for flerdagsturer og turer i uberørt terreng. Dessuten har skiområdene f.eks. i Gyadalen og Sirdal langt større sammenhengende arealer og er mer snøsikre enn Øvre Mysse området, som er,det lokale skiturområdet. Mye av vinteraktivitetene foregår derfor utenom nedbøf"feltet Nedbørfeltet har stor verdi som lokalt rekreasjonsområde, særlig for befolkningen i Sokndal kommune. I regional sammenheng har naturområdene mindre betydning fordi befolkningen ellers i regionen har tilgang til ~mråder for frilufqliv og rekreasjon som' er like gode eller. bedre enn nedbørfeltets naturområder. Nedbørfeltet mangler dessuten arealer for flerdagsturer og større snø sikre om råder. Flere av vatna er imidlertid velegnet til Illettere" båtsport.,, Kun små arealer i nedbørfeltet er sikret til friluftsformål. Sokndal kommune har kjøpt arealene ved badeplassen Linepollen (ca.475 dekar) og Staten v/miljøverndepartementet har kjøpt et område ved øvre Mysse (ca.1500 dekar) som er del av et større tur- og' skiutfartsområde. Utenom nedbørfeltet har Sokndal kommune kjø,pt 3 mindre naturområder til turbruk på tilsammen ca dekar. I generalplan for Sokndal kommune er de viktigste friluftsområdene behandlet og aktuelle sikringstiltak vurdert. Områdene er også tatt med i fylkesplan for Rogaland ( ) V il t Generei t Rådyr er eneste hjortedyrart som er fast etablert i områdf't. Områdene mellom Barstadvatnet og Hauge, øst for Orrestad\'atnet og nordvest for Elds\'atnet er regnet for d~ vikrigst~,helårs- og vinteromdldene i nedbø~feltet. EJ.g har td nå Ikke etablert seg fast"i området, men streifdyr sees ofte. Hjort observeres sporadisk som streif-dyr. Større rovdyr er ikke observert ved vassdraget. A\' skogshønsene hekker ~ sporadisk j høyereliggende områder, og orrfuglbestanden må anses som relativt god. Det er gode bestander av rovfugler og ~ i vassdraget, og-her er hekking av svært sjeld~e ~rter. En ~od del rovfugl sees også på trekk og om vinteren. Det er flere vlktlge overvmtrlngsområder for sangsvaner og ender i nedbørfeltet. Vassdraget nedenfor H~uge må ~ramheves som et regionalt viktig våtmarksområde for trekkfugl, særllg for ~ ender og vadefugl. Dette området er også viktig hekkeområde for ender og vadere. Ellers må Eptavatnet framheves som et viktig våtmarksområde. Det er en god bestand,av storlom i vassdraget. Forøvrig fins det gode bestander av spetter og flere rike spurvefugllokal.iteter, hvor spesielt Mydlandsåna og nordenden av Orrestadvatnet må framheves.

10 Represen ta ti v i tet Området har en rik fauna både når det gjelder dl.tmarksfugler, rodugle " ugler og spurvefugler, og her er også relati\'t bra forekomster a\' de tradisjonelt jaktede viltarter i regionen. Representativiteten vurderes til å være meget god Ref eransev'er di Den \'estlige delen av nedbørfeltet er fra tidligere utnyttet til kraftproduksjon, og en 275 kv kraftlinje krysser feltet. Det er også en del tekniske Inngrep i forbindelse med Titanias gru\'edrift i de sørøstlige delene av området. De sentrale deler a\' nedbørfeltet er likevel forholdsvis lite berørt av tekniske inngrep, Det er tidligere ikke gjort systematiske studier av dyrelivet I området. Referanseverdien vurderes til rjl.ciddels Jaktfeltenes minsteareal for rådyr er 0,5 km 2 og a\' de ca.60 fellingsløy\ene i Sokndal felles ca.40 prosent. Mye tyder på at elgen er i en etableringsfase i området, og denne arten vil også kunne gi avkastning om noen år. Her synes ellers å \'ære en god produksjon av "'ender og vadere. Produksjonsverdien \'urderes til middels Bruksverdi Det berørte området er i privat eie. Rådyrjakten drives a\' grunneierne. Det er ikke salg av jaktkort for små\'iltjakt i områ.,det. Totalt betales det \'jjttrygdea\'g,ift av ca. 100 personer i kommunen. Brukerverd,ien vurderes til middels. 2.4 FISK Generelt Av innlandsfisk er det både aure, røye og ål innenfor reguleringsområdet. Vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør, og flere av vatna er fisket.omme, Fra og med 1988 er det satt i gang et større kalkingsprosjekt, dels for å sikre restbestander og dels for å reetablere fiskebestander i tidligere fisketomme vann. Prosjektet omfatter nå Mydlandsvatn, Heskestadvatn, Eidsvatn/Steinsvatn, GrØsfjellvatn og Eiavatn, samt en del mindre vatn. I alle disse er nå vannkvaliteten gunstig for fiskeproduksjon, og det er på ny Sqtt ut fisk i Mydlandsvatn. Kalking av vatn i nedbørsfeltet gir også virkning på elvestrekningene nederst i vassdraget, og i 1990 er det ror første gang på lang tid påvist vellykket reproduksjon av laks. Vassdraget har en total lakserørende strekning på ca, 18 km. Det kalkingsprosjekt som er, i gang vil l først~ omgang, tøre til en vesentlig forbedring av vannkvaliteten på ca. 14 km. av'-de'n'ne strekningen. De mest livskraftige fiskebestandene rinnes i dag i Ualandsvatn, Heskestadvatn og Eidsvatn/Steinsvatn, også i GrØsfjellvatn, Eiavatn og Barstadvatn er det bra bestander som venter å ta seg opp som følge av kalkingen. Det er dannet gtunnleierlag som omfatter store deler av vassdraget, og det arbeides aktivt fra lokalt hold for å Øke tilslutningen til grunneierlagene Representativitet Vassdraget har alle de fiskearter som er karakteristiske ror Rogaland, nemlig aure, røye, ål, sjøaure og -laks, B~standene av røye er sterkt ri=>nllc;prt som fdjl ae iiv forsurino. Den naturliqe laksestammen har vært

11 9 utryddet, men en ny stamme synes nå å være under oppbygging. Vassdraget er strekt påvirket av forsuring, og kalking som mottiltak har i dag stort omfang. Vassdraget er ellers noe påvirket av kraftregulering og utslipp fra bergverksdrift. Representativiteten vurderes som middels Referanseverdi Det spesielle ved Sokndalsvassdraget i forhold til de fleste andre Rogalandsvassdrag er en høy innsjøprosent, og innsjøene er relativt store. I forbindelse med kalking gir vassdraget en god anledning til å studere en naturlig gjenoppbygging aven laksestamme i et vassdrag der den naturlige stammen har vært utryddet. Referanseverdien vurderes til middels/stor. 2,4.4 Produksjonsverdi Produksjonsverdien av fisk i vatna i reguleringsområdet er varierende, men stort sett lav. Eidsvatn, steinsvatn og Barstadvatn er trolig mer produktive enn de andre, spesielt Eidsvatn som gir aure av svært god kvalitet. Mydlandsvatn, Linborgvatn, Orrestadvatn og Heigravatn har svært liten eller ingen fiskebestand. Produksjonsverdien har inntil nå vært begrenset først og fremst p.g.a. dårlig vannkvalitet. Når vannkvaliteten forbedres p.g.a. kalking er det ventet en vesentlig høyere produksjon, både av innlandsfisk og av anadrom fisk. Den lakseførende delen av vassdraget har en utforming som skulle tilsies en høy produksjon av laks/sjøaure. Totalt vurderes produksjonsverdien til middels/høy Bruksverdi Bare få av vatna i reguleringsområdet blir det høstet regelmessig av, dette gjelder særlig Eidsvatn, Steinsvatn og Barstadvatn. I disse vatna blir det fisket med garn til husbruk. Det er nå dannet grunneierlag for de viktigste delene av vassdraget og lagene driver en betydelig aktivitet med kalking og utsetting av fisk. Fiskekortsalg er allerede i gang, o~ordningen vil gradvis bli utvidet til å gjelde større deler av vassdraget. Vassdraget har store kvaliteter som turområde både til lands og til vanns. Vurdert sammen med de forbedrende produksjonsvilkårene, må bruksverdien karakteriseres som stor. 2.5 VANNFORSYNING Br~ksverdi Bebyggelsen på Eia ved Eiavatnet henter vann fra brønner bortsett fra et gårdsbruk som henter vann direkte fra Eiavatnet. på Barstad ved Barstadvatnet henter all bebyggelse vann fra Barstadvatnet borts~tt fra 3 husstander spm benytter brønn. For disse er Barstadvatnet.vannkilde i tørre perioder. Et gårdsbruk på Netland henter vann fra Barstadvatnet. Bebyggelsen på lille Rossland henter vann fra Barstadelva i sommermånedene. På Ålgård ved utløpet av Myssavatnet henter 2 gårdsbruk vann fra brønner. Resten av bebyggelsen henter vann fra elva. Bebyggelsen på Sandbekk henter vann fra 2 tjern som har avløp til elva ved Sandbekk.

12 10 Hauge sentrum (inkludert Amot) samt Sogndals stranda forsynes med vann fra det nye kommunale vannverket (Guddalsvatnet) Alternative kilder For dem som bruker planlagte regulerte vatn 'til vannforsyning I kan alternativ til dagens situasjon være å legge lengre ledninger ut i vatnet. BrØnner som blir rammet av senkninger må graves dypere eller det må graves nye brønner. Senkninger av vannstanden kan influere vannforsyningen ved Netland og Barstad. Reduserte vannføringer kan få betydning for vannforsyningen på Ålgård og lille Rossland. på Algård kan alternativet være forsyning direkte fra Myssavatnet. 2.6 VERN MOT FORURENSING Bruksverdi.,., Bortsett fra vassdragets nederste del (Hauge/Sogndalsstrand) / er all bebyggelse spredt. Vassdraget mottar avløpsvann fra bebyggelsen samt landbruks forurensing (punktkilder og diffuse tilførsler). De tilførte forurensingene vil i store deler av vassdraget fortynnes på tilnærmet samme måte som før en eventuell regulering. Her behandles bare de områdene som de påtenkte regulerin~ene får konsekvenser for. Langs strekingen Hauge-Sogndalsstrand er det i dag mange kommunale utslipp, men det arbeides med å legge en avskjærende ledning til l:. sjøen. NedstrØms Refsvatn mottar denne delen av vassdraget avløpsvann fra bebyggelsen på Amot som ikke'er koplet til kommunalt avløpsanlegg (ca. 20 boliger og 2 gårdsbruk). NedstrØms Myssavatnet mottar elva avløpsvann fra 5 driftsbygninger, 25 bolighus og A/S Titanias administrasjonsbygg. I tillegg har en avsig fra slaggdeponiene etter A/S Titanias gruvedrift på Sandbekk. Elva nedstrøms Steinsvatnet mottar avrenning fra ca. 19 gårdsbruk. Dette er i hovedsak mindre gårdsbruk som ligger forholdsvis høyt.,.,. Elva nedstrøms Barstadvatnet mottar avrenning fra ca. 5 gårdsbruk Alternative resipienter Ved Åmot er det mulig å knytte flere boliger til den kommunale avløp ledningen.,denn~ ledningen er planlagt koplet til hovednettet for Hauge tettst~a d~r avløpsvannet skal ledes til sjøen. Ellers er det ingen alternative resipienter i vassdraget. 2.7 KULTURMINNEVERN område~'generelt Fun~ viser at fiske- og viltressursene ble utnyttet ~ stelnalderen. Det har vært jordbruksdr~ft ~ området fra ste~nalderen. Jordbruksbosetningen er lokalisert til de vannene og ~angs elvene. Flere helleristningsfelt ved hovedelva vltner om et stabilt jordbrukssamfunn i og ft;ed store

13 II bronsealderen. Det er tallrike gravminner fra jernalderen på gårdene" og her er flere ødegårdsaf\legg med tufter, innhegninger, gravminner, rydni~g~~øy~~r, åkerreiner m.m. Langs veien forbi Barstadvatnet og brøsfjellvatnet ligger flere bygdeborger. En bygdeborg med svært godt bevarte murer ligger på Borgaråsen helt nord i området. I Sokndal og på Heskestad lå middelalderkirker og ved Heskestad ligger en middelalderkirkegård. Eiksteinen ved Prestbro har runeinnskrift fra lddo-tallet med,omt~le av brubyggirig. Området har et stort antall gårdsanlegg med tildels gammel og enhetlig bebyggelse. på noen av de mangbølte gårdene ligger brukene fortsatt tett sammen i klynge. Mange steder er det bevart gammelt jordbrukslandskap med bl.a. steingjerder: Hovedbygninger på KirK8bø, Hauge og Lauvås, alle fra tida omkring lbdd, er fredet. Karakteristisk for Dalane er "fassgardløene", riskledte løer. Bev~rte eksempler finnes på Barstad og Åmdal. Typisk for området er også fjøs og andre hus av stein. Bl.a. ligger et intakt kvernhus med steinmurte vegger på Vinja. Minner etter vassdrevne anlegg finnes flere steder, spesielt konsentrert,til Lindland. En rekke gamle ferdselsveier er kjent i området, og flere steinbruer i tilknytning til disse. Særlig verdifull er den lange steinbrua på "St.' O.l'civs vei" ved Mydlandsvatnet. Denne veien ble utbedret til kløvvei rundt århundreskiftet i forbindelse med molybdengruvene ved Gullvatnet, som var i drift til 1920-åra. Det er minner fra gruvedrift etter titanjernmalm i lb6d-7d-åra ved Blåfjell, bl.a. murer, sjakter og trallebane til Åmot. Mellom gruveanlegget på Sandbekk og malmhavna i Rekefjord gikk en smalsporet jernbane. Det gamle ladestedet Sogndalstrand hadde sin storhetsperiode f~a l6dd-tallet til ut på lbdd-tallet, med handel, fiske og sjøfart. Et tett og helhetlig;~ygningsmiljø er bevart. Her er flere bolighus fra l83d-4d-tallet, det eldste fra En sjøhusrekke ligger langs elvemunningen, i forlengelsen av bolighusene. En tørrmurt hvelvbru fra 1882 er et viktig innslag i det verdifulle bygningsmiljøet. Rundt Sogndalstrand ligger et karakteristisk jordbrukslandskap med terrasseringer som m,i'nne etter byj ordbruket. Sokndal kirke fra l8d3 er av de få med Louis i -:seii:e--stilpreg i Norge. Det er en rekke god-t bevarte skolestuer i området Vurdering,, ) Kulturminnene i,området er mangfoldige og typiske for jordbruksbygder i denne landsdelen og de belyser et langt tidsrom. Kulturminnene har kunnskapsverdier i lokal og regional sammenheng og landskap og miljøer har store opplevelsesverdier. KystmiljØet på og ved Sogndalstrand representerer verneverdier i landssammenheng. Bosetningen har gjennom alle perioder vært lokalisert til elver og vann, mange kulturminner har derfor nær topografisk tilknytning til vassdraget.

14 JORDBRUK OG SKOGBRUK Næringsmessig oversyn Tabell som viser landbruket sitt omfang i Soknda.l?vassdraget i høve til heile Sokndal, Lund og Eigersund kommunar. Prosjekt- Sokndal Eigersund Lund framlegg kommune komi1111 nc kommune Bruk med minst 5 dekar 223,213' jordbruksareal i drift - Jordbruksareal i drift ( dekar) Bruk med minst 25 dekar skog '" ~ Produktiv barskog (dekar) Produktiv lauvskog (dekar) Avverking 1978 m HUSDYRHALD Hestar.,61' Storfe totalt Mjølkekyr Vinterfora sauer Svin totalt Høner ,.., JORDBRUK Næringsmessig betydning J ordbrnksareala ligg i stol grad langs med vassdraga i nedslagsfeltet. Den dyrkbare jorda er helst -myr. Mykje av jordbruksarealet er overflate dyrka jord og gjødsla kulturbeite. Terrenget er småkupert og jordbruksareala er sterkt oppdelte. Jorda vert for det aller meste nytta til grasproduksjon. Eigedomane er helst små,i mede! ca. 50 dekar jordbruksareal. Vanlegaste driftsformene er sauehald og/eller rnj ølkepro duksj on. Utviklingsvilkår..' (. Jordbruksarealet er den mest avgrensande faktoren for utviklinga i jordbruket i området. Det er heller lite areal som er godt skikka for nydyrking. Eventuelle tap av jordbruksareal kan difor i svært liten grad kompenserast med nydyrking. Lite jordgrunnlag og heller god tilgang på arbeid utanom jordbruket er hovudgrunnane til at investeringane i jordbruket har ligge på eit heller lågt nivå her samanlikna med anrlre iordhruksområde i Rogaland.

15 13 Det generasjonsskifte som har vore på gang dei siste åra og som vil forts et ja framover har nok ført til litt større investeringslyst. Det er bygd ein del nye og restaurert/utvida ein del eldre driftsbygnir;gar dei siste åra. SKOGBRUK Næringsmessig betydning Tabellen viser at ca. 20%-av barskogen og ca. 400/0 eiv lauvskogen i desse tre kommunane ligg i nedslagsfeltet til Sokndalsvassdraget. Sjøl om ut'nyttinga av produksjonen i skogbruket har vore liten har ca. 30% av hogstkvantumet vorte teke ut i nedslagsfeltet til vassdraget. Utviklingsvilkår Det alt vesentlege av utmarksarealet eignar seg godt til skogproduksjon. Det er også ei rekkje med svært vellukka plantefelt i nedslagsfeltet. Aktiviteten i skogbruket er på veg oppover i området og det er venta ei fortsatt positiv utvikling for skogbruket i åra framover Flom- og erosjonssikring De nedre deler av Sokndalsvassdraget er sårbare for erosjon og oversvømmelse. Det er foretatt senking og forbygging i hedre del av elva. For Barstadvatnet som er planlagt brukt som inntaksmagasin, foreligger det plan om senking Det er ingen transportinteresser i området.,..,. I.

16 15 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3. l DAGENS SITUASJON, I VASSDRAGET Generelt Sokndalsvassdraget omfatter et nedbørfelt på ca 300 km 2, beliggende i kommunene Sokndal, Eigersund og Lund i Rogaland. Nedbørfei tet fordeler seg på 4 hovedgrener". Bar:.stadvassdraget, Steinsvassdraget, Orrestadvassdraget og Mydlandsvassoraget. Midlere vannføring ved utløpet i Sogndalsstrand er 17.4 m Isek. 3 Vassdraget som må karakteriseres som et lavlandsvassdrag, har generelt gode adkomstmuligheter og krysses aven rekke veier, heriblant nevnes E 18, R~. 40 og 44, Fv. 501 mv Eksisterende innqrep Kraftverk: I Barstadvassdraget er bygget 2 kraftverk, Øvre og Nedre Lindland. uisse utnytter fall mellom Ross~and og Lindland på henholdsvis 52 og 42 meter. Kraftverkene eies og drives av Dalane Elverk, Egersund. Stasjonene ble bygget i 1915 og 1919, hvorav den ene ~i2 ombygd i Stasjonen~.er umoderne og nedslitte. Det vises for øvrig til vedlagte tilst~ridsbeskrivelse fra firmaene Berdall Strømme AlS og Nybro-Bjerk AlS (bilag 3.1.5). I tilknytning til kraftverkene er det etablert flere reguleringsmagasiner i Barstadvassdr~get, heriblant Eiavatn (l.s m reg.høyde), Heigrevatn (6 m reg.høyde) og Kverven (3 m reg.høyde). Dessuten er Nåvatn (kt ) med et nedbørfelt på 2 km 2 overført til Grødemvassdraget og utnyttet i stasjonene Honnefoss og Grødemfoss med fallhøyder på henholdsvis 34 og 63 meter. Nåvatn er for øvrig også regulert sammen med Spjotevatn i GrØdemvassdraget henholdsvis 7.75 og 8.5 meter. De to vannene utgjpr i dag et sammenhengende magasin med et samlet magasinvolum på mill. m 3 Steinsvassdraget har i dag ingen kraftverksreguleringer. Heskestadvatnet og Gjuvvatnet var tidligere regulert i forbindelse med et bygdekraftverk på Eide. Reguleringen av Heskestadvatn blir ikke benytt~t lenger, mens Gjuvvatn nå reguleres for drikkevannsforrnål. Orrestadvassdra~et har i dag heller ingen kraftverksreguleringer. Orrestadvatn og Linborgvatn var tidligere regulert henholdsvis 10 og 3 meter i forbindelse med Titania AlS' tidligere gruvedrift på Sandbekk. Reguleringene er opphørt men reguleringsanleggene er fortsatt intakte. Bilag Dat'a (<pyersiktstabell) Bilag Situ?sjonskart Bilag VU-skjema Bilag Verdib~regning av eksisterende anlegg Bilag Teknisk tilstandsrapport

17 HOVED DATA FOR UTBYGGINGSPLANENE Sum installasjon: Sum installasjonsøkning: Sum produksjon: Sum produksjonsøkning: Sum utbyggingskostnad: Økonomiklasse: 45 MW 42.6 MW GWh GWh mill. kroner Il 3.3.A UTBYGGINGSPLAN Bilag 3.1. A Oversiktstabell etter u tbygging Bilag 3.2.A Kostnader Bilag 3.3.A Nedbørfelt. Avløp. Magasin Bilag 3.4.A VU-skjema Bilag 3.5.A Lengdesnitt vannveier Bilag 3.6.A Oversiktskart. 3.3.l.A Beskrivelse av alternativet Utbyggingsplanene innebærer overføring av avløpet fra Mydlandsvassdraget (Rånavatn), Orrestadvassdraget (Botnavatn) og Steinsvassdraget (Steinsvatn) til Barstadvassdraget (Barstadvatn) via en 6.4 km lang overføringstunnel. Tunnelen drives fra et tverrslag som er bel~ggende ca. 1.5 km sø~' for garden LØtoft, dvs. ca. midt.--:: ~.s på overføringstunnelen. I Barstadvassdraget utnyttes q?t 124 meter høye fallet mellom 2arstadvatn (kt.134) og Lin"dl~md (kt. 10) i Lindland kraftstasjon. T~llØpssystemet fra inntaket i Barstadvatnet til utløpet ved Lindland får en samlet lengde på 4.3 km. Herav utgjør tilløpstunnelen 3.8 km og avløpitunnelen 0.5 km. Begge tunnelene drives fra kraftstasjonsområdet.. De eksisterende magasiner opprettholdes. Det forutsettes ikke etablert nye magasiner. Det forutsettes dog en overføring av Navatn og Spjotevatn som i dag er utnyttet i GrØdemvassdraget. Reguleringene i disse vatn opprettholdes. I kraftstasjonen installeres 2 aggregater på 30 og 15 MW. Maksimal turbinslukeevne er henholdsvis 29.1 og 14.6 m 3 /sek, dvs. til 3 sammen 43.7 m Isek. Kraftstasjonen planlegges i utgangspunktet kjørt på 2 fallhøyder. Avløpet fra Barstadvassdraget utnyttes på det 124 meter høye fallet mellom' B,arsta-dvatn og Lindland, mens avløpet fra sidevassdragene ~Ste{fi~~~ssdraget, Orrestadvassdraget og Mydlandsvassdraget) fortrinnsvis sokes utnyttet på det 135 meter høye fallet mellom SteinsvatnjMyssavatn og Lindland. Utnyttelse av det høyeste fallet vil normalt være betinget av at det i Barstadva~sdraget er ledig magasin til å samle opp eget avløp. Videre vii d~t være aktuelt å ~tnytte det høyeste fallet i flomperioder hvor av~øpet fra sidevassdragene er stort nok til å fylle opp hele ag~regatkapasiteten. I de perioder hvor Barstadvassdragets avløp utnyttes, dvs. kjøring på laveste fallhøyde, vil også avløpet fra sidevassdragene måtte utnyttes på denne fallhøyden, da det i sidevassdragene ikke forutsettes etablert magasiner.

18 A Magasin Før regulering Etter regulering J Magasinnavn Areal NV Areal HB-Y LRV Volum mill. m 3 2 km kt. km kt. kt. Demn. Senkn. Sum ~---~ Kverven/ x Heigravatn x l Eiavatn x Barstadvatn l l Nåvatn/ x SpjQtevatn x ' Sum 44.2 x) Etablerte reguleringer A Eksisterende/endrede magasiner A Kverven/Heigravatn, '; Kverven og Heigravatn er regulert henholdsvis 3 og 6 meter ved en eldre tørrmursdam i Heigravatns utløp. Reguleringene opprettholdes etter utbygging. Dammen fo'rutsettes rehabilitert ved at det på dammens vann~ide påstøpes en betongplate. Samtidig installeres ny reguleringsluke i dammen A Eiavatn Eiavatn er regulert 1.5 meter ved en betongdam i vatnets utløp. Reguleringen opprettholdes ette~;~tbygging. Det bygges ny dam med reguleringsluke ved uløpet A Barstadvatn Barstadvatn reguleres l meter for å utjevne korttidsvariasjonene i tilsi'get. De;t byg,9lfs_ en dam ved utløpet av vatnet. Dammen får en lengde på 80 m~t~r '6g maksimal høyde blir 3 meter A Nåvatn/Spjotevatn utbyggingsplanene bygger i hovedsak på allerede etablerte magasiner. Av nye reguleringer er det kun Barstadvatn som planlegges regulert med sikte på å utjevne korttidsvariasjoner i tilsiget. Reguleringsinngrepet blir imidlertid av beskj dent omfang. Med et reguleringsintervall på l meter mellom HRV og LRV vil vannstanden til enhver tid bevege seg innenfor vannets naturlige variasjonsområde. Nåvatn og Spjotevatn er regulert henholdsvis 7.75 og 8,.5 m og utgjør et sammehheqgende magasin. Det er bygget dammer ved Spjotevatns utløp mot Avendalsvatn og Nåvatns utløp mot Fossvatn/ Eiavatn. utbygg'ingdj;:jlanene innebærer 'at avløpet overføres til Barstadvassdraget ved at det bygges inn en reguleringsluke i eksisterende dam ved Nåvatns utløp mot Fossvatn/Eiavatn. I tillegg foretas en mindre kanalisering mellom ~åvatn og Spjotevatn for å nyttiggjøre hele Spjotevatns magasin.

19 A Vannveier A Overføringer., Fra.,- til type lengde tverrsnitt (m) (m 2 ) Rånavatn - Botnavatn tunnel Botnavatn - Steinsvatn tunnel 32DO 18 steinsvatn - driftstunnel tunnel A Driftsvannveier Barstadvatn - overføringstunnel tunnel overføringst. - kraftstasjon tunnel kraftstasjon - utløp tunnel A Kraftstasjon Kraftstasjonen plasseres i fjell ca. l km ovenfor nåværende stasjon ved Lindland. Utløpet ~egges i Bakkåna (St~insvassdraget) ca. 350 m overifor samløpet m~tl Barstadvassdraget. på elvestrekningen mellom kraftstasjonens utløp og samløpet med Barstadvassdraget forutsettes gjenno~ført nødvendige kanaliseringer og plastringer. Adkomsttunnelen har en lengde på 300 m og tunnelpå 'hugget blir like ved veien langs Bakkåna, ca. l km ovenfor nåværende statsjon'ved Lindland. I tilknytning til adkomsttunnelen vil det bli bygget en ny vei på ca. 200 m samtidig som en eksisterende gårdsvei vil bli utbedret. I kraftstasjonen installeres to franeisturbiner på 30 og 15 MW. Maksimal turbinslukeevne for turb~nene er henholdsvis 29.1 og m Isek, dvs. til sammen 43.7 m Isek. Fra generatorenes klemmer transformeres strømmen opp til 66 kv nivå og føres videre gjennom kabler i adkomsttunnelen for tilknytning til eksisterende 66 kv linje fra Lindland til Sandbekk transformato~stasjqn. Herfra vil kraften kunne innmates på 300 kv linjen fra An~~Si~a:til-stokkeland transformatorstasjon i Sandnes A Veier Det vil ikke bli nevneverdig veibygging for så vidt som det alt vesentligste av anleggsarbeidet vil pågå nær eksisterende veinett. Av nye veier som:må'~ygges, nevnes en ca. 200 m lang vei i tilknytning til adkomsttunnelen for kraftstasjonen samt en ca. 100 m lang vei i tilknytning til tverrslaget på overføringstunnelen. I tillegg kommer div. utbedringer av eksisterende veier samt div. mindre interne anleggsveie~.

20 A Linjebygging I.A Anleggslinjer Det vil ikke bli nevn~verdig bygging a~ianl~ggslinjer da de viktigste arbeidssteder kan tilknyttes eksist~rende linjenett i nærheten. Dette gjelder bl.a. kraftstasjonsområdet, tverrslaget ~å overføringstunnelen samt dammene ved Eiavatn og Barstadvatn. Samlet vil det bli bygget ca. 2 km anleggslinjer A Permanente linjer Det vil bli bygget en-ca. 2 km lang 66 kv linje fra 'kraftstasjonsomradet til Sandbekk transformatorstasjon. Dessuten vil anleggskraftlinjen til kraftstasjonsområdet bli gjort permanent og tjene som reserve for stasjonsforsyningen etter idriftssettelse av stasjonen A Samband Det vil ikke bli nødvendig med særskilte -sambandslinjer A Plassering av masser Ved tverrslaget på overføringstunnelen vil det bli uttatt ialt ca. 3 ' m. Massene plasseres i >myren ved tverrslaget (Langemyr). Forut for massedeponeringen fjernes det humusholdige jordlaget for siden å bli lagt på tippen. Massene plass I kraftstasjonsområdet uttai;ialt ca m) eres i nærheten av påhugget for adkomsttunnelen A Massetak, løsmasser og steinbrudd, Det vil ikke bli behov for åpning av massetak eller steinbrudd A Forhold til eksisterende anlegg utbyggingen vil innebære at de to eksisterende kraftverk i Barstadvassdraget, Øvre og Nedre;~indland, nedlegges. Likeledes vil utbyggingen medføre nedlegg~lse av de øvrige anlegg som hører til kraftverkene, heriblant inntaksdammer, rørgater, kraftlinjer, koplingsanlegg, transformatorstasjoner m.v. Reguleringsanleggene vil imidlertid bli rehabilitert for fortsatt utnyttelse. 3.4 HYDROLOGISKE.END~INGER I VASSDRAGET 3.4.I.A Manøvrering av magasiner Med de beskjedne magasiner som inngår i utbyggingsplanene, vil magasindisponeringen ha som målsetting å jevne ut korttidsvariasj onene i tilsiget:, Det vil således ikke kunne påregnes magasinering av vann fra' den ene årstid til den annen. Unntak i så måte er magasinene KvervenjHeigravatn og NåvatnjSpjotevatn men disse magasiner har så beskjedent tilsig at de ikke vil ha noen større reguleringseffekt. '