Samlet Plan skal videre gi et gnumlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres ~l andre formål.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samlet Plan skal videre gi et gnumlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres ~l andre formål."

Transkript

1

2 Samlet plan for vassdrng (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et gnumlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres ~l andre formål. Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortingsmeldinger. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og energiverk og andre instanser. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdrngsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert. Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring i berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG UTBYGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER Z SOKNDALSVASSDRAGET 02 Nye Lindland kraftverk ROGALAND FYLKE SOKNDAL OG EIGERSUND KOMMUNER Stavanger, januar 1991 Odd Kjas-Hanssen Fylkesmannen i Rogaland ISBN T-777

4 l FORORD Denne vassdrags rapporten er utarbeidet som en del av Samlet Planarbeidet i Rogaland. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Sokndalsvassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. I 1984 ble det også utarbeidet en rapport som beskrev 3 alternative utbyggingsplaner i Sokndalsvassdraget. Disse utbyggingsplanene ble behandlet av Stortinget i 1986 og ble alle plassert i gruppe 7, kategori IIi vassdrag som kan nyttes til kraftproduksjon eller andre formål. Sokndalsvassdraget har betydelige natur- og kulturverneverdier. Det vurderes derfor vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV, som antas å bli behandlet av Stortinget i 1992 samtidig med inneværende rullering av Samlet Plan. Utbygging av Sokndalsvassdraget er i denne videreføringsrapporten beskrevet i et alternativ med kraftstasjon ved Lindland. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk før eventuell utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt, fisk og kulturminner, er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet Plan prosjekter, evt. også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenliknes. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan medarbeideren i Rogaland, Odd Kjas-Hanssen. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Sokndalsvassdraget i Samlet Plan. stavanger, januar 1991 Odd Kjos-Hanssen Fylkesmannen i Rogaland

5 3 INNHOLD side NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 4 BRUKSFORMER OG INTERESSER 1 VASSDRAGET Is og vanntemperatur 5 Naturvern Friluftsliv 6 Vilt 7 Fisk 8 Vannforsyning 9 Vern mot forurensing 10 Kulturminnevern 10 Jordbruk og skogbruk 12 Flom- og erosjonssikring 13 Transport BILAG VANNKRAFTPROSJEKTET Dagens situasjon i vassdraget 15 Hoveddata for utbyggingsplanene 16 Utbyggingsplan Hydrologiske endringer i vassdraget 19 Kompenserende tiltak 20 Grunnlag/forutsetninger 21 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Virkninger på naturmiljøet 23 Virkninger for naturvern 24 Virkninger for friluftsliv Virkninger for vilt 25 Virkninger for fisk Virkninger for vannforsyning 26 Virkninger for vern mot forurensing 27 Virkninger for kulturminnevern 28 Virkninger for jord- og skogbruk Virkninger for flom- og erosjonssikring 29 OPPSUMMERING 31 Kort beskrivelse av prosjekt og prosjektområde Konsekvenser ved eventuell utbygging Tabell for områdeklassifisering, konsekvensvurdering og klassifisering av datapålitelighet 33 BIDRAGSLISTE 34 BILAG NR. Data for eksisterende verk Nåværende utbygging VU-skjema nåværende utbygging Verdiberegning av eksisterende anlegg Kostnader pr Lindland kraftverk Hydrologiske data VU-skjema nytt alternativ Lengdeprofiler av Sokndalsvassdraget Utbyggingsplan Teknisk tilstandsrapport for eksisterende verk A

6 4 f. NATURGRUNNLAG OG SAHFUNN Sokndalsvassdraget, som må sies å være et lavlandsvassdrag, favner over store deler av heiområdene i Sokndal kommune, samt deler av Lund og Eigersund. Vassdraget har fire greiner, Mydlandsvassdraget, Orrestadvassdraget, Steinsvassdraget og Barstadvassdraget. Det munner ut i havet ved Sogndalsstrand like nedenfor tettstedet Hauge. Geologisk hører Sokndalsvassdraget til det såkalte Egersundfeltet som er en del av det store sørnorske grunnfjellsområdet. Bergrunnen består hovedsaklig av anortositt som er en hard og kalkfattig bergart. NedbØrfeltet er svært kupert og karakterisert av trange dalfører omgitt av m høye fjell. Det finnes også mange større og mindre innsjøer og tjern. Mange av vatna er sterkt forgreinet og dype. Den årlige nedbøren varierer fra en 1500 mm ute ved kysten til over 2000 mm i indre strøk. Totalt nedbørfelt er ca. 300 km 2. Området hører vegetasjonsmessig til "Vestlandets lauv- og furuskogsregioner, underregionen HØgjæren med Dalane". De harde og sure bergartene gir en relativt fattig vegetasjon. Sokndal kommune har totalt ca innbyggere hvorav ca bor i tettstedet Hauge/Sogndalsstrand. Bergverksbedriften Titania er viktigste industriarbeidsplass. ForØvrig er sysselsettingen preget av privat og offentlig tjenesteyting, jordbruk og annen industri, bl.a. steinbruddsbedriften Fjordstein.

7 5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET (.. ), 2.0. Is og vanntemperatur Skigåing over islagte vatn foregår i enkelte vintre når is- og snøforholdene er gode. Dette gjelder spesielt Mydlandsvatn. Framkjøring ay tømmer over isen er aktuelt for Grøsfjellvatn og Ste.insvatn. Også adkoms'ten til noen hytter er avhengig av brukbar is, spesielt gjelder dette Barstadvatn og Steinsv'atn l'iaturvern... ' Karakteristiske trekk ved området Sokndalsvassdraget har et sterkt forgreinet løpsmør'lster, og det fins en rekke store og små innsjøer og tjern. Terrenget er kupert og har mange sprekkedaler i ulike retninger. Vegetasjonen i vassdraget er foruten dyrka mark dominert av lyngheier og annen beitepåvirket heivegetasjon. Fattig bjørkeskog opptrer mange steder i liene 'og er den mest utbredte skogtypen. Den sør'vestre delen av nedbørfeltet har også noe innslag av edellauvskog med eik som dominerende treslag. Her i denne del av Sokndalsvassdraget kan man finne de vestligste utpostene for det man kan kalle tradisjonell sørlandsk eikeskog. Av,?ntlre edellauvsskogtyper kan man i flomsonen i vassdraget finne svartor-sumpskog.. Plantefelt.er utbredt i vassdraget, og de mest vanlige treslagene i denne sammenhenger gran, sitkagran og europeisk lerk. Myrene som fins i området er generelt små og næringsfattig~ og opptrer som regel i mosaikk med lyng- og grasheiene. I t~lknytning til noen av innsjøene er det dannet våtmarksområder med myr- og sumpvegetasjon (Leks.Eptavatn), som også gir grunnlag for et rikt fugle-og dyreliv. Da berggrunnen i S.okndalsvassdraget generelt er næringsfattig og det fins lite løsmasser, er det ingen naturlig høyproduktive vegetasjonstyper i nedbødeltet. Det er også lite innslag av sjeldne plante.arter og plantesamfunn. Den floristiske diversitet er imidlertid høy, med 355 reglstrerte plantearter. Til sammenligning er det i Bjerkreimsvassdraget, som både er større og dekker en større del av Dalaneregionen, funnet 350 arter Sokndalsvassdr'aget har, ikke kjente geologiske forekomster av stor naturvitenskapelig ' interesse. En del lokaliteter -er imidlertid registrert som verneverdige i lokal sammenheng og har landskapsmessig betydning. Ved Refsvatn er Ruggesteinen (stor bevegelig flyttblokk) fredet som naturminne. Området ved Guddalsvatn i sørvestre del av nedbørfeltet er videre registrert som et viktig naturområde p.g.a. sine landskapskvaliteter, men også p.g.a. vegetasjon og fugleliv. Området er, klassifisert som verneverdig i fylkessammenheng, jfr. fylkesplan for Roga.lan9~ )., Når det gjelder verneverdige botaniske områder må Rekedal i sørvest nevnes spesielt. Her fins en svært interessant utforming av svartorskog som har nasjonal verneinteresse. Skogen har stor verdi som typeområde for svartorskog i denne delen av landet, og er fredet som naturreservat,

8 6 Ved GrØnhaug ved Linborgvatn er det registrert en barlindforekomst som også har botanisk verneinteresse. To våtmarksområder bør framheves spesielt i Sokndalsvassdraget, Eptavatn i nordvest og Arstad i sør. Begge.disse områdene har rik vann- og sumpvegetasjon med høy rikdom ~v arter og plantesamf~nn. I tillegg er det på disse to lokalitetene registrert et meget rlkt fugleliv. Områdene er foreslått fredet i forbindelse med verneplan for våtmark l Rogaland Referanseomd.der Sokndalsvassdraget er ikke spesielt egnet, som vitenskaplig referanseområde, da det allerede er sterkt påvirket av forskjellige typer inngrep som kraftutbygging, gruvedrift, vegbygging, landbruk og bebyggelse. Vassdraget har imidlertid en viss pedagogisk interesse i lokal sammenheng, da flere av de nevnte vernede og verneverdige forekomstene blir brukt l undervisningssammenheng i grunnskolen og den videregående skolen Sokndalsvassdragets viktigste betydning i vernesammenheng er som typeomr.:l.de på et lavlandsvassdrag. I geologisk sammenheng er vassdraget typisk for Egersundfeltet, med det knudrete og oppsprukne lan.dskapet, det forgreinete løpsmønsteret og de mange innsjøene. Likeså er vassdraget typisk f,?r de lavereeggende deler av Dalane i botanls.k sammenheng, og inneholder det man kan larvente avarter og vegetasjonstyper. Vassdraget er som nevnt typisk for regionen, men skiller seg ut fra resten av Rogalandsnaturen og Sør-Vestlan~et'generelt med sitt spesielle landskap. Vurdert under ett har vassdraget middels/stor verdi l naturvernsammenheng. 2.2.,Friluftsliv Det ligger flere o'mråder for friluftsliv innenfor nedbørfeltet. Disse er av ulik størrelse og karakter. Det fins 3 badeområder, 2 nærområder for kortere turer og 5 mellomstore områder for dagsturer.... Samtlige områder er velegnet for bestemte typer friluftslivsaktiviteter ) men badeområdene er for få og de øvrige naturområdene for små til li dekke lokalbefolkningens totale behov for et variert friluftsliv. Naturen i landskapet er variert, men har få sterke markeringer. Landskapet j nedbørfelte,t er typisk for den 'haturgeografiske~ r,egion vassdraget tilhører. Imidlertid er landskapet J hele denne regionen a0"en' særpreget karakter, og skiller seg i vesentlig grad ut fra hva som er vanlig i Rogaland; spesielt med hensyn til topografi og vegetasjon. Det er den særpregete geologien som er grunnlaget for den spesielle landskapskarakteren som stedvis framviser meget attraktive landskapspartier. Tilgjengeligheten til,naturområdene er god. Badeplassene kan nås av svært mange til fots eller med sykkel. Dessuten er det ved badeplassen Linepollen opparbeidet parkeringsplass 'for 2å.30 biler. Til de øvrige naturområdene går det bilvei helt fram og reisetiden for brukerne er relativt kort. Farbarheten i terrenget er noe vekslende. Det finnes få stier og turveier, men de store vegetasjonsfattige arealene gjør det enkelt for de fleste å ferdes utenom stinettet. Badeplassen Linepollen er i kommunal eie og er tilrettelagt for friluftsli v med gangveier, toalettanlegg m.v. De øvrige naturorrlrådene er ikke spesielt tilrettelagt for friluftsformål.

9 7 Områdenes verdi for friluftsliv er i noen grad redusert a\' tekniske inngrep fra landbruk, gruvedrift, hyttebygging, klausulering til drikkevannsformål m.\', 2,2.2. Q~g_e_~~_~c~~_ Friluftslivsakti\'itetene' innenfor nedbørfeltet en først og fremst bading og kortere fotturer. I tillegg blir det plukket en del bær og 'iakte't på hare og fugl. Det foregår,sportsfiske I mange vatn og i elva nedenfor Lindland. Potensielle friluitsli\'sakti\'iteter er padling og annen "lettere" båtsport. Ressursene er til stede i form av ma'nge og tildels store vatn med særpregete strandlinjer. Denne formen for friluftsliv er til nå lite utbredt i regionen, men har stigende popularitet. Brukerne av naturområdene i nedbørfeltet er I hovedsak Cokalbefolkningen, d\'s. de innbyggerne i Sokndal kommune. Befolkningen er så godt som seldorsynt med naturområder for dagsturer og kortere turer, men er henvist til nabokommuner for flerdagsturer og turer i uberørt terreng. Dessuten har skiområdene f.eks. i Gyadalen og Sirdal langt større sammenhengende arealer og er mer snøsikre enn Øvre Mysse området, som er,det lokale skiturområdet. Mye av vinteraktivitetene foregår derfor utenom nedbøf"feltet Nedbørfeltet har stor verdi som lokalt rekreasjonsområde, særlig for befolkningen i Sokndal kommune. I regional sammenheng har naturområdene mindre betydning fordi befolkningen ellers i regionen har tilgang til ~mråder for frilufqliv og rekreasjon som' er like gode eller. bedre enn nedbørfeltets naturområder. Nedbørfeltet mangler dessuten arealer for flerdagsturer og større snø sikre om råder. Flere av vatna er imidlertid velegnet til Illettere" båtsport.,, Kun små arealer i nedbørfeltet er sikret til friluftsformål. Sokndal kommune har kjøpt arealene ved badeplassen Linepollen (ca.475 dekar) og Staten v/miljøverndepartementet har kjøpt et område ved øvre Mysse (ca.1500 dekar) som er del av et større tur- og' skiutfartsområde. Utenom nedbørfeltet har Sokndal kommune kjø,pt 3 mindre naturområder til turbruk på tilsammen ca dekar. I generalplan for Sokndal kommune er de viktigste friluftsområdene behandlet og aktuelle sikringstiltak vurdert. Områdene er også tatt med i fylkesplan for Rogaland ( ) V il t Generei t Rådyr er eneste hjortedyrart som er fast etablert i områdf't. Områdene mellom Barstadvatnet og Hauge, øst for Orrestad\'atnet og nordvest for Elds\'atnet er regnet for d~ vikrigst~,helårs- og vinteromdldene i nedbø~feltet. EJ.g har td nå Ikke etablert seg fast"i området, men streifdyr sees ofte. Hjort observeres sporadisk som streif-dyr. Større rovdyr er ikke observert ved vassdraget. A\' skogshønsene hekker ~ sporadisk j høyereliggende områder, og orrfuglbestanden må anses som relativt god. Det er gode bestander av rovfugler og ~ i vassdraget, og-her er hekking av svært sjeld~e ~rter. En ~od del rovfugl sees også på trekk og om vinteren. Det er flere vlktlge overvmtrlngsområder for sangsvaner og ender i nedbørfeltet. Vassdraget nedenfor H~uge må ~ramheves som et regionalt viktig våtmarksområde for trekkfugl, særllg for ~ ender og vadefugl. Dette området er også viktig hekkeområde for ender og vadere. Ellers må Eptavatnet framheves som et viktig våtmarksområde. Det er en god bestand,av storlom i vassdraget. Forøvrig fins det gode bestander av spetter og flere rike spurvefugllokal.iteter, hvor spesielt Mydlandsåna og nordenden av Orrestadvatnet må framheves.

10 Represen ta ti v i tet Området har en rik fauna både når det gjelder dl.tmarksfugler, rodugle " ugler og spurvefugler, og her er også relati\'t bra forekomster a\' de tradisjonelt jaktede viltarter i regionen. Representativiteten vurderes til å være meget god Ref eransev'er di Den \'estlige delen av nedbørfeltet er fra tidligere utnyttet til kraftproduksjon, og en 275 kv kraftlinje krysser feltet. Det er også en del tekniske Inngrep i forbindelse med Titanias gru\'edrift i de sørøstlige delene av området. De sentrale deler a\' nedbørfeltet er likevel forholdsvis lite berørt av tekniske inngrep, Det er tidligere ikke gjort systematiske studier av dyrelivet I området. Referanseverdien vurderes til rjl.ciddels Jaktfeltenes minsteareal for rådyr er 0,5 km 2 og a\' de ca.60 fellingsløy\ene i Sokndal felles ca.40 prosent. Mye tyder på at elgen er i en etableringsfase i området, og denne arten vil også kunne gi avkastning om noen år. Her synes ellers å \'ære en god produksjon av "'ender og vadere. Produksjonsverdien \'urderes til middels Bruksverdi Det berørte området er i privat eie. Rådyrjakten drives a\' grunneierne. Det er ikke salg av jaktkort for små\'iltjakt i områ.,det. Totalt betales det \'jjttrygdea\'g,ift av ca. 100 personer i kommunen. Brukerverd,ien vurderes til middels. 2.4 FISK Generelt Av innlandsfisk er det både aure, røye og ål innenfor reguleringsområdet. Vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør, og flere av vatna er fisket.omme, Fra og med 1988 er det satt i gang et større kalkingsprosjekt, dels for å sikre restbestander og dels for å reetablere fiskebestander i tidligere fisketomme vann. Prosjektet omfatter nå Mydlandsvatn, Heskestadvatn, Eidsvatn/Steinsvatn, GrØsfjellvatn og Eiavatn, samt en del mindre vatn. I alle disse er nå vannkvaliteten gunstig for fiskeproduksjon, og det er på ny Sqtt ut fisk i Mydlandsvatn. Kalking av vatn i nedbørsfeltet gir også virkning på elvestrekningene nederst i vassdraget, og i 1990 er det ror første gang på lang tid påvist vellykket reproduksjon av laks. Vassdraget har en total lakserørende strekning på ca, 18 km. Det kalkingsprosjekt som er, i gang vil l først~ omgang, tøre til en vesentlig forbedring av vannkvaliteten på ca. 14 km. av'-de'n'ne strekningen. De mest livskraftige fiskebestandene rinnes i dag i Ualandsvatn, Heskestadvatn og Eidsvatn/Steinsvatn, også i GrØsfjellvatn, Eiavatn og Barstadvatn er det bra bestander som venter å ta seg opp som følge av kalkingen. Det er dannet gtunnleierlag som omfatter store deler av vassdraget, og det arbeides aktivt fra lokalt hold for å Øke tilslutningen til grunneierlagene Representativitet Vassdraget har alle de fiskearter som er karakteristiske ror Rogaland, nemlig aure, røye, ål, sjøaure og -laks, B~standene av røye er sterkt ri=>nllc;prt som fdjl ae iiv forsurino. Den naturliqe laksestammen har vært

11 9 utryddet, men en ny stamme synes nå å være under oppbygging. Vassdraget er strekt påvirket av forsuring, og kalking som mottiltak har i dag stort omfang. Vassdraget er ellers noe påvirket av kraftregulering og utslipp fra bergverksdrift. Representativiteten vurderes som middels Referanseverdi Det spesielle ved Sokndalsvassdraget i forhold til de fleste andre Rogalandsvassdrag er en høy innsjøprosent, og innsjøene er relativt store. I forbindelse med kalking gir vassdraget en god anledning til å studere en naturlig gjenoppbygging aven laksestamme i et vassdrag der den naturlige stammen har vært utryddet. Referanseverdien vurderes til middels/stor. 2,4.4 Produksjonsverdi Produksjonsverdien av fisk i vatna i reguleringsområdet er varierende, men stort sett lav. Eidsvatn, steinsvatn og Barstadvatn er trolig mer produktive enn de andre, spesielt Eidsvatn som gir aure av svært god kvalitet. Mydlandsvatn, Linborgvatn, Orrestadvatn og Heigravatn har svært liten eller ingen fiskebestand. Produksjonsverdien har inntil nå vært begrenset først og fremst p.g.a. dårlig vannkvalitet. Når vannkvaliteten forbedres p.g.a. kalking er det ventet en vesentlig høyere produksjon, både av innlandsfisk og av anadrom fisk. Den lakseførende delen av vassdraget har en utforming som skulle tilsies en høy produksjon av laks/sjøaure. Totalt vurderes produksjonsverdien til middels/høy Bruksverdi Bare få av vatna i reguleringsområdet blir det høstet regelmessig av, dette gjelder særlig Eidsvatn, Steinsvatn og Barstadvatn. I disse vatna blir det fisket med garn til husbruk. Det er nå dannet grunneierlag for de viktigste delene av vassdraget og lagene driver en betydelig aktivitet med kalking og utsetting av fisk. Fiskekortsalg er allerede i gang, o~ordningen vil gradvis bli utvidet til å gjelde større deler av vassdraget. Vassdraget har store kvaliteter som turområde både til lands og til vanns. Vurdert sammen med de forbedrende produksjonsvilkårene, må bruksverdien karakteriseres som stor. 2.5 VANNFORSYNING Br~ksverdi Bebyggelsen på Eia ved Eiavatnet henter vann fra brønner bortsett fra et gårdsbruk som henter vann direkte fra Eiavatnet. på Barstad ved Barstadvatnet henter all bebyggelse vann fra Barstadvatnet borts~tt fra 3 husstander spm benytter brønn. For disse er Barstadvatnet.vannkilde i tørre perioder. Et gårdsbruk på Netland henter vann fra Barstadvatnet. Bebyggelsen på lille Rossland henter vann fra Barstadelva i sommermånedene. På Ålgård ved utløpet av Myssavatnet henter 2 gårdsbruk vann fra brønner. Resten av bebyggelsen henter vann fra elva. Bebyggelsen på Sandbekk henter vann fra 2 tjern som har avløp til elva ved Sandbekk.

12 10 Hauge sentrum (inkludert Amot) samt Sogndals stranda forsynes med vann fra det nye kommunale vannverket (Guddalsvatnet) Alternative kilder For dem som bruker planlagte regulerte vatn 'til vannforsyning I kan alternativ til dagens situasjon være å legge lengre ledninger ut i vatnet. BrØnner som blir rammet av senkninger må graves dypere eller det må graves nye brønner. Senkninger av vannstanden kan influere vannforsyningen ved Netland og Barstad. Reduserte vannføringer kan få betydning for vannforsyningen på Ålgård og lille Rossland. på Algård kan alternativet være forsyning direkte fra Myssavatnet. 2.6 VERN MOT FORURENSING Bruksverdi.,., Bortsett fra vassdragets nederste del (Hauge/Sogndalsstrand) / er all bebyggelse spredt. Vassdraget mottar avløpsvann fra bebyggelsen samt landbruks forurensing (punktkilder og diffuse tilførsler). De tilførte forurensingene vil i store deler av vassdraget fortynnes på tilnærmet samme måte som før en eventuell regulering. Her behandles bare de områdene som de påtenkte regulerin~ene får konsekvenser for. Langs strekingen Hauge-Sogndalsstrand er det i dag mange kommunale utslipp, men det arbeides med å legge en avskjærende ledning til l:. sjøen. NedstrØms Refsvatn mottar denne delen av vassdraget avløpsvann fra bebyggelsen på Amot som ikke'er koplet til kommunalt avløpsanlegg (ca. 20 boliger og 2 gårdsbruk). NedstrØms Myssavatnet mottar elva avløpsvann fra 5 driftsbygninger, 25 bolighus og A/S Titanias administrasjonsbygg. I tillegg har en avsig fra slaggdeponiene etter A/S Titanias gruvedrift på Sandbekk. Elva nedstrøms Steinsvatnet mottar avrenning fra ca. 19 gårdsbruk. Dette er i hovedsak mindre gårdsbruk som ligger forholdsvis høyt.,.,. Elva nedstrøms Barstadvatnet mottar avrenning fra ca. 5 gårdsbruk Alternative resipienter Ved Åmot er det mulig å knytte flere boliger til den kommunale avløp ledningen.,denn~ ledningen er planlagt koplet til hovednettet for Hauge tettst~a d~r avløpsvannet skal ledes til sjøen. Ellers er det ingen alternative resipienter i vassdraget. 2.7 KULTURMINNEVERN område~'generelt Fun~ viser at fiske- og viltressursene ble utnyttet ~ stelnalderen. Det har vært jordbruksdr~ft ~ området fra ste~nalderen. Jordbruksbosetningen er lokalisert til de vannene og ~angs elvene. Flere helleristningsfelt ved hovedelva vltner om et stabilt jordbrukssamfunn i og ft;ed store

13 II bronsealderen. Det er tallrike gravminner fra jernalderen på gårdene" og her er flere ødegårdsaf\legg med tufter, innhegninger, gravminner, rydni~g~~øy~~r, åkerreiner m.m. Langs veien forbi Barstadvatnet og brøsfjellvatnet ligger flere bygdeborger. En bygdeborg med svært godt bevarte murer ligger på Borgaråsen helt nord i området. I Sokndal og på Heskestad lå middelalderkirker og ved Heskestad ligger en middelalderkirkegård. Eiksteinen ved Prestbro har runeinnskrift fra lddo-tallet med,omt~le av brubyggirig. Området har et stort antall gårdsanlegg med tildels gammel og enhetlig bebyggelse. på noen av de mangbølte gårdene ligger brukene fortsatt tett sammen i klynge. Mange steder er det bevart gammelt jordbrukslandskap med bl.a. steingjerder: Hovedbygninger på KirK8bø, Hauge og Lauvås, alle fra tida omkring lbdd, er fredet. Karakteristisk for Dalane er "fassgardløene", riskledte løer. Bev~rte eksempler finnes på Barstad og Åmdal. Typisk for området er også fjøs og andre hus av stein. Bl.a. ligger et intakt kvernhus med steinmurte vegger på Vinja. Minner etter vassdrevne anlegg finnes flere steder, spesielt konsentrert,til Lindland. En rekke gamle ferdselsveier er kjent i området, og flere steinbruer i tilknytning til disse. Særlig verdifull er den lange steinbrua på "St.' O.l'civs vei" ved Mydlandsvatnet. Denne veien ble utbedret til kløvvei rundt århundreskiftet i forbindelse med molybdengruvene ved Gullvatnet, som var i drift til 1920-åra. Det er minner fra gruvedrift etter titanjernmalm i lb6d-7d-åra ved Blåfjell, bl.a. murer, sjakter og trallebane til Åmot. Mellom gruveanlegget på Sandbekk og malmhavna i Rekefjord gikk en smalsporet jernbane. Det gamle ladestedet Sogndalstrand hadde sin storhetsperiode f~a l6dd-tallet til ut på lbdd-tallet, med handel, fiske og sjøfart. Et tett og helhetlig;~ygningsmiljø er bevart. Her er flere bolighus fra l83d-4d-tallet, det eldste fra En sjøhusrekke ligger langs elvemunningen, i forlengelsen av bolighusene. En tørrmurt hvelvbru fra 1882 er et viktig innslag i det verdifulle bygningsmiljøet. Rundt Sogndalstrand ligger et karakteristisk jordbrukslandskap med terrasseringer som m,i'nne etter byj ordbruket. Sokndal kirke fra l8d3 er av de få med Louis i -:seii:e--stilpreg i Norge. Det er en rekke god-t bevarte skolestuer i området Vurdering,, ) Kulturminnene i,området er mangfoldige og typiske for jordbruksbygder i denne landsdelen og de belyser et langt tidsrom. Kulturminnene har kunnskapsverdier i lokal og regional sammenheng og landskap og miljøer har store opplevelsesverdier. KystmiljØet på og ved Sogndalstrand representerer verneverdier i landssammenheng. Bosetningen har gjennom alle perioder vært lokalisert til elver og vann, mange kulturminner har derfor nær topografisk tilknytning til vassdraget.

14 JORDBRUK OG SKOGBRUK Næringsmessig oversyn Tabell som viser landbruket sitt omfang i Soknda.l?vassdraget i høve til heile Sokndal, Lund og Eigersund kommunar. Prosjekt- Sokndal Eigersund Lund framlegg kommune komi1111 nc kommune Bruk med minst 5 dekar 223,213' jordbruksareal i drift - Jordbruksareal i drift ( dekar) Bruk med minst 25 dekar skog '" ~ Produktiv barskog (dekar) Produktiv lauvskog (dekar) Avverking 1978 m HUSDYRHALD Hestar.,61' Storfe totalt Mjølkekyr Vinterfora sauer Svin totalt Høner ,.., JORDBRUK Næringsmessig betydning J ordbrnksareala ligg i stol grad langs med vassdraga i nedslagsfeltet. Den dyrkbare jorda er helst -myr. Mykje av jordbruksarealet er overflate dyrka jord og gjødsla kulturbeite. Terrenget er småkupert og jordbruksareala er sterkt oppdelte. Jorda vert for det aller meste nytta til grasproduksjon. Eigedomane er helst små,i mede! ca. 50 dekar jordbruksareal. Vanlegaste driftsformene er sauehald og/eller rnj ølkepro duksj on. Utviklingsvilkår..' (. Jordbruksarealet er den mest avgrensande faktoren for utviklinga i jordbruket i området. Det er heller lite areal som er godt skikka for nydyrking. Eventuelle tap av jordbruksareal kan difor i svært liten grad kompenserast med nydyrking. Lite jordgrunnlag og heller god tilgang på arbeid utanom jordbruket er hovudgrunnane til at investeringane i jordbruket har ligge på eit heller lågt nivå her samanlikna med anrlre iordhruksområde i Rogaland.

15 13 Det generasjonsskifte som har vore på gang dei siste åra og som vil forts et ja framover har nok ført til litt større investeringslyst. Det er bygd ein del nye og restaurert/utvida ein del eldre driftsbygnir;gar dei siste åra. SKOGBRUK Næringsmessig betydning Tabellen viser at ca. 20%-av barskogen og ca. 400/0 eiv lauvskogen i desse tre kommunane ligg i nedslagsfeltet til Sokndalsvassdraget. Sjøl om ut'nyttinga av produksjonen i skogbruket har vore liten har ca. 30% av hogstkvantumet vorte teke ut i nedslagsfeltet til vassdraget. Utviklingsvilkår Det alt vesentlege av utmarksarealet eignar seg godt til skogproduksjon. Det er også ei rekkje med svært vellukka plantefelt i nedslagsfeltet. Aktiviteten i skogbruket er på veg oppover i området og det er venta ei fortsatt positiv utvikling for skogbruket i åra framover Flom- og erosjonssikring De nedre deler av Sokndalsvassdraget er sårbare for erosjon og oversvømmelse. Det er foretatt senking og forbygging i hedre del av elva. For Barstadvatnet som er planlagt brukt som inntaksmagasin, foreligger det plan om senking Det er ingen transportinteresser i området.,..,. I.

16 15 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3. l DAGENS SITUASJON, I VASSDRAGET Generelt Sokndalsvassdraget omfatter et nedbørfelt på ca 300 km 2, beliggende i kommunene Sokndal, Eigersund og Lund i Rogaland. Nedbørfei tet fordeler seg på 4 hovedgrener". Bar:.stadvassdraget, Steinsvassdraget, Orrestadvassdraget og Mydlandsvassoraget. Midlere vannføring ved utløpet i Sogndalsstrand er 17.4 m Isek. 3 Vassdraget som må karakteriseres som et lavlandsvassdrag, har generelt gode adkomstmuligheter og krysses aven rekke veier, heriblant nevnes E 18, R~. 40 og 44, Fv. 501 mv Eksisterende innqrep Kraftverk: I Barstadvassdraget er bygget 2 kraftverk, Øvre og Nedre Lindland. uisse utnytter fall mellom Ross~and og Lindland på henholdsvis 52 og 42 meter. Kraftverkene eies og drives av Dalane Elverk, Egersund. Stasjonene ble bygget i 1915 og 1919, hvorav den ene ~i2 ombygd i Stasjonen~.er umoderne og nedslitte. Det vises for øvrig til vedlagte tilst~ridsbeskrivelse fra firmaene Berdall Strømme AlS og Nybro-Bjerk AlS (bilag 3.1.5). I tilknytning til kraftverkene er det etablert flere reguleringsmagasiner i Barstadvassdr~get, heriblant Eiavatn (l.s m reg.høyde), Heigrevatn (6 m reg.høyde) og Kverven (3 m reg.høyde). Dessuten er Nåvatn (kt ) med et nedbørfelt på 2 km 2 overført til Grødemvassdraget og utnyttet i stasjonene Honnefoss og Grødemfoss med fallhøyder på henholdsvis 34 og 63 meter. Nåvatn er for øvrig også regulert sammen med Spjotevatn i GrØdemvassdraget henholdsvis 7.75 og 8.5 meter. De to vannene utgjpr i dag et sammenhengende magasin med et samlet magasinvolum på mill. m 3 Steinsvassdraget har i dag ingen kraftverksreguleringer. Heskestadvatnet og Gjuvvatnet var tidligere regulert i forbindelse med et bygdekraftverk på Eide. Reguleringen av Heskestadvatn blir ikke benytt~t lenger, mens Gjuvvatn nå reguleres for drikkevannsforrnål. Orrestadvassdra~et har i dag heller ingen kraftverksreguleringer. Orrestadvatn og Linborgvatn var tidligere regulert henholdsvis 10 og 3 meter i forbindelse med Titania AlS' tidligere gruvedrift på Sandbekk. Reguleringene er opphørt men reguleringsanleggene er fortsatt intakte. Bilag Dat'a (<pyersiktstabell) Bilag Situ?sjonskart Bilag VU-skjema Bilag Verdib~regning av eksisterende anlegg Bilag Teknisk tilstandsrapport

17 HOVED DATA FOR UTBYGGINGSPLANENE Sum installasjon: Sum installasjonsøkning: Sum produksjon: Sum produksjonsøkning: Sum utbyggingskostnad: Økonomiklasse: 45 MW 42.6 MW GWh GWh mill. kroner Il 3.3.A UTBYGGINGSPLAN Bilag 3.1. A Oversiktstabell etter u tbygging Bilag 3.2.A Kostnader Bilag 3.3.A Nedbørfelt. Avløp. Magasin Bilag 3.4.A VU-skjema Bilag 3.5.A Lengdesnitt vannveier Bilag 3.6.A Oversiktskart. 3.3.l.A Beskrivelse av alternativet Utbyggingsplanene innebærer overføring av avløpet fra Mydlandsvassdraget (Rånavatn), Orrestadvassdraget (Botnavatn) og Steinsvassdraget (Steinsvatn) til Barstadvassdraget (Barstadvatn) via en 6.4 km lang overføringstunnel. Tunnelen drives fra et tverrslag som er bel~ggende ca. 1.5 km sø~' for garden LØtoft, dvs. ca. midt.--:: ~.s på overføringstunnelen. I Barstadvassdraget utnyttes q?t 124 meter høye fallet mellom 2arstadvatn (kt.134) og Lin"dl~md (kt. 10) i Lindland kraftstasjon. T~llØpssystemet fra inntaket i Barstadvatnet til utløpet ved Lindland får en samlet lengde på 4.3 km. Herav utgjør tilløpstunnelen 3.8 km og avløpitunnelen 0.5 km. Begge tunnelene drives fra kraftstasjonsområdet.. De eksisterende magasiner opprettholdes. Det forutsettes ikke etablert nye magasiner. Det forutsettes dog en overføring av Navatn og Spjotevatn som i dag er utnyttet i GrØdemvassdraget. Reguleringene i disse vatn opprettholdes. I kraftstasjonen installeres 2 aggregater på 30 og 15 MW. Maksimal turbinslukeevne er henholdsvis 29.1 og 14.6 m 3 /sek, dvs. til 3 sammen 43.7 m Isek. Kraftstasjonen planlegges i utgangspunktet kjørt på 2 fallhøyder. Avløpet fra Barstadvassdraget utnyttes på det 124 meter høye fallet mellom' B,arsta-dvatn og Lindland, mens avløpet fra sidevassdragene ~Ste{fi~~~ssdraget, Orrestadvassdraget og Mydlandsvassdraget) fortrinnsvis sokes utnyttet på det 135 meter høye fallet mellom SteinsvatnjMyssavatn og Lindland. Utnyttelse av det høyeste fallet vil normalt være betinget av at det i Barstadva~sdraget er ledig magasin til å samle opp eget avløp. Videre vii d~t være aktuelt å ~tnytte det høyeste fallet i flomperioder hvor av~øpet fra sidevassdragene er stort nok til å fylle opp hele ag~regatkapasiteten. I de perioder hvor Barstadvassdragets avløp utnyttes, dvs. kjøring på laveste fallhøyde, vil også avløpet fra sidevassdragene måtte utnyttes på denne fallhøyden, da det i sidevassdragene ikke forutsettes etablert magasiner.

18 A Magasin Før regulering Etter regulering J Magasinnavn Areal NV Areal HB-Y LRV Volum mill. m 3 2 km kt. km kt. kt. Demn. Senkn. Sum ~---~ Kverven/ x Heigravatn x l Eiavatn x Barstadvatn l l Nåvatn/ x SpjQtevatn x ' Sum 44.2 x) Etablerte reguleringer A Eksisterende/endrede magasiner A Kverven/Heigravatn, '; Kverven og Heigravatn er regulert henholdsvis 3 og 6 meter ved en eldre tørrmursdam i Heigravatns utløp. Reguleringene opprettholdes etter utbygging. Dammen fo'rutsettes rehabilitert ved at det på dammens vann~ide påstøpes en betongplate. Samtidig installeres ny reguleringsluke i dammen A Eiavatn Eiavatn er regulert 1.5 meter ved en betongdam i vatnets utløp. Reguleringen opprettholdes ette~;~tbygging. Det bygges ny dam med reguleringsluke ved uløpet A Barstadvatn Barstadvatn reguleres l meter for å utjevne korttidsvariasjonene i tilsi'get. De;t byg,9lfs_ en dam ved utløpet av vatnet. Dammen får en lengde på 80 m~t~r '6g maksimal høyde blir 3 meter A Nåvatn/Spjotevatn utbyggingsplanene bygger i hovedsak på allerede etablerte magasiner. Av nye reguleringer er det kun Barstadvatn som planlegges regulert med sikte på å utjevne korttidsvariasjoner i tilsiget. Reguleringsinngrepet blir imidlertid av beskj dent omfang. Med et reguleringsintervall på l meter mellom HRV og LRV vil vannstanden til enhver tid bevege seg innenfor vannets naturlige variasjonsområde. Nåvatn og Spjotevatn er regulert henholdsvis 7.75 og 8,.5 m og utgjør et sammehheqgende magasin. Det er bygget dammer ved Spjotevatns utløp mot Avendalsvatn og Nåvatns utløp mot Fossvatn/ Eiavatn. utbygg'ingdj;:jlanene innebærer 'at avløpet overføres til Barstadvassdraget ved at det bygges inn en reguleringsluke i eksisterende dam ved Nåvatns utløp mot Fossvatn/Eiavatn. I tillegg foretas en mindre kanalisering mellom ~åvatn og Spjotevatn for å nyttiggjøre hele Spjotevatns magasin.

19 A Vannveier A Overføringer., Fra.,- til type lengde tverrsnitt (m) (m 2 ) Rånavatn - Botnavatn tunnel Botnavatn - Steinsvatn tunnel 32DO 18 steinsvatn - driftstunnel tunnel A Driftsvannveier Barstadvatn - overføringstunnel tunnel overføringst. - kraftstasjon tunnel kraftstasjon - utløp tunnel A Kraftstasjon Kraftstasjonen plasseres i fjell ca. l km ovenfor nåværende stasjon ved Lindland. Utløpet ~egges i Bakkåna (St~insvassdraget) ca. 350 m overifor samløpet m~tl Barstadvassdraget. på elvestrekningen mellom kraftstasjonens utløp og samløpet med Barstadvassdraget forutsettes gjenno~ført nødvendige kanaliseringer og plastringer. Adkomsttunnelen har en lengde på 300 m og tunnelpå 'hugget blir like ved veien langs Bakkåna, ca. l km ovenfor nåværende statsjon'ved Lindland. I tilknytning til adkomsttunnelen vil det bli bygget en ny vei på ca. 200 m samtidig som en eksisterende gårdsvei vil bli utbedret. I kraftstasjonen installeres to franeisturbiner på 30 og 15 MW. Maksimal turbinslukeevne for turb~nene er henholdsvis 29.1 og m Isek, dvs. til sammen 43.7 m Isek. Fra generatorenes klemmer transformeres strømmen opp til 66 kv nivå og føres videre gjennom kabler i adkomsttunnelen for tilknytning til eksisterende 66 kv linje fra Lindland til Sandbekk transformato~stasjqn. Herfra vil kraften kunne innmates på 300 kv linjen fra An~~Si~a:til-stokkeland transformatorstasjon i Sandnes A Veier Det vil ikke bli nevneverdig veibygging for så vidt som det alt vesentligste av anleggsarbeidet vil pågå nær eksisterende veinett. Av nye veier som:må'~ygges, nevnes en ca. 200 m lang vei i tilknytning til adkomsttunnelen for kraftstasjonen samt en ca. 100 m lang vei i tilknytning til tverrslaget på overføringstunnelen. I tillegg kommer div. utbedringer av eksisterende veier samt div. mindre interne anleggsveie~.

20 A Linjebygging I.A Anleggslinjer Det vil ikke bli nevn~verdig bygging a~ianl~ggslinjer da de viktigste arbeidssteder kan tilknyttes eksist~rende linjenett i nærheten. Dette gjelder bl.a. kraftstasjonsområdet, tverrslaget ~å overføringstunnelen samt dammene ved Eiavatn og Barstadvatn. Samlet vil det bli bygget ca. 2 km anleggslinjer A Permanente linjer Det vil bli bygget en-ca. 2 km lang 66 kv linje fra 'kraftstasjonsomradet til Sandbekk transformatorstasjon. Dessuten vil anleggskraftlinjen til kraftstasjonsområdet bli gjort permanent og tjene som reserve for stasjonsforsyningen etter idriftssettelse av stasjonen A Samband Det vil ikke bli nødvendig med særskilte -sambandslinjer A Plassering av masser Ved tverrslaget på overføringstunnelen vil det bli uttatt ialt ca. 3 ' m. Massene plasseres i >myren ved tverrslaget (Langemyr). Forut for massedeponeringen fjernes det humusholdige jordlaget for siden å bli lagt på tippen. Massene plass I kraftstasjonsområdet uttai;ialt ca m) eres i nærheten av påhugget for adkomsttunnelen A Massetak, løsmasser og steinbrudd, Det vil ikke bli behov for åpning av massetak eller steinbrudd A Forhold til eksisterende anlegg utbyggingen vil innebære at de to eksisterende kraftverk i Barstadvassdraget, Øvre og Nedre;~indland, nedlegges. Likeledes vil utbyggingen medføre nedlegg~lse av de øvrige anlegg som hører til kraftverkene, heriblant inntaksdammer, rørgater, kraftlinjer, koplingsanlegg, transformatorstasjoner m.v. Reguleringsanleggene vil imidlertid bli rehabilitert for fortsatt utnyttelse. 3.4 HYDROLOGISKE.END~INGER I VASSDRAGET 3.4.I.A Manøvrering av magasiner Med de beskjedne magasiner som inngår i utbyggingsplanene, vil magasindisponeringen ha som målsetting å jevne ut korttidsvariasj onene i tilsiget:, Det vil således ikke kunne påregnes magasinering av vann fra' den ene årstid til den annen. Unntak i så måte er magasinene KvervenjHeigravatn og NåvatnjSpjotevatn men disse magasiner har så beskjedent tilsig at de ikke vil ha noen større reguleringseffekt. '

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Anders Skalleberg NVE - Region Sør Vassdragsinngrep Kanalisering Forbygging Erosjonssikring Senking Utfylling Massettak Grøfting/lukking Nydyrking Fjerning av kantvegetasjon

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

Dalane energi / Dalane kraft AS

Dalane energi / Dalane kraft AS Dalane energi / Dalane kraft AS 9 kraftstasjoner i drift. 6 heleide og 3 deleide. 4 av disse er bygd etter 2001. Årsproduksjon ca. 160GWh. 1 kraftstasjon under bygging. 13 nye kraftstasjoner planlegges.

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune

NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune NOTAT utvidelse av planområde tilhørende PLANPROGRAM for Detaljregulering av Sokna Sokndal kommune Datert: 04.04.2017 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for notatet Elva Sokna renner gjennom tettstedet Hauge

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag Helge Axel Dyrendal, Trondheim 16.11.12 Til laks åt alle..nou 1999:9 Villaksutvalget oppnevnt v. kongelig resolusjon 18.juli 1997 Mandatet:

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke Tilleggsutgreiing for Geitåni kraftverk Voss kommune Hordaland fylke Voss 30.12.08 Innhald 1. Innleiing... 2 2. Alternativ utbyggingsløysing... 3 3. Alternativ vegløysing... 6 4. Anleggsdrift Ørevikelvi...

Detaljer

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD :M^^ Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging Av JAN ÅGE HABBERSTAD. ff \ f 1 ( '" ''' ' v \ "Hir ^ Planlegging av kraftutbygging i Garbergelva har pågått, siden 1914. Trondheim Elektrishetsverk

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Høie mikro kraftverk. Vedlegg Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av

Detaljer

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold OPPDRAGSRAPPORT 1-87 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

bygger Storåselva kraftverk

bygger Storåselva kraftverk bygger Storåselva kraftverk et første anlegget i landet som bygges etter den internasjonale miljøstandarden CEEQAL > R R * Snåsa Storåselva i fj 323 8 æ Ä > Ti tløp ing Sn t Agle tne 325 va åsa 763 * *

Detaljer

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET Vår dato: Vår referanse: 10. nov. 2006 200500677-15 NVE Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Deres dato: Deres referanse: SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER

Detaljer

Innspill til revisjon av Statkrafts konsessjon.

Innspill til revisjon av Statkrafts konsessjon. Innspill til revisjon av Statkrafts konsessjon. Ønsker og krav fra Kaldvatnet hytteforening. LRV Vi ønsker en heving av laveste regulerte vannstand (LRV) i sommerhalvåret. Kravet er at man ved laveste

Detaljer

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Namdalseid kommune ønsker å kartlegge interessen for utbygging i Statlandvassdraget. Namdalseid Kommune inviterer aktuelle utbyggere

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF

Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF 201104434-27 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Åsulv Vrålstad Magnus Den Godesvei 16 3960 STATHELLE Stathelle 22.12.2015 Klage på NVE vedtak

Detaljer

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk i Lærdal kommune består av Øljusjøen kraftstasjon, Borgund kraftstasjon og Stuvane kraftstasjon. Kraftutbyggingen har funnet sted i etapper i perioden

Detaljer

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4

1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus 3 2. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD PLANPROSESS 4 Innkomne merknader 4 Planforslag, beskrivelse og bestemmelser Reguleringsplan for Gravikstrøm, del av gnr: 109, bnr 6, Øygardsgrend, Nore og Uvdal kommune. Desember 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 Hensikt 3 Planstatus

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen Boge kraft AS NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 OSLO Bergen 1.8.2015 Svar høringsuttalelser vedrørende Boge 3 Vaksdal kommune Drøfting I Vaksdal kommunes vedtak i sak

Detaljer

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR NORSK Driftsområde Kraftverksgruppe Kraftverk/ pumpestasjon Antall aggregat Effekt (MW) Middel produksjon (GWh / år) Statkraft sin eigardel (%) Sett i drift HAKAVIK Mår 5 180 995 100 1948 Mår/Hakavik Mår

Detaljer

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk

Detaljer

MOTTATT 15 SEPT. 2010

MOTTATT 15 SEPT. 2010 Eii. Norges vassdrags- og MOTTATT energidirektorat 15 SEPT. 2010 NAMDALSEID KOMMUNE Adresseliste Vår dato: 1 3 SEPT 2010 Vår ref.: NVE 200802426-5 ki/elfa Arkiv: 312 /138.3Z Saksbehandler: Deres dato.

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Stilla badeplass

Forslag til reguleringsplan for Stilla badeplass Rambøll Norge AS Beskrivelse--- Forum Bjoneroa - Gran kommune Forslag til reguleringsplan for Stilla badeplass 2009-02-18 Forslag til reguleringsplan for Stilla badeplass Beskrivelse Oppdragsnr.: 4080166

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE

Detaljer

Nevervatnet kraftverk - Sørfold kommune

Nevervatnet kraftverk - Sørfold kommune Nevervatnet kraftverk - Sørfold kommune Bakgrunn Nevervatnet kraft AS søker konsesjon for å bygge Nevervatnet kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Søker ønsker å utnytte fallet i Neverskarelva mellom

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG 1 ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG Nytt Anlegg Utbygger og eier: Røros Elektrisitetsverk Sandvika, mars 2008 John Moe og Jorunn Røegh 2 Tekniske data Turbindata Leverandør: Turbintype: Fallhøyde: 5.25 m Vannføring:

Detaljer

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE

Detaljer

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4 Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 28.april 2015 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Produksjonsteknisk konferanse 2013

Produksjonsteknisk konferanse 2013 Produksjonsteknisk konferanse 2013 Oppgradering og modernisering av Øvre Vinstra kraftverk - Med fokus på det maskinfaglige Presentert av: Vidar Nylund Eidsiva Vannkraft Øvre Vinstra kraftverk Eier: Opplandskraft

Detaljer

)amlezt plan. Storelva. Troms fylke Gratangen kommune. for vassdrag. 190.3Z Storelvvassdraget. 77601 Storelvvassdraget alt.

)amlezt plan. Storelva. Troms fylke Gratangen kommune. for vassdrag. 190.3Z Storelvvassdraget. 77601 Storelvvassdraget alt. )amlezt plan for vassdrag Troms fylke Gratangen kommune Storelva 190.3Z Storelvvassdraget 77601 Storelvvassdraget alt. A, VB og ve DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 2000 VASSDRAGSRAPPORT NR. 3\ Målet med

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk

Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk Hva skjer? Antall MW GWh Gitt tillatelse, ikke bygd 433 1043 3251,8 Under bygging 45 195,2 610,4 80 Gruppering etter kostnad

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 04.04.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Grønt areal er nedbørsfeltet fra 1953 - konsesjonen Orange areal er nedbørsfeltet fra 1959 -

Detaljer

Å overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på.

Å overføre elektrisk strøm over lange avstander var teknisk krevende, noe overføringslinjen på V (132 kv) var et godt eksempel på. NORSK Velkommen til Nore verkene VANN Statkrafts anlegg, Nore verkene, ligger i Buskerud fylke i Nore og Uvdal kommune. Nore verkene består av i alt fire kraftverk, Pålsbu, Nore 1, Rødberg og Nore 2 kraftverk.

Detaljer

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Oppgradering Hol I kraftverk

Oppgradering Hol I kraftverk Oppgradering Hol I kraftverk Eirik Bøkko Hans Aunemo E-CO Vannkraft Sweco 15. mar. 2010 1 15. mar. 2010 2 Hol I kraftverk Hol I kraftverk er det eldste av i alt ti kraftverk E-CO har i Hallingdal og Hemsedal.

Detaljer

Velkommen til Rogaland

Velkommen til Rogaland Velkommen til Rogaland Fylkesmiljøvernsjef Odd Kjos-Hanssen, Fylkesmannen i Rogaland Vassdragsdrift og miljøforhold, EBL-seminar 25-26.10.2007 Vårt Rogaland 9325 km 2 areal 2100 øyer, 2293 km kystlinje

Detaljer

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014 høgamork KRAFTVERK Informasjonsbrosjyre i forbindelse med konsesjonssøknad mars 2014 Tverrslag Inntak Riggeplass Massedeponi Inntaksområdet ved Madlandsvatnet LYSE Produksjon AS Heleid datterselskap av

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2012/1744-9 Arkiv: S11 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: 31.01.2014 Klage på avslag om å gi konsesjon. Lille Lindland minikraftverk. Tiltakshaver: Erik Lindland

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer