Økonominettverk i Steinkjer 7. juni 2012 Forskjeller offentlig og privat Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK
|
|
- Per Haraldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økonominettverk i Steinkjer 7. juni 2012 Forskjeller offentlig og privat Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK 1
2 Hovedgrepene i et regnskap Hovedbegrepene i et regnskap er inntekter og utgifter (Mülhaupt, 1987) Inntekter representerer krav på innbetalinger, enten umiddelbart eller senere Utgifter representerer forpliktelser til utbetalinger, enten umiddelbart eller senere For at en organisasjon skal overleve, må den finansiere sine utgifter med inntekter Ulike typer av organisasjoner skaffer seg imidlertid inntekter på ulike måter Og ifølge Danielsson (1977) kan vi skille mellom markedskoplete og budsjettkoplete organisasjoner, nettopp med utgangspunkt i hvordan de skaffer seg inntekter. Type organisasjoner Markedskoplete organisasjoner skaffer seg inntekter via markedsmessige byttetransaksjoner, hvor varer eller tjenester byttes mot penger Private bedrifter er eksempler på slike organisasjoner Offentlige organisasjoner (stater og kommuner) kan derimot i første omgang klassifiseres som budsjettkoplete organisasjoner Offentlig kjerneforvaltning, slik som statskassen og kommunekassen, skaffer seg primært inntekter via enveistransaksjoner, i motsetning til via markedsmessige byttetransaksjoner Med dette mener jeg at de mottar skatteinntekter fra innbyggerne, uten å gi noen direkte motytelse. Utgiftene (som påløper ved tjenestelevering til innbyggerne) pådras i ulike deler av kjerneforvaltningen (slik som skoleavdelingen, helseavdelingen osv.), mens skatteinntektene mottas av den sentrale økonomiavdelingen. 2
3 Type organisasjoner I offentlig sektor finner vi imidlertid også offentlige bedrifter (slik som kommunale lysverk og kommunale busselskap) i tillegg til den offentlige budsjettkoplete kjerneforvaltningen Slike offentlige bedrifter skaffer seg inntekter fra sine tjenestemottakere (strømkunder og busspassasjerer) som betaler direkte for tjenestene Dette betyr at offentlige bedrifter skaffer seg inntekter via markedsmessige bytetransaksjoner Offentlige bedrifter har følgelig større likheter med private markedskoplete bedrifter enn med den offentlige budsjettkoplete kjerneforvaltningen når det gjelder anskaffelse av inntekter for å finansiere sine utgifter Type organisasjoner I den senere tid har vi internasjonalt kunnet observere forsøk på å styre den offentlige budsjettkoplete kjerneforvaltningen på samme måte som private markedskoplete bedrifter Sagt på en annen måte: økonomistyringsidéer utviklet for bruk i privat sektor, referert til som ny offentlig økonomistyring (engelsk: New Public Management NPM) etter overføring til offentlig sektor, er i ferd med å erstatte tradisjonell offentlig økonomistyring (engelsk: Traditional Public Management TPM), utviklet for bruk i budsjettkoplet kjerneforvaltning Med denne utviklingen som bakteppe, er formålet å foreta en teoretisk diskusjon om hvilken type regnskapsinformasjon som bør utarbeides for bruk i offentlig økonomistyring, når vi tar hensyn til at vi i offentlig sektor finner både offentlig budsjettkoplet kjerneforvaltning og offentlige markedskoplete bedrifter 3
4 Økonomistyring og regnskap Regnskapets to normative målsettinger er kontroll og beslutningstaking (se f.eks. Mellemvik et al., 1988) Dette betyr at regnskapsinformasjon skal benyttes i kontrollog beslutningsprosesser, eller m.a.o. i økonomistyringen i en organisasjon På et generelt plan kan vi beskrive økonomistyringsproblemet ved å si at vi finner to nivåer i en organisasjon, nemlig et politisk nivå og et handlingsnivå (se figur 1) Med politisk nivå menes det nivået i en organisasjon, hvor man beslutter hva som skal være en organisasjons målsetting(er), og det handlende nivået skal omsette beslutningen til handling I neste omgang skal det handlende nivået rapportere tilbake til det politiske nivået i hvilken grad det politiske nivået sin beslutning er omsatt i handling. Politikk Beslutning Rapportering Handling Figur 1 4
5 Økonomistyring og regnskap Her er det viktig å understreke at politikk i figur 1 ikke refererer til et politisk nivå i betydningen partipolitikk, men derimot til et organisasjonsnivå hvor organisasjonens målsetting(er) bestemmes, enten organisasjonen er en privat bedrift eller en offentlig organisasjon, slik som stat og kommune Figur 1 beskriver m.a.o. det generelle økonomistyringsproblemet i alle typer organisasjoner, inkludert private markedskoplete bedrifter, offentlig budsjettkoplet kjerneforvaltning og offentlige markedskoplete bedrifter Økonomistyring og regnskap Hvis vi går et steg videre fra dette generelle nivået og ser nærmere på økonomistyringsproblemet i hhv. privat og offentlig sektor, vil vi finne noen likheter og noen ulikheter (se figur 2) En likhet består i at det finnes ulike nivåer, et høyere nivå skal bestemme hva et lavere nivå skal gjøre, og det lavere nivået blir regnskapspliktig overfor det høyere nivået 5
6 Økonomistyring og regnskap La oss først rette oppmerksomheten mot privat sektor, hvor vi finner private markedskoplete bedrifter Aksjonærer skyter inn finansielle midler (i form av aksjekapital) i en privat bedrift med det formål å oppnå en lønnsom avkastning på kapitalinnskuddet Derfor har bedriften en lønnsomhets målsetting (størst mulig overskudd) fra sine markedsmessige byttetransaksjoner Dette kommer til uttrykk i form av et lønnsomhetskrav fra aksjonærene til toppledelsen (se figur 2). Toppledelsen ansetter deretter avdelingsledere, som også får et lønnsomhetskrav å forholde seg til Økonomistyring og regnskap I neste omgang skal avdelingslederne rapportere tilbake til toppledelsen hvordan de har forvaltet bedriftens (dvs. aksjonærenes) finansielle midler Dette gjøres i form av et intern regnskap. Ettersom avdelingslederne skal rapportere i hvilken grad de har greid å forvalte de finansielle midlene på en lønnsom måte, fokuserer intern regnskapet på lønnsomhetsvirkningen av inntektene og utgiftene Et intern regnskap representerer derfor et lønnsomhetsregnskap. 6
7 Økonomistyring og regnskap Regnskapet som toppledelsen utarbeider til aksjonærene representerer et eksternt regnskap, som viser bedriftens transaksjoner med omverdenen Dette regnskapet går ofte under den upresise betegnelsen finansregnskap Ettersom dette regnskapet fokuserer på i hvilken grad toppledelsen har forvaltet aksjonærenes finansielle midler på en lønnsom måte i form av markedsmessige byttetransaksjoner, eller forretningstransaksjoner (dvs. kjøp/produksjon og salg av varer og tjenester), omtaler jeg dette private eksternregnskapet som et forretningsregnskap Økonomistyring og regnskap Ettersom aksjonærene har behov for å bruke forretningsregnskapet til å undersøke om deres lønnsomhetskrav er tilfredsstilt, rapporterer forretningsregnskapet lønnsomhetsvirkningen av inntektene og utgiftene Derfor representerer forretningsregnskapet et lønnsomhetsregnskap, som rapporterer bedriftens lønnsomhetsutvikling 7
8 Privat sektor Offentlig sektor Aksjonærer Innbyggere Lønnsomhetskrav Lønnsomhetsregnskap Toppledelse Valg Politikere Lønnsomhetskrav Lønnsomhetsregnskap Pengebudsjett Pengeregnskap Avdelingsledelse Administrasjon Figur 2 Økonomistyring og regnskap I offentlig sektor velger innbyggerne politikere til å representere seg i styringen av en offentlig organisasjon, slik som kommunepolitikere i en kommune og stortingspolitikere i staten Ettersom innbyggerne har ulike oppfatninger om hva som bør være målsettingen(e) til en offentlig organisasjon (f.eks. bygge en ny skole eller ny vei), medfører dette at den offentlige organisasjonen vil ha ulike og ofte konfliktfylte målsettinger Til forskjell fra privat sektor, hvor lønnsomhet er den overordnede målsettingen, er dette altså ikke tilfelle i offentlig sektor Av denne grunn blir målsettingsdiskusjoner, i form av politiske diskusjoner blant politikere fra ulike politiske parti, svært viktige i offentlige organisasjoner 8
9 Økonomistyring og regnskap Et konkret resultat av politiske målsettingsdiskusjoner i offentlige organisasjoner er det vedtatte budsjettet (kommunebudsjettet i en kommune og statsbudsjettet i staten). Budsjettet representerer nemlig en pengebeslutning i den forstand at det spesifiserer hvor store utgifter som skal brukes til ulike offentlige oppgaver samt hvordan disse utgiftene skal finansieres i form av inntekter. Budsjettet kan derfor omtales som et inntekts- og utgiftsbudsjett eller alternativt som et pengebudsjett (se figur 2). Gitt det faktum at budsjettet fokuserer på pengevirkningen av inntektene og utgiftene, er det behov for et tilsvarende fokus i regnskapet, slik at budsjett og regnskap kan sammenlignes. Av denne grunn representerer et tradisjonelt offentlig regnskap et inntekts- og utgiftsregnskap, som alternativt kan omtales som et pengeregnskap (se figur 2) Forskjeller (oppsummering) Det er 2 fundamentale forskjeller mellom privat forretningsdrift og offentlig forvaltning Privat forretningsdrift har som mål å maksimere fortjenesten (profittmaksimering) Offentlig forvaltning i et demokrati har til oppgave å ivareta befolkningens kollektive interesser i alle sammenhenger Folkevalgte skal forholde seg til interessemotsetninger mellom innbyggerne og grupper av innbyggere, og skal løse problemene ved forhandlinger og kompromisser 9
10 Forskjeller For det andre: Privat forretningsdrift har en entydig suksessindikator, nemlig profitten uttrykt i kroner Offentlig forvaltning skal vurdere de samfunnsmessige virkninger (velferdseffektene) av ulike tiltak og oppgaver Vurderingen av og avveining mellom de samfunnsmessige virkninger (velferdseffekter) av ulike tiltak og oppgaver må skje på subjektivt, dvs. politisk grunnlag Formål Hvilket formål skal kommuneregnskapet ha? Bevilgningskontroll? dagens kommuneregnskap Eller Bør fokus rettes mot egenkapitalen? privat regnskap Og hvem er brukerne: De viktigste brukerne av årsbudsjettet og årsregnskapet til en kommune kan deles i tre hovedgrupper: kommunen selv Innbyggerne staten 10
11 Hvilken informasjon skal kommuneregnskapet gi? Regnskapsprinsippene og regnskapsmodellen bestemmer også størrelsene på verdien av eiendeler og gjeld, og dermed størrelsen på egenkapitalen Diskusjonen rundt hvilke regnskapsprinsipper og regnskapsmodell som skal ligge til grunn for kommuneregnskapet er således et spørsmål om hvilken informasjon kommuneregnskapet skal gi Et bevilgningsregnskap For å forstå dagens kommuneregnskap, er det viktig å ha i mente at kommuner i hovedsak baserer sin virksomhet på skatteinntekter og statens bevilgninger, der formålet er produksjon av tjenester i velferds- og forvaltningsøyemed, og ikke for salg i et marked Kontroll med bruken av fellesskapets midler har derfor stått sentralt for utformingen av kommuneregnskapet frem til i dag Mens årsbudsjettet viser hvordan fellesskapets midler er tenkt anvendt i året, skal årsregnskapet vise hvordan midlene faktisk ble anvendt Kommuneregnskapet kalles derfor for et bevilgningsregnskap 11
12 Bevilgningsutgangspunkt Kommuneregnskapets bevilgningsutgangspunkt kan illustreres med at Budsjett- og regnskapskomiteen av 1965 vurderte et forslag fra Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet om at kommunene skulle gå over fra anordningsprinsippet til kontantprinsippet. Komiteen skrev da i sin innstilling: Anordningsprinsippet er mer i samsvar med prinsippene for vanlig bokførsel. Komiteen mener at kommuneregnskapet bør vise i hvilken grad man i årets løp har gjennomført de planer som legges til grunn for kommunens budsjett. Det må i prinsippet være arbeidets utførelse eller varens levering som er utslagsgivende for hvilket regnskap som skal belastes, ikke betalingstidspunktet. En regner med at kostnadsanalyser vil bli stadig viktigere i fremtiden. Det brukes for å henføre inntektenes og utgiftenes finansielle (pengemessige) virkning til den regnskapsperioden hvor denne virkningen hører hjemme Bevilgningsutgangspunkt Dette betyr at prinsippet ikke har noen kobling til det prinsippet som på norsk omtales som regnskapsprinsippet eller realisasjonsprinsippet Sistnevnte prinsipp innebærer nemlig at inntektene og utgiftene bokføres i et forretningsregnskap (lønnsomhetsregnskap) når deres lønnsomhetsresultatmessige virkning realiseres Eller sagt på en annen måte: det er lønnsomhetsinntekter (opptjente inntekter) og kostnader som bokføres (regnskapsføres) i et forretningsregnskap Ettersom anordningsprinsippet ofte kritiseres fordi det er forskjellig fra regnskapsprinsippet, rettes det mye uberettiget kritikk mot førstnevnte prinsipp. Selvfølgelig er anordningsprinsippet forskjellig fra regnskapsprinsippet, ettersom førstnevnte prinsipp er et prinsipp for bruk i finansielle regnskap, mens sistnevnte prinsipp er et prinsipp for bruk i lønnsomhetsregnskap 12
13 Hva er forskjellene? De mest sentrale med tanke på å tydeliggjøre forskjellen mellom kommuneregnskapet og et egenkapitalorientert regnskap, er knyttet til hvordan man regnskapsfører kjøp og salg av anleggsmidler (eksempelvis bygninger, større teknisk utstyr, transportmidler mv.), avskrivninger og nedskrivninger av slike, samt låneopptak og låneavdrag Budsjett og regnskapssystem Kommunelovens regler om økonomisk planlegging og forvaltning skal bidra til en effektiv og rasjonell forvaltning av de kommunale midler innenfor nasjonale mål Reglene kan ikke sikre en sunn og god økonomiforvaltning i den enkelte kommune, men kan definere minimumskrav som sikrer at kommuner ikke havner i en situasjon med mer varig økonomisk ubalanse Departementet oppfatter tre spørsmål som å være av særlig betydning for utformingen av de kommunale budsjett- og økonomiregler: Behov for, samt utformingen av krav til budsjettbalanse Valg av budsjett- og regnskapssystem Valg av regime for budsjett- og regnskapsregler. 13
14 Balansekrav De mest sentrale hensyn som gjør seg gjeldende ved vurdering av balansekravet, er: Effektiv ressursutnyttelse (generasjonsprinsippet) Statens behov for overordnet styring (av makroøkonomien) Lokale behov for fleksible rammer (lokalt selvstyre). Det finansielle ansvarsprinsipp innebærer at de som drar nytte av et tilbud også bærer kostnaden ved tilbudet. Uten krav om at utgiftene må tilpasses inntektene, også innenfor en avgrenset periode, vil konsekvensen kunne bli en urimelig forfordeling av en generasjon brukere av tjenester framfor en annen At utgifter må tilpasses inntektene innenfor en avgrenset periode, bidrar derfor til å sikre en effektiv ressursbruk over tid Ansvar for nasjonaløkonomisk styring Staten har ansvar for den nasjonaløkonomiske styringen I dette ansvaret ligger blant annet å tilpasse de offentlige utgifter til hva som det nasjonaløkonomisk er rom for Staten fastsetter derfor inntektsrammer for kommunesektoren og balansekravet skal bidra til at utgiftene ikke overstiger inntektene Selv om den reelle faren for at kommuner setter seg selv i en svært vanskelig økonomisk situasjon må anses som liten, har balansekravet også delvis vært motivert ut fra at staten ønsker å unngå å komme i en situasjon hvor en må inn med økonomiske «krisetiltak» i enkeltkommuner 14
15 Ansvar for nasjonaløkonomisk styring Kommuners behov for fleksible utgifts- og inntektsrammer kan stå i et motsetningsforhold til statens behov for styring med de offentlige utgifter Viktige hensyn: at det stilles krav om balanse mellom inntekter og utgifter innenfor en avgrenset periode Kommuner med økonomisk handlefrihet (driftsoverskudd) vil ikke ha vansker med å foreta strukturelle omlegginger innenfor rammen av balansekravet Balansekravet knyttes til det enkelte år Flere forhold gjør det naturlig å knytte balansekravet til det enkelte år For det første vil hovedtyngden av kommunens inntekter være relatert til budsjettåret Inntektsskatten kommuner mottar er skatt innbetalt for dette året Likeens er rammetilskudd og øremerkede tilskudd fra staten relatert til kommunale tjenester det året tilskudd utbetales Det foreligger ikke vesentlige hensyn som tilsier at skatte- og overføringsinntekter for kommende år bør kunne forskutteres og nyttes i driften før de er opptjent 15
16 Budsjett og regnskapssystem Kommunelovutvalget som leverte sin innstilling i 1990, baserte sitt forslag på at kommuner og fylkeskommuner også i fortsettelsen skulle nytte et finansielt orientert budsjett- og regnskapssystem I lovproposisjonen støttet departementet utvalgets standpunkt, men anga at en om noen år ville kunne vurdere spørsmålet på nytt Internasjonalt registreres at den offentlige forvaltning i enkelte land går over fra rent bevilgningsorienterte budsjett- og regnskapssystemer til mer resultatorienterte systemer Det er altså flere grunner for å vurdere valg av budsjett- og regnskapssystem Budsjett- og regnskapssystem Kommunelovutvalget antok at et finansielt budsjett- og regnskapssystem var best tilpasset formålet med kommunal virksomhet. Grunnlaget for kommunal virksomhet avviker på flere måter fra privat virksomhet: Kommunene baserer i stor grad sin virksomhet på årlige bevilgninger fra Stortinget, skatteinntekter med basis i de skattevedtak Stortinget årlig fatter, og betaling fra brukere med særskilt hjemmel i lov. Kommunal virksomhet som utelukkende er basert på egen inntjening, utføres kun i begrenset grad Formålet med virksomheten er ikke å tjene organisasjonens egne interesser, men kommunens innbyggere og da som en del av det totale offentlige tjenestetilbud Måten kommunesektoren får finansiert sin virksomhet på, indikerer klart at det vesentlige spørsmål ikke gjelder det økonomiske resultatet av virksomheten, men hvordan midlene fordeles mellom kommunens oppgaver. I motsetning til en privat virksomhet blir «bunnlinjen», det økonomiske resultatet, en kontrollpost og ikke et overordnet mål for virksomheten Kommunen kan ikke slås konkurs eller innlede gjeldsforhandlinger. Kommunens kreditorer er sikret å få dekket sine krav uavhengig av det økonomiske resultat det enkelte år. 16
17 Budsjett- og regnskapssystem Et system som setter fokus på bruken av finansielle midler, og ikke bruk av ressurser, sikrer ikke nødvendigvis en effektiv utnyttelse av ressurser Samtidig er imidlertid hovedoppgaven for kommunene å fordele midlene på en måte som sikrer innbyggerne mest mulig velferd, ikke å vurdere anskaffelser med sikte på inntjening De langt fleste anskaffelser kommuner foretar må i prinsippet holdes opp mot alternative måter å anvende midlene på Budsjett- og regnskapssystem Man bør beholde det finansielle regnskapet fordi: Kommunenes virksomhet er budsjettbasert i og med at ressursene strømmer inn mer som et resultat av beslutninger og regler enn som følge av salg av varer og tjenester Formålet med konsekvent å periodisere (fordele) samtlige inntekter og utgifter er mer uklart for kommuner enn for private bedrifter. I et regnskap etter regnskapsloven og budsjett basert på tilsvarende prinsipper, foretas avskrivninger som følge av at det bygger på sammenstillingsprinsippet som ett grunnleggende prinsipp. Det viktigste formålet med avskrivninger for en privat bedrift er å opprettholde inntjeningsevnen. For kommuner er dette formålet mindre relevant 17
18 Budsjett- og regnskapssystem For kommuner er pengene virkemidlet for å oppnå politiske mål. Kommunene har ikke noe økonomisk formål med sin virksomhet. De økonomiske midlene er begrenset og må fordeles i henhold til de politiske målene. Årsbudsjettet har blant annet som oppgave å klargjøre hvilke økonomiske fullmakter administrasjonen har å forholde seg til i året. Slike fullmakter må gjelde samtlige nyanskaffelser og da angitt ved anskaffelseskostnaden Budsjett- og regnskapssystem Et balansekrav anvendt på et resultatorientert budsjett- og regnskapssystem vil innebære en relativt sterk innstramning i forhold til dagens regler. Kommuneloven fastsetter at kommunestyret kan avsette midler i årsbudsjettet til bruk i senere budsjettår. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som er tilstrekkelig til å dekke nødvendige avsetninger. Med unntak av krav om inndekning av tidligere års underskudd, tilligger det i dette systemet det enkelte kommunestyre å avgjøre størrelsen på «nødvendige avsetninger». En overgang til et resultatorientert budsjett- og regnskapssystem vil innebære større grad av regulering når det gjelder «nødvendige avsetninger» i form av avskrivninger og «avsetninger for forpliktelser» 18
19 Budsjett- og regnskapssystem I de land hvor en har gått over til resultatorienterte systemer, har reformene omfattet offentlig forvaltning samlet. Det er nære økonomiske relasjoner mellom lokal- og sentralforvaltningen, og ulike budsjett- og regnskapsprinsipper kan vanskeliggjøre håndteringen av økonomiske transaksjoner mellom forvaltningsnivåene Tradisjonell (god) offentlig økonomistyring Finansielt (pengemessig) budsjett og regnskap Pengeforvaltning Budsjettkontroll Pengekontroll Betalingskontroll Ressurskontroll Inntekter/utgifter Innbetalinger/utbetalinger 19
20 Ny offentlig økonomistyring (NPM) Økt desentralisering Separate organisasjonsenheter Økt konkurranse Offentlig offentlig Privat - offentlig Private økonomistyringsideer Fokusere på billigere offentlig tjenesteproduksjon Et skille Man må skille skarpt mellom privat sektor på den ene siden og offentlig sektor på den annen side. I begge sektorene pådrar man seg utgifter for å kunne produsere varer og tjenester (ytelser). Verdien på ytelsene bør alltid være større enn verdien på det som man må gi avkall på for å kunne fremstille ytelsene. Et resultatkrav finnes følgelig i begge sektorene. De respektive resultatregnskapene er imidlertid forskjellige. I offentlig sektor kan man bare utarbeide et finansielt resultatregnskap, i privat sektor et lønnsomhetsregnskap. Innefor offentlig sektor (staten, fylkene, delstatene osv.) tilbyr man ytelser for å utføre offentlige oppgaver. Disse ytelsene selges ikke. Hvis det i det hele tatt kreves betaling for disse ytelsene, er det i form av gebyr og ikke priser. Disse gebyrene har lite eller ingen sammenheng med kostnadene for å fremstille ytelsene. Kostnadene dekkes ikke inn via priser, men blir derimot dekket inn på annen måte, hovedsaking gjennom beskatningen. I et bestemt år blir det ikke krevd inn akkurat så mye i skatt, som det beløpet man har pådratt seg for å fremstille de offentlige ytelsene. Samfunns- og finansielle overveielser og muligheter bestemmer omfanget på og forholdet mellom inntekter og utgifter (John, 1951, s.5; oversatt fra tysk, uthevelser i originalen) 20
21 Kommunal virksomhet har i liten grad et økonomisk formål fylke er pålagt en rekke tjenester hvor det samtidig er lagt klare begrensninger på muligheten til å kreve betaling fra brukerne direkte I stedet baserer fylkene i stor grad sin virksomhet på årlige bevilgninger fra Stortinget, skatteinntekter med basis i de skattevedtak Stortinget årlig fatter, og betaling fra brukere med særskilt hjemmel i lov Til forskjell fra private bedrifter gir det liten mening å tale om «utgift til inntekts ervervelse», fordi det ved nyanskaffelser sjelden ligger noen inntjeningsmulighet Tvert imot vil nyanskaffelser ordinært medføre netto utgifter, og alternative anskaffelser må derfor vurderes opp mot hverandre Anskaffelser foretas for å dekke behov i befolkningen, og inntjeningsmulighetene er sterkt begrenset Her vil derfor inntektene på sikt sette en definitiv ramme for de utgifter kommunen maksimalt kan pådra seg Gjennom at Stortinget ved lov eller ved bevilgning setter inntektsrammer for fylkene, begrenser en samtidig fylkenes mulighet til å pådra seg utgifter I seg selv vil det å fastsette inntektsrammer kun virke begrensende på utgiftene på lang sikt 21
22 For å begrense kommunale utgifter også på noe kortere sikt, noe som er ansett som nødvendig av hensyn til nasjonaløkonomisk styring, er staten derfor avhengig av å supplere inntektsstyringen med særskilte lovgivningstiltak Gjennom å innta krav til budsjettbalanse i kommunelovene, har staten lagt begrensninger på de utgifter den enkelte kommune kan pådra seg det enkelte år fylkenes virksomhet er budsjettbasert i og med at ressursene strømmer inn mer som et resultat av beslutninger og regler heller enn som følge av salg av varer og tjenester. Dette medfører at budsjettet blir det sentrale styringsinstrument i kommuneforvaltningen I kommunebudsjettet foretas den interne fordelingen av ressursene mellom de forskjellige enhetene i kommunen 22
23 Budsjettet er i sin karakter finansielt orientert Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året og anvendelsen av disse midlene Det er tre hovedspørsmål som må avklares i budsjettsammenheng Hvor store midler er til disposisjon for den kommunale virksomheten i det kommende året? Hvordan skal disse fordeles på de oppgaver kommunen er satt til å ivareta? Hvordan skal de midler som er disponert til de enkelte oppgaver anvendes? Alle disse tre spørsmålene vedrører anskaffelse og anvendelse av finansielle midler Formålet med konsekvent å periodisere samtlige inntekter og utgifter er mer uklart for fylke enn for private bedrifter I et regnskap etter regnskapsloven og budsjettet basert på tilsvarende prinsipper foretas avskrivninger som følge av «sammenstillingsprinsippet», som er et av de grunnleggende regnskapsprinsipper loven bygger på 23
24 I boken «Finansregnskap» påpeker Johnsen og Kinserdal følgende om avskrivninger: «I tradisjonelt finansregnskap blir et varig driftsmiddel på investeringstidspunktet vurdert til kostpris, og avskrivninger er en kostnadsfordeling av investeringsutgiften (minus eventuell utrangeringsverdi) over den økonomiske levetiden... Fordelingsproblemet bør imidlertid ses i sammenheng med forventningene om fremtidig inntjeningsevne, siden det er reduksjonen i et varig driftsmiddels fremtidige inntjeningsevne som nødvendiggjør avskrivninger i regnskapet.» For fylkene er det ikke slik at avskrivninger er nødvendig på grunn av kommunens inntjeningsevne fylkenes virksomhet er i hovedsak finansiert direkte og indirekte ved skatter og avgifter hvor det ikke stilles krav om motytelse fra kommunens side overfor den skatte- eller avgiftspliktige fylkenes inntekter kan dermed ikke direkte kobles til den virksomhet som skjer Den internasjonale regnskapskomiteen for offentlig sektor (IFAC) har i en studie (1996) derfor angitt at sammenstillingsprinsippet ikke uten videre er anvendbart for offentlig sektor Den internasjonale regnskapskomiteen nytter i stedet en analogi som begrunnelse for avskrivninger i offentlige regnskaper Komiteen påpeker at det offentliges realkapital representerer et servicepotensial, og at utelatelse av avskrivninger innebærer at det ikke sikres midler til å vedlikeholde servicepotensialet Med dette siktes til at fravær av avskrivninger medfører at en ikke over driften får frigjort omløpsmidler for å finansiere investeringer 24
25 Utgangspunktet for den økonomiske styringen av kommunen i prinsippet bør være at det skal skje reinvesteringer av bygninger og anlegg og at det løpende bør settes av midler som sikrer at investeringene kan foretas gjennom egne midler Om og i tilfelle når reinvesteringer skal foretas må for fylke imidlertid i hovedsak bero på en politisk vurdering og i mindre grad på en ren økonomisk vurdering som for private selskaper I forhold til den politiske vurdering vil bygningens eller anleggets økonomiske verdi kunne være vanskelig å anslå, slik at bruksverdien fremstår som mer relevant For fylke vil pengene være midlet og ikke målet Mål må realiseres ved fordeling av midler, ikke gjennom størst mulig overskudd Årsbudsjettet har blant annet som oppgave å klargjøre hvilke økonomiske fullmakter administrasjonen har å forholde seg til i året Slike fullmakter må gjelde samtlige nyanskaffelser og da angitt ved anskaffelseskostnaden 25
26 Fullmakter som kun angir den periodiserte andelen av anskaffelseskostnaden, slik tilfellet vil være i et kostnadsbasert system dersom det ikke foretas særtilpasninger, anses som lite hensiktsmessige i forhold til rollefordelingen mellom det politiske og administrative nivå Det ville være lite hensiktsmessig at kommunestyrer tok investeringsbeslutninger enkeltvis, slik at det uansett fortsatt ville være behov for å budsjettere investeringer kommunestyret måtte derfor også få seg forelagt et investeringsregnskap som viste om administrasjonen hadde holdt seg innenfor de økonomiske fullmakter kommunestyret hadde gitt gjennom budsjettet Balansekravet anvendt på et resultatorientert budsjett- og regnskapssystem vil innebære en relativt sterk innstramning i forhold til dagens regler Kommuneloven fastsetter at kommunestyret kan avsette midler i årsbudsjettet til bruk i senere budsjettår Det skal budsjetteres med et driftsresultat som er tilstrekkelig til å dekke nødvendige avsetninger Det tilligger i dette systemet det enkelte kommunestyre å avgjøre størrelsen på «nødvendige avsetninger» En overgang til et resultatorientert budsjett- og regnskapssystem vil innebære større grad av binding når det gjelder «nødvendige avsetninger» i form av avskrivninger og avsetninger for forpliktelser 26
27 Konsekvensen av å fortsatt la det enkelte kommunestyre kunne avgjøre størrelsen på nødvendige avsetninger, vil i realiteten innebærer en aksept av negativt økonomisk resultat for det enkelte år Det økonomiske resultatet for året basert på regnskapslovens regler, vil i noen grad baserer seg på skjønnsmessige vurderinger, og at skjønnet kan være vanskeligere å anvende på en kommune enn en privat bedrift Dette gjelder blant annet spørsmål om virkelig verdi på kommunale bygninger og utstyr De land som har gått over til resultatorienterte systemer, har gjennomført reformene for den offentlige forvaltning samlet Det er nære økonomiske relasjoner mellom lokal- og sentralforvaltningen, og ulike budsjett- og regnskapsprinsipper vil kunne vanskeliggjøre håndteringen av økonomiske transaksjoner mellom stat og kommune. De nyanseforskjeller i bokføringsregler som i dag finnes mellom statsregnskapet og fylkesregnskapet har i konkrete tilfeller gitt vanskeligheter 27
28 Balansekravet og budsjett- og regnskapsbestemmelser får direkte innvirkning på utformingen av de enkelte økonomibestemmelser Dette gjelder særlig bestemmelsene om lån Det stilles ikke et absolutt krav om periodisering av alle utgifter og nærmere periodiseringsregler I stedet rettes fokus på når utgifter kan periodiseres ved at utgiften fordeles på fremtidige generasjoner Virkemidlet for å oppnå en slik fordeling er bruk av lån Lånereglene må derfor baseres på når det er forsvarlig å fordele utgiften på fremtidige generasjoner (kommunestyrer), samt hvordan fordelingen bør skje En av tre 3 høringsinstanser sluttet seg ikke uten videre til departementets forslag. Denne gruppen deler seg grovt sett i tre: 1. En gruppe anbefaler en egen kommunal regnskapslov etter svensk modell, dvs. et resultatorientert budsjett- og regnskapssystem. I denne gruppen er noen enkeltfylke, samt Forbundet for kommunal økonomiforvaltning (NKK). 2. Finansdepartementet, KS og Oslo kommune foreslår videre utredning av spørsmålet 3. Buskerud og Akershus fylkesfylke ser prinsipielle fordeler med en resultatorientert modell, men mener en først bør avvente innføringen av KOSTRA-systemet, for å vurdere hvilke gevinster dette systemet vil gi. Ingen av høringsinstansene går inn for at fylke bør få regnskapsplikt etter regnskapsloven av 1998 Flere høringsinstanser viser imidlertid til den svenske kommunale regnskapsloven som trådte i kraft 1998 Selv om fylkene skal følge de samme regnskapsprinsipper som private, har man i Sverige ønsket en egen kommunal lov grunnet fylkenes egenart, for eksempel som følge av at kommunen er skatte kreditor, normalt ikke skatte pliktig. Til motsetning fra det private blir det vesentlige spørsmål hvordan skatte inntekter skal behandles, ikke skatte kostnaden. 28
29 Det er viktig at kommunestyret tar stilling til bruk av midler, uavhengig av om bruken gjelder den løpende drift eller investeringer Det finansielle systemet ivaretar dette hensynet Hensynet vil også kunne ivaretas av det resultatorienterte systemet, men da gjennom en særordning fylkene og fylkene er i sin karakter er bevilgningsorienterte, men at dette forhold ikke bør ha betydning ved valg av regnskapssystem Innbyggernes og statens behov for informasjon ikke alene kan ivaretas gjennom fylkesregnskapet For private virksomheter er det korrekt at behov for informasjon hos kreditorer og investorer ivaretas gjennom regnskapet Regnskapsloven skal bidra til å sikre at begge grupper får nødvendig informasjon om virksomhetens økonomiske stilling For fylke er den demokratiske kontroll av vesentlig betydning. Innbyggerne skal sikres mulighet til å øve innflytelse over kommunens planer, ikke kun informasjon om oppnådde resultater Videre er et samvirke mellom forvaltningsnivåene av vesentlig betydning fylkene er i sin planlegging og styring avhengig av den informasjon som ligger i statsbudsjettet, og for staten er informasjonen som ligger i kommunebudsjettene vesentlig for dialogen mellom forvaltningsnivåene 29
30 Internasjonalt er finansielt orienterte årsbudsjetter og regnskaper det vanlige for offentlig forvaltning En registrerer imidlertid at enkelte land går over til mer kostnadsbaserte systemer også innenfor offentlig forvaltning New Zealand gikk over til et kostnadsbasert system for stat og lokalforvaltning alt på 1980-tallet. Senere har land som Canada og Sverige fulgt etter Verd å merke seg er at reformene ofte omfatter den samlede forvaltning, og ikke kun sentral- eller lokalforvaltningen Dette har sammenheng med den sterke koplingen som vil være mellom sentral og lokalforvaltningen Motivene bak overgangen har i hovedsak vært bekymring knyttet til budsjettunderskudd og økende gjeldsbelastning også for fylke I Sverige er det gjort enkelte studier av politikeres regnskapsforståelse I en rapport fra Forvaltningshøgskolan (1998:16) er svenske kommunepolitikere intervjuet om dette forholdet Rapporten gir ikke holdepunkter for å anta at politikere forstår et resultatorientert regnskap bedre enn et finansielt regnskap Rapporten gir heller ikke grunnlag for den motsatte konklusjonen 30
31 Et rettslig krav om avskrivninger med resultateffekt, slik et resultatorientert system innebærer, vil gi en tilnærming av rammevilkårene for fylke og private Hensynet til å kunne foreta sammenligninger mellom kommunal og privat tjenesteproduksjon også kan ivaretas gjennom det finansielle systemet, dersom det stilles krav om å synliggjøre avskrivninger uten at de får resultateffekt (noe som også er gjennomført) For statlige tilskudd vil et resultatorientert system innebære at en i budsjettet tar stilling til hvor store tilskudd som skulle brukes i budsjettåret, mens en i et finansielt system både tok stilling til hvor store tilskudd kommunen venter å motta, og bruken av tilskuddene I det finansielle systemet får dermed ubrukte statstilskudd resultateffekt, og regnskapsresultatet blir vanskeligere å tolke 31
32 En overgang til et resultatorientert system vil måtte antas å få konsekvenser for blant annet håndtering av skatteinntekter, gebyrinntekter, formidlingslån og dagens statlige tilskuddssystem Det er på forhånd vanskelig å vurdere nøyaktig hva konsekvensene vil være Bevilgningsutgangspunkt fylkesregnskapets bevilgningsutgangspunkt kan illustreres med at Budsjett- og regnskapskomiteen av 1965 vurderte et forslag fra Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet om at fylkene skulle gå over fra anordningsprinsippet til kontantprinsippet. Komiteen skrev da i sin innstilling: Anordningsprinsippet er mer i samsvar med prinsippene for vanlig bokførsel. Komiteen mener at fylkesregnskapet bør vise i hvilken grad man i årets løp har gjennomført de planer som legges til grunn for kommunens budsjett. Det må i prinsippet være arbeidets utførelse eller varens levering som er utslagsgivende for hvilket regnskap som skal belastes, ikke betalingstidspunktet. En regner med at kostnadsanalyser vil bli stadig viktigere i fremtiden. Det brukes for å henføre inntektenes og utgiftenes finansielle (pengemessige) virkning til den regnskapsperioden hvor denne virkningen hører hjemme 32
33 33
Regnskapsmessig periodisering med fokus på offentlig sektor Professor, dr. oecon. Norvald Monsen Norges Handelshøyskole / Høgskolen i Hedmark (Rena)
Regnskapsmessig periodisering med fokus på offentlig sektor av Professor, dr. oecon. Norvald Monsen Norges Handelshøyskole / Høgskolen i Hedmark (Rena) Presentasjon på forskningsdagene Høgskolen i Hedmark
DetaljerRegnskapsmessige sammenhenger i kommuneregnskapet
, i kommuneregnskapet Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Desember 2011 1 1.0 INNLEDNING 3 1.1 FORMÅL 3 1.2 KOMMUNESEKTORENS ØKONOMI OG REGNSKAPSFØRING 3 1.3 VIDERE FREMSTILLING 4 2.0 DEN KOMMUNALE
DetaljerREGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK
REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET
DetaljerKommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking
Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper telemarksforsking.no 1 Overordnet notat Bakgrunn for det regnskapssystemet vi har Særegenheter ved kommunal sektor Kommunelovens økonomibestemmelser
DetaljerKOMMUNEREGNSKAP
KOMMUNEREGNSKAP 28.9.2017 Leka, et levende samfunn 2 Økonomistyring Kommunenes økonomistyring er alt arbeid som gjøres for å få oversikt over planlegge kontrollere ressursbruken i kommunen. Dette arbeidet
DetaljerStatlig RegnskapsStandard 10
Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger, tilskudd og overføringer til virksomheten, samt overføringer Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring
DetaljerRammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet
Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet GKRS har utarbeidet fire (4) notater om Grunnleggende prinsipper : 1. Rammeverk og grunnleggende prinsipper (40 sider) 2. Grunnleggende sammenhenger
DetaljerFastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016.
Kommunal regnskapsstandard nr 3 (KRS) Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS 17.12.2015, med virkning fra regnskapsåret 2016. 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven bygger
DetaljerKommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)
Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven
DetaljerANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10
ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet
DetaljerKRS 3 (F) Lån - Opptak, avdrag og refinansiering
KRS 3 (F) Lån - Opptak, avdrag og refinansiering Utskriftsdato: 7.12.2017 11:40:25 Status: Gjeldende Dato: 27.4.2012 Utgiver: Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Dokumenttype: Prosess Innholdsfortegnelse
DetaljerVeiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger
Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2
DetaljerGenerelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen
Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering
DetaljerStatlig RegnskapsStandard 10
Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...
DetaljerStatlig RegnskapsStandard 10
Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...
DetaljerKommunal regnskapsstandard nr. 4 (oppdatert) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet
Kommunal regnskapsstandard nr. 4 (oppdatert) Oppdatert KRS fastsatt av styret i Foreningen GKRS 19.09.2019 med virkning fra og med regnskapsåret 2020. 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Denne standarden omhandler
DetaljerTrond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4
Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd
DetaljerFylkeskommunens årsregnskap
Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,
DetaljerRegnskapsmodeller og målemetoder for politikk. Velferdskonferansen 2. mars 2009 Bjarne Jensen
Regnskapsmodeller og målemetoder for politikk Velferdskonferansen 2. mars 2009 Bjarne Jensen FORSKJELL ØKONOMISTYRING FORRETNING OG OFFENTLIGE VELFERDSGODER FINANSIELLE SYSTEMER ELLER LØNNSOMHETSREGNSKAP?
DetaljerForvaltningskameralistikk
Forvaltningskameralistikk et alternativ til statsregnskapet og kommuneregnskapet NORVALD MONSEN Kameralregnskap i form av forvaltningskameralistikk ble utviklet i de tysktalende landene i det kontinentale
DetaljerAvgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet
Kommunal regnskapsstandard nr. 4 (KRS) Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS 02.05.2017, med virkning fra regnskapsåret 2018. 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Denne standarden omhandler avgrensningen
DetaljerSom forsøkt forklart senere, så vil brutto driftsresultat påvirkes av en del spesielle ordninger for kommunene:
Noen betraktninger bevilgningsbudsjettering En kommune er bevilgningsstyrt, dvs. rammer for aktiviteten til den enkelte virksomhet styres ut fra de bevilgninger som kommunestyret tildeler til oppgaven.
DetaljerÅrsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr
Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2009 Driftsregnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2009 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Andre salgs- og leieinntekter -72 308-100
DetaljerÅrsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr
Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Driftsregnskap DRIFTSINNTEKTER Regnskap Budsjett Regnskap 2011 Andre salgs- og leieinntekter -136 962-100 000-225 971 Overføringer
DetaljerFor-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer
For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-
DetaljerPositivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt
Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon
DetaljerKRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil
KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil Utskriftsdato: 16.12.2017 08:28:34 Status: Gjeldende Dato: 8.10.2010 Utgiver: Foreningen for god kommunal
DetaljerØkonomibestemmelsene i ny kommunelov
Økonomibestemmelsene i ny kommunelov Sigmund Engdal, Ålesund, 23. oktober 2018 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Økonomireglene skal støtte opp om det kommunale selvstyret trygge det finansielle
DetaljerNes kommune. Tema Regnskapsprinsipper og forståelse Budsjett og øk.plan Øk.situasjonen Lånegjeld Finansplasseringer Habilitet. Kommunerevisjon IKS
Nes kommune Tema Regnskapsprinsipper og forståelse Budsjett og øk.plan Øk.situasjonen Lånegjeld Finansplasseringer Habilitet Kommunerevisjon IKS Revisjonssjef Åge Sandsengen Nes kommunestyret 21.juni 2016
DetaljerANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10
ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt
DetaljerREGNSKAPSFØRING AV LÅN
REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres
Detaljerwww.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1
www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 Temaoversikt Generelt Prinsipielle standpunkt i veilederen Rapporter, ulike formål Budsjett og økonomiplan Årsregnskapet Revisjon www.nhr.no NKRF fagkonferanse
DetaljerInnst. S. nr. 188. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Dokument nr. 8:18 (2008 2009)
Innst. S. nr. 188 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument nr. 8:18 (2008 2009) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra
DetaljerANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2
ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...
DetaljerGjelder fra: Godkjent av: Berit Koht
Dok.id.: 1.2.1.1.5.5 Regnskapet Utgave: 2.00 Skrevet av: Økonomisenteret Gjelder fra: 03.12.2014 Godkjent av: Berit Koht Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Generelt Regnskapet er en oppstilling
DetaljerGrunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet
Grunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet ved Ailin Aastvedt, Telemarksforsking Overordnet notat Bakgrunn for det regnskapssystemet vi har Særegenheter ved kommunal sektor Kommunelovens økonomibestemmelser
DetaljerKRS 1: Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidier, langsiktig og kortsiktig gjeld
KRS 1: Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidier, langsiktig og kortsiktig gjeld Utskriftsdato: 1.1.2018 05:49:47 Status: Gjeldende Dato: 23.6.2005 Utgiver: Foreningen for god kommunal regnskapsskikk
DetaljerKommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger
Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner
DetaljerPerioderegnskap for offentlige organisasjoner:
Perioderegnskap for offentlige organisasjoner: En regnskapsteoretisk diskusjon av Norvald Monsen Norvald Monsen er dr. oecon., professor ved Norges Handelshøyskole (Institutt for regnskap, revisjon og
DetaljerÅrsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr
Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105
DetaljerDE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) KDs økonomiseminarer oktober 2017
DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) KDs økonomiseminarer oktober 2017 Agenda Status SRS Regnskapsføring av inntekt fra bevilgning SRS 10 Pågående arbeid med å forenkle de statlige regnskapsstandardene
DetaljerÅrsregnskapet - skatteregnskapet
Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets
DetaljerFORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10
FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger i pilotfasen Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Grunnleggende prinsipper 4
DetaljerOt.prp. nr. 43 ( )
Ot.prp. nr. 43 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 28. april 2000, godkjent i statsråd
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerRåde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan
Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet
DetaljerStatlig RegnskapsStandard 2
Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...
DetaljerANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2
ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5
DetaljerHvordan bruke de økonomiske verktøyene?
Kommuneøkonomi Hvordan bruke de økonomiske verktøyene? Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap og årsberetning Finansforvaltning Årsberetningen og årsregnskapet er to av de viktigste hjelpemidlene dere har
DetaljerLeka kommune REGNSKAP 2017
Leka kommune REGNSKAP 2017 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER... 3 1.1. Drift... 3 1.2. Investering... 4 1.3. Balanse... 5 1.4. Regnskapsskjema 1A og 1B Drift... 6 1.5. Regnskapsskjema 2A og 2B Investering...
DetaljerKommunal regnskapsstandard nr. 10 Foreløpig standard (F) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger
Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Foreløpig standard (F) Foreløpig standard fastsatt av styret i Foreningen GKRS 13.12.2012, endret 26.06.2014 og 21.04.2016 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger
DetaljerInnholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller
Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små
DetaljerÅrsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673
Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95
DetaljerLitt om prinsippene i kommuneregnskapet
Torstein Dahle Litt om prinsippene i kommuneregnskapet FOLKEVALGTOPPLÆRING 2015 2019 Fredag 30. oktober 2015 Bergen kommunes årsmelding 2014, side 118 2 Bergen kommunes regnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap
DetaljerØkonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT
Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og
Detaljersom alternativ til inn føring av privat perioderegnskap i offentlig sektor (se for eksempel Monsen, 2009).
Statsregnskapet og kommu Noen betraktninge Internasjonal regnskapsutvikling i offentlig sektor går i retning av å erstatte tradisjonelle offentlige regnskap med samme perioderegnskap som utarbeides i privat
DetaljerIdeellkameralistikk og kameralistikk for kom
Ideellkameralistikk og kameralistikk for kom Et eksempel av Norvald Monsen I en tidligere artikkel i Kommunal økonomi har jeg gitt en innføring i forvaltningskameralistikk (FKAM) ved bruk av et talleksempel
DetaljerHøgskolen i Telemark Styret
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 28.02.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Tone Elisabeth Østvedt/John Viflot 2007/1934 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2007 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige
DetaljerInnhold. Grunnleggende regnskapsforståelse
Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?...12 1.2 Oversikt over boka...14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning...18 2.2 Økonomisk
DetaljerKommuneregnskapet - Effektiv ressursbruk og formuesbevaring
Kommuneregnskapet - Effektiv ressursbruk og formuesbevaring Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av KRD. Juni 2006. - 1 - 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN, MANDAT OG SAMMENSETNING... 5 3 REGNSKAPETS FORMÅL...
Detaljerkundebrev Budsjettprosessen kirkeregnskap Nr. 1/2016
Nr. 1/2016 kundebrev prosessen kirkeregnskap - bidrar til forbedring Bakgrunnen for dette kundebrevet er erfaringer vi som revisor har gjort oss gjennom revisjon av regnskaper for kirkelige fellesråd og
DetaljerInnhold. Forord Forkortelser som benyttes i denne boken Kildehenvisninger Innledning... 12
5 Innhold Forord... 9 Forkortelser som benyttes i denne boken... 10 Kildehenvisninger... 11 Innledning... 12 1 Kommunenes styring og formål... 13 1.1 Kommunestyret og formannskapet... 13 1.2 Grunnleggende
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerNORSK VEKST FORVALTNING ASA. Ordinær generalforsamling. 22. juni 2006
Ordinær generalforsamling 22. juni 2006 Året 2005 hovedpunkter Norsk Vekst Forvaltning ASA eier 50% av forvaltningsselskapet NVF AS Forvaltningsvirksomheten ble med virkning fra 1.1.2005 utkontraktert
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerSaksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken
Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat
DetaljerÅRSBERETNING OG REGNSKAP
ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP
DetaljerHva kan gå galt ved budsjettering
Hva kan gå galt ved budsjettering Noen erfaringer fra revisor Økonomiforum Troms 25.-26. september 2013 1 Årsbudsjettskjema, Noter, Redegjørelser eller Økonomisk oversikt mangler eller er ikke i samsvar
DetaljerKommunal regnskapsstandard nr. 13 Høringsutkast (HU) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger
Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 18.09.2015 regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner og fylkeskommuner
DetaljerSkillet mellom drift og investering i årsregnskapet for Os kommune for 2018.
Bildet kan ikke vises. Kontrollutvalget i Os kommune Deres ref: Vår ref. OS2019055E Dato: 18.03.2019 Skillet mellom drift og investering i årsregnskapet for Os kommune for 2018. Kontrollutvalget ba i møte
DetaljerØkonomidrøs Utsikten, Kvinesdal Øk.opplæring pol. okt-11
Økonomidrøs Utsikten, Kvinesdal 22.10.2011 Øk.opplæring pol. okt-11 KLEPP KOMMUNE Planstruktur Kommuneplan (2010-2021) Målstruktur Målstyring og handlingsplan Visjon Verdier Overordna mål Kommunedelplaner
DetaljerResultatregnskap pr.:30.04.2007
Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret
DetaljerFinansregnskapet. Høgskolen i Østfold. John-Erik Andreassen
Finansregnskapet http://www.aftenposten.no/info/rapport/2000/resultat.html Rentabilitet Eiendeler Anleggsmidler Omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Gjeld Sum Egenkapital og gjeld
DetaljerVedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning.
Navn på høringsinstans: Høgskolen i Østfold Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning. Høringsspørsmål
DetaljerTrond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap
Formål med innføringskurset i regnskap Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapet som et informasjonssystem Forkunnskaper for: Driftsregnskap Finansregnskap med analyse Budsjettering og finansiering
Detaljer14/ /
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/5490 14/4895-13.03.2015 Høringsuttalelse om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk
DetaljerNBNP 2 AS Org.nr
Årsberetning for 2012 Virksomhetens art Selskapet har som formål å investere i fast eiendom, herunder delta i andre selskaper med lignende virksomhet. Selskapet har kontor i Oslo kommune. Selskapet har
DetaljerKommuneøkonomi, Gausdal v/seniorrådgiver Anne-Gunn Sletten
Kommuneøkonomi, Gausdal 01.11.2018 v/seniorrådgiver Anne-Gunn Sletten Kommuneloven Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Kapittel 9 Gjeldsforpliktelser m.m. Kapittel 10 Lovlighetskontroll.
DetaljerTrond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.
Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og
DetaljerNBNP 2 AS Org.nr
Årsberetning for 2014 Virksomhetens art Selskapet har som formål å investere i fast eiendom, herunder delta i andre selskaper med lignende virksomhet. Selskapet har kontor i Oslo kommune. Per 31.12.2014
DetaljerNBNP 2 AS Org.nr
Årsberetning for 2013 Virksomhetens art Selskapet har som formål å investere i fast eiendom, herunder delta i andre selskaper med lignende virksomhet. Selskapet har kontor i Oslo kommune. Per 31.12.2013
Detaljer630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM. Innhold
630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM Innhold DEL I HISTORISK UTVIKLING AV REGNSKAPSFØRING Kapittel 1 Innledning.................................................................... 15 1.1 Kort
DetaljerKonsekvenser av fylkesmannens vedtak i krav om lovlighetskontroll for budsjettårene 2010 og Kommentar til byrådets saksframstilling
Konsekvenser av fylkesmannens vedtak i krav om lovlighetskontroll for budsjettårene 2010 og 2011 Kommentar til byrådets saksframstilling 1. Hele BKKs frie egenkapital per 31.12.2008 ble utbetalt som utbytte
DetaljerAaadfjoerlsssssssssssssssssss. Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper
Aaadfjoerlsssssssssssssssssss Kommuneregnskapet Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Desember 2011 R 1 OPPSUMMERING 3 1.0 INNLEDNING 6 1.1 FORMÅL MED NOTATET 6 1.2 REGNSKAPSSYSTEM OG RAMMEVERK 6
DetaljerPeriodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter. Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor
Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor 25.09.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Disposisjon
DetaljerKommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger
Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Foreløpig standard fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.04.2016. Standarden trer i kraft fra regnskapsåret 2017. regnskapsmessige problemstillinger
DetaljerÅrsregnskap 2010 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr
Årsregnskap 2010 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 12 580 840 3 262 142 Annen driftsinntekt
DetaljerFORENKLING STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDER (SRS) Peter Olgyai Grethe H. Fredriksen
FORENKLING STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDER (SRS) Peter Olgyai Grethe H. Fredriksen Bakgrunn for forenkling SRS Børmer-utvalget NOU 2015:14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Gul Bok 2017 Finansdepartementet
DetaljerÅrsoppgjøret KEM - Kunstnernes Eget Materialutsalg SA. Innhold: Resultat Balanse Noter Revisors beretning. Org.
Årsoppgjøret 2018 Innhold: Resultat Balanse Revisors beretning Org.nr: 957 874 142 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2018 2017 Salgsinntekt 22 193 437 21 568 140 Annen driftsinntekt
DetaljerRegnskap, revisors beretning og styrets erstatningsansvar
Regnskap, revisors beretning og styrets erstatningsansvar Lars Atle Kjøde Universitetet i Stavanger uis.no Innledning Side 2 Innledning Strategi Feedback Budsjett og planer => beslutninger Regnskap Handlinger
DetaljerRESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF
RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2015 2014 Inntekter Leieinntekter 17 088 451 12 893 864 Andre driftsinntekter 12 411 274 634 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler
DetaljerØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.
ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens
DetaljerVeiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter
Dato Februar 2016 Referanse Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter Innledning
DetaljerPr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.
NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker
DetaljerØkonomiske oversikter
Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00
DetaljerBrutto driftsresultat
Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194
DetaljerRegnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016
Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259
Detaljerdeler av forvaltningen, slik som i skoleavdelingen skatte inntektene mottas av den sentrale økonomiavdelingen.
Forvaltningskameralistikk for k I artikkelen gis det en innføring i forvaltningskameralistikken ved bruk av et talleksempel. Det argumenteres for at kommuneregnskapet, som i dag er komplisert og dermed
DetaljerÅrsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986
Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt
Detaljer