Utfordringer i videregående skole kan møtes

Transkript

1 Utfordringer i videregående skole kan møtes Fagdag for skolehelsetjenesten og videregående skoler i Bergen 30. September 2015 God skole/ Paul Viktor Wiker

2 Mekanismer for å lykkes Å få en voksengruppe til å dra i samme retning. Å til en hver tid ha god innsikt i enkelteleven og elevgruppa. Å ha eleven med seg i prosess og i en linje. Å forhindre at ansatte i skolen står alene med vansker, over tid.

3 Konklusjoner Det er mulig å være i forkant av, og å endre negative forhold i skolen. Elevbehov må styre hvordan skolen både møter elevene, organiserer seg Systemarbeid og fellesstrategier må inn som del av rammen for å drive skole 4-5 verktøy er til hjelp for å gjennomføre fellesstrategier, og kan innføres alle steder

4 Ansvar Utfordringene i skolen er skolens ansvar Nærhetsprinsippet: Det er skolen som er mest i posisjon til både å være i forkant og til å skape nødvendig endring 7 av 10 helsesøstre har for mye å gjøre Helsesøsters primærfunksjon vs Helsesøster som skolens/ elevens hjelper

5 Helsesøster/ -bror som «hjelper» Avklare ansvar og roller (KL- ansvar) Ha vel definerte møteplasser «Dette er jeg god på» Elever må ha tillit og en grad av relasjon Når skolen/ læreren ikke tar ansvar Rutiner for tilstedeværelse, «gode signaler», tilbudsside Skal dere gjøre alt dere blir bedt om?

6 Angrar på at eg droppa ut Thea (22) gjekk lei og slutta på vidaregåande før ho var ferdig. Hordaland er fylket der desidert flest enkeltelvar droppar ut av den vidaregåande skolen.

7 Noen utfordringer i VGS Drop-outs (vedvarende) Mobbing/ krenkelser (vedvarende) Utenforskap: Manglende tilhørighet Tilkortkommenhet Negative roller/ negativitet Manglende relevans Fravær av reell elevmedvirkning Fravær av prosess og linje i relasjonen

8 Flere utfordringer Uklare rammer (for elevene) Hektisk og trang arbeidshverdag Hver voksen for seg selv Opplevelse av å stå alene Fravær av gode virksomme verktøy Kaosfaktorer i skolen

9 To skoleutfordringer Voksnes forskjellighet Hver mann for seg selv/ Alenegang Et utydelig og manglende «Vi» Målstyring og metodefrihet Alle kan dytte ansvar nedover: «Jeg har full tillit til at.» Dette er hoved hindringer for å kunne møte andre utfordringer godt nok.

10 Forutsetninger for endring Skolen må bort fra «hver mann for seg selv». Skolen må vektlegge systemarbeid som samler og angir fellesstrategier. Strategier og tilnærminger må være del av rammeverket til skolen.

11 Påstander Utfordringer henger sammen Løsninger henger sammen Det kommer an på hvordan vi tenker skole De aller fleste utfordringene kan møtes. Det handler om hva vi voksne velger å gjøre, og ikke velger å gjøre.

12 Hva er viktigst i skolen? Goodlad: 62 % mener venner/ fellesskap 7% svarte læring/ fag Thea (22): Venner, tilhørighet Forandringsfabrikken/ Skoleproffer: Trygghet, «Se meg», relasjon, kjærlighet Spør foreldre

13 Ella 8 år 1. «Å ikke stå alene i skolegården, men ha noe å gjøre.» 2. «Å ha en jeg vet jeg kan være sammen med.» 3. «At jeg har det bra.» 4. «At jeg kan være med å bestemme, og at det ikke bare er en som gjør det.» 5. «Å ha det gøy mens jeg sliter.» 6. «At læreren er streng, men ikke for streng.» (Her utdypet hun at hun ble utrygg når læreren ble sint, og at det var det hun mente med «for streng».)

14 Dette gjelder også for elever i videregående skole. Det må få følger for hvordan vi tenker skole. Hovedperspektivet må være å beholde eleven i skolen, og å sikre trygghet og tilhørighet

15 Skolen i tre deler Kjernen i skolen er fag, læring og utvikling. Det er det man skal drive med. Rammen rundt: Det som kreves for å drive skole, og for at den skal være god for alle. Mye er selvfølgelig. Noe mangler ofte Fundament: som skal bære hele det hele

16 Fundamentet Noe i skolen er viktigere enn det meste: Trygghet Tilhørighet Mulighet for reell elevmedvirkning Voksenansvaret er totalt Voksne har også ansvar for at elever tar sitt ansvar Et slikt fundament er ingen selvfølge Fundamentet må uttales høyt og gjentas ofte Og det må gi praktiske følger for skolen!

17 Og slike følger er: Fellesstrategier som kan sikre at alle elever har en god hverdag i skolen Strategier som samler og sikrer at det ikke blir hver voksen for seg selv Strategier som gir ansatte nødvendig handlingsrom Strategier som sikrer langsiktighet Alt dette bør være del av rammeverket for den gode skolen.

18 Behov for strategier For å bygge gode en-til-en relasjonener For å ha innsikt i enkelteleven og gruppa For å avdekke krenkelser/ utenforskap For å stoppe uakseptable forhold som blir avdekket For å sikre reell elevmedvirkning for alle For å bygge en enhetlig voksengruppe For å fange opp og inn elever som sliter

19 Universalverktøyet Elevsamtalen Den gode en-til-en relasjonen Aktiv kartlegging Reell elevmedvirkning Normdanning/ vise vei Praktisk tilrettelegging Endring av atferd

20 Aktiv kartlegging «Kom til meg» virker ikke Vilje til å grave i eleven og i gruppa Universalspørsmålet: Er det noe du ønsker. Allviter-mekanismen Mekanismen bak en mobbefri elevgruppe Fag/ tilrettelegging/ Tillitsbygging. Kartlegging skaper trygghet

21 Den gode en-til-en relasjonen Å lage en linje med eleven Verktøyet Elevsamtalen Marty Feldman tilnærmingen «Jobben min er at du skal ha det bra her, og at du skal lære best mulig.»

22 Andre verktøy Verktøyet Felles ledelse (over elevgruppa) Nulltoleranse Back-up ordning Medarbeidersamtalen

23 Verktøyet Felles ledelse Forventninger til elevene/ standarder Rutiner for voksne Rutiner for elever Definering av kaosfaktorer Møteplasser og fast innhold Alle skal med. Også assistenter Et gjensidig forventningsdokument

24 Helsesøstre og -brødre i skolen (Helsesøsken?) Systemarbeid og fellesavklaringer Hva er du spesielt god i? Kontaktlærermøter Å komme i posisjon inn mot elever Etterspørre hvordan skolen og den enkelte lærer arbeider med utfordringer

25 Vi må ikke miste perspektivet Se meg, hør meg, forstå meg, spør meg La meg ha innflytelse på egen hverdag Stopp det negative jeg er utsatt for La meg få lov til å ha tillit til deg Led meg/ oss! Vær leder Se meg med det god øyet Still krav til meg. La meg lykkes

26 Systemarbeid Fellessystemer «Slik gjør vi det her» Er i sin natur langsiktig. Krever vedlikehold, finpuss og kultivering Har et markant preg. Angir rammer. Stiller krav til prioritering og aktiv skoleledelse Tilrettelegging for ansatte Gjør rede for minstenormen