Rapport. Evaluering av Mestringsveier til arbeid. Andre delrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Evaluering av Mestringsveier til arbeid. Andre delrapport"

Transkript

1 - Åpen Rapport Evaluering av Mestringsveier til arbeid Andre delrapport Forfattere Sissel Steihaug, Halvdan Haugsba kken, Ha ld is H jo rt og Tonje Lo ssius Husum SINTEF Teknologi og samfunn Helse

2 SINTEF Teknologi og samfunn Helse

3 SINTEF Teknologi og samfunn Postadr ess e: Postbok s 1 24 Bl i ndern 0314 Oslo Sentralbo rd: Telefaks: no Foret aksr egister: NO MVA Rapport Evaluering av Mestringsveier til arbeid Andre delrapport EMNEORD : Emn eo rd Versjonsnummer DATO FORFATTER(E) Sissel Steihaug, Halvdan Haugsba kken, Ha ld is H jo rt og Tonje Lo ssius Husum OPPDRAGSGIVER(E) Arbeids- og velferdsdirektoratet OPPDRAGSGIVERS REF. Gina Krogsvold ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 74 sider SAMMENDRAG SINTEFs eva lu ering av Mestring sveier til a rbeid p sy kisk helse og ru s i Hed ma rk, Opp land og Vestfo ld gjenno mfø res i p erioden o ktober desember Eva lueringen utfo rmes so m fø lgefo rskn ing d er vi, i tillegg til å vu rdere resu lta toppnåelse, fø lg er u tvikling sarb eid et i de tre p ilo tp rosjekten e. Eva lueringen konsen treres o m fire ho ved temaer: M etodeu tvikling, sa ma rbeid, brukernes utby tte av oppfø lg ingen og p ro sjekta rbeid. Denne andre delrapporten oppsummerer funn fra eva lu eringen i Resu lta tene er basert p å SINTEFs b esø k med in tervju i a lle p rosjekten e to ganger i Det er g jenno mfø rt til sa mmen 22 in tervjuer med d elta kere og 57 in tervjuer med personer so m er eller ha r vært in vo lvert i p rosjekten e. Pro sjektet i Vestfo ld ha r ha tt en turbulen t tid siden opp sta rt, men ser p er no vemb er ut til å ha funnet sin fo rm. Pro sjektene i Hed ma rk og Oppland hadde også sta rtvansker, men fremstår nå so m veld revene og velo rganiserte p rosjekter. I a lle tre p rosjekter jobbes det godt med oppfø lg ingen av brukere, og alle er god t i gang med å u tvikle en oppfø lg ingsmetode fo r å b istå d elta kern e i å ko mme i a rbeid / a ktivitet. D elta kerne i a lle p rosjekten e sier i in tervju a t d e ha r nytte av å delta. De vektlegg er trygghet og tillit til oppfø lg ern e og opp levelsen av å b li respektert og verdsa tt. Videre er de oppta tt a v a rbeidspra ksis, og mange etterlyser flere og mer va rierte tilbud om ekstern pra ksis. Sa ma rbeidet om oppfølging av delta kerne fungerer rimelig godt på pra ksisnivået, men er utfordrende på overordnet - og systemnivå. De tre prosjektene er ulike, og det innebærer a t det høstes erfaring med oppfølging av ulike grupper brukere og med NAVs sa ma rbeid med ulike d eler a v helsevesen et: Ko mmuneh elsetjen esten, DPS og døgnin stitu sjon. UTARBEIDET AV Sissel Steihaug SIGNATUR KONTROLLERT AV Ma rian Ådnanes SIGNATUR GODKJENT AV Rand i Rein ertsen SIGNATUR ISBN GRADERING Åp en GRADERING DENNE SIDE Åp en 1 av 75

4 Versjonsnummer 2 av 75

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Mestringsveier til arbeid Omorganisering av fagutviklingsprogrammet SINTEFs evalueringsrapporter SINTEFs følgeevaluering av de tre pilotprosjektene Mål for følgeevalueringen Metodeutvikling - Mestringsveier til arbeid Samarbeid Deltakernes utbytte av oppfølgingen Prosjektarbeid Data og datakilder Informanter Andre delrapport Prosjektet "Mestringsveier til arbeid" ved NAV Hedmark Bakgrunn Organisering og organisatorisk forankring Utvikling i prosjektet Oppfølgingsmetode Mestringsveier til arbeid Relasjonsbygging Krevende arbeid - behov for veiledning Motiverende intervju Arbeid og aktivitet Samarbeid Internt i prosjektet Samarbeid eksternt Kunnskapsoppsummering og -spredning Hindringer/ rammebetingelser Prosjektet får hovedansvaret for deltakerne NAVs tilbud Dårligere og dårligere tilbud til personer med dobbeldiagnose Integrasjon mellom attføring og behandling - en samarbeidsmodell? Deltakere i prosjektet Deltakernes erfaringer SINTEFs vurdering Prosjektet "Mestringsveier til arbeid" ved NAV Oppland Bakgrunn Versjonsnummer 3 av 75

6 4.2 Prosjektets ledelse og organisatoriskforankring Prosjektdeltakere Utvikling av oppfølgingsmetode Mestringsveier til arbeid Samarbeid integrasjon av behandlings- og attføringsperspektivet? Samarbeid i oppfølgingen av den enkelte deltaker Samarbeid på høyere nivå Samarbeid mellom ulike etater Samarbeid med beboernes hjemstedskommuner Deltakernes utbytte av oppfølgingen Erfaringene slik prosjektdeltakerne selv beskriver dem Prosjektarbeid og kunnskapsutvikling SINTEFs vurdering Prosjekt Mestringsveier til arbeid ved NAV Vestfold - Basen Bakgrunn Organisatorisk forankring Utviklingen i prosjektet Basen Fra august 2008 til april Fretex som ny tiltaksarrangør fra Nye endringer høst 2010 veien videre Brukerrettet arbeid oppfølgingsmetode Samarbeid Kunnskapsoppsummering Deltakere i prosjektet Deltakernes erfaringer SINTEFs vurdering Oppsummerende drøfting Prosjektarbeid Mestringsveier til arbeid og aktvitet Oppfølgingsmetode NAVs tilbud Arbeid og aktvitet Samarbeid - integrasjon av attførings- og behandlingsperspektivet? Et tverretatlig og tverrfaglig team - en samarbeidsmodell? Deltakernes utbytte Kunnskapsoppsummering og - spredning Veien videre det siste prosjektåret SINTEFs videre evaluering Referanser Versjonsnummer 4 av 75

7 1 Innledning 1.1 Mestringsveier til arbeid Fagutviklingsprogrammet Mestringsveier til arbeid - psykisk helse og rus er rettet mot mennesker som har både en alvorlig psykisk lidelse og et rusproblem, fortrinnsvis i aldersgruppen år. Programmet omfatter prosjekter i syv fylker, herunder pilotprosjektene i Hedmark, Oppland og Vestfold. Til sammen 11 stillinger i NAV er knyttet til disse prosjektene. Prosjektene er ulikt utformet og utvikles i nokså ulik retning i de forskjellige fylkene, i motsetning til de øvrige fagutviklingsprogrammene, som har langt fastere rammer. Fagansvarlig for den nasjonale strategiplanen for arbeid og psykisk helse er Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet (tidligere NAV drift og utvikling, NDU) har ansvar for gjennomføring av Nasjonal strategiplan og er fagansvarlig for Mestringsveier til arbeid - psykisk helse og rus. NAVs fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse er fagansvarlig for de lokale prosjektene og rapporterer til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Helsedirektoratet deltar ikke i dette fagutviklingsprogrammet. 1.2 Omorganisering av fagutviklingsprogrammet Mestringsveier til arbeid som eget fagutviklingsprogram ble lagt ned i løpet av Etter nedleggelsen ble Mestringsveier til arbeid i Hedmark og Vestfold lagt inn i Veilednings- og oppfølgingslos-programmet, men ikke prosjektet i Oppland. I Oppland har de har fått opplyst at fylkene selv kan velge hvor de vil innlemmes og er fra NAV blitt anbefalt kobling til Vilje Viser Vei-tiltakene. Prosjektmedarbeiderne i Finnmark, Hedmark, Rogaland, Nord Trøndelag og en medarbeider i Sandefjord er lagt inn i veilednings og oppfølgingslos som fagutviklingsprogram. Prosjektet i Oppland har ingen NAV-stilling tilknyttet. 1.3 SINTEFs evalueringsrapporter Dette er den andre av til sammen tre rapporter om evaluering av prosjekt Mestringsveier til arbeid psykisk helse og rus. Første delrapport Evaluering av Mestringsveier til arbeid. Første delrapport, SINTEF rapport A15544, april 2010 betegnes Oppstartrapport videre i dette dokumentet. Denne rapporten omhandler oppstartfasen i pilotprosjektene Mestringsveier til arbeid i Hedmark og Oppland. Høst 2010 ble pilotprosjektet Mestringsveier til arbeid ved NAV Vestfold inkludert i evalueringen. Denne andre delrapporten inneholder en oppstartrapport og statusrapport for prosjektet i Vestfold og statusrapport for de to øvrige prosjektene. For mer bakgrunnsinformasjon om disse to henvises til Oppstartrapporten. Versjonsnummer 5 av 75

8 Versjonsnummer 6 av 75

9 2 SINTEFs følgeevaluering av de tre pilotprosjektene SINT EFs evaluering gjennomføres i perioden oktober desember Vi har valgt å utforme evalueringen som et følgeforskningsprosjekt som følger utviklingsarbeidet i de tre pilotstudiene. I tillegg til å vurdere resultatet av prosjektene vil vi i evalueringen rette oppmerksomhet mot prosesser, dvs. endring, utvikling og læring, og vi velger derfor hovedsakelig å innhente data gjennom kvalitative intervju. I tillegg gjennomfører vi dokumentstudier. Nedenfor oppsummerer vi problemstillingene for den totale evalueringen. 2.1 Mål for følgeevalueringen Et overordnet mål for prosjekt Mestringsveier til arbeid psykisk helse og rus - er å bidra til å utvikle en oppfølgingsmetode for å bistå mennesker med samtidig rusavhengighet og psykiske vansker i å komme i arbeid og aktivitet. Felles for pilotprosjektene er at de har som mål å styrke samarbeid og samordning for personer med behov for integrert behandling. Spesielt vektlegges samarbeid mellom helsevesenet og NAV og at behandlings- og attføringsperspektivet integreres i oppfølgingen. Oppdragsgiver påpeker at det er viktig å sikre erfaringer som kan videreutvikles i fagutviklingsprogrammene. I Oppdragsgivers konkurransegrunnlag angis en rekke mål, fokusområder og problemstillinger for Mestringsveier-prosjektet og for evalueringen av pilotprosjektene i Hedmark og Oppland (Arbeids- og velferdsdirektoratet, Konkurransegrunnlag Del III, SINTEFs Oppstartrapport). For å tydeliggjøre det vi oppfatter som hovedfokus i evalueringen, har vi i vårt tilbud valgt å utforme fire hovedtemaer som omfatter de ulike målene, fokusområdene og problemstillingene som presenteres i konkurransegrunnlaget. De fire temaene presenteres nærmere nedenfor Metodeutvikling - Mestringsveier til arbeid 1. Hva innebærer oppfølgingsmetodikken og hvordan er den blitt utviklet i de tre prosjektene? Metodeutviklingsaspektet er det overordnede i prosjektene. Innen prosjektene skal det utvikles oppfølgingsmetodikk - "Mestringsveier til arbeid" - for å bistå mennesker med samtidig psykiske vansker og rusavhengighet i å komme i arbeid og aktivitet. Hovedmålet med evalueringen er å utvikle kunnskap om oppfølgingsmetodikken og hva som er virksomme mestringsveier for å lykkes med målsetting om arbeid og aktivitet. Vi studerer hvordan prosjektene tilpasses til ulike lokale forhold og hva utvikling av oppfølgingsmetodikken innebærer i ulike sosiale kontekster Samarbeid 2. Hvordan samarbeides det i oppfølgingen av brukerne i de tre prosjektene og hvilken betydning har samarbeid for oppfølgingsmetoden? De tre prosjektene er ulike, men alle har som mål å styrke samarbeid og samordning for å bidra til at personer med behov for integrert behandling kommer i arbeid og aktivitet. Samarbeidet mellom NAV og helsevesenet ligger som et ubetinget krav i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. I evalueringen vil vi studere samarbeid og samarbeidsmodeller som er utviklet, hva som er viktige rammebetingelser for samarbeid og hvordan samarbeidet bør organiseres og forankres. Versjonsnummer 7 av 75

10 2.1.3 Deltakernes utbytte av oppfølgingen 3. Hva slags nytte har deltakerne av tilbudene i de tre prosjektene og hvilke faktorer er av betydning for deres eventuelle utbytte? Hvilken betydning har samarbeidet for brukernes erfaring med og utbytte av tilbudet? Oppfølgingsmetodikken utvikles for å hjelpe mennesker med samtidig psykiske vansker og rusavhengighet til å komme i arbeid/aktivitet. En god oppfølgingsmetode må være nyttig for brukerne. Utbytte for brukerne vil primært bli vurdert ut fra effekt på arbeid og aktivitet. Andre utkommemål blir også inkludert, som mestring av stress, symptomer og rus, livskvalitet, boevne og sosial deltakelse. Hvis brukerne har nytte av tilbudet, vil det være viktig å identifisere aspekter ved oppfølgingsmetoden som er viktige for deres utbytte Prosjektarbeid 4. Hvordan fungerer prosjektarbeidet i de tre prosjektorganisasjonene i praksis? Hvordan er prosjektformen eventuelt egnet til å utvikle en oppfølgingsmetode - mestringsveier til arbeid - for mennesker med samtidig alvorlige psykiske vansker og rusproblem? Et mål for evalueringen er å beskrive i hvilken grad de ulike prosjektene (form og innhold) er egnet til å bedrive intern og ekstern kunnskapsutvikling fra sitt eget prosjektarbeid. Videre studerer vi prosjektenes evne til å evaluere egne resultater og til å vurdere resultatenes overførbarhet til andre sammenhenger enn der de er utviklet. 2.2 Data og datakilder Besøk i prosjektene At SINTEFs evaluering er utformet som følgeforskning, innebærer at vi skal gi de involverte i prosjektene tilbakemeldinger underveis om hvordan vi vurderer utviklingen i prosjektene og eventuelt forslag til kursendring. To SINT EF-forskere besøkte pilotprosjektene i Hedmark og Oppland en gang vår og en gang høst 2010 og prosjektet i Vestfold to ganger høst Ved begge besøkene i Hedmark og Oppland og siste besøk i Vestfold ble det gjennomført et møte der vi la fram hovedfunn og inntrykk fra tidligere besøk. Ved alle besøkene gjennomførte vi individuelle, semistrukturerte intervjuer av involverte i prosjektene etter intervjuguider som vi hadde utarbeidet på forhånd. Enkelte informanter ble intervjuet per telefon etter besøkene. Intervjuguidene ble brukt fleksibelt slik at det var rom for å ta opp andre temaer enn dem i guiden, og ulike temaer kunne utdypes i de ulike intervjuene. Intervjuene ble tatt opp på digitalt opptaksutstyr og skrevet ut tilnærmet ordrett. Dokumentstudie I 2010 omfatter det skriftelige materialet oppdaterte planer, rapporter, referater og samarbeidsavtaler. Formålet med å gjennomgå dette datamaterialet er blant annet å få en bedre forståelse av hvordan de ulike prosjektene endres og utvikles. Versjonsnummer 8 av 75

11 Dataanalyse Dokumenter og intervjuutskrifter utgjør våre kvalitative data. Dokumentene brukes som bakgrunnsinformasjon, mens intervjuutskriftene er analysert etter en kvalitativ analysemetode for systematisk datakondensering (Malterud 2003). Dette er en datastyrt analysemodell der datamaterialet danner utgangspunkt for analysen, og ikke forhånds-bestemte kategorier. Metoden er egnet for å sammenfatte fortellinger fra mange forskjellige typer informanter, og den er egnet til å identifisere og analysere forhold som ikke har vært beskrevet i problemstillingene før evalueringen. 2.3 Informanter I evalueringen av pilotprosjektene legges stor vekt på å følge deltakernes utvikling og mestringsevne gjennom prosjektperioden. Metodeutvikling, og dermed læringselementer for alle involverte parter, er viktig. Derfor er ulike aktørers erfaringer og opplevelser viktig informasjon, både deltakere i prosjektene, de som bistår deltakerne på ulike måter og øvrige samarbeidspartnere. Som planlagt er det i 2010 innhentet informasjon fra tre grupper informanter: 1. Deltakere i de tre pilotprosjektene. 2. Aktørene som deltar i oppfølgingen av deltakerne. 3. Samarbeidspartnere som er involvert i oppfølgingen/metodeutviklingen, men ikke deltar aktivt i oppfølgingen. T il sammen i de tre prosjektene er det i 2010 gjennomført 22 intervjuer med prosjektdeltakere og 57 med oppfølgere/ samarbeidspartnere. 2.4 Andre delrapport Vår første delrapport, Oppstartrapporten, omhandler oppstartfasen i pilotprosjektene Mestringsveier til arbeid i Hedmark og Oppland, og oppmerksomheten er der rettet hovedsakelig mot spørsmål 4 og 2: Prosjektarbeid og samarbeid. Denne rapporten omhandler evaluering av alle de tre pilotprosjektene, i Hedmark, Oppland og Vestfold, og oppmerksomheten rettes mot alle de fire områdene som skal evalueres: Metodeutvikling, samarbeid, deltakernes utbytte og prosjektarbeid. Et overordnet mål for alle prosjektene er å bidra til å utvikle en oppfølgingsmetode for å bistå mennesker med samtidig rusavhengighet og psykiske vansker i å komme i arbeid/ aktivitet. Oppdragsgiver påpeker at det er viktig å sikre erfaringer som kan videreutvikles i fagutviklingsprogrammene. Felles for prosjektene er at de har som mål å styrke samarbeid og samordning for å bidra til at personer med behov for integrert behandling kommer i arbeid og aktivitet. I prosjektene i Hedmark og Oppland står samordning mellom NAV og Sykehuset Innlandet sentralt. I Vestfoldprosjektet rettes oppmerksomheten først og fremst mot samarbeidet mellom NAV og Sandefjord kommune. De tre prosjektene er ulike med hensyn til utforming, organisering og målgruppe og har, etter vår vurdering, ulike potensialer for kunnskapsutvikling og ulike utfordringer. Vi vil derfor først beskrive og vurdere prosjektene hver for seg (Kap. 3,4 og 5). For Vestfoldprosjektet vil vi også gjøre rede for oppstartfasen, slik vi gjorde for de to andre prosjektene i vår Oppstartrapport. Etter beskrivelsen av de tre enkeltprosjektene vil vi drøfte en del overordnede tema som er aktuelle for alle prosjektene (Kap. 6). Versjonsnummer 9 av 75

12 Versjonsnummer 10 av 75

13 3 Prosjektet "Mestringsveier til arbeid" ved NAV Hedmark Av oppdragsgivers kravspesifikasjon fremgår følgende opplysninger om prosjektet i Hedmark: Prosjektet retter seg mot personer under 35 år med samtidig rusmisbruk og alvorlig psykisk lidelse, som står utenfor arbeidslivet og som er bosatt i Stange og Hamar kommuner. Aldersgrensen er ikke absolutt. Målgruppen anslås til personer. Antall deltakere begrenses til personer til enhver tid. Leder for prosjektet og to prosjektmedarbeidere er tilsatt i NAV. Det er opprettet en referansegruppe. Prosjektets mål: Utvikle oppfølgingsmetodikk som bygger på individuell tilpasning etter brukerens behov. Dokumentere betydningen av målrettet og samordnet innsats hva gjelder arbeid og aktivitet. Utvikle bruken av Individuell Plan som verktøy og bidra til økt bruk av Individuell Plan. Utprøving og evaluering av en forpliktende samhandlingsmodell med vekt på integrert behandling, og hvor bolig, omsorgstjenester, NAV og kommunehelsetjenesten inngår. Med integrert behandling menes samtidig behandling for ruslidelse og psykisk lidelser på spesialisthelsetjenestenivå. Bidra til utvikling av nye tiltak tilpasset brukergruppen. Utvikling og samordning av tiltak og virkemidler vurderes som sentralt for å lykkes i arbeidet. SINTEFs evaluering i 2010 baseres på dokumentstudier og besøk av to SINTEF-forskere ved NAV Hamar vår og høst 2010 samt noen telefonintervjuer. Følgende dokumenter inngår i 2010: Statusrapport og handlingsplan mai 2010 Mestringsveier til arbeid NAV Hedmark Statusrapport og fremdriftsplan desember 2010 Mestringsveier til arbeid NAV Hedmark Referat fra referansegruppemøte Det er gjennomført til sammen syv intervjuer med prosjektdeltakere. Tre ble intervjuet vår og fire høst 2010, kun én ble intervjuet begge ganger. Vår 2010 hadde åtte og høst hadde seks deltakere sagt seg villige til å bli intervjuet, men mange møtte ikke til tross for at de ble påminnet og tilbudt henting. Ved besøkene ble det gjennomført til sammen 19 intervjuer med prosjektansatte og samarbeidspartnere. De tre prosjektansatte og fylkeskoordinator for psykisk helse og arbeid ble intervjuet både vår og høst Videre er tre andre NAVansatte (på ulike nivåer), to ansatte ved DPS, to ved Kirkens sosialtjeneste og én annen samarbeidspartner intervjuet, alle én gang. I tillegg har en tredje SINTEF-forsker intervjuet de tre prosjektansatte per telefon. 3.1 Bakgrunn Prosjektets utgangspunkt er en søknad som ble utformet i 2006 i et samarbeid mellom NAV Hedmark, Sykehuset Innlandet (Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnoseproblematikk) og Fylkesmannen i Hedmark. I forbindelse med at Mestringsveier til arbeid som eget fagutviklingsprogram for rus ble lagt ned i 2010, nevnes som en bekymring at man kan få redusert fokuset på rus og miste fagsamlinger knytte til det. 3.2 Organisering og organisatorisk forankring Prosjekt Mestringsveier til arbeid NAV Hedmark var fra starten organisert i ARK Hedmark, men ble flyttet til NAV Hamar under leder for rusteamet. Prosjektet ligger nå i linjen, og leder for rusteamet har personalansvar for de tre som er ansatte i prosjektet. Fylkesdirektør i NAV Hedmark har ansvar for prosjektet, mens fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse har det faglige oppfølgingsansvaret. En NAVintern styringsgruppe for prosjektet ble konstituert og nedlagt september samme år. Den første Versjonsnummer 11 av 75

14 prosjektlederen sluttet i stillingen En av prosjektmedarbeiderne fungerte deretter som prosjektleder fram til ny prosjektleder ble ansatt Samtidig som ny leder ble ansatt, ble stillingsbetegnelsen endret fra prosjektleder til veileder med teamlederansvar. Grunnen var at man ikke ville skape forvirring om hva stillingen innebærer. Det er bred enighet blant informantene som jobber på praksisnivået om at det er uhensiktsmessig å plassere et slikt kunnskapsutviklingsprosjekt nederst i organisasjonen. Også flere samarbeidspartnere påpeker at organiseringen i rusteamet ved NAV Hamar er uheldig. Ulike argumenter angis, som: Nå blir prosjektet veldig lokalt, prosjektet skal være noe annet enn og på siden av ordinær drift, jeg har følt helt siden omorganiseringen at prosjektet skal tilpasse seg ordinær drift. NAV-ansatte på ulike nivåer mener omorganiseringen var heldig og nødvendig. Det var et godt grep, nå går prosjektet på skinner!, det var naturlig å legge prosjektet til rusteamet, for i prosjektet skal det jobbes brukerrettet, og da trengs samarbeid med fagmiljøet i rusteamet, denne organiseringen ivaretar at prosjektet kan styres i linjen. Til tross for skepsisen mot organisatorisk plassering forteller de prosjektansatte at prosjektarbeidet går fint i praksis fordi de gis gode rammer for å utvikle prosjektet slik de mener er riktig. Først og fremst leder for rusteamet gis æren for dette. Hennes hjelpsomhet og velvillighet kompenserer noe for organisering av prosjektet langt ned i organisasjonen. Selv sier lederen at hun har full tillit til dem som jobber i prosjektet, slik at det ikke er aktuelt å styre prosjektutviklingen. Noen ulemper ved organiseringen trekkes likevel fram. Ved intervjuene i mai formidler flere frustrasjon over at mye tid går med til møter om saker som angår NAV-kontoret. Videre påpekes lang tjenestevei fra prosjektet, via leder for rusteamet og via leder NAV Hamar, hvis det er behov for å løfte saker opp til fylkesnivået. Det innebærer f.eks. at det er utfordrende for teamleder å etablere eksterne samarbeidsavtaler på ledernivå. Flere informanter mener at prosjektet burde vært knyttet til fylkesnivået med direkte kontakt til fylkesdirektøren. Prosjektet er knyttet til fylkesleddet gjennom regelmessige møter med fylkeskoordinater som er faglig avsvarlig. Teamlederen for prosjektet har formelt ingen fullmakter. All økonomi knyttet til prosjektet ligger på fylkesnivå, og alle innkjøp foretas av teamleder for prosjektet i samråd med fylkeskoordinater. 3.3 Utvikling i prosjektet Ved intervjuene i november 2010 fremstår prosjektet som tydelig, og alle informantene, både interne og eksterne, formidler felles forståelse av hva prosjektet er og hva som er målet. Alle som kjenner prosjektet, beskriver en god utvikling. Informantene fra ulike ledernivåer i NAV er enige om at prosjektet er veldrevet, at prosjektmedarbeiderne jobber meget godt med oppfølging av deltakerne og at prosjektet har utviklet seg betydelig siste året. Arbeidet med å følge opp deltakere kom godt i gang allerede høst 2009 og har utviklet seg gjennom hele prosjektperioden. Prosjektmedarbeiderne og deres oppfølgingsarbeid er blitt beskrevet i rosende ordelag ved alle SINTEFs besøk i Hedmark-prosjektet. Informantene gir overensstemmende beskrivelse av at ting skjedde fort da teamleder begynte i prosjektet Hun beskrives som energisk, orienterte seg rask om situasjonen, tok tak i praktiske ting som kontorplass og -utstyr, oppdaterte prosjektplanen og gikk på kurs. Selv forteller hun at det var krevende å komme inn i prosjektet, som var uten struktur og rammer og retning for arbeidet. Hun opplevde forventninger om at det skulle skje noe veldig fort og savnet veiledning i prosjektarbeid og faglig veiledning. Ved SINTEFs besøk i prosjektet i mai 2010 er imidlertid ting på plass, teamleder har et godt grep om prosjektet, de tre prosjektarbeiderne beskriver seg som samkjørte, og arbeidet med deltakerne går fint. I november 2010 beskriver en leder i NAV situasjonen slik: Prosjektet er helt annerledes i dag enn for ett år siden. Etter at teamleder kom inn og tok tak, gikk det veldig fort. Hun var veldig interessert fra før hun kom inn, og med den kunnskapen og ikke minst den hun er Versjonsnummer 12 av 75

15 som person. De tre er en fin gjeng, utfyller hverandre faglig og er flinke til å spille på det. Og så har jo kjemien de tre imellom klaffet veldig. Og ære være de gutta! De gjør en kjempejobb, de er gode fagfolk med mange tiltak i ryggsekken. 3.4 Oppfølgingsmetode Mestringsveier til arbeid Relasjonsbygging I intervju i november 2009 forteller de prosjektansatte at det er bred enighet innen fagmiljøene om at mennesker med både alvorlig psykisk lidelse og rusproblem har god nytte av tett, individuell oppfølging over tid med tillit, kontinuitet og forutsigbarhet hos hjelperne. Prosjektmedarbeiderne påpeker at betingelsen for å bidra til endring hos prosjektdeltakerne, er å bygge tillit og trygge relasjoner. Tillit handler om å kunne stole på, og mennesker i denne målgruppen har ofte opplevd gjentatte tillitsbrudd, også i forhold til behandlingsapparatet. Det understrekes at det å bygge tillit ikke er gjort på en uke eller en måned; det tar tid. De ansatte i prosjektet forteller at oppmerksomhet mot relasjon, og relasjonsbygging hele tiden har gjennomsyret arbeidet med deltakerne, enten det dreier seg om å følge til Kirkens sosialtjenestes tilbud eller trene eller å spille musikk sammen med deltakerne. Dette angis som essensielt viktig i oppfølging og samtidig personlig krevende. Det gis eksempler på at relasjon kan ha blitt for tett og at deltakerne blir skuffet over at hjelperne ikke kan være deres ordentlige venner: Kanskje vi er blitt for flinke til å bygge relasjon. En deltaker var veldig skuffet over meg, som han opplevde mer som en kamerat enn som en ansatt. Plutselig sender jeg ham på jobb, det ble en stor skuffelse. Vi har lært mye av dette. Selv om vi to (i prosjektet) jobber veldig tett og har gode støttespillere på DPS, er vi mye alene med deltakerne vi har ansvaret for å følge opp. Det har brakt oss opp i vanskelige situasjoner. Brukerne relaterer seg følelsesmessig til oss, og vi merker at vi blir følelsesmessig berørt ved at vi tar ting litt mer inn over oss enn vi egentlig burde. Det har vi snakket om i det siste, ut fra konkrete hendelser der dette har blitt tydelig. Dette er stadig tema i veiledning. Det beskrives hvordan veileder reflekterer sammen med de prosjektansatte og at de sammen finner løsninger. De er nå blitt tydeligere på hvor grensen går, om man er en hjelper i hjelpeapparatet eller en privatperson. Det er en hårfin balanse mellom å få en god relasjon slik at man kan hjelpe noen og det å få et venneforhold. Det påpekes at det er ekstra vanskelig å sette grenser for seg selv i denne jobben fordi deltakerne faktisk ikke har noe annet tilbud. Prosjektmedarbeiderne har jobbtelefon. Det er en belastning, men de mener at det også har stor betydning for deltakerne å ha noen som er tilgjengelige Krevende arbeid - behov for veiledning T eamleder understreker at deltakerne i prosjektet er en gruppe som det er slitsomt å jobbe med i praksisfeltet. Det krever alt av prosjektmedarbeiderne. Hun beskriver det slik: Du jobber og jobber og jobber, og så går det ad undas. Du smir mens jernet er varmt og gjør så godt du kan, men det blir kriser og kriser og kriser. Og jeg ser jo også hvorfor deltakerne faller fra, for dette er krevende og slitsomme endringsprosesser. Men så er det å se disse små fremskrittene og seirene som vi gleder oss over og feirer! Det har lenge vært et åpenbart behov for faglig veiledning i prosjektet, og fra august 2010 har de fast veiledning fra en erfaren psykiater 4 timer en gang per måned. Det synes alle i prosjektet er svært bra, og for prosjektmedarbeiderne er det helt nødvendig for å holde ut i jobben. De har erfart at det ofte trengs debrifing etter belastende hendelser, og at man trenger hjelp til å vurdere egne vurderinger. Det er viktig å få drøftet ting hele veien når man arbeider med så dårlige folk. Veiledningen beskrives som glimrende med mye fokus Versjonsnummer 13 av 75

16 på relasjon. T eamet og veilederen diskuterer og reflekterer sammen over konkrete deltakere og konkrete hendelser. Det høres ut til at det også handler om å legge ambisjonsnivået og forventingene litt ned når oppfølgerne forteller hva slags råd de har fått: Her er det ikke noe å hente akkurat nå, nå er han på kjøret, bare hold kontakten og la ham vite at dere er der. Sprekk er regelen, ikke unntaket. Dette kan ta mange år! Ikke tro at dere nødvendigvis kan få dem i jobb i løpet av den perioden dere har. Men dere kan se hva som skal til for at de skal komme i jobbe, og det er mye viktigere Motiverende intervju De ansatte i prosjektet forteller at de bruker motiverende intervju som arbeidsmetode. Alle tre har vært på tre dagers kurs i å bruke motiverende intervju. To skal fullføre 10 studiepoeng med eksamen i metodikken og kan da være instruktører. Elementer i motiverende intervju er aktiv lytting, åpne spørsmål, refleksjon sammen med deltakeren og oppsummering. Motiverende intervju angis å ivareta brukermedvirkning på en god måte, og deltakeren får en aktiv rolle i endringsarbeidet. I oppfølgingen brukes et endringshjul, og det legges vekt på å kartlegge ambivalens. Hjelperne er forsiktige med å anbefale løsninger for deltakerne og legger mer til rette for at folk skal tenke gjennom situasjoner selv, slik at det blir egne og ikke hjelpernes forventninger deltakerne skal innfri. Det er litt nytt for mange deltakere Arbeid og aktivitet I oppfølgingen forsøker prosjektmedarbeiderne å finne aktuelle aktiviteter og arbeid ut fra en kartlegging og arbeidsevnevurdering av deltakerne. Ut fra arbeidsevnevurderingen settes det opp tydelige mål sammen med deltakeren. Deltakeren får utdelt en egen mappe, et slags hjemmearkiv for egne papirer som IP, ukeplaner, søknader, vedtak, CV osv. Tanken er at det kan øke deltakerens følelse av kontroll over eget liv. Prosjektplanen beskriver hvordan det direkte brukerrettete arbeidet med oppfølging av prosjektdeltakerne knyttes til Hamarmodellen. Modellen innebærer at den sammenslåtte tjenesten ved NAV samarbeider tett med Kirkens sosialtjenestes tiltak for brukergruppen. Kirkens Sosialtjeneste driver Arbeideren, som er et utvidet lavterskeltilbud med varmestue, mat og arbeidstilbud mot motivasjonslønn, der det går an å komme selv om man er ruspåvirket. Kirkens sosialtjeneste driver også Barmsenteret som er et "værested" og oppfølgingssenter for dem som er rusfrie. Gjenbruksbutikken Fønix er knyttet til Barmsentert. Den brukerrettede delen av prosjekt Mestringsveier knyttes opp mot disse tiltakene og dreier seg om å tilrettelegge for arbeid/aktivitet. Virksomheten ved Barmsenteret konsentreres om å utvikle nettverk av ansatte, frivillige og brukere slik at brukere gis mulighet til å bygge nye nettverk som alternativ til de gamle. Informanter fra Kirkens sosialtjeneste forteller at noen brukere kommer jevnt og trutt, og noen kan holde kontakten i mange år fordi det oppleves som trygt å ha denne tilhørigheten over tid. Noen brukere forsvinner fort fordi de begynner å ruse seg igjen. Da kan ansatte holde kontakt med dem til de eventuelt er blitt rusfrie og kan komme tilbake. Det fortelles at brukerne ofte har god kontakt med og mye glede av hverandre innen senteret, men at mange er skeptiske og at de i liten grad etablerer kontakt og vennskap med hverandre utenfor Barmsenteret. I utgangspunktet er tre APS-plasser i butikken Fønix direkte knyttet opp mot prosjekt Mestringsveier. Det angis som en fordel å knytte arbeidstilbudet til et frivillig dagsenter, slik at brukerne kan jobbe i butikken og samtidig ha tilknytning til Barmsenteret, f.eks. spise lunsj der når de jobber i butikken. Det innebærer at de må levere og møte opp til bestemte tider, og at de også kan bli ivaretatt; det er de samme folka som står for oppfølgingen i jobb som yter omsorg når det trengs. Prosjektmedarbeiderne jobber mye ved Barmsentert, er en del av miljøet der og inngår i team med de ansatte. Ved intervju nov 2010 er NAVs avtale med Kirkens sosial tjeneste sagt opp, og det er uklart hva slags arbeidstreningstilbud deltakerne i prosjektet vil få. Versjonsnummer 14 av 75

17 Fysisk aktivitet vektlegges. Prosjektet disponerer treningskort i svømmehall og helsestudio. Dette er også nettverksskapende, er med på å bygge gode relasjoner og kan være en egnet start i prosjektet. 3.5 Samarbeid Internt i prosjektet Prosjektteamet er godt tverrfaglig sammensatt med teamleder som er sosionom med videreutdanning i psykisk helsearbeid, en vernepleier med erfaring fra rusinstitusjon og en lærer med betydelig NAVkompetanse etter mange års erfaring med attføringsarbeid. De utfyller hverandre godt på kompetanse og mener de er flinke til å lære av hverandre. Alle tre angis også å ha gode samarbeidsevner og lite personlig prestisje i å ha rett. De bruker en god del tid på å diskutere enkeltsaker og systemet. I dette prosjektet ivaretas integrasjon av behandlings- og attføringsperspektivet innen prosjektgruppen det daglige arbeidet. Samarbeidet beskrives godt av alle, og følgende utsagn fra én kan beskrive alles oppfatning: Internt i prosjektet har vi det veldig fint, og er vi uenige om noe så, er det en fruktbar diskusjon. Personlige egenskaper trekkes også fram som viktige, og det understrekes at dess mer spesielle tilfellene blir, dess viktigere blir oppfølgerens personlige egenskaper. De to prosjektmedarbeiderne har fordelt deltakerne mellom seg, og ved nærmere ettertanke kommer de fram til at fordelingen preges av at deltakernes egenskaper til en viss grad gjenspeiler hjelpernes egenskaper. Det antas blant annet å ha sammenheng med at det er lettere å sette seg inn i situasjonen til noen som likner en selv Samarbeid eksternt Alle deltakerne fra Hamar har veieleder i rusteamet ved NAV Hamar. Imidlertid har ruskonsulentene i gjennomsnitt ansvaret for 38 brukere hver, og det innebærer at de ikke har mulighet for tett oppfølging. Samarbeidet med rusteamet angis som godt, tatt i betraktning de begrensede ressurser teamet har. Prosjektet har også samarbeidet med rusoppfølgingstjenesten i Stange kommune. DPS Hamar De prosjektansatte angir godt samarbeid på sak med DPS Hamar, både med ansatte i rusteamet og rehabiliteringsteamet. Også ansatte ved DPS beskriver samarbeidet som godt. Informantene sier at de lærer mye av hverandre og nevner flere eksempler på deltakere de ikke kunne hjulpet uten dette samarbeidet. En DPS-ansatt beskriver det slik: Jeg er inne i en sak, og vi samarbeider veldig godt. Med skam å melde hadde vi ikke klart å komme i posisjon i forhold til den pasienten og fått ham/henne inn til oppfølging eller utredning hvis det ikke hadde vært for X. Det har vært gjort forsøk tidligere, og det har gått dårlig. Slik samarbeid er jo sikkert personavhengig, og kjemien mellom X og meg er veldig bra Begge parter er opptatt av å være lett tilgjengelig for hverandre. Prosjektmedarbeiderne forteller at behandlerne ved DPS er til uvurderlig hjelp også når en deltaker må innlegges i sykehus. DPS-ansatte synes det er stor hjelp å ha støttespillere på gata og å ha en link og veiledning inn i NAV-systemet. I ett tilfelle ønsker deltakeren at oppfølgeren fra prosjektet skal være med på samtaler med psykologen, og dette oppleves nyttig for alle tre. Det påpekes imidlertid fra begge parter at dette samarbeidet er kommet i gang mer eller mindre tilfeldig, og at det baserer seg på kjennskap og forholdet mellom enkeltpersoner. Det er ikke noen avtale som ligger til grunn for samarbeidet. Det etterlyses et system for samarbeidet og noen prosedyrer som beskriver det. Versjonsnummer 15 av 75

18 DPS på Hamar har etablert et krisepsykiatrisk team som har åpent til kl De prosjektansatte er glade for å kunne fortelle deltakerne dette når de går hjem for dagen. Prosjektet deltar i fellesmøter med kriseteamet hver 14. dag, der også psykisk helseteam på Hamar, rusteamet i NAV Hamar og DPS er representert. Her diskuteres samarbeid om enkeltbrukere. Kirkens sosialtjeneste Både de ansatte i prosjektet og i Kirkens sosialtjeneste beskriver i intervjuene samarbeidet på praksisnivået som omfattende og godt. Virksomheten ved Kirkens sosialtjeneste er kjernen i trappetrinnsmodellen som oppfølgingsmodellen bygger på. Det jobbes for å få brukerne inn på Barmsenteret, og det fungerer godt. Men gjenbruksbutikken er ikke så mye brukt som man trodde på forhånd fordi brukergruppa ikke passer så godt. Det gjennomføres ad hoc samarbeidsmøter om enkeltbrukere, men flere, i begge etater, savner en samarbeidsavtale om prosjektet på overordnet nivå. Ressursgruppe Det er opprettet en ressursgruppe med følgende medlemmer: Representanter fra Mental helse, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Fylkesmannen i Hedmark, Stange kommune psykisk helsetjeneste, Hamar kommune psykisk helsetjeneste, NAV Stange, NAV Hamar, DPS Hamar, Kirkens sosialtjeneste, Kompetansesenter for rus øst og Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose. Videre deltar fylkeskoordinater for psykisk helse og arbeid og alle de ansatte i prosjektet. Ressursgruppa møtes to ganger per år. Planen var å diskutere samarbeidsrutiner, men man har i stedet bestemt å ta opp ulike temaer. Ett møte var f.eks. viet Nasjonale faglige retningslinjer for pasienter med samtidig rus- og psykiske lidelser. Gruppa er et forum der man blir kjent med hverandre, og tanken er at dette kan åpne for bedre samarbeid. 3.6 Kunnskapsoppsummering og -spredning Et mål for SINTEFs evaluering er å vurdere i hvilken grad prosjektene greier å bedrive intern og ekstern kunnskapsutvikling fra sitt eget prosjektarbeid. Dette diskuteres kontinuerlig i Hedmark-prosjektet. De har ulike strategier for å samle og bearbeide erfaringene de gjør i prosjektet. Hver uke gjennomføres prosjektmøter der teamleder systematisk skriver ned viktige erfaringer og diskusjoner knytte til disse. I tillegg skriver hun spontane notater når ting oppstår. Teamleder oppsummerer prosjektstatus i halvårlige rapporter. En tverretatlig gruppe med representanter fra DPS og Kirkens sosialtjeneste har gjennomført ett møte for erfaringsoppsummering, og nytt møte er planlagt i slutten av prosjektperioden. En masterstudent skal skrive oppgave om de prosjektansattes erfaringer. For å spre erfaringer fra prosjektet utad holder prosjektgruppa faglige innlegg ved ulike kurs og konferanser. Videre er de svært opptatt av å formidle erfaringene innad i NAV og har påbegynt dette arbeidet. 3.7 Hindringer/ rammebetingelser I Oppstartrapporten påpekes at fra rusreduksjon til det å stå i et arbeid finnes det mange barrierer, og at et poeng med prosjektet er å synliggjøre disse barrierene. I året som er gått siden Oppstartrapporten ble skrevet, er mange barrierer blitt tydelige for dem som jobber rundt deltakerne i Hedmark-prosjektet. Først og fremst dreier hindringene seg om for lite ressurser. De prosjektansatte forteller at de møter begrensende rammebetingelser hele tiden. Å utvikle en god relasjon krever tid. Rusteamet har ikke den tiden, DPS har for mange pasienter, det finnes ikke ambulant team som fungerer og det finnes ikke tilstrekkelig med institusjonsplasser. En prosjektansatt sier: Versjonsnummer 16 av 75

19 Det er et morsomt og spennende prosjekt, men det går i bølger. Det er tungt at vi må skrape på mange dører og selge inn veldig tungt for i det hele tatt å få folk til å bry seg om den gruppa vi jobber med! Det er ikke lagt til rette for dem i noen leir. Vi er tett på brukerne i det daglige og kjenner deres frustrasjon over ikke å komme seg videre, ikke bli trodd og ikke få gjennomslag for noe. Det gjør oss slitne og leie innimellom. Det er trist. Jeg ser det jo som et viktig funn, vi ser jo hindringene og at det ikke fungerer, men ser også noen tegn på hva som kan fungere. Ett stressmoment er deltakernes økonomi. Det understrekes at hvis attføringsarbeidet skal fungere for denne gruppen, må man kunne trå til der og da. Det betinger at økonomien er på plass, og prosjektmedarbeiderne påpeker viktigheten av rask saksbehandling. Ett hinder som trekkes fram, er at prosjektet mangler vedtaksmyndighet på arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette har skapt mye frustrasjon, blant annet lang saksbehandlingstid. Ved vårt besøk i mai forteller informantene at prosjektet har fått vedtaksmyndighet, men i november er dette fortsatt ikke i orden. Det forteller at ordningen skal tre i kraft fra Når teamet ikke har denne myndigheten, innebærer det at deltakerne må vente kanskje 3 måneder på svar på søknad, og da kan motivasjonen for endring være borte for lenge siden. En prosjektansatt sier: Det er et prosjekt som skal drive med attføring, og da trenger vi de fullmaktene som trengs for å drive attføring. Hvis vi ikke er definert som saksbehandlere og veiledere, kan vi egentlig ikke gjøre noen ting, ikke engang søke folk inn på tiltak Prosjektet får hovedansvaret for deltakerne Prosjektet avslører generelt manglende tilbud til denne gruppen. Ansatte i prosjektet forteller at de ofte blir sittende med hoved- eller eneansvaret for prosjektdeltakerne. Man kan under seg over hva slags hjelp deltakerne ville hatt uten prosjektet. Prosjektdeltakerne sier: Vi ser jo at vi har bare oss selv. Vi prøver alle systemene og finner så ut at det er bare oss, da får jeg bruke min egen bil. Jeg er det eneste virkemiddelet. Alle er glade for at vi tar tak, så slipper de. Akkurat nå synes jeg det har vært veldig mye kjemping for å få til tilbud for folk, argumentering for hvorfor folk skal få institusjonsplass eller plass i et arbeidstiltak, eller hvorfor man ikke skal avslutte når det er sprekk. En påpeker at selv om deltakerne får institusjonsplass, får de prosjektansatte det videre ansvaret. De sier at det er mer snakk om utredning og stabilisering enn behandling i spesialisthelsetjenesten, og at når pasientene er utredet, kommer de tilbake i prosjektet. De prosjektansatte beskriver en arbeidssituasjon der de må strekke seg langt ut over det som er jobben deres og arbeidstiden deres fordi det ikke er andre tilbud som passer gruppen. Også ansatte ved DPS forteller at de må jobbe på utradisjonelle måter for å kunne hjelpe målgruppen: Hadde jeg gjort klassisk DPS-arbeid og X klassisk NAV-arbeid, hadde ikke pasienten hatt noe tilbud. Han ville vært i fri flyt og skapt enda mer kaos ute. Prosjektansatte og DPS-ansatte kjemper sammen for å skaffe deltakerne tilbud. En annen fra DPS sier: Vi har felles frustrasjon og felles løsningsforslag for å lage opplegg for denne gutten her. Dett e beskriver en kamp mot syst emene, for du møter sjelden motvilje hos dem du samarbeider med, de vil også gjerne bidra, men de har sine begrensninger. Har man ikke en ledig plass, så har man ikke en ledig plass. Versjonsnummer 17 av 75

20 Ulikt tidsperspektiv angis som en utfordring i samarbeidet mellom prosjektet og helsevesenet. I prosjektet har man anledning til å handle på timen, mens DPS har lange ventelister som gjør at deltakerne kan miste motivasjonen i ventetiden. For å få prosjektsamarbeidet til å fungere må DPS-ansatte ofte gjøre unntak. Det påpekes også at prosjektet har alt for kort varighet til å nå målet om et stabilt arbeidsforhold. For de aller fleste deltakerne trengs det mye mer enn 2 år for å nærme seg jobb; en del litteratur angir at man må bruke 5 år eller mer. Flere informanter er opptatt av at det fortsatt er knyttet betydelig stigma til rusmisbruk og at enkelte ansatte i ulike tjenester kan ha en negativ holdningen til brukergruppen. De prosjektansatte sier at de stort sett opplever folk som velvillige og imøtekommende når de henvender seg angående prosjektdeltakerne, men at de noen ganger opplever lite velvilje og direkte uvilje. De mener dette kan skyldes uvitenhet eller utilstrekkelighetsfølelse, men at det også kan ha noe å gjøre med en negativ holdning til rus: Mange i hjelpeapparatet misliker, og kanskje forakter, denne gruppa. Jeg tror det handler en del om usikkerhet og avmakt. En informant snakker om at mange i hjelpeapparatet generelt har en alt for enkel oppfatning av rus. Rus blir forklaringen på alt, og da kommer fort holdningen om at dette er en viljestyrt handling. Man får beskjed om å skjerpe seg. Det glemmes at det antakelig er en ordenlig spiral i forhold til psykiske lidelser og forsøk på å løse det med rus NAVs tilbud NAVs tilbud er avgjørende for å bistå deltakerne i å komme i arbeid. Av prosjektbeskrivelsen for Hedmarkprosjektet fremgår at ett mål er å bidra til utvikling av nye tiltak tilpasset brukergruppen. Utvikling og samordning av tiltak og virkemidler vurderes som sentralt for å lykkes i arbeidet. NAVs tilbud angis av flere å være lite tilpasset mennesker med både alvorlig psykisk lidelse og rusproblem. En NAV-ansatt sier: Vi hadde ikke trengt noe prosjekt for å finne ut at NAVs tiltak ikke passer for denne gruppa. Det kunne jeg sagt i forfjor. DPS-ansatte forteller at de har en stor pasientgruppe som ikke er sterke eller friske nok til å nyttiggjøre seg det vanlige NAV tilbudet: Å møte opp til rett tid, skrive de rette søknadene osv. De dårligst fungerende trenger en mye tettere og mer fleksibel oppfølging enn NAV vanligvis kan bidra med. For eksempel må man være forberedt på sprekker i arbeidet med denne gruppen. Det påpekes fra behandlesiden at det handler mye om å stille fornuftige, realistiske krav til brukere i forhold til egenaktivitet, egeninnsats og å bidra til egen behandlingsprosess. Kravet fra NAV ligger ofte langt over pasientenes funksjonsnivå. Det understrekes at denne kunnskapen må inn i NAV. Gjennom prosjektet er behandlerne også blitt oppmerksomme på interne hindringer i NAV for å få på plass økonomiske tiltak. NAVs strenge krav til diagnose oppleves av mange som et tankekors og et betydelig problem for deltakerne i dette prosjektet. Det angis at tilbudet til denne brukergruppen er forverret fordi NAV har skjerpet kravet om en diagnose. En fra behandlersiden sier: Man hører ofte at rus ikke er en god nok grunn til å få en trygdeytelse. For meg er det åpenbart hvor store svakheter diagnosesystemet har, og det er veldig problematisk. Så blir jeg skremt over hvor stor vekt andre systemer legger på diagnose. Kunne de ikke bare stole på oss når vi skriver at her er det veldig alvorlig psykisk problematikk og veldig lavt funksjonsnivå. Da er det lang vei å gå til arbeid. Versjonsnummer 18 av 75

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum Pilotprosjekter - seks utvalgte fylker NAV Hadeland i samarbeid med Sykehuset Innlandet/ Gjøvik DPS og Psykisk Helse i Gran-,

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse

Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Skal styrke og bygge opp under arbeidet med å løse spesielle utfordringer knyttet til arbeidslivet og psykiske

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007 En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Tilsyn - formål Målet med tilsynet er å undersøke om og hvordan kommunen etterlever myndighetskravene

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 Målet var å redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år Tre strategier: 1. Å redusere rekrutteringen

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990

Detaljer

I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid.

I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid. // Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Deres ref: Vår ref: 11/12441-3 Vår dato: 29.02.12 Høring: IS-1957 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Rapport. Mestringsveier til arbeid. Sluttrapport. Forfattere Sissel Steihaug Haldis Hjort Tonje Lossius Husum

Rapport. Mestringsveier til arbeid. Sluttrapport. Forfattere Sissel Steihaug Haldis Hjort Tonje Lossius Husum SINTEF A22675 - Åpen Rapport Evaluering av Mestringsveier til arbeid psykiskk helsee og rus Sluttrapport Forfattere Sissel Steihaug Haldis Hjort Tonje Lossius Husum Bilde: Colourbox SINTEF Teknologi og

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

TERAPI PÅ HJUL LILLEHAMMER 27.04.06

TERAPI PÅ HJUL LILLEHAMMER 27.04.06 TERAPI PÅ HJUL LILLEHAMMER 27.04.06 ROP TØYEN 5 ÅRS ERFARINGER seksjonsleder Tove Buseth tove.buseth@lds.no side 1 SEKSJON RUS OG PSYKISK LIDELSE TØYEN DPS Alvorlig psykisk lidelse Alvorlig rusavhengighet

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Søknad om midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (maksimum 10 sider + budsjett) Det er skarp konkurranse om midlene, så bruk tid på å levere en bra prosjektbeskrivelse. ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer

S M I L Mo i Rana Gruppetilbud for barn med psykisk syke og / eller rusmiddelavhengige foreldre

S M I L Mo i Rana Gruppetilbud for barn med psykisk syke og / eller rusmiddelavhengige foreldre Dato. 09.12.08 Side 1 av 11 Innhold 1 INNLEDNING.... 2 2 PROSJEKTBESKRIVELSE... 2 2.1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 2 2.3. SAMARBEIDSPARTENE I PROSJEKTET:... 3 2.4. SAMARBEIDSPARTNER S M I L / MANDAT:...

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Resultater brukerundersøkelsen 2011 14. november 2. desember

Resultater brukerundersøkelsen 2011 14. november 2. desember NAV Sør-Trøndelag Resultater brukerundersøkelsen 211 14. november 2. desember Hvordan tolke funnene i undersøkelsen Målgruppe: Personer som henvendte seg i mottaket eller hadde timeavtale med veileder.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome:

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Positive tilbakemeldinger: Det er flott at DPS Skien har begynt å sende ut inntaksnotat til fastlegene. Det oppleves slik

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus 2010-2013

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus 2010-2013 SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus 2010-2013 Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Årsrapport indviduell plan 2011

Årsrapport indviduell plan 2011 Vedtak på individuell plan i 2011: Det ble i løpet av 2011 fattet 31 nye vedtak på individuell plan Totalt antall individuelle planer aktive: 220 pr. 29.12.11 Sakene koordineres av 95 koordinatorer se

Detaljer