Utdanningsforbundet Stavangers høringssvar Plan for skolestruktur.

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Stavanger Avdeling Stavanger Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Utdanningsforbundet Stavangers høringssvar Plan for skolestruktur. Utdanningsforbundet Stavanger har mottatt høringsbrev med forslag til plan for skolestruktur. Kommunalstyret for oppvekst behandlet saken Planen ble deretter sendt ut på høring med frist I Rådmannens innledning står det blant annet: Saken omhandler Plan for skolestruktur i Stavanger og ivaretar vedtak i kommuneplanen , føringer i Opplæringsloven både om innholdet i skolen, kompetansekrav til ansatte, elevenes rettigheter i forhold til skoleplass og vedtak i kvalitetsplanen for skole og skolefritidsordningen. Overordnede tanker hovedprinsipp Rådmannen innleder sitt forslag til plan for skolestruktur med at skolestrukturen i Stavanger kommune skal være bærekraftig og robust ut fra prinsippene om: at skolen har kompetanse som ivaretar bredde i opplæringen at elevinntaket er forutsigbart for elever og foreldre at høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt at skolene har tilstrekkelig kapasitet til alle elevene Utdanningsforbundet mener at hovedprinsippene i plan for skolestruktur i Stavanger må være enda sterkere og tydeligere forankret i Opplæringsloven. Kompetanse Opplæringsloven sier: Kompetansekrav for undervisningspersonell Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årssteg og i ulike skoleslag. Post/Besøksadresse Bergelandsgaten Stavanger E-post/Internett post@stavanger.utdanningsforbundet.no tel fax

2 Disse kravene står nærmere spesifisert i Forskrift til opplæringsloven Krav for tilsetjing i grunnskolen. Rådmannen er opptatt av at lærerne skal ha høy faglig kompetanse knyttet til faget/ene de skal undervise i. Utdanningsforbundet er av samme oppfatning, lærerne skal ha høy faglig kompetanse i de fagene de underviser i. Rådmannen hevder at det er volumet på elevgruppen som regulerer den økonomiske rammen til skolene og at størrelsen på elevgruppen derfor vil kunne ha betydning for mangfoldet av fagkompetanse skolen har råd til. Utdanningsforbundet er av den oppfatning at det ikke er størrelsen på den enkelte skole eller økonomien som skal være avgjørende for opplæringstilbudet som gis den enkelte elev. Skoleeier og skolene har, uavhengig av dette, et ansvar for å sikre at den enkelte skole har nødvendig kompetanse og mulighet til å gi et pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig opplæringstilbud. Elevinntaket Opplæringsloven sier: 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Rådmannen foreslår i plan for skolestruktur en utstrakt bruk av inntaksforskrifter for å regulere inntaksområdene mellom en stor del av byens skoler. Forslaget bygger i første rekke på et behov for å ivareta kapasitets- og arealutnyttelse. Nærskoleretten er først og fremst knyttet til geografiske/topografiske forhold. Også forhold knyttet til eleven (som f.eks. at søsken skal få gå på samme skole) kan tas hensyn til ved elevopptak. Eventuelle inntaksforskrifter må bygge på denne retten, og forskriftene må uansett gi grunnlag for en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Rådmannen viser til sak om skolekretsgrenser i Drammen som har vært behandlet av alle ledd, og i siste instans godkjent av sivilombudsmannen. Behandlingen av saken viser at den er kontroversiell og har skapt mye støy. Saken det dreier seg om i Drammen skyldes at den ene av skolene var fredet og ikke kunne bygges ut. I Stavanger er problemstillingen en annen. Det dreier seg her om å løse fremtidige kapasitetsutfordringer i en fremtidig skolestruktur. I forbindelse med saken fra Drammen har Side 2 av 11

3 Utdanningsdirektoratet gitt en generell tolkningsuttalelse på problemstillinger knyttet til nærskoleretten og kommunens anledning til å vedta lokale forskrifter om den enkelte skoles opptaksområde. I brevet skriver Utdanningsdirektoratet blant annet: Det ligger ikke innenfor det kommunale handlingsrom eller selvstyre å fastsette forskrifter i strid med nærskoleprinsippet. Utdanningsdirektoratet påpeker imidlertid at en forskrift som legger vekt på kapasitetsutfordringer kan være lovlig etter en nærmere vurdering, men skriver følgende om dette: Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolegrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for fylkesmannen at skolen er full. Brevet kan leses i sin helhet på: Utdanningsforbundet er av den oppfatning at det må tenkes langsiktig slik at den fremtidige skolestrukturen ivaretar nærskoleretten til de elevene som sokner til den aktuelle skolen. Det grunnleggende i plan for skolestruktur må være hvordan en framover tar hensyn til analyser knyttet til befolkningsvekst og plassering av skoler. Skolestrukturen må dimensjoneres på en slik måte at eventuelle utvidelser eller nybygg ivaretar prinsippet om at eleven, uansett bosted, kan gå på den nærmeste skolen. Slik skolestruktursaken nå foreligger, er det for mange utfordringer i forhold til nærskoleprinsippet som løses med lokale inntaksforskrifter. Stavanger kommune klarer ikke å følge Opplæringslovens bestemmelse om nærskoleretten. Utdanningsforbundet er av den oppfatning at bruk av inntaksforskrifter for å løse fremtidige kapasitetsutfordringer bryter med Rådmannens eget prinsipp at elevinntaket er forutsigbart for foreldre og elever. Fritt skolevalg Bystyret har vedtatt fritt skolevalg for grunnskoleelever i Stavanger kommune. Dette betyr at dersom en skole har ledig kapasitet, kan elever fra andre skoler søke seg inn på denne skolen. Det er rektor som skal avgjøre om det er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig å ta inn ekstra elever etter fritt skolevalg. Side 3 av 11

4 Rådmannen opplever at rektors skjønn knyttet til «..pedagogisk og tryggleiksmessig», blir overprøvd av fylkesmannen i klagesaker knyttet til nærskoleretten. Dersom en skole et tidligere år har tatt inn elever etter fritt skolevalgprinsippet, og nye elever så flytter til skolens nærområde, har fylkesmannen til nå gitt eleven med nærskolerett medhold siden skolen allerede har tatt inn elever etter fritt skolevalgprinsippet. Dette har ført til overfylte klasser ved enkelte skoler noe som igjen fører til at Rådmannen ønsker å utarbeide inntaksforskrifter. Utdanningsforbundet finner det lokalt vedtatte prinsippet om fritt skolevalg problematisk. Vi viser til rådmannens og skolenes erfaringer, og vil være med på å understreke problemene dette fører til på mange skoler og for mange elever. Utdanningsforbundet oppfordrer politikerne til å revurdere og gå tilbake på bestemmelsen om fritt skolevalg for å kunne ivareta Opplæringslovens 8-1 og 8-2 om nærskoleretten samt pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig gruppestørrelse. Skolestørrelse/dimensjonering av skoler Skolestørrelse Opplæringsloven sier: 9-5. Skoleanlegga Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. Rådmannen skriver i vedlegg 1, 2.0 Opplæringslovens bestemmelser om skolestørrelse at en i denne saken har valgt ikke å gå nærmere inn på dette temaet, da loven er formulert som til vanlig. Rådmannen ønsker å skape store skoler med rundt 500 elever og viser til rapport fra Agenda Kaupang som viser at det er et visst samsvar mellom økonomi og elevresultater og at det kan se ut som om et elevtall på ca. 500 gir effektiv ressursutnyttelse. 500 elever tilsvarer en 7 parallellers ungdomsskole og en 3 parallellers barneskole. Videre skisserer rådmannen flere løsninger med skoler opp mot 800 elever. Utdanningsforbundet forventer at Stavanger kommune som en hovedregel forholder seg til Opplæringsloven i forhold til dimensjonering av skolene. Side 4 av 11

5 Klassestørrelse Opplæringsloven sier: 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. I skolestruktursaken under vedlegg 1, punkt 3.0: Målestokken for elevkapasitet ved skolene er klasse og klasserom står det: Så lenge det har vært utarbeidet skolebruksplaner for grunnskolen i Stavanger kommune, har klasserom vært målestokken for beregning av kapasitet til å ta i mot elever, og det er antall klasserom som er målestokken for skolens kapasitet. Utdanningsforbundet Stavanger beklager at vedtatt norm for romprogram ikke følger vedlagt saken. Informasjonssaken om framskriving av befolkningsutviklingen og mulighetene til å se det reelle behovet for klasserekker og skolestruktur/behov framover, peker på særdeles usikre momenter og tall. Under punkt 4.3: Økonomi, skolestørrelse og robusthet står det: Ved store skoler vil det også være enklere å fylle opp klasser som igjen vil kunne være en god økonomiutnyttelse. I 2003 ble klassedelingstallet som standard erstattet av begrepet pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig størrelse i Opplæringsloven. Dette skulle gi større fleksibilitet for skoleeier og skolene når det gjaldt organisering og ressursbruk. Statistikken vitner imidlertid om at forsvarlig størrelse i beste fall er et tolkningsspørsmål, og i verste fall et lett bytte for økonomisk innstramming (Utdanningsforbundet 2009 og 2011). Utdanningsforbundet minner om at da nåværende lov ble vedtatt, ble det presisert fra Stortinget at det ikke skulle være et sparetiltak. Side 5 av 11

6 Det svenske forskningsinstituttet IFAU har analysert informasjon om kvinner og menn født mellom 1967 og 1982, og kan vise til klare funn: Elever i mindre klasser fikk bedre karakterer på grunnskolen enn elever i større klasser. Elever fra mindre klasser hadde høyere selvtillit og utholdenhet. De som gikk i mindre klasser viste seg også å ha høyere lønn som voksne. Høyere lønn tyder på at de fra mindre klasser er mer produktive og at samfunnet dermed får tilbake de kostnadene som mindre klasser innebærer, sier Björn Öckert, en av forskerne bak den nye rapporten (2012), i en pressemelding. Rådmannen viser flere steder til Stavanger kommunes kvalitetsplaner for skole og fritidstilbud Det står blant annet at Skoleplanen God, bedre, best - må ses på både som en målsetting og en visjon om å sette seg mål om stadig å bli bedre for å øke elevenes læringsutbytte. Slagordet god, bedre, best er et ønske om å anerkjenne det som er godt, søke etter det bedre og sikte mot å bli best. Utdanningsforbundet forventer at Stavanger kommune har et forsvarlig system for å vurdere trygghetsmessig og pedagogisk forsvarlighet ved sine skoler jfr. krav om forsvarlig system iht. Opplæringsloven Utdanningsforbundet er av den oppfatning at en lokal norm for pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig gruppestørrelse vil kunne ivareta deler av dette ansvaret. Utdanningsforbundet mener det vil bli vanskelig for Stavanger kommune å etterfølge en målsetting og en visjon om stadig å bli bedre for å øke elevenes læringsutbytte uten at dette er på plass skole eller rene barneskoler Rådmannen foreslår at hovedstrukturen for grunnskolen i Stavanger kommune, så langt det er mulig, skal være å øke elevtallet på utvalgte ungdomsskoler slik at en unngår 1, 2 og helst 3 klasserekker på ungdomsskolene. Hovedbegrunnelsen for å foreslå større ungdomsskoler, er at ungdomstrinnet kun har 3 årskull og at kompetansekravene knyttet til opplæring på ungdomstrinnet har økt og bør styrkes. Når en er i ferd med å legge plan for den fremtidige skolestruktur, mener Utdanningsforbundet at det er nødvendig å ta standpunkt til om hvor vidt 1 10 skoler skal inngå i strukturen eller ei. Etter det Utdanningsforbundet erfarer, ble ikke etableringen av 1 10 skolen i Stavanger grunnet fra pedagogisk tenking og argumentasjon, og dette underbygger også rådmannen i saken. På bakgrunn av hovedprinsippene om å øke elevtallet på ungdomstrinnet, foreslås det at Tastarustå gjøres om til ren ungdomsskole og Teinå og Buøy gjøres om til rene barneskoler. Utdanningsforbundet er enige med rådmannen i at det faglige må være det avgjørende for å rendyrke de to gjenværende 1 10 skolene som kun vil ha 1 klasserekke på barnetrinnet. Side 6 av 11

7 8 13 skoler Angående spørsmålet om 8 13 skole, vises det til sak 29/12 i samme kommunalstyremøte som plan for skolestruktur ble lagt frem. Rådmannen gir en fyldig og grundig saksutredning og konkluderer med at det ikke etableres 8 13 skole. Når kommunalstyret likevel vedtar at saken skal sendes ut på høring sammen med Plan for skolestruktur, oppfatter Utdanningsforbundet at en ønsker å legge opp til omkamp. Det fremkommer ikke momenter som rokker ved rådmannens konklusjon. Utdanningsforbundet mener derfor at rådmannens konklusjon må bli gjort gjeldende, og at 8 13 skole ikke inngår i plan for skolestruktur. Bydelsvise kommentarer Hinna bydel: Utdanningsforbundet Stavanger er uenig i rådmannens forslag til skolestruktur i bydelen, ut ifra rådmannens egne hovedkriterier som ligger til grunn for hele planen. Rådmannens forslag om å opprettholde dagens ordning med en klasserekke for barnetrinnet på Gautesete skole og to klasserekker ved Godeset skole, er stikk i strid med prinsippet knyttet til robuste fagmiljø. Videre løser ikke forslaget utfordringene i planperioden, og en må på sikt vurdere ytterliggere endringer. Dette gjør ikke forslaget forutsigbart for verken ansatte, foreldre eller elever i området. Videre omtaler saken at arbeidsforholdene ikke er tilfredsstillende i dag på Godeset skole, og bør dermed utbedres uansett i henhold til lovverket. Utdanningsforbundet Stavanger er av den oppfatning at Gautesete skole bør gjøres om til en ren ungdomsskole. Videre bør Godeset skole bygges ut til en skole med kapasitet til å ta i mot tre klasserekker. Endringene må tidfestes slik at skolelederne i bydelen kan planlegge videre personalsammensetning samt legge opp til forutsigbarhet for elever og foreldre i bydelen. Dette er en bydel det har vært høy andel av klagesaker på elevinntak, og det er særdeles viktig at en her vedtar en forutsigbar løsning. Videre er Utdanningsforbundet Stavanger bekymret for kapasiteten ved både Vaulen og Jåtten skole. Dette gjelder både den generelle romkapasitet samt ytterliggere behov knyttet til ansatte og ulike spesialrom, når skolene er så sprengt i utgangspunktet. Utdanningsforbundet Stavanger opplever løsningen som er skissert for lite forutsigbar og at det ikke er tilstrekkelig å si at en følger utviklingen nøye fram til Utdanningsforbundet Stavanger ønsker at rådmannen er tydelig på om en vil benytte regulert tomt til ytterliggere en skole i bydelen. Utdanningsforbundet Stavanger ønsker på generelt grunnlag, forankret i Opplæringsloven, ikke barneskoler opp mot 800 elever. Side 7 av 11

8 Hundvåg bydel: Tidsperspektivet for denne bydelen er helt avhengig av mange andre politiske beslutninger og vedtak og derfor vanskelige å forutse. Utdanningsforbundet Stavanger støtter likevel rådmannens tanker for denne bydelen fram mot 2025, selv om en med dette forslaget ikke nødvendigvis er i mål med de fire grunnleggende prinsippene som ligger til grunn for hele skolestrukturen i Stavanger. Utdanningsforbundet forutsetter da at en vil ha tilstrekkelig kapasitet ved alle skolene i bydelen i perioden Eiganes/Våland bydel: Utdanningsforbundet Stavanger har tidligere i prosessen rundt utfordringer i Eiganes/Våland bydel, vært enig i rådmannens planer om utbygging av Kannik skole. Forutsetningen for dette har vært at en da har klart å løse de utfordringene som måtte komme med økning i elevtall. Ut i fra framlagte tall og plan viser det seg nå at en framover likevel ikke kan anta at en vil klare å dekke opp utviklingen i elevtallet i bydelen for ungdomstrinnet og at en på ny i samme planperiode må vurdere nye inntaksgrenser med lokale forskrifter. Videre framkommer det ikke i saken, ut i fra vedtatt romprogram for skolebygg, om en i en eventuell utbygging klarer å ivareta skolens behov for spesialrom. Det framkommer da heller ikke hvilke totale muligheter det er for å gi et optimalt tilbud ved kun en ungdomsskole i bydelen. Utdanningsforbundet Stavanger er derfor noe usikker på om en nå har funnet den optimale løsningen for ungdomstrinnet i bydelen. Når det gjelder utfordringene med egne inntaksgrenser mellom de ulike barneskolene i bydelen, anser Utdanningsforbundet Stavanger at det i all hovedsak skal løses i henhold til Opplæringsloven og prinsippet om nærskoleretten, jamfør eget punkt om dette. Selv om planen ikke omfatter rehabiliteringsutfordringer, tenker Utdanningsforbundet at utfordringene med eksempelvis Eiganes skole bør ses i sammenheng med denne saken. Madla bydel: Bydelen er i stor vekst og har flere utfordringer. Dette er en bydel som kanskje også bærer preg av utfordringer med elevtall med tanke på at den har stor ytre grense til flere nabokommuner. Utdanningsforbundet Stavanger støtter ikke rådmannens forslag til løsning for denne bydelen. Planen skisserer ikke en løsning som totalt sett løser alle de utfordringer en har i bydelen i perioden, og mange av løsningene bygger på nye lokale inntaksforskrifter, jamfør eget punkt om dette. Selv om en lager nye inntaksgrenser i bydelen, opplever Utdanningsforbundet Stavanger at kapasiteten ved Sunde skole er så sprengt for både ansatte og elever at den uansett må ses på. Videre er det et tungtveiende punkt å sikre gode faglige tilbud i nærmiljøene hvor elevene er bosatt. Kapasiteten ved Madlavoll skole er et moment. Utdanningsforbundet registrerer at det ikke tas høyde for dette i den utbyggingsfasen som nå pågår. Videre bør en se på det totale tilbudet Madlamark gir og om skolen er i den stand den bør være for et såpass spesielt skoletilbud. Utdanningsforbundet Stavanger ønsker at en ser på denne bydelen en gang til for å se på ytterliggere muligheter i et langsiktig perspektiv. Side 8 av 11

9 Storhaug bydel: Utdanningsforbundet Stavanger støtter rådmannens forslag om en egen sak som utreder arealbehov for Johannes læringssenter. Utdanningsforbundet støtter også forslaget om å vurdere å flytte språkstasjonen fra Svithun ungdomsskole, både på bakgrunn av arealbehov ved Svithuns skole, samt et av de grunnleggende prinsippene som hele skolestruktursaken bygger på, prinssippet om robuste fagmiljø. Det kan være faglig hensiktsmessig å samle dette opplæringstilbudet for alle elevene innenfor grunnskoleområdet. Dette bør belyses i egen sak om læringssenteret. Ved en eventuell etablering av ny barnetrinns skole i bydelen, er Utdanningsforbundet Stavanger opptatt av plassering. Det er viktig å legge den til et område i henhold til videre utbygging, slik kunne etterleve Opplæringsloven om nærskoleretten. Hillevåg bydel: Utdanningsforbundet Stavanger støtter ikke rådmannens forslag om nye inntaksgrenser i denne bydelen mellom Auglend og Tjensvoll skole jfr. eget punkt om elevinntak. Tasta bydel: Utdanningsforbundet Stavanger støtter ikke rådmannens forslag til skolestruktur i Tasta bydel. Utdanningsforbundet støtter i første omgang ikke en nedleggelse av Åmøy skole, og ber om at rådmannen gjør rede for følgende utfordringer før vedtak fattes i saken: 1. Er det garantert plass til alle elevene ved Mosterøy skole i Rennesøy dersom det er det foreldre og elever ønsker? 2. Hvordan vil en løse skysstilbudet i henhold til SFO-tilbudet og undervisningen, samt dersom noen elever velger Mosterøy og andre Tasta skole? Vil alle få tilbud om skyss uavhengig av de valgmuligheter foreldrene har? 3. Hvilke konsekvenser vil dette eventuelt medføre for barnehagetilbudet som er samlokalisert med skoledelen? Plassering av skolene i Tasta bydel er utfordrende. Det er utfordrende å lage midtlinjer mellom skolene og ha tydelig grenser for hva som er nærskoleretten til den enkelte elev. Videre er det en stor utfordring at en har to 1-10 skoler som naboskoler som da rommer begge skoleslag med tilsvarende midtlinjer. Utdanningsforbundet Stavanger ser det helt nødvendig at en rydder i skolestrukturen i denne bydelen, men vil samtidig peke på at valg for framtidig struktur for ungdomstrinnet her henger sammen med det en velger for bydelen Eiganes/Våland. Skolestruktur for ungdomstrinnet og dermed barnetrinnet i Tasta bydel må vedtas etter at en har valgt struktur i Eiganes/Våland bydel for å unngå ulemper ved en eventuell dominoeffekt i elevtall. Side 9 av 11

10 Bemanningsmessige endringer ved endringer av skolestrukturen. Avslutningsvis vil vi vise til punkt 9 under vedlegg 1: Bemanningsmessige endringer ved endringer av skolestrukturen. Rådmannen skriver her at arbeidsgiver vil arbeide sammen med fagorganisasjonene for å finne gode løsninger for alle ansatte. Det vises til lov og avtaleverk som verner om de ansatte. Det er selvsagt veldig viktig for Utdanningsforbundet at dette blir gjort på best mulig måte, og vi vil derfor understreke dette punktet. Oppsummering/avslutning Utdanningsforbundet Stavanger sin konklusjon er at det må aldri være tvil om at det er Opplæringsloven som styrer en skolestruktur/skoleplan. Utdanningsforbundet mener at hovedprinsippene i plan for skolestruktur i Stavanger må være enda sterkere og tydeligere forankret i Opplæringsloven. Utdanningsforbundet er av den oppfatning at det er skoleeiers ansvar iht. opplæringsloven, ikke størrelsen på den enkelte skole eller økonomien, som skal være avgjørende for kompetansebeholdningen ved den enkelte skole og opplæringstilbudet som gis den enkelte elev. Slik skolestruktursaken nå foreligger er det for mange utfordringer i forhold til nærskoleprinsippet som løses med lokale inntaksforskrifter. Stavanger kommune klarer ikke å følge opplæringslovens bestemmelse om nærskoleretten Utdanningsforbundet er av den oppfatning at bruk av inntaksforskrifter for å løse fremtidige kapasitetsutfordringer også bryter med Rådmannens eget prinsipp at elevinntaket er forutsigbart for foreldre og elever. Utdanningsforbundet oppfordrer politikerne til å revurdere og gå tilbake på bestemmelsen om fritt skolevalg for å kunne ivareta Opplæringslovens 8-1 om nærskoleretten samt 8-2 om pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig gruppestørrelse. Utdanningsforbundet forventer at Stavanger kommune som en hovedregel forholder seg til Opplæringsloven i forhold til dimensjonering av skolene. Utdanningsforbundet forventer at Stavanger kommune har et forsvarlig system for å vurdere trygghetsmessig og pedagogisk forsvarlighet ved sine skoler jfr. krav om forsvarlig system iht. Opplæringsloven Utdanningsforbundet er av den oppfatning at en lokal norm for pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig gruppestørrelse vil kunne ivareta deler av dette ansvaret. Side 10 av 11

11 Utdanningsforbundet mener at det faglige må være det avgjørende for å rendyrke de to gjenværende 1 10 skolene som kun vil ha en klasserekke på barnetrinnet. Utdanningsforbundet mener at rådmannens konklusjon, at 8 13 skole ikke inngår i plan for skolestruktur, må bli gjort gjeldende. Utdanningsforbundet Stavanger ønsker å framheve at det nå er viktig å planlegge for framtiden, med andre ord planlegge med noe overkapasitet, for slik å unngå en ny runde om 5 10 år. Slik skolestruktursaken nå foreligger, har en ikke løst dette med forutsigbarhet for alle elever, foresatte og ansatte i planperioden. Utdanningsforbundet har kommentarer til de fleste av løsningene i de enkelte bydeler. Viser til Bydelsvise kommentarer. Det er viktig for Utdanningsforbundet at det ved bemanningsmessige endringer ved endringer av skolestruktur blir gjort et grundig arbeid for å få løst dette på beste måte. For Utdanningsforbundet Stavanger: Eivind Rygh Leder Jostein Vik Hovedtillitsvalgt Merethe Handegaard-Scheie Nestleder Osmund Gard Skjeggestad Hovedtillitsvalgt Siri Mollan Hovedtillitsvalgt Side 11 av 11