Nr 5 - juni Skolenes landsforbund: I streik. side 4 7. Flere yrkesfaglærere side 8 Elever på Opptur side 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 5 - juni 2014. Skolenes landsforbund: I streik. side 4 7. Flere yrkesfaglærere side 8 Elever på Opptur side 12"

Transkript

1 Nr 5 - juni 2014 Skolenes landsforbund: I streik side 4 7 Flere yrkesfaglærere side 8 Elever på Opptur side 12

2 leder I skolen SL i streik Tar avstand fra angrep på velferdsordninger Trenger flere yrkesfaglærere Opptur for elevene Side 8 Side 12 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Tlf.: Ung i SL 9 Lærerkoden 10 Tillitsvalgt i SL 13 Nr 5 - juni 2014 Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 8 Trykksak 6 side 8 Elever på Opptur side 4 7 side 12 FORSIDA: Skolenes landsforbund er i streik. Det har de vært forberedt på en stund. Annonser: Lars-Kristian Berg Tlf / ISSN: Skolenes landsforbund: I streik Flere yrkesfaglærere Fungerende redaktør: Marianne Store Tlf.: Jeg er skuffet over at kunnskapsministeren ikke følger opp vedtaket fra Stortinget i fjor slik at flere skoler kan starte opp med vekslingsmodeller innenfor yrkesfagene til høsten, sier Senterpartiets utdanningspolitiske talskvinne, Anne Tingelstad Wøien. Hun viser til behandlinga av stortingsmeldinga om yrkesfagene «På rett vei» i fjor. Der understreket Høyres egne representanter at det «hastet med tiltak» og nevnte mer fleksible opplæringsløp. Siden det nå har gått ett år siden Stortinget vedtok en rekke tiltak for å gi elever mulighet til å veksle mellom bedrift og skole allerede fra vg1, hadde jeg forventet at det lå midler til dette i revidert budsjett siden det ikke kom i statsbudsjettet for 2014, sier Tingelstad Wøien. Yrkesfaglærere ønskes Side 4 3 Yrkesfag ikke nevnt Forbundslederen mener 5 Foto: SINDRE THORESEN LØNNES, DNT Skolenes Landsforbund Nordland tar sterk avstand fra regjeringspartienes kraftige angrep på velferdsordninger for folk flest. I en uttalelse fra Representantskapsmøtet 2014 skriver de: «Partiene tar fra norske arbeidstakere velferdsordninger, som er opparbeidet og fremkjempet gjennom årtier med tarifforhandlinger og politisk kamp. Forslagene gjør hverdagen vanskeligere for mange arbeidstakere, og går spesielt ut over de som sliter med helseproblemer.» 4 Foto: FOTO:MARIANNE STORE Skolenes landsforbund Rogaland valgte nylig nytt arbeidsutvalg (AU). Dette består nå av leder Monika Kvilhaugsvik, nestleder Ragna Meland, kasserer Per Rasmus Oftedal, sekretær Geir Ove Nyrud og Ragnhild Mikkelsen. Hovedtillitsvalgte er Eivind Bøe og Ragna Meland. Lands- og forbundsstyremedlem Geir Allan Stava har sagt seg villig til å være medieansvarlig i perioden. Per Rasmus Oftedal har tatt ansvar som grunnskoletillitsvalgt i perioden. De lokale ene utnevner sine representanter til fylkesstyret. Foto: sissel m. rasmussen, LO media Det er spente dager for lærerstanden i Norge. Fem lærere ved Eide barneskole går ut i streik, varsler Skolenes landsforbund (SL). Etter at forhandlingene med KS brøyt sammen, valgte SL å forkaste riksmeklerens forslag til avtale. For det modige LO-forbundet handler bruddet om å forsvare prinsipper norsk arbeidslivspolitikk er tufta på. En fleksibel arbeidstidsavtale er under angrep, og innstramminga av arbeidstida er noe arbeidsgiversida har jobba lenge for å oppnå. Her viker ikke SL en tomme. Om Utdanningsforbundets medlemmer sier ja til avtalen under sin uravstemning 18.juni, vil dette påvirke rammene rundt en eventuell tvungen lønnsnemnd for alle. Med KS og Utdanningsforbundet på samme side vil ikke SL ha gode vilkår for å påvirke lønnsforhandlingene. Det er vanlig at et LO-forbund tar ut rundt ti prosent av medlemsmassen i en streik. For SL er dette økonomisk uforsvarlig og vil ikke ramme arbeidsgiver. Dette har LOledelsen også vist forståelse for. Nok en gang møtes SL med tillit og drahjelp. Dette bør andre lærerforbund ha øyne og øre åpne for. Det ligger mye lærdom i å være liten, dristig og samtidig jobbe fram tillit i Norges mektigste hovedsammenslutning av arbeidstakere. SL har en formidabel spisskompetanse og evne til samarbeid. De har også en svært nær og jevn kontakt med medlemmene i organisasjonen. Årets hovedoppgjør har vært krevende, og forhandlingene fortsatte i mange timer på overtid. Så er det en seig ledelse som sitter i SL. De tør ta tunge diskusjoner innad i forbundet, men de tør også å vise meningers mot ut i offentligheten. Slikt koster, men slikt skaper gjerne troverdighet. Dette har mange lærere fått med seg, det har LO fått med seg, det inspirerer, krever og forplikter. For skuffede medlemmer av Norges største lærerforbund, Utdanningsforbundet, er SL et halmstrå å klamre seg til dersom uravstemningen resulterer i et ja til avtalen som foreligger. De har stemmeberettigede i KS-sektoren. Noen har allerede valgt å melde overgang til LO-forbundet. Mandag 26.mai brøt nettsida til SL sammen på grunn av stor trafikk. I løpet av ei uke har nærmere besøkt hjemmesida til forbundet. Nå trenger forbundsstyret drahjelp fra medlemsmassen mer enn noen gang skal de stå løpet ut på stødige bein. Kampen handler om profesjonsfrihet og om verdighet. Foto: mariann store Samler troppene Nytt arbeidsutvalg i Rogaland Streiketid Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 4. juni Neste nummer: 13. august 2014 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. MARIANNE STORE 2 I skolen I skolen

3 streik forbundslederen mener Tar ut fem lærere i streik før sommeren Fra midten av juni går fem lærere ved Eide barneskole på Karmøy ut i streik i første omgang, varsler Skolenes landsforbund. Tekst og foto: MARIANNE STORE I forkant av forbundsstyremøtet andre juni, var blant annet første nestleder Terje Moen i møte med sentrale jurister og ledere i LO om strategiske vurderinger for SL og Musikernes fellesorganisasjon (MFO). Han orienterte deretter forbundsstyret om situasjonen for streikearbeidet. «Det er nå maktpåliggende at ledere ute i fylkene holder god kontakt med klubbene rundt omkring.» Bjørn Henriksen Det er klart at LO gir oss støtte i streiken, informerte Moen til forbundsstyret. Han ga uttrykk for å være klar og trygg i forkant av streikeuttaket. TILLIT: Terje Moen har tillit til at SL har gjort et riktig valg. Plassfratredelse I samme møte mottok SL et brev fra KS vedrørende varsel om plassfratredelse. I brevet informerte KS om at de vil akseptere et varsel om ny plassfratredelse. Aksepten fra KS innebærer ikke at de tar stilling til tolkningen SL har av hovedavtalen. LO aksepterer også at SL tar ut en liten klubb. Det er fortsatt uavklart om de første som tas ut vil være ved en videregående skole i Trondheim eller en grunnskole i Rogaland. Vi må forhøre oss med fylkeslederne og få innspill også fra dem, sa Moen. Det er fint at vi har den gode støtten fra LO, for øvrig er det bra om vi samkjører dette med MFO, sa Ninni Jensen fra Bodø videregående skole. Er det en full støtte eller en forbeholdt støtte vi har fra LO? spurte Stig Ove Pedersen fra Hammerfest videregående skole. Det er ingen kritiske røster i LO til grunnlaget vi er i streik på, svarte forbundsleder Anne Finborud. Lite uttak Før sommeren er det aktuelt å ta ut en håndfull medlemmer ved en mindre klubb. Ifølge forbundsstyret er det snakk om å ta ut mellom fem og ti stykker i første omgang. Det vil være en klubb i ett av skoleslagene som tas ut. Det vil også bli avklart hvem som pekes ut som talsperson under streiken fram til skolestart. Nå i første omgang snakker vi om en symbolpolitisk handling, sa Moen. Vi venter til høsten med en opptrapping av streiken. Grunnen til det er at det nærmer seg slutten av skoleåret og de fleste skolene er stort sett stengt til ut i august, fortsatte Moen. MFO går også ut i streik og er i samtale med SL vedrørende en eventuell samkjøring av streiken og streikeuttaket. Forhandlingsutvalget har tillit Dersom det oppstår større endringer som berører streiken, vil medlemmer av forbundsstyret kontaktes med et døgns varsel. Alle må nå snakke opp arbeidet til SL, oppfordra Finborud. I løpet av møtet ble det diskutert hvorvidt forbundsstyret bør kontakte fylkeslederne for en grundigere innhenting av tilbakemeldinger om streiken. Jeg synes vi skal handle ut fra den fullmakta vi har gitt til forhandlingsutvalget, mente Pedersen fra Finnmark. Det er nå maktpåliggende at ledere ute i fylkene holder god kontakt med klubbene rundt omkring. Vi har klare mandater og kjører videre i arbeidet vårt, men tar inn signaler fra fylkesledere underveis, sa andre nestleder Bjørn Henriksen. Utdanningsforbundet er toneangivende Utfallet av Utdanningsforbundets uravstemning om avtalen er klar 18. juni. Utfallet vil være toneangivende for hvilken retning SL drar streiken. Da vet vi hva Utdanningsforbundet sier til avtalen og det vil være dumt av oss å ta ut en stor gruppe i streik før vi vet noe om hva de lander på. De har også en frist til mekler 25. juni, orienterte første nestleder Terje Moen. Tillit og verdsetting av lærere? Den skissa vi er tilbudt til nyarbeidstidsavtale, er skrevet med samme disposisjon som de krav KS provoserte hele Skole-Norge med i vinter. KS kjørte da et rått angrep mot sentrale forhandlinger på arbeidstid, antakelig som et forsøk på å svekke organisasjonene. Avtaleteksten er omtrentlig og åpner for tolkninger i KS' favør. Lærerorganisasjonenes krav er nærmest ikke tatt hensyn til. Vi er ikke tjent med å si ja til en avtale som gir honnør til den parten som gikk ut med aggressive og urealistisk krav. En slik praksis vil svekke tillitten til forhandlingssystemet. Dette er en prinsipiell side ved forhandlingene der jeg oppfatter at vi har full støtte fra LO. Sier vi ja til dette, vil KS bli enda mer kravstore ved neste korsvei. Den nye konstruksjonen for overtidsbetaling der timelønn for ordinært arbeid skal komme til «Som lærere har vi lang erfaring med at skjerma tid til for- og etterarbeid er alfa og omega for kvaliteten på jobben vår.» ANNE FINBORUD fratrekk når du tar en vikartime, er i seg selv et grelt eksempel. Det arbeidet du da hadde planlagt til egen undervisning, må gjøres hjemme uten betaling. Sa du tillit og verdsetting av den mest sårbare delen av lærernes arbeid? Det sentrale elementet i forslaget er fast arbeidstid på 7, 5 timer hver dag. Som lærere har vi lang erfaring med at skjerma tid til for- og etterarbeid er alfa og omega for kvaliteten på jobben vår. Dette er den mest sårbare delen av lærernes årsverk. Slik vi ser det, gir ikke avtalen rettslige skranker som skjermer slike timer i avtalen, selv om noen påstår det er 1200 av dem. Når KS etter et massivt politisk press forsto at de i alle fall delvis måtte gi seg på sentrale forhandlinger om undervisningsmengden i årsverket, og at det var fullstendig skivebom å flytte mye av lærernes arbeidstid til elevenes skoleferie, smalt de til med 7,5 timers kontortid uten fleksitid slik arbeidsmiljølovens 10-2 anviser som ordning i arbeidslivet «der det ikke er til vesentlig ulempe for virksomheten». KS profilerer fleksibel arbeidstid i stillingsannonser for sine ansatte. Men lærerne skal bastes og bindes. Forresten ser jeg i Kommunal Rapport at KS framhever det som en seier at organisasjonene ikke lenger har vetorett når de lokale partene forhandler om avvik på de to første punktene. Vi er på ingen måte i mål med en stridig arbeidsgiver! Det er rett og slett trist for utviklinga i norsk skole. Skolenes landsforbund og Musikernes fellesorganisasjon stemte nei til meklerens skisse og vil iverksette streik med et lite uttak av lærere på denne sida av sommeren. Forbundsstyret vil fortløpende vurdere hva hva forbundet vil gjøre etter sommeren. 4 I skolen I skolen

4 streik streik Fisker ikke etter medlemmer Vi skal opptre renhårig og ikke bli beskyldt for å fiske medlemmer, sa forbundsleder Anne Finborud i et telefonmøte med fylkesledere i SL. Tekst: MARIANNE STORE Foto: ARKIVFOTO/Bo Mathisen I et telefonmøte ga både ledelse og fylkesledere i SL uttrykk for at de forstår at Utdanningsforbundet (Udf) er i en krevende situasjon. Ikke aktiv verving Vi driver ikke med aktiv verving. Men det er klart vi tar i mot de som frivillig kommer. Vi skal ha rent mel posen og være fair og profesjonelle i Sagt om streiken Jeg har inntrykk av at SL står høyt i kurs blant lærere på tvers av flere lærerforbund nå. Vi har sagt nei til avtalen, noe mange lærere liker. Nå er jeg spent på utfallet av uravstemninga i Utdanningsforbundet og hva medlemmene der sier om avtalen. Jan Erik Skaar, leder av Østfold fagbevegelsen, sa Finborud. Hun fikk støtte av Terje Moen. Vi skal tross alt møtes ved senere anledninger og ha et videre samarbeid, sa Moen under telefonmøtet med fylkeslederne i SL. Tilbakemeldinger tyder på at det er mange kollegaer ved mange skoler som er frustrerte. Utvider streiken Forbundslederen gjorde det klart at et ja-flertall til avtalen fra Udf neppe vil påvirke påvirke streiken til SL i første fase. Vi avbryter ikke streiken om Utdanningsforbundet sier ja til avtalen, orienterte Finborud. Vi utvider streiken til høsten. Selv om Utdanningsforbundet skulle si nei til avtalen, er det ikke sikkert de går ut i streik. De vil da ha anledning til å fortsette meklingen noen dager, sa forbundslederen og viste til Jeg er stolt av at SL har et klart standpunkt i denne saken. Det er spesielt å oppleve frustrasjonene blant kollegaer som er organisert i Utdanningsforbundet, de tenker som oss men har ikke ledelsen med seg. Vi har lovt at det skal være fredstid fram mot uravstemninga, men det er varslet store innog utmeldinger fra disse medlemmene. Chris Holstad, leder av Nordland Dette er en riktig avgjørelse av SL. Jeg opplever at medlemmer i andre forbund ser at SL-medlemmene er fornøyd med avgjørelsen, og mange av de er enige med oss. Situasjonen med streiken er ny for oss med tanke på uttak og strategi. Åse- Torill Knarlag, leder av Sør-Trøndelag Alle medlemmene er veldig glad for at vi kom fram til denne avgjørelsen. Jeg muligheten for å få hjelp fra LO. Vårt mål er å rådslå tett med LO i denne perioden. Hvis vi får drahjelp til å lage en ny avtale, som er bedre enn den vi har foran oss i dag, er det mer enn vi kan forvente, understreket Finborud. Viktig med mediearbeid Fylkesleder i Telemark, Geir Olav Tveit, var opptatt av å synliggjøre SL i media under streiken. Vi må gjøre oss kjent i media både med synspunkt og strategi, sa Tveit. Dette har vi tatt opp på flere nivåer i LO. Vi har hatt en innledning i sekretariatet til forbundsstyret der vi har bedt folk om å snakke opp SL og det vil jeg be dere fylkesledere om også, oppfordra forbundsleder Finborud. Fylkeslederne ga uttrykk for at de har tillit til de strategiene forbundsstyret legger. mener vi har medlemmene i ryggen når vi nå går ut i streik trass i en spesiell situasjon. Vi er kampklare! Monika Kvilhaugsvik, leder av Rogaland Vi er veldige enig i at SL skal markere seg. Dette handler om å stå opp selv om vi står i mindretall. Edit Asperanden, leder av Sogn og Fjordane fair: Det er klart vi tar i mot de medlemmene som frivillig kommer, men vi skal være profesjonelle i fagbevegelsen, sier forbundsleder Anne Finborud. Det er et vanskelig valg forbundet står ovenfor nå. Vi har et dilemma med tanke på virkninga av streiken som et lite forbund. Vi fylkesledere vet lite, litt mer informasjon burde vi, og kanskje landsstyret, ha fått. Samtidig er det interessant å se resultatet av Utdanningsforbundets uravstemning. Jeg tror det blir nei og da havner de i samme båt som oss. Sven Berggren, leder av Oppland Jeg er enig i at vi må markere oss og det synes jeg vi har gjort. Jeg er ikke sikker på effekten av en streik siden LO har sagt ja til avtalen, og er redd for at en streik ender opp med å bli en kostbar markering. Jeg er usikker på om vi vil oppnå mye mer utover dette. Paul Gep, fungerende leder av Buskerud Derfor streiker SL Om en drøy uke tas flere medlemmer av Skolenes landsforbund ut i streik. Situasjonen er ekstraordinær, sier forbundsleder Anne Finborud. Tekst og foto: MARIANNE STORE Etter at Skolenes landsforbund (SL) avviste riksmeklerens skisse for en avtale og brøyt forhandlingene mandag 26.mai, er det nå klart at flere medlemmer tas ut i streik før sommeren. Forbundet brøyt meklinga i hovedtariffoppgjøret i KS-området. Sammen med Musikernes fellesorganisasjon (MFO) ønsker ikke SL å anbefale resultatet av meklinga. I løpet av ei drøy uke blir det skolestreik og streik i kulturskolene. Hvorfor streik? SL varsla tidlig at forbundet forstår Hovedavtalen slik at tidligere varsel om plassfratredelse nå er bortfalt. Årsaken til at SL går ut i streik skyldes følgende punkter i avtaleforslaget: En helhetlig vurdering fikk SL til å si nei til avtalen Innretninga på økonomien vil føre til større lønnsforskjeller på lærerommet Lønnstillegget for lærere og adjunkter er for lavt Avtalen angriper kompetanselønnssystemet. SL mener det er viktig å ha breddekompetanse i lærerkorpset. Avtalen har ingen rettslig sikra rammer for for- og etterarbeid Lærerne får mindre betalt for overtid enn tidligere Seniortiltakene svekkes Den nye avtalen inneholder en bestemmelse om at lærerne skal være på skolen 7,5 timer hver dag. SL mener dette er å binde arbeidstida og gir mindre fleksibilitet. Avtalen har ingen rettslik sikring av fleksitidsavtale. 6 I skolen I skolen

5 lærerutdanning aktuelt UNG I SL Behov for flere yrkesfaglærere Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Det er behov for nesten to tusen nye yrkesfaglærere i videregående skole de neste fem åra. Målet er å få flere fagarbeidere ut i arbeid, ifølge en ny rapport om utdanning av yrkesfaglærere. Tekst: MARIANNE STORE/Foto: Erlend Angelo, LO Media Minst tusen yrkesfaglærere jobber i videregående skole uten godkjent lærerutdanning. Halvparten av disse er i utdanning. Nå øker behovet for flere fagutdanna yrkesfaglærere ifølge en rapport utarbeida av en prosjektgruppe med deltakere fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet. Flere lærere Antallet nyutdanna yrkesfaglærere har økt betraktelig de siste fem åra. Ifølge den ferske rapporten «Fram i lyset! En kartlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag» er det ikke et generelt behov for flere studieplasser. Prosjektgruppa som står bak rapporten har kartlagt behov og forhold rundt yrkesfaglærere i videregående skole i Norge. Kartlegginga viser at det er behov for nærmere to tusen nye yrkesfaglærere i videregående skole de neste fem åra. Rapporten avdekker at det først og fremst er behov for rekruttering av flere yrkesfaglærere til spesifikke programfag. FLERE FAGARBEIDERE: Prosjektgruppa bak rapporten «Fram i lyset! En kartlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag», mener flere lærere bør satse på en bachelor i yrkesfag. Fra venstre: Rønnaug Lyckander, Klara Rokkones, Sidsel Øiestad Grande og Jarle Landro. Foto. NTNU/HIOA Størst behov i teknologiske fag Det er fagområdene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon som har størst utfordringer i å rekruttere kompetente yrkesfaglærere, men som også har størst behov framover. Høyest rekruttering har det så langt vært i helse- og oppvekstfag (HO). Mens mange lærere i mannsdominerte yrker som byggfag og elektro vil oppleve en lønnsnedgang i skolen, vil de fleste innafor helseog oppvekstfaga gå opp i lønn, informerer Jarle Landro fra prosjektgruppa. Han viser til at svært mange jobber med helse- og oppvekstfag. Dessuten er dette det største programfaget i videregående skole. Til tross for størrelsen utdannes det nå altfor mange yrkesfaglærere til dette programfaget i forhold til behovet. Flere fagarbeidere Prosjektgruppa mener at andelen HO-lærere med fagarbeiderbakgrunn bør økes, mens andelen med profesjonsbakgrunn bør reduseres. Klara Rokkones mener det er viktig å følge opp regjeringas arbeid med økt yrkesrettinga av programfaga i videregående skole. I tråd med denne holdninga er det ønskelig at færre sykepleiere utdanner seg til yrkesfaglærere i åra som kommer. Det bør vurderes å innføre ei ny utdanning i pedagogikk og veiledning retta inn mot helsevesenet. Rapporten påpeker at yrkesfaglærere med direkte yrkesfaglig bakgrunn både er gode forbilder samtidig som de har med seg en yrkesstolthet og inngående kompetanse i yrkesfunksjonene fra eget yrke. Dette er noe Stortingsmelding 20 På rett vei også vektlegger. Samme rekruttering: Det er fagområdene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon som har størst behov for å rekruttere yrkesfaglærere. situasjon gjelder for barne- og ungdomsarbeiderfaget der mange yrkesfaglærere har barnehagelærerutdanning. Egen stipendordning Prosjektgruppa forventer at Kunnskapsdepartementet og regjeringa følger opp arbeidet med rapporten. Det er spesielt viktig at våre forslag om en egen stipendordning for yrkesfaglærerstudenter blir tatt til følge. I tillegg foreslår vi at yrkesfaglærerstudenter som alt arbeider i skolen kommer inn under ordningen Kompetanse for kvalitet. Dette kan være effektive tiltak for økt rekruttering til yrkesfaglærerutdanninga. I tillegg vil det være lettere for de som allerede er ansatt i videregående skole å ta utdanninga, mener Landro. I dag er det to måter å utdanne seg til yrkesfaglærer. De fleste med en yrkesfaglig bakgrunn velger den ettårige Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y). Utdanninga tilbys ved fjorten institusjoner. Et mindretall følger den treårige yrkesfaglærerutdanninga (YFL). Prosjektgruppa bak rapporten ønsker å jobbe tettere med fylkeskommuner og skoler for blant annet å videreutvikle den treårige yrkesfaglærerutdanningen i Norge. Jeg er en kikker Det startet i det små. Jeg kikket bare inn gjennom vinduet for å sjekke om klasserommet var i bruk. Så ble blikkene lengre. Jeg ble stående og stirre litt i lengste laget. Elevene merket det. Jeg ble den rare dama med ansiktet presset mot ruta i et desperat forsøk på å lese skriften på tavla.. For en måned siden tok jeg det neste naturlige steget. Jeg observerte en time hos en kollega. Nå er jeg hekta. Jeg stikker jevnlig innom andre læreres timer. Velger og vraker i andres undervisning. «Oj, skal du ha adjektiv i dag? Kan jeg være med?», «Skal du ha kapittel elleve? Er det plass til meg?» Og jeg er ikke den eneste. For sånn er det der jeg jobber. Vi er en gjeng med ukontrollerte kikkere alle hver og en av oss. Vi har til og med egne observasjonsplasser i et hvert klasserom. Jeg liker å tro at det gjør oss til litt bedre lærere. At det å se andres metoder og strategier, gjør meg til en bedre lærer. Det gjør meg i hvertfall til en mer inspirert lærer. Kanskje var elevene i starten litt skeptiske til den nye eleven bakerst i hjørnet, den navnløse personen som kom inn med læreren, men som verken blir introdusert eller inkludert. Men nå er de med på leken de også. De spør om de også kan få observere andre lærere, men der har vi satt strek. Vi er jo ikke frittelskende hippier heller. 8 I skolen I skolen

6 bokanmeldelse debatt «Lærerkoden»: Bedriftsstyring versus tillit Forfatter Magnus E. Marsdal har kunnskaper og forståelse om hvor skoen trykker i norsk skole. Skoleledere, skolesjefer, politikere og ansatte i Utdanningsdirektoratet bør ta til seg denne kunnskapen dersom de virkelig ønsker våre barn og unge, og lærerne, en god skolehverdag. «Bør våre barns skoler bli mer som bedrifter?» spør forfatteren av den brennaktuelle boka «Lærerkoden» utgitt på Forlaget Manifest nå i mai. Boka kunne ikke vært bedre timet: Skolenes landsforbund er i øyeblikket i streik, kulturskoler i landet vil bli tatt ut i streik gjennom Musikernes fellesorganisasjon. Norsk lektorlag vil ikke anbefale avtalen. Innen 25.juni svarer de riksmekleren ja eller nei til avtalen. Utdanningsforbundet skal med sine medlemmer avholde uravstemning over hvorvidt de sier ja eller nei til riks-meklerens og forhandlingsutvalgets forslag til ny tariff- og arbeidstidsavtale. Det har kokt i skole-norge sida jul. Arbeidsgiver KS har gjennom Per Kristian Sundnes provosert, utfordra og uttalt seg om lærerne og lærernes arbeidsforhold på måter som har fått lærerstanden til å oppleve egen profesjon uglesett og krenka. «Lærerkoden» er en påminner om hva en del av frustrasjonen bunner i. Boka legger fakta på bordet uten å bli leksikalsk, den er lita og nett. Du leser den på et par timer. Testjag Marsdal problematiserer testjaget og bedriftstankesettet som har gjort 10 I skolen inntog ved mange rektorers kontorer og forplanta seg nedover til mellomledere og enkeltlærere. Hva skjer når skolesjefer og rektorer lovpriser tanker om at resultater skal være førende for ressursbruk og pedagogisk innstas i skolene? Trenger skolen konsulentfirma til å fortelle hva de skal gjøre for å bli flinkere? Hva skjer med barna? Hva skjer med lærere som kjenner at det er noe galt i måten vi driver såkalt kvalitetssikring av egen undervisning og elevenes læring? Spørsmålene er betimelige og driver fram historiene fra kapittel til kapittel. Klimaskifte og testing i skolen Allerede da den norske stat ga fra seg forhandlingsansvaret til kommunene, starta uroen å bre om seg på lærerværelsene. Lokale lønnsforhandlinger og en ny forhandlingspart har skapt voksende uro, flere streiker og nå trusselen om lærerflukt. Samtidig som forskjellene på lønnspottene økte, ble det innført noe nytt i norsk skole: Nasjonale prøver. I 2003 greide daværende kunnskapsminister Kristin Clemet å innføre det Marsdal omtaler som standardisert prestasjonstesting i norsk barneskole. Dette gjorde Clemet som et vedlegg til behandlinga av statsbudsjettet, uten noen form for diskusjon eller høring. Et bredt internasjonalt forskningsmiljø har konkludert med at testing av elevferdigheter fungerer dårlig som instrument for å bedre kvaliteten på skolen. Helten Marius Hansen Hovedpersonen i boka er en av Sandefjord-skolens egne Marius Hansen. Hansen trives som lærer og gir forbilledlig uttrykk for hvordan han tenker og jobber som med mestring, oppfølging og tilpassa opplæring. Han er en troverdig og modig kilde. I 2010 vedtok Sandefjord-politikerne å innføre et nytt kvalitetssikringssystem i skolen. Sandefjord kommunes elever lå på midten av 2000-tallet under landsgjennomsnittet på Pisa-testen. Kommunens høyrepolitikere ville ikke godta «forfallet» i Sandefjord-skolen. Høsten 2010 måtte lærere i grunnskole krysse av på et skjema, med et omfattende avkrysningsfelt, to ganger i året. Det fulgte et skjema per elev. Hansen var først positiv til at lokalpolitikerne engasjerer seg og setter i gang tiltak. Etter kort stund kjente han at noe var feil. Han nekter å bruke skjemaet. En kollega støtter han. Utdanningsforbundet følger opp saken. Hansen ser hvor frustrerte elevene blir. Avgjørelsen kan koste han jobben. Til barnets beste? «Mer enn 80 prosent av barneskolene er for små til at testingen er pålitelig», skriver Marsdal. Han etterlyser kritikk og kunnskaper blant lokaljournalister, politikere og foreldre. Jeg savner at han nevner arbeidet og innsatsen til foreldregruppa Foreldre mot målstyring. De har gjort, og gjør fortsatt, en formidabel innsats for elever og lærere i Sandefjord-skolen, og er en viktig historie å bringe videre. Marius Hansen er nemlig ikke alene. Han har fått voldsom støtte fra lærere, foreldre, kollegaer og politikere. Vi vet enda ikke om han vil få beholde jobben på sikt. Denne boka er en viktig tekst for å forstå hvorfor Hansen er villig til å ta den sjansen. Det er også en bok som tydeliggjør svakheten ved Pisatestene. Kanskje er det på tide at norske skoler og skolemyndigheter blir mer bestemte og selektive i valg av hvilke tester vi vil følge. Finland har vært det en god stund allerede. Testhysteriet i norsk skole Det forlanges av myndighetene at elevene skal ha tilpasset undervisning, men alle elevene blir testet med den samme prøven. Hvilket nederlag må ikke det bli når en får lite eller ingenting til? De nasjonale prøvene og Pisaundersøkelsen har stor innflytelse på norsk skole. Professor Svein Sjøberg sier at det legges for stor vekt på Pisa-testingen. Den blir tillagt nesten mytiske egenskaper, ifølge Sjøberg. Professor Ulf Lundgren, Pisa- testens far, sier at prøven er god, men brukes helt feil. Den måler ikke det som er viktigst i Norge. Den blir nærmest oppfattet som et barometer for kvaliteten på hele skolen. Høy Pisa-score har blitt et mål i seg selv. Resultatet sier ikke noe om landets framtidige konkurranseevne. Næringslivet vil heller ha folk som er kreative, kan samarbeide, kommunisere og analysere. Dette måles lite i Pisaundersøkelsen. Pisa-undersøkelsen er ikke noe pedagogisk prosjekt, men et politisk/ økonomisk prosjekt. Det dreier seg om troen på at konkurranse fremmer kvalitet, både mellom elever, skoler, lærere og mellom nasjoner. Pisarapportene er helt tydelige på at de ikke forholder seg til læreplanene. Hva er da vitsen med å bruke denne testen? Alt arbeid i norsk skole bør kunne begrunnes ut fra gjeldende læreplan. Per Rasmus Oftedal Leder SL Stavanger og omegn FRIHET, LIKHET OG DEKNING MOBILT BREDBÅND TIL BY OG BYGD! Alle snakker om dekning, men hva betyr det egentlig for deg? De fleste teleoperatørene har bred befolkningsdekning, men det hjelper fint lite hvis du befinner deg utenfor der folk flest bor. Derfor satser ice.net heller på arealdekning og bygger nett både i byene og distriktene. På den måten kan alle bruke mobilt bredbånd både der de ferdes og der de bor. Ved bruk av 450-frekvensen som ingen andre operatører har kan vi gi deg dekning også på hytta, i bilen, i båten og ute i naturen. SPAR Benytt deg av dine medlemfordeler nå ved å ringe eller bestill på ice.no/lofavor 1077,som medlem av et LO-forbund! 75% av landområdet! Marianne Store 1606_42210_I_Skolen_ICE_Arealdekning_170x164.indd :31 I skolen

7 opptur tillitsvalgt i sl Godt skolert SPORTY: Norske ungdomsskoleelever trosser været under årets OPPTUR. Rekordmange åttendeklassinger på tur Halvparten av landets åttendeklassinger forlot klasserommene og deltok på OPPTUR, den årlige turdagen i regi av Den Norske Turistforening (DNT). Tekst: KATRINE GRAMNÆS Foto: SINDRE THORESEN LØNNES, DNT Elevene deltok på 77 arrangementer fordelt over hele landet. I år var det rekordstor deltakelse med over påmeldte. Generalsekretær i DNT, Nils Øveraas, var tilstede og heiet avgårde ungdommene som trosset sludd og kjølig vær i Osloområdet, for å starte turen ved Svarttjern på Romsås. Målet med OPP- TUR er å gi alle unge muligheten til å oppleve gleden ved friluftsliv, og bli kjent med turmuligheter i nærmiljøet. Her er det sporty innsats fra både elever og lærere. Noen elever er allerede mye ute i skog og mark. For andre er dette en helt ny opplevelse, sier Øveraas. Stiller med frivillige OPPTUR ble arrangert første gang i 2006 og gjennomføres av Turistforeningens lokale medlemsforeninger. De merker en løype til en topp eller et utsiktspunkt i nærheten og stiller med frivillige underveis for å sikre at alle kommer trygt frem. Turene er om lag en mil lange og varer i fire til fem timer. Sammen med lærere over hele landet vil vi gi ungdommene en hyggelig dag og gode minner. Vi håper at elevene blir inspirerte til flere turer og uteaktiviteter, selv om været kunne vært bedre her i dag. Målet vårt er også at skolene skal se verdien av dette og oftere brukte naturen som klasserom, sier Øveraas. DNT er Norges største friluftsorganisasjon med over medlemmer. De siste årene har organisasjonen hatt flere prosjekter retta mot skole og barnehage. DNT har tilrettelagt hytter for skoleklasser, holder kurs for ansatte i skole og barnehage og har gitt ut aktivitetsboka Lek og lær. Da Jan Vidar Kristiansen kom ut av høgskolen, oppdaga han at lærere ble lønna dårligere enn det han hadde tjent i sitt gamle yrke. Sida har det vært skole hele veien for den nyvalgte fylkeslederen i Troms. Tekst: MARIANNE STORE Foto: PRIVAT Jan Vidar Kristiansen er et aktivt medlem som blir hørt og lagt merke til. Kanskje ikke så rart siden han kommer fra et av Tromsø mest legendariske arbeiderstrøk. Han har hatt alle verv som tenkes kan plasstillitsvalgt, hovedtillitsvalgt og fylkesleder for å nevne noen. Jan Vidar har vært aktiv i Skolenes landsforbund sida 1989 og kan derfor anses som godt skolert. Det var med stor forbauselse jeg kom ut etter fire år på høyskolen og oppdaga at jeg fikk dårlige lønn enn jeg hadde i byggebransjen. Dermed begynte jeg å sette meg inn i arbeidsog lønnsforhold. Et solidaritetsspørsmål Hvorfor SL? Jeg vokste opp i et arbeiderklassestrøk, med tre generasjoner arbeidere i Hansfjordnesbukta i Tromsø, forteller Jan Vidar. Bydelen har fostra opp noen av de tøffeste fotballspillerne som har tråkka rundt på Alfheim Stadion i følge lokalhistorikere. Vel, som fjortenåring begynte jeg å jobbe på rekefabrikk. Her oppdaga jeg til min store forskrekkelse at jeg PÅVIRKER: Muligheten til å påvirke er det som driver Jan Vidar Kristiansen i SL. hadde bedre lønn enn mange av damene som jobba der. Etter den tid har jeg forholdt meg til dette, for dette er både et klassespørsmål og et solidaritetsspørsmål, sier han. Problemet vårt er ikke at vi har dårlig lønn som lærere, problemet er avtaleverket. Hvis vi gir fra oss kontrollen til rektorene slik at de til enhver tid skal kunne fortelle hva vi bør eller må gjøre, mister vi muligheten til selvråderett over arbeidstida. Viktig å påvirke Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det gir meg muligheten til å påvirke arbeidshverdagen, det er jo nettopp det dette handler om, sier han. Kontaktlæreren er sikker på at dersom rektor hadde hatt ansvar for undervisningsplikten, hadde han undervist mer enn han gjør. Største utfordringa som tillitsvalgt? De største utfordringene er alltid personalsaker der det skjærer seg mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er vanskelige saker. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Det mener jeg. De møtene vi stiller i, har vi med oss dyktige tillitsvalgte med meningers mot. Det er ikke noe å lure på. Når det gjelder arbeidstidsforhandlingene og lærernes arbeidsvilkår har den nye fylkeslederen punkter på arbeidslista klar. Han tror KS er et dårlig alternativ. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Å få arbeidsgiveransvaret tilbake til staten. Å ha KS som forhandlingspart har vist seg å være umulig. Kommuneøkonomien i skolen har gått forferdelig dårlig i de fleste tilfeller, med mindre man er heldig å bo i en solid kraftkommune eller en kommune med god økonomi. Hvilken bok leste du sist? «De usynlige» av Roy Jacobsen. Jeg har selvsagt lest «Seierherrene» for mange år sida, en historie om livs-vilkårene på yttersida jeg kjenner meg igjen i. Man blir rimelig ydmyk av å høre om det slitet de hadde før kontra hvor mye lettere vi har det i dagens samfunn. Hva gjør du i fritida for å hente nye krefter og inspirasjon? Åh, da spiller jeg musikk og pusler med LP-platene og CD-ene mine. Det er ufattelig hvor artig det er å flytte mange ting fram og tilbake. Jan Vidar Kristiansen Alder: 52 Sivilstatus: Gift, to sønner og en datter. Arbeidsplass: Kontaktlærer ved Workinnmarka skole Tillitsverv: Ny fylkesleder for Troms SL og plasstillitsvalgt ved Workinnmarka skole. 12 I skolen I skolen

8 debatt Hopp i havet! Skolenes landsforbund Nordland utfordrer hele hovedstyret i KS, med forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i front, til å ta med seg sine krav og tilbud fra årets tariffoppgjør og hoppe i havet. Om ikke dette utføres innen 24 timer så går vi ut i streik! Selvfølgelig er vi klar over at det ikke er slik man driver forhandlinger, men sammenligningen er likevel betimelig ettersom vi i det siste har registrert et enormt engasjement på Facebook hvor man utfordrer hverandre til å hoppe i havet med relativt beskjedne konsekvenser. Den andre april i år kunne vi lese på utdanningsnytt.no at Per Kristian Sundnes bagatelliserte effekten av aktiviteten på Facebookgruppa «Arbeidstidsforhandlinger.» Han ordla seg noe arrogant slik: «Ikke så mye som de tror. Uten å vite akkurat hva de tror, så virker det som om at de tror det har mer effekt enn hva det har.» medlemmer av gruppen «Arbeidstidsforhandlinger» kan ikke ta feil. Sosiale medier som Facebook engasjerer mange. Hvor mange som har hoppet i havet er uvisst, men aksjonen har åpenbart fått så stor oppmerksomhet, at man innser virkningen et facebookengasjement kan ha. Skolenes landsforbund Nordland undervurderer ikke sosiale medias effekt, hverken i form av engasjement, rekkevidde eller styrke. Det bør heller ikke KS og Per Kristian Sundnes gjøre. Slik de har ført forhandlinger fram til nå, er vår følelse slik som overskriften tilsier. Skolenes landsforbund Nordland krever at KS, ved forhandlingslederen Per Kristian Sundnes, begynner å lytte, ta til seg og rette seg etter det engasjementet som vises, blant annet gjennom denne Facebookgruppa. Disse medlemmene utgjør bare det som i metaforisk forstand er «toppen av isfjellet.» Skolenes Landsforbund Nordland Representantskapsmøtet 2014 foto: colourbox.com 20% RABATT PÅ BILLETTER TIL HOVED- SCENEN Du som medlem av et LO forbund får 20% rabatt på billetter til hovedscenen Det gjelder dagsbillett fredag og lørdag og Bryggapass som går til begge dager. Få med deg artister som Hugh Laurie (best kjent fra TV som «Dr. House»), og hans Copper Bottom Band, rock-legenden Gregg Allman fra the Allman Brothers, Hellbillies, Notodden Roadshow med Kåre Virud, Rita Engedalen, m.fl. til rabattert pris. Opplev solidaritetskonserten søndag 3. august en vakker historie om blues og fagforeningsarbeid Fra 31. juli til 3. august FREDAG: Hugh Laurie & the Copper Bottom Band LØRDAG: Gregg Allman with Royal Southern Brotherhood Hellbillies Notodden Roadshow Fagbevegelsens gave til folket. I år er det ingen ringere enn Anne Grete Preus og Reidar Larsen & the Storytellers som entrer scenen søndag 3. august. Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival! En folkefest av og for folket! Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeiderklassens historie. Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer. Det er i fagbevegelsen som i bluesen det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen. Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur. Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis! «Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år». 14 I skolen Bestill dine billetter via lofavør.no/ferie og opplevelser

9 debatt Logg på det viktigste nettverket! Etter mange års virke som spesialpedagog i feltarbeid med barn og unge med store atferdsvansker, har jeg sett at det viktigste nettverket vi lærere og elevassistenter må koble oss på, er det menneskelige nettverket. Mange elever har opp igjennom årene erfart at deres lærere ikke har sett dem. Dette er en tankevekker for meg. Jeg har erfart at vi må bruke langt mer tid på å bygge gode, solide relasjoner mellom oss pedagoger og våre elever og deres foresatte. Når vi bygger gode relasjoner, har jeg sett at vi også kan løse en del store utfordringer sammen, som krever at det er et samspill nettopp mellom elev, skolens ansatte og foresatte. Hilser ved døra Jeg tenker at vi bør være nøye med å logge oss på det menneskelige nettverket når vi samarbeider med våre samarbeidspartnere innad i våre skoleteam. PPT, BUP, UPP, barnevernet, familieteam og helsestasjonene blant andre. Når vi ser hverandre i teamene, får vi til langt flere fellessaker. Når jeg logger meg på det menneskelige nettverket med mine elever, bruker jeg følgende tre metoder: Et godt, fast håndtrykk Øyekontakt Vi skal si noen ord til hverandre Jeg har gjort meg svært gode erfaringer med denne metoden. Og det er spennende å oppleve at ved skolestart er håndtrykket litt forsiktig og nølende, øynene flakker, og utover høsten blir håndtrykket fastere og fastere, og det oppstår god øyenkontakt. Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo «Man ikke kan forvente å få respekt som lærer uten å gi respekt til elevene.» Denne metoden bruker jeg både i små grupper med elever med store psykososiale vansker og i vanlige klasser. Jeg møter alltid først ved klasserommet og står der når elevene ankommer. Jeg står i døråpninga til klasserommet og håndhilser på alle de tretti elevene, og veksler et par ord med hver av dem. Det jeg har erfart gjennom mitt virke, er at jeg da har tatt kommandoen som lærer og pedagog i klasserommet, og jeg får en god skoletime der elevene er inspirerte og lydhøre. Prøv gjerne dette ut, og gjør deg dine egne erfaringer! Dette kan brukes istedenfor å måtte bruke masse energi på å få ro i klassen langt utover i undervisningstimen. Illustrasjon: colourbox.com Å gi gjensidig respekt Jeg har også erfart at man ikke kan forvente å få respekt som lærer uten å gi respekt til elevene. Jeg er tydelig i samtalene med elevene på at jeg respekterer dem som barn og ungdommer. Jeg respekterer dem så mye at jeg vil stille en rekke krav til dem man stiller nemlig krav til dem man respekterer, man forventer at de kan utføre en rekke arbeidsoppgaver og dette fungerer meget bra. Jeg lærer også elevene mine å få respekt for seg selv. De skal gjennom sin atferd tenke at de har en slik oppførsel at de får respekt for seg selv også, ikke bare andre mennesker rundt seg. De oppdager etter hvert at det er lønnsomt å oppføre seg bra og være positiv. Sammen oppdager vi at omgivelsene rundt oss blir mer positive og hyggelige, og det er en meget god lærdom for elevene. Jeg mener også at ordet disiplin i dag blir misbrukt. Jeg operer med begrepet positiv disiplin. Jeg har erfart at elevene liker at det er en positiv disiplin i klasserommet. De liker at det er ro og orden rundt seg, også de elevene som for eksempel har en diagnose som adhd, eller de som sliter med atferdsvansker. Ros Jeg har også utarbeidet min egen rospedagogikk. Den går i korthet ut på at jeg ofte tar elevene mine på fersk gjerning i å gjøre noe bra! Jeg forteller dem også at jeg skal «tyste» til deres foresatte om det positive de har gjort på skolen! Både elevene og deres foresatte blir positivt overrasket over denne vinklingen. Over tid, når man gjør disse metodiske grepene mange nok ganger, ser jeg at det medfører en endring i elevenes atferd til det positive! Prøv det og se om det virker. Jeg har klokketro på at ethvert menneske vokser på ros enten det er våre elever, deres foresatte, våre arbeidskollegaer eller våre samarbeidspartnere! Kai Robert Johansen, spesialpedagog Noen ganger er det tryggest å betale med kredittkort Det er anbefalt å benytte kredittkort når du er på reise. Under ser du noen eksempler på hvorfor. Da vil ingen ha tilgang til brukskontoen din, og du unngår å bli frastjålet store kontantbeløp eller å få reisekontoen tømt. Ved bestilling av reiser, leiebil og hotell reserveres ofte et beløp som garanti for betalingen. Ved å benytte kredittkort unngår du at penger blir bundet opp på brukskontoen. Effektiv rente er 21,49 % (basert på et eksempel på kr nedbetalt over 12 måneder. Samlet kredittbeløp er på kr ,51). Søk om LOfavør MasterCard på lofavør.no eller i LOfavørs nye medlemsapp. Appen fi nner du i App Store og Google Play. 16 I skolen På Kortvett.no kan du få fl ere råd om hvordan du kan bruke kredittkortet ditt på en trygg og god måte.

10 kontakt sl spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: , Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , Finnmark: Kjell-Magne Iversen, Lebesby oppvekstsenter, T: , Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Edit Asperanden, Luster v.g.skole, T: , Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: , Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , Østfold: Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole, T: , Tilsetting av ikkegodkjent lærer Vår kommune har hatt en generell utlysning av lærerstillinger. På vår skole var det ingen ledige stillinger da utlysningen skjedde, men nylig sa en lærer opp, slik at det blir en stilling ledig på min skole likevel. Vi har en vikar som er veldig flink og kompetent på mange måter, men vedkommende er ikke ferdig utdannet og holder på med PPU. Rektor ønsker å tilsette vedkommende i et årsvikariat. Kommunen har, etter den generelle utlysningen, en lang søkerliste med mange godkjente lærere. Kan rektor tilsette vikaren i denne stillingen? Tillitsvalgt SVAR: Dette er uryddig av rektor. Lærerstillinger som blir ledige, skal lyses ut (unntak: vikariater med varighet under seks måneder). Dette står i opplæringsloven. Her har kommunen hatt en generell utlysning, og da omfattes alle ledige undervisningsstillinger, så vi kan godta at rektor ikke lyser denne stillingen spesifikt ut. Da må han selvsagt gå til søkerlisten og plukke kandidater derfra. Så lenge det er kvalifiserte søkere, kan ikke rektor tilsette en som ikke er godkjent. Det følger også av opplæringsloven. Med andre ord: Nei, rektor kan ikke tilsette vedkommende som vikar i en fast stilling. Han må tilsette en kvalifisert søker, og vedkommende skal tilsettes fast! Gunnvor Sen Best skikket? Jeg er midt i intervjuer og ansettelser her på skolen. Til faget fransk har vi hatt inn noen søkere, deriblant en som peker seg ut. Men han har ikke pedagogikk. Han skal ta PPU til høsten. Da kan vi vel formelt sett ikke ansette ham selv om han er mest skikket når det i tillegg er folk med PPU som har søkt? Rådvill tillitsvalgt SVAR: Det er helt riktig! Han kan bare vurderes dersom det ikke er søkere med fransk som fag og godkjent utdanning. Det var derfor helt feil å innkalle ham til intervju. Man skulle bare kalt inn dem som hadde godkjent utdanning. Hvis man ikke var fornøyd med dem, så kan man faktisk ikke ansette en som ikke har PPU. Da må man lyse ut stillingen på nytt. Hvis det igjen meldte seg nye søkere (eller noen av de gamle) med godkjent utdanning, så kunne han fremdeles ikke ansettes. Derfor er det meningsløst å kalle vedkommende inn til et intervju. En lærer med godkjent utdanning går alltid foran en som ikke har godkjenning, uansett skikkethet eller ei. Dette følger av bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 10. Gunnvor Sen Lønn når man permitteres? Gis det kompensasjon for tap av arbeidsinntekt for medlemmer som permitteres på grunn av streik? Min kommune har sendt ut permitteringsvarsel til oss lærere Arbeidsplasstillitsvalgt SVAR: Arbeidsgiver har lønnsplikt i tjue dager etter at permittering er iverksatt. Hvis man blir permittert lenger enn det, så vil de permitterte bli omfattet av samme stønad fra forbundet som de som streiker. Gunnvor Sen Hvem bestemmer ferien? Det viser seg at mine fem ferieuker blir «spist opp» av sommerferien som er tvunget i juli på grunn av stengt skolefritidsordning. Da har jeg plutselig ikke mer ferie i år. Dette har vært et spørsmål og en utfordring, siden vi mister feriedager grunnet årets plassering av juli. Har vi noe vi Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Geir Granås Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: skulle ha sagt angående «tvungne» ferieuker og at vi «taper» den femte ferieuka? Oppgitt SVAR: Her er det ferieloven som gjelder, og den sier at arbeidsgiver bestemmer tidspunkt for avvikling av ferien etter å ha drøftet det med deg eller din tillitsvalgt. Du, som arbeidstaker, kan kreve å få tre uker avviklet mellom 1. juni og 30. september, men du kan dessverre ikke motsette deg å avvikle hele ferien sammenhengende midt på sommeren. Gunnvor Sen God sommer! Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

11 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Tobakksfri skoletid Fra 1. juli er det ulovlig å røyke eller bruke snus i skoletida. Dette er for å stoppe en del av rekrutteringa til bruk av tobakk, sier Hilde Skyvulstad i Helsedirektoratet. Tekst: MARIANNE STORE Foto: REBECCA RAVNEBERG Helsedirektoratet er kjent med at mange ungdommer opplever nettopp skolen som rekrutteringsarena for røyking og snusbruk. Dette har de en rett til å beskyttes mot, påpeker Skyvulstad. Om noen uker trer en ny lovendring i tobakkskadeloven i kraft. Fra 1.juli er det forbudt både å røyke og snuse i skoletida her i landet. Ved å innføre et slikt forbud får skoleelever i likhet med andre arbeidstakere rett til et røykfritt miljø. Åpner for skjønn Det er skolen og skoleeier, i praksis skolens rektor, som er ansvarlige for å håndheve den nye lovbestemmelsen. Reguleringa av tobakksfrihet ved den enkelte skole bør tas inn i skolenes ordensreglement og følges opp på vanlig måte. Så blir det opp til hver skole hvilke sanksjoner de tar i bruk. I lovarbeidene er det pekt på at utvisning kan være et alternativ. Mange skoler har allerede innført forbud mot røyk og snus, sier hun. For noen uker siden inviterte Helsedirektoratet til dialogmøte om tobakksfri skoletid. I møtet kom elever og lærere med innspill og forslag TOBAKKSFRITT: Hilde Skyvulstad i Helsedirektoratet ser fram til en tobakksfri skolehverdag. knytta til det videre arbeidet med lovendringa. Flere ungdommer la vekt på at skolene bør ha en positiv tilnærming til lovendringa. De mener skolene bør legge til rette for at ungdommer velger å slutte å røyke eller snuse, framfor å innføre straff. Færre røykere Norge ligger langt fram i arbeidet med forebygging av tobakksskader. Vi ser at tallene på antall røykere har gått betraktelig ned de siste åra. I 2000 røyket 25 prosent av norsk ungdom i alderen år daglig. I fjor var tallet sunket til sju prosent, sier Skyvulstad. Samtidig har det vært en økning i snusbruk blant ungdom. Det er nå 21 prosent av ungdommene som snuser daglig, Av alle ungdommer er det 27 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene som røyker. Her har vi en jobb å gjøre. Det er utfordringer med håndheving av tobakksforbudet, men loven gir et viktig signal om at barn og unge har rett til et røykfritt miljø avslutter Skyvulstad. Fakta om endringer i tobakkskadeloven Stortinget vedtok i 2013 en rekke endringer i tobakksskadeloven. Disse endringene trer i kraft på forskjellige tidspunkter. Formålet med endringene er blant annet å hindre barns tilgang til tobakk, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking. Lovens formålsbestemmelse er utvida med en visjon om et tobakksfritt samfunn. Ifjor sommer trådte en normativ bestemmelse om barns rett til et røykfritt miljø i kraft, sammen med et forbud mot salg av ti-pakninger med sigaretter. Fra 1. juli i år vil det, med enkelte unntak, ikke lenger være lov å opprette røykerom i arbeidslokaler og offentlige lokaler. Røyking og snusing blant ungdom Det har vært en kraftig økning i snusbruk blant unge de siste ti årene. 21 prosent blant unge i alderen år sier at de bruker snus daglig (2013). Det tilsvarer om lag personer. I tillegg til de som snuser daglig, sier 8 prosent at de bruker snus av og til. 7 prosent av ungdom mellom 16 og 24 år sa de røykte daglig i Det tilsvarer om lag personer.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent.

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent. Til Landsstyret GU Kopi til Sentralstyret MDG Fra Arbeidsutvalget GU Dato 8.4.2014 Saksnr. Møtedato 8.4.2014 Møtested Partikontoret, Skippergata 33, Oslo Møtetid Kl. 18.00 (17:00 for skolering) Tilstede

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006. Sammensetning av styret har i 2006 vært slik:

SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006. Sammensetning av styret har i 2006 vært slik: SØR-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2006 Sammensetning av styret har i 2006 vært slik: Leder Grethe Jøndahl rektor vgs Nestleder Svein Handå Ofstad studieleder vgs, infokontakt Styremedlem Harald Vada oppvekstsjef

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett 2013-2014 Ungdommens dokument 2013-2014 Dokumentet består av handlingsplan for 2013-2014, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, Det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder, oversikt over

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten,

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo SAK 1-2011 Presentasjon av nye medlemmer. Kirsti Linde går som 1. vara inn som styremedlem for Anne Grethe Skjærseth, som har fått ny jobb og må trekke seg

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet i Ullensaker løfter denne saken til fylkeslaget slik at det kan fremmes som sak på Landsmøtet, høsten 2015:

Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet i Ullensaker løfter denne saken til fylkeslaget slik at det kan fremmes som sak på Landsmøtet, høsten 2015: Alle vedlegg til sak 9 Sak til årsmøtet 17.03, 2015, i Utdanningsforbundet i Ullensaker. Voksenopplæringen inn i lov- og avtaleverk for at opplæringstilbud, lønn og arbeidstid blir mer enhetlig og sidestilt

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock.

utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock. utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning 04.10.2010 s. 1 Foto: Crestock.com Innledning Bakgrunn Diskusjonene rundt gjesteelever

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD HER FÅR DU SVAR PÅ: HVORDAN SØKER DU LÆREPLASS?... s. 3

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Arbeidslivsdag UiA 2013

Arbeidslivsdag UiA 2013 Arbeidslivsdag UiA 2013 Når utlyses stillinger? Hver kommune utlyser i felles annonse (hovedutlysning). Denne gjelder for faste stillinger og vikariater fra skolestart høsten 2013. Søknadsfrist som regel

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET TID: 18.06.2014 - etter formannskapsmøtet STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE 3/10 I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: Fredag 19.Mars 2010 TID: Kl. 13.00 STED: Kontoret

PROTOKOLL STYREMØTE 3/10 I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: Fredag 19.Mars 2010 TID: Kl. 13.00 STED: Kontoret Vår dato 16-apr-10 Steinkjer PROTOKOLL STYREMØTE 3/10 I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: Fredag 19.Mars 2010 TID: Kl. 13.00 STED: Kontoret Tilstede: Trond Iversen, Einar Haug, Elin Britt Staahl Hansen,

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Nr 4 - mai 2014. Valfaga: Dei beste faga. side 10 12. Vil sikre lærebedrifter side 4 Samarbeid gir kvalitet side 6

Nr 4 - mai 2014. Valfaga: Dei beste faga. side 10 12. Vil sikre lærebedrifter side 4 Samarbeid gir kvalitet side 6 Nr 4 - mai 2014 Valfaga: Dei beste faga side 10 12 Vil sikre lærebedrifter side 4 Samarbeid gir kvalitet side 6 leder I skolen 4 2014 Ny button 8 Valfaga 10 Spør SL 19 Barnehageforskning 20 Foto: colourbox.com

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer