Innovasjon Norge. Referat Drømmeløftet. Kulturell og kreativ næring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjon Norge. Referat Drømmeløftet. Kulturell og kreativ næring"

Transkript

1 Innovasjon Norge Referat Drømmeløftet Kulturell og kreativ næring

2 Kulturell og kreativ næring Referat fra drømmeløft- debatten om kultur og kreativt næringsliv Salen kokte da over 150 deltakere inntok Innovasjon Norges kantine for å være med på Drømmeløftet Kultur den 24. mars Her følger en presentasjon av noen av de momentene som har vært fremmet i debatten. Drømmeløftet er Innovasjon Norges dugnad for innovasjonspolitisk debatt. Formålet er å hente inn kunnskap, erfaringer og forslag av relevans for fremtidig politikkutforming fra mange ulike aktører. Vi vil publisere en rekke referater, notater og rapporter som er basert på denne prosessen. Med mindre det går klart frem er meningene, analysene og forslagene som kommer frem eksempler på hva deltakerne har spilt inn. Disse vil ikke alltid være i samsvar med det Innovasjon Norge mener eller anbefaler. 1. INNLEDNING Det er et stort behov for å finne nye utviklingsområder som oppmuntrer til kreativitet og innovasjon i jakten på inkluderende, rettferdig og bærekraftig vekst og utvikling i dagens samfunn. Kultur er en pådriver for utvikling, og det er den kulturelle og kreative næringen som her leder an. Næringen fortsetter å vokse som sektor og viser seg å være viktig både i seg selv og som innsatsfaktor i andre næringer, og derfor for økonomien i sin helhet. Næringen er ikke bare anerkjent for sin egenverdi, men også i økende grad for rollen den har som produsent av kreative ideer. Kreative ideer er en viktig ingrediens i både produkt- og prosessinnovasjon, som er driver for teknologisk endring, som i sin tur bidrar til vekst. Kulturell og kreativ næring har blitt viktig for økonomisk velferd og mange eksperter taler for at næringen er en nøkkel for fremtiden. Det å operere med kulturell og kreativ næring eller creative industries som en samlesekk for en bestemt næring, er en relativt ny oppfinnelse. Den britiske kartleggingen av creative industries i 1998 var den første av sitt slag, og siden funnene var overraskende, fulgte det ene landet etter det andre opp med egne kartlegginger. I alle land viste det seg at sysselsettingsveksten var betydelig høyere her enn i andre næringer. Den kulturelle og kreative næringen inneholder kultur- og mediesektoren pluss arkitektur, design og reklame. I noen land ble software også inkludert. I Norge ble creative industries kalt kulturnæringer, og Østlandsforskning målte dem for første gang i Mønsteret var det samme her som i de andre landene. Software inngår ikke i den norske kulturnæringen, ellers er bransjene omtrent de samme som i Storbritannia i 1998 og i den nye EU- kartleggingen i 2014: Bokbransjen, aviser og magasiner, musikk, utøvende kunst (performing arts; teater, opera, ballett, orkester og festivaler), TV, film, radio, spill, det visuelle feltet (visual arts; kunst, design, gallerier og museer), arkitektur og reklame. Når det gjelder begrepsbruken beveger vi oss sakte men sikkert bort fra kulturnæring og nærmer oss Danmark og Storbritannia, som benytter seg av cultural and creative industries eller kun creative industries. Næringen består av både levebrødsbedrifter og bedrifter med ambisjoner. I denne rapporten vil vi konsentrere oss om bedrifter med vekstambisjoner. Det satses stort på kulturell og kreativ næring i EU med Creative Europa og andre viktige statlige virkemidler og program. Statssekretæren for kultur, media og sport i Storbritannia, Sajid Javid, uttalte seg nylig om næringens potensial til et engelsk magasin: 1

3 «UK's Creative Industries are recognized as world leaders around the globe, and the figures show that they continue to grow from strength to strength. They are one of our most powerful tools in driving growth, outperforming all other sectors of industry and their contribution to the UK economy is evident to all. The Creative industries in the UK generate 8.8 million per hour!» DeZeen Magazine I Norge har vi et høyt produksjonsvolum innen kulturell og kreativ sektor og en solid offentlig grunninvestering som sikrer både bredde og mangfold. Dette gir Norge et stort, men til nå uutnyttet konkurransefortrinn. Spørsmålet er hvordan vi skal få produktene ut i markedet og hva som må til for å skape økt vekst innen kulturell og kreativ sektor. Hvilke grep må vi som nasjon ta for å nyttiggjøre oss dette store potensialet? 2. SAMMENDRAG Det er over 10 år siden kulturell og kreativ næring for første gang ble kartlagt i Norge. Mye har skjedd i løpet av denne tiden. Tydeligere enn noen gang dokumenteres det nå at kulturell og kreativ sektor er viktig for fremtiden. Sektoren er et lokomotiv i europeisk økonomi og står for 4,2 % av EU sin BNP (Creating Growth: Measuring Cultural and Creative Markets in the EU, 2014). Den er tredje største sektor i EU og gir arbeid til 2.5 ganger flere enn bilindustrien og 5 ganger flere enn telekommunikasjonssektoren. Næringen har den yngste arbeidsstyrken av alle næringer og betraktes nå som en del av løsningen på Europas økonomiske fremtid. I årene som kommer må vi ruste Norge for fremtiden ved å satse på nye næringer. Med et stort omstillingsbehov både i privat og offentlig sektor vil behovet for kreativ kompetanse øke i tiden fremover. Vi har et betydelig kulturelt og kreativt potensiale i Norge, med mange kunstnere, kreative profesjoner og bedrifter. Likevel klarer Norge ikke å utnytte cross- sector innovasjoner mellom kreativ næring og øvrig næringsliv. Norsk merkevare er også i ferd med å styrkes og norsk arkitektur, litteratur, musikk og design blant flere bidrar til det. Det er likevel betydelig å gå på når det gjelder å benytte kulturell og kreativ næring i profileringsarbeidet. Det har kommet mange innspill underveis gjennom drømmeløfteprosessen. Norge har et velutviklet og pengesterkt virkemiddelapparat, men mange stiller spørsmålstegn ved om pengene brukes riktig og om innovasjonssystemet tar nok risiko slik at det løfter fremtidens suksesshistorier. Det er stort behov for økt forretningskompetanse, risikokapital og oppfølging over tid. Mange hevder at vi må begynne med begynnelsen og satse på kunst og kreativitet tidlig i læringsprosessen. Undersøkelser UNESCO har gjort viser at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet, selvtillit og trivsel i skolen. Dette er strategiske valg for fremtiden. I drømmeløfts- prosessen er det foreslått en rekke innovasjonspolitiske tiltak for kulturell og kreativ næring, herunder: (1) Integrere kulturell og kreativ næring i den overordnede innovasjonspolitikken (2) Satse på de unge og bidra til at norsk utdanning stimulerer til kreativitet og innovasjon (3) Gjøre det lettere å investere i en tidlig etableringsfase og lettere å ansette medarbeidere (4) Utvikle en tydelig eksportstrategi for kulturell og kreativ næring Vi i Innovasjon Norge må ta våre virkemidler nøyere i ettersyn for å se om de er skreddersydd for å fremme innovasjon i en digital tid. Det er blant annet foreslått at Innovasjon Norge kan gjøre følgende for å nå målene: (1) Fjerne språklige barrierer og sette kriterier som gir mening for våre kunder (2) Bidra med kompetent kapital gjennom eksisterende og nye ordninger 2

4 (3) Utnytte potensialet til kulturell og kreativ næring i merkevarebygging av Norge (4) Lage en langsiktig nasjonal strategi for kulturell og kreativ næring Kulturell og kreativ næring har viktige kjennetegn, som på mange områder skiller den fra øvrig næringsliv. I kartlegginger av næringen fokuserer man på økonomiske faktorer som verdiskaping, sysselsetting og lønnsomhet, men kreativ næring er mye større enn dette. Næringen har mange kjennetegn som gjør at den er en fremtidsnæring. Den er; Profileringssterk; Kunnskapsbasert; Tidlig digitalisert; Bærekraftig og grønn; Meningsbærende for skapere og publikum/konsumenter; Bidrar til offentlighetens infrastruktur, demokrati og ytringsmangfold; Ung og urban = fremtiden (Prof. Gran på Drømmeløftet Kultur). Målsettingen for fremtiden bør være å skape et Norge med meningsfylte, miljøvennlige og kunnskapsbaserte næringer. Kulturell og kreativ næring kan bidra til det. 3

5 3. PRESENTASJON AV DRØMMELØFTET KULTUR Salen kokte da over 150 deltakere inntok Innovasjon Norges kantine for å være med på Drømmeløftet Kultur den 24. mars Bak stod BI:Centre for Creative Industries (BI:CCI), Norsk Kulturråd og Innovasjon Norge. Søkelyset var på hvordan kulturell og kreativ næring kan bidra til både vekst og arbeidsplasser - og til utvikling av nye, innovative løsninger på de utfordringene som bedrifter og samfunn nå står overfor. Statssekretæren i Kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag og statssekretæren i Nærings- og fiskeridepartementet Dilek Ayhan hadde først en åpen dialog, før panelet inntok scenen. Her deltok forfatter og gründer av Lean Business Yngve Dahle, spillgründer Kim Daniel Arthur og direktør i Music Norway Kathrine Synnes Finnskog. Direktør for Gründere og oppstarts bedrifter Bård Stranheim åpnet, professor Anne- Britt Gran fra BI:CCI hadde den faglige innledningen og oppsummeringen. Panel og debatt var moderert av undertegnede, Margit Klingen Daams, som leder satsingen på kulturell og kreativ næring i Innovasjon Norge. «Det er for første gang grunn til optimisme», var Anne- Britt Grans åpningsord. Den nyeste kartleggingen Creating Growth: Measuring Cultural and Creative Markets in the EU som ble lansert 2. desember 2014, viser oppsiktsvekkende resultater. Kulturell og kreativ næring er den tredje største sektor i EU når det gjelder sysselsetting. Den er 2,5 ganger så stor som bilindustrien og har en årlig omsetning på milliarder Euro. Næringen har den yngste arbeidsstyrken av alle næringer og betraktes nå som en del av løsningen på Europas økonomiske fremtid. Der andre næringer opplever nedgang i krisetider står kulturell og kreativ næring for vekst. Gran presiserte at hovedutfordringen for næringen er institusjonelle forhold i norsk næringsliv og i det offentlige virkemiddelapparatet. Hun kalte det MVN; mentalitet, verdier og normer. I Norge er ingeniør- og siviløkonommentaliteten sterk, og den kreative næringen betraktes ofte som litt hobby- og underholdningsaktig, uten økonomisk relevans. «Vi må jobbe med en holdningsendring her, slik at vi øker forståelsen for denne sektorens betydning for innovasjon, sysselsetting og vekst», sa Gran. Kulturell og kreativ næring har viktige kjennetegn, som på mange områder skiller den fra øvrig næringsliv. I kartlegginger av den kreative næringen fokuserer man på økonomiske faktorer som samlet verdiskaping, sysselsetting, lønnsomhet, men kreativ næring er mye større enn dette. Næringen kjennetegnes ifølge Gran av at den er: à Profileringssterk; kunst, design, arkitektur, museer, litteratur og film blir identifisert med nasjoner og byer og kan strategisk brukes til å profilere disse. à Kunnskapsbasert; næringen har høy andel sysselsatte med formell utdannelse og spisskompetanse innen områder som teknologi, ulike håndverk, design og kreativitet. à Tidlig digitalisert; musikkbransjen, forlagsbransjen, pressen, film- og spillbransjen er blant de første og mest gjennomgripende digitaliserte bransjene. De har bred erfaring med den intensive globaliseringen som digitaliseringen innebærer, ikke minst på eksportsiden når produktene blir filer, kan de sendes rett ut i den globale skyen. à Bærekraftig og grønn; denne næringen er blant de grønneste og mest bærekraftige, de forurenser lite og er konsentrert i storbyene, noe som i seg selv er bra for miljøet. à Meningsbærende for skapere og publikum/konsumenter; for svært mange mennesker har produktene og tjenestene fra disse bransjene en meningen- med- livet- dimensjon. à Bidrar til offentlighetens infrastruktur, demokrati og ytringsmangfold; mediene og litteraturen er historisk sett selve stammen i offentligheten suppleres og utfordres i dag av sosiale medier. à Ung og urban = fremtiden; som det går fram av EU- kartleggingen sysselsetter disse bransjene flest unge mennesker og lokaliseringen av de kreative næringene er i byene. Byene er også fremtidens mest bærekraftige steder (smart cities). 4

6 Det kom frem mange viktige poeng under debatten på Drømmeløftet Kultur, både fra salen og fra panelene, og disse kan overordnet deles inn i tre hovedpoeng: (1) Det første er avklaringen av begrepsbruken rundt levebrødsbedrift versus kulturelt entreprenørskap, en debatt som har pågått lenge. Det ikke er noen motsetning mellom levebrødsbedrifter for kunstnere på den ene siden og kulturelle entreprenører som har ambisjoner om å skape noe skalerbart på den andre siden, men vi trenger likevel ulike virkemidler for de to gruppene for å forløse potensialet og fremme vekst og nyskaping. Som statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag slo fast, alle kunstnere trenger ikke å være entreprenører også. Men om kunstnere skal styrke sin kunstnerøkonomi, bør de likevel forstå mekanismene som regulerer det markedet de virker i, slik at flere kan leve av det de skaper. Behov for kompetanse i forretningsutvikling er noe annet enn det å utvikle virkemiddelapparatet for kulturelt entreprenørskap. Dette skillet skal Kunnskapsverket ta hensyn til når de kartlegger behov og virkemidler i kulturell og kreativ næring. Kunnskapsverket skal også se på hvordan våre nordiske naboer jobber med sektorvirkemidler, sier Borgundvaag. Nærings- og fiskeridepartementets rolle er å arbeide for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi, sa statssekretær Dilek Ayhan. Hun var tydelig på at denne regjeringen har gründerskap i fokus og presiserte at kulturnæringen møter mange av de samme utfordringene som andre næringer; kompetanse, forskning og eksport. De er klar over hvor tøft det er å bygge noe nytt og ønsker å gi en boost til den kreativiteten som finnes rundt i landet, men Ayhan presiserte at kulturnæringen bør behandles som alle andre næringer gjennom en generell næringspolitikk. (2) Behovet for risikokapital for næringen er et annet hovedpoeng fra Drømmeløftet Kultur. Kulturell og kreativ næring har mange av de samme driverne som bidrar til vekst innen kunnskapsøkonomien. I mange land er investeringer i immaterielle verdier, som for eksempel ulike former for kunnskapskapital, nå viktigere for verdiskapingen enn tradisjonelle investeringer. I norsk næringslivskultur er ikke kulturell og kreativ næring sett på som «ordentlige næringer» enda, man rakker ned på kulturentreprenører og betrakter driften lite ambisiøs og lite profesjonell. Dette er en av grunnene til at vi i Norge ikke investerer i næringen, og det viser også nyere undersøkelser. Vi ligger lavere enn i de fleste andre OECD- land og har en jobb å gjøre med å synliggjøre potensialet i og behovet for økt investering i kulturell og kreativ virksomhet. Som Borgundvaag nevner, med henvisning til Produktivitetskommisjonens første rapport, skiller Norge seg fra andre land ved at både privatpersoner, venturefond og en del institusjonelle investorer ser ut til å velge bort investeringer i nye bedrifter, til fordel for blant annet eiendom. Vi investerer spesielt mye i eiendom, betydelig mindre i tankekraft, kreativitet og innovasjon. I tillegg må samfunn og næringsliv få større forståelse av kreativitet som innsatsfaktor i økonomisk vekst, sa Borgundvaag. Dette støtter også panelet på Drømmeløftet mote, møbel og interiør som ble arrangert 26. mars. Her gikk tilbakemeldingene blant annet på helheten i verdikjeden og på hvor viktig gode rollemodeller er. Et av rådene var å utvikle virkemiddelapparatet og skape bedre verktøy slik at det blir lettere å jobbe med de internasjonale vekstbedriftene. Norge mangler virkemidler som kan ta bedriftene ut i verden, og bedriftene, klyngene, virkemiddelapparat og politikere trenger kompetanseheving i hele verdikjeden. (3) Et tredje og siste hovedpoeng er behovet for forretningsmessig kompetanse. Som Dilek Ayhan sa, kultur kan være «big business». Arkitektur, spill, musikk - kulturell og kreativ næring har gode konkurransefortrinn og potensialet for kommersialisering er stort. Kim Daniel Arthurs spillselskap Playfish ble solgt for 2,4 milliarder norske kroner i 2009 og Jo Nesbø solgte bare i fjor bøker 5

7 på engelsk for over 60 millioner kroner, men med en svensk agent. Nye forretningsmodeller og endrede konkurransebilder krever omstilling, som for eksempel strømmetjenester som Spotify, men det er nettopp i slike overgangsfaser det skjer store innovasjoner. Og det er her vi trenger å tilby eksperthjelp og kompetanse for å løfte næringen, presiserte Ayhan. Kulturdepartementet ser et kjempepotensial i kulturell og kreativ næring. Som Borgundvaag poengterte, vi er fremst i verden på digital kulturkonsumpsjon og Norsk musikkbransje har skapt en digital økonomi som andre ser til. Vi brukte nesten 2 milliarder på dataspill i Den norske musikkbransjen omsatte for 3,7 milliarder kroner i 2013, inkludert salg av innspilt musikk, inntekter fra konsertvirksomhet, vederlag og opphavsrettslige inntekter samt eksport. Dette er en økning på 18 % fra året før. Kulturnæringen og kunstnerisk sektor har kreativitet, noe norsk økonomi trenger nå. Kreativ kompetanse er avgjørende for både offentlig og privat innovasjon, og investeringer i immaterielle verdier er i mange land viktigere enn andre verdier. «Dette må også norsk økonomi ta innover seg», sa Borgundvaag. Panelet ved Kathrine Synnes Finnskog, Kim Daniel Arthur og Yngve Dahle hadde mange konkrete innspill. Her er en oppsummering, som også inkluderer innspill fra salen: à Virkemidler: Det er behov for flere virkemidler som styrker de kreative selskapene, dagens virkemidler er ikke i tråd med næringen. «De tilskuddsordningene som finnes er ganske gode, men det finnes fortsatt ingen virkemidler for å bygge en industri rundt kreative produkter. Vi selger råvarer direkte ut av landet og foredler veldig lite i Norge. Dette fører til lav kompetanseoverføring, dårlige inntekter og fare for talentflukt. Det er ett, ett, globalt marked.» (Kathrine Synnes Finnskog) à Kompetanse: Kompetanseheving på det forretningsmessige for næringen er viktig. «Langsiktig mentoring og oppfølging over tid med hensyn til å skape sin egen bedrift, ikke bare et enkeltstående kurs, har en bedre effekt.» (Yngve Dahle) à Investering: Det er behov for nye typer virkemidler for investering i kulturell og kreativ næring. «Det er vanskelig å lage en prognose av en internasjonaliseringsprosess innen kulturell og kreativ næring, som man kan gjøre for fiskerinæringen. Konvensjonelle investeringsformer blir derfor irrelevante. Vi trenger noen grep på finansieringssiden i Innovasjon Norge.» (Yngve Dahle) «Ta litt risiko, det må vi alle gjøre, tenk så mye vi kunne skapt hvis alle var med på crowdfunding!» (Kim Daniel Arthur) à Utdanning: Kreativ kompetanse er ytterst viktig for å stå sterkt i fremtidens Norge. «Vi må satse på etterutdanning av næringen og bredde i utdanningen, ikke bare spisse mot realfag.» «Alle har vi et stort ansvar for å få ungene våre til å tenke større og drømme. De skal ut i verden, være tøffe og ta risiko.» (Kim Daniel Arthur) à Erfaring: Konkret erfaring fra næringslivet skaper de beste entreprenørene. «Næringslivet må tettere inn i utdanningen, som for eksempel med praksisplasser.» (Kathrine Synnes Finnskog) à Samarbeid: Tenk kreativt i forhold til samarbeid. «Den svenske regjeringen har samarbeidet om en Eksportpris. På denne måten stimulerer og motiverer de til at flere vil investere og jobbe innen musikkbransjen.» (Kathrine Synnes Finnskog) «Skap test- clustere med alle elementene i verdikjeden og se effekten av å sitte sammen og skape.» (Yngve Dahle) à Konseptuell tankegang: Helhetlig konseptuell tenkning er fremtiden. «Våre merkevarer ute bygger på kulturelle ikoner, men er fortsatt en uutnyttet ressurs. Linken til Norge er uklar og vi tenker ikke nok i bredden ikke én film, men film, attraksjon og produkter.» (Reidar Fuglestad) 6

8 à Holdningsendring: Kultursektoren må bli dyktigere til å formidle sitt eget potensiale. I tillegg må vi endre våre holdninger, bli mindre boksete, mer sektoroverskridende og departementsoverskridende. «Nå som drømmeløftet er ferdig kommer drømmehoppet»! Kim Daniel Arthur 4. PRESENTASJON AV TEMA OG KONKRET UTFORDRING Kultur som kilde til økonomisk utvikling er anerkjent i internasjonale studier og praksis. Kulturens tverrfaglige natur, dens nære tilknytning til sosiale og økonomiske sektorer og dens rolle for stimulering av sosial, menneskelig og økonomisk utvikling er godt synlig i internasjonale agendaer, dokumenter og forskrifter. Med disse faktorene for øye er det viktig å jobbe strategisk med den fremtidige rollen som kulturell og kreativ næring kan innta for økt sysselsetting og økonomisk vekst i Norge. Det er et uttalt ønske fra regjeringens side å legge til rette for lønnsomhet og vekst i kulturell og kreativ næring. Når man skal bidra til vekst innenfor en bransje er det essensielt å forstå verdikjeden. De siste årene har det skjedd store strukturelle endringer som påvirker de eksisterende forretningsmodellene til de ulike leddene i verdikjeden, men vi vet fremdeles for lite om hva som driver utviklingen innenfor de 11 bransjene som utgjør kulturell og kreativ næring. Hvor trenger gründeren investering? Vi har sett på verdikjeden som en lineær modell i lang tid. Se modell 1.0 under. Verdikjede 1.0 Kulturell og kreativ næring opererer på en noe annen måte enn tradisjonelt næringsliv, og verdikjeden kan mer presist beskrives som sirkulær, se modell 2.0 under. Det skapende leddet i verdikjeden er et utgangspunkt for mange. Her er mye ivaretatt gjennom Kulturrådets virkemidler. Men dette er kun et ledd av mange som skal virke sammen. De fleste bedrifter har også behov for investering av kunnskap og kapital både i produksjonsfasen og i formidlings- og distribusjonsfasen. Verdikjede 2.0 (Kulturdepartementet 2015) En av regjeringens hovedmål er å bidra til økt verdiskaping, men hva er egentlig verdiskaping og hvordan måles denne? I Innovasjon Norge definerer vi begrepet på denne måten: verdiskaping = driftsresultat + lønnskostnader. Denne definisjonen er i tråd med ledende analyser av verdiskaping 7

9 innenfor flere næringer. Det er en ren økonomisk definisjon og den fanger derfor ikke i tilstrekkelig grad opp verdiskaping som helhet, dette er en utfordring for Innovasjon Norge. Det er et uttalt behov for å finne flere måleparametre for verdiskaping enn omsetning og antall ansatte, og en forståelse for at verdi kan være mer enn av økonomisk art. «Cultural industries are increasingly becoming important components of the modern economy and knowledge- based society due to their impact on the enrichment of development. The culture sector generates two types of impacts: non- economic and economic. The non- economic impacts that cultural industries have on social development can be seen in the field of social cohesion and integration of marginalised groups (Council of Europe, 1998; Matarasso, 1997); building of a new value system (Ingelhart, 2000); affirmation of creativity, talents and excellence (Throsby, 2001; UN, 2010b); development of cultural diversity, national identity and the identity of different cultural groups (UNESCO,2005b; Herrera,2002; Throsby, 2001); and facilitating creativity and innovation (ABS, 2001; Cox, 2005; Potts and Cunningham, 2008; Bakhshi et al., 2008).» Measuring the Economic Contribution of Cultural Industries, UNESCO 2009 Vi stiller alt for sjelden spørsmålstegn ved hva økonomisk vekst egentlig er. I dag er det fortsatt det statistiske tallet brutto nasjonalprodukt (BNP) som måler den økonomiske veksten i vårt samfunn. BNP er et tall som i teorien skal måle verdiskapningen i et land i løpet av ett år. Men tallet er ikke nødvendigvis et godt måltall. Det ble utviklet under den store depresjonen i USA på tallet av Simon Kuznets. Siden da har begrepet dannet grunnlaget for alt av politiske og økonomiske beslutninger i verden. Men et høyt BNP- tall betyr ikke nødvendigvis at ting går på skinner i en økonomi. Tallene kan være svært misvisende og gi deg et feilaktig inntrykk av hvordan en økonomi og et samfunn utvikler seg. Det måler aktivitet over en gitt periode, ikke hvor høy kvalitet eller bra noe er på et gitt tidspunkt. Det vil altså vise at man har økonomisk vekst hvis man sprenger en by og bygger den opp igjen til slik den var fra før av. Det er flere land som har utforsket mulighetene for nye alternative målesystemer for verdiskaping. Butan lanserte allerede i 1972 Gross National Happiness (GNH) som filosofi og alternativ til GDP med fokus på «Development with Values». Som beskrevet bidrar kulturell og kreativ næring betydelig til både til økonomiske og ikke- økonomiske verdier i et samfunn både til vekst og arbeidsplasser og til utvikling av nye, innovative løsninger på de utfordringene som bedrifter og samfunn står overfor. Dessuten blir tradisjonelle næringer mer innovative og konkurransedyktige når de samarbeider med kreative selskaper, noe som kalles cross- sector innovation. Modellen under er vist i rapporten The impact of culture on creativity: A Study prepared for the European Commission fra 2009, og synliggjør sammenhengen og strømningene mellom de ulike sektorene. 8

10 Det er viktig å erkjenne at grensene mellom næringsliv, vitenskap og teknologi stadig blir mer utydelige. Det samme gjelder for grensene mellom forbruk, forskning, utvikling og produksjon. Dette innebærer at innovasjon i dagens økonomi ofte er et resultat av samarbeid, bruk av ny teknologi og bruk av kreativitet i utviklingen av nye produkter og tjenester. Kreative mennesker og bedrifter fra den kulturelle og kreative næringen bør bli sett på som partnere i jakten på innovasjon. 5. STATUS PÅ OMRÅDET I 1998 kom den aller første kartleggingen av kreative bransjer, fra Department of Culture, Media and Sport (DCMS) i England, - Creative Industries Mapping Document. Dette var første gang man forsøkte å definere, skille ut og måle en kreativ næring, på samme måte som man måler fiskeri- eller oljenæringen. Definisjonen tok utgangspunkt i bransjer der individuell kreativitet og copy right sto sentralt. Det kom som en overraskelse at den kreative næringen var så stor og at sysselsettingsveksten var større enn i de fleste andre næringer dette vakte andre lands interesse. Ved neste måling i 2001 konstaterte kulturministeren følgende i forordet: «The creative industries have moved from the fringes to the mainstream». Østlandsforskning kartla kulturnæringen for første gang i Norge i Ni bransjer ble innlemmet i kartleggingen i Norge: trykte medier, musikk, film, foto og spill, utøvende kunst, arkitektur, design, TV og radio, annonse og reklame, og kulturarv. Kulturnæringen ble her definert snevrere enn creative industries, mer sektorspesifikt, derfor begrepet «kulturnæringen» fremfor «kreative bransjer». Kulturnæringen var likevel nesten like stor som verkstedindustrien og over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk i Norge. Spesielt gruppen utøvende kunst hadde høy sysselsettingsvekst. Kartleggingen overrasket, og fikk betydelig medieomtale, men den fikk ingen reelle næringspolitiske eller praktiske konsekvenser. I den siste kartleggingen av kulturnæringen i 2011, fra Menon og Perduco kultur, finner vi den samme tendensen, både sysselsettingsvekst og verdiskapingsvekst - med unntak av reklame, som ble rammet av finanskrisen. Ingen har foreløpig sagt eller ment at the creative industries have moved from the fringes to the mainstream» i Norge. Rett før jul i 2014 kom den første målingen av kulturell og kreativ bransje i alle 28 EU- land, Creating Growth measuring cultural and creative markets in the EU, utført av Ernst & Young (nå EY). Undersøkelsen viser at bransjen er et lokomotiv i europeisk økonomi med en årlig omsetning på milliarder Euro. Næringen står med andre ord for 4,2 % av EU sin GDP og sysselsetter 7 millioner mennesker i EU- landene. Bransjene som ble kartlagt er: bokbransjen, aviser og magasiner, musikk, utøvende kunst (performing arts), TV, film, radio, spill, det visuelle feltet (visual arts både kunst, design og museer), arkitektur og reklame. Disse bransjene utgjorde til sammen den tredje største sektoren i EU med hensyn til sysselsetting, og det til tross for at kun salgsleddet i verdikjeden er med. Det er bare byggebransjen og næringsmiddelindustrien som sysselsetter flere. Den kreative næringen har også klart seg bedre gjennom finanskrisen enn andre næringer, med en årlig sysselsettingsvekst på 0,7 prosent. I tillegg sysselsetter denne næringen flest unge mennesker (15-29 år) av alle næringer i EU, nesten 20 prosent. BI:Centre for Creative Industries og Menon Business Economics arbeider nå med en ny kartlegging av den kreative næringen i Norge basert på regnskapstall fra 2013, som skal være ferdig høsten I tillegg til disse kartleggingene var det spesielt to teoretiske bøker som kom til å påvirke både diskursen og kulturpolitiske aktører. Det første verket var Pine and Gilmores verk fra 1999 The Experience Economy, som la vekt på opplevelsesdimensjonen ved enhver vare det være seg en bil eller en servicehandling. Denne teorien kom til å gi typiske opplevelsesbransjer et løft, deriblant dem 9

11 kultursektoren, siden opplevelsen der allerede var en del av kjernevirksomheten. I Sverige har man inntil ganske nylig omtalt kulturnæringer for nettopp opplevelsesnæringer. I 2002 kom Richard Floridas bok The Rise of the Creative Class: And How it s transforming work, leisure, community and everyday life. Her var et hovedpoeng at byer/regioner med stort innslag av den kreative klasse blant dem kunstnere og homofile var mer økonomisk vellykkete enn de med lite innslag av den kreative klassen. Det lokale floridapatrioter glemte eller overså i Norge, var at de byene og regionene Florida skrev om, var befolket med millioner, ikke et par (ti- )tusen innbyggere. Den kreative klassen trekker til store tett befolkede områder. Virkningshistorien av Floridas bok i Norge er betydelig, og den har langt på vei endret en lokal kulturpolitisk retorikk i næringsretning. Florida og det sagnomsuste Guggenheim- museet i Bilbao har vært medvirkende årsaker til kulturhusboomen vi har sett i Norge de siste årene. Kulturdepartementet har de siste årene innsett at kunnskapsgrunnlaget for kulturelle og kreative næringer er for dårlig. Den rødgrønne regjeringen gikk inn for å opprette et eget kunnskapssenter, og den blå regjeringen fulgte opp dette tiltaket og doblet budsjettet. I 2014 ble senteret tildelt Kunnskapsverket ved Høgskolen i Lillehammer, med en økonomisk ramme på 25 millioner for perioden I tillegg opprettet Kulturdepartementet et nytt forskningsprogram KULMEDIA i Forskningsrådet, med en ramme på 75 millioner kroner. Programmet har et spesielt fokus på økonomiske og teknologiske endringer (digitalisering) i kultur- og mediesektoren. Den første utlysningen på 45 millioner kroner var i februar i år med tildeling i juni. Dette er den aller største kunnskapssatsingen i Kulturdepartementets historie. 6. INNOVASJONSPOLITISKE TILTAK SOM KAN BIDRA TIL Å NÅ MÅLENE I årene som kommer må vi ruste Norge for fremtiden ved å bygge andre næringer som kan vokse når veksten i oljesektoren gradvis avtar. Med et stort omstillingsbehov både i privat og i offentlig sektor vil behovet for kreativ kompetanse øke i tiden fremover. Vi har et betydelig kulturelt og kreativt potensiale, store rikdommer og mangfold av ideer, kunstnere, og kreative mennesker. Norsk merkevare er i oppsving og norsk arkitektur, musikk og design er noen av mange næringer som er verdensledende. Men vi klarer ikke å høste dette store potensialet til fulle for å bidra til norsk økonomi og samfunn som helhet. Målsettingen for fremtiden bør være å skape et Norge som stimulerer og oppmuntrer til kreativitet og bidrar til at mennesker, samfunn, institusjoner og bedrifter bygger på kulturbasert kompetanse som basis for samfunnsmessig og økonomisk utvikling. I Storbritannia er de klare på målene fremover: «Government is determined to continue its support for this most dynamic of sectors as part of our long- term economic plan. The tax reliefs we've got in place and are extending to Children's TV and orchestras have been instrumental in attracting inward investment, and are part of broad package of measures designed to ensure the continued success of the creative industries.» Statssekretæren for kultur, media og sport i Storbritannia, Sajid Javid, til DeZeen Magazine Basert på Drømmeløftet Kultur, samt forskning og arbeid i og for næringen gjennom en årrekke, vises det til følgende fire hovedpunkter: (1) INTEGRERE KULTURELL OG KREATIV NÆRING I DEN OVERORDNEDE INNOVASJONSPOLITIKKEN. Innovasjonspolitikken har tradisjonelt utviklet seg som en blanding av vitenskap, teknologi og industriell politikk. Retningslinjer for innovasjon bør utvikles gjennom å anerkjenne det tverrsektorielle og tverrfaglige aspektet ved kreativitet, som innehar elementer fra både kulturbasert kreativitet, økonomisk, forskningsmessig, sosial og teknologisk innovasjon. Dette er ikke en liten 10

Innovasjon Norge. Referat Drømmeløftet. Kulturell og kreativ næring

Innovasjon Norge. Referat Drømmeløftet. Kulturell og kreativ næring Innovasjon Norge Referat Drømmeløftet Kulturell og kreativ næring Kulturell og kreativ næring Referat fra drømmeløft- debatten Drømmeløftet er Innovasjon Norges dugnad for innovasjonspolitisk debatt. Formålet

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 1 Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet som gjøres på dette området regionalt og legge

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 01.12.14 2 Stort potensiale for kulturell og kreativ sektor Økonomisk vekst og utvikling (4,5% av EUs

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind

Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind Foto: - Rock City - Inga Frøseth Rossing fra Circus Activities - Eli Gjerde fra filmen Jag etter vind Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015

Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar. Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi: Moglegheiter og utfordringar Reidun Nesheim, Innovasjon Norge 24. Februar, 2015 Velferdsteknologi Teknologiske løysingar enkeltindivid kan nyttiggjere seg av for å; - auke eigenmeistring/vere

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fire temaer for dagen 1. Forskning og innovasjon - som svar på verdiskapingsutfordringen

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster

Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster Finansieringsseminar Norwegian smart care cluster Innovasjon Norge Rogaland www.innovasjonnorge.no Fokusområder Entreprenørskap Vekstbedrifter Klynger / innovasjonsmiljø/ nettverk Photo: Steinsvik AS 5

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Intro til INTRO. Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen

Intro til INTRO. Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen Intro til INTRO Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen Bakgrunn Kulturvirksomheter kan være en viktig faktor for sosioøkonomisk og bedriftsøkonomisk utvikling; både på nasjonalt,

Detaljer

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling 13.februar 2014 Opplevelsesøkonomi Opplevelsesnæring Opplevelsesindustri Kulturnæring.kjært barn har flere navn...med

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd?

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Fleire og betre nyetableringar May Britt Roald, prosjektleiar hoppid.no Møre og Romsdal fylkeskommune partnerskap i samspel Verdikjede

Detaljer

Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen

Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen kunst og kultur. Målgruppe: Pensjonister som på frivillig

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark

Innovasjon Norge Hedmark Innovasjon Norge Hedmark Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift - Frokostmøte i Brumunddal Næringshage 20.02.2014 Innovasjon Norge «kortversjonen» www.innovasjonnorge.no Kan Innovasjon

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D.

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Disposisjon: 1. Litt om: - Meg - Deg - IN 2. «Kaffekoppen» 3. Markedsorientering 4. IPR 5. INs virkemidler

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Nyskaping alltid risikofylt, kunnskapsbasert nyskaping enda mer, oftest teknologidrevet, ikke

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

www.kulturbiz.no Illustrasjonstegning: Tor Erling Naas

www.kulturbiz.no Illustrasjonstegning: Tor Erling Naas konferanse DESIGN: ANEIRIS DESIGN - løsninger på tvers av kultur, generasjon og næring www.kulturbiz.no Illustrasjonstegning: Tor Erling Naas BER 1. EM SEPT Velkommen til konferanse - løsninger på tvers

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kommersialisering av teknologi Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Evaluering av kulturnæringssatsingen

Evaluering av kulturnæringssatsingen Evaluering av kulturnæringssatsingen Utarbeidet for Kulturdepartementet August 2015 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner.

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Innovasjon Norge Hedmark - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer