SAK 21/2014 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN INNSTILLING:

Transkript

1 SAK 21/2014 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN INNSTILLING: Styret anbefaler representantskapet å vedta foreliggende økonomi- og handlingsplan som grunnlag for den årlige budsjettbehandlingen med de konsekvenser planen har for driftstilskuddet i perioden. Dal Skog, Pål Torneby daglig leder Side 1 av 13

2 Saksbehandler: Vedlegg: Saksdokumenter: Pål Torneby Tallbudsjett med nye tiltak ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Planen deles inn i følgende hovedområder: 1 INNLEDNING 2 RAMMEBETINGELSER 3. MÅL OG TILTAK FOR VIRKSOMHETEN 4. DRIFTSKONSEKVENSER FOR 5. ØKONOMISKE VURDERINGER 1 INNLEDNING Planen er utarbeidet på grunnlag av vedtatte økonomi- og handlingsplaner, eierpolitikk for kommunene i ØRU, konsekvensutredningen, strategiplan og fornyet utslippstillatelse av Den er et viktig styringsredskap for og skal årlig rulleres på grunnlag av nye rammebetingelser i form av pålegg og vedtak i styrende organer i. Planlagte/pålagte investeringer og endrede driftsutgifter/inntekter som følge av dette er tatt med. 2 RAMMEBETINGELSER sin virksomhet utøves innenfor rammene av selskapsavtalen, avfallsplanen vedtatt i de respektive eierkommuner samt målsetninger vedtatt av de deltakende kommuner i samarbeid med. Overordnet miljøvernmyndighet har gitt oss utslippstillatelse og beskrevet hvordan vi skal drive for å overholde lover og forskrifter. Det oppleves at en stadig større del av selskapets virksomhet styres av innspill og pålegg fra overordnede myndigheter slik at planen må sees i lys av dette. Nye påbud og med det økte utgifter, kan komme på kort varsel slik at planen ikke må sees på som endelig. Planen vil dog gi en pekepinn på hvordan en ser for seg utviklingen framover. 3. MÅL OG TILTAK FOR VIRKSOMHETEN Skjematisk kan en sette opp følgende «planhierarki»: 3.1 Selskapsavtalen. Side 2 av 13

3 3.2 Forurensingsloven med forskrift 3.3 Utslippstillatelsen gitt av Fylkesmannen den Avfallsplan er ikke som tidligere lovpålagt å rullere min. 1 gang i valgperioden jfr. Forurensningslovens 33a. ønsket likevel fortsatt å ha en avfallsplan. Eksisterende plan går ut i år og det vil bli utarbeidet en ny plan etter at kommunene har vedtatt ny selskapsavtale for. 3.5 Handlings-/virksomhetsplan viser konkret hva en skal iverksette påfølgende år for å oppfylle del av avfallsplanens målsetninger. 3.6 Økonomiplan for må munne ut fra avfallsplanens handlingsdel og ha et perspektiv på 4 år I henhold til 3.1 i selskapsavtalen, vedtatt av representantskapet 22. mai då., er selskapets formål: 3.1 Selskapets formål er, på vegne av eierkommunene og i henhold til rammer gitt i forurensningsloven, å drive innsamling og behandling av husholdningsavfallet i eierkommunene på en økonomisk og miljømessig forsvarlig måte. Selskapet har ikke erverv som formål. Selskapet skal: Søke å redusere avfallsmengdene i samarbeid med eierkommunene Utnytte ressursene i avfallet Behandle avfallet på en måte som fullt ut tilfredsstiller de miljømessige krav myndighetene stiller 3.2 Selskapet skal gjennom å utarbeide forslag til kommunale renovasjonsforskrifter bidra til å utvikle en enhetlig praksis innen avfallsrelaterte funksjoner i eierkommunene og utvikle en felles avfallspolitikk. Deltakerkommunene velger selv hvilke funksjoner relatert til avfallsbehandling, unntatt innsamling og fakturering, mottak og behandling av husholdningsavfall, de overlater til. 3.3 Selskapet kan engasjere seg alene, eller i samarbeid med andre, i kjøp og salg av varer og tjenester som knytter seg til innsamling, transport, behandling og omsetning av avfallsprodukter og det som står i forbindelse med dette. I avfallsplan har det vært gjennomført en vurdering av aktuelle tiltak i planperioden. Tiltakene er inndelt i stort sett de samme hovedgruppene som i forrige plan, men det er tatt inn tiltak mot klimautslipp. Så lenge det ikke er laget noen ny avfallsplan velger vi å benytte samme inndeling og hovedmålsettinger som i eksisterende selv om en rekke tiltak er gjennomført Avfallsplanen deles inn i følgende virksomhetsområder i planperioden. Side 3 av 13

4 KLIMAUTSLIPP AVFALLSREDUKSJON HINDRE AT AVFALL OPPSTÅR SORTERING OG GJENVINNING OPPSAMLING, INNSAMLING OG MOTTAK AV AVFALL AVFALLSBEHANDLING FARLIG AVFALL FORSØPLING INFORMASJON ADMINISTRATIVE FORHOLD Til virksomhetsområdene er det knyttet hovedmål, tiltak og virkemidler. OVERORDNET MÅL Hovedmål: og kommunene vil følge regjeringen og EU sin hovedstrategi i arbeidet med å løse avfallsproblemene. Dette gir følgende prioriteringsrekkefølge for valg av løsninger: 1. Avfallsreduksjon - hindre at avfall oppstår. 2. Ombruk. 3. Materialgjenvinning. 4. Forbrenning med energiutnyttelse. 5. Deponering. Som et lokalt overordnet mål er det i tillegg satt opp: og skal ha forbruksmønster og avfallsløsninger som er bærekraftige og blant de ledende og mest framtidsrettede i Østlandsregionen og i landet Klimautslipp Klimautslipp målt i CO2-ekvivalenter i regionen som har sammenheng med avfallsgenerering, -behandling og -deponering skal ned med 20 % i planperioden. Tiltak klimautslipp Mindre avfalls-generering Økt materialgjenvinning Redusert deponigass-utslipp Stimulere til mindre generering av avfall. Utspill mot sentrale myndigheter. Støtte holdningsskapende tiltak., medlemskommunene Utføre tiltak som beskrevet under sortering og gjenvinning, medlemskommunene Oppgradering av deponigassanlegg på Dal Skog for å utnytte hele uttakspotensialet Vurdere tiltak på gamle nedlagte kommunale deponier, Medlems- Side 4 av 13

5 sannsynligvis i første rekke bedre toppdekke. kommunene Økt utnyttelse av deponigass Søke i marked om å få avtager av gass i sommermånedene Avfallsreduksjon og kommunene skal i planperioden arbeide for reduksjon av avfallsmengden i samsvar med eller bedre enn sentrale nasjonale målsettinger. Tiltak - Avfallsreduksjon Mindre avfalls-generering Økt klima- og miljø-vekting i offentlig anskaffelse Renere material-bruk Arbeide for avfallsreduksjon i offentlig virksomhet Lengre produkt-levetid Til rette-legge for økt om- /gjenbruk Mindre post-utsending Redusere mengde unødig emballasje engangs-poser Stimulere til mindre generering av avfall. Utspill mot sentrale myndigheter. Støtte holdningsskapende tiltak. Forbedrede innkjøpskrav med høynet miljøranking og vekting mot økonomi og andre forhold (krav om levetid, utslipp osv. som kan graderes, vektes osv.) Følge opp mot innkjøpsavdelingene i kommunene og det interkommunale samarbeidet IIØR Initiativ og påtrykk mot sentrale myndigheter og aktører for å stimulere til renere materialbruk uten materialblanding i produkter Aktuelle tema: omfang av utsendelse møtedokumenter dobbeltsidig utskrift unødig utskrift osv Mest mulig papirløs politisk saksbehandling Initiativ mot nasjonale aktører for å stimulere til bedre og mer holdbare produkter. Opplysnings-/motivasjonskampanje. Følge opp mot og evt. etablere samarbeid med bedrifter og organisasjoner for yrkesvalg hemmede for reparasjon og salg. Mulig web-løsning for salg til publikum. Redusere reklameutsending, Redusere annen papirutsending (årsrapporter osv.) Følge nasjonale retningslinjer vedr reservasjon mot reklame (Initiativ mot sentrale aktører og myndigheter. Oppfordre til Nei takk til reklame Opplysnings-/motivasjons-kampanje, stimulere til og ombruk av handleposer, Oppfordre til nei takk til unødvendig emballasje, medlemskommunene s og Nasjonale myndigheter og aktører Off. virksomhet Publikum, næringslivet, kommunene Publikum, næringslivet,k, Ø Side 5 av 13

6 Hjemme-kompostering Premiere avfalls-reduksjon Det et fritt for den som ønsker å drive hjemmekompostering. Organisk avfall blir kompostert ved MDS Økt info om mulighet for mindre beholdere og derigjennom mindre gebyr, publikum Sortering og gjenvinning skal hvert år i planperioden øke utsorteringsgraden for de fraksjoner som det er etablert kildesorteringsordninger for. har som mål å forbli blant de beste i landet når det gjelder utsortering av fraksjoner til materialgjenvinning. Tiltak - Sortering og gjenvinning Nye hente-ordninger Utvidet åpnings--tider ved gjenvinnings-stasjoner Bedre mobile gjenvinningsstasjoner Permanente gjenvinningsstasjoner i alle kommunene Bedre tilrettelegging for avfalls håndtering ved utbygging, tilbud til sortering i hjemmene Forbedret sorterings-løsning og -resultat i borettslag Bedre informasjon om returordninger Økt gjenvinning - Forenkle kildesortering - færre Vurdere om nye henteløsninger skal innføres ved fellesbeholdere, mest realistisk for glass og metall, eventuelt henteordning for grovavfall hos abonnenter Vurdere å ha lenger åpent på MDS og lengre perioder for de mobile stasjonene. Vurdere hvordan/om ordning skal videreføres kort sikt (planperioder) lang sikt ( etter 2019) Utrede om det skal etableres permanente gjenvinningsstasjoner i alle kommuner -1,2 eller 3 nye. Ledd i utredning for drift etter 2019, relasjon mobile Informasjon til utbyggere Krav i planarbeid og byggesaksbehandling i kommunene Informasjon til boligbyggere.. Krav i planarbeid og byggesaksbehandling i kommunene. Arbeide for universell utforming av avfallsrom. Gjennomføre informasjonskampanjer om eksisterende mottaksordninger i bransjeregi - (apotek, butikker osv.) Kontroll med bransjemottaket av EE-avfall i utsalgssteder osv. Gjennomføre tiltak som medfører at for eksempel all plast er plast og alt metall er metall slik at det kan samles inn Kommune, avfallsentreprenør er, bransje Side 6 av 13

7 avfallstyper mindre ettersortering Bedre/økt tekstil-gjenvinning GIS-basert avfalls- og miljøkart Bedre avfalls-håndtering i all kommunal og offentlig virksomhet (se også tiltak om avfallsreduksjon) Ordning for smittefarlig avfall Premiere økt materialgjenvinning Sikre en god bruk av matavfall ressursen. og gjenvinnes all plast og metall. Vurdere å dekke inn ekstrakostnadene for marginal plast og metall som ikke dekkes av dagens bransjeordninger. Utvidet ettersortering/kontroll. Samarbeide med nasjonale aktører om mulig deponiforbud mot plast Ut fra markedssituasjonen: Vurdere dagens tekstilgjenvinning og arbeide for gjenvinning på høyest mulig nivå. Arbeide for å etablere et miljøkart med nøkkelinformasjon til publikum, returpunkt osv. kartfestes. Tilrettelegge for standardiserte, og miljøvennlige løsninger for avfallsbehandling og sorterings-/gjenvinningsopplegg ved alle offentlige virksomheter, som mest mulig tilsvarer løsninger for husholdningene. Opplysning og motivasjon. Koordinering. Supplering av nødvendig utstyr til kommunale virksomheter. Få oversikt over ordninger og om mulig etablere avtale om mottak av smittefarlig avfall minst ett sted i kommunen. Vurdere å la hustander få større beholdere for materialfraksjoner for samme pris Sørge for at produsert kompost markedsføres og anvendes på best mulig måte Oppsamling, innsamling og transport Det skal til enhver tid benyttes hensiktsmessige oppsamlingsløsninger med lavest mulig ressursbruk tilpasset brukernes behov og som bidrar til å nå målsettingene innen sortering/gjenvinning. Tiltak - Oppsamling, innsamling og transport Koordinert avfallsinnsamling Vurdere om ordninger for avfallsinnsamlingen skal være felles, koordinert av Ett felles innsamlingsområde Vurdere innsamling i ett område i en innsamlingskontrakt Vurdere skille ut eget næringsselskap i Vurdere å etablere eget næringsselskap i, som skal drives med overskudd og opererer i et fritt marked. Forbedret avfallsinnsamling Innføring av andre innsamlings-systemer Der det er fellesbeholdere f.eks. Stimulere til bruk av større beholdere (nedgravde og lignende) Universell utforming i renovasjonsordningen oppsamlings-system UU hensyn innarbeides i reg. plan og byggesaksprosess. Vurdere hvilke tiltak som er gjennomførbare for eksempel merking, informasjon Side 7 av 13

8 Avfallsbehandling Alt avfall som oppstår skal disponeres på en miljømessig god måte, og avfall som ikke material- eller energigjenvinnes, skal gis en forsvarlig sluttdisponering. Praktisk talt alt restavfall skal energigjenvinnes. Minimalt med avfall skal gå til deponi. Tiltak - Avfallsbehandling Separate mottaksordninger for nye avfalls-typer God miljøstandard på MDS Sikre best mulig avfallsbehandling på MDS og deres mottaksapparat Vurdere om nye henteløsninger skal innføres ved fellesbeholdere, mest realistisk for glass og metall, eventuelt henteordninger for grovavfall hos abonnentene. Gjennom fornying av sertifisering i miljøstyringssystemet ISO og EMAS sikre en tilstrekkelig høy miljøstandard på all virksomhet på anlegget. Løpende fokus hos IKS om miljømessig god avfallsbehandling, både egen og hos deres kontraktspartnere (mottak) Farlig avfall Praktisk talt alt farlig avfall og EE-avfall skal samles inn. skal ha en innsamlingsgrad som er minst på landsgjennomsnittet. Tiltak - Farlig avfall Vurdere permanente mottaks-stasjoner i alle kommuner Vurdere henteordninger for farlig avfall Bedre ordning for smittefarlig avfall (sprøyter etc.) Øke fokus på næring som er forpliktet til å ta imot EE avfall Vurdere om det skal etableres permanente mottaksstasjoner for farlig avfall i alle 4 kommunene. Vurdere om det kan benyttes andre lokale løsninger (for eksempel spesialcontainere på bensinstasjoner) Vurdere om det skal innføres henteordninger for farlig avfall dersom permanente mottak ikke kan etableres. Få oversikt over ordninger og om mulig etablere avtale om mottak av smittefarlig avfall minst ett sted i kommunen. Informasjon via renovasjons ordningen Etterspørre informasjon hos næring, vurdere tilsyn. /Kommune /Kommune / kommune /Kommune Forsøpling skal i planperioden arbeide for å unngå ulovlig avfallsdisponering, og sørge for rask opprydding der ulovlig avfallsdisponering avdekkes. Side 8 av 13

9 Tiltak- Forsøpling Utvidet tilbud til avfallsinnsamling Samle inn og behandle herreløst avfall Til-strekkelig avfallsbeholdere i det offentlige rom Føre tilsyn med næringsavfall Vurdere å tilby henting av grovavfall mot betaling Hindre forsøpling oppstår gjennom informasjon om sanksjoner. Best mulig tilrettelegging for leveranse av avfall. Vurdere om det er nok oppsamlingsenheter i det offentlige rom til å hindre forsøpling. Vurdere tilsyn hos næringsliv, Etabler varslingsrutiner til vegmyndigheter og næring om opprydding og tømming av avfall Informasjon og kommunene skal gjennom målrettet informasjonsarbeid bidra til å bedre innbyggernes kunnskap og holdninger om avfall, slik at befolkningen er i stand til å gjøre bevisste og miljøriktige valg. Det skal fokuseres på avfallsreduksjon og kildesortering. Alle innbyggerne skal gis god kjennskap til og kunne bruke de ulike sorteringsordningene, og hva og kommunene tilbyr av tjenester. Tiltak- Informasjon Best mulig informasjonsopplegg Skole-prosjekt Informasjon til grupper på forespørsel Løpende vurdering av effektivitet av informasjonsopplegg og -løsninger for best mulig informasjon og kommunikasjon med publikum og brukere Årlige informasjonsplaner Videreføre dagens opplegg med 4. klasser og 9. el 10.trinn vurdere utvidelse til andre aldersgrupper Tilby tilrettelagte ordninger info om MDS () innsamlingsordningen (kommune) /kommune Administrative forhold Utsorteringsgrader og avfallsmengder levert til materialgjenvinning skal prioriteres fremfor energigjenvinning. Administrasjon og drift i kommunene og skal være så rasjonell som mulig og i tråd med overordnede målsettinger for øvrig. Renovasjonsgebyret skal ligge under landsgjennomsnittet for sammenliknbare renovasjonsordninger. Side 9 av 13

10 Tiltak- Administrative forhold Revurdere avfalls sektoren etter 2019 Bruker-undersøkelse Utrede og avklare rammer, ordning, ansvarsforhold og organisering av avfallssektoren etter 2019 (leieavtalens utløp) Vurdere gjennomføring av en brukerundersøkelse mht. hvor fornøydabonnentene er med kommunenes og tilbud og tjenester innen Benchmarking - Vurdere: Deltagelse i benchmarking Sorteringsgrad i ordningene Vurderes løpende. Vurdere distriktsmessige forskjeller i plukkanalyser. Hvis sortering er dårlig gjennomføres ny plukkanalyse Reaksjon ved dårlig sortering Vurdere om dagens reaksjon på feilsortering er tilstrekkelig. Innføre endringer ved behov. Naturressurs- og miljøutvalget i Nannestad ser det som høyeste prioritet å få avklart forholdene rundt videre drift av IKS etter De ber også om at IKS blir representert i plangruppen ved neste rullering av avfallsplan. De fleste av målene i avfallsplanen er oppnådd, men det er fortsatt mye som kan forbedres for å heve standarden og bedre miljømålene og det foreslås derfor følgende tiltak: 3.5 Handlingsplan 2015 Mill kr Fortsette nyanskaffelser og utskifting av avfallsbeholdere, 0,8 returpunkter og tilskudd til nedgravde avfallsbrønner. Inventar og utstyr 0,4 Anlegg Dal Skog 2,0 Handlingsplan 2016, 2017 og 2018 Utskifting av maskiner og utstyr ettersom leasingavtalene utløper. I tillegg må vi starte utredning vedr. kapasiteten på renseanlegget som følge av økte nedbørsmengder. Vi må forvente en investering på ca. 2-4 mill. kroner hvert år i perioden. Dette er omtrent som vi betaler i avdrag pr. år. (3,37 mill) 4. DRIFTSKONSEKVENSER FOR 4.1 Organisatoriske forhold: Det er stadig endrede rammebetingelser innen avfallssektoren og det må forventes større krav fra våre eiere og kunder. Den største utfordringen i forhold til abonnentene er en videreutvikling av henteordninger og returpunkter. I brukerundersøkelsen som er gjennomført våren 2014 kommer returpunktene fram som det området hvor innbyggerne er bare middels fornøyd. Side 10 av 13

11 I forhold til behandling av avfall gir selskapsavtalen handlingsrom til å møte nye utfordringer. må, som et lite selskap, stadig vurdere nye allianser på områder der vi må stå sterkere. Dette kan være innen forurenset jord, behandling av matavfall, slam, kompost mm. I tillegg har overordnede myndigheter varslet økt krav til materialgjenvinning. Hvis innsamling og fakturering blir overført til, vil dette føre til at vi må revidere budsjett og handlingsplan i tråd med dette. Vi har ikke tatt høyde for dette så lenge kommunene ikke har vedtatt forslag til ny selskapsavtale. 4.2 Bemanning: Totale personalkostnader inkludert overtid mm er budsjettert med ca. kr 15,2 mill. i Dette beløpet økes med 3,5 % hvert år resten av perioden. Vi vil øke staben med en ansatte i perioden. Dette for å bedre bemanningen på gjenvinningsstasjonen, men vi vil fortsatt ha behov for å leie inn mannskaper ved behov. På grunn av svært stor sesongvariasjon sommer- /vinterhalvår, ser vi det hensiktsmessig å leie inn arbeidskraft i sommerhalvåret fremfor å øke den faste bemanningen utover nevnte stilling. Lønnskostnader i er ca. 30 % av de totale driftskostnadene. 4.3 Maskiner og utstyr: Vi har nå en blanding med innkjøpte maskiner og "leasede". I planperioden er det ikke planlagt utvidelse av maskinparken, men at brukte maskiner skiftes ut. Utover "tunge" maskininvesteringer er det stadig behov for utstyr. Dette er vanskelig å budsjettere i detalj, men i langtidsbudsjettet er det satt av noe hvert år til utstyr, beholdere, konteinere m.m. 4.4 Bygninger og anlegg: Bygningsmassen på Miljøstasjon Dal Skog begynner å bli meget bra, men det vil stadig være behov for vedlikehold av bygg og anlegg. I tillegg må vi utrede kapasiteten på sigevannsrenseanlegget for å tilfredsstille kravene i utslippsavtalen. Vi må også sette opp lagertelt for restavfall og grovavfall på deponiet. Dette for å hindre flygeavfall til omgivelsene og fuktighet i avfallet som skal gå til forbrenning. 4.5 Andre driftsutgifter: Utgifter til behandling av ulike avfallstyper er variable kostnader som for stor del er styrt av tilbud og etterspørsel. Det er tatt utgangspunkt i dagens prisnivå. 4.6 Kapitalkostnader: I driftsbudsjettet for framkommer kapitalkostnader som renteutgifter og avskrivninger. I forbindelse med kjøp av arealet til Dal Skog har vi refinansiert lånene og øke avdragstiden mer i trå med avskrivningstiden. Dette har ført til at avskrivningene er redusert i forhold til regnskapet for ØKONOMISKE VURDERINGER 5.1 Inntekter har sine inntekter fra driftstilskuddet fra eierkommunene og mottak av næringsavfall og forurensede masser. Driftstilskuddet økes med 4,0 % hvert år i perioden. Økningen i driftstilskuddet følger stort sett lønns- og prisveksten. Tar Side 11 av 13

12 vi med volumøkning pga. befolkningsveksten, vil driftstilskuddet i realiteten bli redusert i perioden. Driftstilskuddet må opprettholdes på nåværende nivå av følgende årsaker: Mindre næringsinntekter Bedre kvalitet på våre tjenester for farlig avfall, gjenvinningsstasjon og på returpunkter. I tillegg bør vi øke materialgjenvinningsgraden i tråd med myndighetenes krav Bedre håndtering av sigevann Økt behov for vedlikehold og oppgradering av driften, blant annet mottakskontroll Økte utgifter til materialhåndtering. Mottak av avfall fra næringslivet til deponiet samt forurenset masse har vært gode inntekter for i flere år. Dette har vært med på å fordele utgiftene til maskiner og annen drift. Disse inntektene er nå sterkt redusert og driftstilskuddet fra kommunene må nå bære en større del av den totale inntektsramma. Slik det fremkommer av diagrammet nedenunder, vil allikevel ikke driftstilskuddet føre til nevneverdig økte utgifter for den enkelte innbygger de nærmeste årene. 720 Driftstilskudd per innbygger totalt 3,5 % økning fra kr/innb Utgifter Utgiftene til kan deles inn i følgende områder. Side 12 av 13

13 Personalkostnader: Lønnsutgifter til egne ansatte inkl. sosiale utgifter mm.. Totale lønnsutgifter er budsjettert med ca. kr 15,1 mill. i 2015 og foreslås økt med 10,8 % i planperioden, dvs. 3,5 % pr år i gjennomsnitt. Dette for å dekke inn lønns- og prisstigning. Drift av MDS: Drift inkl. innleid arbeidskraft, vedlikehold og avskrivninger av anlegg og maskiner. Totale utgifter ca. kr 35,14 mill., derav utgjør avskrivninger ca. 17,1 % og avfall til forbrenning og deponiavgift 14,2 %. Finanskostnader: Netto renteutgifter på ca. 1,6 mill. kr i Dette vil øke noe i perioden på grunn av nye låneopptak. Etterbruksfond: Det settes ikke av noe mer til etterbruksfond. Det står 6,6 mill. kr på fondet i dag. Følgende usikkerheter må tas hensyn til: Statlige rammebetingelser med nye krav til utsortering Store variasjoner i råvarepriser på papir, plast og metall. KONKLUSJON Økonomiplanen gir rom for å gjennomføre de tiltak som er prioritert i avfallsplanen samt fortsatt være en av landets beste med hensyn til miljøstandard. I tillegg viser planen hvordan vi skal redusere selvkostfondet i perioden. Fondet sto i kr pr Renovasjonsgebyret til abonnentene ligger i dag langt under landsgjennomsnittet for sammenlignbare renovasjonsordninger. Det vil det fortsatt gjøre med denne økonomiplanen. Side 13 av 13