IS Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer nasjonal oppfølging av WHOs mål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IS-0373. Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer nasjonal oppfølging av WHOs mål"

Transkript

1 IS-0373 Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer nasjonal oppfølging av WHOs mål

2 1 Forord Verdens helseforsamling (WHA) vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikkesmittsomme sykdommer med 25% innen Norge ga tilslutning til denne globale målsetningen. WHO har definert ikke-smittsomme sykdommer i denne sammenheng som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes; og de felles underliggende risikofaktorer som bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. I et tillegg til tildelingsbrevet datert , ble Helsedirektoratet bedt om utarbeide grunnlagsinformasjon for en nasjonal oppfølging av WHOs målsetning, i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Det ble pekt på behov for følgende grunnlagsinformasjon: WHO har sett på dødsfall under 60 år og 70 år for å beskrive prematur mortalitet. Er dette en relevant avgrensning i alder for det norske samfunnet? Hva er situasjonen i Norge, hvor mange for tidlige dødsfall har man i Norge i dag og hva kan tilskrives NCD? Det er ønskelig med en framskrivning fram til 2025, herunder en forklaring av hva som kan tilskrives demografiske endringer. Oversikt over kostnadseffektive tiltak som kan bidra til å redusere prematur mortalitet som følge av NCD. Helsedirektoratet ble bedt om å nedsette en ekspertgruppe med hovedoppgave å utarbeide et slikt grunnlagsmateriale. Det ble i juli-august 2012 nedsatt en ekspertgruppe med samlet bred kompetanse innen tobakk, kosthold/ernæring, overvekt, fysisk aktivitet, og alkohol, i tillegg til medisin, folkehelse og sosial ulikhet i helse. En egen arbeidsgruppe ble nedsatt i Folkehelseinstituttet, Divisjon for epidemiologi, med en representant/koordinator som medlem av Helsedirektoratets ekspertgruppe. Det ble avholdt tre møter i ekspertgruppen september- oktober 2012, og den foreliggende rapporten ble ferdigstilt i begynnelsen av januar Rapporten er utarbeidet som et grunnlagsdokument for videre arbeid, i henhold til oppdraget. Det er lagt vekt på å gi en beskrivelse av prematur dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer i Norge i dag, samt en beskrivelse av hvordan dette bildet kan endre seg fremover mot 2025 med de endringer som forventes i befolkningens alderssammensetning. I tillegg er det utarbeidet oversikt over tiltak som kan bidra til å redusere prematur dødelighet som følge av ikke-smittsomme sykdommer. Utover det som er nevnt i oppdragsbrevet, er det tatt med de data som har vært mulig å fremskaffe for prematur sykelighet av ikke-smittsomme sykdommer, fordi dette henger så nært sammen med dødelighet. Det er valgt å legge vekt på forebygging i et livsløpsperspektiv og tiltak rettet mot både barn og unge, voksne og eldre. På kort sikt vil man kunne oppnå størst effekt på prematur død ved å satse på tiltak rettet mot voksne og eldre. På lengre sikt er det mye å vinne ved å legge til rette for god helse for morgendagens voksne og eldre. Det har i løpet av den korte prosjektperioden ikke vært mulig å gjøre systematiske kunnskapsoppsummeringer eller utrede økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene. Det har heller ikke vært mulig å angi de ulike risikofaktorers relative betydning for prematur dødelighet av disse sykdomsgruppene, eller ulike tiltaks relative betydning for å redusere risikofaktorene. Dette er blant de spørsmålene som det nylig igangsatte sykdomsbyrdeprosjektet i Folkehelseinstituttet forhåpentligvis vil kunne gi svar på. I påvente av data fra dette prosjektet, er det mulig å utarbeide modeller basert på data fra andre land, eldre data fra Norge og eventuelt data fra regionale og lokale undersøkelser. Slike modeller gir imidlertid høyst usikre svar. Vi mener dette ligger utenfor oppdraget om å utarbeide et grunnlagsmateriale, men vil kunne være mulig å vurdere nærmere i en eventuell forlengelse av dette arbeidet.

3 2 Å redusere omfanget av sykelighet og prematur dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer med 25% innen 2025 krever betydelige innsats. Det er god dokumentasjon for at de fleste av tiltakene som angis i dette dokumentet, vil kunne føre til en vesentlig reduksjon i sykelighet og prematur dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer. På den annen side, vil gjennomføring av disse tiltakene på ulike måter også ha noen negative sider, som for eksempel investerings- og driftskostnader, handelslekkasje eller motstand i opinionen. Det vil innebære en verdivurdering å avveie helsegevinster mot økonomiske, næringsmessige og politiske kostnader. Dette må alltid være en politisk oppgave, og det tilligger ikke faggruppen bak dette dokumentet å gjøre en slik vurdering. Men, det synes ganske åpenbart at det vil kreve betydelig politisk mot og handlekraft å gjennomføre de tiltakene som vil være nødvendige for å oppnå en vesentlig reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer i Norge. Rapporten favner vidt og inkluderer flere fagfelt. Ekspertgruppens medlemmer har i særlig grad gitt innspill innen sine respektive fagfelt. Ekspertgruppen har bestått av: Sigmund A. Anderssen, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole (NIH) Sidsel Graff-Iversen, Avdeling for folkesykdommer, Folkehelseinstituttet Tom K. Grimsrud, Forskningsavdelingen, Kreftregisteret Jøran Hjelmesæth, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF Kristin Krohn Devold, Den Norske Turistforening Steinar Krokstad, HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Bernadette Kumar, NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse) Maja-Lisa Løchen, Institutt for samfunnsmedisin, Forskningsgruppe for kroniske sykdommers epidemiologi, Universitetet i Tromsø Lisbet Rugtvedt, Nasjonalforeningen for folkehelsen Grethe S. Tell, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Ozan Øzerk, Narvik Legevakt. I tillegg har Ingeborg Rossow (SIRUS; Statens institutt for rusmiddelforskning) gitt innspill på alkoholområdet. Grethe S. Tell har vært leder av ekspertgruppen og møteleder i de tre møtene. Helsedirektoratets prosjektgruppe har bestått av Knut-Inge Klepp (prosjektansvarlig), Gry Hay (intern prosjektleder), Arne-Petter Sanne, Ole Trygve Stigen, Bengt Skotheim, Arnhild Haga Rimestad og Gase Handeland. Innspill til arbeidet er gitt av Kristian Midthjell (HUNT), Bård Kristiansen (Sportsbransjen), Astrid Nylenna, Einar Torkilseng, Fredrik Arneberg, Monica Sørensen (Helsedirektoratet). Gry Hay og Sidsel Graff-Iversen har vært ansvarlige for utforming av rapporten, med vesentlige bidrag og innspill fra både ekspertgruppens medlemmer og arbeidsgruppen i Folkehelseinstituttet. Oslo 31. januar 2013 Grethe Tell Knut-Inge Klepp 2

4 3 Innhold Forord... 1 Innhold... 3 Sammendrag Innledning... 9 Kan alle typer kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer og diabetes forebygges? Dødelighet og sykelighet - hva bør vi legge mest vekt på? Framskrivning av dødelighet og sykelighet Dødelighet og sykelighet i Norge Total dødelighet Prematur dødelighet Dødelighet av de enkelte kreftsykdommene Trender for dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer i Norge Framskrivning av dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer Sosial ulikhet i dødelighet og sykelighet av ikke-smittsomme sykdommer Prematur sykelighet Risikofaktorer I verden og i Europa Befolkningsstrategi og høyrisikostrategi Tobakk Bruk av tobakk i Norge Tobakk og sykelighet/dødelighet Tiltak og planer Usunt kosthold Kostholdet i Norge Kosthold og sykelighet/dødelighet Tiltak og planer Overvekt og fedme Fysisk inaktivitet Fysisk aktivitet i Norge Fysisk inaktivitet og sykelighet/dødelighet Tiltak og planer Alkohol Bruk av alkohol i Norge Alkohol og sykelighet/dødelighet Mål og tiltak

5 4 4. Tiltak Folkehelseloven Tverrdepartemental folkehelsemelding Tobakk Restriktive tiltak Pristiltak Motiverende/demotiverende tiltak Advarselsmerking Aktiv informasjon og motvirking av markedsføring Tobakksavvenning Usunt kosthold Sunn skatteveksling (avgiftsveksling/prisregulering) Regulering av markedsføring av usunne produkter til barn og unge Redusere saltinntak Gratis frukt og grønnsaker i hele grunnskolen Kommunisere tilpassede kostråd til ulike grupper Forby transfett og redusere mettet fett Fysisk inaktivitet Økt bevissthet/kommunikasjon om fysisk aktivitet/inaktivitet En times fysisk aktivitet per dag i hele grunnskolen og videregående skole Tiltak rettet mot arbeidsplass Kommunesatsinger Aktiv transport og arealplanlegging Alkohol Restriksjoner på salg Forbud mot alkoholreklame Økning av skatter og avgifter på alkohol Kartlegging og tidlig intervensjon Hvilke tiltak bør vi satse på for å redusere prematur dødelighet? Overvåkning av sykdom og risikofaktorer internasjonalt og i Norge Årsaker til total dødelighet og prematur dødelighet Utvikling i risikofaktorer og ikke-smittsomme sykdommer Tiltak Konklusjon Referanser

6 5 Sammendrag I mai 2012 ga Norge tilslutning til et vedtak som ble fattet av Verdens helseforsamling (WHA), om å redusere prematur dødelighet (for tidlig død) av ikke-smittsomme sykdommer med 25% innen I denne sammenheng har Verdens helseorganisasjon (WHO) definert ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes. Målet skal nås ved at det settes inn tiltak rettet mot de felles underliggende risikofaktorene bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. Den foreliggende rapporten er et grunnlagsmateriale for nasjonal oppfølging av målsetningen fra WHA, med sikte på å redusere prematur dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer i Norge. Rapporten er utarbeidet av en ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet. WHO har definert prematur dødelighet som død før 60 og før 70 års alder, men de enkelte land oppfordres til å gjøre egne vurderinger av dette. Fordi forventet levealder er høy i Norge, valgte ekspertgruppen å definere prematur død som død før 70 og før 75 års alder. Ikke-smittsomme sykdommer som årsak til for tidlig sykdom og død Av totalt antall dødsfall i Norge, skjer ca. 30% prematurt hvis grensen settes til før 75 års alder (2009: dødsfall, 29% av alle dødsfall). Til sammen står hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes for langt over halvparten av disse dødsfallene (64% blant menn og 70% blant kvinner). Flere menn enn kvinner dør prematurt av ikke-smittsomme sykdommer, men den prosentvise andelen er likevel høyest blant kvinner, fordi flere menn dør prematurt også av andre årsaker. Fra 1980 til 2009 har det vært en nedgang i prematur dødelighet av både hjerte- og karsykdommer (70%) og kreft (18% for menn og 12% for kvinner). For alle som i 2009 døde før 75 års alder (begge kjønn samlet), døde 40% av kreft, 20% av hjerte- og karsykdommer, 4% av kroniske lungesykdommer og 2% av diabetes. Av kreftsykdommene var lungekreft den tallmessig dominerende årsaken til prematur død i 2009, fulgt av tykktarmskreft og brystkreft. Dette bildet bekrefter at WHOs målsetning om reduksjon i prematur dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer er høyst relevant også i Norge. Antall personer som rammes prematurt av disse ikke-smittsomme sykdommene, er vesentlig høyere enn antall dødsfall, og byrden av lidelse og helseutgifter er langt større enn hva dødeligheten kan gi inntrykk av, både for samfunnet som helhet, for dem som rammes og deres familier. Sykelighet er imidlertid vanskeligere å belyse med tall, spesielt for sykdommer mange kan leve lenge med uten at diagnose blir stilt, slik som diabetes og kroniske lungesykdommer. For de fleste ikke-smittsomme sykdommer er det både høyere prevalens (forekomst av alle tilfeller) og insidens (forekomst av nye tilfeller) hos individer med lavere sosioøkonomisk status (utdanning, inntekt og yrke). Det betyr at det største potensialet for å redusere sykelighet og dødelighet av disse sykdommene ligger i forebyggende tiltak som er effektive også i grupper med lavere sosioøkonomisk status. 5

7 6 Årsaksforhold og de ulike risikofaktorers relative betydning Årsakene til hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes er komplekse, til dels spesifikke for de enkelte sykdommene og til dels ukjente. Det er imidlertid god dokumentasjon for at tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol er viktige felles årsaker til flere av de dominerende enkeltsykdommene innen disse fire hovedgruppene. For enkelte av sykdommene har det vært gjort beregninger av risikofaktorenes relative betydning. I disse beregningene har utgangspunktet vært dagens forekomst av sykdom og død relatert til tidligere års levevaner. Ser man på denne forskningen samlet, vil mange vurdere det slik at tobakksbruk kommer på første plass her i Norge, mens rekkefølgen for de øvrige tre risikofaktorene er mindre klar. Det internasjonale Global Burden of Disease (GBD) prosjektet publiserte i 2012 data på risikofaktorer for sykdomsbyrde for 21 ulike regioner i verden. Spesifikke tall for Norge er foreløpig ikke publisert, og beregningene i GBD gjelder dødsfall i alle aldersgrupper, ikke premature dødsfall spesielt. Likevel kan det være interessant å se at for Vest-Europa lister GBD opp, i rangert rekkefølge: 1)Tobakksrøyking, inkludert passiv røyking, 2) Høyt blodtrykk, 3) Høy kroppsmasseindeks (KMI), 4) Alkoholbruk og 5) Fysisk inaktivitet/lavt fysisk aktivitetsnivå. Effekten av høy KMI er delvis mediert gjennom høyt blodtrykk, høyt totalkolesterol og høyt fastende blodsukker. Både tobakksbruken og alkoholkonsumet har vært større i andre deler av Vest-Europa, og det er usikkert hvorvidt den relative betydningen av risikofaktorene er representativ for Norge. Det er likevel lite trolig at rekkefølgen er vesentlig annerledes her. Dette støtter opp om behovet for tiltak mot tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol, selv om høyt blodtrykk nok vil forklare en mindre andel av premature dødsfall enn av alle dødsfall i Norge. I samarbeid med GBD-prosjektet planlegger Folkehelseinstituttet et nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt. Dette prosjektet har som mål å gi oversikt over helsetilstanden i Norge, inkludert risikofaktorenes utvikling og relative betydning. Prosjektet vil inkludere sosial ulikhet i helse. Endring i risikofaktorer over tid Forekomsten av de ulike risikofaktorene har endret seg de siste årene; tobakksrøyking er sterkt redusert og kostrelaterte risikofaktorer som høyt blodtrykk og blodkolesterol har utviklet seg mot lavere verdier fra 1970 til Bruk av alkohol har derimot økt ganske kraftig, en stor andel av befolkningen er fysisk inaktive og andelen med overvekt og fedme har økt kraftig de siste 30 årene. For noen viktige risikofaktorer har vi utilstrekkelig kunnskap om nivået i befolkningen i dag (kroppsmasseindeks, blodtrykk, kolesterol og blodsukker). En teoretisk framskrivning av prematur dødelighet til 2025 viser at hvis alle risikofaktorene holdes uendret på dagens nivå, så vil de senere års nedgang i prematur dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft erstattes av en svak økning frem mot Dette skyldes at befolkningen blir eldre, og at gjennomsnittsalderen øker også innenfor aldersgruppene 0-70 og 0-75 år. Vi har ikke noe godt grunnlag for å forutsi hvordan risikofaktorene vil utvikle seg i årene fremover, men det er overveiende sannsynlig at det vil skje endringer og at det vil påvirke bildet i betydelig grad. Også den relative betydningen av risikofaktorene kan endre seg over tid: Hvis bruk av tobakk fortsetter å synke, særlig blant personer over 40 år, vil tobakk forklare en stadig mindre del av sykelighet og dødelighet, mens usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol vil kunne forklare mer. Fortsatt reduksjon i bruk av tobakk forutsetter imidlertid en kontinuerlig og økt satsing på forebygging og økte tiltak for røykeslutt. Satsing på tiltak mot bruk av alkohol vil være nødvendig for å imøtegå økende forbruk. Det vil derfor fortsatt være nødvendig å tillegge alle de fire risikofaktorene stor vekt, og satse på tiltak rettet mot hver av dem. 6

8 7 Strategier og tiltak Befolkningsstrategi og høyrisikostrategi Hver av de fire risikofaktorene påvirkes av endringer i samfunnet, av valg som tas av enkeltpersoner og i familier, og av ulike tiltak i regi av helsetjenesten. I prinsippet kan to strategier benyttes; befolkningsstrategier, som tar sikte på å nå "de mange" uavhengig av individuell risiko, og høyrisikostrategier, som sikter mot å redusere risikoen hos individer med høy risiko. Befolkningsstrategier kan være effektive og innebærer ikke alltid utgifter for samfunnet. Det kan være hensiktsmessig å skille mellom strukturelle tiltak, som endrer rammebetingelser (som å øke pris på tobakk), og andre befolkningsrettede tiltak som motiverer til atferdsendring hos individene (som mediekampanjer). Slike tiltak kan forsterke hverandre. Strukturelle virkemidler kan være upopulære (avgifter) eller kontroversielle (gang- og sykkelveier på bekostning av bilveier). Slike tiltak motvirker imidlertid sosial ulikhet i helse, og vil derfor være særlig virkningsfulle. Effekten av befolkningsstrategier vil kunne monne mye på befolkningsnivå, men vil oftest ikke gi gevinst i form av at enkeltindivider opplever å bli hjulpet. Høyrisikostrategier er derimot ofte lite kontroversielle (veiledning hos helsepersonell, blodtrykksenkende medisiner mv), og mange enkeltpersoner vil oppleve at de blir hjulpet. I noen tilfeller omfatter høyrisikogruppen en stor del av befolkningen og kan hjelpes forholdsvis enkelt, som ved bruk av blodtrykks- og kolesterolsenkende legemidler i aldersgruppen fra 60 år og oppover. Dette vil kunne forebygge prematur hjerte- og karsykdom slik at det monner i befolkningen. Ofte gir imidlertid tiltak for høyrisikogrupper mindre effekt på folkehelsen enn man kunne ønske. Dette kommer av at de fleste av morgendagens syke ikke kommer fra høyrisikogrupper, at tiltakene ikke omfatter alle som i teorien kunne ha nytte av det, og at rekrutteringen til høyrisikogruppene ikke påvirkes. Befolkningsstrategier og høyrisikostrategier står ikke i motsetningsforhold, men vil styrke hverandre. Derfor bør de kombineres og tiltak bør iverksettes innen hver av dem. Forslag til tiltak Med utgangspunkt i de tiltak som WHO definerer som virkningsfulle og kostnadseffektive er det utarbeidet forslag til tiltak rettet mot de fire risikofaktorene bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. Tobakk Restriktive tiltak (20-årsgrense; bedre håndheving av aldersgrense; bevillingsordning for salg av tobakk med sanksjoner ved salg til mindreårige; forbud mot snus; taxfree-stopp; røykfrihet der folk ferdes) Pristiltak (høyere pris, og utjevning mellom røyk og snus) Motiverende/demotiverende tiltak (mediekampanjer; nøytral innpakning ) Advarselsmerking (tydeligere merking, også på snus) Aktiv informasjon og motvirkning av markedsføring (motvirke reklame; snusskap bak disk) Tobakksavvenning (i helsetjenesten; for gravide; på arbeidsplassen; refusjon for legemidler). Usunt kosthold «Sunn skatteveksling»; dvs. avgiftsveksling/prisregulering Regulere markedsføring av usunne produkter til barn og unge Redusere saltinnhold i matvarer og redusere saltinntak ved informasjon og merking av matvarer (jf. saltstrategi) Gratis frukt og grønnsaker i hele skolen Kompetansekrav til lærere, Mat og helse i skolen Kommunisere tilpassede kostråd til ulike grupper, blant annet overvektige Forby transfett og utrede tiltak for å redusere inntak av mettet fett, f.eks. gjennom avgifter. 7

9 8 Fysisk inaktivitet Øke bevissthet/kommunikasjon om fysisk aktivitet (ved mediekampanje: 30 om dagen ) En times fysisk aktivitet per dag i hele grunnskolen og videregående skole Tiltak rettet mot arbeidsplass (legge til rette for fysisk aktivitet i forbindelse med arbeidstiden; fjerne skatt på fysisk aktivitet betalt av arbeidsgiver) Kommunesatsinger (utbygging og markedsføring av turveier; aktivitetstiltak i samarbeid med frivillige organisasjoner; kickoff for sunnere livsstil i alle kommuner to ganger per år; samarbeid leger Frisklivssentraler; aktiviteter spesielt tilrettelagt for voksne og eldre) Aktiv transport og arealplanlegging (legge til rette for bruk av kollektivtransport slik at bilbruk reduseres; øke utbygging av gang og sykkelveier). Skadelig bruk av alkohol Restriksjoner på salg (opprettholde monopolordningen; øl i mellomklasse på polet; begrensning av størrelse på beholdere) Opprettholde og håndheve forbudet mot reklame og markedsføring Gradvis økning av avgifter (realpris opp til 1998-nivå) Øke avgift på store beholdere Kartlegging av individuell risiko og tidlig intervensjon. Konklusjon For å oppnå en reduksjon i sykelighet og dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer frem mot 2025, i tråd med WHOs målsetning, vil det være nødvendig med tiltak rettet mot de fire underliggende risikofaktorene tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. Befolkningsrettede tiltak bør i økt grad benyttes, sammen med tiltak rettet mot individer med forhøyet risiko. Mest kostnadseffektivt er strukturelle tiltak som rettes mot hele befolkningen og som er egnet til å motvirke sosial ulikhet i helse. Strukturelle tiltak, inkludert prisvirkemidler og regulering av tilgjengelighet, har tidligere med hell vært benyttet i arbeidet mot tobakk og alkohol. Det er sannsynlig at det er et stort ubrukt potensiale for slike tiltak rettet også mot usunt kosthold og fysisk inaktivitet. 8

10 9 1. Innledning Med bakgrunn i FN-toppmøtet om ikke-smittsomme sykdommer i New York i september 2011, vedtok Verdens helseforsamling (WHA) i mai 2012 en målsetning om å redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med 25% innen 2025 (relatert til 2012-nivå) (7). Norge ga sin tilslutning til dette vedtaket. Helsedirektoratet fikk i juli 2012 et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å utarbeide et grunnlagsmateriale for oppfølging av denne målsetningen i Norge, i samarbeid med Folkehelseinstituttet og en ekstern ekspertgruppe nedsatt for dette formålet. De ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes er årsak til omtrent to tredjedeler av dødsfall i verden. Mer enn 80% av disse dødsfallene skjer i land med lav eller midlere inntektsnivå. På verdensbasis skjer hvert fjerde av disse dødsfallene før fylte 60 år (1). Som beskrevet i WHOs Action plan for the global strategy for the prevention and control of noncommunicable diseases (8), er WHOs målsetning å forebygge og kontrollere de fire ikkesmittsomme sykdommene (sykdomsgruppene) hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes, samt de fire risikofaktorene bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. I denne rapporten anvendes samme definisjoner og avgrensinger som i WHOs handlingsplan (8), men det er valgt å legge vekt på et forebyggingsperspektiv. De fire nevnte sykdommene omtales i det følgende som ikke-smittsomme sykdommer (oversatt fra "non-communicable diseases", NCD), i tråd med WHOs begrepsbruk. Det er behov for å finne et bedre uttrykk på norsk, uten at verken livsstilssykdommer eller folkesykdommer synes helt dekkende. I andre sammenhenger ville flere dødsårsaker og sykdommer enn hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes kunne inkluderes i begrepet ikke-smittsomme sykdommer. Dette gjelder psykiske lidelser, lidelser i skjelett- og muskler, skader og voldelig død. WHOs handlingsplan legger opp til at prematur død defineres som død før 60 og før 70 års alder (8). De enkelte land oppfordres til å vurdere hvor det er rimelig å sette aldersgrense for prematur død. I denne rapporten er det valgt å belyse prematur død med tall som gjelder før 70 (<70 år) og før 75 år (<75 år), i og med at levealderen er høy i Norge. Når dette offentliggjøres, er dødsårsaker for 2011 og kreftstatistikk for 2010 nylig publisert. Vi har likevel benyttet tall fra 2009 gjennomgående. Dette skyldes at data om sykelighet for 2009 har vært tilgjengelig mens denne rapporten er blitt utarbeidet (9). Det er imidlertid ikke skjedd store endringer fra 2009 til , og for denne rapportens formål belyser tall fra 2009 størrelsesordenen av ikkesmittsomme sykdommer som årsak til sykdom og død i Norge. På enkelte av levevaneområdene, som røyking, har utviklingen vært på rett vei. Vi har sett en sterk nedgang i dødelighet av hjerte- og karsykdommer og en viss nedgang også i tobakksrelatert kreft blant menn. Forekomsten av lungekreft blant kvinner øker fortsatt. Røyking er i dag sterkt sosialt skjevfordelt og skaper betydelig ulikhet i helse. En forlenget og raskere utvikling i gunstig retning vil avhenge av utholdende og økt innsats langs de samme linjene man har fulgt, der gamle tiltak forsterkes og nye tiltak settes inn. Det vil kreve diskusjoner og kunnskapsformidling, og det må munne ut i samfunnsmessige endringer som gjør det enklere og mer naturlig å gjøre helsefremmende valg. 9

11 10 Forebyggende og helsefremmende arbeid kan gjennomføres med to prinsipielt forskjellige metoder; høyrisikostrategi og befolkningsstrategi (populasjonsstrategi). Høyrisikostrategi retter seg mot personer med høy individuell risiko eller spesielt utsatte grupper i befolkningen. Dette er arbeidsmetoden som benyttes i helsetjenesten. Befolkningsstrategi har til hensikt å redusere helseskadelige forhold i samfunnet for "folk flest", uavhengig av individuell risiko. Tiltakene retter seg mot de bakenforliggende helsedeterminantene (10). Det kan være hensiktsmessig å skille mellom strukturelle tiltak, som endrer rammebetingelser (som å fjerne transfett i matvarer, øke pris på tobakk), og befolkningsrettede tiltak som appellerer til atferdsendring hos individene (som mediekampanjer). Noen av medlemslandene i WHO har dårlig utbygget helsetjeneste og derved mye å hente på å forbedre behandling gjennom helsetjenesten. I Norge har vi et godt helsevesen og behandlingstilbud og mest å hente ved å satse på forebyggingstiltak. Fordelen ved forebygging er at den enkelte ikke bare får flere leveår, men også flere år med god helse og høy livskvalitet. Kan alle typer kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer og diabetes forebygges? Svaret er at store undergrupper av disse sykdommene har kjente årsaksforhold som vi alle har mulighet til å påvirke. Ideelt sett kunne vi ønske å kombinere disse undergruppene til en "kjerne av ikke-smittsomme sykdommer" ut fra det som foreligger av dokumentasjon for at tiltak vil gi betydelig reduksjon av sykelighet og dødelighet innen For de fleste land ville det imidlertid ikke være mulig å skille ut en slik kjerne. I samsvar med WHOs definisjoner og avgrensinger, inkluderer vi derfor her alle former for hjerte- og karsykdommer, kreft og alle kroniske lungesykdommer unntatt astma, og all diabetes, vel vitende om at enkelte diagnoser innenfor disse hovedgruppene ut fra dagens kunnskap ikke kan forebygges ved endring av de fire felles risikofaktorene. I Norge, som har forholdsvis gode helseregistre, vil det være hensiktsmessig å se spesielt på noen store undergrupper av sykdom hvor årsakene for en stor del er kjente når man i 2025 skal evaluere den forebyggende innsatsen. Av kreftsykdommene er flere av de mest vanlige formene mulig å forebygge, i større eller mindre grad, ved endring av de fire risikofaktorene. Det anslås at 30-40% av all kreftsykdom kan forebygges hvis man eliminerer fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme. Det gjelder blant annet tykktarms- og endetarmskreft, som er en av de vanligste kreftformene i Norge. Hvis man i tillegg eliminerer røyking, vil det meste av lungekreftforekomsten forebygges, og i tillegg vil risikoen for tarmkreft reduseres. Risikofaktorer for brystkreft inkluderer høy alder, genetisk disposisjon, ingen/få barnefødsler, ikke å ha ammet og hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen. Det er også påvist økt risiko for brystkreft ved overvekt/fedme (etter overgangsalderen), høyt alkoholinntak og lav fysisk aktivitet. For kreft i livmoren er det funnet lavere risiko når man unngår fedme og fysisk inaktivitet. 10

12 11 Av hjerte- og karsykdommer er det først og fremst sykdommer forårsaket av aterosklerose (åreforkalkning) som kan forebygges via de fire risikofaktorene. Aterosklerose er en tilstand som kjennetegnes av fettavleiringer i blodåreveggen. Dette kan føre til trang passasje i blodårene og økt risiko for dannelse av blodpropp eller brist i blodåreveggen. Blodpropp i en av hjertets blodårer kan føre til hjerteinfarkt, mens blodpropp i hjernen er årsak til hjerneslag. Hjerte- og karsykdommer omfatter også sykdom i hovedpulsåren og perifer karsykdom. Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes, og både sykdommen selv og noen av skadevirkningene som følger med, er mulig å forebygge ved reduksjon av de fire risikofaktorene. Diabetes type 1 kan ikke forebygges på samme måte. Av de kroniske lungesykdommene er det først og fremst kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som kan forebygges. Dødelighet og sykelighet - hva bør vi legge mest vekt på? Ideelt sett burde vekten legges på årlig forekomst av nye sykdomstilfeller (insidens). Sykelighetsmål fanger opp individers lidelse og samfunnets kostnader. Registrert sykelighet kan øke ved bedring av diagnostiske metoder eller ved masseundersøkelser, men effekt av behandling vil ikke ha betydning for forekomsten av nyoppstått sykdom. Noen sykdommer gir få symptomer de første årene (kroniske lungesykdommer og diabetes type 2), og endringer i risikofaktorer kan derfor gi utslag på sykelighetsmål først etter lang tid. Dødeligheten er et mer langsiktig mål på effekt av forebygging og påvirkes av behandlingseffekt. På den annen side belyser dødeligheten den mest alvorlige delen av ikke-smittsomme sykdommer som folkehelseproblem og fungerer som indikator for sykelighet. Ved en evaluering i Norge i 2025 vil man trolig benytte begge mål. Framskrivning av dødelighet og sykelighet Forskjellige modeller og forutsetninger kan legges til grunn for framskrivninger, og disse har stor betydning for resultatet. Det er usikkerhet knyttet både til befolkningsutviklingen og til utviklingen i de forhold og risikofaktorer som påvirker sykdomsforekomst og dødelighet. Derfor gis det her i hovedsak prognoser som bare baserer seg på forventet endret demografisk sammensetning (det vil si endringer i folketall og alderssammensetning). Dødelighetsraten antas å videreføres slik den har vært de siste årene, og derved får man frem utviklingen i antall dødsfall som resultat av en voksende og aldrende befolkning. Det er viktig å merke seg at de siste årenes trender for dødelighet eller risikofaktorer ikke er inkludert i modellen. Slike prognoser bør derfor først og fremst regnes som en referansebane for fremtidig utvikling heller enn som spådommer for hva som faktisk kommer til å skje. For kreft foreligger det prognoser som tar hensyn til observerte aldersspesifikke trender gjennom flere perioder, hvor de siste årenes trender for dødelighet er lagt inn, og disse gjengis under. 11

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Beboere på Mortensnes i Tromsø har uttrykt uro for at tallet på krefttilfeller i boligområdet er høyt. Saken er tatt opp med kommuneoverlegen

Detaljer

Cancer in Norway 2014

Cancer in Norway 2014 Cancer in Norway 2014 Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway Norsk sammendrag CiN 2014 Image: Shutterstock Hvordan forstå krefttall Kreft er blant våre mest vanlige sykdommer, og

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Marked og mat. Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Steinar Krokstad

Marked og mat. Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Steinar Krokstad 1 Marked og mat Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin NTNU 2 Kickbusch innrømmelse i Trondheim 2014 1

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Carina Alm, Seksjonsleder hjerte- og kar carina.alm@nasjonalforeningen.no 1 Ikke-smittsomme sykdommer

Detaljer

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Nedgang i dagligrøyking- en positiv trend Ungdom og tobakk 24.10.2014

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens. Fosnes kommune Fosnes helse og sosial Saksmappe: 2012/2213-2 Saksbehandler: Kari Ø. Bakke Saksframlegg Endring i tobakkskadeloven - høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Dødeligheten i Norge av forskjellige årsaker 1951-98

Dødeligheten i Norge av forskjellige årsaker 1951-98 Dødeligheten i Norge av forskjellige årsaker 95-98 SHUS-rapport nr 3/200 Aage Tverdal, Ellen Nelson 2 Relativ risiko Hjerneslag 08 06 04 Magekreft 02 0 95-55 56-60 6-65 66-70 7-75 76-80 8-85 86-90 9-95

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Statsråd Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Vår ref. LM Oslo, 27. januar 2014 Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Ellen Eimhjellen Blom ebl@helsedir.no 07.12.2012 Tema for presentasjonen 1 Tema i dag Hvorfor etablere frisklivssentraler? Hvordan ser din drømmefrisklivssentral

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

NCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN

NCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN NCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN Kreftforeningen Hvem er vi? Frivillig organisasjon med 113 000 medlemmer Målsetninger: Færre skal

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse NPF Helsepsykologi Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Simon Øverland Avdelingsdirektør, FHI Professor, UiB (klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse 1 Ulike folkehelseproblem ifølge google(og media )

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer