Kommunedelplan for Mysen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Mysen 2006 2018"

Transkript

1 Kommunedelplan for Mysen Strategisk del Datert , revidert og sist revidert

2 KOMMUNEDELPLAN FOR MYSEN STRATEGISK DEL DATERT REVIDERT SIST REVIDERT

3 Innhold INNLEDNING 2 KOMMUNEDELPLANENS FUNKSJON 2 PLANPROSESSEN 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING 3 Prognoser for befolkningsutviklingen 3 VIKTIGE FØRINGER FOR KOMMUNEDELPLANEN 4 Lovverk, forskrifter og rundskriv 4 Vedtatte planer 4 Andre planforutsetninger 4 Verdigrunnlag 4 Mysens kvaliteter 4 STRATEGIEN I KORTFORM 5 Visjoner 5 Må 6 Virkemidler 6 BYSENTRUMS BETYDNING 6 UTFORDRINGER I SENTRUM 6 MILJØ-OG SAMFUNNSSIKKERHET 6 MYSENS REGIONALE ROLLE 7 NÆRINGSUTVIKLING OG KOMPETANSEUTVIKLING 7 BOLIGUTVIKLING 8 BYGNINGSMILJØ 8 KUNST, KULTUR OG FRITID 8 GRØNNSTRUKTUR 9 BYROM- OG PLASSER 9 SKILT OG REKLAME 9 GJENNOMFØRING AV KOMMUNEDELPLANEN 10

4 INNLEDNING Kommunedelplanen skal være et virkemiddel for utvikling av Mysen i planperioden Planen består av en strategisk del og en arealdel. I arealdelen fastlegges den overordna disponering av byens arealer. Kommunedelplanens arealdel, dvs. plankartet og bestemmelsene er juridisk bindende. Kommunedelplanen skal bygge på en bærekraftig utvikling. Flere aktører har bidratt i kommunedelplanarbeidet; politikere, innbyggere, næringsliv, nabokommuner og regionale myndigheter. Kommunedelplanen skal også bidra til å følge opp vedtatt fylkesplan for Østfold. Kommunedelplanarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven KOMMUNEDELPLANENS FUNKSJON Det er ikke noe sammenhengende plangrunnlag for Mysen sentrum. Noen planer er nye, men de fleste planene er gamle og gir ikke de utviklingsmuligheter som er ønskelig. Det er derfor behov for å etablere et nytt, tidsaktuelt og sammenhengende plangrunnlag i form av kommunedelplanens arealdel. Denne kommunedelplanen kan danne grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplaner der dette anses nødvendig. En viktig del av kommunedelplanarbeidet har vært å gjennomgå gamle reguleringsplaner i sentrumsområdet for å ta stilling til hvilke planer som skal beholdes og hvilke planer som delvis eller helt skal oppheves. Reguleringsplaner som gir aktuelle og tidsriktige formål, beholdes. De planene som oppheves, er av eldre dato og er ikke i tråd med ønsket utvikling. Det vises til liste i bestemmelsene over planer som oppheves og de planer som helt eller delvis skal gjelde. På plankartet er reguleringsplanene nummerert. De overordna visjoner og mål for Mysens utvikling er uttrykt i kommunedelplanen. Kommunedelplanperioden er 12 år. Kommunens arbeid med konkrete oppgaver gjennom årlige budsjett og økonomiplaner vil synliggjøre ressursbruken for gjennomføring av ulike tiltak. Kravet om reguleringsplan kommer automatisk i forbindelse med såkalte større bygg- og anleggsarbeid, jfr. Pbl

5 Kommunedelplanen bygger på sentrumsanalysen for Mysen fra De visjoner og mål som her er beskrevet, er gjort gjeldende i kommuneplansammenheng. I kommunedelplanen disse tema berørt: bysentrums betydning og utfordringer, miljø og samfunnsikkerhet, Mysens sentrale rolle, næringsutvikling og kompetanseutvikling, boligutvikling, bygningsmiljø, kunst, kultur og fritid, Grønnstruktur, byrom og plasser og skilt og reklame. PLANPROSESSEN: I starten av prosessen ble det nedsatt arbeidsgrupper med representanter fra næringsliv, næringsrådet, Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune og ulike etater i Eidsberg kommune. Disse arbeidsgruppene fremmet forslag til visjoner, mål og virkemidler for ulike planområder. Innspill fra gruppene er i stor grad tatt med i kommunedelplanen. Det ble gjennomført et åpent møte den om kommunedelplanen og om ulike tiltak innen sentrumsutvikling. Medvirkning og åpenhet i planprosessen er en viktig del av kvalitetssikringen av planen. Kommunedelplanen består av plankart med bestemmelser som er juridisk bindende. Det er i tillegg laget retningslinjer. I etterkant av vedtatt kommunedelplan for Mysen, kan det utarbeides ulike temaplaner. BEFOLKNINGSUTVIKLING PROGNOSER FOR BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Eidsberg kommune hadde pr innbyggere. Befolkningsveksten framover forutsettes å være på 0,7%. Kvaliteten på tjenestetilbudet vil være viktig for å tiltrekke seg nye innbyggere. Mysens fysiske omgivelser og omdømme er også av betydning. Produksjonen av nye boliger pr. år vil være et viktig virkemiddel for å oppnå vekst innenfor en ramme av bærekraftig utvikling. 3

6 VIKTIGE FØRINGER FOR KOMMUNEDELPLANEN LOVVERK, FORSKRIFTER OG RUNDSKRIV Følgende overordna føringer ligger til grunn for kommunedelplan for Mysen. - Plan- og bygningsloven ( 20-1) - Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning - Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge - RPR for areal og transportplanlegging Vedtatte planer - Areal og transportplan for Indre Østfold - Kommuneplanen Reguleringsplaner for ulike deler av sentrum - Temaplan for grønnstruktur - Kommunedelplan for trafikksikkerhet - Sentrumsanalysen fra Tematisk kommunedelplan for vannmiljø Strategisk næringsplan Andre planforutsetninger - Ny E Ny vei fra Folkenborg til Ringveien /Kapellveien. - Søskenbyprosjektet. Askim og Eidsberg kommune har gått sammen om en felles strategi for å markedsføre byene for å møte Oslo-effekten på en konstruktiv måte. VERDIGRUNNLAG Etiske forpliktende standarder er viktig og et avgjørende suksesskriterium for et velfungerende samfunn. Kommunens verdigrunnlag er basert på trygghet, åpenhet, universell utforming, estetikk og en bærekraftig utvikling. Åpenhet I forhold til byens fysiske miljø skal det offentlige rom være tilgjengelig for alle, og det må legges til rette også for forflytningshemmede og eldre. Trygg og god by Det er viktig med en følelse av trygghet både i egen bolig og i det offentlige rom. Kommunedelplanen bør derfor bidra til å legge forholdene til rette for en trygg by. MYSENS KVALITETER Fysisk karakter: Mysens opprinnelse som stasjonsby er knyttet til etablering av jernbanen i I forbindelse med dette ble de første teglstenshusene oppført. Oppføringen av de større byggene ble oppført i form av kvartalsstruktur, i første rekke i Jernbanegaten og Storgaten. 4

7 Det historiske kartbildet viser at Smedgata utgjorde det opprinnelige sentrum. Sentrum ble deretter forflyttet mot Storgaten. Nå er det en tendens til utvidelse av forretningsvirksomhet fra området rundt JStorgaten, David Blids gate til Hegginområdet. Mysen sentrum består av et etablert ringveisystem hvor Rema 1000, El-kjøp, Lidl og Europris ligger innenfor sentrumsområdet. De sistnevnte områdene ligger imidlertid ikke innenfor sentrumsdefinisjonen i sentrumsanalysen fra Landemerker: Mysen har følgende landemerker som kjennetegnes ved sin plassering, funksjon og særegenhet: Mysen Kornsilo og Mølle (dimensjon og karakteristiske form) Mysen kirke (visuelt og funksjonelt) Jernbanestasjonen Kommunale bygg på Heggin STRATEGIEN I KORTFORM VISJONER OG MÅL FOR AREALPLANLEGGINGEN VISJONER Kommunen har følgende visjoner for Mysen. Mysen skal være en av to motorer i utviklingen av regionen med vekt på bevaring og utvikling av stedets identitet, levende sentrum og balansert utvikling av områder til forretning, industri, kontor, bolig, spesialområder og grøntområder. MÅL Målsettinger for kommunedelplanen er bærekraftig utvikling, folkehelse og naturkontakt, velferd og individuell mestring samt ønske om et trygt og trafikksikkert bysamfunn. DELMÅL Utvikle et attraktivt og miljøvennlig sentrum for alle brukere Mysen skal være et godt sted å bo og besøke Vitalisere sentrum ved bl.a. å legge til rette for variert utvalg av butikker og boligbebyggelse i sentrum Registrere og bevare bygningsmiljøer som historiske dokumenter for ettertiden 5

8 Sikre viktige grønnstrukturer for lek, rekreasjon og opplevelse Sikre god tilgjengelighet for gående, forflytningshemmede, syklende og busser VIRKEMIDLER Avgrense sentrumskjernen Legge til rette for sentrumsnære boligprosjekter Miljøprioriterte gater i sentrum med 30 km/t Opprettholde og utvikle grønnstrukturene Fortsette samarbeidet mellom kommune, næringsliv, grunneiere/gårdeiere om forvaltning og drift av bygninger, gater, torv og grøntanlegg For å nå visjonen om det gode lokalsamfunn, er verdier som trygghet, respekt og engasjement sentrale. BYSENTRUMS BETYDNING: De siste årene har sentrumskjernen blitt gjenstand for fornyet interesse fra myndighetene, eiendomsutviklere, boligsøkere og næringsliv. Dagens store utfordring ligger i å vitalisere og omforme byens sentrum slik at de historiske sporene og byens særegne kvaliteter tas vare på og brukes aktivt. I et gammelt tett bysentrum med mange kryssende interesser er dette komplisert og stiller store krav til planlegging. UTFORDRINGER I MYSEN SENTRUM Inne i sentrum må den miljøvennlige trafikken gis fortrinnsrett med god framkommelighet og høy kvalitet på traséer og holdeplasser. Utfordringer og mål Det er naturlig med en fortetting i Mysen, men ikke så mye at det går ut over de urbane kvaliteter. Byaksene skal utvikles som viktige møteplasser. I tillegg skal Mysens historiske kvaliteter utvikles. Det er viktig å satse videre på miljøgater i Mysen. MILJØ OG SAMFUNNSSIKKERHET Det er viktig at kommunen planlegger å skape et trygt og godt miljø, og har en beredskap for å møte kriser på en effektiv måte. Kommunen har utarbeidet en egen kriseplan som gir retningslinjer og avklarer ansvarsforhold ved situasjoner som berører samfunnssikkerheten. Kommunens risikosituasjon kan påvirkes gjennom fremtidig arealbruk. 6

9 I forbindelse med behandling av reguleringsplaner og/eller bebyggelsesplaner må det foreligge geotekniske undersøkelser for utbyggingsområder der kommunen krever dette. MYSENS REGIONALE ROLLE. Mysen har bystatus og har viktige funksjoner som et viktig senter for regionen. Mysens identitet og attraktivitet er i stor grad basert på bokvalitet knyttet til landlige omgivelser og mulighet for friluftsliv. Mysen er preget av Hovedstadsregionen med sitt arbeidsmarked. 18 % av innbyggerne i regionen Indre Østfold pendler til Oslo. Det er en viktig utfordring at Mysen drar nytte av det tilbudet hovedstadregionen gir, og samtidig opprettholder egen identitet og egne tilbud. Det er i denne sammenheng viktig med en satsing på utvikling av reiseliv i Indre Østfold. Det er en viktig utfordring å legge til rette for befolkningsvekst i Mysen. E 18 vil kunne bidra til fremtidig vekst og utvikling. Togtilbudet og infrastrukturen på Østre linje er av stor betydning for Indre Østfold og må oppgraderes. Det er utarbeidet en felles Areal og transportplan for Indre Østfold. Denne må legges til grunn for utviklingen i Mysen. Hovedstrategien i denne planen er: Et utbyggingsmønster basert på eksisterende sentra og redusert transportbehov Utvikling av byer og tettsteder Gode kommunikasjoner til Oslo og internt i regionen. NÆRINGSUTVIKLING OG KOMPETANSEUTVIKLING Næringslivet må basere seg på naturlige utviklingsmuligheter, mangfold og kunnskap. Det er viktig at det skapes miljø som legger til rette for nyskaping, blant annet gjennom ulike former for entrepenørskap og kompetansenettverk. Det er spesielt viktig å legge til rette for ungdom, bl.a. ved henholdsvis innføring og videreføring av entrepenørskap i skolen. Mysen ligger geografisk svært gunstig til i forhold til Oslo. Det er gode veiforbindelser til Oslo gjennom eksisterende E 18 og nordover via Rv. 22. Etter prognosene vil ny E 18 fra Momarken til Krossby stå ferdig i Det er ønskelig å legge til rette for arbeidsintensiv og kompetansebasert næringsvirksomhet. I tillegg er det ønskelig å satse på kulturbasert næringsliv og turisme, bl.a. på Høytorp fort og i forbindelse med kulturtorget. 7

10 Handel og service I sentrum er det i hovedsak en blanding av næring, forretning og bolig. Kommunen skal bidra til å legge til rette for utviklingsmuligheter for handel og service ved å bidra til å legge til rette for nærings-etablering og videreutvikle et trivelig sentrum. BOLIGUTVIKLING. Mysen må regne med en økt befolkningsvekst, og det er grunn til å regne med at det meste av boligutviklingen vil komme i sentrumsnære områder. Dette bygger på de føringer som er lagt i kommuneplanen. Det antas at % av befolkningsveksten vil skje i Mysen. Sentrumsnære boligområder bidrar til å sikre liv i sentrum til ulike tider og til å styrke sentrum som et handelsmessig og sosial tyngdepunkt. Det er imidlertid ikke grunnlag for større fortetting i eksisterende boligområder med enkeltstående hus. BYGNINGSMILJØ: Bevaringsverdige bygningsmiljø skal bevares med hjemmel i kommunedelplanens kart og bestemmelser. Gamle og nyere bygninger viser stedets historie og vil være en viktig del av sentrums særegenhet. For bestemte bygningsmiljø er innføres det bestemmelser knyttet til eventuelle søknader om endringer og ombygninger av slike bygningsmiljø. KUNST, KULTUR OG FRITID Det er viktig å satse på kommunens kulturelle mangfold. Kommunen har en sterk satsing på kulturtiltak, bl.a. i form av nytt kulturtorg. Kulturtorget består av et fellesområde for kino, nytt bibliotek, lokaler for bruk for ulike lag og institusjoner, samt et estetisk fint utformet uteanlegg. Dette blir byens storstue. Dette vil også bli et hjerte i sentrumsaksen (Storgaten) som binde sammen det gamle sentrum med etablering v/heggin. Utviklingen av kulturtorget har et mål om å etablere attraktive møtesteder og fellesrom for lek, opphold og deltakelse i ulike kulturaktiviteter. I tillegg er det viktig å sikre nærmiljøtiltak for sentrums beboere i form av tilstrekkelige og gode arealer for rekreasjon og lek i nærheten av bykjernen. Dette søkes gjort gjennom bl.a. traseer ut av Mysenområdet. De ulike lag og foreninger spiller en viktig rolle når det gjelder å sikre barn, unge, voksne og eldre gode fritidstilbud og god livskvalitet. 8

11 GRØNNSTRUKTUR Grønnstrukturen er et nettverk av naturpregede områder i byen. Natur og kulturlandskap inngår i betegnelsen grønnstruktur og utgjør private hager, parker, beplantinger langs vei, jordbruksområder og restarealer. Landskap og naturelementer er viktig for byens identitet. Grønnstruktur bidrar til at Mysen fremstår med grønn profil og kan fremstå som en småby. Det blir derfor en målsetting å bevare en del av de offentlige og private grønne kvaliteter. BYROM OG PLASSER Byrommene skal bedømmes ut fra estetikk, funksjonalitet, tilgjengelighet for alle grupper (universell utforming) og kvalitet i materialbruk. Byrommet er torget, gatetuna, smugene og trappene. Et friområde avsatt til parkmessig utnyttelse på Nordre Mysen vil gi mulighet for et rekreasjonsområde i denne delen av Mysen. Kulturtorget vil fremstå som et sentralt element i sentrumsutviklingen og vil bidra til å danne en helhet der Festiviteten, kulturhuset og nytt bibliotek inngår i helhetsbildet. Kulturtorget vil utgjøre en del av byrommet i aksen jernbanestasjonen Heggin. Det er spesielt viktig å utvikle de offentlige byrom og ta vare på bindeleddet mellom henholdsvis plassene og byrommene for å skape mangfold og karakter. Det gode byrom gir beskyttelse mot trafikk, ulykker og kriminalitet, i tillegg til at det gir mulighet for spasering, lek og utfoldelse. Folkehelseprosjektet og Lokal Agenda 21 sier noe om viktigheten av uformelle møteplasser, bl.a. i form av kulturarrangement. Mysen mangler plasser der vann med tilhørende fontene utgjør et sentralt element i bybildet. Det er naturlig å vurdere vegetasjon, murer og gjerder som romdannende elementer. Stedets liv Det er viktig å videreføre en blanding av bolig og forretning i sentrum for å sikre et levende sentrum også etter stengetid. SKILT OG REKLAME Det må utarbeides vedtekter til Plan -og bygningsloven for skilt og reklame da dette er et nødvendig grunnlag for behandling av søknader. 9

12 GJENNOMFØRING AV KOMMUNEDELPLANEN Bruk av interkommunale løsninger, samarbeid mellom kommune og private er måter å bidra til gjennomføring av kommunedelplanen. Dette gjelder i forhold til parkeringsløsninger, men også i forhold til rekreasjon, grøntarealer og oppussing av byrom- og plasser. Slik sett kan prosjekter finansieres, prosjekter som det ellers ikke hadde latt seg finansiere eller at man får gjennomført prosjekter raskere. Det er i denne sammenheng viktig å legge til rette for investorer og næringslivsinteresser ved å arbeide for å: Nytte kommunedelplanen som et forutsigbart, moderne og tidsriktig arealplansystem. Legge til rette for kulturlivet og kunnskapsmiljøet. Dette vil bidra til positiv utvikling for Mysen bl.a. ved å gjøre Mysen mer attraktiv. Opprusting, drift og vedlikehold av byens offentlige rom. Legge til rette for tilstrekkelig gode offentlige tjenester. Markedsføre byen utad. Dette bidrar til å skape et mer positivt bilde av byen hos personer eller virksomheter som vurderer å flytte til eller etablere seg i Mysen. Delta i statlige utviklingsoppgaver og samarbeide med andre kommuner. Kommunen må fortsette samarbeidet med gårdeiere, Mysenbyen AS, samt handel og næringsliv når det gjelder opprusting og vedlikeholde av gater, byrom og plasser og legge til rette for etablering av sentrumsnære eldreboliger. Det må gjennomføres nødvendig økonomiske grep som i størst mulig grad kan medføre at målene nås. Kommunedelplanens arealdel med bestemmelser er det overordnede styringsdokumentet. Arealdelen og bestemmelsene er juridisk bindende. 10

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM Sauherad kommune Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM 30.10.2008 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Planområdet... 3 2 Rammebetingelser

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE 11/13 12/924 OPPSTART AV REGULERINGSPLAN: SENTRUMSOMRÅDET STEIA PLANID

MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE 11/13 12/924 OPPSTART AV REGULERINGSPLAN: SENTRUMSOMRÅDET STEIA PLANID ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: 12.09.2013 Tid: kl. 09.00 MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/13 12/924 OPPSTART AV REGULERINGSPLAN:

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.

Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11. Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.2010 Bergen tomteselskap as (BTS) Hvordan vi jobber med reguleringsplaner

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Hvordan utvikle denne byen?

Hvordan utvikle denne byen? Hvordan utvikle denne byen? Hamar Bevaring Forandring Utvikling Rammebetingelsene Konkurranse om bosetting og arbeidskraft Sterk statlig styring av arealbruk (SMAT) E-6 og to-spors jernbane (infrastruktur)

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

PLANPROGRAM. for revisjon av Kommuneplan arealdel for Hobøl gangs behandlet av kommuneplanutvalget

PLANPROGRAM. for revisjon av Kommuneplan arealdel for Hobøl gangs behandlet av kommuneplanutvalget PLANPROGRAM for revisjon av Kommuneplan arealdel for Hobøl 2015-2026 1. gangs behandlet av kommuneplanutvalget 8.10.2013 2. gangs behandlet i kommuneplanutvalget 19.03.2014 Hobøl kommune www.hobol.kommune.no

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune BIRKELAND ei bygd i vekst Regional utvikling, regional planlegging, by - og stedsutvikling 16/6-2010 Regional utvikling, regional planlegging, by og stedsutvikling 16/6 2010 v/siren Frigstad Teknisk Sjef

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune 2013-2025 Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag 6.9.2013 Prosessen så langt Planstrategi vedtatt 18.09.2012 Oppstartmøte i Trondheim 25.-26.10.2012 Folkemøter

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE

GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE Utkast, versjon 0.1 Grunnlagsdokumentet er utarbeidet av de seks kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg og Trøgstad. Dokumentet danner grunnlag for en ny storkommunene

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksframlegg Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Leif Sølve Bjørkevoll FE - 144, HIST - 13/19 14/746 Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: kommuneplanlegger Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 12/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: kommuneplanlegger Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: kommuneplanlegger Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 12/1742-113 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Utkast til Kommuneplanens

Detaljer

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet planlegging for sosial omstilling Byråd Lisbeth Iversen, Bergen kommune Plan og bygningsloven; Formål 1 1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Handlingsprogram. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Høringsutkast, Nordland fylkeskommune

Handlingsprogram. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Høringsutkast, Nordland fylkeskommune Handlingsprogram Regional plan for by- og regionsenterpolitikk 2017-2025 Høringsutkast, 21.06.2016 Nordland fylkeskommune VISJON: Nordland skal ha kompakte, bærekraftige og innovative byer 1. Generelle

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen Kort presentasjon av arbeidsgruppa -Program for møtet -Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og Gunnar

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011-2013

HANDLINGSPLAN 2011-2013 HANDLINGSPLAN 2011-2013 Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Komiteen har hele tiden arbeidet aktivt med infrastrukturspørsmål og med spesifikke spørsmål knyttet til grensen. I tillegg har man

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050

Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Planforslag 5. mars 2015. Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut på høring av komité for samfunnsutvikling i møte 11. mars 2015, sak 10/15. INNLEDNING

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050

Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Vedtatt av Askim bystyre 18.06.15, sak 54/15 INNLEDNING Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, med mål og strategier for kommunen som samfunn og som

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Planprogram. Områdeplan for Vik. Høringsdokument. ( )

Planprogram. Områdeplan for Vik. Høringsdokument. ( ) Planprogram Områdeplan for Vik Høringsdokument. (25.04.2012) 1 1. Bakgrunn for planarbeidet:... 3 1.1 Bakgrunn for utarbeidelse av områdeplan for Vik... 3 1.2 Hensikten med planprogram:... 3 2. Overordna

Detaljer

Velkommen til Granavollen!

Velkommen til Granavollen! Velkommen til Granavollen! 1 og til Gran kommune! 1. Hadeland 2. Gran kommune 3. Gran sentrum 4. Granavollen 5. Turmuligheter m.m. 6. Befaring 2 Regional satsing, stedsutviklings- og kulturlandskapsarbeid

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

Langsiktig arealstrategi for Lier kommune 2009 2040

Langsiktig arealstrategi for Lier kommune 2009 2040 1 Langsiktig arealstrategi for Lier kommune 2009 2040 Lier kommune Kommunestyret 2/9-2008 2 Innhold 1 Bakgrunn og innledning... 3 1.1 Langsiktig arealstrategi avklarer:... 3 1.2 Bruk av den langsiktige

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,

Detaljer

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune Sakspapir Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune 2016-2019 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 16/6814 Anne Mette Liavaag Tlf: 70 16 20 19 JournalID: 16/76256 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer