Kommunedelplan for Mysen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Mysen 2006 2018"

Transkript

1 Kommunedelplan for Mysen Strategisk del Datert , revidert og sist revidert

2 KOMMUNEDELPLAN FOR MYSEN STRATEGISK DEL DATERT REVIDERT SIST REVIDERT

3 Innhold INNLEDNING 2 KOMMUNEDELPLANENS FUNKSJON 2 PLANPROSESSEN 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING 3 Prognoser for befolkningsutviklingen 3 VIKTIGE FØRINGER FOR KOMMUNEDELPLANEN 4 Lovverk, forskrifter og rundskriv 4 Vedtatte planer 4 Andre planforutsetninger 4 Verdigrunnlag 4 Mysens kvaliteter 4 STRATEGIEN I KORTFORM 5 Visjoner 5 Må 6 Virkemidler 6 BYSENTRUMS BETYDNING 6 UTFORDRINGER I SENTRUM 6 MILJØ-OG SAMFUNNSSIKKERHET 6 MYSENS REGIONALE ROLLE 7 NÆRINGSUTVIKLING OG KOMPETANSEUTVIKLING 7 BOLIGUTVIKLING 8 BYGNINGSMILJØ 8 KUNST, KULTUR OG FRITID 8 GRØNNSTRUKTUR 9 BYROM- OG PLASSER 9 SKILT OG REKLAME 9 GJENNOMFØRING AV KOMMUNEDELPLANEN 10

4 INNLEDNING Kommunedelplanen skal være et virkemiddel for utvikling av Mysen i planperioden Planen består av en strategisk del og en arealdel. I arealdelen fastlegges den overordna disponering av byens arealer. Kommunedelplanens arealdel, dvs. plankartet og bestemmelsene er juridisk bindende. Kommunedelplanen skal bygge på en bærekraftig utvikling. Flere aktører har bidratt i kommunedelplanarbeidet; politikere, innbyggere, næringsliv, nabokommuner og regionale myndigheter. Kommunedelplanen skal også bidra til å følge opp vedtatt fylkesplan for Østfold. Kommunedelplanarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven KOMMUNEDELPLANENS FUNKSJON Det er ikke noe sammenhengende plangrunnlag for Mysen sentrum. Noen planer er nye, men de fleste planene er gamle og gir ikke de utviklingsmuligheter som er ønskelig. Det er derfor behov for å etablere et nytt, tidsaktuelt og sammenhengende plangrunnlag i form av kommunedelplanens arealdel. Denne kommunedelplanen kan danne grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplaner der dette anses nødvendig. En viktig del av kommunedelplanarbeidet har vært å gjennomgå gamle reguleringsplaner i sentrumsområdet for å ta stilling til hvilke planer som skal beholdes og hvilke planer som delvis eller helt skal oppheves. Reguleringsplaner som gir aktuelle og tidsriktige formål, beholdes. De planene som oppheves, er av eldre dato og er ikke i tråd med ønsket utvikling. Det vises til liste i bestemmelsene over planer som oppheves og de planer som helt eller delvis skal gjelde. På plankartet er reguleringsplanene nummerert. De overordna visjoner og mål for Mysens utvikling er uttrykt i kommunedelplanen. Kommunedelplanperioden er 12 år. Kommunens arbeid med konkrete oppgaver gjennom årlige budsjett og økonomiplaner vil synliggjøre ressursbruken for gjennomføring av ulike tiltak. Kravet om reguleringsplan kommer automatisk i forbindelse med såkalte større bygg- og anleggsarbeid, jfr. Pbl

5 Kommunedelplanen bygger på sentrumsanalysen for Mysen fra De visjoner og mål som her er beskrevet, er gjort gjeldende i kommuneplansammenheng. I kommunedelplanen disse tema berørt: bysentrums betydning og utfordringer, miljø og samfunnsikkerhet, Mysens sentrale rolle, næringsutvikling og kompetanseutvikling, boligutvikling, bygningsmiljø, kunst, kultur og fritid, Grønnstruktur, byrom og plasser og skilt og reklame. PLANPROSESSEN: I starten av prosessen ble det nedsatt arbeidsgrupper med representanter fra næringsliv, næringsrådet, Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune og ulike etater i Eidsberg kommune. Disse arbeidsgruppene fremmet forslag til visjoner, mål og virkemidler for ulike planområder. Innspill fra gruppene er i stor grad tatt med i kommunedelplanen. Det ble gjennomført et åpent møte den om kommunedelplanen og om ulike tiltak innen sentrumsutvikling. Medvirkning og åpenhet i planprosessen er en viktig del av kvalitetssikringen av planen. Kommunedelplanen består av plankart med bestemmelser som er juridisk bindende. Det er i tillegg laget retningslinjer. I etterkant av vedtatt kommunedelplan for Mysen, kan det utarbeides ulike temaplaner. BEFOLKNINGSUTVIKLING PROGNOSER FOR BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Eidsberg kommune hadde pr innbyggere. Befolkningsveksten framover forutsettes å være på 0,7%. Kvaliteten på tjenestetilbudet vil være viktig for å tiltrekke seg nye innbyggere. Mysens fysiske omgivelser og omdømme er også av betydning. Produksjonen av nye boliger pr. år vil være et viktig virkemiddel for å oppnå vekst innenfor en ramme av bærekraftig utvikling. 3

6 VIKTIGE FØRINGER FOR KOMMUNEDELPLANEN LOVVERK, FORSKRIFTER OG RUNDSKRIV Følgende overordna føringer ligger til grunn for kommunedelplan for Mysen. - Plan- og bygningsloven ( 20-1) - Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning - Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge - RPR for areal og transportplanlegging Vedtatte planer - Areal og transportplan for Indre Østfold - Kommuneplanen Reguleringsplaner for ulike deler av sentrum - Temaplan for grønnstruktur - Kommunedelplan for trafikksikkerhet - Sentrumsanalysen fra Tematisk kommunedelplan for vannmiljø Strategisk næringsplan Andre planforutsetninger - Ny E Ny vei fra Folkenborg til Ringveien /Kapellveien. - Søskenbyprosjektet. Askim og Eidsberg kommune har gått sammen om en felles strategi for å markedsføre byene for å møte Oslo-effekten på en konstruktiv måte. VERDIGRUNNLAG Etiske forpliktende standarder er viktig og et avgjørende suksesskriterium for et velfungerende samfunn. Kommunens verdigrunnlag er basert på trygghet, åpenhet, universell utforming, estetikk og en bærekraftig utvikling. Åpenhet I forhold til byens fysiske miljø skal det offentlige rom være tilgjengelig for alle, og det må legges til rette også for forflytningshemmede og eldre. Trygg og god by Det er viktig med en følelse av trygghet både i egen bolig og i det offentlige rom. Kommunedelplanen bør derfor bidra til å legge forholdene til rette for en trygg by. MYSENS KVALITETER Fysisk karakter: Mysens opprinnelse som stasjonsby er knyttet til etablering av jernbanen i I forbindelse med dette ble de første teglstenshusene oppført. Oppføringen av de større byggene ble oppført i form av kvartalsstruktur, i første rekke i Jernbanegaten og Storgaten. 4

7 Det historiske kartbildet viser at Smedgata utgjorde det opprinnelige sentrum. Sentrum ble deretter forflyttet mot Storgaten. Nå er det en tendens til utvidelse av forretningsvirksomhet fra området rundt JStorgaten, David Blids gate til Hegginområdet. Mysen sentrum består av et etablert ringveisystem hvor Rema 1000, El-kjøp, Lidl og Europris ligger innenfor sentrumsområdet. De sistnevnte områdene ligger imidlertid ikke innenfor sentrumsdefinisjonen i sentrumsanalysen fra Landemerker: Mysen har følgende landemerker som kjennetegnes ved sin plassering, funksjon og særegenhet: Mysen Kornsilo og Mølle (dimensjon og karakteristiske form) Mysen kirke (visuelt og funksjonelt) Jernbanestasjonen Kommunale bygg på Heggin STRATEGIEN I KORTFORM VISJONER OG MÅL FOR AREALPLANLEGGINGEN VISJONER Kommunen har følgende visjoner for Mysen. Mysen skal være en av to motorer i utviklingen av regionen med vekt på bevaring og utvikling av stedets identitet, levende sentrum og balansert utvikling av områder til forretning, industri, kontor, bolig, spesialområder og grøntområder. MÅL Målsettinger for kommunedelplanen er bærekraftig utvikling, folkehelse og naturkontakt, velferd og individuell mestring samt ønske om et trygt og trafikksikkert bysamfunn. DELMÅL Utvikle et attraktivt og miljøvennlig sentrum for alle brukere Mysen skal være et godt sted å bo og besøke Vitalisere sentrum ved bl.a. å legge til rette for variert utvalg av butikker og boligbebyggelse i sentrum Registrere og bevare bygningsmiljøer som historiske dokumenter for ettertiden 5

8 Sikre viktige grønnstrukturer for lek, rekreasjon og opplevelse Sikre god tilgjengelighet for gående, forflytningshemmede, syklende og busser VIRKEMIDLER Avgrense sentrumskjernen Legge til rette for sentrumsnære boligprosjekter Miljøprioriterte gater i sentrum med 30 km/t Opprettholde og utvikle grønnstrukturene Fortsette samarbeidet mellom kommune, næringsliv, grunneiere/gårdeiere om forvaltning og drift av bygninger, gater, torv og grøntanlegg For å nå visjonen om det gode lokalsamfunn, er verdier som trygghet, respekt og engasjement sentrale. BYSENTRUMS BETYDNING: De siste årene har sentrumskjernen blitt gjenstand for fornyet interesse fra myndighetene, eiendomsutviklere, boligsøkere og næringsliv. Dagens store utfordring ligger i å vitalisere og omforme byens sentrum slik at de historiske sporene og byens særegne kvaliteter tas vare på og brukes aktivt. I et gammelt tett bysentrum med mange kryssende interesser er dette komplisert og stiller store krav til planlegging. UTFORDRINGER I MYSEN SENTRUM Inne i sentrum må den miljøvennlige trafikken gis fortrinnsrett med god framkommelighet og høy kvalitet på traséer og holdeplasser. Utfordringer og mål Det er naturlig med en fortetting i Mysen, men ikke så mye at det går ut over de urbane kvaliteter. Byaksene skal utvikles som viktige møteplasser. I tillegg skal Mysens historiske kvaliteter utvikles. Det er viktig å satse videre på miljøgater i Mysen. MILJØ OG SAMFUNNSSIKKERHET Det er viktig at kommunen planlegger å skape et trygt og godt miljø, og har en beredskap for å møte kriser på en effektiv måte. Kommunen har utarbeidet en egen kriseplan som gir retningslinjer og avklarer ansvarsforhold ved situasjoner som berører samfunnssikkerheten. Kommunens risikosituasjon kan påvirkes gjennom fremtidig arealbruk. 6

9 I forbindelse med behandling av reguleringsplaner og/eller bebyggelsesplaner må det foreligge geotekniske undersøkelser for utbyggingsområder der kommunen krever dette. MYSENS REGIONALE ROLLE. Mysen har bystatus og har viktige funksjoner som et viktig senter for regionen. Mysens identitet og attraktivitet er i stor grad basert på bokvalitet knyttet til landlige omgivelser og mulighet for friluftsliv. Mysen er preget av Hovedstadsregionen med sitt arbeidsmarked. 18 % av innbyggerne i regionen Indre Østfold pendler til Oslo. Det er en viktig utfordring at Mysen drar nytte av det tilbudet hovedstadregionen gir, og samtidig opprettholder egen identitet og egne tilbud. Det er i denne sammenheng viktig med en satsing på utvikling av reiseliv i Indre Østfold. Det er en viktig utfordring å legge til rette for befolkningsvekst i Mysen. E 18 vil kunne bidra til fremtidig vekst og utvikling. Togtilbudet og infrastrukturen på Østre linje er av stor betydning for Indre Østfold og må oppgraderes. Det er utarbeidet en felles Areal og transportplan for Indre Østfold. Denne må legges til grunn for utviklingen i Mysen. Hovedstrategien i denne planen er: Et utbyggingsmønster basert på eksisterende sentra og redusert transportbehov Utvikling av byer og tettsteder Gode kommunikasjoner til Oslo og internt i regionen. NÆRINGSUTVIKLING OG KOMPETANSEUTVIKLING Næringslivet må basere seg på naturlige utviklingsmuligheter, mangfold og kunnskap. Det er viktig at det skapes miljø som legger til rette for nyskaping, blant annet gjennom ulike former for entrepenørskap og kompetansenettverk. Det er spesielt viktig å legge til rette for ungdom, bl.a. ved henholdsvis innføring og videreføring av entrepenørskap i skolen. Mysen ligger geografisk svært gunstig til i forhold til Oslo. Det er gode veiforbindelser til Oslo gjennom eksisterende E 18 og nordover via Rv. 22. Etter prognosene vil ny E 18 fra Momarken til Krossby stå ferdig i Det er ønskelig å legge til rette for arbeidsintensiv og kompetansebasert næringsvirksomhet. I tillegg er det ønskelig å satse på kulturbasert næringsliv og turisme, bl.a. på Høytorp fort og i forbindelse med kulturtorget. 7

10 Handel og service I sentrum er det i hovedsak en blanding av næring, forretning og bolig. Kommunen skal bidra til å legge til rette for utviklingsmuligheter for handel og service ved å bidra til å legge til rette for nærings-etablering og videreutvikle et trivelig sentrum. BOLIGUTVIKLING. Mysen må regne med en økt befolkningsvekst, og det er grunn til å regne med at det meste av boligutviklingen vil komme i sentrumsnære områder. Dette bygger på de føringer som er lagt i kommuneplanen. Det antas at % av befolkningsveksten vil skje i Mysen. Sentrumsnære boligområder bidrar til å sikre liv i sentrum til ulike tider og til å styrke sentrum som et handelsmessig og sosial tyngdepunkt. Det er imidlertid ikke grunnlag for større fortetting i eksisterende boligområder med enkeltstående hus. BYGNINGSMILJØ: Bevaringsverdige bygningsmiljø skal bevares med hjemmel i kommunedelplanens kart og bestemmelser. Gamle og nyere bygninger viser stedets historie og vil være en viktig del av sentrums særegenhet. For bestemte bygningsmiljø er innføres det bestemmelser knyttet til eventuelle søknader om endringer og ombygninger av slike bygningsmiljø. KUNST, KULTUR OG FRITID Det er viktig å satse på kommunens kulturelle mangfold. Kommunen har en sterk satsing på kulturtiltak, bl.a. i form av nytt kulturtorg. Kulturtorget består av et fellesområde for kino, nytt bibliotek, lokaler for bruk for ulike lag og institusjoner, samt et estetisk fint utformet uteanlegg. Dette blir byens storstue. Dette vil også bli et hjerte i sentrumsaksen (Storgaten) som binde sammen det gamle sentrum med etablering v/heggin. Utviklingen av kulturtorget har et mål om å etablere attraktive møtesteder og fellesrom for lek, opphold og deltakelse i ulike kulturaktiviteter. I tillegg er det viktig å sikre nærmiljøtiltak for sentrums beboere i form av tilstrekkelige og gode arealer for rekreasjon og lek i nærheten av bykjernen. Dette søkes gjort gjennom bl.a. traseer ut av Mysenområdet. De ulike lag og foreninger spiller en viktig rolle når det gjelder å sikre barn, unge, voksne og eldre gode fritidstilbud og god livskvalitet. 8

11 GRØNNSTRUKTUR Grønnstrukturen er et nettverk av naturpregede områder i byen. Natur og kulturlandskap inngår i betegnelsen grønnstruktur og utgjør private hager, parker, beplantinger langs vei, jordbruksområder og restarealer. Landskap og naturelementer er viktig for byens identitet. Grønnstruktur bidrar til at Mysen fremstår med grønn profil og kan fremstå som en småby. Det blir derfor en målsetting å bevare en del av de offentlige og private grønne kvaliteter. BYROM OG PLASSER Byrommene skal bedømmes ut fra estetikk, funksjonalitet, tilgjengelighet for alle grupper (universell utforming) og kvalitet i materialbruk. Byrommet er torget, gatetuna, smugene og trappene. Et friområde avsatt til parkmessig utnyttelse på Nordre Mysen vil gi mulighet for et rekreasjonsområde i denne delen av Mysen. Kulturtorget vil fremstå som et sentralt element i sentrumsutviklingen og vil bidra til å danne en helhet der Festiviteten, kulturhuset og nytt bibliotek inngår i helhetsbildet. Kulturtorget vil utgjøre en del av byrommet i aksen jernbanestasjonen Heggin. Det er spesielt viktig å utvikle de offentlige byrom og ta vare på bindeleddet mellom henholdsvis plassene og byrommene for å skape mangfold og karakter. Det gode byrom gir beskyttelse mot trafikk, ulykker og kriminalitet, i tillegg til at det gir mulighet for spasering, lek og utfoldelse. Folkehelseprosjektet og Lokal Agenda 21 sier noe om viktigheten av uformelle møteplasser, bl.a. i form av kulturarrangement. Mysen mangler plasser der vann med tilhørende fontene utgjør et sentralt element i bybildet. Det er naturlig å vurdere vegetasjon, murer og gjerder som romdannende elementer. Stedets liv Det er viktig å videreføre en blanding av bolig og forretning i sentrum for å sikre et levende sentrum også etter stengetid. SKILT OG REKLAME Det må utarbeides vedtekter til Plan -og bygningsloven for skilt og reklame da dette er et nødvendig grunnlag for behandling av søknader. 9

12 GJENNOMFØRING AV KOMMUNEDELPLANEN Bruk av interkommunale løsninger, samarbeid mellom kommune og private er måter å bidra til gjennomføring av kommunedelplanen. Dette gjelder i forhold til parkeringsløsninger, men også i forhold til rekreasjon, grøntarealer og oppussing av byrom- og plasser. Slik sett kan prosjekter finansieres, prosjekter som det ellers ikke hadde latt seg finansiere eller at man får gjennomført prosjekter raskere. Det er i denne sammenheng viktig å legge til rette for investorer og næringslivsinteresser ved å arbeide for å: Nytte kommunedelplanen som et forutsigbart, moderne og tidsriktig arealplansystem. Legge til rette for kulturlivet og kunnskapsmiljøet. Dette vil bidra til positiv utvikling for Mysen bl.a. ved å gjøre Mysen mer attraktiv. Opprusting, drift og vedlikehold av byens offentlige rom. Legge til rette for tilstrekkelig gode offentlige tjenester. Markedsføre byen utad. Dette bidrar til å skape et mer positivt bilde av byen hos personer eller virksomheter som vurderer å flytte til eller etablere seg i Mysen. Delta i statlige utviklingsoppgaver og samarbeide med andre kommuner. Kommunen må fortsette samarbeidet med gårdeiere, Mysenbyen AS, samt handel og næringsliv når det gjelder opprusting og vedlikeholde av gater, byrom og plasser og legge til rette for etablering av sentrumsnære eldreboliger. Det må gjennomføres nødvendig økonomiske grep som i størst mulig grad kan medføre at målene nås. Kommunedelplanens arealdel med bestemmelser er det overordnede styringsdokumentet. Arealdelen og bestemmelsene er juridisk bindende. 10

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Innherred samkommune. Levanger sentrum. Innherred samkommune Levanger sentrum. 1 2www.innherred-samkommune.no Levanger 3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM Sauherad kommune Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM 30.10.2008 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Planområdet... 3 2 Rammebetingelser

Detaljer

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune ATTRAKTIVE VIKERSUND Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune 1. Hva er gjort siden sist? Tema i dag Informasjon om planprosessen Fagrapporter Det arbeides med reguleringsplan 2. Hvilke muligheter ser vi

Detaljer

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte på Hadsel rådhus 28/2-2017 i kommunestyresalen. Innlegg v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen Hensikten med innlegget

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

«Utvikling av Otta som regionsenter»

«Utvikling av Otta som regionsenter» «Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 10.09.2012 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 41 53 70 75 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksframlegg Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Leif Sølve Bjørkevoll FE - 144, HIST - 13/19 14/746 Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3

Detaljer

MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE 11/13 12/924 OPPSTART AV REGULERINGSPLAN: SENTRUMSOMRÅDET STEIA PLANID

MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE 11/13 12/924 OPPSTART AV REGULERINGSPLAN: SENTRUMSOMRÅDET STEIA PLANID ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: 12.09.2013 Tid: kl. 09.00 MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/13 12/924 OPPSTART AV REGULERINGSPLAN:

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Det gode liv på dei grøne øyane

Det gode liv på dei grøne øyane Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Hvordan utvikle denne byen?

Hvordan utvikle denne byen? Hvordan utvikle denne byen? Hamar Bevaring Forandring Utvikling Rammebetingelsene Konkurranse om bosetting og arbeidskraft Sterk statlig styring av arealbruk (SMAT) E-6 og to-spors jernbane (infrastruktur)

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.

Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11. Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.2010 Bergen tomteselskap as (BTS) Hvordan vi jobber med reguleringsplaner

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune BIRKELAND ei bygd i vekst Regional utvikling, regional planlegging, by - og stedsutvikling 16/6-2010 Regional utvikling, regional planlegging, by og stedsutvikling 16/6 2010 v/siren Frigstad Teknisk Sjef

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: kommuneplanlegger Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 12/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: kommuneplanlegger Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: kommuneplanlegger Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 12/1742-113 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Utkast til Kommuneplanens

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

PLANPROGRAM. for revisjon av Kommuneplan arealdel for Hobøl gangs behandlet av kommuneplanutvalget

PLANPROGRAM. for revisjon av Kommuneplan arealdel for Hobøl gangs behandlet av kommuneplanutvalget PLANPROGRAM for revisjon av Kommuneplan arealdel for Hobøl 2015-2026 1. gangs behandlet av kommuneplanutvalget 8.10.2013 2. gangs behandlet i kommuneplanutvalget 19.03.2014 Hobøl kommune www.hobol.kommune.no

Detaljer

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er) LOVGIVNING Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Planstrategi Kommuneplan(er) Kommuneloven Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap/årsberetning Plansløyfen PBL lovens formål

Detaljer

Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune

Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune Forslag til Planprogram Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune Foto: Ortofoto fra Norge i bilder Forord Foreliggende dokument er et forslag til planprogram og utarbeides som

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune 2013-2025 Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag 6.9.2013 Prosessen så langt Planstrategi vedtatt 18.09.2012 Oppstartmøte i Trondheim 25.-26.10.2012 Folkemøter

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer

Detaljer

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/05663-001 Dato: 19.10.05 KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN 2007-2018 PROSESS OG RAMMER FOR RULLERING INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN TINGVATN - SNARTEMO PLANPROGRAM

KOMMUNEDELPLAN TINGVATN - SNARTEMO PLANPROGRAM HÆGEBOSTAD KOMMUNE PLAN OG DRIFT -Saman om ei positiv utvikling! KOMMUNEDELPLAN TINGVATN - SNARTEMO 2014-2024 PLANPROGRAM 1 Bakgrunn og formål med planarbeidet Kommunen vedtok i kommunestyresak 77/13 den

Detaljer

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016 AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum

Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum v/ Kari Huvestad 26.05.2014 Fylkeskommunen satser på Økt Stedutvikling Og bistår kommunene i deres prosjekter Team stedsutvikling: Plan Næring

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE

GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE Utkast, versjon 0.1 Grunnlagsdokumentet er utarbeidet av de seks kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg og Trøgstad. Dokumentet danner grunnlag for en ny storkommunene

Detaljer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksframlegg Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Leif Sølve Bjørkevoll FE - 144, HIST - 13/19 14/746 Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD

1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD KOMMUNEDELPLAN ALDERSUNDET 1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD 1.1 PLANINNHOLD Arealdelen består av : - Arealplankart over Aldersundet M=1:8 000 - Planinnhold, arealbrukskategorier og bestemmelser - Beskrivelse

Detaljer

Trøndelagsplanen

Trøndelagsplanen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»

Detaljer

Teksten settes her. med ny næringsplan!

Teksten settes her. med ny næringsplan! Teksten settes her med ny næringsplan! Agenda - Bakgrunnen - Prosessen - Resultater ett år etter - Hva har vi lært Bakgrunn for prosessen - Tiltak i kommuneplanens langsiktige del - Flere utdaterte planer

Detaljer

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen Kort presentasjon av arbeidsgruppa -Program for møtet -Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og Gunnar

Detaljer

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet planlegging for sosial omstilling Byråd Lisbeth Iversen, Bergen kommune Plan og bygningsloven; Formål 1 1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer