Størrelse: px
Begynne med side:

Download "----------------------------------------"

Transkript

1 6 ARGUMENTASJON Etter et ha arbeidet Y}1ed dette kapittelet har du kunnskap om hva kommunikasjonssituasjonen og kommunikasjonsmodell~ ; er, ulike spretker og direkte og indirekte argumentasjon.. Læreplanen sier at du slwllnmne forklare argumentasjonen i sakprosa tekster \ bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon gjøre greie for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken de har

2 J 94 6 Argumentasjon Kommunikasjonsmodellen Å ARGUMENTERE Å argumentere betyr egentlig å klarlegge eller bevise noe. Et argument er en begnumelse for et synspunkt, og vi bruker argumenter når vi Jorldarer noe eller prøver å overbevise noen. l en muntlig debatt, for eksempel om et politisk emne, vil den som har de beste argumentene på hånda, gå seirende ut av debatten. Og i en fagartikkel kan velvalgte og logiske argumenter ha mye å si for om leseren lar seg overbevise. Alle som deltar i meningsutvekslinger, må kmme noe om argumentasjon, og for alle som leser resonnerende sakprosa, er slik kunnskap selve nøkkelen til tekstene. Alle argumenterende tekster inngår i en støne kommunikasjonssammenheng. For å forstå en meningsytring best mulig, er det viktig at vi forstår så mye som mulig av den situasjonen teksten inngår i. l noen tilfeller er det livsviktig å forstå en yning rett, som i det første eksempelet med brannen ovenfor. Andre ganger er det av mindre betydning om vi deler forståelse med den som sier noe. Vi kan for eksempel godt være uenig med Vold om nikkens betydning. Fiksjonslitteratur fonllicller mening på en indirekte måte, og ofte er innholdet ikke noe vi kan være enig eller uenig i, heller ikke noe vi nødvendigvis kan argumentere for eller imot. Denne litteraturen vil heller få oss til å sanse, erkjenne eller reflektere over noe som ikke er avklart. KOMMUNIKASJONSMODELLEN l en hvilken som helst kommunikasjonssituasjon inngår det flere elementer. For å illustrere dette, tyr vi ofte til den såkalte kommunikasjonsmodellen: KOMMUNIKASJONSSITUASJONEN Kontekst Ordet lwmmunisere (av latin communicare) betyr «å gjøre (noe) smmnen». Når vi kolmnuniserer, overfører vi merling. Det vil si at vi enten sender infonnasjon for å bli forstått, eller vi prøver å forstå infonllasjon som andre sender til oss. Med kommunikasjonssituasjon mener vi alle faktorer som er med på å bestemme hvordan et utsagn skal forstås. Ved å besvare sju enkle spørsmål kan vi skaffe oss et oversiktlig bilde av kommunikasjonssituasjonen: Hvem sl<liver/snakker? Hva blir skrevet/sagt? Til hvem blir det skrevet/sagt? Hvor blir det skrevet/sagt? Når blir det skrevet/sagt? Hvordan blir det skrevet/sagt 7 Hvorfor blir det skrevet/sagt 7 Avsender Sjanger/lnnhold Mottaker Medium Tidspunkt Virkemidler Funksjon Utsagnet «Det brem1erl» vil bli tolket forskjellig om det blir sagt aven malm som kommer stonnende inn i et rom midt på natta, aven mor som leker tampen brenner med barna sine eller av noen som ligger og soler seg. Alle disse personene har en hensikt med det de sier. Malmen vil advare, moren vil leke og soltilbederen ønsker kanskje å være sosial. Som regel vil situasjonen i seg selv være nok til at mottakeren forstår og kan handle deretter. Enten rømmer han huset, leter i nærheten eller svarer at det er best å smøre seg im1 med sololje. Oftest er det mer komplisert. Tekster som argumenterer for visse synspunkter, må alltid prøves. Da kreves det tolkning av teksten og situasjonen for å forstå. l slike tilfeller er mottakeren aktivt med på å skape mening, mer eller mindre utenfor senderens kontroll. Diktet «Sannheten om nikken er at den brenner» av Jan Elik Vold, er et politisk dikt. For å fatte hva ordet brenner betyr i dette diktet, kreves både nærlesing, undersøkelser og refleksjon. For Vold er nikken et symbol på en lykkelig fortid. Når gamle nikker blir brent, oppfatter han det som en tragedie og et forfallstegn. Sender, melding og mottaker er kommunikasjonsmodellens grunnelementer. En melding går fra senderen til mottakeren. Det foregår ikke i et tomrom, men innenfor en bestemt sammenheng (kontekst). Meldingen blir sendt gjennom en kanal (medium), og den er utfolmet i en sjanger. Konteksten kan være at noe har gjort et emne aktuelt. Mediet kan være alt fra melmeskestemmen til fjemsyn, radio, ei avis, ei bok osv. Sjangeren kan være en replikk, en tale, en artikkel, et leserbrev osv. Det er viktig å ikke forstå delme modellen for mekanisk. MottakerenJår ikke en ferdiglaget gave fra senderen. Han eller hun må aktivt skape en forståelse av innholdet i meldingen, og den trenger ikke å samsvare med det senderen tror er uttrykt. Enveiskommunil<asjon har vi hvis informasjonsstrømmen bare gål: en vei, og mottakeren ikke har mulighet for å svare. Typiske eksempler er 6ffentlige skliv, foredrag eller artikler. Den som holder et foredrag, vil helst ikke bli avbrutt underveis. Et nmdskliv fra departementet forteller noe som allerede er bestemt. Mottakeme må følge de påleggene som er gitt der, og trenger derfor ikke svare. Toveiskommunikasjon har vi når tilbakemelding er en del av konmmnilzasjonen. Det gjelder for eksempel i en samtale, der vi kan utdype, presisere og forklare alt etter de reaksjonene vi får fra samtalepartneren. Uttlykker vi oss i et medium med mange lesere, tilhørere eller tilskuere, [or eksempel bøker, aviser, radio eller fjemsyn, er det snakk om massekommunil<asjon.

3 96 6 e Argumentasjon Kommunil(asjonsmodellen 97 Kommunikasjonsmodellen - språkfu nksjonene Sak Refererende Sender Ekspressiv Melding Appellativ Mottaker Estetisk Johanne Marie Hansen Krone: Ektepar i kjølig landskap, 1979 Språker Tekster kan ha ulike funl<5joner. De kan infonnere, bekrefte, klitisere, underholde osv. Med språkfunl<5jon mener vi noe annet. Språkfunl<5jonen bestemmes av hvilket ledd i kommunikasjonsmodellen en ytring retter oppmerl<5omheten mot. En ytring har refererende hvis den er opptatt av et saksforhold. Vi snakker om el<5pressiv hvis oppmerlzsomheten er rettet mot senderens egne meninger og sinnsstemninger. Spiller den på mottakemes følelser, har den appellativ funl<5jon. Vender den oppmerksomheten mot seg selv som språk eller tel<5t, har den en poetisk eller estetisk funl<5jon. Hvis noen sier noe for å opprette kontakt (<<Fint vær i dag!»), sier vi at yttingen har en sosial funl<5jon. Flere av disse funl<5jonene er som regel virksomme samtidig. Vi kan illustrere de viktigste språkene ved hjelp av denne kommunikasjonsmodellen: Ehsempel Anne Mo sktiver et leserbrev til ei avis om kirkens syn på homofili. Det er en aktuell, politisk sak som blir debattert både innad i kirken og i massemediene, og som interesserer henne. Fordi det er et leserbrev, har hun begrenset plass til rådighet. Likevel bør hun forholde seg til tidligere itmlegg. Hun kan være subjektiv, men bør være klar og saklig. Avisa blir lest av mange, og hun må ha noen strategier for hvordan hun kan nå ut med synspunktene sine til så mange som mulig. Senderens oppfatning av mottakeren påvirker alltid tel<5ten. Anne Mo kan forutsette at leseme kjenner saken hun skli ver om. Hvis målgruppa hadde vært bam, kmme hun ikke ha gjort det. l mange tilfeller kan ikke senderen vite el<5akt hvem han eller hun henvender seg til. Da er det vanlig å umykke seg som om mottakeme har samme erfaring og kunnskapsmengde som en selv. Det er slett ikke sikkert at tel<5ten blir forstått likt av alle som leser den. En motstander av homofile prester vil forstå Annes tel<5t annerledes enn en tilhenger, og leseme vil på flere punlzter forstå det hun sl<liver, annerledes enn hun hadde tenkt selv. Leseme møter tel<5ten med ulike forutsetnin~i". Senderen kan ikke bestemme hvordan mottakeren skal forstå en tekst. Men mottakeren kan heller ikke legge hva som helst av mening ilm i tel<5ten: Det som faktisk står i tel<5ten, må alltid være utgangspunktet for lesingen. '. Hvis Anne sktiver «at kirken i dag er splittet i synet på homofile p~ester» eller at «flere homofile tjenestegjør allerede i kirken», er dette refereren~e utsagn som vedrører saken, og som ingen kan betvile. Dersom hun hevder at «homofile er dårlige rollemodeller, som ikke har noe i kirken å gjøre», er det et ekspressivt utsagn, som bare kan stå for hennes egen regning. Hun kan også appellere tillesemes ftykt, toleranse eller skyldfølelse: «Vil du at dine egne bam skal læres opp i homofili aven kirkens mann?» Eller «Vil du med hånda på hjertet si at homofile er mer skrøpelige og syndige enn deg selv?» Dersom hun bruker litterære bilder eller et gjennomført religiøst språk, vil leserens oppmerksomhet lett bli ledet bort fra saken og til ft-amstillingen av saken. Da er det den estetiske utfol111ingen som blir det sentrale.

4 98 6 Argumentasjon Indirekte argumentasjon 99 OPPSUMMERINGSOPPGAVER l Hva vil det si å kommunisere? 2 Forklar de ulike språkene. 3 Hva er forskjellen på enveiskommunikasjon og toveiskommunikasjon? 4 Gjør greie for kommunikasjonsmodellen. 5 Hvilke spørsmål kan vi stille [or å få oversikt over kommunikasjonssituasjonen? 6 Gjør greie for hva som menes med begrepet kommunikasjonssituasjon. DIREKTE ARGUMENTASJON Hvis noen i klartekst, så tydelig som mulig, forklarer hvorfor de mener noe bestemt, bruker de direkte argumentasjon. Slike argumenter markeres ofte med ord som fordi, for, de1for eller liknende: Røyking burde være forbudt, fordi det er helsefarlig. Du får ikke dessert, for du har ikke spist opp middagen din. Her er det 18 års aldersgrense. Deifor kommer du ikke inn. Det finnes utallige måter å argumentere på. Et gammelt umykk sier at i klig og kjærlighet er alt tillatt - og det samme kan vi si om argumentasjon. Men det betyr ikke at alle argumenter er like gode. l en seliøs debatt eller i en objektiv framstilling, for eksempel en artikkel, forventer vi at hovedsynspunktet kommer klart fram og blir grunngitt direkte. l tillegg stiller vi sn enge krav til argumentasjonen. For det første bør argumentene være fomuftige. Det er de ikke i dette eksempelet: «Dersom dødsstraff blir innført, vil mordeme få seg en nyttig lærepenge.» Døde mennesker kan ikke ha nytte av noen lærepenge. For det andre bør argumentene være logiske. Det vil si at slutningene vi trekker, følger av de premissene vi legger til glunn. Hvis vi vet at alle Lll1gharer er.[gifte (premiss 1), og at Kåre er ul1ghar (premiss 2), kan vi trekke den logiske slutningen at Kåre er ugift. For det tredje bør argumentene være sannsynlige. Logiske slutninger pleier å være sanne, men trenger ikke å være det. Vi vet at K11stelig folkeparti er et parti som bygger på klistne glulidverdier (p l). Men selvom Hilde stemmer på K11stelig folkeparti (p2), kan vi ikke uten videre trekke slutningen «Hilde er klisten». Da utelater vi nemlig en viktig premiss: Hvem som helst kan stemme på Klistelig folkeparti, enten de er klistne eller ikke. Slutningen «Hilde er 1<l1sten» er logisk, fordi den utledes av to sanne premisser. Likevel er den ikke nødvendigvis sann, bare sannsynlig. Men en sannsynlig slutning holder ofte som argument. Vi kan for eksempel si: «Norsk film er dårlig, fordi staten bevilger for lite penger til filmproduksjon.» For det fj erde bør argumentene være saklige. De må ha med den aktuelle saken å gjøre. Å anglipe motstanderen er alltid usaklig og ofte et tegn på at en har gått tom for gode argumenter. For det femte vil det styrke et argument dersom det kan dokumenteres: «Dette var et dårlig resultat, for 10 av 15 besvarelser hadde mer enn 20 feil.» For det sjette bør et argument ikke være [or spesielt, men generelt. Et enkeltstående eksempel (<<Per snyter på skatten») er ikke et godt argument Honore Daumi er : Det gode argumentet for en mer generell påstand (<<Alle nordmenn snyter på skatten»). En slik feilslutning der vi lar en gjelde for alle, kalles en generalisering. Til slutt folventer vi gjeme at de argumentene som blir framført, til sammen utgjør et representativt utvalg. Alle viktige begrunnelser må være med, og vektige innvendinger må ikke velges bort. INDIREKTE ARGUMENTASJON Å argumentere med uvanlig ordvalg, bevisst utsiling av fakta, bruk av virkemidler som ironi og liknende, kalles indirekte argumentasjon. Erstatter vi ordet abort med ordet fosterdrap, blir ordet i seg selv et argument mot abort, fordi det er allment akseptert at drap er en uetisk handling. Argumentet slår bare fast at abort er drap, uten å gi noen beglulidelse. ~~Å ta mannen i stedet for ballen» Hvis vi kaller en politisk motstander for en brølape, mener vi kanskje at han eller hun kommer seg fram ved å sklike høyt uten å ha så mye å fare med. Da grunngir vi ikke ved å referere til noe som har med saken å gj øre, men ved å så tvil ved en person som vi er uenig med. Da tar vi «mannen i stedet for ballen». l noen sammenhenger kan det være relevant å ta motstanderen, særlig hvis han har et troverdighetsproblem. Hvis for eksempel en tobakksprodusent

5 Argumentasjon Indirekte argumentasjon 101 påstår at det er ufarlig å røyke, er det absolutt på sin plass å anklage ham for å ha helt andre motiver enn de reint saklige. Direkte henvendelser I noen sammenhenger kan senderen ha fordel av å anlegge en fortrolig tone overfor mottakerne. En måte å oppnå det på er å henvende seg direkte ved hjelp av pronomenet du/dere eller bruke navn, som om senderen og mottakeren var gamle kjente: «Hvis dh mot formodning ikke skulle være fomøyd...», «Når du, Astlid, mottar dette spesielle tilbudet...». Slike eksempler kan være uttrykk for et oppliktig ønske om fortrolighet og personlig kontakt, men vel så ofte er det et knep for å få mottakeren «på kroken». Appellerende argumenter Mange argumenttyper appellerer til mottakemes behov. De kan appellere til et ønske om fortrolighet, eller til et behov for å høre til et flertall, ei eksklusiv gtuppe eller et alme t fellesskap. De fleste appellative argumenter sier som regel lite eller ingenting om det faktiske saksforholdet. I reklame møter vi ofte fonnulelinger som: «Stadig flere skaffer seg...» eller «Alle ønsker seg...». Dette er eksempler på det vi kaller flertallsargumentet, der senderen bevisst spiller på folks ønske om ikke å skille seg ut. Men det er ikke alle som vil likne alle andre. For mange er det like viktig å skille seg ut. Sendere som henvender seg til ei slik gt-uppe, tar gjeme i bruk det vi kaller eksldusivitetsargumentet: «For den kresne, kvalitetsbevisste kj øper har vi nettopp fått inn et parti med klær for den som våger...» Et annet argument som tydelig appellerer til følelser eller holdninger hos mottakeme, er elet såkalte fellesskapsargumentet: «Vi som har opplevd higen...», «l Venstre har vi den oppfatning...», «Alle vi jenter med respekt for 055 selv...». Her stiller senderen seg på parti med mottakeme og minner dem på hvilke holdninger som hører til fellesskapet deres. Andre appeller spiller på folks nysgjeltighet og på deres respekt for autoliteter og interesse for kjente personer. Her er noen eksempler: «En amelikansk undersøkelse viser...», «En engelsk lege går god for...» (autolitetsargumentet), «Både Mette Malit og Ali Behn bruker...» (kjendisargumentet) og «Nyere forskning har slått fast...» (ayhetsargumentet). Dersom noen bruker uttlykkene «sikkert», «selvsagt», «klinkende klart» eller liknende, bruker de fomuftsargumentet. Det er nok at senderen påstår at han eller hun bruker fomuften eller er på parti med sannheten. Når noen gjør det, må vi alltid være på vakt, for det er ikke sikkert at det de sier, verken er fornuftig, sikkert eller klart. Argumentasjon og ordvalg Mange ord betyr omtrent det samme, men likevel er det ikke alltid slik at vi kan bruke dem om hverandre uten at meningen forandrer seg. Tl yne og glaning har negativ valør, al1siht og fjes er nøytrale, og presten kan ikke erstatte det positive Guds åsyn med Guds kontrafei. Terrolist, soldat ogflihetslyemper har forskjellige betydninger, men kan brukes om samme person. Velger vi. nøytrale ord, bruker vi mellomstil, og høytidelige ord hører til i høystil. Velger vi delimot mange folkelige fonner, uttlykker vi 055 i lavstil. Les mer om språklige bilder på side 48 Det hender at noen velger ord som ikke passer med situasjonen de uttly kker seg i. Da begår de stilbrudd. Bannord bør [or eksempel ikke forekomme i saklige, resonnerende framstillinger. Argumentasjon og språklige bilder Alle språklige bilder kan være med å bygge opp et argument eller være et argument i seg selv. Et eksempel kan være dersom noen bruker den poetiske sammenlikningen «sleip som en ål» om en meningsmotstander. Det er også svært vanlig å kjede argumentene sammen som en rekke motsetninger: «på den ene siden...» og «på den andre siden...» (kontrast). Når en politiker under valgkampen i 2005 påstod at hans parti hadde tre viktige saker på progt'ammet, nemlig skole, skole og skole, brukte han gjentakelse som et forsterkende argument. Og det vi ovenfor kalte direkte henvendelser, skiller seg lite f Ta det språldige bildet som heter påkalling. Ironi Ironi er å si noe, men mene det motsatte. Det kan på den ene siden ha en hum.oristisk eller lattelvekkende effekt. Samtidig har ironi alltid også en alvorlig side, som handler om å gjøre meningen usild<er eller ustabil. Ironi er et vanskelig virkemiddel, for vi har aldli noen garanti for at ironien blir forstått. Det er ikke nok å sklive noe du ikke mener, og så håpe at mottakeren fatter det. Du må i tillegg legge ut ironiske markører, som forteller at utsagnet skal forstås motsatt av den direkte ordlyden. Når vi. snakker, er det enklere, for da kan vi bruke nykk, stemmeleie, kroppsspråk og andre virkemidler som markører. Sier du at «det var en nydelig histolie», med et spesielt nykk på ordet nydelig, vil de fleste oppfatte ironien. Samtidig blir ikke ironien særlig vellykket dersom markørene er for tydelige, den lykkes best når den antyder. Ironi er et eksklusivt virkemiddel, for den forener dem som forstår den, og holder alle andre utenfor. Ofte fører ironi til at noen ler over hodet på den som rammes. Det er nemlig ikke lett å forstå ironi som rammer en selv. Å bli utsatt for ironi kan være temmelig ubehagelig, fordi det er nesten umulig å forsvare seg mol den. Det hjelper kanskje å svare tilbake med ironi, men ironi er et offensivt virkemiddel.. bg er du først rammet, er du allerede på defensiven. OPPSUMMERINGSOPPGAVER l Hva er forskjellen på direkte og indirekte argumentasjon? ';- 2 Hvordan bør argumentasjonen i en saklig, objektiv framstilling være? 3 Hva menes med «å ta mannen i stedet for ballen»? 4 Forklar hva ironi er. 5 Gi noen eksempler på appellerende argumenter. 6 Hva vil det si å argumentere? 7 Hvilke tre stilnivåer opererer vi med?

6 102 6 Argumentasjon Eksempel på analyse av sakprosa 103 FORDYPNINGSOPPGAVER Oppgaver om kommunikasjon Oppgave l Kommunikasjon a Del klassen i grupper. Hver gruppe forbereder en muntlig presentasjon der de skal forklare hva som menes med kommunikasjon. Bruk lysark til presentasj onen. b Spør ca. ti personer hva de legger i begrepet hol11l1llmi1wsjol1. Spør representanter for ulike grupper, for eksempel elever, lærere, foreldre, joumalister, reklamefolk og datafolk. Sklivomtrent fem linjer om hvert svar. Før alle svarene inn i et dokument og lag et sammendrag på om lag en side om hva folk legger i begrepet. Husk å få med intervjuobjektenes navn, alder og yrke. Oppgave 2 Kommunikasjonssituasjonen Ta for deg fem ulike tekster og gjør greie for og vurder kommunikasjonssituasjonen for hver av dem. Velg for eksempel et dikt, et fjernsynsprogram, et leselilmlegg, en tekstmelding og forordet i læreboka. Oppgave 3 Språker Lag minst to korte leserbrev om ungdom og rus. Det kan for eksempel være en ekspressiv tekst med liberale holdninger til rus, en appellativ tekst som hevder total avholdenhet, en strengt saklig tekst til ungdom eller en lyiisk tekst om rusens forbannelse. Oppgaver om argumentasjon Oppgave 4 Direkte argumentasjon Velg en omstlidt sak og lag ei liste over synspunkter med begrunnelser (direkte argumentasjon). Ta med motargumenter til hvert synspunkt. Vurder om hvert enkelt argument er fomuftig, logisk, saklig, salmsynlig, dokumenterbart, spesielt eller generelt. Bestem deg for hvilke argumenter du selv synes er de beste. Grunngi svaret. Oppgave 5 Indirekte argumentasjon a Lag en usaklig tekst der du bevisst «tar malmen i stedet for ballen». Utgangspunktet for teksten kan for eksempel være et politisk utspill fra en norsk partileder, en film du har sett, eller musikk du har hørt. Les tekstene høyt i klassen. b Lag en appellerende tekst der du forsøker å selge en fullstendig unyttig gjenstand til andre ungdommer. Oppgave 6 Ord og stil Finn ti nøytrale ord som har med kroppen å gjøre. Finn deretter synonyn1er med positiv og negativ valør til hvert av ordene. Bruk ordbok om nødvendig. Skliv så tre korte tekster der du bruker alle ordene - en tekst i lavstil, en tekst i mellomstil og en tekst i høystil. Oppgave 7 Ironi a Hva tror du menes med at ironi er et eksklusivt og offensivt virkemiddel? Innledning presentasjon av forfatter og tekst hovedsyn Hoveddel IwmnlunillasjollSsituasjollell e/irehte argumentasjon logisk resonnement premiss ine/ire/lte argumentasjon b c d Det blir påstått at dagens ungdom er utpreget ironisk Ta stilling til påstanden og belegg synspunktene dine med eksempler. Lag en ironisk tekst med tittelen «Hvorfor jeg foretrekker å være sammen med jenter» eller «Hvorfor jeg foretrekker å være sammen med gutter». Registrer bruken av ironi i dine egr1e omgivelser i løpet av ei uke, for eksempel i humorprogr'ammer i fjemsynet, i venneflokken eller i lederartikler og leserinnlegg i avisene, Du kan også spørre folk hvordan de stiller seg til ironi, om de selv ofte er ironiske, osv. Bearbeid funnene dine og presenter dem muntlig for klassen, eller sklivet kåseli om ironi. EKSEMPEL PÅ ANALYSE AV SAKPROSA Halvor Fasli: «Roch - musikk for bam i alle aldrar», fra avisa Dag og Tid Oppgave: Les Halvor Foslis tekst på side 371. Gjør gr'eie for Foslis hovedsyn.og de virkemidlene han benytter i sin argumentasjon, Kommenter til slutt Foslis synspunkter. Er modeme rock- og popmusikk en rå musikkfom1 som appellerer til umodne mem1esker som tiltrekkes av pelvers kroppsdyrking? Halvor Fosli hevder dette i sin tekst «Rock - musikk for bam i alle aldrar», som ble trykt i avisa Dag og Tid 5. august Rock- og popmusikken er ikke lenger bare middelmådig musikk for umoden ungdom, slik den var før, skliver Fosli. Den er nå blitt vår tids dominerende musikksjanger. Når dette er mulig, er det fordi vi lever i et samfunn og en kultur som dyrker det rå og umodne i mennesket, framholder han. Han avslutter teksten sin med en påstand om at rockekultur og velferdsstat henger uløselig sammen, og spør retolisk og provokatolisk «... kanskje ein kunne kalle rockekulturen for velferdsstatens ideologi?» Tonen i teksten er provoserende og sarkastisk, og når forfatteren kan tillate seg denne tonen, er det fordi avisa han skliver i, har en voksen, politisk bevisst og kulturl<litisk leserkrets, som han regr1er med er på bølgelengge med ham selv. Teksten er sterkt ekspressiv og sier mer om Fosli enn om musikken han skliver om. Den begynner da også med en personlig bel~enneise: «Eg var ein gong glad i rockemusikk» Det er ikke Fosli lenger. Han er blitt voksen, og har da naturligvis, ifølge ham selv, vokst fra rockemusikken. Han registrerer at ikke alle i hans generasjon har gjort det, og mener at ldet er et utnykk for en infantiliseling og vulgmiseling av kulturen som bekymrer ham. Fosli argumenterer for sitt syn både direkte og indirekte, Den direkte argumentasjonen bygger på et logisk resonnement: Musikk av høy kvalitet appellerer både til fomuft og følelser. Rocken har en lytme som bare appellerer til følelser. Ergo er ikke rock musikk av høy kvalitet. Resonnementet er ikke hans eget. Han har hentet det fra ei bok aven amelikansk professor, Allan Bloom, men han sier seg enig med professoren. Premissen et slikt resonnement hviler på (at musikk av høy kvalitet appellerer både til fomufl og følelse), kan selvsagt diskuteres. Det gjør Fosli ikke. Den indirekte argumentasjonen dominerer i teksten. Indirekte argu-

7 104 6 Argumentasjon person i sledel for sak ordvalg sammenlilming metafor aulolitetsargumem fomuftsargument fellesskapsargument Iwmposisjo l1 vandrer i emnet kontrast retolisk spørsmål Avslutning kommentar mentasjon appellerer til følelser og holdninger hos mottakeren gjennom bruk av andre virkemidler enn fakta, fomuft og logikk. Slike andre virkemidler er det mange av hos Fosli. Tydeligst er det kanskje at han «tar mannen i stedet for ballen», eller rettere sagt rockemusikere og deres publikum i stedet for musikken. Teksten handler lite om rockemusikk, men mye om denne musikkfonnens utøvere og publikum, og dem har Fosli lite til overs for. Foslis syn på rockemusikken blir understreket gjennom ordvalget. Han kaller rocken for opium, dens budskap for lykkeutopier og dens tilhørere for rockeslaver. Om utøveme sier han at de har «... sett sn-aum på harpene sine og gaular ut fligjeling og framandkjensle». De fleste ordene har en negativ valør som lar det hefte noe stakkarslig og latterlig ved rockens tilhengere. Ordene han benytter, er delvis hans egne, delvis andres. Fosli låner både ord og språklige bilder fra professor Bloom. Bloom har blant annet sammenliknet rock med rå sex og rockens lytme med samleiets lytme. En slik sammenlikning degraderer rockemusikken fra å være en musikksjanger til å være en driftsimpuls. Fosli finner Blooms sammenlikning passende, og han har allerede lyddet grulllien for den tidlig i teksten ved å referere den greske filosofen Platons metafor for musikk, nemlig «sjelas barbariske språk». Barbalisk betyr usivilisert og rå. Når Fosli låner ord og tankerekker fra Platon og Bloom, skaper han en forbindelseslinje mellom dem og seg selv. Slik låner han ikke bare deres ord, men også deres autolitet. Og det er ikke bare store tenkere som er på parti med Fosli, slik han selv ser det. Han gir også uttrykk for å ha den rene fomuft på sin side gjennom å hevde at «fomuften er rockens hovudfiende». Foslis tekst innbyr til en innforståtthet mellom sl<libenten og leseren. Det kommer fram i bmken av pronomenet «vi» og i referansene til romantiske diktere og vitenskapelige verk, som mange av Dag og Tids lesere vil ha fomtsetninger [or å forstå. Slik bygger Fosli opp fellesskap og dem1ed en indirekte argumentasjon [or sitt standpunkt. Teksten er et essay. Det er en subjektiv sjanger, der essayisten alltid er til stede i teksten og vandrer i sitt emne mens han betrakter, reflekterer og klitiserer. Fosli begynner med å omtale seg selv og sine erfalinger, vandrer videre til vitenskap, filosofi og fargelike rockepersonligheter, for så å vende tilbake til seg selv og sin tid og gjøre sine refleksjoner og fmmulere sin l<litikk av samtida - som han ikke liker. Avslutningen inneholder en rekke påstander om vår tid, som blir satt i klar kontrast til hvordan det var før. Teksten avsluttes med spørsmålet om rockekulturen kan kalles velferdsstatens ideologi. Tatt i betraktning alt som er skrevet før clette spørsmålet blir stilt, er svaret opplagt ja, og spørsmålet blir denned retolisk. Refleksjon og diskusjon om kvalitet i kunsten er interessant og viktig. Hva som er god musikk, og hva som ild<e er det, er en del av denne refleksjonen. Foslis tekst gir lite til en slik disl<llsjon om kvalitet i kunsten, for den handler ikke om musikken selv, men om alt det som kan knyttes til den, i sine ulike fmmer. At musikk som kunstfonn er uten f f t, slik Platon sier, er det salllisynligvis mye sant i. Musikk stimulerer opplagt følelseslivet, men skulle en musikkopplevelse føre ut i bal-bali og rå sex, vil det være mimelig å gi musikken ansvaret for det.

Argumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster

Argumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster Argumentasjonsanalyse og retorikk Analyse av sakprosatekster Tre språktyper Informativt språk: En banan inneholder omtrent 100 kalorier. Saklige opplysninger/fakta om et emne Senderen er objektiv Senderen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: fylles ut av eksamenskontoret FAGKODE: fylles ut av eksamenskontoret VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovedmål NOR1212-NOR1232 Norsk sidemål NOR1218-NOR1231 Norsk for elever med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting C2 Jeg har ingen problemer med å forstå muntlig språk, selv når det snakkes forholdsvis fort. Jeg kan forstå aksenter og dialekter som avviker noe fra standardspråket, hvis jeg kan bruke tid på

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Del 1A. Tittel. Hva tror du boka handler om?

Del 1A. Tittel. Hva tror du boka handler om? Del 1A. Tittel. Hva tror du boka handler om? 1. Les tittelen nøye - hva tror du en bok med denne tittelen handler om? Hva tenker du på når du hører tittelen? Hvilke følelser eller assosiasjoner får du?

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

14 TALE OG LYTTE. og om hvilke kraven bør stille til publikum..j,

14 TALE OG LYTTE. og om hvilke kraven bør stille til publikum..j, 14 TALE OG LYTTE Etter å ha arbeidet med dette kapittelet har du kunnskap om å holde foredrag og andre typer muntlige presentasjoner, og om muntlige sjangrer som klassesamtale, gruppesamtale, fortelling,

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34- UKE 37 Tema: Lesestrategier/studieteknikk bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal -

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal - 34 Bli kjent med språk-boka og leseboka Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste 34 1 Send en hilsen (Språkboka

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Tekst: Shit happens Natur og ungdom Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage. Fra småprat til pedagogisk verktøy

Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage. Fra småprat til pedagogisk verktøy Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage Fra småprat til pedagogisk verktøy Gregory Bateson Alt er kommunikasjon Dag Sørmo Om å gi råd eller kanskje veilede råd er en farlig gave, selv fra de vise

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk Årsplan i norsk 10.klasse, 2011 2012 Fagertun skole. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag. - Litteratur leses, diskuteres og analyseres. - Skriftlige innleveringer leveres og vurderes jevnlig

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Til sammen uttrykker de et budskap

Til sammen uttrykker de et budskap Reklame er en sammensatt tekst fordi den består av tekst, bilder, farger og eventuelt andre grafiske elementer Til sammen uttrykker de et budskap Reklame på film er også en sammensatt tekst fordi den består

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Argumenterende tekster i videregående skole. Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11

Argumenterende tekster i videregående skole. Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11 Argumenterende tekster i videregående skole Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11 analysere greie ut overbevise resonnere diskutere argumentere drøfte tolke ta stilling til overtale sammenlikne

Detaljer

Jeg klarte å lese en hel bok!

Jeg klarte å lese en hel bok! Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier

Detaljer