Inneholder nyttig forberedende informasjon og oppgaver før teaterbesøket og oppgaver til å løse etter teaterbesøket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inneholder nyttig forberedende informasjon og oppgaver før teaterbesøket og oppgaver til å løse etter teaterbesøket"

Transkript

1 SKOLEMATERIELL FLUENES HERRE Norgespremiere 6. mars 2010 av William Golding dramatisert av Nigel Williams oversatt av Hilde Hagerup Inneholder nyttig forberedende informasjon og oppgaver før teaterbesøket og oppgaver til å løse etter teaterbesøket Forestillingen og undervisningsmateriellet passer for: 10. kl. norsk og norsk fordypning 10. kl. religion, livssyn og etikk 10. kl. samfunnskunnskap Vgs. teaterproduksjon 1 og teaterproduksjon fordypning 1 Vgs. teater i perspektiv 1 Vgs. psykologi 1 og 2 Vgs. 1, 2 og 3 norsk Vgs. kommunikasjon og kultur 1 og 2 Vgs. 3 religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Det går også an å kjøpe materiell som kan passe engelskundervisningen her:

2 INNHOLD: Forberedelse til teaterbesøket Introduksjon til undervisningsmateriellet... s. 3 William Golding... s. 4 Rollene i stykket, hvem er med.. s. 5 Møte med et teateryrke: Inspisienten s. 8 Møte med et teateryrke: Lyddesigneren s. 9 Handlingsreferat..... s. 11 Artikkel av Carl-Erik Grenness..... s. 12 Artikkel av Lars Fr. H. Svendsen..... s. 14 DRAMATISERINSOPPGAVE: Utdrag fra stykket.... s. 17 Etter teaterbesøket SKRIFTLIG OPPGAVE Analyse s. 21 Symboler s. 21 Virkemidler s. 22 Helhetsvurdering s. 22 DISKUSJONSOPPGAVER: Fluenes herre som allegori... s. 22 DISKUSJONSOPPGAVER: Ulike tema og problemstillinger fra stykket s. 23 Kilder s. 24 Utdrag fra relevante kompetansemål i læreplanene som dekkes av forestillingen og det pedagogiske opplegget.. s. 24 2

3 Introduksjon til undervisningsmateriellet Hva skjer når en gruppe unge skolegutter blir overlatt til seg selv på en øde øy? Hva er enkelte i stand til å gjøre for å få kontroll over andre? Er mennesket i bunn og grunn ondt? Trenger vi lover og regler for ikke å henfalle til barbari? Er sivilisasjonen bare et tynt ferniss? Nobelprisvinner William Goldings banebrytende klassiker fra 1954 reiser en rekke politiske, eksistensielle, filosofiske og menneskelige problemstillinger. Den utgjør derfor et godt utgangspunkt for læring. Med teatret som læringsarena håper vi å kunne være med på å gjøre læringssituasjonen interessant og morsom, samtidig som elevene kanskje kommer borti temaer de ellers ikke ville støtt på i en normal klasseromssituasjon. Dette skolemateriellet inneholder forberedelser for elever og lærere både før og etter teaterbesøket. Her finnes inneholder nyttig informasjon om forfatter, handlingen og karakterene, samt diskusjonsoppgaver som kan relateres til forskjellige fag. Det er også praktiske oppgaver, som krever litt mer av lærer og elever. Det er opp til den enkelte lærer hvordan hun ønsker å bruke materiellet man kan løse alle oppgavene eller velge de man synes passer best. Ikke alle oppgavene vil passe for alle klasser, fag eller aldersgrupper. Det går også an å lese boka eller se en av filmene som forberedelse. Vi håper at materiellet blir brukt, og at det vil gi økt utbytte av forestillingen. Dersom du har ris eller ros, spørsmål eller andre henvendelser ta gjerne kontakt med oss! Velkommen til teatret Vennlig hilsen Nationaltheatrets kommunikasjonsavdeling 3

4 Forfatter William Golding Britiske William Golding ( ) har skrevet boken som teaterstykket Fluenes herre er basert på. Han er mesk kjent som romanforfatter, men var også lektor i den videregående skolen, musiker, skuespiller, seiler og hadde en militær karriere. I alt utkom han med ti romaner, tillegg til essaysamlinger, novellesamlinger, dikt og et teaterstykke. William Goldings far var skolemester og hans mor deltok i suffragettbevegelsen, som arbeidet for kvinners stemmerett i Storbritannia. Han studerte ved Oxford University, der han blant annet leste engelsk litteratur, og i 1935 debuterte han med en diktsamling. Under 2. verdenskrig lot forfatteren seg verve til marinen, og tjenestegjorde der under hele krigen. Blant annet var han som soldat involvert i senkingen av Tysklands største krigsskip, Bismarck, og invasjonen i Normandie på D-dagen. Mye tilsier at krigens grusomheter var en stor kilde til inspirasjon da han utkom med sin første roman, i Romanen het Fluenes herre, og ble ansett for å være banebrytende i sin samtid. I 1983 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur, mye takket være sin første roman. I sitt forfatterskap har han vært opptatt av å studere menneskets mørkere sider, slik som han gjør i Fluene herre. 4

5 Rollene i stykket (Ine Jansen) Den første og naturlige, demokratisk valgte lederen av gruppen. Han benytter ikke fysisk makt, men sitt kloke hode. er en logisk tenker, rasjonell, modig, høflig og vil godt. Men fra tid til annen glemmer han motivene for hvorfor han handler slik han gjør. (Tone Mostraum) s høyre hånd og nærmeste rådgiver. Et typisk mobbeoffer han er astmatiker, lubben og med flaskebunn-briller. Han representerer intelligensiaen, fornuft og sivilisasjonen. nekter for eksempel å godta at det eksisterer et monster på øya. Men han blir totalt hjelpesløs når Jack stjeler brillene hans, og han blir et lett offer for mobben. Jack (Andrea Bræin Hovig) Jack representerer de verste sidene ved mennesket som kan komme frem når de ikke blir kontrollert av samfunnets normer og regler. Han er en populist som appellerer til de mer simple sidene hos barna som jakt, lek og moro - fremfor ansvar og omsorg for hverandre og fellesskapet. Han er ikke i utgangspunktet voldelig, men ettersom historien skrider frem, blir han mer og mer irrasjonell og aggressiv, og klarer ikke å kontrollere impulsene sine. Dette fører til et brudd mellom Jack og, som også manifesterer seg i resten av gruppen, som må velge side. Jack er bunnløst sjalu på s utstrålig og karisma. Han blir den diktatoriske lederen som krever absolutt lydighet fra sine gruppemedlemmer, og ulydighet straffes med tortur og vold. Roger (Marika Enstad) Roger er lit eldre enn de andre og han kan virke litt innesluttet og lite medgjørlig. Han er ikke vant til omsorg fra foreldre og unngår derfor nærhet. Han er sjenert og vil helst ikke la noen komme innpå seg for nært. Bærer et hat til foreldre som ikke har vært der, men hevder seg fysisk da dette er hans store styrke. Har vært mye overlatt til seg selv og finner en glede i å ødelegge ting og ser seg raskt ut den svakeste i en gruppe. Han er lydig mot den han anser som lederen, og blir etter hvert den fysiske lederen i gruppen. Han har klare psykopatiske trekk da hans indre rytme er særs utstabil. Har ikke utviklet empati og vil helst slippe en verden med voksne, så derfor er hans ønske om å bli på øya stort. Dette er hans fristed og blir kanskje den farligste av alle - da ondskapen gir ham nytelse og mestring. 5

6 Maurice (Kjersti Elvik) Sang i koret som Jack ledet før de kom til øya. Han er enig med siste taler tro mot den som er leder i øyeblikket, men altså ikke spesielt lojal. Han fremstår som en klovn og en spøkefugl, men egentlig er han ganske redd. Simon (Birgitte Larsen) Simon representerer fred og åndelighet, og man kan lese inn referanser til en slags Kristus-figur i hans karakter. Han er veldig samstemt med naturen og øya, han er en intuitiv, filosofisk og svært moden gutt, men kan virke arrogant. Han har vanskeligheter med å identifisere seg og sosialisere med de andre, og dette gjør ham ensom. Ved noen anledninger har han opplevelser som kan ses som nærmest overnaturlige. Dette kan også ha sammenheng med at han er epileptiker. Han har en skremmende opplevelse med monsteret der han avslører at det ikke eksisterer noe monster i virkeligheten. Men idet han kommer tilbake til de andre for å fortelle dem dette, blir han offer for en massesuggesjon som ender med at han blir drept. De andre guttene er midt i et voldelig jakt-rituale da han ankommer, og de mistar han for å være monsteret selv. Perceval (Marte M. Solem) Er en syv år gammel prestesønn. Han kjenner ikke noen av de andre fra før, og er mye yngre enn dem. Han søker ofte inn i sin egen verden når de konfliktene hoper seg opp mellom de andre, og han ikke forstår hva som skjer. Men det er han som til slutt blir den største forræderen, uten selv å være helt klar over hva han gjør. 6

7 Sam (Mari Maurstad) Eric (Kjersti Botn Sandal) Sam og Eric er tvillinger, og holder sammen i tykt og tynt. De er i utgangspunktet ordentlige og rasjonelle gutter, men lar seg lett rive med av massene og har et sterkt behov for å bli ledet. Deres største frykt, bortsett fra å bli skilt fra hverandre, er monsteret som truer på øya. De holder i det lengste med i hans kamp mot Jack, men frykten fører dem etter hvert over på den gale siden Regi: Marit Moum Aune Scenografi og kostymer: Nora Furuholmen Lysdesign: Tobias Leira Lydddesign: Erik Hedin Maskør: Greta Bremseth Dramaturg: Gerd Stahl 7

8 Møte med et teateryrke: Inspisienten Det er flere enn dem du ser på scenen som har stått på for å realisere forestillingen du snart skal se. En av dem som er med å trekke i trådene, sitter i en liten boks øverst i salen, bak alle publikumssetene og styrer forestillingen. Dette er inspisienten, Hans Voigt. Hva er en inspisient? Som inspisient er man ansvarlig for fremdriften på prøvene i de åtte ukene en teaterproduksjon varer, samt forberedelser før dette. Det vil si at man er ansvarlig for at alle gjør det de skal, når de skal. For eksempel må jeg passe på at skuespillerne er på plass på prøven i tide, og at de får en pause midt på dagen til å spise og slappe litt av. På teater har man et høyttalersystem bak scenen som man bruker daglig til å rope opp folk og innkalle dem til scenen når de må være på plass. Inspisienten er også regissørens nærmeste medarbeider. På Nationaltheatret samarbeider man tett med produsenten, som er ansvarlig for økonomi og budsjetter for produksjonen. Man er også hovedansvarlig for avviklingen prøver og av selve teaterforestillingen. Inspisienten styrer også sceneskift via hodetelefonforbindelse og signaler til teknikere. Frem til et visst punkt er man også ansvarlig for lydkjøring. Det kommer an på mengden av lyd og om det lar seg kombinere med annet arbeid under forestillingen. Hva er en typisk arbeidsdag for en inspisient? Jeg forbereder dagens prøver og sørger for at alt og alle er på plass ved prøvestart. Jeg må for eksempel påse at kostyme- og maskeprøver finner sted, og holde meg generelt orientert om framdrift på verksteder som lager scenografi og lignende. Hva er det rareste ved jobben din? "Alt er rart", men stort sett gøy. Telefoner på uventete tidspunk fra både den ene og den andre i en produksjon må man regne med. Det er da psykologen i meg trår til. Når bestemte du deg for at du ville bli inspisient? Da kjæresten min fikk jobb som danser ved Den Nationale Scene i Bergen og jeg bare fulgte etter. Tilfeldigvis var det en inspisientstilling ledig. På det tidspunktet hadde jeg alt jobbet 7 år ved Riksteatret og Det Norske Teatret i forskjellige tekniske avdelinger. Hvordan utdannelse har du? Jeg har ingen utdannelse som er relatert til inspisientyrket, bare masse erfaring. Hvilket råd vil du gi til andre som har lyst til å jobbe med teater? Tenkt deg nøye om. Vil du dette, du må brenne for det! Ta en teaterrelatert utdannelse! Du må ha det i blodet, du blir ikke rik og du har ikke mye fritid bortsett fra sommerferien. 8

9 Møte med et teateryrke: Lyddesigneren Lyddesigneren for Fluenes herre, Erik Hedin, har utdanning som lyddesigner fra Dramatiska Institutet i Stockholm. Vi har stilt ham noen spørsmål om arbeidet med lyden til Fluenes herre: Hva forsøker du å skape med lyd i Fluenes herre? Hva vil publikum oppleve? Jeg forsøker å skape en stemning - et følelsemessig bånd mellom publikum og historien som utspiller seg på scenen. Publikum skal ha en opplevelse av at de med på øya der Fluenes herre utspiller seg. Jeg forsøker å bygge opp under det forlokkende, skremmende og ukjente med øya. Om du vil kan du bare lukke øynene og lytte. Noen steder har lyden også en dramaturgisk funksjon der scener løftes lydmessig frem og overganger markeres. Hvordan har du konkret gått til verks når du jobber med lydbildet til forestillingen? Lydbildet vokser langsomt frem. Jeg starter som alle andre med å lese manus. Deretter har jeg og regissøren en samtale der jeg forsøker å oppfatte hva slags visjon hun har med oppsetningen. Ut fra dette lager jeg et lyd-kart over forestillingen. Slik får jeg et overblikk over lydbildet. Samtidig begynner jeg å improvisere frem lydskisser. Da plukker jeg fra tema som for eksempel ondskap. Jeg har et stort lydarkiv jeg kan plukke lyder fra. Med ondskapen tenkte jeg meg at vi hørte en skikkelse som beveget seg gjennom jungelen. Når jeg har klart noen interessante lyder og skisser kan jeg starte arbeidet sammen med skuespillere og regissør i teaterrommet. Jeg liker å se meg selv som en DJ - jeg lydlegger skuespillernes aktivitet akkurat der og da, under prøvene. Det meste vi hadde tenkt ut på forhånd fungerte ikke slik vi hadde tenkt. Men etter åtte ukers prøvetid hadde vi laget et set med ulike lyder til hver scene. 9

10 I Fluenes herre ser lydkartet slik ut: Hva kan man få til med lyd, som man ikke kan med andre virkemidler i teatret? Jeg har laget skrekk, ensomhet, lykke, utrygghet, avmakt, eufori, aggresjon, stillhet, oppgitthet og flere andre følelser med lyd i teatret. Jeg tenker meg att teaterforestillingen utspiller seg i den enkelte publikummers hjerne, at det er der forestillingen blir til. Det visuelle og audiovisuelle analyseres, og deretter drar vi slutninger av det vi opplever. Tolkningen av det vi ser styres av det vi hører. Det auditive skaper en umiddelbar reaksjon. Vi kan bevege oss fra et lydunivers til et annet uten at publikum registrerer det med bevisst. Publikum påvirkes av forandringen, uten at de nødvendigvis registrerer det. Hvor har du hentet inspirasjon? Jeg får mye inspirasjon fra familien min. Men jeg har også en metode for å finne inspirasjon i selve stykket. Jeg leser om forfatteren og forsøker å forstå hva han ville med det han skrev. Mye henter jeg også fra dem jeg arbeider med. Jeg liker godt når skuespillere kommer med innspill og idéer om lyder som kan fungere. Ellers går jeg konstant rundt og lytter. Ofte snapper jeg opp lyder som jeg kan bruke i arbeidet. Du kan lese mer om lyddesigner Erik Hedin på: 10

11 Handlingsresymé En gruppe skolegutter er strandet på en øde øy etter et flyhavari. Vi får inntrykk av at verden der ute er i krig at en atombombe eller andre livstruende våpen er utløst i en omspennende konfliktsituasjon, uten at dette noensinne blir sagt. Guttene er alene på øya uten noen voksne til stede. Vi møter først og. De finner en konkylie som de bruker til å kalle de andre guttene sammen til et møte med. De blir enige om at det er lurt å ha en leder, slik at de kan finne ut hva de skal gjøre. blir valgt til leder i et slags demokratisk valg. De begynner å lage regler og rammer for hvordan de skal leve, og tilværelsen later til å være idyll. Men ganske raskt oppstår det grupperinger og maktkamp om lederskapet. Det er spesielt Jack som utfordrer s lederskap. Han er mer opptatt av jakt og militær kontroll enn av å holde demokratiske møter. bestemmer at de skal tenne et bål, slik at de kan sende opp et røyksignal som båter på sjøen kan se. Målet er å bli reddet. De tenner et bål ved hjelp av sine briller, men siden de ikke hadde lagt noen god plan på forhånd, sprer flammene seg og de blir nødt til å slukke bålet for å hindre at ilden tar overhånd. Akkurat idet de har fått slukket flammene, seiler en båt forbi. Siden det ikke er noen røyk fra bålet, ser ingen ombord på båten at det er folk på øya, og guttene må være vitne til at båten glir videre uten dem. Ettersom tiden går, får primitive instinkter og følelser mer og mer overtak blant guttene. De begynner å tro at det finnes et udyr eller monster inne i skogen. For å temme udyret, ofrer de et grisehode til det. Etter hvert får Jack får overtaket overfor fordi han kan tilby lek, jakt, og beskyttelse mot udyret. Han benytter vold for å ha kontroll, så det blir vanskelig å stå på utsiden. Under et slags rituale oppstår en situasjon av massepsykose, der alle guttene ender opp med å drepe Simon idet han skulle fortelle at det de trodde var et monster, egentlig er en død mann fra flykrasjet. Det en nå to markante grupperinger, som holder til på to forskjellige steder på øya. s gjeng er svakere enn Jacks og derfor klarer Jack å stjele brillene til, slik at han får makt over ilden. oppsøker Jack for å få brillene tilbake, slik at skal kunne se, men i stedet drives utfor et stup og blir drept. Jack innbiller gjengen sin at monsteret de er så redde for, er inne i. De bestemmer seg for at må drepes. 11

12 Fluenes Herre og menneskelig ondskap: Hva skjer med oss i ekstreme situasjoner? Tekst: Carl-Erik Grenness, professor i psykologi Boken om og teateroppsettingen av Fluenes Herre reiser spørsmål angående menneskelig ondskap. Vi skal i det følgende se litt på hva psykologisk kunnskap om menneskers atferd kan lære oss om ondskap. Utgangspunktet er det faktum at mennesker utøver en fysisk og (dermed også) mental vold mot andre mennesker som overgår alle tenkelige muligheter og følelsesmessige negative reaksjoner. Pornografisk materiale hvor seksuelle overgrep inklusive drap av mindreårige filmes, er for de fleste et ekstremt ytterpunkt. Barnesoldaters brutalitet mot fanger er et annet. Beskrivelser av alle former for tortur og mishandling av hekser og kjettere fra alle tidsepoker og samfunnsformer viser bare omfanget og universaliteten av fenomenet. Forhistoriske massegraver viser at dette var vel så utbredt som i historisk tid og dagens verden. Begrepet ondskap sammenholdes i synonymordbøker med svakere termer som malisiøs, skurkaktighet, hjerteløs, sadistisk, samvittighetsløs, destruktiv. Men vi finner ikke begrepet ondskap i psykologiske lærebøker. Derimot finner vi ord som vold, aggresjon, overgrep og tortur. Ondskap er et teologisk-moralsk begrep som allerede innebærer en normativ stillingtaken, mens de psykologiske ordene er deskriptive (beskriver handlinger) og krever en videre forklaring. Kulturelle fortellinger (sagn, myter, religion, historie, skuespill, romaner) fra alle typer samfunn og tidsepoker inneholder arketypene det gode versus det onde og handlinger som eksemplifiserer disse. Moderne episke filmer (som Ringenes herre, og Avatar) henter sin publikumsappell ved å spille på disse kreftene som alle mennesker er bærere av. Heltene beveger seg hele tiden på en stram line hvor fallet ned i ondskap ikke bare er en mulighet, men en realitet for mange. Monoteistiske religioner får sin kraft fra samme kilde: Vi er alle bærere av potensiell ondskap (satan). Spørsmålet er om bruk av vold utgjør en del av vår natur på samme måte som hos dyr. Mennesket er biologisk sett et rovdyr og det tilhører derfor vår natur å bruke dødelig vold både i angrep og forsvar. Men i ualminnelig sterk grad gjelder dette også for menneskers kamp mot hverandre, både om materielle ressurser, sosial status og tilgang på seksuelle partnere. På dette punktet tyder empiriske undersøkelser på at det er forskjell på menn og kvinner. Og barn er ikke av natur snille. Men det er viktig å merke seg at styrken av voldelighet varierer sterkt mellom individer og følger en såkalt normalfordeling. Selv om mennesker av natur er voldelige synes sosiale og kulturelle betingelser å være den viktigste faktor i forklaring av ondskap. Alle mennesker har sin individuelle læringshistorie og det er fastslått at barn som utsettes for voldelige overgrep i tidlig alder utvikler voldelige atferdsmønstre som bare holdes i sjakk når sosiale rammer og regelverk fungerer hemmende 12

13 på voldelig atferd. Man må på verdensbasis anta at dette gjelder 5-10 % av alle barn. Sosialpsykologer har studert faktorer som virker utløsende på voldelig atferd. Tap av vanlig orden, struktur og opplevd mening fører til frykt som lett antenner sinne og voldelig atferd. Frykt er farlig fordi den virker selvforsterkende. Når dette sprer seg i grupper kan mennesker trampe ned andre for selv å overleve slik som i panikksituasjoner. Dersom man i slike situasjoner kan identifisere en fiende som årsak til egen frykt, forsterkes voldsbruk ytterligere (gruppepolarisering). Jakten på syndebukker og heksejakt er velkjente fenomener, også i internasjonale konflikter. De sosiale roller vi spiller, bestemmer i stor grad vår atferd (jf. uniformer, krigsmaling osv.). Studenter som i eksperimenter spilte ansatte versus innsatte utviklet raskt så høyt voldelig konfliktnivå at eksperimentet måtet avbrytes (Zimbardo). Milgram har vist at forsøkspersoner viser lydighet i forhold til å følge ordre fra autoriteter, selv når dette innebærer å påføre andre straff i form av livstruende elektriske støt. Når man inntar posisjon som leder, utvikles lett et nedlatende syn på underordnede og man favoriserer av bruk av sterke maktmidler. Gruppepress kan få mennesker til å handle stikk i strid med egen overbevisning. Mobbing og stigmatisering skjer ofte under slike forhold. Fluenes herre beskriver også effekten av ritualer knyttet til sang og dans (ofte monoton). Det er vel kjent hvor viktig dette er i krigsforberedelser og rituelle drap i stammesamfunn. Men bruk av rytmiske instrumenter (jf. trommer og sekkepiper) tilhører også moderne tid. Krigsfilmer uten sterk lyd og musikk er utenkelig. 13

14 Nok en faktor er den fysiske eksistens av våpen. Alle undersøkelser viser at voldelig atferd øker når voldsinstrumenter (inklusive våpen) er tilgjengelige. Våpen brukt i jakt kan lett rettes mot en antatt fiende. Våpen har et slags krav til bruk på samme måte som andre redskaper. Legitimering av voldelig atferd skjer ofte via henvisninger til krefter på et overnaturlig nivå ( systemet i form av familien, klanen, organisasjonen, nasjonen, religionen). Det fratar individet ansvar for egne voldelige handlinger. Orden, struktur og mening blir gjenopprettet. Fluenes Herre beskriver på en overbevisende måte den effekt interaksjonen mellom menneskers natur og situasjonsfaktorer har på utvikling av voldelig atferd og ondskap. Hos barn ser vi dette i renere form enn hos voksne. Når kvinner spiller barnerollene settes dette i et ennå sterkere lys. DISKUSJONSOPPGAVE: Carl-Erik Grenness sier i artikkelen over: Spørsmålet er om bruk av vold utgjør en del av vår natur på samme måte som hos dyr. Hva mener du? 14

15 Naturtilstanden Lars Fr. H. Svendsen er forfatter og professor i filosofi ved Universitetet i Bergen samt prosjektleder i tankesmia Civita. Fluenes herre kan betraktes som en beskrivelse av et eksperiment for å undersøke menneskets moralske natur. Hvis man skal avgjøre om mennesket av natur er godt eller ondt, kunne det virke som en god idé å plassere en gruppe barn på en øde øy, og så se hvordan de vil forholde seg til hverandre uten de voksnes kontrollerende blikk. Det ville minne litt om det avsindige eksperimentet til Fredrik II av Det tyskromerske riket ( ), som undret seg over hva som er menneskets naturlige språk. Han valgte ut noen barn som ingen fikk lov til å snakke med under oppveksten, slik at man ville få se om de begynte å snakke gresk, latin eller hebraisk. Eksperimentet førte imidlertid ikke frem, siden alle barna døde. Det kan se ut til at eksperimentet i Fluenes herre bærer i samme retning, at barna vil dø fordi de utsletter hverandre, men så stoppes de til slutt av en voksen offiser. Fordi eksperimentet stoppes, gir det derfor ikke noe svar på det gamle filosofiske spørsmålet om menneskets moralske natur. Enkelte, som Thomas Hobbes ( ), hevder at mennesket er ondt av natur. Han betrakter naturtilstanden som en krigstilstand. Streben etter selvopprettholdelse, rikdom og ære fører mennesker til naturlig å være i strid med hverandre. Riktignok tilkjenner Hobbes mennesket en evne til medfølelse, men denne følelsen er for svak til å forhindre stadige konflikter. Han skriver: Menneskets liv vil være ensomt, fattig, uutholdelig, dyrisk og kort. Men det finnes også teorier som hevder det motsatte, at mennesket er godt av natur. Den kanskje mest kjente representanten for dette synet er Jean- 15

16 Jacques Rousseau ( ). Ifølge Rousseau ble menneskene født frie, like, selvtilstrekkelige og uten fordommer, men er blitt gjort til det motsatte av sivilisasjonen. Det naturlige menneske er vilt, lykkelig og godt det siviliserte menneske er ulykkelig og umoralsk. Problemet var at det ikke fantes noen naturlige mennesker man kunne observere for å avgjøre om Hobbes eller Rousseau hadde rett. Den 9. januar 1800 vandret imidlertid en liten skikkelse ut av skogen ved Saint-Sernin i Frankrike, og han ble kjent som Villgutten fra Aveyron. Gutten, som var omtrent 12 år gammel, kunne ikke snakke, gjorde sitt fornødne oppreist uten forvarsel og rev av seg klærne hvis man kledde på ham dessuten bet han ofte folk som kom for nær ham. Funnet av denne gutten vakte stor entusiasme fordi man mente at man nå endelig kunne undersøke hvorvidt Rousseaus populære forestilling om den edle villmannen var korrekt. Viktor, som gutten ble kalt, viste seg å være et vesen blottet for moral. Viktor var verken god eller ond, men befant seg på et førmoralsk stadium. Han så ut til å være det naturlige menneske et menneske slik det var før det hadde spist av kunnskapens tre og lært godt og ondt å kjenne. Hva kan vi lære av et eksempel som Viktor? Kanskje ikke annet enn at begrepet om en naturtilstand har lite å tilføre vår forståelse av oss selv som moralske vesener. Det er en tilstand vi ikke er i, og den kan vanskelig brukes til å si noe informativt om hvordan vi egentlig er. Naturtilstanden er ukjent for oss kanskje fordi den aldri har eksistert. Lander Fluenes herre på samme konklusjon som Hobbes eller tar den parti for Rousseau? Det er ikke så godt å si. Det er ikke urimelig å tolke den som enda dystrere enn dem begge. For Hobbes ligger det et håp i sivilisasjonen 16

17 fordi man der kan holde menneskets mest destruktive trekk i sjakk, og for Rousseau er det mulig å motarbeide sivilisasjonens mest destruktive trekk, slik at menneskets naturlige godhet i det minste delvis kan komme til uttrykk. I Fluenes herre kan det synes å være slik at verken naturen eller sivilisasjonen er noen redning. Hva med marineoffiseren som stopper villskapen til slutt? Representerer ikke han sivilisasjonen? Det gjør han for så vidt, men det er verdt å merke seg at han nettopp er en marineoffiser, og han bærer våpen. Han har rene klær og oppfører seg dannet, og står slik sett i skarp kontrast til barna, men skiller seg i siste instans kanskje ikke så mye fra dem. Han redder barna, men tar dem med til et krigsskip som snart skal jakte på sin fiende slik barna nettopp hadde jaktet på. Sivilisasjonen blir slik sett ingen redning, men flytter bare den naturlige krigen til et mer avansert nivå. Når det gjelder spørsmålet om menneskets moralske natur, er vel det mest rimelige svaret at vi fødes moralsk nøytrale. Et spedbarn neppe kan tillegges noen moralske egenskaper, da det mangler selvbevissthet og begreper om moral. Dette spedbarnet blir imidlertid eldre, og når det blir eldre, blir det også et moralsk vesen da blir det ikke godt eller ondt, men godt og ondt. Vi er gode og onde, ikke bare i den forstand at vi noen ganger handler godt og andre ganger ondt, men mer grunnleggende er begge deler avgjørende for en forståelse av hvem vi er. DISKUSJONSOPPGAVE Hva mener Filosof Lars Fr. H. Svendsen med at vi mennesker er både gode og onde, og at dette er avgjørende for vår forståelse av hvem vi er? 17

18 DRAMATISERINGSOPPGAVE: Utdrag fra teaterstykket 1. Gå sammen i grupper på fire og fire. Fordel rollene som, og Jack. Den siste personen skal være regissør altså den som forteller de andre hva de skal gjøre for eksempel hvor de skal gå og hvordan de skal si replikkene. Finn dere et rom eller et sted i klasserommet gruppevis. Les teksten. 2. Diskuter: - Hvor befinner guttene seg? - Hva har skjedd? - Hva er forholdet dem imellom? Hva tenker karakterene om hverandre? - Hvorfor vil ikke fortelle navnet sitt? - Hvorfor bryter løftet om å ikke fortelle andre hva blir kalt? 3. Nå kan skuespillerne reise seg og stille seg på gulvet. Spill ut teksten. Regissøren kan gi aktørene ulike motivasjoner for hvordan de skal oppføre seg og si teksten. Dette kalles undertekst, og innebærer det som sies mellom linjene. Test ut forskjellen mellom å karakterene være engstelige, tøffe, tøysete, dumme, blide, rolige, overlegne, alvorlige eller sinna. Bestem dere på forhånd for hvilken karakter som skal ha hvilken sinnsstemning. 4. Test også ut å la karakterene snakke høyt, lavt, fort, sakte eller hviske. Hvordan påvirker dette statusforholdet mellom karakterene? 5. Spill scenen igjen to ganger. Den ene gangen når karakterene står langt fra hverandre, den andre gangen står de tett sammen. Dere kan også velge å la en av karakterene sitte. 6. Merk av et sted i teksten der hver karakter har et skifte i sinnsstemning, og la dette komme til uttrykk i hvordan den oppførere seg og snakker. Regissøren har som oppgave å veilede skuespillerne i dette arbeidet. La det gjerne være en motsetning mellom hva karakterene sier, og hvordan de oppfører seg opplev hvordan dette gjør scenen mer interessant! 7. Merk av et sted i teksten der dere legger inn en pause. Hva skjer i pausen? Hva kan man si uten ord? 8. Diskuter hva som fungerte best av når dere stod tett sammen eller langt fra hverandre, og hvordan dere sa replikkene og hvordan dere utviklet dere i sinnsstemning. Regissøren er øyet utenfra og bestemmer hvis dere er uenige. 9. Spill utdraget for hverandre i klassen. Diskuter i plenum hva som var virkningsfullt og spennende. 18

19 Utdrag fra manus: Masse. (Guttene gliser). Vi bør nok få greie på hva de heter alle sammen. Og lage en liste. Vi bør holde et møte. Hva heter du?. Jeg bryr meg ikke om hva de kaller meg. Bare de ikke kaller meg det de gjorde på skolen. Hva var det? De kalte meg.? Og det får u kke lov å si til noen. Jeg lover. Piiiiggggyyyyy! Piiiiigggggyyyyy! Vær så snill Sorry. Slapp av. Jeg lover. (...) ( gjør et fysisk imponerende triks.) Det der er godt gjort. Det er lett. Du må bare 19

20 Veldig godt gjort. Prøv selv. Klarer jæ kke. Kom igjen. Klarer jæ kke. Gi meg føttene dine. Jeg kan dra deg opp. (...) (Jack kommer inn) Vi burde ha et møte. Hvem er du? Jack Det spiller ingen rolle hvem jeg er. (til Simon) Vi burde ha et møte. (Han stopper.) Og vi burde skrive ned alle navna og organisere oss. Jack Da kan vi vel starte med navnet ditt, ikke sant? Det eneste jeg sier er at Han har et ganske morsomt navn faktisk! Hva? 20

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig å informere elevene om hva de skal se. Når de er forberedt blir alltid utbytte av forestillingen bedre. Dette er en norsk musikal som

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS MARTYRER Av Marius von Mayenburg Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS I dette heftet finner dere oppgaver til for- og etterarbeid, og ideer til samtaler

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Obj132 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i RLE for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 35-40 Hinduismen Kunne forklare

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer

Hvis dine ører henger ned!

Hvis dine ører henger ned! 2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro

FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro INNHOLD Filmproduksjon Klassisk design Aristoteles Historien Karakterer Object of desire Undertekst

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Årsplan i programfaget psykologi 2

Årsplan i programfaget psykologi 2 Årsplan i programfaget 2 Uke Tema Kapittel Kompetansemål Arbeidsmetode/ vurdering 34 Introduksjon til moderne Introduksjons forelesning Moderne 35-36 Del 1. Psykologien i dag Kap: 1 2 (s. 8 67) Beskrive

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

kan vi gjøre det igjen

kan vi gjøre det igjen Geir Gulliksen kan vi gjøre det igjen Tilnærmet samlet sakprosa Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Følge Jesus. i lydighet

Følge Jesus. i lydighet Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn inspirasjon før under etter forestilling Hvordan er det å være ung

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Les Misérables. Lærerveiledning Ressurspakken inneholder materiale til forberedelse og etterarbeid

Les Misérables. Lærerveiledning Ressurspakken inneholder materiale til forberedelse og etterarbeid 1 Les Misérables Lærerveiledning Ressurspakken inneholder materiale til forberedelse og etterarbeid Forberedelse: Bakgrunnsartikler Tips til presentasjon Forslag til undervisning Forslag til spørsmål Oversikt,

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Bli en aktiv forsvarer av menneskerettighetene

Bli en aktiv forsvarer av menneskerettighetene Mot uten grenser-modellen 1 Bli en aktiv forsvarer av menneskerettighetene Menneskerettighetene kan ikke tas som en selvfølge; de er kjempet frem og må kontinuerlig forsvares. Her har vi alle et felles

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

TREKKFUGLER Filmstudieark

TREKKFUGLER Filmstudieark TREKKFUGLER Filmstudieark Fakta om filmen Lengde: 1 t 24 m Regi: Olivier Ringer Med: Clarisse Djuroski, Léa Warny, Alain Eloy, Myriem Akkhediou, Angelo Dello Spedale, Jeanne Dandoy, Camille Voglaire År:

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Einar Øverenget. Helstøpt

Einar Øverenget. Helstøpt Einar Øverenget Helstøpt Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

djønk Lærerveiledning djønk er et iscenesatt foredrag om avhengighet og spiller på vår tids individ- og valgorienterte coachingkultur.

djønk Lærerveiledning djønk er et iscenesatt foredrag om avhengighet og spiller på vår tids individ- og valgorienterte coachingkultur. Lærerveiledning djønk djønk er et iscenesatt foredrag om avhengighet og spiller på vår tids individ- og valgorienterte coachingkultur. Flaatenbjørk kompani har denne gangen laget en forestilling som tilsynelatende

Detaljer

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Undervisningtid per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 90 min 60 min 90 min Læremidler: Under samme himmel 1-3, Cappelen forlag,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer