KJENNETEGN PÅ ENDRINGSKOMPETANSE I SKOLER
|
|
- Rolf Olsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 2 KJENNETEGN PÅ ENDRINGSKOMPETANSE I SKOLER Programmet Fra ord til handling tar sikte på en radikal endring av praksis, det vil si bevisste forstyrrelser av eksisterende praksis for å etablere en ny. Den nye praksis er ment å vedvare og ikke være koplet til enkeltindivider, men til skolen som organisasjon. Denne type endring tar tid. Huberman og Miles (1984) laget i sin tid en modell over endringsprosesser med tre overlappende faser. Disse fasene er ikke lineære etterfølgende stadier, men består av en prosess med tre faser som går inn i hverandre. Fasene eksisterer ikke isolert, men vi vil beskrive dem som om de var adskilte (se figur 1). Figur 1: Endringsprosessen Initiering Før man kan snakke om faser, må man definere hva som skal initieres. Ofte ønsker man å initiere en ny metode, arbeidsmåte, teknikk eller en ny måte å løse et problem på. Det kan også være en ide som skal foredles. Foredling av ideen vil ofte ta tid og kreve at man vurderer flere forslag ut fra skolens behov og/eller en situasjon. Initiering er den fasen der man avgjør om man ønsker å utvikle ny praksis, hva det nye skal bestå i og om man vil være i stand til å etablere en forpliktelse til utviklingsprosessen. Hvor grundig og bredt man arbeider med å forankre og forplikte, vil i mange henseende avgjøre hvorvidt man får til en implementering og en internalisering. Kjerneaktivitetene i denne fasen er med andre ord knyttet til å definere hva som skal være innovasjonen og å kartlegge skolens forutsetninger for en slik innovasjon. Initiativfasen er vanligvis avhengig av flere faktorer dersom den skal bli vellykket. Det er vår erfaring at skoler som lykkes med å legge en god plattform, lykkes i å kombinere to motsatte prosesser. På den ene siden tilpasning til eksterne krav. På den andre siden evne til å stimulere den interne kreativiteten, det vil si å få fram personalets skapende evner. Tilpasningen gjelder i forhold til de ytre krav som læreplaner, myndigheter og brukere stiller. De lærerne som skal gjennomføre programmet er avhengige av aksept og legitimitet fra foreldre, av å mestre overordnede mål og faglige krav, av de ressurser som de blir tildelt og av krav om ny kompetanse. En endring lokalisert til for eksempel et trinn-nivå vil avhenge av det enkelte trinns evne til å tilpasse seg spesifikke endringer, slike som for eksempel endrede kompetansekrav, rammebetingelser og lignende.
3 3 Skal en skole fornye sin praksis må det ikke bare skje en tilpasning, men også skapes et grunnlag for kreative prosesser. De interne prosessene må preges av at det skapes økt forståelse, ny innsikt, nye holdninger og ny atferd. Slike læringsprosesser er først og fremst avhengig av handlingsrom for å være kreative. Når vi holder fram aktiv involvering av lærerne er det for at det skal frigjøres energi for egen utvikling. Det handler om at lærerne må forstå behovene for endring, få anledning til å styre sin egen læringsprosess, danne seg et bilde av egne muligheter, løse problemer som kan oppstå, bygge ned interessemotsetninger og takle konflikter. I sum kan vi si at en sunn skole legger til rette for deltakelse fra de ansatte, den makter å utvikle interne læringsprosesser og den utvikler et klima som fremmer den enkeltes optimale muligheter. Vi opplever at i denne fasen er det avgjørende at skolene ikke baserer endringene bare på ytre krav, men balanserer dette med skolens behov har en klar og strukturert tilnærming til forandringen, blant annet gjennom å vite hva man ønsker med endringen bruker en aktiv sentral støtteperson som forstår innovasjonen har god kvalitet på innovasjonen Implementering Implementeringsfasen er der man skal ta i bruk og prøve ut de nye ideene. Ofte har mange gode ideer ikke fått gjennomslag fordi man mistet framdrift, tilstrekkelig oppmerksomhet og støtte etter at initiativfasen var over. Man må holde fast i innovasjonen mye lenger enn mange er klar over. Ferdighetene og forståelsen av prosessen er nødvendig på dette stadiet. Videre er de interne forhold i skolen og krav og støtte utenfra kritiske faktorer. Vi mener at det er viktig at skolene bør ha klar rollefordeling i forhold til ansvar en blanding med støtte og krav relevant og god utvikling av de ansattes kompetanse belønninger for lærerne tidlig i prosessen i forhold til dagens vanlige oppgaver Institusjonalisering Den siste fasen er institusjonalisering og beskriver den fasen der innovasjonen og utviklingsarbeidet ikke blir sett på som noe nytt, men blir en del av etablert praksis. Denne fasen får ofte ikke nok oppmerksomhet, fordi man mener at institusjonaliseringen skjer uten ekstra støtte og krav. Erfaringen viser at nettopp denne perioden er en kritisk fase for utviklingsprosesser. Praktisering av nye arbeidsmåter og rutiner skal nå fungere uten den ekstra entusiasmen og oppmerksomheten over det nye, og når de sentrale aktørene og støttefaktorene (som for eksempel ekstra midler) har forsvunnet. Institusjonaliseringsfasen innebærer også for mange prosjekter en overgang fra smale tilnærminger (pilotprosjekter) til en full skala spredning til og involvering av hele skolen. De ekstra gulrøttene som pilotene hadde i form av ressurser og andre støttetiltak, blir nå borte. I studien The Dissemination Efforts Supporting School Improvement (DESSI) konkluderte forfatterne Huberman og Crandall: Taking institutionalisation for granted assuming somewhat magically that it will happen by itself, or will necessarily result from technically mastered... demonstrably effective project is naive and usually self-defeating. I følge Miles (1986) er kjerneaktivitetene i denne fasen: å understreke at forandringen skal skje innenfor skolens organisasjon, struktur og med interne ressurser å eliminere konkurrerende og selvmotsigende praksis
4 4 å lage sterke og meningsfulle lenker til andre endringsprosesser, læreplanen og klasseromspraksis. å få en bred praktisering av ideene FRA ORD TIL HANDLING Vi skal se litt nærmere på prosessen i de skolene vi arbeider med i programmet Fra ord til handling. Vi vil bruke en tilnærming som beskriver prosessen som er noe mer detaljert enn de tilnærminger Miles og Huberman hadde. IMTEC bruker en oppdeling av endringsarbeidet i 7 faser: Fase 1: Behov for forandring Fase 2: Mottakelighet Fase 3: Beskrivelse av utviklingsarbeidet Fase 4: Organisering Fase 5: Gjennomføring Fase 6: Evaluere/lære Fase 7: Avslutning Litt enkelt kan man si at Miles og Hubermans fase 1, initiering, består av våre tre første faser. Bruk av glansbildemetodikken er en fin måte å initiere arbeider. Her kan man avdekke det behovet man har for endring skape mottaklighet beskrive endringsprosessen Det gjøres gjennom at man gjennom glansbildet skaper kriterier og kjennetegn ved den ønskede situasjonen. Ståstedsanalysen som brukes i programmet vil kunne fungere som en slags scanning som forløper for utvalg av forbedringsområder som man lager glansbilde på. Figur 2: Behovsanalyse Eksternvurderingen bør da fokusere på hva som er nå-situasjonen for å se disse opp mot hverandre. Dette vil gjennom en god prosess kunne gi en eid erkjennelse av behovet for endring. Dette forutsetter noen forhold:
5 5 1. Skolen må ha arbeidet med glansbildet av den ønskede situasjonen. Dessverre tar mange skoler for lett på denne prosessen. Vi ser flere grunner til det: a. Skolen tør ikke involvere alle i en prosess de ikke vet om de får støtte til å gjennomføre, b. dette fordi skolen selv ikke har økonomiske og faglige muskler til å gjennomføre endringen i fullskala dersom den ikke får støtte til innleid kompetanse. 2. Man må arbeide i lang tidshorisont. Mange skoler arbeider i så kort tidshorisont at de ikke rekker å forankre den ønskede situasjonen innen gitte frister som skal til for å for eksempel søke midler fra programmet Fra ord til handling. Noen skoler har også en tendens til å hoppe på nye ideer i et slikt tempo at man ikke kan bruke den nødvendige tid for å forankre prosessen og ideene hos personalet. 3. Forståelse og kompetanse til å gjennomføre slike prosesser. 4. Skolen må prioritere hva den vil utvikle. Mange skoler har vondt for å velge vekk områder for forbedring. Problemet blir at når alt er viktig, blir ingenting viktig 5. Det må settes av tilstrekkelig tid med hele kollegiet for at det skal kunne skapes mottakelighet for en endringsprosess. Gjennom vårt arbeid med skolene i Fra ord til handling og andre skoler 1 ser vi at alt for få skoler får gjort en god nok forankringsprosess. Det er vår erfaring at denne fasen blir forsert i for stor grad. Både gjennom egen erfaring og i litteraturen finner vi dekning for å si at denne fasen bør ta fra 6-18 måneder, avhengig av hvor store og radikale endringene er, og hvor aktive motstandskrefter det er til endringsarbeidet. Organisasjonskapasitet Skolen som organisasjon skal legge til rette for læringsarbeidet, og denne tilretteleggingen er helt avgjørende for suksess på undervisningsarbeidet. For IMTEC er begrepet organisasjonskapasitet viktig. I dette ligger evne til å samle seg om prioriterte mål, det vil si å skape enighet om hvilke mål som er viktigst, og kunne mobilisere i forhold til det man er enig om. å bruke kompetanse som finnes i personalet på tvers i organisasjonen. å formulere høye forventninger i forhold til måloppnåelse, både hos elever og lærere. å muliggjøre kompetanseutvikling og til å analysere hva som er behovene. å gjennomføre organisasjonsutvikling der det er en nødvendig forutsetning for å muliggjøre resultatoppnåelse. å samarbeide om oppgaveløsning (skape synergieffekter). å tilrettelegge for en intern kvalitetskontroll som et supplement til eksterne tilnærminger. å mobilisere også brukerne (elever, foreldre ) til felles innsats med de ansatte. Oppsummerer vi dette, blir særlig tre forhold avgjørende. For det første må skolen ha evne til å lære av det den gjør (lærende organisasjon), den må ha en ledelse som legger til rette for utvikling (kombinere krav og støtte), og den må ha lærere som kan samarbeide og som kan utfylle hverandre. Vi har nedenfor (se figur 3) illustrert dette. 1 IMTEC har arbeidet med et par hundre skoler de siste 3 årene rundt utviklingsarbeid knyttet til Kunnskapsløftet
6 6 Etablere møtepunkter for læring Sikre et felles verdigrunnlag Utvikle strategiske planer Lærende organisasjon Utvikle operative team Styrke profesjonsforståelsen Lederskap Lærersamarbeid Ha et synlig lederskap (stille krav, gi støtte...) Ha lærere som utfyller og støtter hverandre Figur 3: Organisasjonskapasitet (inspirert av prosjektet QUALIS kvalitet i skolan ) Skoleeier Vi har (særlig i kommunesektoren) sett at skoleeier har bygget ned sin skolefaglige kompetanse. Det er betenkelig. Skoleeier har blitt en bestiller som forventer at skolene skal levere, mer enn en aktiv medspiller som tar sitt ansvar for utviklingen av gode læringsmiljøer. Skoleeier har en funksjon ved å kombinere krav og støtte. Kravene handler om å legge til rette for kompetanseutvikling gjennom føringsstøtte, koordinere arbeidet mellom skolene, bruke resultater som enkeltskoler når på tvers, etablere samarbeid mellom skolene og andre instanser og tilsvarende. Det er vår erfaring at en god skoleeier er positivt diskriminerende, det vil si evner både å gi støtte og å stille krav i forhold til de forutsetninger skolene har. Ikke minst er dette viktig i forhold til hvordan skoleeier stiller krav til skolene. Dersom skolene møtes med en rekke krav i et omfang som de ikke kan møte med gode interne prosesser, virker det i mange tilfeller mot sin hensikt. Kravene må også føles fornuftige for den enkelte skole og må handle om det som er skolens hovedoppgave - læring. Krav som tar vekk fokus fra arbeidet med elevenes læring, vil svekke skolenes lojalitet og vilje til å følge opp kravene. Støtte og krav vil i stor grad være gjensidig avhengig for at det skal virke utviklingsfremmende. Vi ser at der hvor skolene har en aktiv og bevisst skoleeier, vil det føre til en bedre skole enn der skoleeier har et distansert og lite bevisst forhold til skolen.
7 7 Lokal mobilisering Det er i en utviklingsprosess nødvendig med en lokal mobilisering i skolene. Den er ikke like sterk i alle skoler. Denne mobiliseringen har følgende kjennetegn (suksessfaktorer): 1. Klasseromsfokus. Skal man lykkes med å mobilisere lærere, må det handle om deres hverdag i klasserommet og deres møte med elevene. Det er en vesentlig suksessfaktor i ethvert skoleutviklingsprosjekt. 2. Visjonær. Det må klargjøres for lærere og for brukere hvor de skal og hva de skal oppnå. Skoleanalysene viser at skolene hadde visjoner. I de fleste skolene skapte det et utviklingstrykk og en vilje til å utvikle og vedta handlingsplaner. 3. Personalstøtte. De fleste vellykkede skoleutviklingsprosjekter preges av at det arbeides aktivt med personalstøtte over tid (at det bygges opp forutsetninger ). 4. Utviklingsøkter. Skolene har planlagt i korte utviklingsperioder. Dette har gjort arbeidet overkommelig og bidratt til en mobilisering. 5. Læringsarenaer. I prosjektene er det skapt arenaer for ideutveksling, erfaringsdeling og tilbakemeldinger. Det har skapt en mobilisering av arbeidet. 6. Skolefokus. Prosjektet er ikke blitt overordnet skolene, men en hjelp til skolene. Enheten for forandring og utvikling var den enkelte skole og undervisningen der. Læreren Læreren er en avgjørende faktor ved alt endringsarbeid. Det er vår erfaring at de skolene som lykkes i å gå fra en implementering til en kreativ utviklingspraksis, legger til rette for å få reflekterte praktikere, det vil si å få lærere som tenker kritisk og helhetlig om egen praksis som grunnlag for kontinuerlige forbedringer. å skape kultur for å dele god praksis, det vil si å skape et klima der det er naturlig å dele gode ideer, observere hverandres undervisning og gi hverandre kritiske tilbakemeldinger. å skape eierforhold, det vil si at alle (også de som har vært skeptiske og usikre) gis mulighet til å påvirke arbeidet og få sin tilnærming. å bygge på det positive, det vil si at man signaliserer tro på mulighetene for å lykkes og vektlegger mer det positive som skjer enn det som er negativt. I sum kan man si at dette handler om å skape muligheter for intern læring og gjennom det legge et grunnlag for utvikling av praksis. Suksess forutsetter fornyelse av den enkelte lærers arbeid. Generell erfaring om hva som utvikler praksis viser at det ikke er nok å endre noen teknikker, la en lærebok erstatte en annen, gjøre noen strukturelle endringer eller lage nye planer. Det kreves systematisk arbeid med det nye over flere år. Det krever fortsatt godt lederskap og det krever tett samarbeid mellom lærere.
8 8 LITTERATUR Qualitative Data Analysis, Matthew B. Miles/A. Michael Huberman, 1994 School improvement in an era of change, David Hopkins Mel Ainschow and Mel West, 1994 (revidert 1998) Kritiske suksessfaktorer for skoleutvikling, Masteroppgave Elisabeth Rønnevig og Tore Skandsen, 2002
FORORD. Oslo, Tore Skandsen og Knut Stranden
2 FORORD Programmet Fra ord til handling tar sikte på en radikal endring av praksis, det vil si bevisste forstyrrelser av eksisterende praksis for å etablere en ny. Det vil alltid knytte seg spenning til
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerImplementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
DetaljerNY GIV FYR 7. MARS 2013. Tore Skandsen, IMTEC
NY GIV FYR 7. MARS 2013 Tema for dagen Spredning Bærekraft Konsekvenser for eget fylke Oppdrag for FYRkoordinatorene å samle egne kolleger og kolleger fra de øvrige skolene i fylket med yrkesfaglig utdanningsprogram
DetaljerKOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015
KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING Trondheim 6. mai 2015 STÅSTEDSANALYSEN FOR SKOLER MÅL FOR ØKTEN Se analyser i en utviklingssammenheng Forberede arbeidsprosesser i et kollegium Hvordan administrere analysene
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerVurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?
www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerSkoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang
Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen
DetaljerVLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012
VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerSentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling
Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lysejordet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerRevidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerRAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSkolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid
Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerHamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig
Hamar Åpen Modig På Hel Ajer - et godt sted å være, et godt sted å lære for alle Rektor Sølvi Aas Hallem Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus Hvem er vi? - 360 elever 120 elever på hvert trinn to team à 60 elever
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerHold fast og hold fast og gjenta til du spyr. Hvordan lykkes med varig endring i skolen?
Hold fast og hold fast og gjenta til du spyr. Hvordan lykkes med varig endring i skolen? En masterstudie gjennomført av Marit M. Nordbotn og Eva Sæther Hvordan kan rektorer best følge opp store satsinger
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerFylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerKS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerTemaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:
Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste
Detaljer(Wiliam, 2007, s. 187)
Skoleutvikling blir altfor ofte presentert som et frynsegode som del av en pakke vi tilbyr lærere som kompensasjon slik at de skal føle seg bedre i jobben. (Wiliam, 2007, s. 187) Vurdering Organisasjonslæring
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerSAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS
SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerSWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov
1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
DetaljerKvalitetsplan for å bedre elevenes læring
KVALITETSPLAN ASKIMSKOLEN 2015-2018 Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring Askimskolen skal oppnå oppsiktsvekkende gode resultater! Kvalitetsplanen er styrende for dette arbeidet. Planen skal gjenspeile
DetaljerSoma-Stangeland skole
Soma-Stangeland skole Soma skole Fådelt skole 60 elever 10 ansatte Stangeland skole 500 elever (23 klasser) 80 ansatte Pedagogisk utviklingsarbeid Inspektør Rektor Ped.ut.gr Inspektør Inspektør Soma skole
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerKOMPETANSEPLAN
KOMPETANSEPLAN 2018-2021 LIVSMESTRING I FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådde i kraft 1. august 2017. Implementering av rammeplanen skal
DetaljerMEDARBEIDERINVOLVERING
MEDARBEIDERINVOLVERING Prosesser der ansatte involveres Noen dilemmaer i medarbeiderinitiert utviklingsarbeid Er ansatte og brukere i samme båt? Sentrale initiativ Profesjonene TJENESTETILBUD Brukerne
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerBAKGRUNN. Lærende organisasjoner
2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.
DetaljerTomatsuppe med grønnsaker
Her we go Nord! Tomatsuppe med grønnsaker formativ vurdering: Vurdering FOR læring/vurdering SOM læring summativ vurdering: Vurdering AV læring Eller: Læreren er som regel trener, og av og til dommer Når
DetaljerStåsteds- og organisasjonsanalysen
Nettverkssamling NEA-regionen Ståsteds- og organisasjonsanalysen Kristel B Linset og Helle Vollan 07.11.2011 1 Soria Moria Ståstedsanalysen Hva er ståstedsanalysen? Nettbasert hjelpemiddel for å sette
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerFORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:
"THE NORWAY-CANADA PARTNERSHIP» (NORCAN) 2015-2018: SKOLEUTVIKLING GJENNOM INTERNASJONALT PARTNERSKAP Mona Røsseland, Førsteamanuensis, HVL mona.rosseland@hvl.no 1 FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerStrategisk plan Hellen skole
sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.
DetaljerUtdanningsdirektoratet
Ståstadsanalysen t for skular Kva - kvifor korleis kven kva så? Ingrid Sørensen Ingrid Sørensen Utdanningsdirektoratet 09.09.2010 Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerSkolevandring (SKV) i bergensskolen
Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerHOW DO YOU DO? «Et implementeringsspørsmål»
HOW DO YOU DO? «Et implementeringsspørsmål» Læringsmiljøprosjektets rektor- og skoleeiersamling. «Implementering av endringsarbeid» Quality Airport Hotel Gardermoen Torsdag 31 mars - 2016? Erik Nordgreen.
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerDen gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn
Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn VÅREN 2019 Bård Vinje MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse OVERGANGER... 3 UTFORDRINGER VED OVERGANGEN BARNETRINN UNGDOMSTRINN... 3 HVORDAN JOBBE
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lusetjern skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hallagerbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerBedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet
Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og
DetaljerImplementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad
Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerPROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE
PROSESSLEDELSE SOM VERKTØY I ENDRINGSLEDELSE 9. mars 2016 Tore Skandsen, IMTEC Tema for økten Rammer og innledning Hvorfor prosess Hva er en prosess Hva kjennetegner gode prosesser Hvordan lede dem Tore
DetaljerStrategiplan for læringsutbytte
Strategiplan for læringsutbytte 2015-2018 Behandles i Kommunestyret 1.12.14 Behandles i Hovedutvalg for skole og barnehage 12.11.14 Ullensakerskolen - grunnskolen i Ullensaker Innhold Innledning... 2 Strategiplan
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerVeiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet
Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet Storteam 8. og 9. april 2015 Læringsmiljøsenteret, Hanne Jahnsen Oppdraget Veiledningsgruppene skal arbeide systemrettet mot utvalgte kommuner og skoleeiere.
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerTEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder
TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Trasop skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerFra tribune til midtbane. Skolevandring
Fra tribune til midtbane Skolevandring Fra tribune til midtbane "Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl! Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!" Program
DetaljerVeilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme
DetaljerIKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse
IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet
Detaljer