Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Gruppemøte 11:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Tittel Politiske saker PS 11/68 1.tertialrapport VHP PS 11/69 Strategier for budsjettbalanse PS 11/70 Harstad kommunes regnskap 2010 PS 11/71 PS 11/72 Årsrapport 2010 Harstad kommune Modell for fastsetting av ordførerens godtgjørelse PS 11/73 Deltakelse i vennskapsbymøte i Vasa august 2011 PS 11/74 PS 11/75 PS 11/76 PS 11/77 Søknad om dispensasjon / tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark Søknad om dispensasjon / tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark Søknad om dispensasjon/tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark Unntatt Off.: 13, 1. ledd Offl jfr. fvl. 13 Harstad bys fortjenestmedalje Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på ordførerens kontor Harstad, Helge Eriksen ordfører Orientering: Forstudie til nytt Rådhus 1

2 Saksdokument Saksmappenr: 2011/2093 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: 153 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Økonomiutvalget /2 Formannskapet /68 Kommunestyret TERTIALRAPPORT VHP Vedlegg: reguleringsskjema (legges ved til kommunestyret) Fylkesmannens Økonomiinfo 1/2011 Kommuneproposisjonen 2012 Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: Den økonomiske situasjonen i Harstad kommune er svært alvorlig. Det er stor ubalanse i driften og kommunen har pr. i dag liten evne til investere. Kommunen kan gå mot et underskudd på mill kr i Dette skyldes enkelt sagt at den politiske viljen til å gi befolkningen et godt tjenestetilbud har vært større enn det pengeboka gir muligheter for. Dette er en konsekvens av budsjettet er brakt i balanse med urealistisk høye inntektsposter og for lavt budsjetterte utgiftsposter. Postene for skatteinntekter, rammetilskudd, rente- og avdragsutgifter, momskompensasjonen fra investeringer og manglende fondsdekninger fører alene til en ubalanse på ca 60 mill kr. I tillegg er det underliggende driftsnivået på enhetene anslagsvis 20 mill kr høyere enn budsjettert. Dette skyldes delvis at de folkevalgte har reversert tiltak vedtatt i budsjettet for økte inntekter/reduserte utgifter, uten å vise til inndekning. Et annet moment er kommunens høye langsiktige gjelde. Den er nå på 1,6 mrd kr. Kommunen har, for å få budsjettet i balanse, valgt å betale minsteavdrag. Det betyr at kommunen bare betaler 40 mill kr i avdrag. I 2010 brukte kommunen 255,6 mill kr til å finansiere investeringer. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette over tid. Vi har i en lengre periode opplevd at premieavviket, store inntekter fra momskompensasjon på investeringer, gradvis forlengelse av avdragstiden på lånene og rekord lav rente har hjulpet oss å balansere regnskapene. Nå slår alle disse forholdene mot oss, og tiltak er påkrevd. Rådmannen mener det er viktig å starte med å utmeisle en strategi for økonomisk balanse. En slik strategi bør utarbeides før arbeidet med virksomhetsplanen for starter. Rådmannen vil umiddelbart starte arbeidet med å utarbeide en slik strategi, og fremme den for politisk behandling så snart den er klar. Intensjonene rundt tertial-/virksomhetsplanbehandlingen I tertialrapporten søker rådmannen å rapportere på tjenesteproduksjonen i forhold til vedtatt virksomhetsplan. I tillegg tas det opp forhold som avviker fra normal driftssituasjon, og som krever tiltak. Saker/tiltak som er behandlet i virksomhetsplanen og 2

3 ikke fått bevilgning behandles ikke i tertialrapporteringen dersom ikke spesielle forhold tilsier det. Nye tiltak henvises til neste virksomhetsplanbehandling. Rådmannen presiserer at det først og fremst er inneværende år som er gjenstand for rapporteringen og at en nøye gjennomgang av de resterende årene i økonomiplanperioden må gjøres i forbindelse med neste års virksomhetsplan. En av årsakene til dette er bl.a at fremleggelsen av neste års statsbudsjett vil påvirke en slik vurdering. Prognoser på pensjonssatser og rentesatser vil da også være mer oppdatert. Av den grunn vil det kunne være avvik mellom eventuell underdekning i økonomiplanperioden som presenteres i tertialrapporten og det som presenteres i forbindelse med neste års virksomhetsplan. 3

4 Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre vedtar 1.tertialrapport med følgende korrigeringer av Virksomhetsplan : INVESTERINGSTILTAK KONSEKVENS DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Total inv. Avskr tid Tidl. budsj. Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Lån Tilsk. Lån Lån Lån FRA VIRKSOMHETSPLANEN - VEDTATT UNDERDEKNING VEDTAK MED FINANSIERING I AVVIKSRAPPORTEN Reversering vedtak om kun plass i barnehage ØKO 0480 til de med rett til plass ØKO 0486 Ny stilling knyttet til innkjøp ØKO 0483 Digitalisering av Harstad kino ØKO 0481 Revering av innsparing skolestruktur ØKO 0481 Ekstern bistand i vurdering av skolestrukturen 200 ØKO 0400 Kulturrådgiverstilling fra 50% til 100% ØKO 0481 Tilbakeføring av ressurser til grunnskolen DRU Løypemaskin oppgradering BYG Utbygging næringsareal Seljestad sjøkant Koordinering sentrums-/havnerelaterte BYG 1490 prosjekt FELLESOMRÅDET Felles 0980 Skatteinntekter Felles 0980 Rammeoverføring Felles 0980 Manglende disposisjonsfond i hht budsjett Felles 0980 Momskompensasjon investering Felles 0983 Lønnsoppgjør - resultat Lønnsoppgjør - resultat økt tilskudd til ØKO 0480 ikke-kommunale barnehager Felles 0982 Pensjonsutgifter 4 500

5 INVESTERINGSTILTAK KONSEKVENS DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Total inv. Avskr tid Tidl. budsj. Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Lån Tilsk. Lån Lån Lån Felles 0982 Premieavvik Felles 0982 Avsetning netto økning premieavvik til fond Felles 0982 Amortisering av premieavviket Felles 0982 Bruk av fond til amortisering av premieavvik Felles 0981 Avdrag lån - for lite betalt i Felles 0981 Avdrag lån - for lite budsjettert Felles 0981 Renteutgifter Felles 0983 Renteinntekter lån til HLK / Utbytte HLK Felles 0983 Delfinansiering av rassikring Dale-Alvestad KORRIGERING AV BUDSJETT OG FRISTILLING AV MIDLER BRA 1380 Korrigering av innsparingstiltak ENDRING FREMDRIFT PROSJEKT/TIDSFORSKYVNING BYG Bergsengvegen BYG Bergsodden sykehjem, inventar og utstyr BYG Bergsodden sykehjem BYG Infrastruktur Byggeklossen barnehage DRU Friidrettsanlegg på Stangnes DRU Tribuner Harstad Stadion SELVFINANSIERENDE OMRÅDER DRU Grunnvann Grøtavær DRU Ledning behandligsanlegget - Grunnvannet DRU Vannledning Bessebostad DRU 153xxx Fornying Skaret

6 INVESTERINGSTILTAK KONSEKVENS DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Total inv. Avskr tid Tidl. budsj. Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Lån Tilsk. Lån Lån Lån DRU 153xxx Utvidelse av trykksone Harstadåsen DRU Revsbekken renseanlegg Finansiering innenfor selvfinansierende DRU områder DELSUM FELLESSAKER BARNEHAGE ØKO 0480 Refusjon andre kommuner Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale ØKO 0480 barnehager FELLESSAKER SKOLE SKO 0481 Redusert ressursbehov pga færre elever nytt skoleår SKO 0481 Stangnes SKO 0481 Finansiering Stangnes 8-13 ved mindre utgifter til Spes.ped tiltak ØKO 0481 Reduksjon inntekt gjesteelever SKO 0481 Økte ressurser SFO nytt skoleår KIL-SKO 5300 Hjemmeundervisning vår MED-SKO 5200 Ekstra oppfølgning elev vår FELLESSAKER PLEIE OG OMSORG OMS-SE 8254 ØKO 0482 Ressurskrevende pasient Slottet sykehjem, tilbakeføring ekstra ressurser Ressurskrevende tjenester, økte inntekter ØKO 0482 Ressurskrevende tjenester, økte inntekter OMS-ST 8030 BPA, støttekontakt, omsorgslønn OMS-NO 8700 BPA, støttekontakt, omsorgslønn

7 INVESTERINGSTILTAK KONSEKVENS DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Total inv. Avskr tid Tidl. budsj. Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Lån Tilsk. Lån Lån Lån OMS-SE 8200 BPA, støttekontakt, omsorgslønn OMS-SE 8100 BPA, støttekontakt, omsorgslønn OMS-NO 8030 Innsatssyrt finansiering, hjemmetjenesten OMS-NO 8710 Innsatssyrt finansiering, hjemmetjenesten OMS-SE 8210 Innsatssyrt finansiering, hjemmetjenesten OMS-SØ 8110 Innsatssyrt finansiering, hjemmetjenesten ØKO 0482 Rydding av rømningsveier DELSUM RAPPORTERING FRA ENHETENE (kommentar under den enkelte enhet) PRIORITERT AV RÅDMANNEN PERS 0380 Økt kostnader bedriftshelsetjenesten PERS 0380 Økte kostnader seniorpolitiske tiltak PERS 0380 til Arbeidsmiljøfestival ABY 1200 Mindre gebyrinntekter BYG 1400 Harstad kommunes boligstiftelse 857 BYG 1480 Merforbruk strøm BYG 1410 Ekstra driftsutgifter Hagebyen skole 153 BYG 1410 Økt renhold Seljestad ungdomsskole BYG 140xxx Drenering Kveldsol sykehjem BYG 140xxx Sørvik skole, universell utforming BYG 140xxx Hagebyen skole Energi Harstadhallen, Hålogalandshallen og DRU 1502 stadion 800 DRU 1511 Ekstra kraftkostnader veglys 580 DRU 1511 Manglende innsparing Veglys 125 DRU 1513 Merforbruk vintervedlikehold

8 INVESTERINGSTILTAK KONSEKVENS DRIFT Enhet/ tjeneste DRU Ansvar 150xxx Tiltaksbetegnelse Total inv. Avskr tid Tidl. budsj. Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Lån Tilsk. Lån Lån Lån Utskifting av varmtvannsberedere i Harstadhallen DRU Meierivegen DRU Ruggevikvegen, fortau og busslomme HELS 1720 Ny leieavtale med sanitetsforeningen Økonomisk oppreisning tidligere BUT 1900 barnevernsbarn 250 KAN-SKO 140xxx Forstøtningsmur/asfaltering inngangsparti SFO SELB-SKO 5600 Braille/synspedagog og utstyr blindeskrift HAG-SKO 6000 Midler tegnspråkutdanning OMS-ST 8011 Avtale Bo- og Bistand videreføring Avtale Bo- og Bistand, Refusjon ØKO 0482 ressurskrevende tjen OMS-SE 8240 Elveveien - stillinger OMS-NO 8711 Ekstra nattevakt i nattjenesten OMS-NO 8720 Ressursøkning brukere jfr vedtak OMS-NO 8730 Ekstra nattevakt i Bergseng bo og servicesenter OMS-NO 8724 Vedtak brukertjenester som ikke er finansiert i OMS-NO 8721 Vedtak brukertjenester som ikke er finansiert i OMS-NO 8720 Vedtak brukertjenester som ikke er finansiert i OMS-NO 8700 Husleie adm. lokaler Sum

9 2. Harstad kommunestyre vedtar endring kostnadsramme/oppretting/finansering av investeringsprosjekt i henhold til pkt.1 (økonomiplanskjema). 3. Harstad kommunestyre vedtar at enheter får økt sin netto ramme i 2011 som følge av at enhetene har driftet med overskudd i 2010 i hht tabell Harstad kommunestyret vedtar at enheter får redusert sin netto ramme i som følge av at enheten har drevet med underskudd i 2010 i hht. tabell Harstad kommunestyre vedtar budsjettregulering i hht vedlagte budsjettreguleringsskjema. Hugo Thode Hansen Rådmann 9

10 Saksopplysninger/vurdering FRA VIRKSOMHETSPLANEN - UNDERDEKNING I VHP er det budsjettert med en forventning om effektivisering/uspesifisert innsparing/struktur som følger: Effektivisering/uspes.innsp/struktur VEDTAK MED FINANSIERING I TERTIALRAPPORTEN Kommunestyret vedtok i sak 2011/16 å reversere vedtaket i VHP om kun plass til de med rett til plass og dermed også innsparingsmålet på 5 mill årlig (2 mill i 2010). Kommunestyret vedtok i sak 2011/18 å opprette ny stilling i tilknytning til innkjøp. I tillegg til driftutgiftene vil det i 2011 koste ca kr ,- til ombygging og etablering av kontorplass. Kommunestyret vedtok i sak 2011/20 Digitalisering av Harstad kino. Det innebærer tilskudd til Harstad kulturhus til dekning av renter og avdrag på lån i 5 år. Årlig kostnad på opp mot kr ,- ( ,- for 2011). Kommunestyret vedtok i sak 2011/37 å ikke endre skolestrukturen på den nåværende tidspunkt, noe som medfører at budsjettert innsparing på 3 mill (1,5 mill i 2010) reverseres. Det ble også bevilget kr ,- til ekstern konsulentbistand til en vurdering av Harstad kommunes behov for oppvekstanlegg i forbindelse med VHP Kommunestyret vedtok i sak 2011/41 å øke stillingsressursen til kulturrådgiver fra 50% til 100%. Kommunestyret vedtok i sak 2011/42 å tilbakeføre styrkningsressurser som var vedtatt redusert i VHP på 7 mill (3,55 mill i 2010) i grunnskolen. Kommunestyret vedtok i sak 2011/49 å oppgradere løypemaskin kostnadsberegnet til kr ,-. Kommunestyret vedtok i sak 2011/53 å vedta investeringsprosjekt Utbygging næringsareal Seljestad sjøkant med en kostnadsramme til forprosjektet på 1,2 mill kroner. Kommunestyret vedtok videre i samme sak å engasjere en ekstern prosjektkoordinator for koordinering av de ulike sentrums-/havnerelaterte prosjektene med en anslått kostnadsramme på 1,2 mill kroner. FRIE INNTEKTER Skatt og rammetilskudd I tillegg til den budsjetterte underdekningen er det i I VHP budsjettert med et nivå for skatteinntekt og rammeoverføring fra staten som er urealistisk: Økt skatteinntekt (netto) Revidert/statsbudsj./skjønnsmidler Sum forventet skatt/rammetilskudd (netto) På grunn av at rammeoverføringen reduseres ved økte skatteinntekter så medfører dette i realiteten en økning i skatteanslag for de enkelte årene i økonomiplanperioden som følger: Skatteinngangen hittil i år er lavere enn beregnet og det er ingenting som tyder på at den totale skatteinngangen for 2011 vil bli høyere enn rådmannens beregninger. Det er heller ingenting i revidert nasjonalbudsjett (RNB) som tilsier større endring i 10

11 rammeoverføringene. Det er i RNB kun lagt opp til en mindre justering i skatteanslaget. Med en forventning om total skatteinngang for 2011 som beregnet og justeringen av skatteanslaget i RNB anslås sum skatteinntekter og rammeoverføring å bli ca 2 mill mer enn beregnet for 2011 (dvs ca 19 mill mindre enn budsjettert). Det medfører at det foreligger en reell underdekning som må finansieres. Revidert nasjonalbudsjett Regjeringen la frem revidert nasjonalbudsjett (RNB) 13.mai. Det er kun lagt opp til en mindre justering i kommunesektorens anslåtte skatteinntekter. Disse anslås for 2011 å bli 1,3 mrd lavere sammenliknet med anslagene i nasjonalbudsjettet Samlet sett er kommunesektorens inntektsramme i 2011 nedjustert med om lag 0,6 mrd. kroner. Denne nedjusteringen videreføres til Det betyr at veksten fra 2011 til 2012 regnes fra det nedjusterte nivået for 2011 ( RNB-nivå 2011 ). Kommunal deflator er oppjustert fra 2,8 % til 3,4 %. (Deflator er et sammenveid indeks for prisvekst i kommunesektoren. Omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller 2/3 i indeksen). Lønnsveksten i norsk økonomi er oppjustert fra 3,25 % til 3,9 % i Rammen for lønnsoppgjøret til kommunesektoren ble 4,25 %. Det innebærer merutgifter for kommunesektoren i 2011 på om lag 2 mrd. kroner i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2012 Hovedtrekk for kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner): Vekst i samlede inntekter mellom 5 og 6 mrd. kr Vekst i frie inntekter mellom 3¾ og 4¼ mrd.kr (for kommunene mellom 3¼ og3½) Samhandlingsreformen om lag 5 mrd. kr overføres til kommunene Veksten i frie inntekter må i første rekke ses i sammenheng med kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som anslås til 2,1 mrd. Kr. samt pensjonskostnadene som forventes å øke noe sterkere enn den generelle lønnsveksten fremover. Samhandlingsreformen fra 2012 innebærer omfattende overføring av oppgaver til kommunene. I 2012 flyttes om lag 5 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunene. Disse midlene er ikke en del av den varslede inntektsveksten til kommunene. I statsbudsjettet for 2012 vil regjeringen komme tilbake med en nærmere konkretisering av inntektsrammene for Kommuneproposisjonen omtaler bl.a samhandlingsreformen som innebærer endringer i ansvarsforholdet mellom staten og kommunene. Kommunesektoren vil få økte overføringer men også økte utgifter. Det er også andre områder som medfører endringer. På grunn av at det er vanskelig å vurdere økningen av utgifter fom 2012 mot endringene i rammeoverføringene, vil rådmannen komme tilbake til en nærmere konkretisering av konsekvensene i forbindelse med VHP Eiendomsskatt Det er budsjettert med til sammen 40 mill kroner årlig i eiendomsskatt til Verk og bruk og Annen fast eiendom. Det forventes ingen vesentlig endring i inntekten. 11

12 Regnskap 2010 Det er i VHP budsjettert med bruk av disposisjonsfond i 2011 med ,- som var forventet merinntekt rammeoverføring som var budsjettert avsatt til disposisjonsfond i Pga strykningsbestemmelsene ble det i 2010 bare avsatt kr ,-. De resterende kr ,- må derfor finansieres på annen måte. Rådmannen viser til prosedyre for over-/underskuddsberegning. Det vises også til Harstad kommunes delegeringsreglement som i pkt omhandler dette under kommunestyrets budsjettkompetanse, og som sier følgende: For enheter som har overskudd, kan kommunestyret øke enhetens netto driftsramme med inntil 2% av fjorårets opprinnelige brutto utgiftsbudsjett, ekskl. fellesposter (ansvar xx80-xx99). For enheter som har underskudd, kan kommunestyret redusere enhetens netto ramme med inntil 100% av fjorårets underskudd. Rådmannen har tatt utgangspunkt i enhetens netto resultat i forbindelse med avlagt regnskap for 2010 og beregnet over-/underskudd i henhold til prosedyren. Enheter som ikke er nevnt med over- eller underskudd har driftet i balanse i 2010, eller har fått et korrigert/beregnet resultat lik 0,-. Enheter med beregnet overskudd (Tabell 1): (Alle tall i 1 000) Korr. Resultat BTO budsjett Bevilges 2011 ca 0,45% Personal- og organisasjonsenh Økonomi- og utviklingsenheten Regnskapsenheten Tildelingsenheten Kemnerenheten Areal- og byggesaktjenesten Brann- og beredskaptjenesten Bygg- og eiendomtjenesten Drift- og utbyggingstjenesten Barne- og ungdomstjenesten Harstad bibliotek Fargeklatten barnehage Heggen barnehage Gangsåstoppen barnehage Hinnstein barnehage Bergsåsen barnehager Gausvik skole og Smeskogen bh Medkila skole Kila skole

13 Seljestad barneskole Harstad skole Ervik skole Harstad kulturskole Voksenopplæringa Omsorg Sør SUM Korrigert resultat viser overskuddet etter korreksjoner av rådmannen. Enheter med overskudd i 2008 og 2009 fikk overført 1,5 % av bruttobudsjettet. Rådmannen foreslår ca 0,45% for resultatet for 2010 pga at det ikke er økonomisk dekning til større prosentandel. Enheter med beregnet underskudd (Tabell 2): (Alle tall i 1 000) Korr. Resultat BTO budsjett Inn dekkes 2011 Nav Sosialtjenesten Harstadåsen barnehage Sørvik skole og Sørvik bh Kanebogen skole Seljestad ungdomsskole Hagebyen skole Bergseng skole Omsorg Sentrum Omsorg Nord SUM Når det gjelder Omsorg Sentrum og Omsorg Nord så er det totale underskuddet som skal inndekkes hhv ,- og ,- som er fordelt over 4 år slik at det skal være mulig å dekke det inn. Momskompensasjon ert momskompensasjon fra driftsregnskapet baserer seg på revidert budsjett 2010 korrigert for prisstigning. Når det gjelder forventet momskompensasjon fra investeringsregnskapet er dette anslag stipulert ut fra budsjetterte investeringer i Momskompensasjon drift er hittil i år i hht budsjettet og det anbefales derfor ikke noen endringer av budsjettet. Når det gjelder momskompensasjon investering så er kompensasjonen lavere enn budsjettert og forsinkelser på investeringsprosjektene tilsier forsinkelse også på momskompensasjonen. Endringer i sum investeringer tilsier følgende endring i momskompensasjon investering: 13

14 (tall i 1000) Endret momskompensasjon investering Av dette; Endret inntektsføring i driftsregnskapet * Av dette; endret overføring til investeringsregnskapet** * - er mindre inntekt **Overføringene til investeringsregnskapet avsettes til ubundet investeringsfond Refusjon/kompensasjon fra staten Dette gjelder refusjon investeringsutgifter reform 97, rentekompensasjon skolebygg (Kila og Seljestad U) samt kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem. Det er for 2011 budsjettert med en inntekt på til sammen 5,7 mill kroner. Det er kun marginale endringer i renteutviklingen som er grunnlaget for disse refusjonene og det foreslås derfor ikke noen budsjettmessige endringer. LØNNS- OG PRISVEKST, PENSJON OG ARBEIDSGIVERAVGIFT Avsatte midler lønnsoppgjøret/lønnsforhandlinger Harstad kommune har budsjettert med en forventet lønnsvekst for 2011 på 3,25 %, med et beregnet overheng på 2,6 %. Etter gjennomførte sentrale forhandlinger er total ramme på årets oppgjør på 4,26 %, hvor overhenget er beregnet til 2,5 %. Forhandlingsresultatet er 1,11 % høyere enn beregnet i budsjettet. Behov for tilleggsbevilgning ,- Avsatte midler lønnsoppgjøret økt tilskudd ikke kommunale barnehager Harstad kommunes økte kostnader på grunn av lønnsoppgjøret vil ihht forskrift om likebehandling gi en økt kostnad til tilskudd ikke-kommunale barnehager beregnet til kr ,-. Pensjonskostnad / premieavvik I prognosen for pensjonskostnader i 2011, som Storebrand utarbeidet høsten 2010, ble det bl.a forutsatt en lønnsregulering på 3,5 % samt en økning i grunnbeløpet på 3,5 %. Årets lønnsoppgjør er klart, men virkningen på pensjonspremien er ennå ikke beregnet i sin helhet. De foreløpige beregningene viser en økt premie på 5,5 mill kroner i STB samt en økning i det positive premieavviket på 5,1 mill kroner eksklusiv arbeidsgiveravgift. I hht møte med STB venter vi på korrigert premieprognose. Vi venter også på en ny foreløpig aktuarberegning for Virkningen av disse vil bli omtalt i 2.tertialrapport. Vi har mottatt nye foreløpige beregninger fra KLP og SPK. Disse viser en netto redusert premie på 1 mill kroner som følge av økt budsjettert tilbakeført overskudd fra KLP. Beregningen viser også et redusert positivt premieavvik på kr ,-. FINANS- og GJELDSFORVALTNING I hht Harstad kommunes finansreglement som ble vedtatt i kommunestyret i sak 130/2010 i desember 2010, rapporterer rådmannen følgende: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 31/ (ev. gj.sn. 2010) PER 30/ Aktiva (brukskonto) plassert i hovedbank (mill kroner)

15 Aktiva plassert i hovedbank (% av sum midler til driftsformål) 100% 100% Aktiva plassert i annen bank (mill kroner) 0 0 Aktiva plassert i obligasjoner o.l (mill kroner) 0 0 Egne rentebetingelser 3,26% 3,39% Benchmark ST1X (gj.sn) 2,28% 2,37% Plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal vektes mot en referanseindeks; ST1X. Som tabellen viser så har kommunen oppnådd vesentlig bedre rentebetingelser enn indeksen. Hovedårsaken til at driftskreditten er i bruk er at det per 1.tertial ennå ikke var opptatt lån til investeringene. Rådmannen har iverksatt prosessen med låneopptak. Rådmannen har ikke konstatert avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler (i mill kroner) 31/ (ev. gj.sn. 2010) PER 30/ Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) Konvertering eldre lån Sum verdi FRA er og SWAP kontrakter Netto utgift FRA er og SWAP kontrakter 13,2 2,1 Gjenstående løpetid for passiva (gj.sn) Gjennomsnittlig rentebinding (år) 1,8 Egne rentebetingelser (gj.snitt) 3,70% Benchmark ST4X (gj.sn) 2,63% 2,98% Benchmark ST4X (gj.sn) + 1% (Kalkylerente VAR) Benchmark ST4X (gj.sn) + 1,5% (rente av lån til HLK) 3,63% 3,98% 4,13% 4,48% Sammensetning og verdi av låneporteføljen samlet og fordelt på de ulike typer passiva Kassekreditt 0 22 Annen kortsiktig gjeld Lån til videreformidling Pensjonsforpliktelser * Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån 0 0 Andre ordinære lån til investeringer *Vi har ikke mottatt oppdaterte tall på pensjonsforpliktelsene Låneporteføljen vektes mot en referanseindeks; ST4X. Det er ikke realistisk å forvente samme gjennomsnittlige rentesats som benchmarken fordi det ville medføre at alle lån måtte være i flytende rente. Dette ville medføre store svingninger i renteutgiftene ved renteendringer og ikke i tråd med det vedtatte finansreglementet. 15

16 Det er ikke foretatt noen store endringer i renteeksponeringen med unntak en ny inngått swap i første tertial med hovedstol 200 mill kroner. Rådmannens har ikke konstatert avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet Minimumsavdrag Kommunestyret har vedtatt at Harstad kommune skal betale minimumsavdrag i hht Kommunelovens 50. Det ferdige regnskapet for 2010 viste at kommunen hadde betalt 4,4 mill kroner for lite i avdrag (minimumsavdrag 2010 ble nesten 38,5 mill kroner). Minimumsavdrag (forenklet metode uten tomter) beregnes etter følgende formel: Sum årets avskrivninger / Sum bokført verdi AM per 1/1 * Lånegjeld per 1/1 Bokført verdi AM og Lånegjeld ble tilgjengelig når regnskapet for 2010 ble avlagt. Årets avskrivninger må imidlertid beregnes med bakgrunn i kommunens anleggsmidler. Dette har normalt vært gjort i forbindelse med regnskapsavslutningen og derfor bare estimert i løpet av året. Med bakgrunn i at det i 2010 ble betalt for lite avdrag har rådmannen besluttet at denne beregningen skal gjøres før første tertialrapport slik at vi med sikkerhet kan fastslå faktisk minimumsavdrag for Beregning av minimumsavdrag 2011 i hht kommuneloven er foretatt og viser at Harstad kommune minimum må betale vel 42 mill kroner. Det medfører at budsjettet for 2011 må økes med vel 9,5 mill kroner. Avdragsutgifter ert avdrag Beregnet minimumsavdrag * * * Merutgifter avdrag *Det er lagt inn samme økning i avdrag i hele økonomiplanperioden. Rårmannen vil komme tilbake til mer presise anslag i forbindelse med VHP Renteutgifter: Med bakgrunn i rentebetingelsene før Norges Banks nylige renteøkning anslås renteutgiftene for 2011 å bli ca 8,2 mill høyere enn budsjettert. Hvis vi beregner 0,5% renteøkning resten av 2011 anslås renteutgiftene for 2011 å bli ca 10,5 mill høyere enn budsjettert. For resten av økonomiplanperioden vil beregnede merutgifter bli mill kroner årlig. Renteinntekter og avdragsinntekter: Renteinntekten til kommunen er avhengig av hvor mye som til en hver tid står på bok, noe som avhenger av mange faktorer; tidspunkt og størrelse for låneopptak, når innbetaling av avgifter fra innbyggerne skjer, når på året investeringer skjer osv. Renteinntekt på bank baserer derfor i all hovedsak på historikk. Renteinntekten av ordinært bankinnskudd var i 2010 på 4 mill kroner. Låneopptak for 2011 er per utgangen av april ennå ikke foretatt (i 2010 ble det meste av låneopptak foretatt i april) og det forventes derfor lavere renteinntekter enn i Rådmannen anbefaler at budsjettet på 2,5 mill kroner ikke endres på det nåværende tidspunkt. Refusjonen fra Harstad Fjellhall gjelder en avtale fra 2003 hvor Harstad kommune yter et lån på 5,2 millioner til Harstad Fjellhall AS. Fjellhall betaler årlig renter og avdrag på lånet. Rentene inntektsføres i driftsregnskapet og avdragene (fra 2009) inntektsføres i investeringsregnskapet og avsettes til investeringsfond. Det forventes ikke vesentlige endringer i disse renteinntektene i forhold til det budsjetterte. Diverse inntekter og fondsbruk Diverse inntekter og fondsbruk-ert Internkjøp fra selvkostområdene Feriepenger refusjon sykelønn Rente lån til Hålogaland Kraft

17 Diverse inntekter og fondsbruk-ert Utbytte fra Hålogaland Kraft Ref moms Harstad Kirkelige Fellesråd Ref moms KomRev Nord IKS Diverse inntekter og fondsbruk-forventet Internkjøp fra selvkostområdene Feriepenger refusjon sykelønn Rente lån til Hålogaland Kraft Utbytte fra Hålogaland Kraft Ref moms Harstad Kirkelige Fellesråd Ref moms KomRev Nord IKS Sum merinntekter Renteinntektene på lånet til HLK baserer seg på utviklingen i ST4X (+150 punkter). ST4X er en statsobligasjonsindeks som bl.a brukes som referanseindeks for vurdering av kommunens renteutgifter på langsiktige lån. Indeksen er gått opp litt i forhold til det budsjetterte og det forventes derfor litt merinntekter. Det forventes også en liten merinntekt når det gjelder utbytte fra HKL. Delfinansiering av rassikring Dale-Alvestad Endelig avtale med fylkeskommunen ble inngått på slutten av 2010 og innebærer at Harstad kommune dekker renter og avdrag på et lån på 25 mill kroner over 30 år med en rentesats per tiden på 3%. Det medfører at det er budsjettert med vel ,- årlig for lite i tilskudd som må finansieres. MANGLENDE BUDSJETTERING/KORREKSJON Driftsutgifter elektronisk samhandling til driftsutgifter til Norsk Helsenett, linjeleie til Hålogaland IKT, økte lisenskostnader til Visma og Mobil Data Aksess til Telenor ligger i dag i økonomi og utviklingsenheten. til disse utgiftene, kr , flyttes til IKT avdelingen i personal- og organisasjonsenheten. Arbeidstøy i hjemmetjenesten til arbeidstøy, kr , flyttes fra økonomi og utviklingstjenesten til Omsorg Sentrum. Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten Kommunen har kjøpt inn et program for kvalitetssikring av sykepleietjenesten. Årlig lisenskostnad for programmet er kr Det er behov for å flytte kr fra hver enhet i pleie og omsorg til Fag pleie og omsorg for å finansiere driftskostnaden. Innsparingstiltak deltidsmannskaper Brann og Beredskapstjenesten I VHP ble det vedtatt et innsparingstiltak på kr ,- pr år vedr. deltidsmannskaper. Tiltaket gjaldt imidlertid bare i 2011, og ikke noe budsjett for innsparing i Rest budsjettmidler beredskapsferge på kr ,- pr år går til dekning av deler av beløpet. ENDRING FREMDRIFT INVESTERINGSPROSJEKT/FRISTILLING MIDLER Bergsengvegen 2 erte midler i 2011 må overflyttes til 2012 på grunn av det meste av utenomhusarbeidene vil bli opparbeidet sommeren 2012, samt en del annet arbeid som man ikke blir ferdig med i Grunnen til dette er at prosjektet ble startet opp senere enn først antatt, pga at man måtte omregulere området. Det skal på inntektssiden legges til grunn et tilskudd på ,- fra husbanken. 17

18 Beløp i 1000 og alle tall i 2011-kroner Avvik i investerings- Utgifter * tidligere år 2011** Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Bergsodden sykehjem, inventar og utstyr Sykehjemmet ser ut til å bli ferdig i 2014 og ikke 2013 som planlagt. Inventar og utstyr kjøpes inn i siste fase av byggeprosjektet. et for 2013 flyttes derfor til Beløp i 1000 og alle tall i 2011-kroner Avvik i investerings- Utgifter * tidligere år 2011** Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Bergsodden sykehjem Bygging av 72 sykehjemsplasser og dagsenter på Bergsodden. Sykehjemmet bygges med 9 bogrupper fordelt på 3 avdelinger. En avdeling (24 plasser) er tiltenkt personer med hoveddiagnose demens, mens de to andre avdelingene (2 x 48 plasser) er beregnet for somatisk syke personer. Betydelige endringer i forstudiefasen gjør at byggestart blir senere enn planlagt. Beløp i 1000 og alle tall i 2011-kroner Avvik i investerings- Utgifter * tidligere år 2011** Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Infrastruktur Byggeklossen barnehage Forbruket har i anleggsperioden blitt større enn budsjettert. Det er flere årsaker til dette: Det ble forskuttert arbeider på nabotomt som gir fremtidige besparelser på kr ,- (stikk til vann, overvannsledning, fjernvarme) Oppstart av anleggsarbeider kom veldig sent i gang pga mye tele og manglende grunnerverv våren Anleggsperioden ble i tillegg veldig lang som følge av omprosjektering og legging av fjernvarmerør. Dette førte til økte administrasjonskostnader og behov for midlertidig strømkabel fra HLK til barnehagebygget i perioden da tekniske anlegg skulle i gangkjøres før overlevering. Manglende kjennskap til eksisterende forhold. Valgte prosjekterte løsning i fht eksisterende VA nett og tilkobling var ikke mulig. Dette førte til økte utgifter til omprosjektering og endret materiell. I tillegg ble det ødelagt steinsatte grøfter som førte til overvannsproblematikk. Her måtte det skiftes masser og etableres overvannskum. Fortsatt gjenstår noe arbeid. Tilsåing i skråninger, ekstra lyspunkt nederst i Gangsåsveien/Rødbergveien, noe finavretting, skilting. Gang- og sykkelvei/asfaltering ble utført og overtatt like før vinteren satt inn høsten Det er derfor litt usikkerhet i forhold til smelte og overvannsproblematikk. Det var ikke satt av noen reserve i dette prosjektet. Byggeklossen infrastruktur Forbruk hittil Gjenstående arbeider Inntekt Summert Finansiering Overforbruk

19 Friidrettsanlegg Stangnes I forbindelse med prosjektet måtte det gjennomføres betydelig mer masseutskifting på grunn av dårlige grunnforhold. Det førte videre til en betydelig lengre byggetid, som igjen førte til ekstra kostnader knyttet til rigg/drift og prisstigning. Det gjenstår ennå noen mindre arbeider knyttet til topp banedekke og tidtakerbu/servicebygg. Disse arbeidene vil bli utført i løpet av mai Kostnadene for ferdigstillelse av prosjektet er beregnet til kr Beløp i 1000 og alle tall i 2011-kroner Avvik i investerings- Utgifter * tidligere år 2011** Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Vedtatt 313 refusjon/tilskudd/salg Korrigert 734 refusjon/tilskudd/salg Endret inntektsbehov Tribuner Harstad stadion I forbindelse med gjennomføring av tiltaket framkom det behov for å oppdimensjonere konstruksjonen, samt at det var nødvendig å foreta en tilpasning mot Hålogalandshallen. Dette medførte en merkostnad på kr Tiltaket er ferdig og kommunestyret har vedtatt at Harstad il kan montere stoler på den etablerte tribunen. Det er allerede utført av Hil på dugnad og gjennom sponsorstøtte. Beløp i 1000 og alle tall i 2011-kroner Avvik i investerings- Utgifter * tidligere år 2011** Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov SELVFINANSIERENDE OMRÅDER Harstad vannverk behandlingsanlegg Prosjektet følger den oppsatte hovedfremdriftsplanen, noe som betyr at det nye vannbehandlingsanlegget vil settes i ordinær drift i mars Prosjektet er delt i 4 entrepriser hvorav det gjenstår kontrahering av den siste av disse, som er prosesskontrollanlegget. Økonomisk ligger prosjektet godt innenfor budsjettet og de kostnadsberegningene som ble gjort i forprosjektet Vann:Sørvik-Fauskevåg Avløp:Sørvik-Fauskevåg Avløp: Fauskevåg RA Avløp: Fauskevåg PS Vann: Trykkøkning Sørvik-Fauskevåg Det er funnet det hensiktsmessig å foreta en oppdeling av prosjekt Vann Sørvik-Fauskevåg i to byggetrinn. Byggetrinn 1 omfatter strekning Sørvik Brokvik og Brokvik - Fauskevåg Store. Byggetrinn 2 omfatter strekning Fauskevåg Store Fauskevåg samt avløpsdelen i Fauskevåg. Forventet anleggstart Btr.1: høsten 2011 og Btr.2: 2. kvartal Det vil også bli behov for trykkøkningsstasjon på btr1 (eget/nytt prosjekt). Reviderte kostnadstall og fremdrift for prosjektene fremlegges i forbindelse med 2.tertial Grunnvann Grøtavær I forbindelse med ferdigstilling av prosjektet var det en merkostnad ved tilrettelegging for høydebasseng. 19

20 Beløp i 1000 og alle tall i 2011-kroner Avvik i investerings- Utgifter * tidligere år Vedtatt utgiftsbudsjett 7711 Korrigert utgiftsbehov 7995 Endret utgiftsbehov ** Sum budsjett Ledning behandlingsanlegg Grunnvannet Etter at anbud nå er kommet inn viser det seg at totalforbruket på utbyggingen vil komme på 44,3 mill. og ikke 37 mill som tidligere beregnet. Beløp i 1000 og alle tall i 2011-kroner Avvik i investerings- Utgifter * tidligere år 2011** Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Vannledning Bessebostad Kommunestyret vedtok i sak 21/11 å opprette prosjekt Vannledning Bessebostad med en total kostnadsramme på kr ,- Beløp i 1000 og alle tall i 2011-kroner Avvik i investerings- Utgifter * tidligere år 2011** Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov xxx Fornying Skaret Bygging av trykkøkningsstasjon overfor Skarvegen (ved sykehuset) og ny vannledning fra trykkøkningsstasjonen i Skarvegen opp til Kveldteigen er vedtatt i VHP Samtidig med disse prosjektene er det behov for fornying av avløpsledning. Det må legges egen overvannsledning for å oppnås separering av spillvann/overvann. Prosjektet må finansieres i 2011 Beløp i 1000 og alle tall i 2011-kroner Avvik i investerings- Utgifter * tidligere år 2011** Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov xxx Utvidelse av trykksone Harstadåsen I forbindelse med bygging av nytt vannbehandlingsanlegg vil vanntrykket i nettet bli redusert. Dette utløser behov for å tilknytte en del abonnenter i Harstadåsen til øvre trykksone. Dette gjøres ved å legge ca 250 m nye ledningsstrekk i området Harstadåsen. Tiltaket er kostnadsberegnet til 3,0 mill kr og gjennomføres i Beløp i 1000 og alle tall i 2011-kroner Avvik i investerings- Utgifter * tidligere år 2011** Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett 0 0 Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Revsbekken renseanlegg Flere forhold har bidratt til at det er nødvendig med tilleggebevilgninger: Det vesentligste er bygningsmessig tilrettelegging for overløp, anleggsbidrag for fremføring av ny strømforsyning samt kostnader til luktbegrensningsanlegg. 20