Ved møtets begynnelse vil det bli en presentasjon av forstudien for ny skole og flerbrukshall. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunehuset, Lampeland Møtedato: kl. 17:00 Ved møtets begynnelse vil det bli en presentasjon av forstudien for ny skole og flerbrukshall. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 1/14 Meldinger PS 2/14 Vestre Viken HF - idèfaserapport - høring Anne Hay Simensen PS 3/14 Forskrift om kommunalt forsøk med Oddvar Garås snøscooterløyper i Flesberg kommune. PS 4/14 Forprosjekt - Felles avfallshåndtering i Jon Olav Berget Kongsbergregionen PS 5/14 Endring av barnehagepriser Britt Bergan PS 6/14 Godkjenning av midlertidig drift av Svene Anne Berit Ravnås barnehage. PS 7/14 Etablering av IKT driftssamarbeid i Bjørg Homelien Kongsbergregionen PS 8/14 Søknad om serveringsbevilling for Blefjellheisen Ingunn Garaas varmestue/gatekjøkken PS 9/14 Gnr 68/1-2 - Deling av grunneiendom. Signe Ulland Fløtterud PS 10/14 Gnr 9 Bnr 8 Søre Solum - Søknad om utsettelse av Guro Lie boplikt. PS 11/14 Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Gunnar Grette Maugerud, del av GNR/BNR 8/3. Sluttbehandling etter pbl PS 12/14 Oversikt planarbeider Knut Klev Side 1 av 46

2 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2014/37 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila Meldinger MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: a) Hovedutskrift fra kommunestyrets møte Saksopplysninger: a) Hovedutskrift fra kommunestyrets møte Vurdering: Side 2 av 46

3 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv G20 Saksmappe 2013/240 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Vestre Viken HF - idèfaserapport - høring MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /14 kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune avgir følgende uttalelse til Vestre Viken HF`s idèfaserapport: Dersom et eventuelt nytt sykehus ikke kommer vest for Drammen må Kongsberg sykehus opprettholdes som fullverdig lokalsykehus med fødeavdeling og beredskap innen kirurgi og medisin, anestesi, laboratorietjenester og røntgen. I tiden fram til et eventuelt nytt sykehus lokalisert vest for Drammen står ferdig, må befolkningen tilbys fullgode helsetjenester. Vi krever derfor at den pågående prosess med nedbygging av Kongsberg sykehus stanses, og at sykehuset omgående får tilbakeført de funksjoner som det siste året er overført til Drammen. Numedalskommunene synes det igjen er viktig å presisere viktigheten av at Vestre Viken sørger for å tilføre Kongsberg Sykehus tilstrekkelige ressurser til at det skal fungere som et fullverdig lokalsykehus. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret fatter følgende vedtak: Begrunnelse for å opprettholde Kongsberg Sykehus som fullverdig lokalsykehus. 1. Kongsberg kommune har passert innbyggere, og er den kommunen i Buskerud med høyest prosentvis vekst. Dette skyldes i hovedsak klyngen av de ekspansive og verdensledende høyteknologibedriftene som er lokalisert her, og nye bedrifter som oppstår i kjølvannet av dette innovative, enestående industrimiljøet. For å kunne rekruttere til Kongsbergindustrien og få de til å bosette seg her, er lokalsykehustjenester et av toppkriteriene. (NIBR Notat 2006: Kongsberg: En attraktiv by å bo i?). I tillegg er Numedalskommunene og Kongsberg store hyttekommuner med ca hytter og 2500 byggeklare hyttetomter. Regionen har 2 store skisenter i Kongsberg og Uvdal, og 3 mindre skisenter på Blefjell og Vegglifjell hvor ulykker ofte skjer. Totalt sokner i dag ca mennesker til Kongsberg sykehus. Det er et antall som ventelig vil øke til rundt i 2040 (Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Øvre Eiker og deler av Sigdal). 2. Teknologibedriftene i Kongsberg vil ved hendelser kunne ha behov for den beredskap og medisinsk støtte som et lokalsykehus kan gi. 3. Å flytte lokalsykehusfunksjoner til Drammen, vil medføre store belastninger og usikkerhet for pasienter og pårørende på grunn av reiseavstander for innbyggerne i Side 3 av 46

4 Numedalskommunene (2 timer Uvdal-Kongsberg, og nye 45 minutter Kongsberg- Drammen). I tillegg vil det bety store transportkostnader i form av både tapt arbeidstid og produksjon for næringslivet. 4. Alle de fremlagte alternativene i Idèfaserapporten medfører «større transportarbeid og kommer ut med en merkostnad i forhold til sammenligningsalternativet»,som er opprettholdelse av de nåværende sykehusene i Drammen og Kongsberg. Mens Buskerudbyen ved hjelp av offentlige midler søker å redusere trafikken på veinettet, legger de foreslåtte sykehusalternativene opp til det motsatte. 5. Beliggenhetsmessig ligger Kongsberg Sykehus i den vestre ytterkant av Buskerud fylke, mens den foreslåtte lokaliseringen Brakerøya ligger i østre ytterkant. Sykehusene i Drammen-, og Asker og Bærum sykehus ligger i ganske kort avstand til hverandre og sykehusene i Oslo. Ved at det skal bygges ny Ringeriksbane og ny vei, vil reisetiden mellom disse sykehusene, og sykehusene i Osloområdet kortes ned betraktelig i forhold til i dag. Det er der derfor ingen logikk i at styret i Vestre Viken vil legge ned livsviktige funksjoner ved Kongsberg Sykehus og flytte disse til Drammen. 6. Fremtidens forventede vekst i behov for spesialiserte sykehustjenester tilsier at sykehuskapasiteten i Buskerud og Osloområdet bør bygges opp og ikke ned slik Idefaserapporten legger opp til. Dagens ventelister for å komme til undersøkelse og deretter behandling er altfor lange, og medfører store belastninger for pasientene, og økonomiske belastninger for arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Å legge ned akuttfunksjoner og andre funksjoner ved Kongsberg Sykehus vil ikke bidra til å møte pasientenes behov for rask diagnostisering og behandling, snarere det motsatte. Krav fra kommunestyret i Flesberg. 1. Kongsberg Sykehus skal oppgraderes og utvikles som et moderne og fullverdig lokalsykehus for fremtiden, basert på Den norske legeforenings faglige plattform mht, innhold og funksjoner. 2. Ambulansetjenesten og helikoptertjenesten for Kongsberg og Numedal skal forsterkes. 3. Kongsberg Sykehus skal ha en egen, stedlig ledelse med fokus på rekruttering og utvikling av dyktig fagpersonell innenfor trygge og forutsigbare rammer. De senere års usikkerhet rundt sykehusets fremtid har medført store belastninger og stor utrygghet for alle ansatte, og dermed vanskeligheter med å rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere. 4. Vestre Viken må foreta en ny analyse basert på at Kongsberg Sykehus opprettholdes som et fullverdig lokalsykehus, med de konsekvenser det får for den videre sykehusutbyggingen i Drammen. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : Begrunnelse for å opprettholde Kongsberg Sykehus som fullverdig lokalsykehus. 1. Kongsberg kommune har passert innbyggere, og er den kommunen i Buskerud med høyest prosentvis vekst. Dette skyldes i hovedsak klyngen av de ekspansive og verdensledende høyteknologibedriftene som er lokalisert her, og nye bedrifter som oppstår i kjølvannet av dette innovative, enestående industrimiljøet. For å kunne rekruttere til Kongsbergindustrien og få de til å bosette seg her, er lokalsykehustjenester et av toppkriteriene. (NIBR Notat 2006: Kongsberg: En attraktiv by å bo i?). I tillegg er Numedalskommunene og Kongsberg store hyttekommuner med ca hytter og 2500 byggeklare hyttetomter. Regionen har 2 store skisenter i Kongsberg og Uvdal, og 3 mindre skisenter på Blefjell og Vegglifjell hvor ulykker ofte skjer. Totalt sokner i dag ca mennesker til Kongsberg sykehus. Det er et antall som ventelig vil øke til rundt i 2040 (Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Øvre Eiker og deler av Sigdal). 2. Teknologibedriftene i Kongsberg vil ved hendelser kunne ha behov for den beredskap og medisinsk støtte som et lokalsykehus kan gi. Side 4 av 46

5 3. Å flytte lokalsykehusfunksjoner til Drammen, vil medføre store belastninger og usikkerhet for pasienter og pårørende på grunn av reiseavstander for innbyggerne i Numedalskommunene (2 timer Uvdal-Kongsberg, og nye 45 minutter Kongsberg- Drammen). I tillegg vil det bety store transportkostnader i form av både tapt arbeidstid og produksjon for næringslivet. 4. Alle de fremlagte alternativene i Idèfaserapporten medfører «større transportarbeid og kommer ut med en merkostnad i forhold til sammenligningsalternativet»,som er opprettholdelse av de nåværende sykehusene i Drammen og Kongsberg. Mens Buskerudbyen ved hjelp av offentlige midler søker å redusere trafikken på veinettet, legger de foreslåtte sykehusalternativene opp til det motsatte. 5. Beliggenhetsmessig ligger Kongsberg Sykehus i den vestre ytterkant av Buskerud fylke, mens den foreslåtte lokaliseringen Brakerøya ligger i østre ytterkant. Sykehusene i Drammen-, og Asker og Bærum sykehus ligger i ganske kort avstand til hverandre og sykehusene i Oslo. Ved at det skal bygges ny Ringeriksbane og ny vei, vil reisetiden mellom disse sykehusene, og sykehusene i Osloområdet kortes ned betraktelig i forhold til i dag. Det er der derfor ingen logikk i at styret i Vestre Viken vil legge ned livsviktige funksjoner ved Kongsberg Sykehus og flytte disse til Drammen. 6. Fremtidens forventede vekst i behov for spesialiserte sykehustjenester tilsier at sykehuskapasiteten i Buskerud og Osloområdet bør bygges opp og ikke ned slik Idefaserapporten legger opp til. Dagens ventelister for å komme til undersøkelse og deretter behandling er altfor lange, og medfører store belastninger for pasientene, og økonomiske belastninger for arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Å legge ned akuttfunksjoner og andre funksjoner ved Kongsberg Sykehus vil ikke bidra til å møte pasientenes behov for rask diagnostisering og behandling, snarere det motsatte. Krav fra kommunestyret i Flesberg. 1. Kongsberg Sykehus skal oppgraderes og utvikles som et moderne og fullverdig lokalsykehus for fremtiden, basert på Den norske legeforenings faglige plattform mht, innhold og funksjoner. 2. Ambulansetjenesten og helikoptertjenesten for Kongsberg og Numedal skal forsterkes. 3. Kongsberg Sykehus skal ha en egen, stedlig ledelse med fokus på rekruttering og utvikling av dyktig fagpersonell innenfor trygge og forutsigbare rammer. De senere års usikkerhet rundt sykehusets fremtid har medført store belastninger og stor utrygghet for alle ansatte, og dermed vanskeligheter med å rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere. 4. Vestre Viken må foreta en ny analyse basert på at Kongsberg Sykehus opprettholdes som et fullverdig lokalsykehus, med de konsekvenser det får for den videre sykehusutbyggingen i Drammen. Vedlegg: 1. Side 1 8 i Idèfaserapport dat (Hele rapporten kan lastes ned på: 2. Særutskrift av k.sak 17/13. Saksopplysninger: Styret i Vestre Viken HF har besluttet å legge helseforetakets Idéfaserapport ut på høring. Frist for å sende inn høringsuttalelse er 28. februar ldéfaserapporten omtaler følgende områder: Dimensjonering av somatikk i nytt Vestre Viken sykehus (NVVS) Strukturendringer og dimensjonsendringer i klinikk psykisk helse og rus Side 5 av 46

6 Dimensjonering og lokalisering av 5 distriktspsykiatriske sentre (DPS`er) Spesialisthelsetjenestetilbud på Kongsberg sykehus Lokalisering av nytt Vestre Viken sykehus Styret i Vest Viken HF har i møte gjort følgende vedtak: 1. Styret konstaterer at den framlagte Idéfaserapporten i all hovedsak svarer på mandatet som ble gitt for denne fasen for utviklingen av Vestre Viken HF (se styresak 36 og 37 i Vestre Viken 19. juni 2013 vedlegg 4 og godkjenning av oppstart av idéfasearbeidet i styret i Helse Sør-øst i sak september vedlegg 5). Idéfaserapporten (vedlegg 8) inkludert saksfremlegg sendes på høring med frist 28. februar Høringsbrev er vedlegg Planlegging av det nye sykehuset legger til grunn samlokalisering av somatikk og psykisk helse og rus på sykehusnivå. Det vurderes et alternativ om at alderspsykiatri kan lokaliseres til Bærum. 3. De fem distriktspsykiatriske sentrene (DPS`ene) bygges ut med mest mulig samling av poliklinikk og sengeposter og så langt som mulig knyttet til lokalsykehusene. DPS Asker legges til Blakstad i nytt bygg. Det fremmes en samlet plan for utbyggingene av DPS`ene våren I tråd med Idéfaserapporten legger styret til grunn for det videre planarbeidet at det så snart som praktisk mulig skal bygges et nytt sykehus som skal ta opp i seg nåværende akuttfunksjoner ved sykehusene i Drammen og Kongsberg. Funksjonene ved dagens Drammen sykehus skal i sin helhet inn i det nye sykehuset, mens det i konseptfasen nærmere skal utredes omfang og dimensjonering av de spesialisthelsetjenestefunksjonene som skal opprettholdes og utvikles ved Kongsberg sykehus. Styret legger til grunn at følgende funksjoner videreføres ved Kongsberg sykehus Et diagnostisk senter (røntgen, laboratorievirksomhet med mer) Et bredt poliklinisk tilbud (dialyse, blodbank, oppfølging av kreftpasienter og pasienter med andre kroniske sykdommer, skadepoliklinikk med mer) Elektiv virksomhet som dagbehandling innenfor kirurgi / ortopedi Opprettholde noen senger for eksempel rehabilitering Medisinsk service til Kongsberg DPS Nødvendig investeringsbehov for Kongsberg sykehus skal også utredes i konseptfasen. 5. Pågående regionale prosjekter vedrørende kapasitet i hovedstadsområdet og i Helse Sør-øst frem mot 2030 er ikke fullført på nåværende tidspunkt og må innarbeides i neste planfase. 6. Styret konstaterer at Idéfaseutredningen foreslår at det nye sykehuset etableres på Brakerøya i Drammen. Styret er av den oppfatning at Brakerøya har «tilstrekkelig nærhet» til opptaksområdene for Kongsberg og Drammen (viser til protokollene fra foretaksmøte i Helse Sør-øst , i Vestre Viken og , vedlegg 1, 2 og 3) og at lokaliseringen på Brakerøya er den gunstigste plassering når en tar hensyn til de samlede pasienttilbud og funksjoner som skal gis ved det nye sykehuset. Styret ber administrerende direktør så langt det er mulig før endelig vedtak i idéfasen kvalitetssikre de vurderinger som er gjort i idéfasen med hensyn til Side 6 av 46

7 Reguleringsmessige forhold Miljømessige forhold (grunnforhold og jordvern) Flomsikring Jernbanetilknytning og vegløsning Ervervskostnader Styret tar sitt endelige standpunkt til lokaliseringen av nytt sykehus etter høringsrunden. 7. Bærum og Ringerike sykehus skal videreføres og må sikres eiendomsutvikling i tråd med Helse Sør-østs eiendomsstrategi. 8. Økonomisk bærekraft gjennomgås av administrerende direktør i samarbeid med Helse Sør-øst basert på nytt rente og avdragsregime for store investeringer (økning av statlig låneandel til 70 %, utvidet avdragstid til 25 år og full rentebelastning av interne lån i Helse Sør-øst). Dette legges fram i forbindelse med endelig vedtak i styremøtet i mars Idèfaserapporten kan lastes ned på se under menyvalget «Nytt sykehus» på høyre side. Det vises spesielt til side 1-8 som inneholder hovedkonklusjon og sammendrag. Disse sidene vedlegges også saken her. Idefaserapporten for nytt sykehus i Vestre Viken HF omfatter tre hovedproblemstillinger: 1. Etterprøving av kapasiteter, arealer, kostnader og Vestre Viken HF sin «bærekraft» for å bygge et nytt sykehus. 2. Utredning av fem alternativer (0-alternativet og fire variasjoner for løsning for psykisk helse og rus) for videreutvikling av hensiktsmessig bygningsmasse i Vestre Viken HF. Dette er med sikte på å skape de beste forutsetninger for den framtidige spesialisthelsetjenesten i sykehusområdet, i tråd med målbildet for helseforetaket, Helse Sør-Øst og nasjonalt. 3. For de alternativene som samler virksomheten i nybygg, er det utredet hva som vil være den mest gunstige lokalisering for Nytt Vestre Viken sykehus (NVVS), gitt de tomtealternativene som er framkommet som tilgjengelige og realistiske, og har en robusthet for framtida. Kommunestyret ga i k.sak 17/13 uttalelse til utviklingsplan for Vest Viken HF (vedlegg). Ordførerne i Numedalskommunene har sendt brev til styret i Vestre Viken der de minner om tidligere uttalelse til utviklingsplanen, og der det bl.a. står: Dersom et eventuelt nytt sykehus ikke kommer vest for Drammen må Kongsberg sykehus opprettholdes som fullverdig lokalsykehus med fødeavdeling og beredskap innen kirurgi og medisin, anestesi, laboratorietjenester og røntgen. I tiden fram til et eventuelt nytt sykehus lokalisert vest for Drammen står ferdig, må befolkningen tilbys fullgode helsetjenester. Vi krever derfor at den pågående prosess med nedbygging av Kongsberg sykehus stanses, og at sykehuset omgående får tilbakeført de funksjoner som det siste året er overført til Drammen. Ordførerne i Numedal synes det igjen er viktig å presisere viktigheten av at Vestre Viken sørger for å tilføre Kongsberg Sykehus tilstrekkelige ressurser til at det skal fungere som et fullverdig lokalsykehus. Side 7 av 46

8 Kongsberg formannskap drøftet høringsgrunnlaget i møte , og har understreket betydningen av Kongsberg sykehus som områdesykehus for et stort omland, herunder Numedalskommunene. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og finner det vanskelig å kunne foreta inngående vurderinger av rapportens innhold i forhold til det medisinskfaglige. Imidlertid har lokalisering og tomtevalg fått en forholdsvis stor plass i hovedkonklusjon og sammendrag. Rådmannen vil derfor vise til tidligere uttalelser til utviklingsplanen, jfr. k.sak 17/13 og Numedalsordførernes brev av til Vestre Viken HF. Rådmannen finner ingen grunn til å avvike nevnte uttalelser og vil foreslå at en fremmer følgende uttalelse: Dersom et eventuelt nytt sykehus ikke kommer vest for Drammen må Kongsberg sykehus opprettholdes som fullverdig lokalsykehus med fødeavdeling og beredskap innen kirurgi og medisin, anestesi, laboratorietjenester og røntgen. I tiden fram til et eventuelt nytt sykehus lokalisert vest for Drammen står ferdig, må befolkningen tilbys fullgode helsetjenester. Vi krever derfor at den pågående prosess med nedbygging av Kongsberg sykehus stanses, og at sykehuset omgående får tilbakeført de funksjoner som det siste året er overført til Drammen. Numedalskommunene synes det igjen er viktig å presisere viktigheten av at Vestre Viken sørger for å tilføre Kongsberg Sykehus tilstrekkelige ressurser til at det skal fungere som et fullverdig lokalsykehus. Side 8 av 46

9 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv K01 Saksmappe 2013/381 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Flesberg kommune. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /14 kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooter i Flesberg kommune, som den foreligger. Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : Kommunestyret vedtar Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooter i Flesberg kommune, som den foreligger. Vedlegg: Forskrift. Saksopplysninger: Følgende er i sin helhet hentet fra en mal for kommunens saksbehandling: Klima- og miljøverndepartementet har iverksatt en ny forsøksordning for perioden , som gir kommunen adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Den reguleres ved arealplanlegging etter Pbl. Ordningen er utarbeidet som ett forsøk etter forsøksloven. Klima- og miljøverndepartementet har utarbeidet en standardisert forskrift, som gir nærmere bestemmelser for forsøket. Den beskriver planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensiner og hensyn som gjelder for etablering av løypene. Regjeringen har understreket at kommunene i forsøket bør ha som mål å gjennomføre gode lokal prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø, jamfør forskriftens 3. Forsøket åpner for fornøyelseskjøring i etablerte snøscooterløyper. For all annen motorferdsel i kommunen gjelder fortsatt motorferdselloven. Forsøker omfatter ikke løyper for ATV. Flesberg kommune må først vedta forskriften, for at kommunen skal kunne delta i forsøksordningen. Side 9 av 46

10 Forskriften har vært på høring i forbindelse med utarbeidelsen, jamfør forsøkslovens 5 tredje punktum og forvaltningslovens 37. Det er ikke nødvendig med ytterligere høring av forskriften før fastsetting i kommunene. Kommunenes planforslag må derimot høres etter reglene i plan- og bygningsloven. Etter at kommunestyret har vedtatt forskriften, må den sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljøverndepartementet for stadfesting. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting, og derved for å bli ansett som deltaker i forsøksordningen er den 1. April Kommunen kan starte planprosessen for å etablere løyper før forskriften er stadfestet, dersom den ønsker det. Kommunen kan imidlertid ikke treffe planvedtak om snøscooterløyper eller andre vedtak forskriften er stadfestet. Kommunen velger selv tidspunkt (dato) for når forskriften skal tre i kraft. Tidspunktet kan ikke være før forskriften blir stadfestet. Vi anbefaler at kommunen velger betegnelsen straks for å beskrive tidspunktet for når forskriften skal tre i kraft. I forskriftens 3 settes det som krav at løypene skal angis som arealplan eller reguleringsplan som trase for snøscooterløype. Med arealplan menes følgende: Kommuneplanes arealdel Kommunedelplan for ett område i kommunen Reguleringsplan Ikke tematisk kommunedelplan Planen må inneholde et plankart som viser løypa som linjekode med sosikode 1164, snøscooterløype. Forskriften setter også krav om at kommunen skal gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene, Bestemmelsene skal minst inneholde regler for kjørefart, samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. Adgangen til å gi bestemmelser om bruk av løyper er hjemlet i forskriften. Planprosessen: Kommunene skal gjennomføre en planprosess med demokratisk medvirkning, i samsvar med plan- og bygningslovens regler. Det vil si at plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning, samsrbeid, offentlighet og informasjon skal gjelde for behandling av planer etter forskriften. Det er av stor betydning at kommunen tidlig i planprosessen tar kontakt med aktuelle sektororganer og fylkeskommunen slik loven forutsetter. Innsigelsesmyndighetene er på sin side forpliktet til å medvirke i planprosessen fra et tidlige tidspunkt. En god og ryddig planprosess fra oppstart er nødvendig for å sikre at relevante innspill blir gitt. Og at innspillene blir vurdert i forbindelse med utformingen og behandlingen av planforslagene. Planmyndighetene har plikt til å iverksette aktive tiltak for å få den ønskede medvirkning. Det bør bestemmes tidlig i planprosessen hvordan det skal legges til rette for en aktiv medvirkning. Etablering av løyper gjennom arealplanlegging innebærer at plan- og bygningslovens regler om involvering av berørte interessegrupper kommer til anvendelse. Det åpner for at slike grupper får anledning til å komme til orde i beslutningsprosessen. Det er en forutsetning at næringsinteresser, beboerforeninger, grunneiere, turlag, og andre friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, velforeninger, hytteforeninger og lignende får anledning til å uttale seg. Kommunen kan heller ikke treffe vedtak om snøscooterløyper før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. Samtykket må være skriftlig og foreligge før planen vedtas. I forskriftens 4 angis en rekke begrensinger i adgangen til å etablere løyper. Snøscooterløyper skal ikke Side 10 av 46

11 a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf Pbl 11-6 og b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. c) kreve terrenginngrep. Løypene må ikke kreve terrenginngrep, herunder planering og opparbeiding av terreng i barmarksesongen. Kvisting og rydding av traseer regnes ikke som terrenginngrep og kan tillates. d) legges i skredutsatt områder eller bratt terreng. Særskilte hensyn i planprosessen: I 3 i forskriften angis en rekke forhold/interesser som kommunen skal ta hensyn til i planarbeidet: Støy Ulemper for friluftsliv Bolig- og hytteområder Kulturminner og kulturmiljø Sikkerhet for de som kjører, og andre. Krav til utredning: I planprosessen for avklaring av tillatt arealbruk stilles det en rekke krav til utredninger. Disse kravene følger av ulike regleverk: Pbl. Kap 4 i loven angir generelle utredningskrav, herunder krav om planprogram og planbeskrivelse. Naturmangfoldloven: De miljørettslige prinsipper i kapittel II i loven skal legges til grunn ved alle beslutninger som berører natur. Forvaltningsloven: Loven stiller krav til at en sak skal være tilstrekkelig opplyst før et vedtak fattes, jf 17. I tillegg til utredningskrav som alltid skal utfylles i en planprosess, angir forskriftens spesifikke krav til utredninger. Kommunen skal i planforslaget: Utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet. Kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Videre skal kommunen utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i Plan- og influensområdet. Utredningen skal fremgå av planbeskrivelsen når planen sendes på offentlig ettersyn, jf Pbl 4.2 første ledd. Klage: Kommunens vedtak om å etablere snøscooterløyer kan påklages, jamfør Pbl 1-9. Klageretten gjelder uavhengig av om trase for snøscooterløye er lagt inn kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller reguleringsplan, jf forskriftens 6 andre ledd som gjør ett unntak fra Pbl tredje ledd. Innsigelse: Side 11 av 46

12 For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i Pbl 5-4. Dette innebærer at berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. I tillegg til innsigelsesgrunnlaget som nevnes i Pbl 5-4, presiseres det i forskriftens 6 tredje ledd at også støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse. En innsigelse mot snøscooterløype kan for eksempel være begrunnet i hensynet til naturmangfold, friluftsliv, kulturminnevern, sikkerhetshensyn, eller at forslaget strider mot begrensinger i forskriftens 4. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. Evaluering av ordningen: Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker og brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. Vurdering: Etter at kommunestyret har vedtatt forskriften vil videre arbeide være avhengig av hvor mange løype traseer, som skal være med i prøveordningen i Flesberg kommune. I utgangspunktet anbefaler klima- og miljøverndepartementet at kommunen foretar en revisjon av kommuneplanen, men ettersom Flesberg kommune sin kommuneplan nå ligger hos samme departement til endelig avgjørelse, så vil det trolig å være uaktuelt å starte på nytt med en ny revisjon. Dersom det skal være flere løyper i Flesberg, så må dette skje gjennom en kommunedelplan (arealplan).å utarbeide en slik plan er ett meget omfattende og ressurskrevende arbeide. Dersom det holder med en løype (dep. setter ingen begrensning på hvor lang denne kan være), så kan dette løses gjennom en reguleringsplan. En reguleringsplan skal utarbeides i hht Pbl sine bestemmelser og krever bla en omfattende vurdering og høringsrunde, men vil allikevel være det enkleste alternativet. Ordføreren har allerede tatt initiativet til å kalle inn til ett møte for interesserte på Lyngdal gamle skole, for å lodde interessen. Teknisk sjef har også allerede utarbeidet ett anbudsgrunnlag for å gå ut med i en minikonkurranse til arkitekter/konsulenter, men før det kan gjøres, må omfanget av planarbeidet avklares. Saken legges med dette frem til politisk behandling Side 12 av 46

13 FLESBERG KOMMUNE Forprosjekt - Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2011/416 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 administrasjonsutvalget /14 formannskapet /14 kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune deltar i videre arbeid med å etablere et nytt felles selskap for å ivareta kommunens oppgaver m.h.t. renovasjon i tråd med forutsetninger og beskrivelse i saksframlegget. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Representanten Klev fremmet forslag om at Flesberg kommune trekker seg ut av samarbeidet og heller fortsetter etablert samarbeid med Rollag og Nore- og Uvdal kommuner. Ved votering ble Klev sitt forslag enstemmig vedtatt. Uttalelse i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen for plan, næring og ressurs anbefaler at Flesberg kommune trekker seg ut av samarbeidet og heller fortsetter etablert samarbeid med Rollag og Nore- og Uvdal kommuner. Behandling i administrasjonsutvalget : Administrasjonsutvalget foreslår enstemmig at rådmannens anbefaling vedtas. Anbefaling i administrasjonsutvalget : Flesberg kommune deltar i videre arbeid med å etablere et nytt felles selskap for å ivareta kommunens oppgaver m.h.t. renovasjon i tråd med forutsetninger og beskrivelse i saksframlegget. Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Vedtak / Anbefaling i formannskapet : Flesberg kommune deltar i videre arbeid med å etablere et nytt felles selskap for å ivareta kommunens oppgaver m.h.t. renovasjon i tråd med forutsetninger og beskrivelse i saksframlegget. Side 13 av 46

14 Vedlegg: Mulighetsstudie (vedlegg til k.sak 32/11) Rapport forprosjekt: Rapport fra forprosjekt Saksopplysninger: En mulighetsstudie ble utarbeidet i perioden juni desember 2010 på oppdrag fra Kongsbergregionen. Oppgaven i mulighetsstudien gikk ut på å besvare følgende spørsmål, stilt av regionens rådmannsutvalg: 1. Hva kan kommunene samarbeide om innen renovasjon og avfallshåndtering/ behandling? 2. Hvilken organisatorisk form kan samarbeidet ha? Studien konkluderer med at kommunene kan samarbeide om alle trinn i avfallets verdikjede og på alle de områder der kommunene har, eller kan ha, oppgaver knyttet til avfall og renovasjon. Ved å inngå et formalisert og langsiktig avfallssamarbeid vil kommunene bli bedre i stand til å utvikle sine avfallstjenester i takt med behov og tekniske muligheter, opptre med tyngde i markedet for avfall og renovasjon, tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og bygge et sterkt fagmiljø. Det konkluderes videre, i mulighetsstudien, med at samarbeidet kan ha forskjellige former, men at interkommunalt selskap (IKS) vil være den mest hensiktsmessige formen ut fra kommunenes behov og interesser. Mulighetsstudien var grunnlaget for at det ble fremmet en sak til politisk behandling i alle de syv samarbeidende kommuner i Kongsbergregionen. Og det ble gitt en tilslutning til at kommunene sammen skulle fortsette arbeidet med samarbeid om renovasjon/avfallshåndtering som ambisjon. Men da gjennom å gjennomføre et forprosjekt for ytterligere konkretisering. Flesberg kommunestyre behandlet sak om forstudie (mulighetsstudie) i møte , under sak 32/11, og fattet følgende enstemmige vedtak: Flesberg kommune deltar i forprosjekt «Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen» og forutsetter at forprosjektet gjennomføres i h.h.t. vedlagt plan. Forprosjektet er gjennomført i Og bygger altså videre på resultater fra forstudie utført av Rambøll i 2010 (og fra kartlegging utført av Asplan Viak i 2009). Hensikten med forprosjektet har vært å utrede muligheter og forutsetninger for en vellykket etablering av en felles avfallshåndtering for hele regionen, og å tilrettelegge for etablering av en slik felles interkommunal avfallshåndtering. Sentralt i denne utredningen står vurderingen av kostnader og mulighetene for systemeffektivisering ved å se hele Kongsbergregionen som ett avfallsområde. Det har også vært viktig å få fram konsekvenser og muligheter for alle berørte parter slik som eiere, ansatte, leverandører og brukere av kommunal renovasjon. Forprosjektrapporten anses å stadfeste konklusjonene i forstudiet, og anbefaler altså å etablere et interkommunalt samarbeid knyttet til avfall/renovasjon. Av de foreslåtte samarbeidsmodeller i rapporten, anser rådmennene i Kongsbergregionen det som mest aktuelt å gå videre i en form der dagens IRMAT oppløses, og at Kongsbergregionens kommuner sammen danner et nytt selskap. Det er sett som ønskelig at Sauherad og Bø kommuner også deltar i et slikt selskap (eierkommuner i IRMAT). Rådmennene i Kongsbergregionen legger altså til grunn alternativ 4 i forprosjektrapporten (s. 48) som det aktuelle alternativ. Men det er i arbeidet i etterkant av forprosjektet anført argument som kan aktualisere aksjeselskap som relevant alternativ selskapsform. Kongsbergregionens rådmenn legger derfor til grunn at det i neste fase skal vurderes på nytt om den konkrete selskapsform bør være IKS eller AS. Rådmennene i Kongsbergregionen forutsetter uansett at et nytt selskap overtar alle deler av kommunens oppgaver knyttet til dette ansvars- og oppgaveområde. Det har vært gjennomført aktivitet knyttet til å etablere kontakt med de kommunene på eiersiden i IRMAT som ikke er medlemmer i Kongsbergregionen. Og Kongsbergregionens Side 14 av 46

15 vurdering etter de foreløpige drøftinger, er at det synes å være interesse for samarbeid fra disse kommunene. Og da dertil et mulig grunnlag for etablering av samarbeid mellom 9 kommuner. I etterfølgende arbeid har det fremkommet at det er behov i kommunene for politisk avklaring/forankring før evt. ny fase. Denne saken representerer således et initiativ til oppfølging i tråd med dette (jfr. vedtak i Rådet for Kongsbergregionen , sak 066/13), og der tema for beslutning i kommunene er å avklare tilslutning til, og deltagelse i, en slik videre fase. Denne neste fase er tenkt å forberede nytt beslutningspunkt i kommunene, der den evt. praktiske etablering av ny virksomhet kan realitetsbehandles. Altså bes kommunen nå ta stilling til hvorvidt man ønsker delta i videre arbeid med å etablere et nytt felles selskap for å ivareta kommunenes oppgaver mht renovasjon. Dersom kommunene vedtar slik tilslutning vil rådmennene i de deltagende kommuner sammen organisere arbeidet i neste fase. Og ha ansvar for at det på senere tidspunkt fremmes ny sak til behandling i kommunene der evt. grunnlag for videre samarbeid er dokumentert og forutsetninger for etablering av nytt selskap klargjort. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at Flesberg kommune deltar videre i arbeidet med å etablere et nytt felles selskap for å ivareta kommunens oppgaver innenfor renovasjon. Side 15 av 46

16 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 231 Saksmappe 2014/30 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ann Mari Stjernløw Endring av barnehagepriser MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /14 kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: 1. Følgende oppholdspriser i kommunale barnehager gjøres gjeldende fra og med 1. mars Prisen er pr måned og det betales for 11 måneder. Kostprisene og søskenmoderasjon forblir uendret. 5-dagersplass: kr 2 405,- (gml pris 2 360,-) 4-dagersplass: kr 2 160,- ( gml pris 2 120,-) 3-dagersplass: kr 1 802,- (gml pris 1 768,-) 2-dagersplass: kr 1 441,- (gml pris 1 414,-) 2. Pris på ekstradag i barnehagen sidestilles med pris på tilfeldig dag på SFO. Prisendringen gjøres gjeldende fra og med 1. mars Ekstradag: kr 250,- (gml pris 160,-) Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1. Følgende oppholdspriser i kommunale barnehager gjøres gjeldende fra og med 1. mars Prisen er pr måned og det betales for 11 måneder. Kostprisene og søskenmoderasjon forblir uendret. 5-dagersplass: kr 2 405,- (gml pris 2 360,-) 4-dagersplass: kr 2 160,- ( gml pris 2 120,-) 3-dagersplass: kr 1 802,- (gml pris 1 768,-) 2-dagersplass: kr 1 441,- (gml pris 1 414,-) 2. Pris på ekstradag i barnehagen sidestilles med pris på tilfeldig dag på SFO. Prisendringen gjøres gjeldende fra og med 1. mars Vedlegg: Ekstradag: kr 250,- (gml pris 160,-) Side 16 av 46

17 Saksopplysninger: 18. desember 2013 publiserte Utdanningsdirektoratet på sine nettsider at makspris for foreldrebetaling fra 1. januar 2014 er kroner pr måned og kroner per år for en heltidsplass. Betaling for kost (matpenger) kan komme i tillegg til maksprisen. Det er ingen endring mht søskenmoderasjon. Flesberg kommune vedtok i desember-13 i sitt gebyrregulativ kr 2 360,- for heltidsplass ( 5 dg pr uke) fra 1. januar-14. Denne prisen var i samsvar med den forrige regjerings forslag til makspris. Det betales for 11 måneder, juli er betalingsfri. Vurdering: Flesberg kommune har hatt praksis for å følge makspris når det gjelder betaling for barnehageopphold. Det er en differanse på kr 45,- pr mnd mellom Flesberg kommunes vedtatte pris pr januar 2014 og makspris. Det er ca 100 heltidsplasser i bruk i kommunale barnehager. Dersom en øker prisene til makspris fra og med mars utgjør dette en økning i inntekt på ca kr ,- i Økningen er på 1,9 % og rådmannen foreslår at oppholdsprisene de ulike dagene økes med samme prosentsats, mens kostprisene ikke endres. Rådmannen vurderer dette som en liten økning for hver av familiene det gjelder, men som en viktig inntekstsøkning for kommunale barnehager. Rådmannen ønsker samtidig å sidestille pris for en ekstradag i barnehagen med pris på en tilfeldig fridag på SFO. Det er ingen grunn til at foresatte skal betale ulik pris for samme type tjeneste. Rådmannen opplyser at det er sjelden at ekstradag i barnehagene blir etterspurt og /eller tildelt, men foreslår å øke prisen på tilfeldig dag i barnehagen slik at den blir lik tilfeldig fridag på SFO. Side 17 av 46

18 FLESBERG KOMMUNE Godkjenning av midlertidig drift av Svene barnehage. Lampeland Arkiv A10 Saksmappe 2014/41 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ann Mari Stjernløw MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /14 kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: 1. Godkjenning etter gjeldende lovverk av midlertidig drift i forbindelse med utbygging av Svene barnehage delegeres til rådmannen. Godkjenning skal gjøres før oppstart i den midlertidige barnehagen. 2. Barnehagens vedtekter og andre styringsdokumenter skal gjelde i den midlertidige driften. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Det ble informert om at Svene barnehage skal være på gamle Flesbergheimen i byggeperioden. Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Vedtak / Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1. Godkjenning etter gjeldende lovverk av midlertidig drift i forbindelse med utbygging av Svene barnehage delegeres til rådmannen. Godkjenning skal gjøres før oppstart i den midlertidige barnehagen. 2. Barnehagens vedtekter og andre styringsdokumenter skal gjelde i den midlertidige driften. Vedlegg: Saksopplysninger: I denne saken ønsker rådmannen å avklare myndighet knyttet til godkjenning av midlertidig barnehage i Svene. I økonomiplanen ble utbygging av Svene barnehage behandlet. Det ble satt av 11 mill. i investeringsbudsjettet for 2014 inkl. midlertidig løsning. Arbeidet med utbyggingen er i rute. En er også godt i gang med arbeidet med å finne midlertidig løsning av drift og plassering av barnehage. Den må være på plass innen utbyggingen starter. I utgangspunktet var midlertidig barnehage tenkt å være i drift fra august Dersom siktemålet om ferdigstillelse av ny 3 avdelings-barnehage innen skal nås, må en Side 18 av 46

19 midlertidig løsning være på plass allerede i mars, da byggestart er fremskyndet. En har sett det som viktig for alle involverte å prøve å finne en midlertidig ordning i Svene. Dette fordi at det praktiske i hverdagen blir mest mulig likt, samt at nærområdet som er kjent, kan brukes med barna. Løsninger som er under vurdering, eller har blitt vurdert: -Sør-Svene grendehus. Befaring er gjennomført. -Barnehagebrakker på parkeringsplass v/ Svene fotballbane. Møtet med styret i Svene IL er avholdt. -Solvoll -Flesbergheimen Uansett valg av midlertidig løsning må den godkjennes etter ulike lovverk. Blant annet Lov om barnehager, Forskrift om miljørettet helsevern og Plan og bygningsloven. 10-Godkjenning i Lov om barnehager sier blant annet at det er kommunen som avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf 1,1a og 2. Flesberg kommune har hatt som praksis at godkjenning av barnehager foretas av kommunestyret, og denne myndigheten er ikke delegert. Lovverket hindrer ikke at godkjenning av barnehager, herunder midlertidig drift, kan foretas administrativt. Dette gjøres bl.a. i Kongsberg kommune. Vurdering: En stram og fremskyndet tidsplan m.h.t. midlertidig drift og plassering av Svene barnehage gjør at rådmannen ønsker at godkjenning i denne saken foretas administrativt. Godkjenningen etter de ulike lovverk vil gjøres før barnehagens oppstart. En midlertidig barnehage i perioden mars-desember 2014 vil ikke ha bygningsmessig samme standard som et ordinært barnehagebygg. Det blir heller ikke opparbeidet uteområde på lik linje med et ordinært uteområde i en barnehage. Rådmannen vil allikevel sørge for nødvendig sikkerhet og god drift både for barn/foresatte og ansatte, samt ivaretakelse av barns ulike funksjonsnivå. Barna skal ha mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfulle opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Uansett valg av løsning ser en for seg å bruke eksisterende, eller deler av eksisterende uteområde i Svene barnehage. En ser det som naturlig at dagens vedtekter og plandokumenter er gjeldende slik at en kan oppfylle barnehagelovens og rammeplanens krav. Valg av midlertidig løsning må gi rom for at det er plass til nye barn som ønsker plass fra august 2014 (søknadsfrist er 1. mars), og bemanning må ansettes i samsvar med økt antall plasser. Bemanning frem til august vil være som i dag. Rådmannen ser det som viktig for foresatte, ansatte og ikke minst barna at den midlertidige løsningen er den samme i hele perioden mars-desember. Etter rådmannens vurdering er det viktig i denne saken at godkjenningen kan foretas administrativt av hensyn til tidsplanen for utbygging og etablering av midlertidig løsning. En administrativ godkjenning av en midlertidig drift og plassering av Svene barnehage vil gjøres i forhold til aktuelle lover og forskrifter og den skal foreligge før oppstart i midlertidig barnehage. Det kan være aktuelt å vurdere delegasjon av denne sakstypen når kommunens delegasjonsreglement skal opp til revidering (vår 2014). Side 19 av 46

20 FLESBERG KOMMUNE Etablering av IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2013/658 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak administrasjonsutvalget /14 formannskapet /14 kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune vil delta i Kongsbergregionen IKT-Drift. 2. Vedtekter for interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen om IKT-drift godkjennes. 3. Samarbeidsavtalen godkjennes. Rådmennene delegeres myndighet til å gjøre endringer i samarbeidsavtalen iht. avtalens pkt. 11 Behandling i administrasjonsutvalget : Administrasjonsutvalget foreslår enstemmig at rådmannens forslag vedtak: Anbefaling i administrasjonsutvalget : 1. Flesberg kommune vil delta i Kongsbergregionen IKT-Drift. 2. Vedtekter for interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen om IKT-drift godkjennes. 3. Samarbeidsavtalen godkjennes. Rådmennene delegeres myndighet til å gjøre endringer i samarbeidsavtalen iht. avtalens pkt. 11 Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : 1. Flesberg kommune vil delta i Kongsbergregionen IKT-Drift. 2. Vedtekter for interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen om IKT-drift godkjennes. 3. Samarbeidsavtalen godkjennes. Rådmennene delegeres myndighet til å gjøre endringer i samarbeidsavtalen iht. avtalens pkt. 11 Vedlegg: 1. Oversikt regional IKT-samarbeid Kongsbergregionen Rapport videre driftssamarbeid utredning fase 2 3. Vedtektsforslag for interkommunalt samarbeid i Kongsbergregionen om IKT-drift 4. Samarbeidsavtale endelig forslag 5. Struktur for tjenestekatalog Side 20 av 46