KVENSK SPRÅK. - historie og nåtid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVENSK SPRÅK. - historie og nåtid"

Transkript

1 KVENSK SPRÅK - historie og nåtid

2 Tekst: Silja Skjelnes-Mattila Foto: Norske Kveners Forbund - Ruijan Kvääniliitto, Jaro Hollan & Mervi Haavisto Kainun institutti Kvensk institutt 2011

3 Innhold Innledning 4 Bakgrunn 6 De finsk-ugriske språkene 10 Kvensk skriftspråk i dag 14 Språkprøver 17 KAINUN INSTITUTTI KVENSK INSTITUTT Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet i Instituttet ble offisielt åpnet 14. juni 2007 og har vært i full drift siden. Kvensk institutt er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Instituttet drives med en grunnstøtte fra Kirke- og kulturdepartementet. Instituttets nasjonale oppgaver er å etablere og drifte et kvensk språkråd samt å drive opplysningsarbeide om språk og kultur. 3

4 INNLEDNING Innledning hva menes med kvensk språk Kvensk språk ble anerkjent av regjeringen som et eget språk i Før dette hadde man en grundig diskusjon om hvorvidt kvensk skulle oppfattes som et eget språk eller en finsk dialekt. Det som ble lagt til grunn for vedtaket om at kvensk skal defineres som et eget språk, er at kvensk snakkes utenfor Finlands grenser, at språket har en lang historie i Norge, og at kvener og finlendere i dag kan ha problemer med å forstå hverandre. Det vi kan slå fast er at språket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk språk som minoritetsspråk er av nyere dato. Man kan i dag møte på kvensktalende, som definerer seg selv som kvener, men som omtaler språket sitt som finsk. Dette blir av noen feilaktig brukt som argument for at kvensk ikke er et språk, men en finsk dialekt. hvem definerer språket Kvensk språk er ikke noe kunstig vi skaper, eller har skapt. Kvensk språk er et muntlig språk med lang historie i Norge, og som er nært beslektet med nordfinske dialekter og meänkieli i Tornedalen. Definisjonen på kven som Kenneth Hyltenstam refererer til i sin rapport Kvenskans status (2003) er alle med finsk språk og kulturbakgrunn som har flyttet til Norge før 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bakgrunn på en eller annen måte oppleves relevant i dag. Denne definisjonen kan man bruke som utgangspunkt for definisjonen på kvensk språk. Kvensk språk er språket kvenene snakker eller har snakket. Det er viktig å vektlegge at det er språkbrukerne selv som definerer sitt språk. På samme måte som andre språk, har også kvensk forskjellige dialekter. Dette er en språklig og geografisk rikdom som vi bør strebe etter å bevare. 4

5 INNLEDNING Det vi kan slå fast er at språket er gammelt, og at vedtaket og begrepet kvensk språk som minoritetsspråk er av nyere dato. fra tale til skrift Kvensk defineres som et muntlig språk, det vil si et språk som hovedsakelig lever på folkemunne. Kvenene har også skriftlig kultur, både av gammelt og nytt. I utviklingen av et moderne kvensk skriftspråk, har den kvenske forfatteren Alf Nilsen-Børsskog vært av enorm betydning. Dette betyr ikke at alle kvener skal begynne å skrive og snakke som Børsskog. Da Børsskog skrev sine romaner, tok han utgangspunkt i talespråket han lærte hjemme og overførte prinsippene fra finsk rettskrivning til sitt eget språk. Moderne skriftlig kvensk tar altså utgangspunkt i talespråket. Med finsk rettskrivning menes at man bruker de finske bokstavene, at hver bokstav i prinsippet representerer en lyd og at bruk av enkle og doble bokstaver markerer lengden på lydene. et nytt skriftspråk Kainun institutti - Kvensk institutt har fått i oppgave fra Kirke- og kulturdepartementet å etablere og drifte et språknormeringsorgan for kvensk språk. Kvensk institutt har etablert et todelt språkorgan med et Kvensk språkråd og et Kvensk språkting. Språkrådet består av fagfolk som utreder og veileder, mens språktinget, bestående av representanter for språkbrukerne, gjør vedtak. Vedtakene veileder Kvensk institutt i sitt språkutviklingsarbeid. Vedtakene kan benyttes av de språkbrukerne og språklærere som ønsker det. En normering i ordets strenge forstand, er det ikke snakk om. Dette nye skriftspråket tar sikte på å fremme de grammatiske trekkene som er felles i de kvenske dialektene, samt å sidestille de trekkene ved språket som oppfattes som sterke identitetsmarkører i de enkelte områdene. Hovedmålet med skriftspråknormeringen er ikke at språkbrukerne skal forholde seg til et nytt språk, men at skriftspråket skal kunne fungere som en støtte og et redskap til å styrke talespråket. Snakk som du har lært og skriv som du snakker, slik Alf Nilsen-Børsskog har gjort. 5

6 BAKGRUNN Bakgrunn språk i endring Alle språk er i en kontinuerlig prosess. Språk utvikler og forandrer seg, enten man vil det eller ikke. Noen språk, som for eksempel finsk, blir oppfattet som svært konservative i språkutviklingssammenheng. Heller ikke finsk er hermetisk og uimottagelig for endringer. Som oftest skjer forandringer i språket svært langsomt, og man ser ikke forandringene før de har skjedd. Av den grunn er det vanlig i å studere og undersøke språkendringer for relativt lange epoker. Det er interessant at endringer som skjer i språket vårt her og nå, oftest oppfattes som språklig forfall og språklig fordervelse. Mange norsktalende i dag skiller for eksempel ikke mellom kj-lyden og skj-lyden. Det blir mer og mer vanlig å høre skjøttpålegg til skiva, skikkelig tøffe skjoler eller skjære landsmenn. I media blir dette fremstilt som et bevis på at det norske språket blir fattigere og fattigere. Bruken av engelske låneord oppfattes som at norsk er i ferd med å dø ut og norsk skrivemåte av engelske låneord fra for eksempel squash til skvåsj fremstilles som fjollete og komiske påfunn. Fra språkhistorien vet vi likevel at språket i dag har blitt mye mer forenklet, for eksempel hvis vi sammenligner dagens norsk med det komplekse bøyningssystemet vi hadde i norrøn tid. Et eksempel fra nyere tid er at objektsformene ham og henne i dag har blitt erstattet med han og henne. Språkrådet kommer stadig med forslag på ny skrivemåte av låneord; mens vi tidligere skrev snøscooter så er anbefalingen i dag snøskuter. Vi skriver i dag konsekvent filosofi med f- og ikke ph-, og det er vel de færreste som i dag anser denne skrivemåten som fjollete eller komisk. forskjellene mellom språk og dialekt Det er nettopp språkenes naturlige utvikling vi må ha i bakhodet når vi beveger oss inn i problematikken med å skille språk fra dialekt. Vi er vant til å tenke at språk følger nasjonale grenser. Det er når språk bryter landegrensene at behovet for å skille mellom språk og dialekt blir mest tydelig. Hadde det kvenske språket som i dag snakkes i Nord-Norge vært talt innenfor Finlands grenser, ville vi neppe stilt spørsmålet om det var et eget språk eller ikke. Svært forenklet kan vi si at vi får nye språk når et språksamfunn utvikler seg fra én språkform til en ny. Denne utviklingen skjer gradvis. Mens forskjellene er små, snakker vi om dialekter. 6

7 BAKGRUNN Vi har en mulighet for å verne og videreutvikle et særegent språk som snakkes i Norge. Når forskjellene blir store, kan vi snakke om forskjellige språk. Det er denne tanken som ligger til grunn for eksempel i klassisk finsk-ugrisk språkvitenskap hvor man skisserer en overgang fra felles urspråk til selvstendige datterspråk. Det kan likevel være en overraskelse for de fleste at språkvitenskapen ikke har redskaper til å skille mellom språk og dialekt. Geografiske grenser kan alene ikke brukes for å skille språk fra dialekter. Svensk snakkes i Sverige og norsk i Norge, er klare eksempler på når nasjonale grenser også er språkgrenser. I de fleste tilfeller går likevel språkdefinisjonene på kryss og tvers av landegrensene. Nordsamisk, som er det største samiske språket vi har, snakkes i Sverige, Norge og Finland. Innbyrdes forståelse brukes ofte som et kriterium for å forsøke skille mellom språk og dialekt. Tanken er at så lenge man kan forstå hverandre, snakker man om dialekt. Svakheten med å bruke forståelse som et definisjonsgrunnlag, er at forståelse ofte er personavhengig. Man kan godt forstå uten å bli forstått. Forståelse vil også være preget av kultur- og språkkontakt. Svensk TV og radio har tradisjonelt hatt en mer sentral rolle i Norge enn norsk TV og radio i Sverige, og dette kan være årsaken til at en norsktalende forstår svensk bedre enn en svenskspråklig forstår norsk. De fleste nordmenn vil nok også være enige om at noen norske dialekter kan være vanskelige å forstå. Språkhistorie og historie gir oss heller ikke et godt redskap til å skille mellom språk og dialekt. Dersom språkhistorie skulle vært utgangspunktet for skillene mellom de skandinaviske språkene, ville språkkartet vært annerledes enn i dag. Urnordisk, som er språkformen som alle skandinaviske språk skal ha utviklet seg fra, spaltet seg opp i en østgren og vestgren. Dansk og svensk tilhører den østlige, mens norsk og islandsk tilhører den vestlige. Men hva er egentlig norsk? Norsk har i senere tid blitt sterkt påvirket av både svensk og dansk; nynorsken har beholdt mye av vestnordiske trekk, mens bokmål, både før og etter 1907-reformen, vel må anses å være et østnordisk språk. Når det gjelder kvensk, var det flere aspekter som lå til grunn for at kvensk ble anerkjent som et eget språk i april Kvensk snakkes utenfor Finlands grenser. Språket har en lang historie utenfor Finlands grenser. Riksfinsk og kvensk har utviklet seg i for skjellige retninger. En finlender og en kven kan ha problemer med å forstå hverandre. Det er altså et politisk vedtak som ligger til grunn for arbeidet med kvensk språkutvikling i dag. Vi har en mulighet for å verne og videreutvikle et særegent språk som snakkes i Norge. Kvensk er beslektet med finsk og da spesielt med nordfinske dialekter. Kvensk har trekk som skiller seg fra finsk når det gjelder lyd, ord, bøyning og setningsoppbygning. 7

8 BAKGRUNN låneord Det er få aspekter ved språk som skaper mer diskusjon enn låneord. Det finnes forskjellige typer låneord. Ofte kan man studere språk og låneord lagvis, og man kan se hvilke kulturelle fenomener og låneord som har vært gjeldende i forskjellige tidsepoker. Låneord er en naturlig prosess; der det er kontakt mellom forskjellige språk og folk, der er det også utveksling av ord. Da kvenene møtte Ishavet, var det plutselig stort behov for et maritimt ordforråd. Disse ordene ble hentet fra både samisk og norsk; fisku, fiskepruukki, kalajälli, sjarkka, sakana tjeld (sml med samisk cagan) og skarffa skarv (sml med samisk skárfa). På samme måte kan man også lett forstå mengden av norske låneord i kvensk som angår det moderne samfunn. I etterkrigstiden har ikke kvensk hatt en offentlig rolle i det norske samfunn, og det er derfor helt naturlig at ord og uttrykk som beskriver vårt politiske samfunn er hentet fra norsk, som for eksempel sööknaadi, departementti og rejeerinki. Et språk låner ikke bare nye ord når man har behov for en språklig merkelapp på et nytt fenomen eller en ny gjenstand. I finsk er äiti mor et gammelt germansk låneord og hammas tann et gammelt baltisk låneord. Både tenner og mødre har alltid vært en del av vår hverdag, men av en eller annen grunn valgte finlenderne å bytte ut ordet emä med äiti og pii med hammas. Dersom basisord blir erstattet med låneord, er det grunn til å mistenke en sterk og langvarig kontakt mellom to folk. I både kvensk og finsk finnes det en mengde skandinaviske låneord av gammel dato. I riksfinsk har mange av disse ordene blitt erstattet med nye finske ord, men eldre mennesker bruker dem den dag i dag. Mange av ordene gjenkjenner vi på bakgrunn av norsk, og ordene blir feilaktig definert som nyere låneord fra norsk. Ord som kartiini gardin, hantvärkki håndverk, mööpeli møbel, desimaali desimal og nästyyki lommetørkle eg. neseduk er gamle låneord som er dokumentert i finsk fra tallet og tidligere. Dette var altså ord kvenene mest sannsynlig hadde i bagasjen før møtet med norsk språk. Både i meänkieli og i kvensk kan man se tydelig påvirkning fra skandinaviske språk. Setningsstruktur og ordrekkefølge har gjerne et skandinavisk utseende som ikke er særlig utbredt i finsk. På kvensk og meänkieli kan man møte på setninger av typen Se mennee hyvin syöä niitä vanhoja pottuja, hvor den skandinaviske det går an -strukturen er oversatt. På finsk ville man heller ha sagt Niitä vanhoja pottuja voi vielä syödä de gamle potetene kan fortsatt spises. I setningen Mitä kirjassa seissoo? Hva står det i boken? er ordet stå oversatt fra norsk, mens man i finsk ville for eksempel ha foretrukket å bruke Mitä kirjassa sanotaan? hva sies det i boken? Det er ingen grunn til å se på låneord og skandinavisk påvirkning i kvensk som et tegn på språklig forfall. Det at kvensk har trekk som finsk ikke har, gjør heller kvensk til et unikt østersjøfinsk språk. 8

9 BAKGRUNN Kvensk er først og fremst et muntlig språk som lever på folkemunne blant den eldre generasjon, språket har få språkbrukere igjen og det er svært få, kanskje ingen, barn i Norge som har språket som førstespråk. små og store språk I verden i dag snakkes det rundt språk. Tallet varierer litt avhengig av hvilke definisjoner og statistiske kriterier som blir lagt til grunn. Dette tallet kan virke overraskende stort på mange da vi er vant til å tenke at språk er det samme som nasjonalspråk. Siden 2006 har FN hatt 192 medlemsland, og antallet nasjonalspråk er noe lavere enn antall nasjonalstater. Jaakko Anhava har i sin bok Maailman kielet ja kielikunnat satt opp et regnestykke for å belyse skjevheten mellom fordelingen av språkbrukere per språk. Dersom alle språkene i verden hadde hatt like mange språkbrukere, ville språkene hatt ca en million språkbrukere hver. Det er likevel få språk, bare et par hundre, som har over en million språkbrukere. Både finsk og norsk, som vi kanskje har ansett å være små språk i verdenssammenheng, er faktisk blant de få virkelig store. De fleste språkene i verden har svært få morsmålstalere. De aller fleste språkene i verden har bare et par tusen, kanskje et par hundre morsmålstalere. Opprettholdelsen av det språklige mangfoldet vi har i dag, er avhengig av en ganske liten del av verdens befolkning. 5 % av verdens befolkning snakker 97 % av verdens språk. Det er bare 3-4 % av verdens språk som har over én million morsmålstalere. Det er vanskelig, om ikke umulig, å få en eksakt oversikt over antallet språk som finnes i verden og dermed også antall morsmålsbrukere. Anhava lister opp flere årsaker til dette, både statistiske og språklige. Befolkningsstatistikker i fattige land kan være svært mangelfulle, og i de landene hvor man kan oppdrive statistikker, er det sjelden at man har registrert språklige data. Det finnes fortsatt isolerte menneskegrupper og folk som ikke har kontakt med omverdenen overhodet. I noen land, og Anhava nevner spesielt Frankrike, Tyrkia, Romania og Indonesia, stiller myndighetene seg nærmest fiendtlig til minoriteter og benekter at de finnes. status til trua språk Strengt talt kan man si at det er tre hovedkriterier som legges til grunn når man definerer et språk som et trua språk: 1 Antall språkbrukere er lavt. 2 Gjennomsnittsalderen til språkbrukerne er høy. 3 Antall yngre som lærer seg språket er lavt. Et språk kan ha mange språkbrukere, men dersom overføring av språk mellom generasjonene har blitt brutt, altså rekrutteringen av nye språkbrukere er lav, så er overlevelsesevnen til språket dårlig. Et språk kan ha svært få språkbrukere, men likevel være overlevelsesdyktig dersom barn lærer seg språket som sitt første språk. Situasjonen for kvensk er dessverre ganske dårlig. Kvensk oppfyller samtlige av nevnte tre krav. Kvensk er først og fremst et muntlig språk som lever på folkemunne blant den eldre generasjon, språket har få språkbrukere igjen og det er svært få, kanskje ingen, barn i Norge som har språket som førstespråk. 9

10 DE FINSK-UGRISKE SPRÅKENE De finsk-ugriske språkene I og med at kvensk har blitt anerkjent som et eget språk, så har vi også fått et nytt språk på det finsk-ugriske språkkartet. Tradisjonelt har man med betegnelsen finskugriske språk ment språk som tilhører en egen språkfamilie som har utviklet seg fra et felles urspråk. De finsk-ugriske språkene pleier man å dele opp i følgende undergrupper: Østersjøfinske språk, samiske språk, mordvinsk, marisk, permiske språk og ugriske språk. Mordvinsk og marisk blir noen ganger fremstilt sammen i gruppen volgafinske språk. Begrepet uralske språk er en samlebenevelse for finskugriske språk og samojediske språk. Kvendrakta. Foto: Norske Kveners Forbund. 10

11 DE FINSK-UGRISKE SPRÅKENE DE ØSTERSJØFINSKE SPRÅKENE Nordlige Sydlige Kvensk Meänkieli Finsk Karelsk Vepsisk Ingrisk Votisk Estisk Sørestisk eller võru Livisk DE SAMISKE SPRÅKENE Vestsamiske Østsamiske Sydsamisk Umesamisk Lulesamisk Nordsamisk Enaresamisk Skoltesamisk (Akkalasamisk) Kildininsamisk Tersamisk Seks av de samiske språkene, sør-, lule-, nord-, enare-, skolte- og kildininsamisk har standardiserte skriftspråk. MORDVINSK Moksa Erziä Mordvinsk er nærmest et akademisk samlebegrep på to språk, selv definerer mordvinerne seg som enten moksere eller erzere. MARISK Marisk PERMISKE SPRÅK Komisk Komipermjakisk Udmurtisk UGRISKE SPRÅK Khantisk Mansisk Ungarsk SAMOJEDISKE SPRÅK Nordlige Sydlige Enetsisk Nenetsisk Nganasansk (Juratisk) Selkupisk (Kamassisk) (Matorisk) 11

12 DE FINSK-UGRISKE SPRÅKENE Kart over de finsk-ugriske språkene. 1. Kvensk 2. Meänkieli 3. Finsk 4. Karelsk 5. Vepsisk 6. Ingrisk 7. Votisk 8. Estisk 9. Sørestisk eller võru 10. Livisk 11. Vestsamiske språk Nordsamisk Pitesamisk Lulesamisk Umesamisk Sydsamisk 12. Østsamiske språk Enaresamisk Skoltsamisk Kildinsamisk Tersamisk 13. Moksja 14. Erziä 15. Marisk 16. Komisk 17. Komipermjakisk 18. Udmurtisk 19. Khantisk 20. Mansisk 21. Ungarsk 22. Enets 23. Nenetsisk 24. Nganasansk 25. Selkupisk 12

13 DE FINSK-UGRISKE SPRÅKENE Tradisjonelt har uralske språk blitt fremstilt i et språktre, men i senere tid har begreper som urspråk og språkslektskap blitt mye kritisert. Man har nødvendigvis ikke belegg for å bruke den klassiske slektstremodellen for å beskrive forholdet internt mellom språkene. I en slekstremodell beskrives språkhistorien som en utvikling som går trinnvis fra et felles urspråk og gradvis over til datterspråk. Nynorsk Wikipedia (oktober 2010) berører denne problematikken med følgende ord: Det største problemet med å operere med ein separat finskugrisk språkfamilie er at det har vist seg å vere svært vanskeleg å rekonstruere eit finskugrisk urspråk som skil seg frå det rekonstruerte uralske urspråket. Det har vist seg umogleg å rekonstruere eit sams urspråk for dei ugriske språka, og dermed har det vore umogleg å rekonstruere eit finskugrisk urspråk som samtidig skilde seg frå uralsk. I listen på side 11 kan likevel språk som er plassert i samme gruppe, oppfattes som nære slektninger. Jo lenger for eksempel de østersjøfinske språkene er fra hverandre på listen, jo større er også de innbyrdes forskjellene. Kainun institutti - Kvensk institutt i Børselv. Foto: Jaro Hollan. 13

14 KVENSK SKRIFTSPRÅK I DAG Kvensk skriftspråk i dag ORTOGRAFI Arbeidet med å normere kvensk, startet allerede på begynnelsen av 1990-tallet med normeringen av kvenske stedsnavn. Normering av stedsnavn er noe annerledes enn normering av språk ellers, ettersom det alltid er den lokale uttalen som ligger til grunn. I følge Lov om stadnavn, 1991, skal man bruke finsk rettskrivning i normering av kvenske stedsnavn. Det er også finsk rettskrivning som ligger til grunn for normering av kvensk. I korthet betyr det at vi bruker de finske bokstavene når vi skriver kvensk, at korte lyder skrives med enkle bokstaver og lange lyder med doble bokstaver. Både finsk og kvensk ortografi er ortofon, dvs at det er samsvar mellom uttale og skrift. Én lyd representeres av én bokstav. KORT OG LANG LYD Den største forskjellen mellom norsk og kvensk angår bruken og markering av lengden på korte og lange lyder. En nordmann bruker antall konsonanter til å skille mellom kort og lang vokal. I det norske ordet bakke er a-lyden kortere enn i ordet bake, og dette markeres med antallet k-bokstaver. I kvensk og i finsk trenger man et skriftspråk som helt klart skiller mellom korte og lange vokaler, og samtidig også mellom korte og lange konsonanter. Antallet vokaler beskriver lengden på vokalene, antallet konsonanter beskriver lengden på konsonantene. I finsk og kvensk kan man ha følgende kombinasjoner av korte og lange lyder som etterfølger hverandre: kort vokal og kort konsonant, kort vokal og lang konsonant, lang vokal og kort konsonant samt lang vokal og lang konsonant. Klasi kort vokal, kort konsonant Kissa kort vokal, lang konsonant Kiitos! lang vokal, kort konsonant Möötti lang vokal, lang konsonant 14

15 KVENSK SKRIFTSPRÅK I DAG de kvenske vokalene A astia beger aamu morgen E ennen før Eemeli I hirsi tømmer hiiri mus O pollo skål rooli rolle U uni drøm, søvn uuni ovn Y* kylä bygd syy årsak Ä färi farge pää hode Ö pöllö ugle möötti møte som i norsk ask som i norsk amen som i enke som i Emil som i pirk som i ire som i bolle som i ål som i ond som i tone som i kull som i sur som i berg som i pære som i bølle som i møte * I finsk er det kun åtte vokaler, mens det i norsk er ni. I finsk kjenner man ikke til lyden /y/ som vi har blant annet i det norske ordet fly. Denne lyden er de fleste kvensktalende i dag likevel helt fortrolige med. De språkbrukere som ønsker å benytte seg av låneord med denne y-lyden, anbefales å bruke den samme bokstaven som for u-lyden, altså bokstaven y. Slikt sett brukes bokstaven y hovedsakelig for lyden /u/, men i visse tilfeller også for lyden /y/ for eksempel : syy årsak /suu/ og flyyi fly /flyy/. 15

16 KVENSK SKRIFTSPRÅK I DAG kvenske diftonger Med diftonger menes to vokaler som uttales i samme stavelse. Fra norsk er vi kjent med fire diftonger, nemlig au, øy, ei og ai. I finsk og kvensk har man adskillig mange flere. Uttalelsesregelen for diftongene er den samme som tidligere; de uttales slik de skrives. Legg derfor spesielt merke til de diftongene som ser ut som de norske. Diftongene kan opptre hvor som helst i ordet. AI EI OI UI YI ÄI ÖI som i saita gjerrig som i leipä brød som i voi smør som i puihin opp i trærne som i hyi! æsj!, fy! som i äimä nål til skinnarbeid som i öinen nattlig, om natten AU som i sauna sauna, badstue EU som i jalopeura løve (gammelt bibelspråk) IU som i tiusa hyse OU som i vouti fut ÄY som i käyläkkö kremmerhus av never ÖY som i pöytä bord UO som i vuota barket skinn YÖ som i työtellä arbeide IE som i sieni sopp EY som i keskeytän jeg avbryter 16

17 KVENSK SKRIFTSPRÅK I DAG Fra finsk kjenner man også diftongen iy, som for eksempel i siistiytyä å gjøre seg ren/anstending. Det er mulig at denne diftongen også er dokumentert i kvensk. I noen kvenske dialekter kan man også støte på triftonger, altså hvor tre vokaler skal uttales i én stavelse. Disse er nokså marginale i bruk. kvenske konsonanter De kvenske og finske konsonantene er i hovedsak like med de norske. Den største forskjellen ligger i uttalen av P, T og K. I norsk har vi to forskjellige måter å uttale disse på. I ordene park, takk og kaffe uttales p-, t- og k- med en tydelig pustelyd. Dette kalles aspirering. I ordene spark, stakk og skaffe er denne pustelyden borte. I finsk, før og nå, har man ikke hatt denne aspireringen. Det vil si at p-, t- og k- i ordene pappi, takki og kaksi, uttales på samme måte som p-, t- og k- i de norske ordene spark, stakk og skaffe. Dette blir gjerne mistolket av norsktalende, som hører /bappi/, /dakki/ og /gaksi/. Det er likevel en forskjell mellom for eksempel aspirert p, uaspirert p og stemt b. I kvensk er bildet mer komplisert. Noen eldre kvenske morsmålstalere kan ikke uttale de norske aspirerte lydene. Andre kvenske morsmålsbrukere skiller bevisst mellom uaspirert og aspirert lyder, slik at for eksempel det gamle ordet pappi prest uttales uten pustelyd, mens det norske låneordet pappi papp uttales med en pustelyd. Av de mer yngre kvensktalende språkbrukerne, er det flere som ikke uttaler de uaspirerte lydene overhodet, men har erstattet dem med de stemte lydene b, d og k. Derfor er det ikke uvanlig å høre puoli kuppi, kiitos en halv kopp, takk som /buoli guppi giitos/, tule tänne, pikku-poika! kom hit, lille gutt! som /dule dänne, bikku-boika/ eller killinpoika kiikkuu kattungen klatrer som /gillinboika giikkuu/ Språktingets anbefaling er likevel at disse lydene, med eller uten aspirering eller som en stemt b, d eller g, skrives som i finsk, altså med p-, t- og k-. 17

18 SPRÅKPRØVER Språkprøver kvensk Ko net olthiin menheet, Jeesus alkkoi puhumhaan ihmisille Johaneksesta: mitä tet lähittä autiomaahan kattomhaan? Ruohoako, jota tuuli heiluttaa? Vai mitä luulitta että näkisittä? Piian fiinisti vaatitetun miehen? Kuninkhaanlinnoista tet niitä löyvättä, jokka korreilhaan vaattehila. Ett eksempel på hvordan den kvenske oversettelsen kan se ut, med utgangspunkt i anbefalinger fra Kvensk språkting. meänkieli Ko nämät lähit, niin Jeesus alko puhhuun kansale Juhaneksesta: - Mitäs tet menittä kivelihöön kathoon? Kortta, joka tuulessa heiluu sinne sun tänne? Vain mitäs tet menittä kathoon? Ihmistä, jolla oon fiinit vaatheekko? Nähkää, net joila oon fiinit vaatheet oon kuninkhaitten linnoissa. Oversettelse til meänkieli hentet fra Tulkaa tekki följhyyn (2000) av Bengt Pohjanen. finsk Heidän mentyään Jeesus alkoi puhua ihmisille Johanneksesta: Mitä te lähditte autiomaahan katsomaan? Ruokoako, jota tuuli huojuttaa? Vai mitä odotitte näkevänne? Kenties hienosti pukeutuneen miehen? Kuninkaanlinnoista te niitä löydätte, jotka hienostelevat vaatteillaan! estisk Aga kui need ära läksid, hakkas Jeesus rahvale rääkima Johannesest: Mida te olete läinud välja kõrbe vaatama? Kas pilliroogu, mida tuul kõigutab? 18

19 SPRÅKPRØVER Või mida te olete välja läinud vaatama? Kas inimest, kes on riietatud peente riietega? Vaata, kes kannavad peeni riideid, need on kuningate kodades. Parallelltekst mellom finsk og estisk fra Matteusevangeliet kapittel 11, vers 7-8 hentet fra nynorsk Wikipedia, artikkel om estisk. nordsamisk Go sii ledje mannan, de Jesus sárdnidišgođii olbmuide Johanasa birra: «Manne dii manaidet meahccái? Oaidnit skáhčira sojadeamen biekkas? Ehpet! Manne manaidet dohko? Oaidnit čábbát gárvodan olbmá? Sii guđet gárvodit čáppa biktasiiguin, leat gonagasaid šloahtain. sørsamisk Gosse dah lin mïnneme dellie Jeesuse Jåhhan bïjre aalka soptsestidh: Mennie saedtiepleahkan mïnnidh vuejnedh? Vïenhtidh goejem vuejnedh mij bïegkesne vaapeldeminie? Ijje. Mennie dahkoe mïnnidh? Ålmam vuejnedh vöökes vaarjoej gujmie gåårveldahkesne? Dah mah vöökes vaarjoej gujmie gåårveldahkesne leah gånkaj slåahtine Parallelltekst mellom sør- og nordsamisk fra Matteusevangeliet kapittel 11, vers 7-8 hentet fra ungarsk Mikor pedig azok elmentek vala, szólni kezde Jézus a sokaságnak Jánosról: Mit látni mentetek ki a pusztába? Nádszálat-é, a mit a szél hajtogat? Hát mit látni mentetek ki? Puha ruhába öltözött embert-é? Ímé a kik puha ruhákat viselnek, a királyok palotáiban vannak. Oversettelse til ungarsk fra 19

20 KAINUN INSTITUTTI KVENSK INSTITUTT PL PYSSYJOKI/BØRSELV TEL FAX: GRAFISK ARBEID: MERVI HAAVISTO

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS Språkplan Halti kvenkultursenter IKS 2 Strategi for kvensk språk Nordreisa høsten 2012 Dette strategidokumentet legger føringer for hvordan vi skal nå vår målsetning; Halti kvenkultursenter IKS skal fremme

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed Sprog i Norden Titel: Forfatter: Situasjonen for samisk språk i dag Rolf Olsen Kilde: Sprog i Norden, 2005, s. 143-146 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Forfatterne og Netværket

Detaljer

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø

14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø Lulesamisk ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Juridisk terminologi i noen språk i Norge status og utfordringer

Juridisk terminologi i noen språk i Norge status og utfordringer Terminologen Språkrådets skriftserie for terminologi og fagspråk Utgave 1: Juridisk terminologi i noen språk i Norge status og utfordringer Foredrag fra et seminar i Trømsø i november 2011 Jan Hoel (red.)

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Innledning. Saksframlegg til Kvensk språkting Silja Skjelnes-Mattila. Kvensk ortografi

Innledning. Saksframlegg til Kvensk språkting Silja Skjelnes-Mattila. Kvensk ortografi Saksframlegg til Kvensk språkting Silja Skjelnes-Mattila Kvensk ortografi Innledning Utgangspunktet for en språklig revitalisering er at enhver skal kunne dyrke sitt eget språk, og skrive på sin egen dialekt.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2009. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets fjerde årsrapport.

ÅRSRAPPORT 2009. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets fjerde årsrapport. ÅRSRAPPORT 2009 INNLEDNING Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets fjerde årsrapport. Denne årsrapporten omfatter satsningsområder generelt for instituttet

Detaljer

Årsrapport 2008. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets tredje årsrapport.

Årsrapport 2008. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets tredje årsrapport. Årsrapport 2008 INNLEDNING Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets tredje årsrapport. Den administrative omstillingsprosessen beskrevet i årsrapporten 2007

Detaljer

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Navn på høringsinstansen: Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Navn på kontaktperson: Joachim Majambere 1 Formål

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Samiske stedsnavn på Helgeland. Ved Leif Elsvatn

Samiske stedsnavn på Helgeland. Ved Leif Elsvatn Samiske stedsnavn på Helgeland Ved Leif Elsvatn Det språklige grunnlaget. Finsk ugriske språk Samisk er et finsk- ugrisk språk Andre finsk- ugriske språk er finsk. ungarsk, estisk og karelsk Mange små

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Møte i Kvensk språkting Sted: Park Hotell, Alta Tid:

Møte i Kvensk språkting Sted: Park Hotell, Alta Tid: Møte i Kvensk språkting Sted: Park Hotell, Alta Tid: Tilstede: Dagny Olsen, Trygg Jakola, Leena Pedersen og Henry Osima. Fra språkrådet møtte Irene Andreassen og Anna-Riitta Lindgren. Fra administrasjonen

Detaljer

Nynorsk i nordisk perspektiv

Nynorsk i nordisk perspektiv 1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal -

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal - 34 Bli kjent med språk-boka og leseboka Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste 34 1 Send en hilsen (Språkboka

Detaljer

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge

Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

MINUN KIELI Minun aaret 3-6. Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren. Agnes Eriksen

MINUN KIELI Minun aaret 3-6. Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren. Agnes Eriksen 1 MINUN KIELI Minun aaret 3-6 Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren Agnes Eriksen 1. utgave 2014 Utgitt av Porsanger kommune med støtte fra Fylkesmennene i Troms og Finnmark 2 3 Forord

Detaljer

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk Senter for samiske studier Deres ref.: Vår ref.: 2014/1832 Dato: 31.03.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions-

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene?

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvener/ norskfinner Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kultur bakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner.

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk. Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll. Hva skal språket hete

Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk. Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll. Hva skal språket hete Intervju med Rolf Theil, språkforsker og ekspert på romani-språk Av Inger Sigfridsson og Balder C. Hasvoll Hva skal språket hete - Det er ulike benevninger for språket romer bruker. Noen sier romanes,

Detaljer

Årsmelding. Kainun institutti Kvensk institut t

Årsmelding. Kainun institutti Kvensk institut t Årsmelding 2010 Kainun institutti Kvensk institut t INNHOLD INNLEDNING 4 Ansatte i 2010 4 Arbeidsoppgaver og stillinger 4 SATSNINGSOMRÅDER 4 DRIFTSÅRET 2010 5 1. NORMERING AV SKRIFTSPRÅK OG UTVIKLING

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

ÅRSMELDING. Kainun institutti. Kvensk institutt

ÅRSMELDING. Kainun institutti. Kvensk institutt ÅRSMELDING 2011 Kainun institutti Kvensk institutt Tradisjonelle kvenske uttrykk på musematter, 2011. 2 INNHOLD INNLEDNING...4 ANSATTE...4 ARBEIDSOPPGAVER OG STILLINGER...4 SATSINGSOMRÅDER...4 1. NORMERING

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ 34 Sommerfortelling skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende

Detaljer

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Urfolk og nasjonale minoriteter i Nordland

Urfolk og nasjonale minoriteter i Nordland Urfolk og nasjonale minoriteter i Nordland Urfolk og nasjonale minoriteter Urfolk et mindretallsfolk med lang historie i et land og en annen kultur enn flertallsbefolkninga. I Nordland: samer Nasjonal

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Årsrapport 2007. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets andre årsrapport.

Årsrapport 2007. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets andre årsrapport. Årsrapport 2007 INNLEDNING Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets andre årsrapport. Driftsåret 2007 startet med nyansettelse av tre personer. Daglig leder,

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Alfabet og språkteknologi

Alfabet og språkteknologi Alfabet og språkteknologi Ciprian-Virgil Gerstenberger Universitetet i Tromsø Norge Skriftspråk och språkteknologi 15.05.2011 Arjeplog, Sverige Innhold Problemanalyse Alfabet og datamaskin Språkteknologi

Detaljer

Eksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2

Eksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2 Eksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2 Informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter på udir.no http://www.udir.no/spesielt-for/nasjonale-minoriteter/informasjonsmateriell/

Detaljer

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Fornavn Etternavn 05.11.2013

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Halvårsplan våren 2015

Halvårsplan våren 2015 4-5 vise forståelse for 8 trekke lyder sammen til lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med 10 sammenheng og Ny bokstav forståelse på papir og z og w skjerm bruke egne kunnskaper og erfaringer

Detaljer

Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge

Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO 9306 Finnsnes REF. VÅR REF. DATO 2014/25-6 01.09.14 Høringsuttalelse til foreslåtte endringer i LOV OM STADNAMN

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

Opphevelse av godkjenning for bygdesamlagsnavnet "Stokksund"

Opphevelse av godkjenning for bygdesamlagsnavnet Stokksund Side 1 av 5 Fra: Humstad Helge[Helge.Humstad@afjord.kommune.no] Dato: 03.11.2015 13:57:27 Til: Barsleth Solgunn Tittel: VS: Kopi av brev til Statens Kartverk. Dette å Fra: Arne Sydskjør [mailto:asydskjo@online.no]

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv. Kaisa Maliniemi

Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv. Kaisa Maliniemi Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv Kaisa Maliniemi Innledning Den 17. januar 2007 ratifiserte Norge UNESCOs konvensjon av 17. oktober

Detaljer

Kainun institutti. Kvensk institutt

Kainun institutti. Kvensk institutt å r s m e l d i n g 2012 Kainun institutti Kvensk institutt å r s m e l d i n g 2012 Vår formål er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon om kvensk språk og kultur, og fremme bruken

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

Danske tall. Svensk uttale

Danske tall. Svensk uttale Språkene i Norden* Likheter og ulikheter i de skandinaviske språkene Av Torbjørg Breivik, Språkrådet Historikk, slektskap og forståelse med norsk som utgangspunkt Fem av språkene som i dag snakkes og skrives

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Seminar om kvensk immateriell kulturarv. Vadsø 11. og 12. juni 2014

Seminar om kvensk immateriell kulturarv. Vadsø 11. og 12. juni 2014 Seminar om kvensk immateriell kulturarv Vadsø 11. og 12. juni 2014 Mitt utgangspunkt Store forventninger til Kulturrådet, lista er lagt høyt. Handler om den kvenske kulturen både i forhold til kvenene

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I NORSK 8. - 10. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne MUNTLIGE KOMMUNIKASJON

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I NORSK 8. - 10. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne MUNTLIGE KOMMUNIKASJON Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I NORSK. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne MUNTLIGE KOMMUNIKASJON lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster

Detaljer

2. Europa og Norden. Kommentarar: tekstdel s. 26

2. Europa og Norden. Kommentarar: tekstdel s. 26 2. Europa og Norden Kommentarar: tekstdel s. 26 2.1 Språk etter land i Europa 2009* F 2.1 Språkfamiliar i Europa 2.2 Offisielle språk i Europa 2009* 2.3 Offisielle språk i EU 2009* 2.4 Offisielle språk

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket

Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk og ei mindretalsmålform innanfor majoritetsspråket Voksenåsen 15. mai 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo arne.torp@iln.uio.no Finlandssvensk og nynorsk: Eit nasjonalt minoritetsspråk

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Fagplan i norsk 4. trinn

Fagplan i norsk 4. trinn Fagplan i norsk 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 34-35 Muntlige tekster Samhandle med andre gjennom lek,dramatisering,samtal e og diskusjoner og praktisere regler

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE

SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Færøyene SPRÅKVANDRING PÅ FÆRØYENE Et lite øyland med flere sauer enn innbyggere fascinerer nordiske språkforskere. Labyrint dro til det grønne øyriket midt i Golfstrømmen for å se hva som egentlig er

Detaljer

Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger

Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger Forskjeller mellom lulesamisk skriftspråk og uttale:! Historie, utfordringer og løsninger Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Senior forsker CASTL, Universitet i Tromsø Árran julevsáme guovdásj, Ájluokta 22.11.2010

Detaljer

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt Språkpermen 1 2 Observasjon September 2014 3 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi egne standpunkter referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst presentere egne tolkinger av personer,

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2 Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Norsk 2 Eksamensdato: 24. mai 2011 Studium/klasse: Norsk 2 Emnekode: NOR200 Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen Antall sider: 4 (inkludert forside)

Detaljer

Kainun institutti. Nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Kvensk institutt

Kainun institutti. Nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Kvensk institutt 20 13 å r s m e l d i n g Kainun institutti Nasjonalt senter for kvensk språk og kultur Kvensk institutt å r s m e l d i n g Vårt formål er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 13 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Å finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og

Detaljer