JURISTkontakt. Først tok han jussen så tok han polene. Forslag til ny straffelov klart. Blant rockedoktorer og fuskelapper.

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Forslag til ny straffelov klart Blant rockedoktorer og fuskelapper Norges mann møter Obama godt forberedt Erling Kagge Satser i Shanghai Googling kan gi deg jobben Først tok han jussen så tok han polene

2 Aktuelle bøker! Inge Lorange Backer Barneloven Kommentarutgave 2. utgave Barneloven regulerer rettslige sider av forholdet mellom barn og foreldre: hvem som er foreldre, foreldreansvar, samværsrett og underholdsplikt. Andre utgave er betydelig endret og den redegjør grundig for innholdet av hver enkelt paragraf etter disse endringene og ser lovens bestemmelser i sammenheng med annen lovgivning, særlig den nye tvisteloven. Boken har rikholdige henvisninger til lovforarbeider, rettspraksis og juridisk litteratur. Pris 699,- Aase Gundersen og Are Stenvik (red.) Aktuell immaterialrett Aktuell immaterialrett spenner over store deler av immaterialretten og beveger seg dessuten inn på tilgrensende fagområder, blant annet konkurranserett, kontraktsrett, alminnelig formuerett, markedsrett og prosessrett. Fellesnevnerne for spørsmålene som tas opp er at de har blitt aktualisert av den rettslige og kommersielle utviklingen, og at de har betydning i det praktiske rettsliv. Pris: 569,- Johan Giertsen Gransking Denne boken gir en oversikt over hva gransking er, og hva det innebærer for dem som berøres. Gransking er en undersøkelsesform som en offentlig etat eller et foretak ofte setter i verk etter større ulykker eller andre ekstraordinære begivenheter. Formålet er som regel å klarlegge faktiske forhold og ansvarsforhold. Gransking er ikke lovregulert. Pris: 399,- Ørnulf Hagen, Kåre Lilleholt og Christian Fr. Wyller Eierseksjonsloven Kommentarutgave Denne kommentaren er et sentralt verktøy for alle som arbeider med eierseksjonsloven. Andre utgave gir en oppdatert og grundig fremstilling av regelsettet på bakgrunn av lovens forarbeider og rettspraksis gjennom de ti årene som er gått siden loven tok til å gjelde. Første utgave utkom i Pris: 599,- Alf Petter Høgberg og Ulf Stridbeck (red.) Hvitvasking De siste 15 årene har det skjedd en nærmest eksplosiv utvikling av hvitvaskingsreglene både nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Fra å være en nærmest ikke-eksisterende forbrytelseskategori, snakkes det nå om hvitvaskingsforbrytelsen som "den globale kriminalitetens mor" og "den mekanisme som gir økonomiske forbrytelser mening". I denne boken presenteres en rekke av forskningsresultatene fra det såkalte hvitvaskingsprosjektet ved Universitetet i Oslo. Pris: 399,- Nicolay Skarning Nedbemanning og sluttpakker Å foreta en nødvendig nedbemanning av arbeidsstokken kan være en vanskelig og ubehagelig prosess for en bedrift. Mange spørsmål dukker opp og konflikter kan lett oppstå. Hvordan bør nedbemanningen legges opp, skal vi ha sluttpakker og hvor store skal sluttpakkene eventuelt være, er spørsmål som besvares i boken. Boken er et hjelpemiddel både for bedriften og den ansatte. Pris: 349,- 2. utgave Kjøp bøkene i bokhandelen eller På tlf På fax E-post: bestilling@universitetsforlaget.no Internett:

3 Innhold 5 6 Leder Erling Kagge 6 Erling Kagge Jurist, polfarer og forlegger. 12 Ny straffelov 14 Siden sist Obama og ambassadørene Arbeidstilsynet ser på advokatbransjen 16 Nye koster Obama får nye medarbeidere. 26 Google-søk kan avgjøre 30 Advokat myrdet i Moskva HV-jurister Norsk advokat i Kina 26 Søker på Google Selvfølgelig googler jeg meg selv, sier jurist Leila Rasthe. 42 Min arbeidsplass: Universitetet i Agder 44 Bokanmeldelse Kari Østerud mener Fag / Meninger / Debatt Bernt Frydenberg Gry Hellberg Munthe Svein Bjørberg Roger Helde Marianne Kringlebotn Merethe Sunde Kvinnenettverk i Bergen Stilling ledig HV-jurister Sten Løitegaard leder Heimevernets juristkorps. Shanghaiet Advokat Geir Sviggum kan mer enn å spise med pinner. 63 Nytt om navn Bernt Mange politikere gjør en utmerket jobb, som meget vel kan kvalifisere for en fylkesmannsstilling eller en annen statlig toppstilling. Men jeg har vanskelig for å tro at en politiker alltid vil være bedre kvalifisert for en slik stilling enn en søker med annen bakgrunn Frydenberg, på side 46

4 KURSOVERSIKT 2009 OSLO KURS I LEDELSE Tirsdag 24.- onsdag 25.februar Tirsdag 8.- onsdag 9. september Sted: Bjørvika Konferansesenter, Oslo. Kursleder: Bjørn-Frode Jacobsen, leder for DamsgaardGruppen og samarbeidspartner for Justitias Døtre. Deltagere: deltagere. KURS I STYREARBEID Tirsdag 24. onsdag 25. mars Onsdag 28. torsdag 29. oktober Sted: Bjørvika Konferansesenter, Oslo. Kursledere: Bjørn-Frode Jacobsen, leder for Damsgaardgruppen, Finn Hvistendahl, styre- og rådgivningsarbeid, Hilde Barstad, kommunikasjonsdirektør Forsvarsbygg og Elisabeth Wille, Den norske Advokatforening Deltagere: maks 25 deltagere. Ønsker du å påta deg leder- og styreverv i fremtiden? Registrer deg nå på PÅMELDING Påmelding til aw@jus.no, eller på tlf: Invitasjon til kurs vil også distribueres pr. e-post. Deltakelse på kurs i ledelse og praktisk styrearbeid blir godkjent som ikke-juridisk etterutdanning for advokater og advokatfullmektiger. Priser Kurs i ledelse kr 4000,- Kurs i styrearbeid kr 4000,- Nettverksmøte kr 150,-

5 Regjeringens «kvalifiserte angrep» Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 16. februar Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 20. januar 2009 Regjeringen ønsker å fjerne blasfemiparagrafen, men nå kommer et forslag som kobler blasfemi sammen med rasisme. Man ønsker at den såkalte rasismeparagrafen skal utvides til å omfatte noe man kaller «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn». Det skal bli straffbart. Forslaget kommer i forbindelse med den nye straffeloven. Det ser ut til at man har saken om Muhammed-karikaturene friskt i minne. Da mobben raserte norske ambassader i forbindelse med karikatursaken, spurte Juristkontakt om norske jurister var skremt til taushet. For det var ikke særlig debatt i det offentlige rom om ytringsfriheten og juristenes rolle den gang. Men debatten har tydeligvis pågått i justisdepartementet nå foreligger resultatet i forslaget til ny straffelov: Ytringsfriheten foreslås innskrenket. Justisminister Knut Storberget forsikrer selvfølgelig at ytringsfriheten ivaretas. Det er bare feil bruk av ytringsfriheten som skal straffes. Såkalt misbruk av ytringsfrihet. Retorikken er velkjent fra dem som har ønsket å vekke til liv den sovende blasfemiparagrafen. Men skal det å gjøre narr av ideer og dogmer nå kriminaliseres? Er det virkelig en ønsket utvikling i Norge? Og hvor går skillet mellom ideologi, religion eller livssyn? Det virker på forslaget som om grensen skal settes av dem som lager opptøyer. Ytringsfriheten blir kanskje ikke for amatører lenger. For ytringer skal ifølge forslaget være innenfor idealet av «sannhetssøkning, demokrati og individets frie meningsdannelse». Formuleringen er hentet fra Ytringsfrihetskommisjonens generelle bakteppe for forståelsen av ytringsfriheten. Men her brukes det som et nåløye for den enkelte ytring. Samtidig foreslår man forresten at det skal bli lettere for myndighetene å stenge nettsteder og fjerne innholdet. dagens versjon av straffelovens 135 er det I allerede straffbart å «forhåne» eller «fremme ringeakt overfor» noen på grunn av deres livssyn eller religion. Men dette er altså ikke nok for regjeringen. «Angrep» på selve religionen skal være straffbart. Departementet sier også rett ut at man er redd for sammenstøt hvis man ikke gjør dette. Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Dette kan i tiden fremover vise seg å bli viktigere enn før, ikke minst som en følge av den religiøse pluralismen som innvandringen til Norge har medført, heter det fra departementet. Det ser altså ut til å handle om at man vil hindre bråk. Så får takhøyden heller bli lavere. Men hva slags klima blir det i et sånt samfunn? Den sterkeste sensuren er jo ofte selvsensuren, så signalet om hva som er passende kommer nok ikke til å bli utfordret særlig. Mange har trukket linjene til det som foregår i FNs menneskerettighetsråd, hvor organisasjonen av islamske stater har forsøkt å få vedtatt resolusjoner som skal forby kritikk av islam. Noen av oss har fryktet at tanken bak dette skulle sildre ned både i resten av FN-systemet, EU-systemet og i de enkelte lands lovgiving. Hvis man skal ta justisdepartementet på ordet er det jo faktisk det som er i ferd med å skje, sier presseforbundets Per Edgar Kokkvold. Vi trenger ikke en lov for å beskytte mot religionskritikk. Men vi trenger en lov som beskytter mot rasisme. En klar linje bør dras mellom de to sakene. Bråk kan nok forslaget hindre, men det spørs om ikke dette gjør kamp mot rasisme vanskeligere. Regjeringen er inne på farlige veier her. Hva mener du? Bruk Juristkontakt som arena for debatt også om dette! Forsidefoto: Thomas Haugersveen Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.: Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt

6 6 Juristkontakt

7 Erling Kagge om jus, poler, bøker og Rolex Vil du saksøkes, skal du fornærme eldre menn med æresfølelse, sier jurist og forlegger Erling Kagge. Forlagsbransjens billigbokramp har fortsatt Rolexuret han fikk etter pol ferdene. Men etter at han hadde gått til alle jordens tre poler, ble advokatyrket for nøkternt. Av Henrik Pryser Libell Foto Thomas Haugersveen Juristkontakt

8 Nå er han mer opptatt å samle på russiske ikoner og å utgi brannfakler på forlaget sitt. Og mest av alt prioriterer han foreldremøter på barnas skole. Den fjerde polen jeg besteg, og den som krevde meste arbeid etterpå, det var å smelle kjæresten min på tjukken, ler trebarnsfar Erling Kagge. Det er det aller, aller smarteste jeg har gjort, og det jeg er mest stolt over. Jeg er i det hele tatt en meget takknemlig kar, forteller Kagge Han ble verdenskjent for å ha gått alene til Sydpolen, besteget Mount Everest og vært på Nordpolen. Først for hver enkelt tur, og til slutt for å være blant de få som har vært på alle disse verdens «tre poler». Så grunnla han et av Norges mest suksessrike forlag. Kagge er dermed et skikkelig «bindestrekmennesker». Han er polfarer. Han er forlegger. Han er advokat. Han er, i alle fall delvis, filosof. Og så har han vært saksøkt. En bok med en ganske liten injurie førte oss til tingretten, lagmannsretten, anker, kjæremålsutvalg og masse mer. Jeg har mistet oversikten selv, sier Kagge. Men legger til essensen av hva saken har lært ham. Fornærm eldre menn Hvis du ønsker å saksøkes for injurier, så fornærm eldre menn med mye æresfølelse. Det er de som saksøker. Unge menn saksøker deg neppe. Heller ikke kvinner. Verken yngre eller eldre, sier han til Juristkontakt. Kagge sier han godt kunne vært rettssaker foruten. Vi forsøker å unngå å bli saksøkt ved å gjøre hjemmeleksene våre ordentlig. Men enhver står fritt til å saksøke den de vil i et demokrati. Selv om Kagge har advokatbevillingen i orden, prosederer han aldri forlagets saker selv. En mann som er sin egen advokat har som kjent en idiot til klient, sier han, og bedyrer at han heller vil ha de beste blant oss. «De beste blant oss» inkluderer for Kagge forlags del Are Herrem på forretningsjuss og Kyrre Eggen på ytringsfrihet. På saker som er litt annerledes, saker hvor man må gå litt hardere ut, bruker vi Tor Erling Staff, sier Kagge, som mener Staff er en mann man bør se opp til. Han er en fantastisk personlighet. Han er et forbilde. Jeg mener ikke med det at jeg vil bli som ham, men jeg mener bare at det han gjør på mange måter er forbilledlig. Ser opp til Thon For ordet «helt» kommer alltid opp i et intervju med Kagge. Ingen kan gå til jordens tre poler og dominere Rolex-reklamene på hele 90-tallet uten å bli spurt om hvilke helter de selv har. Da svarer Kagge gjerne at Olav Thon egner seg som forbilde for mennesker som vil satse på forretninger. Han viser at kapitalismen kan ha et verdig ansikt. Han har tjent penger og skapt mye i løpet av et langt liv, og til slutt ønsker han å gi dem tilbake til det samfunnet som har gitt ham mulighetene. Det synes jeg er en fantastisk historie. Det er viktig og riktig. Les boken om ham. Det følger stort ansvar med stor formue. Folk med eiendom må forvalte den riktig for å forsvare den private eiendomsretten som institusjon, sier Kagge. Som har utgitt bok om Thon. Betyr dette at Erling Kagge kommer til å gi tilbake av sin formue? Nåja. Det er ikke sikkert det blir så mye å gi tilbake. Uansett er jeg 45 år og slikt befinner seg veldig langt borte i horisonten nå. Du kan bruke jus til så mangt, til og med i ekspedisjoner Ut på jus, aldri sur Ute av horisonten er også tiden som jurist, men Kagge er veldig glad for at han valgte å studere jus. Det er et studium som tiltalte meg. Mange sier det skal være kjedelig. Jeg syntes aldri jus var kjedelig. Det var slitsomt med eksamener, ja, men det var et fint studium. Kagge skriver selv også. Hans siste boktittel var «Alt jeg ikke lærte på skolen». Det rimer vel med at han brukte mesteparten av de to siste årene før cand. jur-graden på å forberede Nordpolekspedisjonen i Erling Kagge og Børge Ousland ble de første til å krysse Nordpolen uten assistanse i I 1993 fulgte Kagge opp med å bli den første som gikk alene til Sydpolen. Det tok 50 dager og 1310 kilometer. Og ble nådd rett før 30-årsdagen hans. Du kan bruke jus til så mangt, til og med i ekspedisjoner. Da mener jeg ikke bare til å skrive sponsoravtaler, som jo er viktig nok. Lærdommen fra jus gjorde at jeg lettere kunne se et problem fra flere synsvinkler, sier Kagge, Han beskriver seg selv som «ganske upraktisk», men en god problemløser. Og så understreker han at han gjerne vil bruke spalteplass i et juristblad til å takke sine prinsipaler på Hydro, Odd Ivar Biller, Per Christian Nordtømme og Anders Ringnes. Jeg er takknemlig overfor Hydro for muligheten til å være i advokatyrket, og til mine kolleger den gangen. Jeg irriterer meg over behandlingen en kollega fra den tiden får i dag. Eivind Reiten. Jeg vet han er en redelig mann, sier Kagge. (Red anm: Dette intervjuet ble gjort før Reiten annonserte sin avgang) Hydros mann Kagge begynte rett i jobb som advokat på Hydro. Det var så rett på at han måtte avbryte innføringskurset i bedriften for å gå i gang med en konkret sak den første dagen på jobb. Advokatjobben min bestod av to ting. Det første var forhandlinger og utformning av kontrakter. Det andre var å rydde opp i aluminiumskandalen fra noen år før, der selskapet ble lurt på flere måter, for om lag en halv milliard kroner. Det er vanskelig å få internasjonale hvitsnippforbrytere i fengsel. Jobben vår som advokater var derfor ikke bare å få dem dømt, men av preventive hensyn å påføre dem uendelige mange problemer, forteller han. Takknemlig kan han også være til klokkeprodusenten Rolex. Og Rolex til Kagge. De ga ham nemlig en klokke i forbindelse med den første ekspedisjonen i1989. Det førte til at Kagge, sammen med operasangerinnen Kiri Te Kawana, var 90-tallets mest brukte Rolex-modell. Den samme klokken har han fortsatt. Er du liksom forpliktet til å ha den på ved alle anledninger, da? Nei. Men har du en Rolex, så bruker du jo ikke noe annet, sier han. 8 Juristkontakt

9 Har du en Rolex, så bruker du jo ikke noe annet Og det Kagge tjente mest på med Rolex-dealen var ikke pengene, men varemerket det var med å gjøre ham til. Da han i 1995 studerte filosofi på Cambridge var han anonym og ukjent igjen. Helt til noen av studentene så ham. I en Rolex-reklame. Femkroninger i telefonboksen Rolex-avtalen ble ikke dratt i land under studietiden på Universitetet i Oslo, men det var det mange avtaler for ekspedisjonen som ble. For å si det sånn, Nordpolturen ble tenkt ut nede i aulakjelleren på jussen. Jeg sto uendelig mye i telefonkiosken innenfor Universitetsplassen og blåste mange femkroninger, sukker Kagge og husker tilbake. Planleggerne var ham selv, Børge Ousland, samt jusstudenten Geir Randby. Men Randby fikk en skiveutglidning underveis. Etter alle ekspedisjonene følte Kagge seg rett og slett for bortskjemt til å jobbe som advokat. Nordpolturen ble tenkt ut nede i aulakjelleren på jussen Jeg ville være min egen sjef, så jeg startet forlag, sier han. I dag har han kontorplass bak en stabel av bøker, i et hjørne av tiende etasje i Stortingsgaten i Oslo. Det er ingen tvil om at han er sjefen, sier han selv, selv om han kanskje er den mest uformelt kledde av de 14 ansatte på Kagge forlag. Han møter oss i grå t-skjorte og turbukse, med hvite sokker i godt brukte joggesko. Ikke akkurat prototypen på en forlegger. Bokmytteri Men så er han jo heller ikke noen typisk forlegger. Med råd fra mor og samboer i den etablerte delen av forlagsbransjen, laget Kagge revolusjon i forlagsbransjen i Om ikke revolusjonen, Kagge står til høyre for sentrum, så i alle fall jordskjelv. Det gjorde han ved å utgi tre bøker: Astrid Lindgren, Asbjørnsen og Moe og Familiens Store Kokebok. Ingen nyheter i tittelen, kanskje. Men de kostet 99 kroner og ble solgt på RIMI. «Systematisk salg av kvalitetslitteratur til lave priser i høye volumer», kaller Kagge forretningsideen. Det er jo egentlig alle forleggeres våte drøm, sier Kagge. Kanskje var det derfor alle andre forlag ble så sinte. Forleggerforeningen var i harnisk. De etablerte forlagene runget ut i protest. Jeg må takke de andre i bransjen for de utbruddene. Det skaffet oss en masse verdifull oppmerksomhet. De var mine beste markedsførere. Utrolig at de kunne gå så fem på, sier Kagge i ettertid. Utrolig var det også at Forleggerforeningen satt på tv og mente at det var uhørt at Ibsen og annen kvalitetslitteratur ble solgt i supermarkeder. De burde jo tatt bølgen, sier Kagge. Forholdet til resten av bransjen har stabilisert seg med årene. Kagge er invitert på sommerfestene og julefestene. Men han går ikke. Han har ikke tid. De beryktede hageselskapene da? Ha, ha. De blir jeg ikke invitert til! Juristkontakt

10 Utrolig at Forlegger- foreningen satt på tv og mente at det var uhørt at Ibsen ble solgt i supermarkeder Bokanbefalinger Hvilke nyere bøker kan du anbefaler juristene? Kagge ramser opp: David Rothkopf «Superklassen», fordi den handler om de menneskene som har mer makt enn andre og hvordan de omgås hverandre og bruker den makten. Harald Stanghelles og Kristin Clemets debattskrift om Kåre Willoch, fordi den handler om en av vår nære samtids viktigste premissleverandører og lovgivere. Han er ikke jurist, Willoch, men jeg tror nesten han gjerne ville vært det! Han snakker mye om jus. Kjell Ola Dahls «Lindemans tivoli», en dokumentaristisk roman om næringslivet i Norge, fordi den handler om makten i vår samtid. Og les boka «Korrupsjon i Norge». Nordmenn har tilsynelatende naive forestillinger om korrupsjon i egne miljøer. Du anbefaler snart hele katalogen du Hehe. Det er ikke noe vanskelig. Vi har den beste dokumentar- og debatt listen av alle forlag i Norge. Uten tvil. Hvis du kan finne en bedre liste i Norge, da skal jeg gi deg en marsipangris. Manuskonvoluttene Men Kagge utgir ikke bare Ibsen og folkeeventyr. Tvert imot. Kagge gir ut alt fra romandebutanter til fotobøker, reisebøker, debattskrift, barnebøker, biografier om eiendomsgiganten Thon eller uteliggeren Hugo, Håvard Melnæs bok om Se og Hør og Espen Bogens bok om norsk dagligvarebransje, tegneserieroman om Arne Næss, Johan Galtung som ser Norge utenfra, romaner som Kongepudler og Frognerfitter, for å nevne noe. Ja, hvem skrev egentlig Kongepudler? Kagge smiler. Det kan han jo ikke si. Skjønner jeg. Hva gjør man egentlig på forlag? Leser man en masse manus? Ja. Alle? Nei, nei. Ofte kan du se det på konvolutten at det er et manus du ikke kan lese. Hvordan ser man det? Det klarer ikke Kagge å forklare. Det bare... ser man. Man får fornemmelsen allerede når man får den i fanget. Men ikke alle manusene som blir bok er kommet i konvolutter. Ofte er det Kagge og forlagsredaktørene hans som selv kommer på en bok som burde vært laget og ber noen lage dem. Det gjelder for eksempel TV2 journalist Fredrik Græsviks bok om terroristen på Serena Hotell i Afghanistan. Hvordan vet man hva folk er opptatt av? Det er vanskelig å finne ut. Det er en del av kunsten å drive forlag, sier Kagge. Bøker han trodde skulle bli suksess, har feilet helt og bøker han ikke forventet skulle gjøre det stort er blitt bestselgere. Erling Kagge Født: 1963 Utdannelse: Cand. jur i Tilleggsstudier i moralfilosofi i Cambridge Norsk jurist, eventyrer og forlegger. Han var først til Nordpolen uten assistanse (1990), førstemann alene til Sydpolen (1993) og besteg Mount Everest (1994). Han var også den første til å selge kvalitetslitteratur i dagligvareforretninger. Karriere: Sportsbutikk, internbud i Aftenposten, dagsjobber på brygga, advokat i Norsk Hydro i to år og foredragsvirksomhet etter ekspedisjonene. Fra 1996 sjef i forlaget Kagge. 10 Juristkontakt

11

12 Ny straffelov skal straffe vold hardere Justisminister Knut Storberget lanserte forslag til ny straffelov før jul. Forslaget inneholdt en skjerping av straffene for vold, en reduksjon av antallet minsterammer og varslet en politisk kontroll med dommernes straffeutmålinger. Av Henrik Pryser Libell Justisdepartementet forslag til ny straffelov er den største gjennomgangen av straffeloven siden Dette er nok det største lovforslag det er mulig for en justisminister å legge frem i sin regjeringsperiode, sa Storberget, da han sammen med statssekretær og rådgivere delte ut odelstingsproposisjon nr til pressen i Borgarting lagmannsrett 19. desember. Forslaget innholder blant annet skjerpede straffer og Justisdepartementet varsler en «gjennomgåelse av rettspraksis» for å antyde «ønsket straffeskjerping». En konkret angivelse av skjerpingen og en strategi som er «mer forpliktende» for domstolene. Når det gjelder voldtekt, skal ingen som blir funnet skyldig i voldtekt til samleie få mindre enn tre års fengsel. Gruppevoldtekt og voldtekt som er særdeles grov og smertefull, kan gi lovens strengeste straff. Jeg har tidligere uttalt at voldtekt er nesten drap. Vi må forstå alvoret i den integritetskrenkelsen som voldtekt er, sier justisminister Knut Storberget. Innstramninger Forslaget til ny straffelov inneholder følgende skjerpelser på straff: Et «ordinært» drap får økt straff fra 10 til 12 års fengsel. Minstestraff for drap heves fra 6 til 8 års fengsel. Straffene for grov vold skal økes med 1/3. Kjønnslemlestelse/familievold får økt straff med 1/3. Helt på slutten av fjoråret presenterte justisminister Knut Storberget forslagene til endringer i straffeloven. Grov voldtekt skal gi minimum 5 års fengsel, maksimum 21 år. Minstestraff for voldtekt øker fra 2 til 3 års fengsel. En «gjennomsnittlig» voldtekt skal gi 4 års fengsel mot 3 i dag. Seksuelle overgrep mot barn under 14 år skal defineres som voldtekt og får en minstestraff på 3 år. Stenge nettsteder Antallet minsterammer går fra dagens noen og tretti til bare syv, sier Storberget. I de syv ligger blant annet en heving av minsterammen for drap fra dagens seks år til foreslåtte åtte. Forslaget inneholder dessuten flere forslag som allerede har vært luftet i media. Blant dem er doblet straff for bortføring av barn fra tre til seks år, og at forulemping av ansatte i barnevern og politi skal straffes hardere. Det blir også strengere straffer for grå miljøkriminalitet som heves fra ti til femten år. Myndighetene gis enklere makt til å stenge nettsteder og påtalemyndighetene kan ha rett til å fjerne innholdet. Vinningskriminalitet skal imidlertid straffes mildere og æreskrenkelser skal avkriminaliseres. 12 Juristkontakt

13 Vil stanse «kvalifiserte angrep» på religion Blasfemiparagrafen byttes ut med en utvidelse av straffebudet om hatefulle ytringer. Religionskritikk skal kunne straffes ved at utvides skal gjelde «kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn». Presseforbundet og Human Etisk Forbund sier de er skremt over forslaget fra Storberget. Et av justisdepartementets forslag i den nye straffeloven er å oppheve blasfemiparagrafen. I stedet skal «rasismeparagrafen», paragraf 135, utvides slik at «kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn» blir forbudt. Generalsekreær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerte sterkt. Religioner skal ikke være beskyttet mot kritikk. Dette synes jeg er skrem- Det er altså frykten for opptøyer, frykten for bråk, som nå faktisk kan føre til at det blir satt spørsmål ved noe av det mest grunnleggende i et samfunn mende, sier hun til nettavisen fritanke.no Mile syntes Storbergets forslag minner om debatten i FN, der muslimske land forsøker å stoppe religionskritikk i FNs Menneskerettighetsråd. Grunnleggende i et samfunn Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund ser med bekymring på forslaget fra regjeringen. Kokkvold understreker at det ikke er noe poeng i å oppheve blasfemiparagrafen hvis det man får i stedet, er en annen paragraf er langt mer alvorlig og ikke bare skal være en sovende paragraf. Også han trekker linjene til situasjonen i FNs menneskerettighetsråd i Genève, hvor organisasjonen av islamske stater har forsøkt å få vedtatt resolusjoner som søker å immunisere islam mot kritikk. Dette er bekymringsfullt og ser jo også ut som en oppfølging av det som skjer i FNs menneskerettighetsråd. Om forslagene skulle bli vedtatt i Genève vil det ha begrensede konsekvenser for lovgivningen, men noen av oss har fryktet at tanken bak dette skulle sildre ned både i resten av FN-systemet, EU-systemet og i de enkelte lands lovgiving. Hvis man skal ta justisdepartementet på ordet er det jo faktisk det som er i ferd med å skje. Det er altså frykten for opptøyer, frykten for bråk, som nå faktisk kan føre til at det blir satt spørsmål ved noe av det mest grunnleggende i et samfunn, nemlig retten til religions- og ideologikritikk, sier Kokkvold ifølge NTB. Kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet Justisdepartementet sier at juridisk vern av religiøse følelser blir viktigere enn før og at det kan avverge alvorlige konflikter. Det skriver departementet i sin vurdering i kapittelet om blasfemi i den nye straffeloven. Man åpner for at det man kaller «grovere former for angrep på religion eller livssyn» kan føre til straff. Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være hellige, skriver departementet. Og videre: Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Dette kan i tiden fremover vise seg å bli viktigere enn før, ikke minst som en følge av den religiøse pluralismen som innvandringen til Norge har medført. Angrep på trossetningene i religio- ner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe som har et særskilt behov for vern. Dette behovet varetas delvis av straffeloven om straff for hatefulle ytringer (straffeloven a), men ikke fullt ut. Departementet vil i stedet, i forbindelse med den kommende ikraftsettingsproposisjonen, fremme forslag om å utvide 185 om hatefulle ytringer slik at denne bestemmelsen varetar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn, heter det. Departementet sier videre at ytringer skal kunne straffes hvis de er: Forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse. Opprop mot straff for religionskritikk En protestkampanje mot straff for kritikk av religion er i gang. Forfattere som Ingvar Ambjørnsen, Roy Jacobsen, Anne B. Ragde og Walid al-kubaisi er blant dem som protesterer. De som stiller seg bak oppropet, sier de ikke kan akseptere at det skal være et offentlig anliggende «å beskytte subjektive, religiøse følelser eller legitimere subjektive, religiøse følelser som gyldig argument i samfunnsdebatten». En slik politikk kan lett åpne for subjektiv vilkårlighet i en eventuell straffeforfølgelse av religionskritiske ytringer, skriver de, I oppropet peker man på at det ikke foreligger noen konkretisering av hva som regnes for «kvalifiserte angrep» på religioner og livssyn og at man derfor er bekymret for at det varslede forslaget vil forhindre reell og nødvendig religionskritikk. Det varslede forslaget innebærer også en styrking av religiøse dogmer på bekostning av annerledestroendes/ ikke-troendes ytringsfrihet. Med andre ord risikerer vi at hva noen føler er hellig, vil måtte holdes hellig av alle. Dette kan i seg selv representere en uakseptabel innskrenking av fritenkeres og ikke-troendes ytringsfrihet, og i verste fall innebære en diskriminering av ikke-troende, heter det i oppropet. Oppropet støttes av blant annet Kristin Mile, Bernt Hagtvet, Sara Azmeh Rasmussen, Hege Storhaug, Jens Brun-Pedersen, Rita Karlsen og Lars Gule. Juristkontakt

14 Siden sist Vil styre dommerne mer Justisministeren foreslår konkrete retningslinjer for dommernes straffeutmålinger, og vil påse at de nye reglene blir brukt. Dommerne protesterer, men Storberget får støtte fra politijuristene. Reaksjonen fra dommerstanden er steil mot denne føringen, ikke minst det at Storberget trekker frem enkeltsaker i presentasjonen av ny straffelov, anonymiserte dommer, og beskriver hvilken strafferamme som burde blitt gitt i de nevnte sakene. Førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett reagerer sterkt. Dette er oppsiktsvekkende og prinsipielt meget uheldig. Det er domstolen som har ansvaret for straffeutmålingen. Dette er å blande seg borti domstolenes domene på en svært uheldig måte, sa Lie til Aftenposten dagen etter at forslaget var lansert. Lie fikk følge av lagmann Torolv Groseth i Eidsivating lagmannsrett; Kari Østerud Dette liker vi dommere lite. Her går justisministeren et skritt lenger enn jeg hadde ventet. Han reduserer dommerskjønnet. Fortsetter han å gå i Curt A. Lier denne retningen, ender vi opp med at rollene som utøvende, lovgivende og dømmende makt blandes sammen, uttalte han. Delte meninger Forsvarsadvokat Frode Sulland, og tidligere mangeårig sekretær i Straffelovkommisjonen, sier han har forståelse for at politikere vil gå nye veier, men advarer domstolene mot å føle seg for bundet av dette. Professor i strafferett Asbjørn Strandbakken, synes justisministeren tar «et nytt og spennende grep», men ville foretrukket at politikerne bestemte på et generelt nivå. Storberget sier til Aftenposten at han har valgt en ny strategi fordi han er utålmodig. Politijuristene gir Storberget støtte, mens Juristforbundets leder er skeptisk. Dette er helt riktig av justisministeren. Det er behov for sterke føringer, fordi domstolene selv ikke har skjønt signalet om at straffene må opp, sier leder i Politijuristene, Curt A. Lier til Aftenposten. Domstolene har vært i utakt med folket og Stortinget som lovgiver. Leder i Norges Juristforbund, Kari Østerud, sier på sin side at hun mener dommerne som protesterer har et poeng. Vi har et maktfordelingsprinsipp som står sterkt. Jeg er overrasket over at Storberget går så langt i å utfordre dette. Avvikling av Guantanamo kan ta tid Washington USAs nye justisminister, Eric Holder, sier han vil holde løftet om å stenge Guantanamofengselet, men at nedleggelsen kan komme til å ta tid. Holder sa i en høring i Senatet i Washington i går at problemet er å finne ut hva som skal skje med fangene som fortsatt sitter i leiren. De kan ikke stilles for retten etter vanlige regler, men er samtidig for farlige til å bli satt fri uten videre, er vurderingen. SPK vurderer stortingspensjonistene Statens Pensjonskasse (SPK) sier at de seks stortingspolitikerne som urettmessig skal ha fått utbetalt for mye i pensjon ikke skal få noen særbehandling. Etter at et granskningsutvalg ledet av Asbjørn Kjønstad (bildet) har sett på saken, går Stortingets presidentskap inn for å endre loven, slik at stortingspensjonistene heretter skal kontrolleres av Statens Pensjonskasse. Vi har bedt administrasjonen levere et utkast til innstilling om nødvendig lovendring så raskt som mulig slik at pensjonskassen allerede i februar kan overta behandlingen av alle disse sakene som Kjønstad-utvalget har omtalt i sin rapport, sier Stortingets visepresident, Carl I. Hagen til TV 2. En jurist i SPK er allerede i gang med å jobbe med saken, melder TV2. Vi ov ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, ov er 100 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet. tlf: , e-post: translations@amesto.com, 14 Juristkontakt

15 Begrunnelser koster Den som blir nektet å få fremme en anke til lagmannsretten, skal nå ha krav på en begrunnelse. Det kan få store økonomiske konsekvenser for domstolene, sier Tor Langbach. Høyesterett har i tre ankesaker behandlet spørsmålet om det er i strid med FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter at lagmannsretten, uten å begrunne avgjørelsen, nekter fremmet anke over straf- Halvparten kvinner Rundt halvparten av de 37 utnevnte dommerne i fjor var kvinner. Det er på samme nivå som i 2007, melder domstol.no Kvinneandelen blant søkerne er stabil, de siste seks årene har den variert mellom 31 prosent og 35 prosent. I 2008 var tallet 32 prosent. Av fire utnevnte domstolledere var det en kvinne, Tine Odland ved Haugaland tingrett. Avdelingsdirektør Willy Nesset i Domstoladministrasjonen sier til domstol.no at tallene for 2008 viser EU-regler åpner for politi-hacking En lovendring kan gjøre det mulig for politi i EU-området å overvåke privates datamaskiner uten kjennelse fra en domstol. I Storbritannia har det vært tillatt for politiet å «hacke» datamaskiner som en del av etterforskningen siden 1994, men det har vært brukt sjelden og har inntil nå vært regulert stramt, skriver britiske Times Online. Men innenriksdepartementet i landet skal nå i all stillhet ha satt i gang planer om å la britisk politi få mulighet til å hacke seg inn på privates datamaskiner uten at man på forhånd skal behøve å gå veien om en domstol. Planene, som har bakgrunn i en avgjørelse i EUs minis- Karakterpress og legeattester Usunt karakterfokus på jus kan bidra til at studenter uberettiget skaffer seg legeattester for å få fordeler ved eksamen. Det er prodekan Finn Arnesen ved Det juridiske fakultet i Oslo som går ut mot studenter som melder om særskilte behov for tilrettelegging av eksamen uten at de trenger det. Det er i sin spalte i Juristforeningens tidsskrift Stud.Jur. at Arnesen gir uttrykk for bekymring, melder Universitas. Han mener det sterke karakter- fedom i tingretten. Disse avgjørelsene har til i dag bare helt unntaksvis blitt begrunnet. Høyesteretts avgjørelser innebærer at det skal gis en begrunnelse fra lagmannsretten i alle slike saker. Direktør for Domstoladministrasjonen Tor Langbach sier til Adresseavisa at det følger av Høyesteretts avgjørelser at lagmannsrettene vil få flere saker til realitetsbehandling, med de konsekvenser det vil få for arbeidsmengden. Det trengs ifølge Langbach nå flere stillinger i lagmannsrettene, skriver Adresseavisa. at kvinner har en relativt større sjanse til å bli utnevnt enn menn, og «at blant annet den moderate kjønnskvoteringen som er blitt brukt har medvirket til en bedre kjønnsfordeling i domstolene. Vi er nå inne i en svært positiv utvikling når det gjelder søkere og utnevnelser til dommerembeter, sier Nesset. Men en gruppe er det for få av blant søkerne. Jeg skulle ønske flere søkere fra privat virksomhet, sier han. terråd i Brussel, har provosert borgerrettighetsgrupper i Storbritannia. De mener det går på rettssikkerheten løs. Den varslede lovgivningen i EU gir politi i hele EU-området grønt lys for å utvide sjeldent brukte politimetoder. Det vil gjøre at for eksempel fransk eller tysk politi kan be britisk politi om å hacke seg inn på en persons datamaskin i Storbritannia og deretter utveksle materialet, skriver Times. presset på fakultetet «medfører at noen studenter kan føle seg fristet til å gjøre gjeldende at de har særlige behov, uten at behovene strengt tatt er særlig særlige». Videre skriver han ifølge Universitas at dette ikke er en liten utfordring for fakultetet, og han mener situasjonen er egnet til å skape «berettiget mistro» ovenfor studenter som faktisk har behov for tilrettelegging. Arnesen sier jusstudenters karakterfokus bidrar til å bygge opp om en forestilling om at man ikke har noen framtid som jurist med mindre man har beste eller nest beste karakter. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 10 år siden «Medlemmene gir utrykk for at styret bør arbeide for bedre tilgang til kurs/samlinger og mer praktisk rettet opplæring. Medlemmene er også opptatt av at nåværende dommerfullmektigordning opprettholdes.» (Fra undersøkelse blant dommerfullmektiger) Juristkontakt for 20 år siden «Kan rettsreglene i Sør-Afrika brukes mot systemet? To representanter fra Jurist foreningens Humanitæraksjon har vært tre uker i Sør-Afrika for bl.a. å se på det Sør-Afrikanske lovsystemet» (Juridisk fakultets humanitæraksjon støtter et Legal Resources Center i Durban) Juristkontakt for 30 år siden «Etter selve foredraget, eller kåseriet som Woldseth selv foretrakk å kalle det, var det servering av snitter, kaffe og mineralvann. Bergen Line Oil Industri Services sto for serveringen. Under og etter serveringen var der anledning til å stille spørsmål.» (Rapport fra møte om petroleumsbeskatning i Bergen) Juristkontakt for 40 år siden «Juristforbundets sekretariat med 3 ansatte har vært et vel avbalansert sekretariat der alle har hatt hendene fulle. Nå er arbeidsoppgavene øket på i en slik utstrekning at utvidelse av personalet er nødvendig.» (Juristforbundets generalsekretær orienterer om utvidelsesplaner) Juristkontakt

16 Juristambassadørene ved Wegger Chr. Strømmen Norges ambassadør i USA er jurist. USAs ambassadør i Norge er jurist. Den nye president Obama er jurist. Men ambassadørene delte ikke samme skjebne når Obama ble president 20. januar. 16 Juristkontakt

17 presidentskiftet i USA Benson K. Whitney Juristkontakt har pratet med ambassadør og tidligere advokat Wegger Chr. Strømmen i Washington DC og ambassadør og tidligere advokat Benson K. Whitney i Oslo om: hvordan diplomatene arbeider under presidentskifter hvordan en småstat får oppmerksomhet hos en supermakt hva en supermakt ønsker av en småstat hva diplomatiet kan lære av jus om Svalbard og Frognerparken hvorfor advokater tenker i kulepunkter Av Henrik Pryser Libell Juristkontakt

18 Norges mann i DC Måtte pleie kontakter til både Obama, Clinton og McCain i et år Jurist Wegger Chr. Strømmen er Norges ambassadør i Washington. I halvannet år forberedte han og diplomatene seg på en ny president, og «sjonglerte» kontakten med både Clinton, Obama og McCain helt frem til valget. Visepresident Joe Biden er jo så godt som ambassadens nærmeste nabo. Jeg skal invitere ham over på fiskemiddag. Kanskje kongekrabber fra Finnmark, sier Wegger Chr. Strømmen, Norges ambassadør i USA, til Juristkontakt. Den tidligere Wiersholm, Melbye og Bech advokaten fra Sandefjord har ledet ambassaden i Washington siden høsten Han mangler ikke på diplomatisk erfaring, foruten byråsjef i rettsavdelingen i UD, juridisk rådgiver for Stoltenberg som spesialutsending i det tidligere Jugoslavia, ministerråd ved FN-delegasjonen i New York, FN-ambassadør i Geneve og statssekretær i UD under sentrumsregjeringen. Alt dette er erfaringer juristen vet å trekke veksler på i Norges kanskje viktigste ambassadørpost. Norges «image» i USA I en supermakts hovedstad er det mange ambassadører om «USA-beinet», så hvem man kjenner og hvordan man kjenner dem kan avgjøre om du får en stemme med i laget. Heldigvis har Norge har noen imagefordeler som vi kan bruke for å få oppmerksomhet selv om vi bare er et lite land, sier Strømmen. De viktigste fortrinnene han mener Norge har i så måte, er at de fleste i USA forbinder Norge med klima, nordområdene, Svalbard, fredsmegling og olje og gass. Visepresident Joe Biden er jo så godt som ambassadens nærmeste nabo. Jeg skal invitere ham over på fiskemiddag, sier Wegger Chr. Strømmen. For å formulere det litt spøkefullt: Det er nesten alltid plass til en norsk ambassadør på programmet hvis det er et seminar om fredsmekling i Midtøsten eller is-smeltingen i Arktis. Slike anledninger bruker vi til å skaffe kontakter på rett plass, sier Strømmen. Dernest gjelder det å bruke de «knagger» man kan, for å bli kjent med rett mann og kvinne. Wegger selv var for eksempel utvekslingsstudent i Chicago. Det kommer til nytte når Obama-administrasjonen henter så mange av sine folk fra Chicago. Og dessuten er han jurist. Det gjør at han kan pleie nær kontakt med i alle fall tre dommere i amerikansk Høyesterett, forklarer han. Seks norske USA-forhold Men andre «knagger» er det Norge selv som byr på Hva er de politiske områdene som gjør Norge mest interessant for amerikanerne? Det er seks ting som er viktig å nevne: olje- og gassproduksjon, energi og energisikkerhet, kystforvaltningen og spørsmål knyttet til havområdene og nordområdene og Pensjonsfondet Utland, som er blitt interessant for amerikanerne på grunn av dets investeringer i USA. Viktige poenger er dessuten Norges bidrag til operasjonene i Afghanistan, som Norge har skikket svært godt, det forsvarspolitiske samarbeidet og klimaspørsmålet generelt. Han peker også på noe som Norge kan friste selv amerikanske presidentkandidater med: Svalbard. Svalbard er det mest tilgjengelige stedet på kloden der man kan se mest av klimaendringene akkurat nå, påpeker Strømmen. Blant dem som har tatt turen til Longyearbyen via NAPEP-programmet (utveksling av parlamentarikere) er John McCain og Hillary Clinton. Dessuten var Jason Grumet, Obama-kampanjens energirådgiver der også for ikke så lenge siden. Hva er det viktigste sakene for staten Norge i supermakten USA? Det er vanskelig å peke ut noen spesialfelt faktisk. Jeg tror jeg vil si det sånn at Norge, og verden, trenger amerikanerne til å løse alle store problemer på klo- 18 Juristkontakt

19 den. Du kan like USA eller ikke, men det er nok slik. Enten det er klimaspørsmålet eller AIDS eller Midtøsten-politikk. De kan ikke løse problemet alene, men uten USA blir de fleste initiativ vanskelige, sier Strømmen. Av Norges spesialinteresser ellers, som ambassaden bruker tid på å promotere, er reiseliv og turisme til Norge, norsk kulturliv, norsk forsyningsindustri og en del nisjeeksport som kan få et stort marked i USA. Nye koster overalt Når den amerikanske presidenten skiftes ut, skifter også tusenvis av mennesker jobb i Washington DC. Amerikanerne bytter ikke bare ut politikerne, men hele statstjenestemannskorpset, helt ned til og med det nivå som i Norge tilsvarer ekspedisjonssjefer. Hvorfor gjør amerikanerne dette? De har en tro på «nye koster», en ny start, blanke ark. Bak maktutskiftingen i USA ligger en slags «permanent amerikanske revolusjon», en innstilling om at makt korrumperer, svarer Strømmen. Også mange ambassadører må gå, men ikke alle. Den veldig enten-eller-måten å drive politikk på, fører til at enhver ambassade må holde seg inne med begge presidentkampanjene. I år var det til og med tre kampanjer på grunn av den lange striden i Demokratene å holde rede på. Derfor måtte den norske ambassaden pleie kontakter i både McCain, Clinton og Obama-leiren samtidig. Du kan si det var en liten bonus for oss at Clinton ble utenriksminister til slutt. Så ble mye av dobbeltarbeidet strevet verdt, oppsummerer ambassadør Strømmen. Arbeidet med å bli kjent med dem som kunne bli den nye presidentens håndplukkede menn og kvinner begynte allerede høsten 2007, da Strømmen kom til ambassaden. Hvit hus og nettverk Det er et nitidig arbeid å bygge kontakt med det nye Hvite hus. Når jeg kom i oktober i 2007 begynte vi systematisk å se på kandidatene, og hvilke miljøer som stod bak dem. Vi kartlegger hvem som gir råd til kandidatene på hvilke spørsmål og går etter de vi tror er viktigst for oss, ikke minst på energi- og klimafeltet. Det gjelder å være tidlig ute med å knytte kontaktene, for når en kandidat endelig er valgt blir hans folk langt vanskeligere å få i tale. Veien til Det hvite hus er kortest når kandidaten er «on the road» på kampanje, kan du si. Men til gjengjeld må man pleie flere mulige administrasjoner samtidig. Ambassadør Strømmen var på landsmøte til både Demokratene og Republikanerne i høst, og diplomatene jobbet like mye opp mot Obamas folk som Clintons og McCains. Clintons team var det letteste å kartlegge denne gangen. Mange av dem hun har med seg er kjent for oss fra Bill Clintons regjeringsperiode. Obama valgte mange nye, mange fra sin Chicago-klikk og de var nye for oss. Men McCain, han var en utfordring på en annen måte, fordi TLF Bak maktutskiftingen i USA ligger en slags «permanent amerikanske revolusjon» hans kampanje var mye mindre organisert på sin måte. Mens Obama-kampanjen var laget slik at det var lett å se hvem som hadde ansvar for hva, den var faktisk helt utrolig godt organisert, så var beslutningstakerne i McCain-kampanjen bevegelige mål, sier Strømmen, som minner om at McCain alltid vært den frittspillende senatoren som tar ting på sparket. Han hadde fått nytt om Palin fra Norge før hun ble annonsert. Biden kom heller ikke som noen overraskelse. Biden har vært senator i 30 år. Han er det vanskelig å ikke ha møtt, sier Strømmen. Som altså snart inviterer Biden på kongekrabber fra Norge. Juristkontakt

20 Bushs mann Borgerdiplomat tjener på presidentens nåde Benson K. Whitney var tidligere president George W. Bushs mann i Norge. Nå skal advokaten byttes ut med president Obamas mann. Men han får lov å bli i Norge til ungene har tatt eksamen. Jeg var på ferie i Norge sommeren Den gangen var jeg en langhåret hippie på16 år. Lite ante vel jeg, eller noen jeg møtte da, at skulle komme tilbake 34 år seinere som ambassadør, sier jurist og tidligere advokat Benson K. Whitney, USAs ambassadør til Norge. Den som nok aller minst hadde trodd noe sånt den gangen var min far, ler han og smiler bredt. Han har tatt fram familiealbumet med bilder av seg selv i Frognerparken i Oslo fra 70-tallet: «Scandinavian Trip 1972» står det. Albumet hentes fram som svar på vårt spørsmål om han hadde noen tidligere erfaring med Norge før han ble ambassadør her i En personlig oppgave Hvorfor ble du valgt til oppdraget? «For my good looks»! Nei, nå spøker jeg bare. Det er en personlig oppgave presidenten gir. Jeg hadde arbeidet politisk for presidenten i fem år før jeg meldte min interesse for en ambassadørpost. Karl Rove var blant dem som kjente meg, og min far kjente presidentens far; de hadde gått på skole sammen. Mange sier ambassadørpostene brukes som en slags belønning for dem som har bidratt med god jobb i kampanjen og «fundraising» i valgkampen, men det mener jeg er helt feil. Ifølge Whitney er det en av tre ambassadørposter som besettes av slike som ham, «non-careers», eller «borgerdiplomater». Folk som er utnevnt til en politisk stilling, ikke bare en forvaltningsjobb. De fleste politisk utnevnte ambassadørene tjener som regel i Vest-Europa, Karibia og Mellom-Amerika, samt de store landene som India, Kina og Brasil, sier han. Mindre land har som regel amerikansk UDs «egne» folk som ambassadører. Borgerambassadøren er en tradisjon hos oss som går tilbake til den første utsendingen, Benjamin Franklin. Han hadde ingen UD-karriere, men han reiste ut og talte USAs sak i andre land, sier Whitney. Grenser Han ser både fordelene og ulempene med «borgerambassadører» i stedet for embetsmenn. På den ene side kunne jeg nesten ingenting om hvordan vårt UD arbeider, hvordan en ambassade fungerer eller de politiske spørsmålene som gjaldt i Norge. Men på den annen side kommer man til oppdraget med friskere øyne og mindre å tape. Jeg kan ta risikoer som de som må passe karrieren ikke kan, og jeg kan si min ærlige mening til mine overordnede. Han forteller at det var mye han måtte lære fort. Det første en ny ambassadør møter er et lynkurs i «røde grenser» hva han ikke må gjøre. Den viktigste regelen er: Si aldri noe om intern politikk i landet. Den grensen er hellig, sier han. Selv var han i mediestorm for en kommentar til en journalist som ble tolket som en trussel om hva USA ville gjøre om ikke Norge kjøpte amerikanske jagerfly. Hans forgjenger skapte furore i pressen med en skeptisk kommentar da SV dannet regjering med Ap, og et anti- NATO parti for første gang kom i regjering. Senathøringer Amerikansk politikk derimot, kan han kommentere. Innsettelsen av Obama medfører at alle borgerambassadørene skiftes. Benson K. Whitney viser Juristkontakt fotoalbumet med bilder av seg selv på Norgesferie da han var 16 år. Lite ante vel jeg, eller noen jeg møtte da, at skulle komme tilbake 34 år seinere som ambassadør, sier han. Vi jobber på presidentens nåde «at the Pleasure of the President» og for presidenten. UD jobber vi ikke for, men med og gjennom, sier han. Bush ba formelt alle oss politiske utnevnte om å si opp jobben 20. januar. Selv har jeg faktisk bedt Obama om å fortsette til juni, fordi jeg har barn i sko- 20 Juristkontakt