RAPPORT VEILEDNING. Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT VEILEDNING. Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) 2011"

Transkript

1 11 RAPPORT VEILEDNING Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR) Et nasjonalt risikobilde - Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2011 ISBN: Grafisk produksjon: Trykk: Laboremus Oslo AS Allkopi

3 Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) Et nasjonalt risikobilde - Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner

4

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning... 9 Oversiktsdel: Et nasjonalt risikobilde 2 Bakgrunn og formål Risikomatrisen Metode og prosess Naturhendelser Ekstremvær Fjellskred Influensapandemier Store ulykker Farlige stoffer Skipsulykker Atomulykker Tilsiktede hendelser Terrorangrep Sikkerhetspolitiske kriser Cyberangrep Oppsummering og videre arbeid Fordypningsdel: Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner modell for overordnet styring av risiko 11 Prinsipper for en risiko STyringsmodell Ansvar behov for avklaring Identifisering Oppfølging Sentrale begreper og sammen henger Kritisk samfunnsfunksjon avgrensing Innsatsfaktorer og infrastrukturer Allmenne og spesielle innsatsfaktorer Hvilke funksjoner og INNSATS FAktorer er kritiske for samfunns SIkkerheten? Menneskets grunnleggende behov Nærmere om trygghet Liv og helse Lov og orden Informasjonssikkerhet og finansiell trygghet Beskyttelse av fellesverdier Styring og kriseledelse, nasjonal sikkerhet Oppsummering trygghetsfunksjoner Prioritering mellom ulike kritiske funksjoner Allmenne innsatsfaktorer Samfunnets grunnleggende funksjonsdyktighet Basiskapabiliteter Innsatsfaktorers basiskapabiliteter Videre prosess Kritisk infrastruktur Infrastrukturer som integrert del av en tjeneste Ansvar for infrastruktursikkerheten Kontinuitetsplanlegging Oppsummering og videre arbeid Ramme og hensikt Kritiske infrastrukturer og sam FuNNSfunksjoner i St.meld. nr. 22 ( ) Ansvar Definisjoner... 57

6

7 Forord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. DSB skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. DSB skal bidra til god beredskap og effektiv krise- og ulykkeshåndtering. Hvert år utarbeider DSB en nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) som overleveres Justis- og politidepartementet (JD). Formålet med rapporten er å synliggjøre og formidle kunnskap om risiko, sårbarhet og beredskap i samfunnet. Rapporten er et virkemiddel i JDs utøvelse av sin samordningsrolle på samfunnssikkerhetsog beredskapsområdet. I St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning slås det fast at JDs samordningsrolle skal styrkes. Et element i dette er å etablere et nasjonalt risikobilde som kan være et felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorene. DSB har fått i oppdrag å utvikle et slikt risikobilde. I arbeidet med risikobildet har det vært en nær dialog mellom DSB og berørte etater. Det har blant annet blitt arrangert flere arbeidsseminarer der eksperter har deltatt. DSB vil benytte anledningen til å takke ekspertene for deres deltakelse og nyttige innspill. Det understrekes likevel at direktoratet alene står ansvarlig for de endelige vurderingene og sammenstillingene i rapporten. I årets NSBR presenteres den første versjonen av et nasjonalt risikobilde. Risikobildet består av en gjennomgang av ni sentrale risikoområder og risikoanalyser av scenarioer innenfor disse områdene. Det nasjonale risikobildet er visualisert i en risikomatrise hvor scenarioene er plassert i forhold til hverandre med hensyn til sannsynlighet og konsekvenser. Nasjonalt risikobilde kan bli et sentralt element i risikostyringen på nasjonalt nivå i årene som kommer. De ni risikoområdene omfatter ikke alle alvorlige scenarioer med lav sannsynlighet og høye konsekvenser som kan ramme Norge, men representerer et utgangspunkt for det nasjonale risikobildet. Arbeidet med det nasjonale risikobildet er en dynamisk prosess, og hensikten er å utvide med flere risikoområder og scenarioer i det videre arbeidet. Det er en nær sammenheng mellom et nasjonalt risikobilde og kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner som er fordypningstema i rapporten. Det nasjonale risikobildet omfatter hendelsestyper og scenarioer som kan true viktige samfunnsfunksjoner. For eksempel kan ekstremvær føre til svikt i strømforsyningen og en influensapandemi kan føre til unormalt stort fravær av arbeidskraft og dermed true ulike samfunnsfunksjoner. I fordypningsdelen av rapporten presenteres et forslag til modell for overordnet styring av risikoen i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Modellen forutsetter at samfunnet mer eksplisitt tar stilling til hvilke funksjoner som til enhver tid må kunne opprettholdes nærmest uansett hva som inntreffer av hendelser. Gjennom en slik tydeliggjøring legges det til rette for en overordnet oppfølging av sektorene, blant annet gjennom de systemrettede tilsynene som JD ved hjelp av DSB gjennomfører i departementene. I tillegg vil en slik tydeliggjøring kunne være til hjelp for sektormyndighetenes risikostyring innenfor eget ansvarsområde. Jon A. Lea direktør 5

8 6

9 Sammendrag Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) 2011 består av to hoveddeler; en oversiktsdel som presenterer en første versjon av et nasjonalt risikobilde, og en fordypningsdel med en grundigere analyse av et utvalgt tema. Fordypningstema i NSBR 2011 er sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Et nasjonalt risikobilde Målsettingen med å etablere et nasjonalt risikobilde er å bidra til en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Oppmerksomheten er rettet mot tverrsektorielle hendelser med alvorlige konsekvenser, som krever ekstraordinær myndighetsinnsats. Gjennom dialog og diskusjon på tvers av sektorer og fagområder skal prosessen med å utvikle det nasjonale risikobildet bidra til å skape et mer omforent risikobilde, og en felles forståelse for samfunnssikkerhetsutfordringene Norge står overfor. Dermed kan det nasjonale risikobildet bidra til den overordnede risikostyringen i samfunnet. Det nasjonale risikobildet består av to hovedelementer; en gjennomgang av ni risikoområder og risikoanalyser av scenarioer innenfor risikoområdene. Scenarioene er sammenstilt og visualisert i en risikomatrise. Etter innspill fra et bredt spekter av nasjonale myndighetsaktører har DSB definert ni risikoområder som vurderes å være særlige utfordrende for samfunnssikkerheten. Risikoområdene er gruppert innenfor de tre hovedkategoriene naturhendelser (ekstremvær, fjellskred og influensapandemi), store ulykker (farlige stoffer, skipsulykke, atomulykke) og tilsiktede handlinger (terrorangrep, sikkerhetspolitiske kriser og cyberangrep). Disse risikoområdene omfatter ikke alle alvorlige scenarioer med lav sannsynlighet og høye konsekvenser som kan ramme Norge, men danner et utgangspunkt for det nasjonale risikobildet. Siktemålet er å utvide med nye risikoområder og scenarioer i det videre arbeidet med det nasjonale risikobildet. Risikomatrisen er en visualisering av sannsynligheten for og konsekvensene av særlige alvorlige hendelser i de enkelte risikoområdene. Ved vurdering av risiko knyttet til de ulike scenarioene i matrisen, må en være klar over at scenarioene er verstefallsscenarioer. De er dermed ikke ment å være representative for alle hendelser innenfor et risikoområde. Den totale sannsynligheten for en alvorlig hendelse innenfor et risikoområde kan være høyere enn det som framkommer i risikomatrisen. Totalt sett er risikoen for en influensapandemi vurdert som høyest. Scenarioet tar utgangspunkt i en mer alvorlig influensapandemi enn influensa A (H1N1) (Svineinfluensaen) som rammet Norge i Den samlede risikoen for naturhendelser er i risikoanalysene vurdert som relativt høy i Norge. I tillegg til influensapandemi gjelder dette også stormer, fjellskred og energiknapphet. Av store ulykker er det størst risiko knyttet til atomulykke og skipskollisjon. Gassutslipp er det scenarioet som vurderes å ha lavest samlet risiko. Tilsiktede hendelser er også vurdert å ha relativt lav risiko. Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Ansvaret for at sikkerheten i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner er ivaretatt, ligger hos sektormyndighetene og hos eiere og operatører av virksomheter med kritisk betydning for samfunnet. I fordypningsdelen lanseres det en modell for overordnet styring av sikkerheten i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Hensikten er å legge til rette for oppfølging av at samfunnets forventninger til sikkerheten er ivaretatt. I dagens situasjon er det en utfordring at det ikke finnes en tydelig og godt forankret oversikt over hvilke funksjoner og strukturer som anses som kritiske. I den enkelte sektor kan det noen ganger være vanskelig å skaffe oversikt over hvilke konsekvenser et eventuelt bortfall av en tjeneste eller en leveranse kan ha på andre samfunnsområder. Utredningen tar utgangspunkt i den definisjonen av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner som er benyttet i St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning og NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst. Kritisk infrastruktur er dermed definert som de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner. Det er altså kritisk samfunnsfunksjon som er det mest sentrale begrepet for forståelsen av området. Kritiske samfunnsfunksjoner er knyttet opp mot samfunnets grunnleggende behov, som igjen er definert som mat, vann, varme, trygghet og lignende. 7

10 I utredningen drøftes innholdet i trygghetsbegrepet nærmere, og med utgangspunkt i denne diskusjonen defineres hvilken funksjonsevne eller basiskapabilitet samfunnet til enhver tid må opprettholde, nærmest uavhengig av hvilke hendelser som inntreffer. Utredningen peker på at det er nødvendig å bryte disse basiskapabilitetene ned i mer konkrete basisleveranser som de enkelte sektorene kan forholde seg til. Dette arbeidet må skje i dialog med sektoransvarlige myndigheter. I siste instans legger modellen opp til at det er de enkelte fagmyndighetene som må ta stilling til hvordan sektoren skal ivareta de forventningene som vil være definert til dem, både i form av å definere hvilke leveranser som bør inngå i dem og identifisere hvilke virksomheter som vil være ansvarlig for disse leveransene. Oppfølgingen av at sikkerheten er ivaretatt, forutsettes å kunne skje gjennom allerede etablerte metoder og rutiner. På overordnet nivå vil Justis- og politidepartementets systemrettede tilsyn med departementenes samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid være det viktigste virkemiddelet. 8

11 1 Innledning En av hovedstrategiene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er å systematisk identifisere og synliggjøre risiko, sårbarhet og beredskap i samfunnet. Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) blir utarbeidet hvert år og overleveres Justis- og politidepartementet (JD) i mars. Rapporten skal bidra til å kartlegge og skape oversikt over risiko, sårbarhet og beredskap. DSBs arbeid med NSBR er også et bidrag til å operasjonalisere kgl.res. av 24. juni Resolusjonen følger opp forventninger som er stilt DSB i St.meld. nr. 17 ( ) Om samfunnssikkerhet og etableringen av DSB. St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet peker på NSBR som et virkemiddel i utøvelsen av samordningsrollen og gir også viktige føringer for arbeidet med rapporten. Gjennom utgivelsen av en årlig sårbarhets- og beredskapsrapport ønsker DSB å rette søkelys mot utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Tidligere rapporter har tatt for seg temaer som: Samfunnets evne til å håndtere større hendelser (2005). Potensiell sårbarhet ved aldring i kritisk infrastruktur (2005). Sårbarhet overfor naturutløste katastrofer (2007). Samfunnssikkerhetsmessige konsekvenser av en pandemi (2008). Risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene (2009). Et nasjonalt risikobilde eksempelet farlige stoffer (2010). Myndighetenes kommunikasjon med befolkningen før, under og etter en krise (2010). Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport 2011 består av to hoveddeler; en oversiktsdel som presenterer en første versjon av et nasjonalt risikobilde, og en fordypningsdel med en grundigere analyse av et utvalgt tema. Fordypningstemaet i NSBR 2011 er sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner modell for overordnet styring av risiko. Rapporten beskriver innledningsvis bakgrunnen for og formålet med å etablere et nasjonalt risikobilde i kapittel 2. Risikomatrisen som er en visualisering av det nasjonale risikobildet, presenteres i kapittel 3. Dernest omtales metode og prosess i kapittel 4. Kapitlene 5 til 7 gir en gjennomgang av ni risikoområder med tilhørende scenarioer og risikoanalyser gruppert under hovedkategoriene naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. Oversiktsdelen avsluttes med en omtale av det videre arbeidet i kapittel 8. Det er en nær sammenheng mellom et nasjonalt risikobilde og kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur. Det nasjonale risikobildet omfatter hendelsestyper og scenarioer som kan true viktige samfunnsfunksjoner. For eksempel kan ekstremvær føre til svikt i strømforsyningen, en influensapandemi kan true ulike samfunnsfunksjoner ved at store deler av arbeidskraften settes ut av spill og tilsiktede handlinger kan true IKT-infrastrukturen. Fordypningsdelen åpner med å begrunne hvorfor det er viktig å etablere en modell for risikostyring knyttet til sikkerheten i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner i kapittel 9. Det gis videre en gjennomgang av hvordan temaet er behandlet i St.meld. nr. 22 ( ) i kapittel 10. Dernest følger en omtale av prinsipper for en risikostyringsmodell i kapittel 11, mens sammenhengen mellom sentrale begreper er drøftet i kapittel 12. Kapittel 13 stiller spørsmålet om hvilke funksjoner og innsatsfaktorer som er kritiske for samfunnssikkerheten. Kapittel 14 tar for seg kritiske samfunnsfunksjoner, mens kapittel 15 tar for seg kritisk infrastruktur. Kontinuitet i leveranser er tema for kapittel 16. Fordypningsdelen avsluttes med en omtale av ansvarsforhold og videre arbeid i kapittel Kgl.res. av 24. juni Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker. 9

12 10

13 [start kap] Oversiktsdel: Et nasjonalt risikobilde 2 Bakgrunn og formål De siste årene har det forekommet flere store uønskede hendelser med alvorlige konsekvenser. Terrorangrepene mot New York og Washington i 2001, tsunamien i Sør-Asia i 2004, jordskjelvet på Haiti og oljeutslippet i forbindelse med ulykken på Deepwater Horizon i 2010 er alle eksempler på slike hendelser. Norge har ikke opplevd hendelser av et slikt omfang i moderne tid, men samfunnet blir med ujevne mellomrom utsatt for uønskede hendelser med betydelige konsekvenser for befolkningens dagligliv. Disse spenner fra naturutløste hendelser som skred og flom, via store ulykker i transport og industri, til tilsiktede handlinger. Slike hendelser utfordrer befolkningens sikkerhet, og krever at samfunnet utvikler nødvendig kompetanse og kapasitet til å forbygge og håndtere disse. Risiko- og sårbarhetsanalyse er et viktig verktøy i arbeidet med å få oversikt over hvilke utfordringer samfunnet står overfor. Hver enkelt sektor skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet innenfor eget ansvarsområde. DSB skal ha et tverrsektorielt perspektiv med vekt på store ulykker og ekstraordinære situasjoner og på vegne av JD ha oversikt over risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet. 2 Målsettingen med å etablere et nasjonalt risikobilde er å bidra til en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, og dermed gi et bedre, felles planleggingsgrunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet. Oppmerksomheten er rettet mot tverrsektorielle hendelser med alvorlige konsekvenser, som krever ekstraordinær myndighetsinnsats. Gjennom dialog og diskusjon på tvers av sektorer og fagområder kan prosessen med å utvikle det nasjonale risikobildet bidra til å skape et mer omforent risikobilde, og en felles forståelse for samfunnssikkerhetsutfordringene Norge står overfor. Et nasjonalt risikobilde tar for seg områder der offentlige myndigheter vurderer at utfordringene knyttet til hendelser med lav sannsynlighet og høye konsekvenser er særlig store. Risikobildet er utviklet i tett dialog med andre myndigheter og søker å presentere et tverrsnitt av hvilke type hendelser myndighetene mener det bør rettes særlig oppmerksomhet mot. Det nasjonale risikobildet består av to hovedelementer; en gjennomgang av ni risikoområder og risikoanalyser av verstefallsscenarioer innenfor risikoområdene. Scenarioene er sammenstilt og visualisert i en risikomatrise. 2. St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning. 11

14 12

15 3 Risikomatrisen Risikomatrisen viser sannsynligheten for og konsekvensene av særlige alvorlige hendelser på de enkelte risikoområdene. Bruk av risikomatrisen som et grunnlag for oversikt og planlegging forutsetter at den ikke tas ut av sin kontekst, men ses i sammenheng med beskrivelsen av risikoområdene, jf. nærmere omtale i kapittel 4 (Trinn 4 Etablering av en risikomatrise). Samlet er risikoen ved en influensapandemi vurdert som høyest. Scenarioet tar utgangspunkt i en mer alvorlig influensapandemi enn ny influensa A (H1N1) som rammet Norge i Den samlede risikoen ved naturhendelser er i risikoanalysene vurdert som relativt høy i Norge. I tillegg til influensapandemi gjelder dette også stormer, fjellskred og energiknapphet. For store ulykker er det størst risiko knyttet til atom ulykke og skipskollisjon. Sannsynligheten for en atom ulykke er vurdert som relativt lav, men konsekvensene vurderes som store. Gassutslipp er det scenarioet som vurderes å ha lavest samlet risiko. Sannsynligheten for en slik hendelse er lav, blant annet på grunn av omfattende sikring av aktuelle anlegg. De begrensede konsekvensene har sin bakgrunn i at en slik ulykke vil ramme et avgrenset geografisk område. Risikomatrisen viser at det er knyttet en moderat risiko til både cyberangrep og terror, og begge scenarioene har lavere konsekvenser enn naturhendelser og store ulykker, med unntak av gassutslipp. Scenarioet sikkerhetspolitisk krise er scenarioet som gir størst konsekvenser for Norge. Det tar for seg en krigslignende situasjon og innebærer at et bredt spekter av samfunnsverdier rammes. Et slikt scenario kan ikke utelukkes, men som matrisen viser er dette vurdert som svært lite sannsynlig. Sikkerhetspolitisk krise Influensapandemi Konsekvens Atomulykke Fjellskred Storm Energiknapphet Cyberangrep (finans) Skipskollisjon Terrorangrep Gassutslipp Sannsynlighet Figur 1. Nasjonalt risikobilde risikomatrise. 13

16 14

17 4 Metode og prosess Tilnærming til risiko og risikoanalyser varierer mellom fagfelt og sektorer. I prosessen med å utarbeide et nasjonalt risikobilde har det vært viktig at de involverte aktørene har fått en felles forståelse av rammeverket for risikovurderingene. Selv om DSB i stor grad har basert seg på innspill i prosessen fra fagmyndigheter og eksperter, står direktoratet alene ansvarlig for de endelige vurderinger og konklusjoner som framkommer i denne rapporten. Det metodiske verktøyet er utviklet av DSB og bygger på tilsvarende arbeid gjennomført i Storbritannia og Nederland. For en nærmere definisjon av sentrale begreper og en gjennomgang av samfunnsverdier, konsekvenskriterier og metode for sannsynlighetsberegning, se dokumentet Nasjonalt risikobilde prosess og metode. 3 I det følgende vil fire hovedtrinn i arbeidet kort bli presentert, jf. figur 2. Samfunnsverdier Trussel- og fareidentifikasjon Risikoanalyser Nasjonale og internasjonale utredninger etc. Nasjonalt risikobilde Møter m/ etater, ROS-analyser, tilsyn etc. Arbeidsseminar m/ ekspertgrupper DSB Figur 2. Hovedtrinn i utviklingen av et nasjonalt risikobilde. Trinn 1: Definisjon av samfunnsverdier Det nasjonale risikobildet er en sammenstilling av risiko knyttet til store uønskede hendelser som kan ramme Norge. Uønskede hendelser defineres som hendelser med negative konsekvenser for grunnleggende samfunnsverdier. Basert på offentlige utredninger og lignende nasjonale risikoanalyser 3. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2010): Nasjonalt risikobilde prosess og metode. gjennomført i andre land 4 har DSB tatt utgangspunkt i fem grunnleggende samfunnsverdier: 1. Liv og helse 2. Natur og miljø 3. Økonomi 4. Samfunnsstabilitet 5. Styringsevne og territoriell kontroll Det er krevende å standardisere hvordan man måler verdier som liv og helse, og i tillegg være tydelig på hvordan de måles i forhold til andre verdier. Forståelsen av hva som er sentrale samfunnsverdier og det relative forholdet mellom disse, varierer ikke bare på tvers av sektorer og mellom fagområder, men også mellom personer med forskjellige verdimessige forankringer. En styrke ved et nasjonalt risikobilde er imidlertid at det er åpenhet rundt hvilke parametere som brukes og hvordan disse brukes i analysen. Dette gjør det mulig å forstå prosessen og etterprøve analyseresultatene. Trinn 2: Trussel- og fareidentifikasjon Gjennom en vurdering av trusler og farer som kan ramme samfunnsverdiene, er relevante risikoområder identifisert. Kartleggingen av risikoområder og uønskede hendelser er basert på publiserte risikovurderinger, tilsyn med departementer, fylkesmenn og virksomheter, samt møter og dialog med offentlige myndigheter. Risikobildet er inndelt i tre hovedkategorier: naturhendelser, systemsvikt og tilsiktede handlinger. 5 Det har vært en målsetting at utvalget av risikoområder og uønskede hendelser på best mulig måte skal illustrere bredden av ulike typer hendelser som kan ramme de grunnleggende samfunnsverdiene. Det primære kriteriet for valg av uønskede hendelser har vært at de enkelte hendelsene berører én eller flere av samfunnsverdiene, samt at det samlede utvalget av hendelser berører alle samfunnsverdiene. 4. Se blant annet NOU 2000:24 Et sårbart samfunn. Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet, NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst.beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner, UK Cabinet Office: National Risk Register of Civil Emergencies 2010 ed. og Ministerie van Binnenlandse Zaken en Koninkrijksrelaties (det nederlandske nnenriksdepartementet) Working with scenarios, risk assessment and capabilities in the National Safety and Security Strategy of the Netherlands. 5. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport (NSBR)

18 Tabell 1. Nasjonalt risikobilde struktur. Hovedkategori Risikoområde Scenario Naturhendelser 1. Ekstremvær Storm Energiknapphet 2. Fjellskred Fjellskred 3. Pandemi Influensapandemi Store ulykker 4. Farlige stoffer Gassutslipp 5. Skipsulykker Skipskollisjon 6. Atomulykker Atomulykke Tilsiktede hendelser 7. Terrorisme Terrorangrep 8. Sikkerhetspolitiske kriser Sikkerhetspolitisk krise 9. Cyberangrep Cyberangrep på finansiell infrastruktur Det er identifisert og vurdert ni risikoområder og ti tilhørende scenarioer. De ni risikoområdene inkluderer ikke alle hendelser med lav sannsynlighet og høye konsekvenser, men er et utvalg områder og hendelser basert blant annet på innspill fra et bredt spekter av offentlige myndigheter. DSB har til hensikt å utvide med nye risikoområder og scenarioer i det videre arbeidet med det nasjonale risikobildet, jf. omtale i kapittel 8. Tabell 1 viser risikoområdene og scenarioene innenfor de tre hovedkategoriene. Med et scenario menes en detaljert og konkretisert beskrivelse av en uønsket hendelse; en beskrivelse av en framtidig tilstand og den serien av handlinger og/eller hendelser som leder dit. En generell, men meget sentral retningslinje i forbindelse med utformingen av scenarioene har vært at disse skal være realistiske verstefallsscenarioer. Det vil si at scenarioene som beskrives skal være svært alvorlige, men samtidig framstå som troverdige. Det er viktig å understreke at scenarioene som er utviklet er å betrakte som eksempler, og at de derfor ikke nødvendigvis gir et bilde av hvilke konkrete risikoforhold eller geografiske områder som bør prioriteres i forebyggende sammenheng. Trinn 3: Gjennomføring av risikoanalyser Med utgangspunkt i scenarioene er det gjennomført enkeltvise risikoanalyser. For å vurdere risikoen knyttet til de ulike hendelsene har det vært nødvendig å innhente stor bredde i fagkompetanse og ekspertise. Risikoanalysene er blitt gjennomført i ar beidssemi narer hvor eksperter på relevante fagområder og risikoanalyse har deltatt. 6 Ansvarlige myndigheter og virksomheter 6. Ti arbeidsseminarer gjennomført høsten 2010 har samlet fagpersoner fra følgende virksomheter, i alfabetisk rekkefølge: Bergen brannvesen, har bistått i risikoanalysene, både ved å gi en generell bakgrunns beskrivelse av risikoområdet og ved å være med på ut formingen av forutsetninger og rammer for scenarioene og risikoanalysene. DSB står imidlertid alene ansvarlig for de endelige vurderingene i rapporten. Vurderinger av sannsynlighet er foretatt på bakgrunn av fagmiljøenes kunnskap om risikoen knyttet til hendelsene. Disse er blant annet basert på historiske erfaringer og annen relevant kunnskap. Sannsynlighet er inndelt i fem kategorier fra svært lav til svært høy. 7 Vurdering av sannsynlighet for ulike typer hendelser krever ulik informasjon og kunnskap. Særlig vil det være et skille mellom tilsiktede og ikketilsiktede hendelser. Mens sannsynlighet for ikke-tilsiktede hendelser vurderes på bakgrunn av blant annet historiske data, vil vurdering av tilsiktede hendelser ta utgangspunkt i kunnskap om aktørers kapasitet og intensjon, samt sårbarheten ved det aktuelle målet. Felles for alle vurderinger av sannsynlighet er at det ligger et betydelig innslag av subjektive og kvalitative ekspertvurderinger til grunn. Direktoratet for naturforvaltning, Fedje trafikksentral, Finanstilsynet, Folkehelseinstituttet, Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsbygg, Forsvarsdepartementet, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Telemark, Haukeland universitetssjukehus, Havforskningsinstituttet, Helsedirektoratet, Hovedredningssentralen Sør, Justis- og politidepartementet, KRIPOS, Kystverket, Mattilsynet, Meteorologisk institutt, Molde kommune, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Nordmøre og Romsdal HF, Norges bank, Norges geologiske undersøkelse, Norges vassdrags- og energidirektorat, NorSIS, Næringslivets hovedorganisasjon, Nærings- og handelsdepartementet, Oslo kommune, Politidirektoratet, politidistrikter, Politiets sikkerhetstjeneste, Politihøgskolen, Porsgrunn kommune, Post- og teletilsynet, Radøy kommune, Samferdselsdepartementet, Sintef Byggforsk, Sivilforsvaret, Sjøfartsdirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Statens strålevern, Statnett, Sykehuset i Telemark, Ullensaker kommune, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetssykehuset i Nord-Norge og UUS Oslo universitetssykehus. I tillegg har DSB vært i kontakt med aktører med spesifikk kunnskap relevant for scenarioene. 7. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2010): Nasjonalt risikobilde prosess og metode, s

19 Tabell 2. Samfunnsverdier og konsekvenskriterier. Samfunnsverdier Konsekvenskriterium 1. Liv og helse 1.1 Dødsfall 1.2 Skader og sykdom 1.3 Fysiske påkjenninger 2. Natur og miljø 2.1 Langtidsskader på natur og miljø 3. Økonomi 3.1 Finansielle og materielle tap 4. Samfunnsstabilitet 4.1 Sosial uro 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet 5. Styringsevne og territoriell kontroll 5.1 Svekket nasjonal styringsevne 5.2 Svekket kontroll over territorium Konsekvenser ved scenarioene er vurdert med utgangspunkt i de fem samfunnsverdiene og et sett tilhørende konsekvenskriterier, jf. tabell 2. Alle seminarene har hatt deltakere som samlet har hatt kompetanse til å vurdere alle konsekvenskriteriene. Trinn 4: Etablering av en risikomatrise Resultatene fra de enkelte risikoanalysene er sammenstilt i en risikomatrise, jf. kapittel 3, hvor de ulike scenarioene er plassert ut fra de respektive konsekvens- og sannsynlighetsvurderingene. Risikomatrisen er en visualisering av resultatene fra de gjennomførte risikoanalysene. Det er viktig å understreke at risikomatrisen kun viser deler av resultatene fra risikoanalysen; mye relevant informasjon kommer ikke til syne i matrisen. Risikomatrisen er en presentasjon av individuelle scenarioer, og er nyttig fordi den gir et grunnlag for å sammenligne risiko for de aktuelle realistiske verstefallsscenarioene som er nærmere beskrevet i kapitlene 5 til 7. Ved vurdering av risiko er det viktig å være klar over at scenarioene i risikomatrisen er verstefallsscenarioer og dermed ikke er ment å være representative for alle hendelser innenfor et risikoområde. Hensikten er at scenarioene skal synliggjøre hvilke beredskapsutfordringer samfunnet kan stå overfor i forbindelse med ekstraordinært alvorlige hendelser. Innenfor risikoområdene kan det være flere scenarioer med konsekvenser av noenlunde samme alvorlighetsgrad, og enda flere scenarioer med mindre alvorlige konsekvenser. Med andre ord vil den totale sannsynligheten for en alvorlig hendelse innenfor et risikoområde være høyere enn det som framkommer i risikomatrisen. Nasjonalt risikobilde gjør det mulig å sammenligne forskjellige typer hendelser uavhengig av hvordan de utløses og hvem som er ansvarlig for forebygging og håndtering. Risiko analyser innenfor de enkelte sektorene har en ten dens til å fokusere på verdien liv og helse, samt konse kvenser for eget ansvarsområde, og unnlater ofte å vurdere samfunnsverdier som er ikke relevante for egen virksomhet eller sektor. En styrke ved det nasjonale risikobildet er at alle scenarioene vurderes ut i fra de samme konsekvens kriteriene. Dette bidrar til å synliggjøre tverrsektorielle utfordringer og bidrar til et mer nyansert bilde av samlet risiko. Usikkerhet vil alltid være en viktig størrelse i en risikoanalyse. De fleste hendelser og fenomener som analyseres i det nasjonale risikobildet, inntreffer svært sjelden (eller har aldri inntruffet). Til tross for usikkerheten vil risikoanalysene representere et viktig rammeverk for en strukturert håndtering av en usikker framtid. 17

20 18

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Nasjonalt risikobilde og øvelser

Nasjonalt risikobilde og øvelser Nasjonalt risikobilde og øvelser Mats Ruge Holte Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Risiko og sårbarhet St.meld. nr. 22 (2007-2008): JD er tillagt en samordningsrolle for

Detaljer

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Risiko og sårbarhet - et perspektiv Per Brekke avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Opplegg og regi Nasjonalt Risikobilde (NRB) Pers manglende risikoerkjennelse Kritisk infrastruktur kritiske

Detaljer

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet

Detaljer

TEMA NasjoNalt risikobilde 2012

TEMA NasjoNalt risikobilde 2012 TEMA NasjoNalt risikobilde 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-273-0 Foto forside: Flere hundre personer ble evakuert fra sine hjem ved flommen

Detaljer

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013 Nasjonalt risikobilde veien videre 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Opprettet 2003 i Tønsberg

Detaljer

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 NIFS-seminar 13. juni 2013 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Hva er Nasjonalt risikobilde? En analyse

Detaljer

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde Har utkommet i 2011, 2012, 2013 og 2014 Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Hovedhensikt bidra til økt risikoforståelse og

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen

Detaljer

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Valg av scenarioer, analysemetode og særtrekk ved NRB. Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten med NRB Analysere mulige katastrofale

Detaljer

Å planlegge for beredskap

Å planlegge for beredskap Å planlegge for beredskap Skadeforebyggende forum 20. april 2016 Cecilie Daae direktør DSB 20. april 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonalt risikobilde 2014 Presentasjon av Nasjonalt risikobilde 2014, Avdelingsleder Erik Thomassen, DSB Scenario Cyber-angrep mot ekom-infrastruktur Seniorrådgiver

Detaljer

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015 Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Presentasjon LOGMAKT 2012 Per K. Brekke avdelingsdirektør Tema Kort om DSB Utfordringer Oppfølging av Sårbarhetsutvalget Hendelser de senere årene Hvordan

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Erik Thomassen, avdelingsleder Analyse & utredning Work-shop Stockholm 28. oktober 2010 1 Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Sektoransvarsprinsippet

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Nasjonalt risikobilde

Nasjonalt risikobilde Nasjonalt risikobilde Tone D. Bergan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norge for svensker Det bor 5 millioner i Norge Nettoinnvandring på 40 100 per år (Polen, Litauen og Sverige) 5270 Norge

Detaljer

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Dagskurs nov. 2014 Norge digitalt Nordland Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen - hva sier plan- og bygningsloven? - risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) - sjekkliste Karsten Steinvik, seniorrådgiver,

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse. 1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Sikkerhet i helsesektoren hva forventer samfunnet? Avdelingsleder Erik Thomassen Stavanger 26. september 2011

Sikkerhet i helsesektoren hva forventer samfunnet? Avdelingsleder Erik Thomassen Stavanger 26. september 2011 Sikkerhet i helsesektoren hva forventer samfunnet? Avdelingsleder Erik Thomassen Stavanger 26. september 2011 1 Hva forventer samfunnet..? Mange måter å se på dette på: Lov- og forskriftsverket ( nødvendige

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Øvelse Østlandet 2013 2 Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt nivå Øvelsen tar utgangspunkt i en scenariostudie gjennomført av NVE, SWECO og Kjeller

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Rapport "Samfunnets kritiske funksjoner" - anmodning om innspill og kommentarer

Rapport Samfunnets kritiske funksjoner - anmodning om innspill og kommentarer Dokument dato Vår referanse 30.09.2015 2015/2457/THER Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Erik Thomassen, tlf. 33 41 27 49 1 av 5 Se adresseliste Arkivkode 715 Rapport "Samfunnets kritiske funksjoner"

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Revisjon av FylkesROS Nordland

Revisjon av FylkesROS Nordland Revisjon av FylkesROS Nordland - Hvorfor revisjon? - Organisering av arbeidet - Innspill Beredskapskonferansen 2. september 2014, Bodø Karsten Steinvik, beredskapsstaben Våre erfaring med FylkesROS 2011-2014

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Å sette dagsorden for det som ikke skal skje

Å sette dagsorden for det som ikke skal skje Å sette dagsorden for det som ikke skal skje Partnerforums topplederseminar 23.11.15 Jon A. Lea DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 2 Fag og politikk Beregning av tåleevnen er

Detaljer

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Gjennomført revisjon av 2011-utgaven Færre, men mer konkrete hendelser (scenario) Basert på veileder

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) 17.2.2016 Formålet med ROS-analysen Plan- og bygningsloven setter krav om at det skal gjøres

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Nasjonalt risikobilde

Nasjonalt risikobilde 2013 Nasjonalt risikobilde DSB Nasjonalt risikobilde 2013 1 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Utgitt av: direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-308-9

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Forord. Bodø, Hill-Marta Solberg

Forord. Bodø, Hill-Marta Solberg 1 Forord har gitt oss nyttig kunnskap og en bedre oversikt over risikoutfordringer i Nordland. Hvilke alvorlige ulykker og kriser kan true nordlandssamfunnet? Hvor stor er sannsynligheten for at disse

Detaljer

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker Kongelig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Samvirkeområdet farlige stoffer og 110 sentralenes spesialisering innenfor farlig gods hendelser v/torill F Tandberg avdelingsdirektør DSB

Samvirkeområdet farlige stoffer og 110 sentralenes spesialisering innenfor farlig gods hendelser v/torill F Tandberg avdelingsdirektør DSB Samvirkeområdet farlige stoffer og 110 sentralenes spesialisering innenfor farlig gods hendelser v/torill F Tandberg avdelingsdirektør DSB 1 Samvirkeområdet farlige stoffer DSB er gjennom kgl. res av 24.06.

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunene

Helhetlig ROS i kommunene Helhetlig ROS i kommunene Seniorrådgiver Karen Lie, DSB Beredskapssamling for kommunene i Sør-Trøndelag 10.10.2013 karen.lie@dsb.no 1 Ny DSB-veileder er under arbeid Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

TEMA RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

TEMA RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen TEMA 10 RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2010 ISBN: 978-82-7768-238-9

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no Atomulykker Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet Atomberedskapen i Norge roller og ansvar Risiko - scenario

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur

AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur 1 AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur Kristina Heilemann, Linmei Ni Aboutpixel.de, Sven Brentrup SAMRISK Årskonferanse 2010 14.-15 oktober 2010, Universitet Stavanger SINTEF Byggforsk 1 2 Innhold

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer