MAN Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy"

Transkript

1 Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Sensorløsning MAN 8998 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Eksamensdato: , kl Tillatte hjelpemidler: Alle Innføringsark: Linjer Antall sider: Oppgave (5 %) a) The balanced scorecard er i bruk i en rekke virksomheter i Norge. Hva kan årsakene være til at disse virksomhetene har tatt i bruk balansert målstyring, og hva er hovedtrekkene i modellen? Hva er unikt med denne styringsmodellen sammenlignet med andre sammenlignbare styringsmodeller? Majoriteten av virksomheter i Norge og internasjonalt søker etter en modell som kobler virksomhetens mål med handlingsplaner slik at ressursene blir brukt så de har størst effekt. En rekke analyser viser at majoriteten (70-80%) av virksomhetene ikke kan påvise noen direkte kobling mellom mål og handlingsplaner. Balansert målstyring tas i bruk for å operasjonalisere strategi og sikre bedre kobling mellom det som blir sagt med det som blir gjort i det daglige arbeidet. Fokusering av ressurser mot målene gir bedre styring og bedre muligheter til å sette igang endringstiltak som har direkte utgangspunkt i mål og strategi. Endringstiltakene kalles ofte for omstilling hvis man snakker om omfattende endringer. Selskap som er involvert i omstillingsarbeider og bruker Balanced Scorecard inkluderer bl.a. PWC, Forsvaret, Telenor, Posten, Statoil, BAUDA-konsernet. Andre virksomheter benytter Balanced Scorecard mer som et verktøy for å endre organisasjonen på lengre sikt. Fordelen med å bruke Balanced Scorecard som utgangspunkt for omstilling og endring er at man har større muligheter til å ivareta lansiktighet i endringsarbeidet. For å operasjonalisere virksomhetens strategi deler Balanced Scorecard virksomheten inn i perspektiver som er linket til hverandre. De originale perspektivene er finansielt perspektiv, kunder, interne prosesser og læring og innovasjon. Sammenlignet med andre styringsmodeller som f.eks EFQM, CAF (Common Assessment Framework) & Tableu de Bord, er Balanced Scorecard en operativ modell med hyppig oppdatering av styringsparametere. En unik karakteristikk er årsak/virkningsdiagrammer (drivere vs resultatindikatorer), også kalt strategikart (Strategy Maps). Sammenlignet med tradisjonell økonomistyring har Balanced Scorecard med seg en rekke myke styringsparametere fra f.eks

2 kundetilfredshetsmålinger, prosessmålinger og kompetanse/arbeidsmiljø. De myke parameterne kvantifiseres ved hjelp av spørreskjemaer med nominelle skalaer (f.eks Likertskala med 5 punkter). Indekser lages på grunnlag av faktiske tall delt på måltall multiplisert med 00. Dette gjør tallene lettere å kommunisere mellom avdelinger. Ulempen er at dette kan skape en synliggjøring som mellomledere kan oppfatte som truende. Dette kan igjen skape motstand mot endring. b) Utviklingsprosjekter for balansert målstyring deles ofte inn i strategiutvikling, strategiimplementering og oppfølging. Hvorfor deler man inn på denne måten? Hvordan bør man kjøre prosjektet for å redusere risiko og kostnader? Inndelingen er naturlige trinn som følger hverandre suksessivt. Mao trinnene bør gjennomføres i rekkefølge. Strategiutviklingsfasen involverer ledergrupper i utvikling av kritiske suksessfaktorer og styringsparametere basert på virksomhetens mål og valgte strategier. Det er naturlig å gjøre denne jobben før man starter implementering, fordi dette danner kravspesifikasjonen for hvordan man skal implementere. Strategiimplementeringsfasen omfatter utforming av kravspesifikasjon, med valg av teknologi som passer inn i virksomhetens IT-strategi. Når verktøy er valgt (manuell skjematur, regnearkmodell eller programvareløsning), kjøres en utviklingsfase hvor teknisk løsning etableres. Når løsningen fungerer teknisk, skal den benyttes til oppfølging i daglig drift. Dette gjøres ofte ved å synliggjøre Balanced Scorecard som et eget punkt på agendaen i ledermøtene og ved å fordele ansvar for å lukke avvik til enkeltpersoner eller team. Reduksjon av risiko og kostnader gjøres ved å kjøre piloter i en avdeling slik at man tester holdbarhet i styringsparametere, kausalitet/strategikart, teknisk løsning (starte med regnearkmodeller og gå over til mer spesialiserte verktøy på sikt) og anvendelse i en avgrenset del av virksomheten. Velger man de som brenner for Balanced Scorecard som sentrale personer i prosjektet øker også sannsynlighet for positive resultater. Oppgave (Vekt 5% ) Du har blitt bedt om å analysere fem realprosjekter som totalt krever NOK 00 mill. i finansiering for en bedrift. Prosjektene, som alle er flerperiodiske og som kan startes opp nå, skal i sin helhet egenkapitalfinansiereres. Bedriften du jobber for ønsker å maksimere nåverdien (NPV net present value) av alle igangsatte prosjekter og er risikonøytral. Prosjektene har samme økonomiske levetid og kjennetegnes ved følgende nåverdier og internrenter (IRR Internal rate of return): Prosjekt A B C D Investering 0,0 0,0 0,0 6,9 NPV (NOK) 5,55,6 7,77 6,7 IRR (%) 50,0 9,6 50,0,7

3 a) Redegjør kort for hvilket (hvilke) kriterium (kriterier) du vil legge til grunn for en lønnsomhetsanalyse av prosjektene og hvilket (hvilke) prosjekt (prosjekter) som er lønnsomme, gitt at: i) Bedriften har mulighet til å finansiere prosjekter med NOK 70 mill. i dag, og prosjektene er uavhengige (dvs. alle prosjektene kan aksepteres uavhengig av hverandre). ii) Bedriften har mulighet til å finansiere prosjekter med NOK 06,9 mill. i dag, og prosjektene er uavhengige. iii) Prosjektene er gjensidig utelukkende (kun ett prosjekt kan aksepteres), og bedriften har mulighet til å finansiere ethvert prosjekt. Siden bedriften ønsker å maksimere nåverdien av alle igangsatte prosjekter, må det velges et beslutningskriterium som støtter dette kravet. Under (i) er det kapitalrasjonering og uavhengighet mellom prosjektene. Verken internrentemetoden eller nåverdimetoden sikrer da maksimering av total nåverdi. Siden alle prosjektene igangsettes på samme tidspunkt, vil prosjektrangering etter nåverdi per knapphetsfaktor, som her er finansieringskroner (nåverdiindeks), være det relevante beslutningskriteriet. Prosjektene A D har følgende indekser: 0,6, 0,85, 0,6 og 0,0. Dette innebærer at investering i prosjektene A, C og B er den optimale beslutning. Under (ii) er det tilstrekkelig kapital til å finansiere alle de fire prosjektene og prosjektene er uavhengige. Dette innebærer at alle prosjektene aksepteres, siden samtlige har positiv nåverdi, alternativt internrente større enn avkastningskravet. I denne situasjonen vil både internrentemetoden, nåverdimetoden og bruk av nåverdiindeks føre frem. Under (iii) er prosjektene gjensidig utelukkende, og det er tilstrekkelig kapital til å finansiere prosjektet som evt. aksepteres. Internrentemetoden kan ikke benyttes uten tilleggsberegninger, siden prosjektene har ulik kapitalintensitet. Nåverdiindeks kan heller ikke benyttes av samme grunn. Nåverdimetoden vil derimot sikre optimal beslutning, som er aksept av prosjekt B. Anta videre at alle prosjektenes forventede kontantstrømmer er diskontert med et relevant avkastningskrav på 7 % p.a., at alle prosjektene er to-periodiske og at prosjektenes forventede kontantstrømmer for periode og er som følger: Tid Prosjekt A 0 0 Prosjekt B 0 50 Prosjekt C 5 5 Prosjekt D 0 0

4 b) Formulér bedriftens optimeringsproblem ved hjelp av informasjonen over som et LPproblem (lineær programmering), gitt en finansieringsmulighet i dag på NOK 70 mill. og uavhengige prosjekter. Gi en kort tolkning av bibetingelsene i formuleringen. Gjør nødvendige forutsetninger i denne oppgaven. Maks u. b. TNVP = 9,x 0x 0x 0x, x 0x - 0x - 50x 0x - 5x -5x x, x, x, x,6x - 0x 0 0x - 0x 7,5x Bibetingelse () til () er knyttet til hhv tidspunkt 0, og. Høyresiden representerer tilgjengelig kapital på de respektive tidspunkter, mens venstresidene representerer forbruket av denne kapitalen til investeringer. Negative koeffisienter indikerer at negativt forbruk, dvs. positiv kontantstrøm fra et prosjekt på et gitt tidspunkt. Bibetingelse og er ikke nødvendige i problemløsningen, siden kapital ikke er en knapphetsfaktor på tidspunkt og. De forventede kontantstrømmene i tabellen over er beregnet ved hjelp av følgende tilstandsbetingede kontantstrømmer i en diskret tilstandsmodell med tre mulige tilstander (hypoteser) for hvert prosjekt, der alle tilstandssannsynlighetene er /: Tid Tilstander H H H H H H Prosjekt A Prosjekt B Prosjekt C Prosjekt D Anta nå at bedriften kan innhente informasjon som avdekker all usikkerhet og at de fire prosjektene er gjensidig utelukkende. c) Vis beslutningsstrukturen, gitt de siste opplysningene og under forutsetning av at bedriften vurderer å skaffe til veie perfekt tilleggsinformasjon. Bruk eksempelvis et beslutningstre der du fyller inn data fra oppgaveteksten. Anta at det er avhengighet mellom realisasjonen av tilstander på tidspunkt og, dvs si at samme tilstand vil inntreffe for begge periodene. Hvor mye vil en risikonøytral og rasjonell beslutningstaker maksimalt være villig til å betale for den perfekte tilleggsinformasjonen? Usikkerheten skyldes at én av tre mulige kontantstrømmer (hypoteser) kan inntreffe uten at vi på beslutningstidspunktet vet hvilken. Siden det her finnes tilleggsinformasjon som kan avdekke all usikkerhet, betyr det at de virkelige kontantstrømmene for periode

5 og vil kunne finnes på investeringstidspunktet, gitt at tilleggsinformasjonen skaffes til veie. Verdiberegningen gjøres før informasjonen benyttes. Hvis tilleggsinformasjonen viser at tilstand inntreffer vil de fire prosjektene få følgende nåverdier: 5 A : 0 0 < B : 0 = 5 C : 0 < 0 0 D : 6,9,8 0 < 0 Beste valg her er å akseptere prosjekt B Hvis tilleggsinformasjonen viser at tilstand inntreffer, vil de fire prosjektene få følgende nåverdier: A : 0 B : 0 C : 0 D : 6, = 5,55 50 =,6 5 = 7,77 0 = 6,7 Inntreffer tilstand, vil prosjekt B være best. 0 5 A : 0 = 8, B : 0 = 0, 7 5 C : 0 = 8, D : 6,9 = 70,97 Inntreffer tilstand, vil prosjekt D være best. Forventet verdi gitt tilgang på perfekt tilleggsinformasjon: /*,8 /*,6 /*70,97 =,5 5

6 Forventet verdi uten tilleggsinformasjon =,6 Forventet verdi av perfekt informasjon =,5,6 =0,7 d) Det er lite trolig at bedriften kan skaffe til veie tilleggsinformasjon som avdekker all usikkerhet. Hvilken praktisk nytte kan da bedriften ha av analysen under spm. c)? Tilleggsinformasjonen har verdi i denne oppgaven fordi den kan føre til en annen optimal beslutning enn under usikkerhet, der prosjekt B er best. Selv om tilleggsinformasjon ofte ikke er perfekt (kan avdekke all usikkerhet), viser verdiberegningen under c) hva tilleggsinformasjonen maksimalt er verdt for en risikonøytral beslutningstaker. Er eksempelvis verdien av pertfekt informasjon liten, er det neppe lønnsomt å benytte betydelige ressurser på å innhente imperfekt informasjon. Oppgave (Vekt 0%) a) I caset Delta Metal er problemstillingen hvorvidt selskapet bør redusere antall kredittdager kundene har. Forklar verbalt hvordan Delta finner verdien av denne beslutningen. Først må det settes opp en kontantstrøm som viser effektene av å endre antall kredittdager for kunder. b) i) Er løsningene til Delta Metal i læreboken basert på nominelle eller reelle tallstørrelser? Løsningene er nominelle da prisøkninger tas hensyn til i modellen. ii) Hvis to ulike løsninger hadde vært satt opp, en nominell og en reell, ville svaret og dermed konklusjonen nødvendigvis blitt det samme? Ja de burde blitt det samme. Så lenge en riktig reell, og nominell vurdering gjøres skal nåverdiene være konsistente. c) Delta Metal planlegger å gjennomføre reduksjonen i antall kredittdager fra 86 til dager. Selskapets controller har diktert et brev til alle bedriftens kunder der man opplyser om at antall kredittdager nå er redusert fra 86 til dager, og samtidig at bedriftens priser er redusert med %. Drøft hvorvidt Delta Metal vil oppnå modelløsningen i praksis. 6

7 Her er det flere momenter studenten kan ta tak i. Følgende bør blant annet nevnes: Deltas individuelle kunder har sannsynligvis veldig ulik kredittid. Controlleren tar ikke hensyn til dette ved å stile et generelt brev til alle kundene. Caseløsningen tar en gjennomsnittsbetraktning som ikke kan gjøres i praksis. Ved å stramme inn kredittid er det sannsynlig at man får en endret kundeportefølje hva angår risiko. Når man strammer inn kredittbetingelser er det ikke uvanlig at betalingsdyktigheten til kundemassen bedrer seg. Dette er ikke hensyntatt i modellen og kan bety lavere tap på krav, og dermed behov for en noe mindre prisreduksjon enn det er lagt opp til. Slik sett er modelløsningen satt opp noe pessimistisk. Gjennomsnittskredittider vil også få en annen effekt ved endringer enn den nevnt over. Det er sannsynlig at jo lenger kredittid som gis jo lengre blir overskridelsene hos enkelte kunder. o Dette innebærer at ved en reduksjon i kredittid blir overskridelsene lavere i forhold til avtalt. o Den kredittiden man bruker i caseløsningen er det faktisk antall dager som oppnåes. Dette betyr at en generell informasjon til kundene må kanskje ha en vesentlig lavere kredittid enn dette da det alltid vil være kunder som strekker betalingen i tid, og øker gjennomsnittet. d) Det er mulig å sette opp en generell, tilnærmet modell for hvordan kontantstrøm fra inntekter genereres. IKS = S. (v) t IKS = Innbetaling i en periode S = Salg i perioden v = Salgsvekst i perioden. t = Kredittid i antall perioder i) Indiker hvordan modellen kan ta hensyn til endringer i inflasjon (prisvekst). Studenten bør i det minste indikere at da må salg splittes i volum og pris, da inflasjon kun påvirker priselementet. Eller at disse kan slås sammen i en kombinert modell Det er et pluss hvis kandidaten har klart å sette opp den riktige modellen. IKS = Vol / (v) t * Pris / (I) t 7

8 Vol = Salgsvolum i perioden Pris = Enhetspris I = Inflasjon i perioden ii) Beregn hvor mye kontanter salget genererer for Delta Metal i 99, i situasjonen hvor ny kredittplan innføres, men ingen EU regulativ innføres. 5.66/((,0)^0,5)*((-0,0)^0,5) = 6.8. Ifølge denne modellen genererer Delta Metal ca. 6.8 i kontantstrøm i 99. Oppgave (Vekt 0%) En controller har med basis i internregnskapet for 00 etter beste evne forsøkt å gjennomføre en ABC-analyse (aktivitetsbasert kostnadsanalyse). Kostnadssammenhengene som hun har avdekket gjengis punktvis i tabell. Tabell : ) Direkte lønnskostnad totalt i virksomheten (DL) = 00(q 5q ) hvor: 00 = lønnskostnad per time i kroner q = produsert og solgt mengde av produkt q = produsert og solgt mengde av produkt = antall lønnstimer per produsert enhet av produkt 5 = antall lønnstimer per produsert enhet av produkt ) Direkte materialkostnad totalt i virksomheten (DM) = 80q 500q hvor: 80 = materialkostnad per produsert enhet av produkt 500 = materialkostnad per produsert enhet av produkt ) Indirekte kostnader totalt i virksomheten (IK) kan forklares ved hjelp av tre funksjoner: IK = 7,5 millioner kroner 0,*DL (kapitalkostnader og kontrollkostnader) IK =,0 millioner kroner 0,*DM 5*T (indirekte innkjøps- og mottakskostnader) IK =,0 millioner kroner 5000*S (indirekte maskinomstillingskostnader) hvor: T = antall materialtransaksjoner = q 5q S = antall maskinomstillinger =(q /500) (q /500) (antall ganger produksjonen skifter fra et produkt til et annet) og = antall materialtransaksjoner per enhet av produkt 5 = antall materialtransaksjoner per enhet av produkt 500 = seriestørrelsen til produkt 500 = seriestørrelsen til produkt 8

9 a) Forklar oppbygningen av IK -funksjonen og ta deretter stilling til om controllerens ABCanalyse er tilfredsstillende utført med hensyn til denne funksjonen dersom analysen skal benyttes til å beregne faktisk totalkostnad (fullkostnad) per enhet av produkt i 00. a) IK består av indirekte kostnader knyttet til flere aktiviteter uten at disse aktivitetene fullt ut er spesifisert. Siden aktivitetene benytter de samme kostnadsdriverne har controlleren slått de sammen til EN aktivitet uten at det er helt enkelt å finne noen god betegnelse på denne totalaktiviteten. Controlleren har derfor kalt totalaktiviteten IK. IK består av en variabel kostnad som varierer med DM, en variabel kostnad som varierer med antall materialtransaksjoner (T) og en fast kostnad som ikke varierer med noen av de to kostnadsdriverne innenfor den valgte tidshorisonten. Controllerens analyse er IKKE tilfredsstillende da totalaktiviteten forsøkes beskrevet med to kostnadsdrivere samtidig som det eksisterer faste kostnader. I praksis betyr dette at variable kostnader kan fordeles til produkt uten problem (ihht ABC-teorien fordeles disse i forhold til de respektive produktenes forbruk av driverne), men funksjonen løser IKKE problemet mht hvordan faste kostnader skal fordeles da det ikke angis hvor mye av de faste kostnadene som skal fordeles med utgangspunkt i forbruket av hhv DL og T. b) Anta at virksomheten produserte 500 enheter av produkt og 500 enheter av produkt i 00, hva ble dermed marginalkostnaden for produkt? Forklar med ord hva som ville ha skjedd med med fullkostnad per enhet av produkt og i 00 dersom produksjonsmengden hadde økt til 600 for begge produktene. ABC-marginalkostnadskalkyle for produkt : DL = 00* = 00 DM = 80 IK = 0,*00 = 60 IK = 0,*80 5* = 6 IK = 5000*(500/500)/500 = 0 Marginalkostnad for produkt = 986 Naturlig nok synker totalkostnaden per enhet for begge produktene såfremt de faste kostnadene er faste innenfor et intervall (relevant område) som dekker en produksjonsøkning fra 500 til 600 på begge produktene. Dette skyldes at merproduksjonen skjer til marginalkost samtidig som faste kostnader fordeles på større produksjonsmengde. c) I et møte hvor ABC-analysen ble diskutert hadde controlleren følgende uttalelse om IK : Den faste kostnaden på million kroner muliggjør 0 maskinomstillinger, men det optimale er nok 5. Vi bør derfor søke å ha 5 maskinomstillinger i året da dette vil gi en mer kostnadseffektiv produksjon siden totalkostnaden (fullkostnaden) per maskinomstilling synker. Drøft controllerens uttalelse. 9

10 c) Controlleren indikerer at ønsket kapasitet er 5 maskinomstillinger. Med ønsket kapasitet menes det bruksnivå av ressursen som gir optimal utnyttelse, dvs. lavest fullkost per enhet av driveren UTEN at ressursen utarmes på sikt ( bærekraftig bruk av ressursen ). I ABC betyr dette i praksis at ØK>BK slik at fast kostnad per enhet synker. Fullkostnaden per maskinomstilling i 00 var: ( million kroner/((500/500)(500/500))) 5000 = 5000 kroner Ved ønsket kapasitet (rasjonell drift) ville fullkostnaden per maskinomstilling ha vært: ( million kroner/5 5000) = kroner Controllerens utsagn er korrekt med unntak av konklusjonen, det er IKKE gitt at virksomheten bør søke å ha 5 maskinomstillinger. Observer at TOTAL- KOSTNADEN knyttet til maskinomstillinger ikke synker. Totalkostnad i 00: mill 5000*0 = Ved ønsket kapasitet i 00: mill 5000*5 = Fra oppgaveteksten har vi: S = antall maskinomstillinger =(q /500) (q /500) Dette betyr at antall maskinomstillinger kan økes enten ved å øke produksjonen eller ved å senke seriestørrelsen. Siden totalkostnaden ved ønsket antall maskinomstillinger uansett øker er dette bare hensiktsmessig dersom virksomheten oppnår tilstrekkelige inntektsøkninger (øker produksjonen og får solgt flere enheter til akseptabel pris) eller tilstrekkelige kostnadsreduksjoner andre steder i virksomheten (lagerkostnaden synker tilstrekkelig?). NB! Observer at det kan være farlig å konkludere på bakgrunn av hva som skjer med enhetskostnaden. Det er utviklingen i totalkostnaden som er det interessante! d) Virksomheten vurderer å kvitte seg med all ressursforbruk som inngår i IK gjennom å la et annet selskap ta over denne funksjonen. Et selskap som er forespurt har gitt et anbud i 00s kroneverdi på: millioner kroner 00 kroner * (q q ) Gitt at alle de tre IK-funksjonene er uavhengige av hverandre, hva bør virksomheten gjøre? Controlleren fremstiller alle kostnader, både direkte og indirekte, som en funksjon av mengde. Forklar kort hva dette betyr. d) Det finnes en rekke mulige konsekvenser av "out-sourcing", og eksaminanden bør bli belønnet for de momenter som trekkes opp. En god besvarelse bør uansett ha med en beregning som: viser hvorledes svaret avhenger av produktmix (likevektsberegning) diskuterer bortfallskostnaden. Out-sourcing betyr jo ikke automatisk at ALLE tidligere kostnader forsvinner. Produktmix-beregning:,0 millioner kroner 0,*(80q 500q ) 5*(q 5q ) = 0

11 ,0 millioner kroner 00 kroner * (q q ) Dette gir: 6q 575q = 00q 00q som gir: q =75/8*q Altså, hvis q >75/8*q, ikke out-source hvis q <75/8*q, out-source Alle kostnadstyper fremstilles som en funksjon av volum. Dette betyr at alle de valgte kostnadsdriverne er volumdrivere, noe som betyr at controlleren verken har funnet struktur- eller nyhetsdrivere i virksomheten. Dette betyr i sin tur at, med den informasjon oppgaven gir, punktene, og i oppgaveteksten kunne ha vært summert til en funksjon og gitt en tradisjonell totalfunksjon med mengde som driver. I praksis ville det sannsynligvis ikke vært hensiktsmessig å summert punktene, og da f.eks. stegvise faste kostnader sjelden vil endres ved samme mengdenivå på alle delfunksjonene. Dersom begrepene benyttet og ubenyttet kapasitet blir inkludert i analysen ville mao informasjon ha gått tapt dersom punktene, og ble samlet i en funksjon

MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy

MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Skriftlig eksamen: MAN 89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Eksamensdato: 19.06.2002, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Spesialisering i økonomistyring og investeringsanalyse DST 9530

Spesialisering i økonomistyring og investeringsanalyse DST 9530 Spesialisering i økonomistyring og investeringsanalyse DST 950 Disposisjon Bruk av LP i økonomiske problemer Et LP-problem Begreper og noen grunnleggende sammenhenger Lineær programmering og bedriftsøkonomiske

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 11.1 Årlige innbetalinger 600 000 - utbetalinger til variable kostnader 350 000 - utbetalinger til betalbare faste kostnader 50 000 Årlig innbetalingsoverskudd

Detaljer

Skriftlig eksamen i: BØK 2302 Operativ økonomistyring

Skriftlig eksamen i: BØK 2302 Operativ økonomistyring Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Skriftlig eksamen i: BØK 2302 Operativ økonomistyring Eksamensdato: 08.12.04, kl. 09.00 14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle Innføringsark: Ruter

Detaljer

Oppgave 1 (Vekt 20%) a) Drøft i hvilken grad Balanced Scorecard er en styringsmodell eller et endringsverktøy.

Oppgave 1 (Vekt 20%) a) Drøft i hvilken grad Balanced Scorecard er en styringsmodell eller et endringsverktøy. Skriftlig eksamen i: BLU 21021 Økonomistyring; teori og praksis Eksamensdato: 15.12.2000, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle Innføringsark: Linjer Antall sider: 6 Oppgave 1 (Vekt 20%) a) Drøft

Detaljer

Strategisk økonomistyring HRS 6001

Strategisk økonomistyring HRS 6001 Strategisk økonomistyring HRS 6001 2. forelesning Strategisk kostnadsanalyse SCA Tor Tangenes / BI Sandvika / V03 tor.tangenes@bi.no 1 Hva var strategisk økonomistyring igjen? Strategic cost management

Detaljer

Dato: Torsdag 1. desember 2011

Dato: Torsdag 1. desember 2011 Fakultet for samfunnsfag Økonomiutdanningen Investering og finansiering Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 2011 Tid: 5 timer / kl. 9-14 Antall sider (inkl. forside): 9 Antall oppgaver: 4 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

BLU 21021 Økonomistyring; teori og praksis

BLU 21021 Økonomistyring; teori og praksis Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Skriftlig eksamen i: BLU 21021 Økonomistyring; teori og praksis Eksamensdato: 05.12.2001, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle Innføringsark:

Detaljer

Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus. Eksamensdato: 15.12.2000, kl. 09.00-14.00. Tillatte hjelpemidler: Alle

Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus. Eksamensdato: 15.12.2000, kl. 09.00-14.00. Tillatte hjelpemidler: Alle Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Sensorveiledning i: BLU 21021 Økonomistyring; teori og praksis Eksamensdato: 15.12.2000, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle Antall sider:

Detaljer

Oppgave uke 11 - Budsjettering og finans

Oppgave uke 11 - Budsjettering og finans 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Basismodell: Rabatt og andre prisreduksjoner

Detaljer

Target Costing og Cost Management. Target costing er en metode for å fastsette salgsprisen på produkter og samtidig sikre lønnsomhet ved lansering.

Target Costing og Cost Management. Target costing er en metode for å fastsette salgsprisen på produkter og samtidig sikre lønnsomhet ved lansering. BØK 2215 Strategisk Økonomistyring 2. Forelesning del 2 Target Costing Tor Tangenes / Handelshøyskolen BI Target Costing og Cost Management Target costing er en metode for å fastsette salgsprisen på produkter

Detaljer

Lønnsomhetskalkyler. Pengenes tidsverdi. Saga Santa Fe investeringen

Lønnsomhetskalkyler. Pengenes tidsverdi. Saga Santa Fe investeringen Lønnsomhetskalkyler Beregning av nåverdi (NPV) Økonomisk tolkning av nåverdi Beregning av internrente (IRR) Problemer med internrentemetoden Sammenligning av NPV og IRR Lønnsomhetsanalyse med Excel John-Erik

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 12,1 Kapital bundet i varelager: 2 400 000 a) ----------------------- 45 = kr 300 000 b) 6 000 000 ----------------------- 3 = kr 1 500 000 12 c) 1 800

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus. med beslutningsverktøy. Eksamensdato: 16.06.2000 kl. 09.00-14.00

Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus. med beslutningsverktøy. Eksamensdato: 16.06.2000 kl. 09.00-14.00 Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Sensorveiledning i: MAN89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Eksamensdato: 16.06.2000 kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Innhold. Bruke øvingsfilene til boka... 13

Innhold. Bruke øvingsfilene til boka... 13 Innhold Bruke øvingsfilene til boka... 13 KAPITTEL 1 Sluttverdiberegninger... 15 Sluttverdien av et beløp... 16 Beregne raskere med sluttverdiformelen... 17 Sluttverdien av ulike beløp... 19 Beregne sluttverdien

Detaljer

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag Bøk1 Bedriftsøkonomi I Del 1 Løsningsforslag Eksamen 3 november 212 Oppgave 1 To-Hjul EKSAMEN BØK1 BEDRIFTSØKONOMI 1 DEL 1 FREDAG 3 NOVEMBER 212 Envareproduksjon kostnad/volum/resultat analyser Materialkostnader:

Detaljer

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Faglig kontakt under eksamen: Tim Torvatn Tlf.: 735 93493 eller 9716 3061 Eksamensdato: 24. mai 2013 Eksamenstid

Detaljer

TID FOR FORANDRING Fabi-akademiet et samarbeid mellom Fabi AS og Handelshøyskolen BI

TID FOR FORANDRING Fabi-akademiet et samarbeid mellom Fabi AS og Handelshøyskolen BI TID FOR FORANDRING Fabi-akademiet et samarbeid mellom Fabi AS og Handelshøyskolen BI FABI-AKADEMIET en unik mulighet for videreutvikling faglig, personlig og relasjonsmessig For oss i Fabi Group står kompetanse

Detaljer

Eksamen Finansiering og investering Vår 2004

Eksamen Finansiering og investering Vår 2004 Eksamen Finansiering og investering Vår 2004 Eksamen teller totalt 40% av totalkarakteren Tid: 4 timer Hjelpemidler: I tillegg til kalkulator får dere også utdelt et formelark samt en rentetabell som begge

Detaljer

Oppgavesett for investeringsanalyse

Oppgavesett for investeringsanalyse Oppgavesett for investeringsanalyse Mål for øvingen: Studentene skal: Forstå formålet med investeringer Forstå bakgrunn for bruk av NNV til å evaluere prosjekter i bedrifter Forstå hva tidsverdi av penger

Detaljer

BLU 21021 Økonomistyring; teori og praksis

BLU 21021 Økonomistyring; teori og praksis Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus SENSORLØSNING Skriftlig eksamen i: BLU 21021 Økonomistyring; teori og praksis Eksamensdato: 05.12.2001, kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11

Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11 Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11 Bakgrunn vårt tjenestespekter STRATEGI LØSNING LEDERSKAP OG GJENNOMFØRING Strategiske analyser og kartlegging av

Detaljer

Risikoanalyse av prosjekter. Risiko i investeringsanalyse. Think prosjekt i fare?

Risikoanalyse av prosjekter. Risiko i investeringsanalyse. Think prosjekt i fare? Risikoanalyse av prosjekter Hva menes med risiko? Forventning og varians Praktiske metoder for risikokartlegging Følsomhetsanalyse Scenarioanalyse Simulering Bruk av Excel Litt om opsjoner John-Erik Andreassen

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ØKONOMISTYRING OG ØKONOMI OG LEDELSE ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3034, SAM3036 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk, samfunnsfag

Detaljer

BØK311 Bedriftsøkonomi 2b. Løsningsforslag

BØK311 Bedriftsøkonomi 2b. Løsningsforslag BØK311 Bedriftsøkonomi 2b Løsningsforslag Eksamen 31 mai 2012 Oppgave 1 Kjøpe TV på avbetaling Sammenligne kontantstrømmer a) Hvor stor er årlig effektiv rente EKSAMEN I BØK311 BEDRIFTSØKONOMI 2B 31 MAI

Detaljer

Fra en rapport ingen forstår til en bedre og mer helhetlig styring

Fra en rapport ingen forstår til en bedre og mer helhetlig styring Fra en rapport ingen forstår til en bedre og mer helhetlig styring SSØ dagen 28. januar 2010 www.nhh.no Agenda Innledning 1.Hvorfor smarte folk bidrar så lite? Økonomistyringens og controllerne store utfordring

Detaljer

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX IT I PRAKSIS 1 IT i praksis 20XX 2 IT I PRAKSIS FORORD 3 INNHOLD 4 IT I PRAKSIS Styringsmodell for utviklingsprosjekter (SBN) 5 Fra en idé til gevinstrealisering styringsmodell for utviklingsprosesser

Detaljer

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 13. september. 2013 Hjelpemidler: Bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A. Flervalgsoppgaver

Detaljer

Økonomiske perspektiver på egnede og effektive bygg

Økonomiske perspektiver på egnede og effektive bygg Økonomiske perspektiver på egnede og effektive bygg Rom for oppvekst 2012 Kristiansand 27. september Dosent Karl Robertsen Universitetet i Agder Karl Robertsen, Institutt for økonomi 1 Skolebyggets økonomi

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1 MAT1120 H15

Obligatorisk oppgave 1 MAT1120 H15 Obligatorisk oppgave MAT20 H5 Innleveringsfrist: torsdag 24/09-205, innen kl 4.30. Besvarelsen leveres på Matematisk institutt, 7. etasje i N.H. Abels hus. Husk å bruke forsiden som du finner via hjemmesiden.

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Nåverdi -2,960 6:39 PM 4/8/10

Nåverdi -2,960 6:39 PM 4/8/10 Publiseringsoppgave: 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Unicono AS 2008 2009

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Økonomiske Risikoanalyser. av Arne Bang Huseby, Univ. i Oslo

Økonomiske Risikoanalyser. av Arne Bang Huseby, Univ. i Oslo Økonomiske Risikoanalyser av Arne Bang Huseby, Univ. i Oslo Innledning FØR: Økonomiske risikoanalyser begrenset til tidsplan- og kostnadsrisiko NÅ: For å kunne støtte alle relevante beslutninger i et prosjekt,

Detaljer

Sammenheng. Kostnad resultat - volumanalyse

Sammenheng. Kostnad resultat - volumanalyse Kostnad resultat - volumanalyse Kostnad resultat volumanalyse (KRV-analyse) Nullpunktanalyse K-Link case et Nullpunktdiagram Produktmiks Forutsetninger John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Kostnad

Detaljer

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten 2014. Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten 2014. Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men iif9lfé Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS ØKONOMI Ordinær eksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 5. desember 2014 Eksamenstid: 09.00-13.00 Sensurfrist: 29. desember 2014 Tillatte

Detaljer

a) Siden man baserer sine beslutninger på forventet verdi, er man risikonøytral. Vi kan sette opp følgende tabell:

a) Siden man baserer sine beslutninger på forventet verdi, er man risikonøytral. Vi kan sette opp følgende tabell: Oppgave (30 %) a) Siden man baserer sine beslutninger på forventet verdi, er man risikonøytral. Vi kan sette opp følgende tabell: Nåverdi Høy Lav Sannsynlighet 0,65 0,35 Investere 350-00 Leie 50-50 Ikke

Detaljer

Balansert Målstyring (1. generasjons BMS)

Balansert Målstyring (1. generasjons BMS) Balansert Målstyring (1. generasjons BMS) 1 Innhold Balansert Målstyring i offentlig sektor sektor Historien bak Balansert Målstyring Elementene i styringsverktøyet Styringskortet Suksessfaktorer Litteratur:

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større

d) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er negativ når marginalkostnadene er større Oppgave 11: Hva kan vi si om stigningen til gjennomsnittskostnadene? a) Stigningen til gjennomsnittskostnadene er positiv når marginalkostnadene er høyere enn gjennomsnittskostnadene og motsatt. b) Stigningen

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 19.12.12

Vedtatt i UUV-sak 86/12 Gjelder fra studieåret 2012-13 Sist oppdatert 19.12.12 EMNEBESKRIVELSE BØA2100 Bedriftsøkonomisk analyse Valgfag 1. Grad Bachelor i Hotelledelse Bachelor i HR og personalledelse Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling Bachelor i Markedsføring

Detaljer

SØK400 våren 2002, oppgave 7 v/d. Lund

SØK400 våren 2002, oppgave 7 v/d. Lund SØK400 våren 2002, oppgave 7 v/d. Lund (a) Spillet er vist i figur 1 på siste side. Legg merke til at når det ikke er et endelig antall handlingsalternativ, men valget gjøres innenfor en kontinuerlig mengde,

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk 8. mai 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 22/11/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 11/2011 er

Detaljer

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere)

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi Utgangspunktet for studiet er at Fagforbundet ønsker å heve kompetansen for sine

Detaljer

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje Optimalisering av bedriftens kundeportefølje DM Huset 25. mai 2005 Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI Bakgrunn På 90 tallet vokste det frem en bred forståelse for verdien av fornøyde og lojale kunder

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Økonomi og ledelse. 1 Beslutninger og modeller. 2 Kostnader (6) gjøre rede for ulike kostnadstyper og hvordan de varierer med

Økonomi og ledelse. 1 Beslutninger og modeller. 2 Kostnader (6) gjøre rede for ulike kostnadstyper og hvordan de varierer med Økonomi og ledelse Disposisjon 1 Beslutninger og modeller 1.1 Hvordan tar vi beslutninger? 1.2 Bruk av modeller Mål i læreplanen (5) presentere bedriftsøkonomiske problemstillinger ved bruk av teoretiske

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 ORDINÆR EKSAMEN BE 100 Finansregnskap med analyse Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 Tillatte emidler Hjelpemiddelhefte i BE 100 Norges Lover/ særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer

Detaljer

SPESIALISERING I ØKONOMISTYRING DST 9535 VERDI AV TILLEGGSINFORMASJON A) HVA KJENNETEGNER GODE BESLUTNINGSMODELLER?

SPESIALISERING I ØKONOMISTYRING DST 9535 VERDI AV TILLEGGSINFORMASJON A) HVA KJENNETEGNER GODE BESLUTNINGSMODELLER? SPESIALISERING I ØKONOMISTYRING HVA KJENNETEGNER GODE BESLUTNINGSMODELLER? DST 9535 VERDI AV TILLEGGSINFORMASJON.. Forelesningsnotet 3. Hva kjennetegner gode beslutningsmodeller? B) Når har informasjon

Detaljer

Innledning. Beslutningsrelevante kostnader

Innledning. Beslutningsrelevante kostnader Beslutningsrelevante kostnader Innledning Kostnadsanalyser brukes i en rekke sammenhenger i alle typer av virksomheter. Bruksområdene spenner fra produktkalkyler til driftsregnskap. Prinsippet om beslutningsrelevans

Detaljer

VA-benchmarking 2011

VA-benchmarking 2011 VA-benchmarking 2011 Sammendragsrapport for Vac Kommune (Vac) utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 01.10.2011 Sammendrag Omfang Prestasjoner Vac er sammenliknet med 39 andre VA-virksomheter

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. SPM 245- Økonomi. Onsdag 23. mai 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. SPM 245- Økonomi. Onsdag 23. mai 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I SPORT MANAGEMENT 2011/2013 Individuell skriftlig eksamen i SPM 245- Økonomi Onsdag 23. mai 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven

Detaljer

EKSAMEN I TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK Tirsdag 4. desember 2012 Tid: kl. 1500 1900 (Bokmål)

EKSAMEN I TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK Tirsdag 4. desember 2012 Tid: kl. 1500 1900 (Bokmål) Fag TIØ 4120 Operasjonsanalyse, grunnkurs 4. desember 2012 Side 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen:

Detaljer

EKSAMEN. Universitetet i Agder. Emnekode: BE 406. Dato: Torsdag 10. mai 2012 Varighet: Kl. 09.00 til 13.00

EKSAMEN. Universitetet i Agder. Emnekode: BE 406. Dato: Torsdag 10. mai 2012 Varighet: Kl. 09.00 til 13.00 Universitetet i Agder Emnekode: BE 406 EKSAMEN Dato: Torsdag 10. mai 2012 Varighet: Kl. 09.00 til 13.00 Antall sider ink. forside: 5 Antall oppgaver: 3 oppgaver (alle oppgaver skal løses) Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Diverse oppgaver SIV 2520

Diverse oppgaver SIV 2520 Diverse oppgaver SIV 2520 Oppgave 2.1 1999eman85981-1 Det østerrikske selskapet Marga A/S engasjerte i fjor et konsulentselskap for å få utredet mulighetene for, og konsekvensene av, å selge selskapets

Detaljer

Viktige læringsaktiviteter

Viktige læringsaktiviteter Viktige læringsaktiviteter Læringsaktiviteter som dekkes av Aktiviteter Stille spørsmål. Utvikle og bruke modeller. = dekkes Planlegge og gjennomføre undersøkelser. Analysere og tolke data. Bruke matematikk,

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Sykehusutbygging i Helse Fonna HF

Sykehusutbygging i Helse Fonna HF Sykehusutbygging i Helse Fonna HF Økonomiske analyser og beregninger Finansieringsplan Gevinstrealisering Økonomisk bærekraft Haugesund, oktober 2014 Innhold INNHOLD 2 1 FINANSIERINGSKILDER FOR INVESTERINGER

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 28.03.2011 Fra Oslo universitetssykehus HF Til Helse Sør-Øst RHF Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 Behandling av rapporten Administrerende direktør

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning 3.3 Driftsbudsjett Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning Hvordan skaffe bedriften inntekter? Salg av produkter og tjenester

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Organisatorisk læring. To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS

Organisatorisk læring. To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS Organisatorisk læring To prosjekter gjennomført i Skanska Bolig AS og NCC Construction Norge AS Organisatorisk læring to case NCC Construction AS og Skanska Bolig AS har med støtte fra gjennomført hver

Detaljer

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FORVALTNINGSMILJØ PRODUKT/TJENESTER HVA GJØR DERE? Arbeids ledelse Arbeids prosesser Innkjøp FM ansvarlig Produkt/Tjenester VIKTIG Å

Detaljer

STYRINGSSYSTEMER OG VERDISKAPING; HVOR STÅR BUDSJETTET I NORSKE VIRKSOMHETER?

STYRINGSSYSTEMER OG VERDISKAPING; HVOR STÅR BUDSJETTET I NORSKE VIRKSOMHETER? STYRINGSSYSTEMER OG VERDISKAPING; HVOR STÅR BUDSJETTET I NORSKE VIRKSOMHETER? Beyond Budgeting Workshop NHH-symposiet 18. Mars 2015 Trond Bjørnenak Norges Handelshøyskole Funn fra studier i norske virksomheter

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 7 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Investering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger

Investering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger Investering Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Investering Eksempler fra

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs. Eksamen i: MET 040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 31 Mai 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Faglig kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdato: 24.05.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00 14.00

Detaljer

JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø

JU Arbeidsrett og arbeidsmiljø JU-300 1 Arbeidsrett og arbeidsmiljø Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-300, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 Del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Del 2 - oppgavetekst Dokument Automatisk poengsum

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13. Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet... 23

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 13. Kapittel 2 Beregning av sluttverdi, nåverdi og annuitet... 23 Innhold Kapittel 1 Innledning............................................ 13 1.1 Finans............................................ 14 1.2 Det finansielle systemet i Norge......................... 17 1.3

Detaljer

KLED190 LEDELSE OG ØKONOMISTYRING

KLED190 LEDELSE OG ØKONOMISTYRING J ä Høgskolen i Hedmark KLED190 LEDELSE OG ØKONOMISTYRING 7 dager individuell hjemmeeksamen Ordinær eksamen høsten 2014 Eksamenssted: Kongsvinger Eksamensdato: 12. - 19. desember 2014 Eksamenstid: utleveres/innleveres

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE Side 1 av 8 UNIVERSITET INSTITUTT FOR INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE Faglig kontakt under eksamen: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Gløshaugen

Detaljer

Sykehusutbygging i Helse Fonna HF

Sykehusutbygging i Helse Fonna HF Sykehusutbygging i Helse Fonna HF Økonomiske analyser og beregninger Finansieringsplan Gevinstrealisering Økonomisk bærekraft Haugesund, 14.11.14 Innhold INNHOLD 2 1 FINANSIERINGSKILDER FOR INVESTERINGER

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse

Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Eksamensoppgave i TIØ4258 Teknologiledelse Faglig kontakt under eksamen: Ola Edvin Vie Tlf.: 907 35 647 Eksamensdato: 7. august 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

Svar til. EKSAMEN I EMNE TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK Onsdag 10. august 2011 Tid: kl. 0900-1300 Bokmål

Svar til. EKSAMEN I EMNE TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK Onsdag 10. august 2011 Tid: kl. 0900-1300 Bokmål Side 1 av 10 NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Faggruppe for bedriftsøkonomi og optimering Faglig kontakt under eksamen: Navn: Lars Magnus Hvattum Oppgave settet laget av: Navn:

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer