Innkalling til styremøte desember 2008 Vår ref.: 2008/1661

Transkript

1 Innkalling til styremøte desember 2008 Vår ref.: 2008/1661 Til: Petter Dyndahl, Anne Kathrine Fossum, Kari Kvigne, Morten Lang Ree, Vigdis Stensby, Torstein Storaas, Arild Sundberg, Simon Tschudi, Pia Sandvik Wiklund, Elin Wood. Kopi med vedlegg: Prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, dekaner, StorHK, SiH. Kopi per e-brev uten vedlegg til: Varamedlemmene, Kunnskapsdepartementet, Studentsamskipnaden, sentralbordet i Høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, 25 høgskoler, Fylkesmannen, Hedmark Fylkeskommune, Hedmarkstudenten, Riksrevisjonen, regionmedia, prosjektdirektør PIU, høgskolens avdelinger. Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Begge dager: Avdeling for lærerutdanning og naturfag, Biohuset, rom desember Styremøte kl Middag kl 19.00, hotell Astoria 12. desember Tid: Styremøte kl eventuell forlengelse til Lunsj kl Lise Iversen Kulbrandstad Høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs Høgskoledirektør

2 Saksliste desember HS 2008/84 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2008/85 Godkjenning av protokoll fra møtet 12. november 2008 HS 2008/86 Strategisk plan De strategiske målene innenfor utdanning og læringsmiljø HS 2008/87 Status for arbeidet med evaluering av finansieringssystemet for UHsektoren (muntlig presentasjon) HS 2008/88 Datoer for styremøter studieåret HS 2008/89 Styrets selvevaluering (lukket) HS 2008/90 Status for omstilling og kostnadsreduksjoner HS 2008/91 Budsjett 2009 HS 2008/92 Endring i interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og gjennomgang av krav innen randsonesamarbeid HS 2008/93 Status Terningen Arena HS 2008/94 Orienteringer, referater, drøftinger HS 2008/95 Eventuelt HS 2008/84 ark. sak: 2008/1763 Godkjenning av innkalling og saksliste Administrerende direktørs forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes HS 2008/85 Godkjenning av protokoll fra møtet 12. november 2008 ark. sak: 2008/1763 Administrerende direktørs forslag til vedtak: Protokollen fra 12. november godkjennes. Side 2 av 26

3 HS 2008/86 Strategisk plan De strategiske målene innenfor utdanning og læringsmiljø ark. sak: 2008/1235 Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1: Strategiske mål om utdanning og læringsmiljø i HHs strategiske plan Vedlegg 2: Gjennomgang av resultatmål i HHs strategiske plan Vedlegg 3: Kvalitative styringsparametere, Sektormål 1i Orientering om forslag til statsbudsjett 2009 for universiteter og høgskoler Administrerende direktørs forslag til vedtak: Saken ble drøftet i styret og viderebehandles i tråd med styrets kommentarer. Saksframlegg: Om progresjonen i arbeidet Det vises til tidligere styresaker om arbeid med justering og oppdatering av høgskolens strategier (HS-2008/52, 70 og 81). Høstens arbeid med den økonomiske situasjonen har forsinket prosessen slik at den per i dag er ett styremøte på etterskudd. Det vil si at et fullstendig utkast nå planlegges lagt fram til diskusjon i februarmøte, etterfulgt av en høringsrunde før forslag om endelig vedtak legges fram for styret på aprilmøtet. På styremøtet nå i desember er det de strategiske målene innenfor områdene utdanning og læringsmiljø som legges fram til diskusjon. Saken legges fram av rektor i samråd med administrasjonen. Om det strategiske arbeidet med utdanningsområdet I løpet av det siste året har styret gjennomført flere strategiske diskusjoner innenfor utdanningsområdet. Det har blant annet skjedd i forbindelse med HS 2008/18: Oppfølginger fra etatstyringsmøtet, HS 2008/19: Status og den videre prosessen for studieprogrammet , HS 2008/45: Resultatrapportering, HS 2008/63: Status for nasjonalt og lokalt opptak, HS 2008/64: Høgskolens studieprogram på kort og lang sikt og HS 2008/79: Studieprogrammet for Videre har strategiske diskusjoner om studieprogrammet også skjedd i forbindelse med høstens styresaker om kostnadsreduksjoner. I vedtaket i HS 2008/61 understreker styret at administrasjonen må se på muligheten for å avvikle hele fagområder vurdert i forhold til økonomisk gevinst, strategisk målsetting og virkninger for øvrig og vedtaket i sak HS 2008/76 understreker betydningen av å vurdere nødvendig innsparing for å skape et strategisk handlingsrom. Plan for det videre arbeidet med oppfølging av disse styrevedtakene er gitt i HS 2008/90. Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget har arbeidet med strategiene på to av høstens møter. Strategiene har videre vært diskutert i høgskolens strategiske ledergruppe (HSL). Det er også kommet innspill fra de internasjonale koordinatorene og fra mangfolds- og likestillingsutvalget. Disse diskusjonene og innspillene danner grunnlaget for den innledningen til diskusjon rektor og prorektor for utdanning utarbeider til styremøtet. Side 3 av 26

4 Om det strategiske arbeidet med læringsmiljø Når det gjelder læringsmiljø, slår UH-loven fast at styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø, og videre at styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet ( 4.-3). Høgskolen har et viktig utvalg og samarbeidsorgan for dette området i Læringsmiljøutvalget. I dette utvalget har Studentsamskipnaden i Hedmark (SIH) to representanter med møte- og talerett. På høstens møter der strategisk plan har vært behandlet, har SIH ikke vært representert. På høgskolestyremøtet i september var det enighet om at SIH skulle inviteres til en felles strategisk diskusjon om studentvelferdsspørsmål på høgskolestyrets desembermøte. SIH har meldt at de ikke har anledning til å møte verken 11. eller 12. desember. Samskipnaden er derfor invitert til å være med i en slik diskusjon på høgskolestyrets februarmøte. Om vedleggene Vedlegg 1 er kopi av de eksisterende målområdene i inneværende strategiske plan. Vedlegg 2 inneholder en gjennomgang av måloppnåelsen for områdene utdanning og læringsmiljø slik disse er formulert i resultatmålene for de aktuelle strategiene: Side 4 av 26 Inspirerende læringsmiljø på attraktive campus Målrettet studieutvikling I oppstillingen i vedlegget er det også tatt med de tilsvarende sektor- og virksomhetsmålene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for området. Også tilhørende styringsparametere er tatt med (jf. HS-2008/45 med rapportering i henhold til mål- og resultatstyringen). Vedlegg 3 er en kopi av KDs nye kvalitative styringsparametere for de statlige høgskolene. Gjennomgangen av resultatmålene i vedlegg 2 viser at høgskolen langt på vei har nådd de aktuelle resultatmålene, med noen få unntak. Ikke minst er det gledelig å konstatere at seks masterstudier er godkjente og igangsatte og at ytterligere to er i prosess. Fire av de igangsatte masterne legger grunnlaget for rekruttering til høgskolens to planlagte doktorgradsområder. Det viktige arbeidet med utviklingen av høgskolens studieprogram har i løpet av perioden fått et godt grunnlag i campusprosjektene som tematiserte avdelingenes studie- og forskningsprofil, i satsingen gjennom Prosjekt Innlandsuniversitetet og for det siste årets vedkommende gjennom prosjektet Bachelor-ifokus. I kommende strategiske periode må arbeidet med å spisse profilene og skape robuste, bærekraftige studieprogram på hver avdeling styrkes. Det må arbeides med beskrivelsen av sammenhengende studieløp, studienes relevans for arbeidslivet og med kandidatproduksjon (gjennomstrømning), jf. også HS 2008/90. Kvalitetskonferansen og studenttilfredshetsundersøkelsen har i løpet av inneværende strategiske periode etablert seg som to sentrale årlige stopp-punkter for det systematiske arbeidet med oppfølging av studiekvalitet og læringsmiljøet. I løpet av inneværende periode har arbeidet med læringsmiljø på campusene også involvert samarbeid med ulike regionale aktører, blant annet i Biohuset på Hamar og samarbeid om sivilt-militært utdanningssenter med forsvaret og kommunen på Rena. Forsvarssamarbeidet utvikles nå også mot Elverum. To andre sentrale samarbeidsprosjekter som er påbegynt, men som vil utvikles i neste periode, er landbrukssenteret på Blæstad og samarbeidet om Terningen Arena. Høgskolen har lykkes godt med å være en attraktiv studieplass dersom vi ser på de årlige søkertallene i perioden. Imidlertid er det en stor utfordring å legge forholdene til rette for studentene

5 slik at de lykkes med å fullføre studiene på tilnærmet normert tid. Studiekvalitetsarbeid og et fokus på gjennomstrømning og dermed studiepoeng og kandidattall vil derfor være blant de viktigste utfordringene innenfor utdanningsområdet også neste strategiske periode. I strategiene for neste periode må internasjonalisering og høgskolens samarbeid med Studentorganisasjonen i Hedmark om studentmedvirkning beskrives tydeligere enn i forrige plan. HS 2008/87 Status for arbeidet med evaluering av finansieringssystemet for UH-sektoren Muntlig presentasjon på møtet HS 2008/88 Datoer for styremøter studieåret ark. sak: 2008/1779 Saksdokumenter: Saksframlegg Administrerende direktørs forslag til vedtak: Styret vedtar følgende møtedatoer for studieåret : Høst 2009: Torsdag 1. oktober Torsdag 12. november Onsdag 16. desember: Vår 2010 Torsdag og fredag 25. og 26. Februar Onsdag 28. april Onsdag 16. juni Saksframlegg: Møteplan for styret inneholder forslag til møtedatoer for hele studieåret. Det foreslås 3 møter hvert semester. Dette er en justering i forhold til tidligere praksis med 4 møter i høstsemesteret. Det er lagt inn ett todagersmøte i februar. Forslagene til møtedatoer er valgt av hensyn til frister som stilles til høgskolen. Side 5 av 26

6 HS 2008/89 Styrets selvevaluering Muntlig, behandles lukket. HS 2008/90 ark. sak: 2008/1520 Det videre arbeidet med omstilling ved HH Saksframstilling Vi viser til styresak 2008/76. Vedtaket i sin helhet: 1. Høgskolestyret tar fremlagte oversikt over kostnadsreduserende tiltak til etterretning. 2. Høgskolestyret ber administrasjonen følge opp de angitte kostnadsreduserende tiltakene og effektuere disse med sikte på at virksomheten snarest kommer ned på et varig lavere kostnadsnivå, tilpasset høgskolens budsjettramme 3. Høgskolestyret ber administrasjonen om å igangsette nødvendige omstillingstiltak for ytterligere å redusere de samlede kostnadene for den enkelte avdeling og høgskoleadministrasjonen. Budsjettene må bringes ned på et nivå som gir et større handlingsrom for fremtidig aktivitet enn det som ligger i de foreslåtte budsjettreduksjonene i punkt Høgskolestyret ber administrasjonen komme tilbake med en egen sak om den videre omstillingsprosessen der det gjøres en vurdering av nødvendig innsparing for å skape et strategisk handlingsrom, jfr styresak 2008/61. Videre ber styret om at det gjøres en vurdering av hvilke strategiske tiltak som det må skapes rom for på sikt. Styret mener videre at omstillingsprosessen må gjøres til en kontinuerlig og integrert del av strategisk plan for høgskolen de kommende årene. Status for de kostnadsreduserende tiltakene Som grunnlag for Høgskolestyresak 2008/76 viste administrasjonen til en tabell som tilsa en innsparing med en netto økonomisk effekt på ca kr 20,3 mill. innen I dette ligger det en forutsetning om at de angitte innsparingstiltakene skal føre til at virksomheten stabiliserer seg på et tilsvarende lavere driftskostnadsnivå. For reduksjon av midlertidige stillinger og overgangen til AFP-avtaler følges den planen som lå til grunn for styresak 2008/76. Denne vil bli fulgt opp gjennom jevnlig rapportering av status til høgskolestyret gjennom Veien videre For å nå de nødvendige innsparingsmålene for og fremover konkluderer administrasjonen og rektoratet med at det er nødvendig å gå videre på vedtakspunkt nr. 4 i HS 2008/76: å legge frem en egen sak om den videre omstillingsprosessen der det gjøres en vurdering av nødvendig innsparinger for å skape et strategisk handlingsrom, jfr. også styresak 2008/61, og at det gjøres en vurdering av hvilke strategiske tiltak som det må skapes rom for på sikt. Side 6 av 26

7 Avklaring av begrepet omstilling Med omstilling forstås her den definisjon som partene (arbeidstaker- og arbeidsgiversiden) er enige om ifølge Omstillingsavtale ved Høgskolen i Hedmark : Med omstilling menes endringer i høgskolens interne og/eller eksterne forhold som fører til forandringer i organisasjons- og styringsformer, mål og/eller arbeidsoppgaver. Endringene kan føre til omdisponeringer eller overtallighet, krav til ny og/eller påbygget kompetanse eller at arbeidsoppgaver faller bort eller blir endret. En inndeling av den videre omstillingsprosessen ved HH Det er administrasjonens og rektoratets vurdering at den videre omstillingen av høgskolen kan deles to faser; i en kort sikt (frem til ) og i en mellomlang sikt (frem til ). På kort sikt Med henvisning til styrevedtakets punkt 2: Høgskolestyret ber administrasjonen følge opp de angitte kostnadsreduserende tiltakene og effektuere disse med sikte på at virksomheten snarest kommer ned på et varig lavere kostnadsnivå, tilpasset høgskolens budsjettramme. Ytterligere innsparinger gjennom reduksjon i midlertidige tilsatte og avganger på AFP Det må gjøres en ny gjennomgang og vurdering av alle midlertidige tilsettinger ved HH. Ettersom HH ytterligere må ned på antallet stillinger for å spare penger, vil valget fremover være hvorvidt innsparingene skal skje gjennom ikke å videreføre midlertidige tilsettingsforhold, eller alternativt at en påbegynner en prosess med oppsigelser av fast tilsatte. Det er administrasjonens klare holdning at en prosess med oppsigelser av fast tilsatte vil være forbundet med større menneskelige og økonomiske omkostninger, og det vil være en reell fare for at virksomheten, i hvert fall på kort sikt, går inn i en prosess med usikre utfall hva angår de reelle økonomiske innsparingene (grunnet store kostnader forbundet med oppsigelser av tilsatte). Administrasjonen legger derfor til grunn at det søkes å finne ytterligere innsparinger innenfor de eksisterende midlertidige stillingene, eventuelt også gjennom nye AFP-avtaler, før en starter prosessene med oppsigelser av fast tilsatte. Det er pr i dag et betydelig antall midlertidig tilsatte ved HH (se senere oversikt i saksfremlegget). Som grunnlag for å gjennomføre en nedbemanning av fast tilsatte må det ligge til grunn en faglig-strategisk plan for hvilke prioriteringer som skal gjøres innen HHs ulike fag- og forskningsområder. Prosessen i forhold til å gjennomføre en eventuell nedbemanning er beskrevet i vedlegg til styresaken. På mellomlang sikt Med henvisning til styrevedtakets punkt 4 (2008/76): Høgskolestyret ber administrasjonen komme tilbake med en egen sak om den videre omstillingsprosessen der det gjøres en vurdering av nødvendig innsparing for å skape et strategisk handlingsrom, jfr styresak 2008/61. Videre ber styret om at det gjøres en vurdering av hvilke strategiske tiltak som det må skapes rom for på sikt. Styret mener videre at omstillingsprosessen må gjøres til en kontinuerlig og integrert del av strategisk plan for høgskolen de kommende årene. Administrasjonens og rektoratets overordnede tilnærming til oppfølgingen av styresak 2008/76, punkt 4 er som følger: det må gjøres en gjennomgang av HHs fagområder (studieprogram og tilhørende FoUvirksomhet) der det vurderes hvilke studietilbud som skal videreføres, og hvilke som helt eller delvis skal avvikles Side 7 av 26

8 det legges opp til enten å innarbeide et eget strategisk mål om Omstilling i Strategisk plan for , eller å utarbeide et punkt om omstilling som legges innunder de eksisterende strategiske målene en faglig-strategisk gjennomgang av HHs kjernevirksomhet med klare prioriteringer vil legge grunnlaget for arbeidet med å definere eventuell overtallighet innen de områdene som HH ikke definerer som satsingsområder for fremtiden. Plan for arbeidet med strategisk gjennomgang av HHs fagområder på kort og mellomlang sikt i lys av den økonomiske situasjonen Den strategiske gjennomgangen som nå må gjøres av HHs fagområder, er hjemlet i flere vedtak fra de siste møtene i høgskolestyret. Oppdraget kan beskrives som å spisse og videreutvikle profilen på HHs studieprogram som ledd i arbeidet med å vurdere nødvendig innsparing for å skape strategisk handlingsrom (HS 2008/76) og som ledd i arbeidet med å se på muligheten for å avvikle hele fagområder vurdert i forhold til økonomisk gevinst, strategisk målsetting og virkninger for øvrig (HS 2008/61). Hensikten er å skape en plattform for utvikling og vekst i retning av å realisere universitetsambisjonen (HS 2008/61). Det er et mål i seg selv å redusere antallet studietilbud på bachelor-nivå, jf. også det følgende vedtaket: Høgskolestyret forventer at det i neste års studieprogram er en ytterligere reduksjon av antall enkelttilbud som erstattes av bachelorløp med bredere innganger (HS 2008/79). Arbeidet må gjøres i lys av målet om å utvikle et robust studieprogram ved hver campus med tydelig profil og høy studiekvalitet, et program som rekrutterer godt, har fornøyde studenter og høy grad av gjennomstrømning, som tilbyr studentene påbygningsmuligheter, har tydelig arbeidslivsprofil, der internasjonalisering er del av studiene fra BA-nivå og der studentene møter et robust fagmiljø med høy kompetanse og aktiv FoUvirksomhet som studentene får del i på ulike måter. Styremøter i 2009 som milepæler i prosessen Det er tre møter i høgskolestyret i vårsemesteret. Det foreslås følgende milepæler i arbeidet i lys av disse tre møtene: februar: Underveisrapportering om arbeidet med vurdering av HHs fagområder 23. april: Studieprogrammet på kort (dvs ) og mellomlang sikt (dvs ) 11. juni: Konklusjon: HHs fagområder i lys av den økonomiske situasjonen. Faseinndeling av arbeidet med å fastsette HHs studieprogram med tilhørende FoU-virksomhet Ut fra de angitte milepælene kan arbeidet i høgskolen (institusjons- og avdelingsnivået) beskrives i følgende faser med ledermøtene (HSL Høgskolens strategiske ledermøte) som rapporterings- og diskusjonspunkter: Fase 1: (Til 9.12.) o Strategisk beskrivelse av studieprogrammet i fagområder avdelingsvis (jf. høstens strategisk arbeid i kjølvannet av prosjektet BA-i-fokus). o Beslutning om framdriftsplan og verktøy for videre prosess Fase 2: ( ) o Hvor robuste er studieprogrammene innenfor fagområdene? Fase 3: ( ) o Studieprogrammet på kort og mellomlang sikt o Fortsatt arbeid med fagområdenes robusthet Fase 4: ( ) Side 8 av 26

9 o Strategisk vurdering av fagområdene i lys av høgskolens økonomiske situasjon. Konklusjon. Fase 1: På HSL er temaet Strategisk beskrivelser av fagområdene. Framdriftsplan og verktøy i videre prosess. Utgangspunktet er avdelingenes beskrivelse av studieløpene innenfor sine fagområder, basert på tabellen i HS og med en klassifisering etter følgende matrise: Studieløp År BA- MA PhD Om BA-løpene spesielt: Begrunne bredesmale innganger jf. HS 2008/64 og vedtak i HS 2008/79 Studie- og forskningsprofil på campusene Antall studenter Fagområde A Fagområde B Fagområde C osv. Fase 2: Beskrivelse og vurdering av robustheten til de ulike studieløpene innenfor hvert fagområde fra uke 50/2008 til uke 6/2009 Verktøy og metodikk for det videre arbeidet vil bli diskutert på HSL 9.12, men utgangspunktene er oppdraget fra styret, HHs strategiske mål og visjon om en universitetsetablering. Verktøyene som velges bør omfatte statistikk og analyser samt kriterier som vi har brukt tidligere i høst, i BA-i-fokus samt NOKUTs kriterier for studieakkreditering. Dermed sikrer vi også at denne gjennomgangen kan utnyttes i arbeidet med studiekvalitet. Kriteriene som er brukt i høstens arbeid, jf. bl.a. HS 2008/64: Side 9 av 26 antall program, studiekvalitet, rekruttering, kandidatproduksjon, økonomi, strategisk betydning: o studie- og forskningsprofil ved campus o nasjonal og/eller regional betydning o strategiske-markedsrettede studier o profesjonsutdanninger-yrkesutdanninger-teoretiske studier, o del av et helhetlig løp ved høgskolen o grad av overlappinger mellom beslektede bachelorgrader. Et forslag til kvantitative styringsparametere, som ledd i vurdering av studieløpene innenfor fagområdene, er: 1. Søkere (søkerinteresse) 2. Opptak 3. Møtt per Studiepoengproduksjon 5. Kandidatproduksjon 6. Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) 7. Studenter pr. undervisnings- og forskningsstilling 8. Forholdet mellom vitenskapelig og administrativt ansatte 9. Andel førstestillinger

10 10. Driftsutgifter per avlagte 60-studiepoengsenhet 11. Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner 12. Studenttilfredshet (avdelingsnivå) 1. Ved bruk av de nevnte styringsparameterne bør tallene fremstilles for de tre siste årene. Det må vurderes hvordan fagmiljøet skal avgrenses (per studium, per studieløp, per fagområde eller andre måte). Fagmiljøets kompetanse og FoU-arbeid vurderes i henhold til NOKUTs krav, andre aktuelle kriterier er ut fra styringsparametrene i MRS. Et spørsmål som vil bli vurdert i HSL er spørsmålet om hvorvidt vi skal bruke eksterne, eventuelt avdelingseksterne vurderinger av enkelte områder. Dagens status på antall tilsatte ved HH Pr 30. november 2008 er det i HHs lønnssystem registrert følgende antall årsverk ved HH: Fast 387 Midlertidig 66 Åremål 29 BOA 18 Totalt 500 Brutt ned på avdelingsnivå gir dette følgende fordeling for årsverkene ved HH: Fast Midlertidig Åremål BOA fast BOA midl Totalt HA 78 5 LUNA HI ØSIR SUE Sum Avdelingsvis oversikt dersom en legger alle teknisk-administrative årsverk innunder Høgskoleadministrasjonen og rendyrker avdelingsoversiktene med kun undervisnings- og forskningsårsverkene 3 1 De angitte styringsparameterne er i overensstemmelse med målstrukturen i Tildelingsbrevet for Dekaner og stipendiater. Herav er det 3 (ved hhv LUNA, HI og SUE) som har et fast tilsettingsforhold bak åremålstilsettingen. Instituttledere er definert som fast tilsatte. 3 Forklaring datauttrekk: De som er ute i lønnet permisjon (eksempelvis svangerskapspermisjon) er inkludert, tilsvarende de med fast stilling som er i ulønnet permisjon, lærlinger er inkludert, timelønnede (lønnet over c-tabellen) er ikke inkludert. Side 10 av 26

11 Fast Midlertidig BOA Totalt HA adm HA faglige 3 3 LUNA HI ØSIR SUE Sum Hvilken stillingsramme er HH i stand til å bære økonomisk med de budsjettmessige BFV- rammene for 2009 Alternativ 1: med en målsetting om å komme ned på 150 teknisk-administrative stillinger samlet for HH innen : Basert på en BFV-budsjettramme på kr 366 mill og en fastsatt samlet stillingsramme for alle tekniskadministrative årsverk ved HH på 150, vil HH kunne bære følgende antall undervisnings- og forskningsstillinger ved de respektive avdelingene (basert på at hhv 80% og 90% av avdelingenes ramme medgår til direkte lønnskostnader 4 ): Avdelingsvis andel faste faglige stillinger 80 % 90 % HA LUNA HI ØSIR SUE SUM (med 150 i HA) Her er det beregnet et antall stillinger i den samlede Høgskoleadministrasjonen (HA) på 150 årsverk, som er felles for alternativene ved at hhv 80% og 90% av BFV-midlene ved avdelingene medgår til direkte lønn. Dersom en legger 90% lønnsandel for avdelingene til grunn, medgår 68% av den samlede BFV-bevilgningen til lønn samlet sett ved HH. Tilsvarende vises det en kolonne for antallet stillinger som følge av 80% lønnsandel for avdelingene. Alternativ 2: med en målsetting om å komme ned på 142 teknisk-administrative stillinger samlet for HH innen : Avdelingsvis andel faste faglige stillinger 80 % 90 % HA LUNA HI ØSIR SUE SUM (med 150 i HA) Her er det beregnet et antall stillinger i den samlede Høgskoleadministrasjonen (HA) på 142 årsverk, som er felles for alternativene ved at hhv 80% og 90% av BFV-midlene ved avdelingene medgår til direkte lønn. Som en ser vil en i dette alternativet kunne øke med tilsvarende 8 årsverk innenfor undervisnings- og forskningsstillingene, både i alternativet med 391 årsverk totalt og med alternativet med 420 årsverk totalt. Sammenlikning mellom en lønnsrammestyrt stillingsramme og dagens faktiske stillingsramme 4 Gjennomsnittslønn på kr for teknisk-administrativt tilsatte og kr for undervisnings- og forskningstilsatte. Satsene er beregnet på basis av dagens antall ansatte og de samlede lønnsutgiftene ved HH, fordelt på kategoriene undervisnings- og forskningstilsatte og teknisk-administrativt tilsatte. Side 11 av 26

12 Sammenlikning mellom antall årsverk pr 30. november 2008 og det beregnede antallet årsverk som HH økonomisk er i stand til å bære basert på 2009-bevilgningen, og med alternativet der de teknisk-administrative årsverkene til sammen utgjør 142 årsverk: Enhet 90% lønnsandel avdelingene Faktisk antall årsverk pr (alle finansieringskilder) Avvik årsverk pr HA LUNA HI ØSIR SUE SUM Det er viktig å understreke at den gitte oversikten over de 500 årsverkene som HH har pr er finansiert gjennom alle tilgjengelige økonomiske kilder som høgskolen har tilgang til: de ordinære bevilgningsfinansierte midlene fra Kunnskapsdepartementet og midler fra kilder som NFR, EU og UNISKA mv. Også stipendiatstillingene er inkludert i tallene. Videre arbeid med fastsetting av stillingsrammene Det må, på bakgrunn av den gitte oversikten over faktisk antall årsverk ved de enkelte enhetene ved høgskolen settes opp en oversikt over hvilke årsverk som pr i dag er finansiert gjennom BFV-midler og hvilke som er finansiert gjennom andre kilder. Som en styringsparameter fremover ønsker administrasjonen å legge til grunn en oppfølging av finansieringen av årsverk innenfor to sett av rammer: det antallet stillinger som er finansiert gjennom BFV-bevilgninger det antallet stillinger som er finansiert gjennom andre finansielle kilder (eksterne). For det antallet stillinger som faller utenfor 90% av avdelingens BFV-finansierte ramme for stillinger, bør/skal det legges frem oversikter som viser at stillingene er fullfinansierte gjennom andre eksterne kilder. Dette innebærer at stillinger som finansieres på annen måte enn av BFV-andelen primært bør knyttes til prosjekter, der grunnlaget for stillingen bortfaller idet den alternative finansieringen opphører. Det antallet stillinger som fastslås innen det teknisk-administrative område og for undervisnings- og forskningsområdet skal kun benyttes som én av flere styringsparametere fremover. Herunder vil vi følge opp forholdet mellom antallet teknisk-administrative stillinger og antallet undervisnings- og forskningsstillinger. Å skape en riktig balanse mellom disse stillingskategoriene vil bli svært vesentlig fremover med hensyn på å skape en best mulig balanse mellom kvalitet og produktivitet. Det er ikke hensikten å benytte stillingsrammene ved enhetene som noe absolutt mål, men som et grunnlag for internkontroll og som basis for en løpende dialog med avdelingene. Side 12 av 26

13 HS 2008/91 Budsjett 2009 ark. sak: 2008/607 Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1: Brev fra KD, saldert budsjett 2008 av Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar forslag til budsjett tildeling til avdelingene og høgskoleadministrasjonen for , og fatter vedtak om fordeling av bevilgning for saldert budsjett Tabell 1 BUDSJETT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK MA- og PhDsatsning Basis komponent Undervisn komponent Forsknings komponent Kompens praksis Tildeling 2009 LUNA HI SUE ØSIR Ufordelte stipendiatstillinger Summer Sum HA/FK IT investeringer Tilskudd avdelingene Omst.kost /TerningenA Sum total Tall i 1000 Tabell 2 5 Forklaring til kolonnene i tabellen. Alle tallstørrelser er beskrevet i saksgrunnlaget. Master og P.hd satsing gjelder høgskolens egenandel for dekning av PIU programmet Basiskomponenten inneholder fordeling til avdeling etter antall studenter, (størrelse) Undervisnings- og forskningskomponenten fordeles uavkortet til avdeling på bakgrunn av innrapportert produksjon i DBH, unntaket er omfordeling LUNA- HI etter omorganisering. Kompensasjon for praksis er beregnet etter kalkyle benyttet de forutgående årene i HH med justerte satser i 2009 Side 13 av 26

14 Saldert bevilgning 2008, til fordeling i HH 2009 Investering Ekstra.komp praksiskostnader Udisponert (dekning inv. 2008) Ekstra tildeling LUNA ØSIR HA SUM Saksframstilling Årets budsjettprosess Budsjettprosessen for 2009 startet i begynnelsen i april/mai med gjennomgang av prognoser for den økonomiske utviklingen for 2009 men bakgrunn i den innrapporterte produksjonen og konsekvenser for inntektspotensialet de kommende årene. Regnskapsrapportering for 1.tertial og ekstrarapporteringen pr viste tendenser til et stabilisert utgiftsnivå som var høyere enn inntektsgrunnlaget for 2008, samt en prognose som viste at utgiftsnivået ville øke utover inntektspotensialet for Administrasjonen varslet om behov for kostnadsreduserende tiltak for å kunne levere et budsjett i balanse. Budsjettarbeidet ble igangsatt i august, og lønnsbudsjettet (før kutt-tiltak) ble presentert Det beregnede lønnsbudsjettet for 2009 har vært et viktig element i framdriften med budsjettarbeidet og har vært med på å underbygge påliteligheten av prognosene for Styret har vært løpende orientert om den økonomiske statusen for regnskapet 2008 og prognoser for budsjett 2009 på styremøtene. ( 04.09, og 12.11). Høgskolens strategiske ledergruppe har hatt budsjettarbeid på agendaen på samtlige møter siden august og arbeidet målrettet med kostnadsreduserende tiltak. Avdelingenes ledergrupper har bidratt i arbeidet med beregning av alternative kostnadsreduserende tiltak, og gjennomført informasjonsmøter for ansatte og studenter ved egen avdeling hvor det er orientert om de alternative kuttforslagene De hovedtillitsvalgte har vært orientert om budsjettarbeid/økonomisk status og forslag til kostnadsreduserende tiltak, ved alle medbestemmelsesmøtene i høst. Endelig drøfting av budsjettet i møte Arbeidet med fordeling av bevilgningen i HH skjer etter høgskolens budsjettmodell, og den interne modellen bygger på tildelingskriteriene i finansieringsmodellen fra Kunnskapsdepartementet. Avdelingene mottar uavkortet bevilgning i forhold til innrapportert produksjon, og ved fordeling av basiskomponenten blir det utarbeidet kriteriesett til fordeling mellom avdelingene og høgskoleadministrasjonen. Kriterier til fordeling av basis utarbeides i høgskolens budsjettgruppe, budsjettgruppen består av stabsledere fra hver avdeling, økonomidirektør, og i år ble den i tillegg utvidet med økonomikonsulentene ved de respektive avdelingene. Budsjettgruppen foreslo fordeling av basis etter samme grunnprinsipp som tidligere år, PIU-egenandel, kompensasjon for praksis, økonomisk ramme for felleskostnader (høgskoleadministrasjonen) og en fellessats til fordeling pr. student på avdeling. Side 14 av 26