En vanskelig start En studie av tidlig innsats for å forebygge ung uførhet. Torunn S. Olsen, Universitetet i Agder Nina Jentoft, Agderforskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En vanskelig start En studie av tidlig innsats for å forebygge ung uførhet. Torunn S. Olsen, Universitetet i Agder Nina Jentoft, Agderforskning"

Transkript

1 En vanskelig start En studie av tidlig innsats for å forebygge ung uførhet Torunn S. Olsen, Universitetet i Agder Nina Jentoft, Agderforskning

2 Bakgrunn (1) «Et liv jeg ikke valgte» (Olsen m.fl. 2009) Kvalitativ studie: 9 kommuner i 4 fylker: AA, Hedmark, M&R og Finnmark Mappeinnsyn + intervjuer: Unge uføre, NAV-ansatte og leger. 64 inform. Finansiert av NAV-programmet FARVE forsøksmidler arbeid og velferd Funn og konklusjoner: Utstøtingsmekanismer i arbeidslivet Omsorgssvikt i tidlig oppvekst, bristende forutsetninger for å ta utdanning og komme i arbeid, samt en voksenverden utenfor familien som ikke reagerte. Løsningene på unge uføreproblematikken finnes i liten grad i NAV-huset (reparasjon), men må søkes forut for NAV (forebygging). Mye likt på tvers av de fire fylkene mtp omsorgssvikt, men hvordan velferdsstatens aktører samhandlet varierte (ulik forvaltningspraksis). Risiko for økt polarisering i samfunnet dersom utviklingen ikke snus. Spesielt viktig på Agder. Tverrfaglig samarbeid må prioriteres i familie- og oppvekstpolitikken. 2

3 Bakgrunn (2) 3 fokusgrupper på Agder (høsten 2010) Konferansen «Unge uføre på Agder: Hva gjør vi nå?» Kjenner velferdsprofesjonene igjen «våre» funn og hvor trykker skoen? Barnehage, skole, PPT, skolehelsetjenesten, skoletannlegehelsetjenesten, psykisk helse, BUP, barnevernet og kommunelegen Hva hørte vi? Den vonde magefølelsen, vegring for å si ifra, manglende kompetanse og systematikk Se hele meg! Ta barnet på alvor, med en gang. Mange venter på noe konkret tiden går. Mer tilgjengelighet og det tverrfaglige må fungere bedre. Se meg gjennom mine foreldre. Tidlig innsats begynner med foreldrene. Barn som pårørende må blitt sett. Forebygging må vies større plass: Må se på holdninger, mandat, kompetanse, ressurser, og mot til å gå inn i familiens private sfære. 3

4 Bakgrunn (3) Tidligere studier og utredninger Sosial bakgrunn har stor betydning for senere uførepensjonering Flatø-utvalget (NOU 2009:22) Samarbeid om tjenester til utsatte barn er komplekst, og at samarbeidet mellom profesjoner med ulike verdier, normer og problemoppfatninger gjør ikke saken enklere Raundalen-utvalget (NOU 2012:5) (utredet det biologiske prinsipp) Må styrke «hverdagsbarnevernet», barnevernet må formidle mer, barnevernsloven bør bli en rettighetslov (jf foreldrenes rett til å motsette seg hjelp). Barneombudets innspill: Bl.a. revidere/forenkle opplysnings- og meldeplikten; Behov for casebasert veileder; Utdanning må styrkes Stang m.fl (NOVA) Taushetsplikten oppleves ikke som et hinder for samarbeid, men ikke all nødvendig informasjon kommer fram. Etterlyser mer forskning på spenningsfeltet mellom faggrensene 4

5 Bakgrunn (4) Regjeringens satsing Handlingsplan mot fattigdom fra 2004 til d.d. Utgpkt: Fattigdom assosieres med omsorgssvikt og uakseptabel foreldrepraksis Mål: Gi barn like muligheter til å delta for å motvirke marginalisering, sosial isolasjon og reproduksjon av fattigdom Regjeringens strategi for forebygging: Fellesskap-trygghetutjevning (2009) Forebyggende arbeid har et stort forbedringspotensial Et av de viktigste velferdspolitiske satsingsområdene i dag Skolens forebyggingsfunksjon er først og fremst knyttet til kunnskapsformidling. Denne rollen kan svekkes dersom skolen og lærerne i tillegg pålegges å ivareta forebygging på en rekke andre felter, hvor aktverdige formålene enn måtte være. 5

6 Prosjektet: En vanskelig start Kunnskapshull om det forebyggende og tverretatlige samarbeidet knyttet til risikoutsatte barn i småskolealder. Hovedproblemstilling: Hvordan kan vi bedre forebygge og tidlig intervenere slik at færre unge mennesker blir uføremottakere? Eksplorativ og kvalitativ studie: Et kritisk perspektiv: Hva kan bli bedre? Samme 4 fylker, 10 kommuner Barn i aldersgruppen 6-9 år: Alle barn går i småskolen Skoleansatte trinn (lærere+rektor), helsesøster, NAV-ansatte, og barnevernet. Til sammen over 100 informanter Finansiert av NAV programmet FARVE - forsøksmidler arbeid og velferd 6

7 Å «se» Mange ser og bekymrer seg Lærerne: 2-3 barn i hver klasse (klassestørrelse barn) Hvordan barna opptrer (8 av 10) Også NAV-ansatte forteller om bekymringer for barn Observasjoner av foreldrene: Psykisk helse og rus Barn strever i skolen fordi: Forhold i familien og oppvekstmiljøet (8 av 10) Foreldre følger ikke opp ift skole og fritid; Barnet står alene om skolen Barnets hode er fylt med andre ting enn skolearbeid fordi barnet mangler trygghet og stabilitet i hjemmet Foreldrene er ressurssvake; faglig, sosialt, helsemessig og/eller økonomisk 7

8 Å «handle» på individnivå (1) Overgrep, vold og grov omsorgssvikt er ofte de «enkleste» sakene. Aktørene vet hva de skal gjøre. De er sikre. Uklare saker vanskeligere. Må «sortere» først: «Familiedefekt», «Skoledefekt», «Helsedefekt»? Ikke alle er bevisst sitt mandat (ansvar) 3 av 4 lærere mener de er det Litt under halvparten av NAV-informantene svarer det samme Savner mer kunnskap om å «se» og melde Nye lærere og NAV-ansatte spesielt Kunnskap om barnevernet, melderutiner og hva gode observasjoner er Foreldrehensynet veier tungt i meldevurdering Vanskelig å snakke med foreldrene om sin bekymring Ønsker ikke å risikere samarbeidsrelasjonen med foreldrene 8

9 Å «handle» på individnivå (2) Vanskelig når foreldre ikke ønsker å samarbeide Hindrer informasjonsdeling og hjelpetiltak Barnevernet: De fleste foreldrene samarbeider De som ikke samarbeider er ofte de som i størst grad trenger hjelp Gråsoner oppstår: Barnevernet kan ikke handle må vente på ny informasjon og/eller at saken utvikler seg i negativ retning (grovt nok til omsorgsovertakelse) En del meldere «lukker» saken ved melding Barnevernet ønsker mer informasjon fra meldere Mange meldere er misfornøyd med barnevernets tilbakemeldinger Barnevernet kan bidra til å fremme god meldepraksis Mye tyder på underrapportering 9

10 Å «handle» på systemnivå (1) Skolen mangler en del på struktur Mangler skriftlige retningslinjer og opplæring i å «handle» Enkelte skoler: Personavhengig «system» Stor variasjonsbredd i det tverretatlige samarbeidet Flere nye kommunale lavterskeltilbud til utsatte barn/familier Flere kommuner har etablert tverretatlige fora med utg.pkt. i skolen Stor variasjon i hva som fungerer fra kommune til kommune Lite kompetanse om de andre aktørene og hvordan de jobber Det tverretatlige samarbeidet handler om enkeltsaker Få fora for systemspørsmål Mye personavhengig samarbeid Foreldrene deltar på frivillig basis (samtykke til å ta opp en sak) Ingen enhetlig modell: Barn blir «reagert» på, ulikt 10

11 Å «handle» på systemnivå (2) NAV-lokalt er ikke del av «hverdagsbarnevernet» Ikke fokus, ikke rutiner, ikke opplæring, deltar i liten grad i tverretatlige fora knyttet til barn og unge (unntak bl.a. Kristiansund) Hindringer i det tverretatlige samarbeidet: Mangel på tid og ressurser, lav bemanning (alle etatene) Manglende forventningsavklaring, manglende info.flyt, og mangel på helhetlig tenking (kasteballer mellom budsjettposter) (barnevernet) NAVs egen prioritering + taushetsplikten (NAV) Ulike syn på taushetsplikten som hinder for samarbeid: Direkte hinder (største hinderet sett fra skolen) (stort hinder sett fra NAV) Trenger ikke å være det (helsesøstrene) Er ikke et hinder foreldrene samarbeider (barnevernet) Barnevernet kan formidle og opplyse mer 11

12 Fra struktur til individ Gir «god» struktur «god» meldepraksis? Vi finner ingen slik sammenheng der vi forventer det mest. Forklaringer? For få case, for lite utvalg. NAV: Individuell kompetanse er viktigere enn struktur Sosialfaglig kompetanse gir flere og raskere meldere Kompetansesammensetningen har stor betydning Strukturene (virkemidlene ) ikke kraftige nok ift andre presserende oppgaver (NAV-reformen + arbeidsretting) Skolen: «Gode» skoler ikke tatt ut sitt potensiale «Svak» struktur kompenseres med at enkeltaktører (rektor, spesialpedagoger og /eller helsesøster) spiller en mer aktiv rolle 12

13 Udekkete behov Forventningsavklaring Barnevernet hverdagsbarnevernet: Info.behov og info.deling Ansvarsavklaring Individ og systemnivå: Når handle, hvem sitt ansvar? Se hele barnet eller dele barnet inn i skoletid og hjemmetid? Kompetanse Tette kunnskapshull. Økt kompetanse Økt mestring Kommunikasjon informasjonsflyt Mer kommunikasjon på tvers av fagetater. Forenkle regelverket knyttet til taushets- og opplysningsplikten. Formalisering Personavhengige system er sårbare. Struktur signaliserer prioritering. Mer barne-vern Foreldrenes rett til å takke nei til hjelp setter hjelperne ut av spill. Gråsoner 13

14 Look to Kristiansund Totalt sett «beste» kommune Bakgrunn: Store levekårsutfordringer, høy arbeidsledighet, mye rus Politisk vilje til å gjøre noe. Politisk forankring. Langsiktig perspektiv Møreforskning kartla levekårsutfordringene og pekte på mangel på samarbeid og koordinering: Ressursene til stede, men fant ikke hverandre Barnefattigdomsprosjekt Skolen SamBa skoleteam (+ Samba småbarnsteam) SHT Sterk prioritering av samtaler med barn trinn. Veiledning i b hage og skolen NAV Eget barnefokus i partnerskapsavtalen, egen barnefamiliekonsulent, skriftlige retningslinjer, barn prioritert Barnevernet Proaktiv. «Framoverlent» 14

15 Behov for rolleavklaring Skolen Hva skal skolen bidra med? Undervisning eller mer, i så fall hvor mye mer og hvordan skal det organiseres? St.meld nr 16 ( ) vektlegger strukturelle spørsmål: «Familiedefekter» er ikke skolens bord. Det er barnevernets. Er Kristiansund kommune med SamBa på feil spor? Skolehelsetjenesten Hva skal SHT være? Hovedfokus universell forebygging eller bestemte risikogrupper? Vektlegges foreldresamarbeidet for sterkt i SHT? NAV Hva skal barneperspektivet i NAV være? Øk.ytelser eller noe mer? I så fall, hvordan bevege seg fra retorikk til praksis? Behov for å revidere målekortene? Ansatte må som minimum få kompetanse i sitt mandat og plikten til å melde. Barneverntjenesten Hvor utadrettet skal barnevernet være i sin formidlingsvirksomhet og med å gi opplysninger i enkeltsaker? En proaktiv eller reaktiv barneverntjeneste? 15

16 Fylkesvise forskjeller Minst fylkesvise forskjeller i SHT nasjonal veileder forklarer trolig NAV vel så stor forskjell mellom kommunene i samme fylke som fylkesvise forskjeller Skolen få fylkesvise forskjeller med ett viktig unntak: Terskelen til å ta opp vanskelige saker med foreldrene synes høyere i Aust-Agder Barnevernet Hedmark og Møre og Romsdal mer proaktive i tilnærming enn Aust-Agder og Finnmark (ressursmangel og tiltaksfattigdom) 16

17 Oppsummering (1) Hull i det forebyggende arbeidet for barn i småskolealder Regjeringens og kommunenes satsing: Før og etter barneskolen, men i småskolen er det kunnskapsformidling som er hovedstrategien. Dette er en utfordring når hjemmet er en utfordring. Informantene er nokså samstemte i at det er «familiedefekter» som er det største problemet når elever ikke finner seg til rette i skolen. Likevel er det «skoledefekter» man stort sett «behandler». «Usorterte» utfordringer krever mer kompetansedeling Litt atferdsvansker, litt omsorgssvikt, litt lærevansker, som hver for seg ikke er et «stort» problem, blir et sorteringsproblem for lærerne. Lite organisatorisk læring når sakene hele tiden betraktes som enkeltsaker. Gir et personavhengig og sårbart system. Bør se på kompetansebehov og deling (skoleeiere + utdanningsinst.) 17

18 Oppsummering (2) Barnets vern bør styrkes for å redusere gråsoner Hjelpesystemet er avhengig av foreldresamarbeid. Foreldre som har mest behov for hjelp, er de som ofte takker nei. Til barns beste å måtte vente til at situasjonen forverrer seg? Hvordan overkomme vegring for å ta saken opp med foreldrene først? Taushetsplikten oppleves som et hinder Vi konkluderer annerledes enn det Stang m.fl. (2013) gjorde. Spesielt skoleinformantene peker på at taushetsplikten er det største hinderet. Barneverninformantene er enige i at de ikke alltid overholder sin opplysningsplikt. 18

19 Oppsummering (3) NAV er i dag ikke del av «hverdagsbarnevernet» NAV-lokalt har lite fokus på risikoutsatte barn. Kunnskapshull og ingen opplæring i å «se» og «handle». Barns interesser oppfattes som et sosialfaglig anliggende, samtidig som denne kompetansen er på vikende front i NAV. Er NAV på feil kurs? Få fora for å diskutere systemspørsmål Det meste av samarbeidet er samarbeid om enkeltsaker Tjenestetilbudet til risikoutsatte barn varierer fra kommune til kommune Behov for mer struktur? Behov for nasjonale veiledere? Mer vegring i Aust-Agder for å ta opp vanskelige saker med foreldrene Intervjuene med skoleansatte og casene 19

20 Avsluttende betraktninger I Regjeringens strategidokument Fellesskap-Trygghet-Utjevning (2009) kan vi lese: Forebyggende innsats overfor barn og unge er et av de viktigste velferdspolitiiske satsingsområdene i dag. Barns levekår og livskvalitet er selve grunnmuren i forebyggende arbeid. Hvorfor satses det så lite på barn og unge i småskolealder? Skolens forebyggingsfunksjon er først og fremst knyttet til kunnskapsformidling, og denne rollen kan svekkes dersom skolen og lærerne i tillegg pålegges å ivareta forebygging på en rekke andre felter, hvor aktverdig formålene enn måtte være. Er det god politikk? 20

En vanskelig start En studie av tidlig innsats for å forebygge ung uførhet

En vanskelig start En studie av tidlig innsats for å forebygge ung uførhet En vanskelig start En studie av tidlig innsats for å forebygge ung uførhet Kvinesdal, 19.3.2014 Torunn S. Olsen, Universitetet i Agder Bakgrunn «Et liv jeg ikke valgte» (Olsen m.fl. 2009) Kvalitativ studie:

Detaljer

En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet

En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet FoU rapport nr. 6/2013 En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet Forfattere: Torunn S. Olsen og Nina Jentoft Universitetet i Agder og Agderforskning August

Detaljer

BTI - Undersøkelsen. Notodden og Hjartdal

BTI - Undersøkelsen. Notodden og Hjartdal BTI - Undersøkelsen Notodden og Hjartdal Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Hva er BTI Samhandlingsmodell som skal bedre den tverrfaglige innsatsen i og mellom tjenester som jobber

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i 4 fylker. v/torunn S. Olsen Universitetet i Agder

Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i 4 fylker. v/torunn S. Olsen Universitetet i Agder Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i 4 fylker v/torunn S. Olsen Universitetet i Agder 1 Bakgrunn Agder toppet unge uførebeholdningen i 2005 Aust-Agder 3,2 %, Vest-Agder 2,7 %, Norge 1,8 % Unge uføre

Detaljer

BTI-undersøkelsen. Noen betraktninger så langt. Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen,

BTI-undersøkelsen. Noen betraktninger så langt. Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen, BTI-undersøkelsen Noen betraktninger så langt Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen, 14.11.2018 Kort om bakgrunnen for BTIundersøkelsen 2015: De første nullpunktsmålingene gjennomføres av

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

3274 Larvik Tomtveien 7. E-post: Tlf:

3274 Larvik Tomtveien 7. E-post: Tlf: Innspill til NOU Autisme og Tourettesutvalget, Vestfold Fylkeslag ble etablert i 2015 som fylkeslag i den landsdekkende interesseorganisasjonen. Vi har pr. dd. medlemmer fra hele Vestfold fylke, i alle

Detaljer

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark. Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2.

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark. Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2. Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2. juni 2017 Hvem er de «utsatte barn og unge»? Hvorfor er det viktig

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

samarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet)

samarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet) Rettslige virkemidler for å sikre bedre samarbeid Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet) Partnerforum 28. november 2018 Charlotte Stokstad, Bufdir https://vimeo.com/288690361

Detaljer

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

BARNEOMBUDETS. STRATEGI BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS Tidlig inn 13.04.16 Barneverntjenesten ETS Ansatte i ETS Leder 8 stillinger barnevernkuratorer fordelt på 9 hoder. 7 Kvinner og 2 menn. ½ stilling merkantil, fordelt på to hoder Personalansvar ligger hos

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Anne Cathrine Holth, utdanningsdirektør/leder oppvekst- og utdanningsavdelingen

Detaljer

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

TALENTER FOR FRAMTIDA

TALENTER FOR FRAMTIDA TALENTER FOR FRAMTIDA - samarbeid om barn og unge i Grenlandsregionen Arne Malme ass. fylkesmann i Telemark Felles innsats i Telemark Talenter for framtida Satsingsområde i Telemark i 4 år (+2) Bakgrunnen

Detaljer

BARNEBLIKK Kristiansund

BARNEBLIKK Kristiansund BARNEBLIKK Kristiansund Oppsummering fra kafedialogen 8.mai: Forbedringsforslag om tjenestetilbudet i KRS til familier som omfattes av rus eller psykiske vansker Samarbeid System Kompetanse Mer tverrfaglig,

Detaljer

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og /eller

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Opptrappingsplan mot vold og overgrep Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 BLD v/ Kari Framnes 15. november 2017 Omfang 8,2 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene utsatt for alvorlig partnervold i løpet av livet (NKVS 2014).

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,

Detaljer

Levekårsdata for barn og unge på Agder hva sier disse om situasjonen til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier?

Levekårsdata for barn og unge på Agder hva sier disse om situasjonen til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier? Levekårsdata for barn og unge på Agder hva sier disse om situasjonen til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier? v/ Torbjørn Hodne Forsker Agderforskning Barns levekår er et felles ansvar

Detaljer

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Tillitsfulle møter med barn, unge, foreldre Tillitsfulle forhold mellom ansatte i de forskjellige tjenestene Risør Rådhus 19.

Detaljer

Familiens hus i Levanger. Prosessleder Dina von Heimburg

Familiens hus i Levanger. Prosessleder Dina von Heimburg Familiens hus i Levanger Prosessleder Dina von Heimburg Forslag til prosessplan Politisk behandlet i Driftskomiteen 15.03.2017, Sak 10/17. Mandat: Planlegging og etablering av Familiens hus i Levanger

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik

Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik 23.11.2016 Statens helsetilsyn har gitt fylkesmannen i oppdrag (Landsomfattende

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo 1.12.16 Felles barn, felles utfordringer og felles mål «Det jeg har lært fra skolen, er at for å ha en bra framtid, så må man gå på skole. Jeg tenkte på framtiden

Detaljer

Grunnloven og FNs barnekonvensjon

Grunnloven og FNs barnekonvensjon Grethe Gilstad LEVANGER- ADVOKATENE NILSEN SOLEM SØRHOLT ANS Hvordan i all verden skal vi bruke barns rettigheter i praksis? Grunnloven og FNs barnekonvensjon Mål.. At dere skal føle at terskelen for å

Detaljer

Bedre tverrfaglig innsats - BTI

Bedre tverrfaglig innsats - BTI Bedre tverrfaglig innsats - BTI Målgruppen for BTI er barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til. Målet er å etablere et felles system som skal forenkle og samordne vår innsats på en bedre måte.

Detaljer

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? 12. november 2018 Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner mot særskilt sårbare grupper Astrid Sandmoe, Forsker II Hvis ja Er det nødvendig

Detaljer

Formålet med utredningen:

Formålet med utredningen: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Seminar om forebygging for politiforebyggere og SLT-kooridinatorer Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Quality Værnes Airport Hotell i Stjørdal,

Detaljer

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU Skolevegring og skolefravær Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Fravær og hva så Når bekymre oss Skolefravær & skolevegring Kjennetegn

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere

Detaljer

NAV og barnevern til Barns beste?

NAV og barnevern til Barns beste? NAV ledermøte NAV og barnevern til Barns beste? Kjøreplan Noen fakta som grunnlag for erfaringer og drøftinger Hvorfor skal barnevern og NAV samarbeide? Oppmerksomhetsplikten Noen sørtrønderfakta 4069

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU Skolevegring og skolefravær Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Fravær og hva så Når bekymre oss Skolefravær & skolevegring Kjennetegn

Detaljer

Vi ser ikke kra takene

Vi ser ikke kra takene Vi ser ikke kra takene Statsbudsjettet er som forventet. Altfor lite kra visepresident Heidi Tessand. fullt, mener TEKST Nina Strand PUBLISERT 6. november 2017 I SOMMER LANSERTE regjeringen Mestre hele

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen

Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser v/ Maria Kjølberg Evensen Barn har rett til omsorg Rett til å bli tatt vare på av foreldrene Rett til beskyttelse mot misbruk Retten til å bli tatt vare

Detaljer

Hva innebærer. barnevernsreformen? Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern. Ved direktør Mari Trommald i Bufdir

Hva innebærer. barnevernsreformen? Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern. Ved direktør Mari Trommald i Bufdir Hva innebærer barnevernsreformen? Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern Ved direktør Mari Trommald i Bufdir 10.10.2018 2 Det kommunale barnevernet Foreldre Barn og ungdom Departementet

Detaljer

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 18.09.16 Høringssvar : Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og

Detaljer

Oppsummering. Arbeidsverksted Oppvekstpolitikk. 26. April 2018

Oppsummering. Arbeidsverksted Oppvekstpolitikk. 26. April 2018 Oppsummering Arbeidsverksted Oppvekstpolitikk 26. April 2018 Del 1 Til kunnskapsgrunnlaget: Er det noe informasjon eller kunnskap som du savner, og ønsker belyst og utredet? God presentasjon om et tilsynelatende

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald 0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Barne- og Familietjenesten, Heimdal Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere. KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?

Detaljer

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-6 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET 2010-2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: :::

Detaljer

Oppsummering. Arbeidsverksted Barnevernspolitikk. 12. April 2018

Oppsummering. Arbeidsverksted Barnevernspolitikk. 12. April 2018 Oppsummering Arbeidsverksted Barnevernspolitikk 12. April 2018 Del 1 Til kunnskapsgrunnlaget: Er det noe informasjon eller kunnskap som du savner, og ønsker belyst og utredet? Beskrivelse av hvem som er

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Utdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring

Utdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring Utdanningsdirektoratet Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring Prosjekt i regi av Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Samarbeid mellom Arbeids- og Velferdsdirektoratet

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Utsatte barn og unge i et kommuneperspektiv,

Utsatte barn og unge i et kommuneperspektiv, Utsatte barn og unge i et kommuneperspektiv, - noen viktige eksempler fra Vestfold og andre steder i landet Norefjell ski & spa, Bøseter, 25.april, Kari Evensen Min agenda: Fra tilsynserfaringer/eksempler

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har

Detaljer

Perspektiver på tverrfaglig samarbeid. Koordinatorsamling 5. og 6. juni 2014

Perspektiver på tverrfaglig samarbeid. Koordinatorsamling 5. og 6. juni 2014 Perspektiver på tverrfaglig samarbeid Koordinatorsamling 5. og 6. juni 2014 Perspektivene Et generelt utfordringene og mulighetene Gruppeprosessen Vi deler våre erfaringer Kilde: Terje Ogden Samhandling

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Sjumilssteget. Program og nettressurs Sundvollen

Sjumilssteget. Program og nettressurs Sundvollen Sjumilssteget Program og nettressurs Sundvollen 13.10.2014 Rundskriv om forebyggende innsats 2 hovedkonklusjoner 1. Vi samarbeider egentlig ikke om barna. - kommunene arbeider enfaglig eller flerfaglig

Detaljer

Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012

Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012 Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012 Flatraker barnehage, Selje kommune 1. Alle må få ein kos av og til 2. Alle må få være den dei er 3. Vi må ikkje stenge andre ute 4. Vi må ikkje seie ÆSJ til kvarandre

Detaljer

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll Hovedutvalget for helse- og omsorg 20.11.2018 side 1 Ungdata 2018 - Oppsummering Oppløftende Gode relasjoner til foreldre og venner De fleste er fornøyd

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

Tjenester og tilbud for barn og unge

Tjenester og tilbud for barn og unge Tjenester og tilbud for barn og unge Rennebu kommune ønsker å tilby et godt tilbud og gode tjenester for barn og unge og deres foresatte. Samtidig er målet å sikre rett tiltak til rett tid for de som har

Detaljer

0-24 fra visjon til virkelighet

0-24 fra visjon til virkelighet Foto: Grethe Lindseth 0-24 fra visjon til virkelighet Nettverkssamling i skole- og barnehagenettverkene i Trøndelag Stjørdal 27. september 2017 Margrethe Taule fmstmta@fylkesmannen.no Hva er 0-24-samarbeidet?

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

BARNEPERSPEKTIVET. Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet?

BARNEPERSPEKTIVET. Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet? BARNEPERSPEKTIVET Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet? 1 Foreldres økonomi påvirker barns livskvalitet Klarer seg dårligere på skolen

Detaljer

TRU - prosjektet ( )

TRU - prosjektet ( ) TRU - prosjektet (2015-17) Tilgjengelig rusbehandling for ungdom Hentet fra Arbeids- og inkluderingsdept. hjemmeside "Te ka slags nøtte?" 2017 Ståle Sårheim, prosjektleder Rusteamet Ruspoliklinikk ved

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai

Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Barnevoldsutvalget Deres referanse Vår referanse Vår dato 16/00179-1 09.05.2016 Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai Fellesorganisasjonen

Detaljer

Kommunedelplan oppvekst

Kommunedelplan oppvekst Kommunedelplan oppvekst Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes at dette er et

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Marginalisert ungdom Mye å tjene mye å tape

Marginalisert ungdom Mye å tjene mye å tape Marginalisert ungdom Mye å tjene mye å tape Kommunal 10, 13.oktober 2010 Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Formålet med utredningen: Bidra til å fremme kunnskap om: helhetlig ressursinnsats overfor marginalisert

Detaljer

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Mobbing, konflikt og utagerende atferd Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A13 Arkivsaksnr: 2015/8633-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 10.02.2016 Opprettelse av grunnskoleteam i Stjørdal kommune

Detaljer

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund

Detaljer

Sosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge

Sosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge Sosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge Fagsamling barneperspektivet i NAV Førde // 12.12.17 // Stine Glosli, Arbeids- og velferdsdirektoratet Barnekonvensjonen Gjelder som norsk lov Barnets

Detaljer

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig

Detaljer

Barneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund

Barneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund Barneblikk-satsingen utvikling av lavterskeltilbud for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund

Detaljer

Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten

Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten 17.11.16 Nytt fra Fylkesmannen Endringer i barnevernloven siden sist Norsk tiltredelse til Haagkonvensjonen 1996 lovendringer

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

Seminar Integrerings- og fattigdomsutvalget

Seminar Integrerings- og fattigdomsutvalget Seminar Integrerings- og fattigdomsutvalget 18.02.19 Kompetanseteam Levekår Kompetanseteam Levekår er et tverretatlig team med ansatte fra Senter for oppvekst og NAV. Teamet bistår kommunens ansatte som

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Detaljer