En vanskelig start En studie av tidlig innsats for å forebygge ung uførhet. Torunn S. Olsen, Universitetet i Agder Nina Jentoft, Agderforskning
|
|
- Thorvald Eliassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En vanskelig start En studie av tidlig innsats for å forebygge ung uførhet Torunn S. Olsen, Universitetet i Agder Nina Jentoft, Agderforskning
2 Bakgrunn (1) «Et liv jeg ikke valgte» (Olsen m.fl. 2009) Kvalitativ studie: 9 kommuner i 4 fylker: AA, Hedmark, M&R og Finnmark Mappeinnsyn + intervjuer: Unge uføre, NAV-ansatte og leger. 64 inform. Finansiert av NAV-programmet FARVE forsøksmidler arbeid og velferd Funn og konklusjoner: Utstøtingsmekanismer i arbeidslivet Omsorgssvikt i tidlig oppvekst, bristende forutsetninger for å ta utdanning og komme i arbeid, samt en voksenverden utenfor familien som ikke reagerte. Løsningene på unge uføreproblematikken finnes i liten grad i NAV-huset (reparasjon), men må søkes forut for NAV (forebygging). Mye likt på tvers av de fire fylkene mtp omsorgssvikt, men hvordan velferdsstatens aktører samhandlet varierte (ulik forvaltningspraksis). Risiko for økt polarisering i samfunnet dersom utviklingen ikke snus. Spesielt viktig på Agder. Tverrfaglig samarbeid må prioriteres i familie- og oppvekstpolitikken. 2
3 Bakgrunn (2) 3 fokusgrupper på Agder (høsten 2010) Konferansen «Unge uføre på Agder: Hva gjør vi nå?» Kjenner velferdsprofesjonene igjen «våre» funn og hvor trykker skoen? Barnehage, skole, PPT, skolehelsetjenesten, skoletannlegehelsetjenesten, psykisk helse, BUP, barnevernet og kommunelegen Hva hørte vi? Den vonde magefølelsen, vegring for å si ifra, manglende kompetanse og systematikk Se hele meg! Ta barnet på alvor, med en gang. Mange venter på noe konkret tiden går. Mer tilgjengelighet og det tverrfaglige må fungere bedre. Se meg gjennom mine foreldre. Tidlig innsats begynner med foreldrene. Barn som pårørende må blitt sett. Forebygging må vies større plass: Må se på holdninger, mandat, kompetanse, ressurser, og mot til å gå inn i familiens private sfære. 3
4 Bakgrunn (3) Tidligere studier og utredninger Sosial bakgrunn har stor betydning for senere uførepensjonering Flatø-utvalget (NOU 2009:22) Samarbeid om tjenester til utsatte barn er komplekst, og at samarbeidet mellom profesjoner med ulike verdier, normer og problemoppfatninger gjør ikke saken enklere Raundalen-utvalget (NOU 2012:5) (utredet det biologiske prinsipp) Må styrke «hverdagsbarnevernet», barnevernet må formidle mer, barnevernsloven bør bli en rettighetslov (jf foreldrenes rett til å motsette seg hjelp). Barneombudets innspill: Bl.a. revidere/forenkle opplysnings- og meldeplikten; Behov for casebasert veileder; Utdanning må styrkes Stang m.fl (NOVA) Taushetsplikten oppleves ikke som et hinder for samarbeid, men ikke all nødvendig informasjon kommer fram. Etterlyser mer forskning på spenningsfeltet mellom faggrensene 4
5 Bakgrunn (4) Regjeringens satsing Handlingsplan mot fattigdom fra 2004 til d.d. Utgpkt: Fattigdom assosieres med omsorgssvikt og uakseptabel foreldrepraksis Mål: Gi barn like muligheter til å delta for å motvirke marginalisering, sosial isolasjon og reproduksjon av fattigdom Regjeringens strategi for forebygging: Fellesskap-trygghetutjevning (2009) Forebyggende arbeid har et stort forbedringspotensial Et av de viktigste velferdspolitiske satsingsområdene i dag Skolens forebyggingsfunksjon er først og fremst knyttet til kunnskapsformidling. Denne rollen kan svekkes dersom skolen og lærerne i tillegg pålegges å ivareta forebygging på en rekke andre felter, hvor aktverdige formålene enn måtte være. 5
6 Prosjektet: En vanskelig start Kunnskapshull om det forebyggende og tverretatlige samarbeidet knyttet til risikoutsatte barn i småskolealder. Hovedproblemstilling: Hvordan kan vi bedre forebygge og tidlig intervenere slik at færre unge mennesker blir uføremottakere? Eksplorativ og kvalitativ studie: Et kritisk perspektiv: Hva kan bli bedre? Samme 4 fylker, 10 kommuner Barn i aldersgruppen 6-9 år: Alle barn går i småskolen Skoleansatte trinn (lærere+rektor), helsesøster, NAV-ansatte, og barnevernet. Til sammen over 100 informanter Finansiert av NAV programmet FARVE - forsøksmidler arbeid og velferd 6
7 Å «se» Mange ser og bekymrer seg Lærerne: 2-3 barn i hver klasse (klassestørrelse barn) Hvordan barna opptrer (8 av 10) Også NAV-ansatte forteller om bekymringer for barn Observasjoner av foreldrene: Psykisk helse og rus Barn strever i skolen fordi: Forhold i familien og oppvekstmiljøet (8 av 10) Foreldre følger ikke opp ift skole og fritid; Barnet står alene om skolen Barnets hode er fylt med andre ting enn skolearbeid fordi barnet mangler trygghet og stabilitet i hjemmet Foreldrene er ressurssvake; faglig, sosialt, helsemessig og/eller økonomisk 7
8 Å «handle» på individnivå (1) Overgrep, vold og grov omsorgssvikt er ofte de «enkleste» sakene. Aktørene vet hva de skal gjøre. De er sikre. Uklare saker vanskeligere. Må «sortere» først: «Familiedefekt», «Skoledefekt», «Helsedefekt»? Ikke alle er bevisst sitt mandat (ansvar) 3 av 4 lærere mener de er det Litt under halvparten av NAV-informantene svarer det samme Savner mer kunnskap om å «se» og melde Nye lærere og NAV-ansatte spesielt Kunnskap om barnevernet, melderutiner og hva gode observasjoner er Foreldrehensynet veier tungt i meldevurdering Vanskelig å snakke med foreldrene om sin bekymring Ønsker ikke å risikere samarbeidsrelasjonen med foreldrene 8
9 Å «handle» på individnivå (2) Vanskelig når foreldre ikke ønsker å samarbeide Hindrer informasjonsdeling og hjelpetiltak Barnevernet: De fleste foreldrene samarbeider De som ikke samarbeider er ofte de som i størst grad trenger hjelp Gråsoner oppstår: Barnevernet kan ikke handle må vente på ny informasjon og/eller at saken utvikler seg i negativ retning (grovt nok til omsorgsovertakelse) En del meldere «lukker» saken ved melding Barnevernet ønsker mer informasjon fra meldere Mange meldere er misfornøyd med barnevernets tilbakemeldinger Barnevernet kan bidra til å fremme god meldepraksis Mye tyder på underrapportering 9
10 Å «handle» på systemnivå (1) Skolen mangler en del på struktur Mangler skriftlige retningslinjer og opplæring i å «handle» Enkelte skoler: Personavhengig «system» Stor variasjonsbredd i det tverretatlige samarbeidet Flere nye kommunale lavterskeltilbud til utsatte barn/familier Flere kommuner har etablert tverretatlige fora med utg.pkt. i skolen Stor variasjon i hva som fungerer fra kommune til kommune Lite kompetanse om de andre aktørene og hvordan de jobber Det tverretatlige samarbeidet handler om enkeltsaker Få fora for systemspørsmål Mye personavhengig samarbeid Foreldrene deltar på frivillig basis (samtykke til å ta opp en sak) Ingen enhetlig modell: Barn blir «reagert» på, ulikt 10
11 Å «handle» på systemnivå (2) NAV-lokalt er ikke del av «hverdagsbarnevernet» Ikke fokus, ikke rutiner, ikke opplæring, deltar i liten grad i tverretatlige fora knyttet til barn og unge (unntak bl.a. Kristiansund) Hindringer i det tverretatlige samarbeidet: Mangel på tid og ressurser, lav bemanning (alle etatene) Manglende forventningsavklaring, manglende info.flyt, og mangel på helhetlig tenking (kasteballer mellom budsjettposter) (barnevernet) NAVs egen prioritering + taushetsplikten (NAV) Ulike syn på taushetsplikten som hinder for samarbeid: Direkte hinder (største hinderet sett fra skolen) (stort hinder sett fra NAV) Trenger ikke å være det (helsesøstrene) Er ikke et hinder foreldrene samarbeider (barnevernet) Barnevernet kan formidle og opplyse mer 11
12 Fra struktur til individ Gir «god» struktur «god» meldepraksis? Vi finner ingen slik sammenheng der vi forventer det mest. Forklaringer? For få case, for lite utvalg. NAV: Individuell kompetanse er viktigere enn struktur Sosialfaglig kompetanse gir flere og raskere meldere Kompetansesammensetningen har stor betydning Strukturene (virkemidlene ) ikke kraftige nok ift andre presserende oppgaver (NAV-reformen + arbeidsretting) Skolen: «Gode» skoler ikke tatt ut sitt potensiale «Svak» struktur kompenseres med at enkeltaktører (rektor, spesialpedagoger og /eller helsesøster) spiller en mer aktiv rolle 12
13 Udekkete behov Forventningsavklaring Barnevernet hverdagsbarnevernet: Info.behov og info.deling Ansvarsavklaring Individ og systemnivå: Når handle, hvem sitt ansvar? Se hele barnet eller dele barnet inn i skoletid og hjemmetid? Kompetanse Tette kunnskapshull. Økt kompetanse Økt mestring Kommunikasjon informasjonsflyt Mer kommunikasjon på tvers av fagetater. Forenkle regelverket knyttet til taushets- og opplysningsplikten. Formalisering Personavhengige system er sårbare. Struktur signaliserer prioritering. Mer barne-vern Foreldrenes rett til å takke nei til hjelp setter hjelperne ut av spill. Gråsoner 13
14 Look to Kristiansund Totalt sett «beste» kommune Bakgrunn: Store levekårsutfordringer, høy arbeidsledighet, mye rus Politisk vilje til å gjøre noe. Politisk forankring. Langsiktig perspektiv Møreforskning kartla levekårsutfordringene og pekte på mangel på samarbeid og koordinering: Ressursene til stede, men fant ikke hverandre Barnefattigdomsprosjekt Skolen SamBa skoleteam (+ Samba småbarnsteam) SHT Sterk prioritering av samtaler med barn trinn. Veiledning i b hage og skolen NAV Eget barnefokus i partnerskapsavtalen, egen barnefamiliekonsulent, skriftlige retningslinjer, barn prioritert Barnevernet Proaktiv. «Framoverlent» 14
15 Behov for rolleavklaring Skolen Hva skal skolen bidra med? Undervisning eller mer, i så fall hvor mye mer og hvordan skal det organiseres? St.meld nr 16 ( ) vektlegger strukturelle spørsmål: «Familiedefekter» er ikke skolens bord. Det er barnevernets. Er Kristiansund kommune med SamBa på feil spor? Skolehelsetjenesten Hva skal SHT være? Hovedfokus universell forebygging eller bestemte risikogrupper? Vektlegges foreldresamarbeidet for sterkt i SHT? NAV Hva skal barneperspektivet i NAV være? Øk.ytelser eller noe mer? I så fall, hvordan bevege seg fra retorikk til praksis? Behov for å revidere målekortene? Ansatte må som minimum få kompetanse i sitt mandat og plikten til å melde. Barneverntjenesten Hvor utadrettet skal barnevernet være i sin formidlingsvirksomhet og med å gi opplysninger i enkeltsaker? En proaktiv eller reaktiv barneverntjeneste? 15
16 Fylkesvise forskjeller Minst fylkesvise forskjeller i SHT nasjonal veileder forklarer trolig NAV vel så stor forskjell mellom kommunene i samme fylke som fylkesvise forskjeller Skolen få fylkesvise forskjeller med ett viktig unntak: Terskelen til å ta opp vanskelige saker med foreldrene synes høyere i Aust-Agder Barnevernet Hedmark og Møre og Romsdal mer proaktive i tilnærming enn Aust-Agder og Finnmark (ressursmangel og tiltaksfattigdom) 16
17 Oppsummering (1) Hull i det forebyggende arbeidet for barn i småskolealder Regjeringens og kommunenes satsing: Før og etter barneskolen, men i småskolen er det kunnskapsformidling som er hovedstrategien. Dette er en utfordring når hjemmet er en utfordring. Informantene er nokså samstemte i at det er «familiedefekter» som er det største problemet når elever ikke finner seg til rette i skolen. Likevel er det «skoledefekter» man stort sett «behandler». «Usorterte» utfordringer krever mer kompetansedeling Litt atferdsvansker, litt omsorgssvikt, litt lærevansker, som hver for seg ikke er et «stort» problem, blir et sorteringsproblem for lærerne. Lite organisatorisk læring når sakene hele tiden betraktes som enkeltsaker. Gir et personavhengig og sårbart system. Bør se på kompetansebehov og deling (skoleeiere + utdanningsinst.) 17
18 Oppsummering (2) Barnets vern bør styrkes for å redusere gråsoner Hjelpesystemet er avhengig av foreldresamarbeid. Foreldre som har mest behov for hjelp, er de som ofte takker nei. Til barns beste å måtte vente til at situasjonen forverrer seg? Hvordan overkomme vegring for å ta saken opp med foreldrene først? Taushetsplikten oppleves som et hinder Vi konkluderer annerledes enn det Stang m.fl. (2013) gjorde. Spesielt skoleinformantene peker på at taushetsplikten er det største hinderet. Barneverninformantene er enige i at de ikke alltid overholder sin opplysningsplikt. 18
19 Oppsummering (3) NAV er i dag ikke del av «hverdagsbarnevernet» NAV-lokalt har lite fokus på risikoutsatte barn. Kunnskapshull og ingen opplæring i å «se» og «handle». Barns interesser oppfattes som et sosialfaglig anliggende, samtidig som denne kompetansen er på vikende front i NAV. Er NAV på feil kurs? Få fora for å diskutere systemspørsmål Det meste av samarbeidet er samarbeid om enkeltsaker Tjenestetilbudet til risikoutsatte barn varierer fra kommune til kommune Behov for mer struktur? Behov for nasjonale veiledere? Mer vegring i Aust-Agder for å ta opp vanskelige saker med foreldrene Intervjuene med skoleansatte og casene 19
20 Avsluttende betraktninger I Regjeringens strategidokument Fellesskap-Trygghet-Utjevning (2009) kan vi lese: Forebyggende innsats overfor barn og unge er et av de viktigste velferdspolitiiske satsingsområdene i dag. Barns levekår og livskvalitet er selve grunnmuren i forebyggende arbeid. Hvorfor satses det så lite på barn og unge i småskolealder? Skolens forebyggingsfunksjon er først og fremst knyttet til kunnskapsformidling, og denne rollen kan svekkes dersom skolen og lærerne i tillegg pålegges å ivareta forebygging på en rekke andre felter, hvor aktverdig formålene enn måtte være. Er det god politikk? 20
En vanskelig start En studie av tidlig innsats for å forebygge ung uførhet
En vanskelig start En studie av tidlig innsats for å forebygge ung uførhet Kvinesdal, 19.3.2014 Torunn S. Olsen, Universitetet i Agder Bakgrunn «Et liv jeg ikke valgte» (Olsen m.fl. 2009) Kvalitativ studie:
DetaljerEn vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet
FoU rapport nr. 6/2013 En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet Forfattere: Torunn S. Olsen og Nina Jentoft Universitetet i Agder og Agderforskning August
DetaljerBTI - Undersøkelsen. Notodden og Hjartdal
BTI - Undersøkelsen Notodden og Hjartdal Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Hva er BTI Samhandlingsmodell som skal bedre den tverrfaglige innsatsen i og mellom tjenester som jobber
DetaljerSamspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen
Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland
DetaljerEt liv jeg ikke valgte Om unge uføre i 4 fylker. v/torunn S. Olsen Universitetet i Agder
Et liv jeg ikke valgte Om unge uføre i 4 fylker v/torunn S. Olsen Universitetet i Agder 1 Bakgrunn Agder toppet unge uførebeholdningen i 2005 Aust-Agder 3,2 %, Vest-Agder 2,7 %, Norge 1,8 % Unge uføre
DetaljerBTI-undersøkelsen. Noen betraktninger så langt. Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen,
BTI-undersøkelsen Noen betraktninger så langt Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen, 14.11.2018 Kort om bakgrunnen for BTIundersøkelsen 2015: De første nullpunktsmålingene gjennomføres av
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
Detaljer3274 Larvik Tomtveien 7. E-post: Tlf:
Innspill til NOU Autisme og Tourettesutvalget, Vestfold Fylkeslag ble etablert i 2015 som fylkeslag i den landsdekkende interesseorganisasjonen. Vi har pr. dd. medlemmer fra hele Vestfold fylke, i alle
DetaljerUtsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark. Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2.
Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2. juni 2017 Hvem er de «utsatte barn og unge»? Hvorfor er det viktig
DetaljerSosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?
Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering
Detaljersamarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet)
Rettslige virkemidler for å sikre bedre samarbeid Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet) Partnerforum 28. november 2018 Charlotte Stokstad, Bufdir https://vimeo.com/288690361
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerLevekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet
Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning
DetaljerTidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS
Tidlig inn 13.04.16 Barneverntjenesten ETS Ansatte i ETS Leder 8 stillinger barnevernkuratorer fordelt på 9 hoder. 7 Kvinner og 2 menn. ½ stilling merkantil, fordelt på to hoder Personalansvar ligger hos
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerUtsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark
Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Anne Cathrine Holth, utdanningsdirektør/leder oppvekst- og utdanningsavdelingen
DetaljerMed FNs barnekonvensjon som ledestjerne
Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg
DetaljerMELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen
DetaljerTALENTER FOR FRAMTIDA
TALENTER FOR FRAMTIDA - samarbeid om barn og unge i Grenlandsregionen Arne Malme ass. fylkesmann i Telemark Felles innsats i Telemark Talenter for framtida Satsingsområde i Telemark i 4 år (+2) Bakgrunnen
DetaljerBARNEBLIKK Kristiansund
BARNEBLIKK Kristiansund Oppsummering fra kafedialogen 8.mai: Forbedringsforslag om tjenestetilbudet i KRS til familier som omfattes av rus eller psykiske vansker Samarbeid System Kompetanse Mer tverrfaglig,
DetaljerProsess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder
Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og /eller
DetaljerInnspill til barnevernslovutvalget
Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,
DetaljerOpptrappingsplan mot vold og overgrep
Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 BLD v/ Kari Framnes 15. november 2017 Omfang 8,2 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene utsatt for alvorlig partnervold i løpet av livet (NKVS 2014).
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerMøte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14
Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,
DetaljerLevekårsdata for barn og unge på Agder hva sier disse om situasjonen til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier?
Levekårsdata for barn og unge på Agder hva sier disse om situasjonen til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier? v/ Torbjørn Hodne Forsker Agderforskning Barns levekår er et felles ansvar
DetaljerIntroduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune
Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Tillitsfulle møter med barn, unge, foreldre Tillitsfulle forhold mellom ansatte i de forskjellige tjenestene Risør Rådhus 19.
DetaljerFamiliens hus i Levanger. Prosessleder Dina von Heimburg
Familiens hus i Levanger Prosessleder Dina von Heimburg Forslag til prosessplan Politisk behandlet i Driftskomiteen 15.03.2017, Sak 10/17. Mandat: Planlegging og etablering av Familiens hus i Levanger
DetaljerMaster i barnevern av Anita Sæther Jensen
Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerTilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik
Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik 23.11.2016 Statens helsetilsyn har gitt fylkesmannen i oppdrag (Landsomfattende
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerKontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland
Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo 1.12.16 Felles barn, felles utfordringer og felles mål «Det jeg har lært fra skolen, er at for å ha en bra framtid, så må man gå på skole. Jeg tenkte på framtiden
DetaljerGrunnloven og FNs barnekonvensjon
Grethe Gilstad LEVANGER- ADVOKATENE NILSEN SOLEM SØRHOLT ANS Hvordan i all verden skal vi bruke barns rettigheter i praksis? Grunnloven og FNs barnekonvensjon Mål.. At dere skal føle at terskelen for å
DetaljerBedre tverrfaglig innsats - BTI
Bedre tverrfaglig innsats - BTI Målgruppen for BTI er barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til. Målet er å etablere et felles system som skal forenkle og samordne vår innsats på en bedre måte.
DetaljerEldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?
Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? 12. november 2018 Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner mot særskilt sårbare grupper Astrid Sandmoe, Forsker II Hvis ja Er det nødvendig
DetaljerFormålet med utredningen:
Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Seminar om forebygging for politiforebyggere og SLT-kooridinatorer Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Quality Værnes Airport Hotell i Stjørdal,
DetaljerSkolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU
Skolevegring og skolefravær Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Fravær og hva så Når bekymre oss Skolefravær & skolevegring Kjennetegn
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING
DetaljerLevekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?
Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere
DetaljerNAV og barnevern til Barns beste?
NAV ledermøte NAV og barnevern til Barns beste? Kjøreplan Noen fakta som grunnlag for erfaringer og drøftinger Hvorfor skal barnevern og NAV samarbeide? Oppmerksomhetsplikten Noen sørtrønderfakta 4069
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerSkolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU
Skolevegring og skolefravær Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Fravær og hva så Når bekymre oss Skolefravær & skolevegring Kjennetegn
DetaljerVi ser ikke kra takene
Vi ser ikke kra takene Statsbudsjettet er som forventet. Altfor lite kra visepresident Heidi Tessand. fullt, mener TEKST Nina Strand PUBLISERT 6. november 2017 I SOMMER LANSERTE regjeringen Mestre hele
Detaljerhttp://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak
DetaljerSammen skaper vi fremtiden
Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress
DetaljerHva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser. v/ Maria Kjølberg Evensen
Hva er omsorgssvikt? kjennetegn og konsekvenser v/ Maria Kjølberg Evensen Barn har rett til omsorg Rett til å bli tatt vare på av foreldrene Rett til beskyttelse mot misbruk Retten til å bli tatt vare
DetaljerHva innebærer. barnevernsreformen? Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern. Ved direktør Mari Trommald i Bufdir
Hva innebærer barnevernsreformen? Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern Ved direktør Mari Trommald i Bufdir 10.10.2018 2 Det kommunale barnevernet Foreldre Barn og ungdom Departementet
DetaljerTil Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,
Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 18.09.16 Høringssvar : Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og
DetaljerOppsummering. Arbeidsverksted Oppvekstpolitikk. 26. April 2018
Oppsummering Arbeidsverksted Oppvekstpolitikk 26. April 2018 Del 1 Til kunnskapsgrunnlaget: Er det noe informasjon eller kunnskap som du savner, og ønsker belyst og utredet? God presentasjon om et tilsynelatende
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.
DetaljerPLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE
PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet
Detaljer0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald
0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold
DetaljerTverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
DetaljerBarne- og Familietjenesten, Heimdal
Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og
DetaljerBekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet
Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens
DetaljerKUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.
KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret
DetaljerInformasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner
Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere
DetaljerLandsstyremøte. Skien, juni 2015
Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?
DetaljerBarn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere
B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET
Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-6 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET 2010-2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: :::
DetaljerOppsummering. Arbeidsverksted Barnevernspolitikk. 12. April 2018
Oppsummering Arbeidsverksted Barnevernspolitikk 12. April 2018 Del 1 Til kunnskapsgrunnlaget: Er det noe informasjon eller kunnskap som du savner, og ønsker belyst og utredet? Beskrivelse av hvem som er
DetaljerUtviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -
Detaljer84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning
84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen
DetaljerEn voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe
En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14
DetaljerUtdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring
Utdanningsdirektoratet Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring Prosjekt i regi av Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Samarbeid mellom Arbeids- og Velferdsdirektoratet
DetaljerTidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling
Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt
DetaljerUtsatte barn og unge i et kommuneperspektiv,
Utsatte barn og unge i et kommuneperspektiv, - noen viktige eksempler fra Vestfold og andre steder i landet Norefjell ski & spa, Bøseter, 25.april, Kari Evensen Min agenda: Fra tilsynserfaringer/eksempler
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har
DetaljerPerspektiver på tverrfaglig samarbeid. Koordinatorsamling 5. og 6. juni 2014
Perspektiver på tverrfaglig samarbeid Koordinatorsamling 5. og 6. juni 2014 Perspektivene Et generelt utfordringene og mulighetene Gruppeprosessen Vi deler våre erfaringer Kilde: Terje Ogden Samhandling
DetaljerHelhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09
Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst
DetaljerSjumilssteget. Program og nettressurs Sundvollen
Sjumilssteget Program og nettressurs Sundvollen 13.10.2014 Rundskriv om forebyggende innsats 2 hovedkonklusjoner 1. Vi samarbeider egentlig ikke om barna. - kommunene arbeider enfaglig eller flerfaglig
DetaljerOppsummering kommuneanalyser i Troms 2012
Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012 Flatraker barnehage, Selje kommune 1. Alle må få ein kos av og til 2. Alle må få være den dei er 3. Vi må ikkje stenge andre ute 4. Vi må ikkje seie ÆSJ til kvarandre
DetaljerRusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll
Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll Hovedutvalget for helse- og omsorg 20.11.2018 side 1 Ungdata 2018 - Oppsummering Oppløftende Gode relasjoner til foreldre og venner De fleste er fornøyd
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerTjenester og tilbud for barn og unge
Tjenester og tilbud for barn og unge Rennebu kommune ønsker å tilby et godt tilbud og gode tjenester for barn og unge og deres foresatte. Samtidig er målet å sikre rett tiltak til rett tid for de som har
Detaljer0-24 fra visjon til virkelighet
Foto: Grethe Lindseth 0-24 fra visjon til virkelighet Nettverkssamling i skole- og barnehagenettverkene i Trøndelag Stjørdal 27. september 2017 Margrethe Taule fmstmta@fylkesmannen.no Hva er 0-24-samarbeidet?
DetaljerSamhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes
Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten
DetaljerBARNEPERSPEKTIVET. Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet?
BARNEPERSPEKTIVET Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet? 1 Foreldres økonomi påvirker barns livskvalitet Klarer seg dårligere på skolen
DetaljerTRU - prosjektet ( )
TRU - prosjektet (2015-17) Tilgjengelig rusbehandling for ungdom Hentet fra Arbeids- og inkluderingsdept. hjemmeside "Te ka slags nøtte?" 2017 Ståle Sårheim, prosjektleder Rusteamet Ruspoliklinikk ved
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerInnspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Barnevoldsutvalget Deres referanse Vår referanse Vår dato 16/00179-1 09.05.2016 Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai Fellesorganisasjonen
DetaljerKommunedelplan oppvekst
Kommunedelplan oppvekst Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes at dette er et
DetaljerPROSEDYRE FOR Tjenesteområde:
PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:
DetaljerHandlingsplan for SLT/Politiråd
SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre
DetaljerMarginalisert ungdom Mye å tjene mye å tape
Marginalisert ungdom Mye å tjene mye å tape Kommunal 10, 13.oktober 2010 Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Formålet med utredningen: Bidra til å fremme kunnskap om: helhetlig ressursinnsats overfor marginalisert
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A13 Arkivsaksnr: 2015/8633-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 10.02.2016 Opprettelse av grunnskoleteam i Stjørdal kommune
DetaljerRusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv
Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund
DetaljerSosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge
Sosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge Fagsamling barneperspektivet i NAV Førde // 12.12.17 // Stine Glosli, Arbeids- og velferdsdirektoratet Barnekonvensjonen Gjelder som norsk lov Barnets
DetaljerMestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING
Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig
DetaljerBarneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund
Barneblikk-satsingen utvikling av lavterskeltilbud for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund
DetaljerFagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten 17.11.16 Nytt fra Fylkesmannen Endringer i barnevernloven siden sist Norsk tiltredelse til Haagkonvensjonen 1996 lovendringer
DetaljerGod oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv
DetaljerSeminar Integrerings- og fattigdomsutvalget
Seminar Integrerings- og fattigdomsutvalget 18.02.19 Kompetanseteam Levekår Kompetanseteam Levekår er et tverretatlig team med ansatte fra Senter for oppvekst og NAV. Teamet bistår kommunens ansatte som
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerRETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3
RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte
Detaljer