MØTEINNKALLING SAKSLISTE 47/15 15/123 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - GBNR. 62/115

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 46/15 14/1676 REGULERINGSPLAN FV.247 HOV-HASVOLDSETER, ORIENTERINGSSAK ETTER HØRING 47/15 15/123 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - GBNR. 62/115 48/15 15/130 KRONBORG - LANDÅSVATNET, DISPENSASJON FRA AREALDEL AV KOMMUNEPLAN 49/15 14/1757 SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 35/21 50/15 15/215 ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP /15 14/1959 BYREGIONPROGRAMMET (BYR) - SØKNAD OM DELTAKELSE I FASE 2 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 52/15 14/1958 UNGDOMMENS HUS - STATUSRAPPORT 53/15 15/686 ØKT TILSKUDD TIL SØNDRE LAND FRIVILLIGSENTRAL 54/15 14/708 SØKNAD OM ØKONOMISK BIDRAG, PÅKOBLING KOMMUNALT AVLØP 55/15 15/703 REFERATSAKER TIL FORMANNKSAPETS MØTE Hov, 30.april 2015 Terje Odden Ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær

3 Sak 46/15 REGULERINGSPLAN FV.247 HOV-HASVOLDSETER, ORIENTERINGSSAK ETTER HØRING Saksbehandler: Lars Harald Weydahl Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 14/1676 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/15 Formannskapet /15 Formannskapet Innstilling: Formannskapet i Søndre Land kommune tar reguleringsplan for Fv.247 Hov-Hasvoldseter fremmet av Statens vegvesen til orientering. Det avventes videre behandling av planen til etter møtet med Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune 19.mai. Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra SVV av Planhefte Fv. 247 Hov-Hasvoldseter for parsell Rådyrvegen-Hasvoldseter. Inneholder planbeskrivelse, forhåndsmerknader, ROS-analyse og planbestemmelser 3. Arealregnskap (ettersendes) 4. Merknadsrapport april 2015 vedlagt de enkelte merknadene etter høring 5. Reguleringsplan datert Bakgrunn: Reguleringsplan for Fv.247 for strekningen Hov-Hasvoldseter er oversendt kommunen for vedtaksbehandling av kommunestyret etter offentlig ettersyn. Saken tas opp som orienteringssak i formannskapet i denne omgang. Det avventes sluttbehandling til etter møtet med fylkeskommunen og vegvesenet. Det vises også til saksfremlegget til formannskapsmøte som er mer utfyllende hva angår beskrivelse og vurderinger. Saksgang: 1. Varsel om oppstart av planarbeid Åpent møte i rådhuset Side 3 av 45

4 Sak 46/15 3. Høringsbrev offentlig ettersyn med kunngjøringsannonse Åpent møte i rådhuset med ca. 20 deltagere 5. Formannskapsmøte for høringsuttalelse til planen 6. Formannskapsmøte orientering etter offentlig ettersyn Nedenfor er kortfattet utdrag fra oversendelsesbrev fra SVV av : Mål og rammer: Oppland fylkeskommune har bevilget midler til opprustning av fylkesveger innenfor reinvesteringsprgrammet for fylkesvegnettet. Det er avsatt 35 mill. i revidert handlingsprogram for fylkesveger for Fv.247 (2015: 7 mill, 2016: 26 mill, 2017: 2 mill). Formålet med prosjektet er å utnytte mulighetsrommet for en kostnadseffektiv utbedring av strekningen. Det er begrensa midler i forhold til investeringsbehovet i Oppland. Reinvesteringsprogrammet tilbakefører vegstandarden til den beskaffenhet og kvalitet som da vegen var nyanlagt. Planforslaget: Vegbredden blir 6,5 m (i dag er vegen 6,1-6,4 m bred) og harmonerer med nylig anlagt parsell fra sentrum til Rådyrvegen. Vertikal og horisontalkurvatur videreføres. Det prioriteres håndtering av overflatevann (stikkrenner og grøfter) og bæreevneutbedringer. Summen av tiltakene forbedrer vegens kvalitet i forhold til dagens standard. Fyllinger og skjøringer medfører at vegen kommer nærmere boliger. Utbedring til 7,5 m vegbredde og full frostsikring er ikke i tråd med rammene fra OFK og vil fordyre prosjektet vesentlig. Dette vil være i strid med prinsippene for reinvesteringsprosjektene. Merknadsbehandling: Mindre justeringer er foretatt av planforslaget. SSV vurderer at disse justeringene ikke er så store at de utløser behov for nytt offentlig ettersyn. Gjennomføring: Byggestart i 2015 forutsetter vedtak i mai 2015 siden grunnerverv og byggeplan krever tid. Den økonomiske rammen tilsier at det ikke er mulig å utbedre til planlagt standard for hele planområdet, trolig bare halvparten av strekningen. Det legges opp til stripeerverv av grunn og etappevis utbedring der SVV foreslår å starte der utbedringen sist ble avsluttet ved Rådyrvegen. Tilbakemeldinger fra Søndre Land kommune: Side 4 av 45

5 Sak 46/15 Søndre Land kommune har engasjert seg i vegprosjektet siden planoppstart ble varslet i okt På oppstartsmøte ble det forespeilet 7,5 m vegbredde, justering av horisontalkurvatur og bedret bæreevne. Tilbakemelding til vegvesenet i nov hadde derfor andre momenter inne som ønsket forlengelse av gang- og sykkelvegen mot ferista (også uttalt fra Trafikksikkerhetsutvalget i brev av ), planlegging av lokaliteter for deponier og massetak og ønske om å legge vann- og avløp langs vegen samt tilrettelegge for bredbånd. Administrasjonen får tilbakemelding fra SVV før planen legges ut på høring at vegstandarden ikke blir 7,5 m men 6,5 m i tråd med prinsippene i reinvesteringsprosjekter. I tillegg at det ikke er aktuelt å planlegge inn gang- og sykkelveg siden dette ikke ligger inne i prosjektet nå, og grunnerverv kun gjøres for det som er påregnlig i nær framtid. Dette utløser brevet fra Søndre Land kommune v/rådmann og ordfører av etter orientering i formannskapet Når planen legges ut til offentlig ettersyn av SVV er tilbakemeldingene så langt fra kommunen ikke tatt til følge på flere viktige punkter. Formannskapet hadde saken oppe i møte og vedtok en høringsuttalelse i 9 punkter som foreligger i merknadsrapporten vedlagt. Kommunens merknader tas for en stor del ikke til følge. Merknader fra andre berørte parter og regionale myndigheter: Det vises her til merknadsrapporten. Mange av merknadene ligger utenfor selve reguleringsplanarbeidet. Det er kun mindre endringer som er gjort i planen. For reguleringsbestemmelsene er det endret at vegetasjonsbeltet som skal beholdes/restaureres ved vassdrag er økt fra 2 til 3 meter. For plankartet er arealformål for en del boligtomter innenfor planområdet endret fra byggeformål til LNF slik at det er i tråd med gjeldene kommuneplan. I tillegg er det gitt et arealformål på Lauselva ved krysningspunktet til fylkesvegen. Det blir også laget et arealregnskap på omdisponering av dyrka mark, dyrkbart areal og skogsmark. Dette kommer seint i forhold til saksvurdering og fylkesmannen, som hadde klare krav om å få dette før sluttbehandling. Kulturarvenheten har ingen merknader etter befaring (egen befaringsrapport foreligger og sendt kommunen). Fylkeskommuen (regionalenheten) påpeker at rigg- og anleggsområde som langsgående belte langs vegen er for omfattende. Det er kun justert i begrensa områder, eks. ved Lauselva. Vurdering: De viktigste merknadene fra kommunens side har vært krav om vegbredde på 7,5 meter og god nok bæreevne og frostsikring av vegen. Så lenge dette prosjektet ligger som et reinvesteringsprosjekt med svært mangelfull bevilgning, er reguleringsplanen slik den framstår et resultat av det som SVV synes som mulig å gjennomføre i denne omgangen. Dette har også hatt betydning for vurderingen av private innspill som går på nærhet til boliger m.m. og ønske om å flytte senterlinjen lenger mot en side. Både dette og ønske om bredere bro over Lauselva Side 5 av 45

6 Sak 46/15 har SVV ikke funnet er mulig innenfor den økonomiske rammen for prosjektet. I tillegg har SVV et tidspress på seg siden større endringer av reguleringsplanen vil medføre nytt offentlig ettersyn og anleggsstart trolig ikke kan bli som planlagt i I formannskapets høringsuttalelse til planforslaget , sak 33/15, blir argumenter for kravet til vegstandard anført. Det pekes på at fv 247 er hovedvegen mellom Hov og regionsenteret Gjøvik og derfor er viktig i en overordnet kommunikasjonsstruktur for å styrke samarbeid og effektivitet i offentlig virksomhet. Vegen er et naturlig vegvalg for tungtrafikk i retning Gjøvik og er dessuten viktig for alle som pendlere daglig. Søndre Land er en stor pendlerkommune der ½-parten av kommunens sysselsatte har arbeidet sitt utenfor kommunen de fleste i Gjøvik. Selv om det blir lenger reiseavstand velges det nok ofte kjøring om Svingvold siden vegstandarden på fv 247 er svært dårlig. Opprusting av vegen vil derfor mest sannsynlig øke trafikkmengden i forhold til dagens årsdøgntrafikk. Det anslås at om lag m 3 tømmer årlig transporteres på vegen. Dette tilsvarer ca. 500 vogntog og kvantumet har økt betydelig siste åra siden transporten går østover for eksport til Sverige. Økt transport med tyngre vogntog stiller økt krav til bæreevne hele året. Hvis ikke dette ivaretas fryktes det at vegens overbygning bryter sammen innen kort tid. For mange trafikanter kan det fortone seg som viktigere med en god kvalitet på vegbanen i forhold til en bredere veg. Imidlertid vil ofte farten øke, med det større fare ved opphold for myke trafikanter langs vegen og større risiko når brede kjøretøy møtes. Også andre momenter kommunen har spilt inn tidligere er ikke oppfylt eller at det henvises til byggeplaner. Dette gjelder bl.a. massetak og deponier som er viktig å avklare tidlig i et vegprosjekt. Om det ikke legges inn i plankartet, bør det likevel lages bestemmelser som sikrer at dette avklares før byggestart. Etter høringen er beltet med anleggs- og riggområde langs vegen lite justert, på tross av merknad fra fylkeskommunen. Det er særlig viktig at dette arealet ikke blir for stort på dyrka mark siden det midlertidig kan bli lagret forurensende masser. Siden en ny reguleringsplan med dertil grunnerverv trolig vil gjelde for denne vegstrekningen i mange år framover, står kommunen overfor et vanskelig valg. Den foreliggende planen etter mindre justeringer som sikrer at anleggsarbeidet starter opp i 2015, kan vedtas. Resultatet blir en lavere standard enn formannskapets krav til vegkvalitet, særlig med hensyn på bredde. Alternativt kan planen avslås med sikte på at en høyere prioritering av fylkeskommunen og vegmyndighetene og en reguleringsplan som i større grad er framtidsrettet, som ivaretar de hensyn formannskapet tidligere har pekt på. Representanter fra vegvesenet og fylkeskommunen har møte med kommunen vedr. plansaken 19. mai d.å. Rådmannen innstiller på å avvente resultatet av dette møtet før planen sluttbehandles. Det er derfor ikke mulig med sluttbehandling i mai, men tidligst vedtak i kommunestyremøtet 22. juni. Side 6 av 45

7 Sak 47/15 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - GBNR. 62/115 Saksbehandler: Johan Slåtsveen Arkiv: GBNR 62/1 Arkivsaksnr.: 15/123 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/15 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling og gjeldende delegeringsreglement godkjenner Formannskapet i Søndre Land kommune mindre endring av reguleringsplan for Ringstad og By skog. Endringen gjelder flytting av adkomst til eiendom 62/87. Bakgrunn: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR RINGSTAD OG BY SKOG - GBNR. 62/115 Bakgrunn: Reguleringsplan: Søker: Søker om: Beliggenhet: Planstatus: Bysmarka og Ringstad hyttefelt Lars Wilhelm Grøholt Mindre endring av reguleringsplan. Trevatn. Godkjent reguleringsplan for fritidsbebyggelse. Det er ønske om følgende endring i reguleringsplan for Bysmarka og Ringstad hyttefelt: Planlagt vei som er merket, ønskes flyttet til område som er merket på skisse. Side 7 av 45

8 Sak 47/15 Regulert situasjon: Ønsket situasjon: Side 8 av 45

9 Sak 47/15 Eksisterende situasjon: VA-plan som viser infiltrasjon med rød strek: Bakgrunn: Det ble i 2014 omsøkt og godkjent oppføring av fritidsbolig på eiendom 62/87. Side 9 av 45

10 Sak 47/15 Situasjonsplanen viste innkjøring fra vest med avkjøring fra Bysvegen. Prosjektert innkjøring var dessverre ikke kvalitetssikret opp mot prosjektert avløpsløsning. Prosjektert infiltrasjonsflate for gråvann var lagt til samme område som innkjøring var tenkt. Prosjektert infiltrasjon er i form av grunne grøfter da stedlige masser er grunne med liten avstand ned til fjell. For å unngå unødvendig frostsikring er det ønskelig med atkomst og parkeringsareal fra/mot øst. Da vil ikke opparbeidelse til innkjøring og parkeringsareal komme i konflikt med infiltrasjonsareal. Graving/opparbeidelse av veg og parkering vil føre til endring av infiltrasjonsmasser. Infiltrasjon må da flyttes til annet sted, noe som kan vise seg vanskelig ut fra allerede opparbeidet veg og nabotomt. Infiltrasjon er generelt et problem i hyttefelt med små tomter. Eiendom 62/85 fikk i vedtak av justert sine grenser slik at opprinnelig innregulert veg ble liggende inne på fritidseiendom. Det er følgelig ikke ønskelig med atkomst for naboeiendom som deler eiendom 62/85. Fordeler ved planendring: Prosjektert infiltrasjonsflate kan brukes. Mindre risiko for at infiltrert vann følger godt drenerte masser i veggrøfter. Ulemper ved planendring: Ny atkomst tar areal fra friluftsområde. Det er store arealer i reguleringsplanen som er definert til friluftsområde. Det er derfor vurdert dithen at endring av planen ikke vil gi merkbare negative konsekvenser for planområdet selv om omsøkt friluftsområde ikke blir erstattet. Da endringen ikke berører nye områder som ikke er definert som byggeområder, er ikke naturmangfoldloven vurdert. Tiltakshaver har selv sendt ut nabovarsler og det er ikke registrert negative merknader. Side 10 av 45

11 Sak 47/15 Regionale myndigheter har fått saken til høring og det er ikke mottatt direkte negative merknader. Fylkesmannen mener det er uheldig å punktere avsatt friluftsområde, men vil ikke motsette seg et positivt vedtak dersom det ikke ansees mulig med andre løsninger. Oppland Fylkeskommune er enig med Fylkesmann, men kan ikke se at endringen berører øvrige hensyn og regionale hensyn. Rådmann er enig i at oppstykking av planlagt friluftsareal er uheldig. Men samtidig så bør vi vektlegge prosjekterte VA-løsninger og tenke på fremtidig bruk. Dersom vi får infiltrert avløpsvann som slår opp igjen i veggrøfter og innkjøringer vil det bety store ulemper for alle brukere av området. Det er grunne masser til infiltrasjon i området og innkjøringer som skal brukes av biler bør bygges med godt drenerte masser for å få en stabil innkjøring over tid. Rådmann vil med tanke på å forebygge risiko for problemer med oppstuving av avløpsvann, å innstille til et positivt vedtak til en mindre endring av reguleringsplan. Endelig kart vil bli tegnet når vegen er oppmålt i terreng. Side 11 av 45

12 Sak 48/15 KRONBORG - LANDÅSVATNET, DISPENSASJON FRA AREALDEL AV KOMMUNEPLAN Saksbehandler: Johan Slåtsveen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 15/130 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/15 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling 19-2 samt gjeldende delegeringsreglement gir Søndre Land kommune dispensasjon med vilkår fra kommuneplanens arealdel punkt 15, og godkjenner fradeling av areal og arbeid som er naturlig for nødvendig vedlikehold for veg i en bredde på 17 meter eller inntil 1 meter utenfor skjæringstopp eller fyllingsfot på fylkesvei 132 i Søndre Land kommune. Omfanget begrenses til det areal som grenser til eiendommer med gbnr 18/1 og 25/45. Dispensasjon gis på følgende vilkår: 1. Tiltak, herunder avskoging, som kan berøre kulturminne med ID kan ikke startes før Oppland Fylkeskommune har gjennomført befaring og gitt klarsignal på videre fremdrift. 2. Arbeid som kan føre til tilslamming av vassdrag skal utføres i tidsrommet 15. juni 15. september. 3. Aktuell vegparsell som i dag er umatrikulert (0/0) skal matrikuleres med eget gbnr. I medhold av lov om jord av 12. mai og gjeldende delegeringsfullmakter godkjenner samtidig Søndre Land kommune fradeling av i alt ca 56 daa skogareal fra landbrukseiendommen GBNR 18/1 og 25/45. Det bes likevel om at Statens Vegvesen vurderer om det ut fra trafikkmengde, vegstandard og kjørehastigheter kan være tilstrekkelig med et noe smalere stripeerverv. Vedlegg: 1. Beskrivelse av planen med kart fra Statens vegvesen febr Side 12 av 45

13 Sak 48/15 Eiendom: Fylkesvei 132 Berørte eiendommer: gbnr 25/45 og 18/1 Søker om: Beliggenhet: Planstatus: Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av stripeareal og vedlikeholdsarbeid. Fra Kronborg til Landåsbygda. LNF i kommuneplanens arealdel. 1.1 Bakgrunn Fylkesveg 132 fra Kronborg til Landåsvatnet i Søndre Land er en strekning på ca 5,6 km som mangler grøfter og drenering som er nødvendige for å opprettholde bæreevne og bevare det faste vegdekket. Skogen står tett inn mot vegkanten på store deler av strekningen. Vegens eiendomsområde er generelt for smalt. Det er usikre grenser langs vegen og det er ikke gjennomført grunnerverv i nyere tid. Vegavdeling Oppland ønsker å gjennomføre grunnerverv og avskoging for å kunne utføre vanlig drift og vedlikehold. I tillegg vil grunnereverv/avskoging gi et viktig bidrag til trafikksikkerheten. Etter nye normalkrav skal det være minimum 5 meter fra vegkant til faste sidehinder der fartsgrensen er 80 km/t. Dette betyr vesentlig reduksjon i fare for alvorlig personskade ved utforkjøring. En slik sone der vegetasjonen holdes nede gjennom kantklipping vil også bidra til mindre risiko for elgpåkjørsler. 1.2 Beskrivelse Aktuell strekning er ca 5,2 km lang og berører to store skogeiendommer. Eksisterende senterlinje skal ikke flyttes. Vegvesenet ønsker å kjøpe grunn og avskoge ut til minimum 6 meter fra dagens vegkant. Eksisterende vegbane er ca 5 meter bred. Etter grunnerverv vil total eiendomsbredde bli ca 17 meter i flatt terreng. Antatt gjennomsnittlig bredde på dagens eiendomsområde er ca 7 meter. Nytt erverv vil dermed bestå av ei stripe på ca 5 meter på begge sider av vegen. Der vegen ligger i skjæring eller fylling trekkes ny grense minimum 1 meter utenfor fyllingsfot eller skjæringstopp, noe som kan bety at eiendomsområdet blir mer enn 17 meter på enkelte steder. Side 13 av 45

14 Sak 48/ Plandata Avkjørsler I utgangspunkt forutsettes at eksisterende lovlige avkjørsler blir opprettholdt Eiendomsinngrep Generelt på strekningen ønsker Statens vegvesen å erverve skoggrunn i en sone på 6 meter målt vinkelrett fra vegkant på hver side av vegen, og minimum 1 meter utenfor fyllingsfot og skjæringstopp der disse kommer utenfor 6 meter. Grunnervervet vil således arte seg som striper langs eksisterende veg. 1.4 Behandling av tiltaksbeskrivelsen På bakgrunn av svært enkle eiendomsforhold, ingen endring av senterlinje (horisontal- og vertikalkurvatur) og ut fra ønsket om å bruke mere ressurser til veg og mindre til planprosesser, håper Statens vegvesen det er mulig å gjennomføre grunnerverv og avskoging uten å lage reguleringsplan for tiltaket. Det blir derfor ikke fremmet reguleringsplan, men Side 14 av 45

15 Sak 48/15 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av arealer fra dagens LNFområde, til bruk som annet vegformål. Vurdering: Naturmangfoldloven. Her viser rådmann til utredning av Statens vegvesen. Side 15 av 45

16 Sak 48/15 Rådmann vurderer at det ikke foreligger ytterligere opplysninger utover det som er belyst av Statens vegvesen. Prinsippene i NML 8-12 ansees derfor som ivaretatt. Kulturminneloven. Følgende utredning er utarbeidet fra Statens vegvesen: Jordloven Deling av landbrukseiendom kan ikke skje uten samtykke fra landbruksmyndighetene etter jordlovens 12: Deling av eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Det samme gjelder forpakting, tomtefeste og lignende leie eller bruksrett til del av eiendom når retten er stiftet for lengre enn 10 år eller ikke kan sies opp av eieren (utleieren). Med eiendom mener en også retter som ligger til eiendommen og parter i sameie. Skal dyrket jord tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord tas i bruk slik at den ikke lenger blir egnet til jordbruksproduksjon i framtiden, kan tillatelse til deling ikke gis uten at det er gitt tillatelse til omdisponering etter 9. Ved avgjørelse om tillatelse til deling skal gis, skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Vurdering etter jordloven Side 16 av 45

17 Sak 48/15 Etter som omsøkt stripeerverv ikke omfatter dyrket eller dyrkbar mark er det ikke nødvendig å innhente omdisponeringstillatelse etter jordloven 9. Ervervet er begrunnet med å ivareta viktige samfunnshensyn som sikker trafikkavvikling langs FV 132 som er bratt og smal, og med dårlige siktforhold. Dette er forhold som kan tillegges vekt i vurderingen. Det faller også inn under formålet med jordloven å vektlegge samfunnshensyn. Det bes likevel om at Statens Vegvesen vurderer om det ut fra trafikkmengde, vegstandard og kjørehastigheter er påkrevet med 6 meter siktareal på begge sider av fv 132. Det er mottatt merknad fra Oppland Fylkeskommune som sier følgende: Vår vurdering Oppland fylkeskommune har ikke planfaglige merknader til dispensasjonssøknaden. Det er heller ikke kjent kulturminner som er til hinder for et vedtak om dispensasjon for endring av arealformål. Fylkeskommunen har dermed ikke merknader til at det gjøres vedtak om dispensasjon i denne saken. Imidlertid er det kjent et automatisk fredet kulturminne, hulveg id , som er påvist og registrert fram til litt sør for fv 132. Det er grunn til å tro at det finnes rester av hulvegen også lengre nord, i nærområdet til fv 132, noe avanserte visualiseringsmetoder av lidar-data for området underbygger. Vi må derfor gjennomføre befaring av de østligste 500 meterne av aktuell vegstrekning, for å oppfylle undersøkelsesplikten etter kml 9. Vi legger til grunn at ikke tiltak igangsettes på denne strekningen før undersøkelsesplikten er oppfylt, heller ikke avskoging. Dersom det påvises automatisk fredet kulturminne som planlagte tiltak er i konflikt med, må tiltaket justeres, eller det må søkes om dispensasjon etter kml 8 før tiltaket kan godkjennes. Vi ber Søndre Land kommune innarbeide vårt vilkår knyttet til kulturminneloven i et eventuelt positivt vedtak om dispensasjon etter pbl 19. Vi vil følge opp befaringen i tråd med etablert rutine direkte med SVV videre. Det er ikke nødvendig med kulturminneregistrering av øvrige deler av vegstrekningen, ettersom potensialet for funn av kulturminner anses å være lavt. Rådmann er enig med Oppland fylkeskommune med at krav om undersøkelse av kulturminne hulveg med ID skal være med som vilkår i en positiv innstilling. Det er også mottatt merknad fra Fylkesmannen i Oppland: Side 17 av 45

18 Sak 48/15 Slik saken er fremstilt nå, er konsekvensene av tiltaket uklart. Fylkesmannen vil påpeke at dispensasjon ikke endrer arealformålet i planen. Dispensasjon gir tillatelse til en bruk i strid med gjeldende arealformålet i planen, men arealformålet består. Det må derfor presiseres i vedtaket hva det gis dispensasjon/tillatelse til. Vi savner også arealoppgave over areal med LNF formål som det skal dispenseres fra. Vassdrag Vegstrekningen krysser flere vassdrag. Vi ber om at det blir tatt inn vilkår om at arbeid som kan føre til tilslamming av vassdragene skal utføres i tidsrommet 15. juni 15. september Vi vil ikke motsette oss at det blir gitt dispensasjon til fradeling dersom kommunen finner at vilkårene i pbl er oppfylt. Vi ber om å få tilsendt vedtak i saken. Når det gjelder merknad fra Fylkesmannen ønsker rådmann å klargjøre at denne dispensasjonen omhandler tillatelse til fradeling av grunn og arbeid og rydding av areal som er nødvendig for oppfyllelse av de normalkrav som stilles til denne type veger. Omgjøring av areal fra LNF til annet vegareal, vil bli tatt inn som forslag i revidering av kommuneplanens arealdel. Når arealet blir matrikulert med eget gbn vil areal bli definert som annet vegareal i matrikkel. Konklusjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Fordeler: Omsøkt tiltak vil bedre trafikksikkerheten. Omsøkt tiltak vil bedre vegstandarden. Ulemper: Et areal på ca 52 daa vil bli omdefinert fra LNF til annet vegareal. Presedens. Side 18 av 45

19 Sak 48/15 Her vurderes det til å være liten fare for presedens da det er en statlig tiltakshaver som er eier av offentlig veg. Et positivt vedtak kan føre til lignende søknader i fremtidige saker, men Statens vegvesen er fullt klar over at dispensasjon ikke gir et ekspropriasjonsgrunnlag. Derfor vil det kun være aktuelt i de tilfeller hvor det er svært enkle grunneierforhold. Når fordeler og ulemper skal vektes i denne saken vil rådmann peke på at eksisterende LNF område ikke innehar kjente spesielle naturverdier. Bedret trafikksikkerhet for allmennheten er et særdeles viktig moment i denne saken og er vurdert til et tyngre argument enn bevaring av dagens LNF område. Dette forutsetter at vilkår om undersøkelse av kulturminne med ID blir ivaretatt. Rådmann vurderer fordelene ved søknaden til å inneha en overvekt av fordeler mot ulemper. Lovens krav til dispensasjon er da oppnådd. Rådmann vil på bakgrunn i ovennevnte fremme en innstilling til at det gis et positivt vedtak til dispensasjon for fradeling og alt arbeid som er naturlig for at nødvendig vedlikehold for veg kan utføres i en bredde av 17 m eller inntil 1 meter utenfor skjæringstopp eller fyllingsfot på fylkesveg 132 i Søndre land kommune. Omfanget begrenses til det arealet som grenser til eiendommer med gbnr 18/1 og 25/45. Side 19 av 45

20 Sak 49/15 SØKNAD OM KONSESJON - GBNR. 35/21 Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 35/21 Arkivsaksnr.: 14/1757 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/15 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og gjeldende delegeringsfullmakter, avslår formannskapet AS Kistefos træsliperis søknad om konsesjon på erverv av skogeiendommen Grevsjølia, GBNR 35/21 i Søndre Land. Avslaget er begrunnet med at ervervet ikke ivaretar hensyn til bosetting og en helhetlig ressursforvaltning. Det er momenter som etter lovens 9 skal tillegges særlig vekt ved avgjørelsen. Formannskapet mener hensynene til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og driftsmessig gode løsninger best kan ivaretas om annen landbrukseiendom i området erverver eiendommen som tilleggsareal. Det vil bidra til å understøtte og bedre grunnlaget for landbruksdrift og bosetting, til nytte for landbruket i dag og for fremtidige generasjoner. Det legges også vekt på at alternative løsninger synes realistiske og at disse i tillegg til å ivareta ovennevnte hensyn på en bedre måte, også vil innebære en bedre driftsmessig løsning. Vedlegg: Søknad om konsesjon datert 31/10 og 1/11/14 Kjøpekontrakt datert 1/7/14 Epost-korrespondanse med Kistefos til Brev fra Kistefos Træsliperi, datert Brev til naboer vedr. kommunens behandling av konsesjonssøknaden, datert Brev fra Ola Petter Nordraak, datert Brev fra Wenche Bjor Sæthre, datert Notat Prisvurdering etter konsesjonsloven Grevsjølia, gbnr 35/21, datert Side 20 av 45

21 Sak 49/15 Bakgrunn: AS Kistefos Træsliperi har ved kjøpekontrakt datert ervervet skogeiendommen Grevsjølia, GBNR 35/21 fra Nils Kristian Blom, Hov for kr ,-. Det søkes nå om konsesjon på dette ervervet, jf. søknad datert og I kjøpekontrakten er det opplyst at kjøper kan bestemme at overdragelsen skal skje til et annet selskap i konsernet eller direkte til aksjonær. Fordi selger fra før eier landbrukseiendommen Grette med gårdsskog, skog i Nordre Land og andel i skogsameie, ble det søkt om og gitt delingssamtykke for salg av Grevsjølia som tilleggsareal/skog, jf. vedtak i Formannskapet saksnr. 110/14. Grevsjølia består av daa produktiv skog og et totalt areal på daa. Eiendommen ligger på Fluberg vestås. Kjøper eier og forvalter fra før betydelige skogeiendommer beliggende i Nordre Land, Etnedal og Jevnaker kommuner. Det oppgis at eiendommen i dag brukes til skogbruk, jakt, fiske og eiendomsutvikling, mens kjøper oppgir at planen for bruk av eiendommen er som tilleggsareal, skog. Skogeiendommene til AS Kistefos forvaltes av selskapets datterselskap Kistefos Skogtjenester AS. Konsesjonsgebyr kr 4 000,- påløper saken. Beskrivelse av eiendommen og kjøpers begrunnelse for erverv: Grevsjølia ligger på Fluberg vestås med adkomst fra Skjellingsvegen, ca km fra offentlig veg (Fluberg Bru). Eiendommen består av daa produkt skog av et totalt skogareal på daa. Skogeiendommen er forholdsvis lavproduktiv og har et høyt innslag av myr. Vegdekningen er ganske god. Det foreligger fototakst over eiendommen fra Kart over eiendommen tematisert etter hogstklasser er vist på neste side. I kjøpekontraktens punkt 8 er det oppgitt at det foreligger en verneplan for et område på 34,8 daa, tinglyst Vernet gjelder Øktmyrene naturreservat der om lag 160 daa totalareal, herav ca. 55 daa produktiv skog ble fredet i medhold av Naturvernloven - nå «lov om Side 21 av 45

22 Sak 49/15 forvaltning av biologisk mangfold» i Grevsjølia skog. Vernebestemmelsene går i hovedsak ut på at fjerning av all vegetasjon, motorisert ferdsel og byggetiltak er forbudt. Grevsjølia har pr i dag liten kubikkmasse og et beskjedent avvirkningspotensial på kort sikt. Ny skogbruksplan angir en produksjonsevne på m 3 pr år, mens hogstkvantumet de nærmeste 40 årene bare er kbm. pr år, grunnet skjev hogstklassefordeling. Da hogstmoden skog også står noe utilgjengelig til, er eiendommens økonomiske avkastning beskjeden på kort sikt. Tilveksten er 760 m 3 vesentlig i H.kl 3. På lengre sikt om ca. 40 år kan avvirkningen økes til ca m 3 etter som dagens yngre produksjonsskog blir hogstmoden. Om lag 150 daa består av «Skog under foryngelse», H.kl 1. Dette er arealer som etter lov om skogbruk forutsettes forynget med ny skog, enten gjennom naturlig foryngelse eller planting. Side 22 av 45