Servicedesign av Nye Deichman

Transkript

1 Servicedesign av Nye Deichman Lærdommer fra prototyping Reinert Mithassel Lavrans Løvlie Are Hovland Nielsen Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS

2 Bidragsytere og opphavsrett En spesiell takk til brukerne, de ansatte ved biblioteket og de eksterne aktørene som har tatt seg tid og delt sine synspunkter med oss. Bidragsytere: Deichmanske hovedbibliotek live work Du har lov til å dele, kopiere, distribuere og spre verket. Du skal navngi alle bidragsytere. Du kan ikke endre, bearbeide eller bygge videre på dette verket. Innsikter, ideer og konsepter er tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: «Navngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge», jf.: creativecommons.org/ licenses/by-nd/3.0/no/ Prosjektet er finansiert av Norsk Designråd gjennom Design Pilot-programmet, se mer på norskdesign.no Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS 2

3 Bakgrunn for prosjektet I løpet av 2017 vil det nye Deichmanske hovedbibliotek stå klart i Bjørvika. Hittil har det nye bygget tiltrukket seg mye oppmerksomhet, både internt og i den offentlige debatten. Nå er tiden inne for å heve fokuset på verdien biblioteket skal skape for brukerne gjennom nyskapende tjenester. Derfor ønsker Deichmanske bibliotek å kjøre et visjonsprosjekt rundt brukeropplevelsen og tjenestetilbudet ved det nye hovedbiblioteket. Ambisjonen er å forene kreftene hos Deichman rundt en visjonsbeskrivelse av tjenestetilbudet. Resultatene skal skape et tydelig bilde av fremtidens bibliotek og samtidig spille inn i den pågående operasjonaliseringsprosessen. Prosjektgruppen ønsker i tillegg å innlemme metoder og verktøy brukt i visjonsprosjektet i sin egen utviklings- og forbedringsmetodikk. Målet for prosjektet er å skape et helhetlig bilde av tjenestekonseptet ved Deichman, samt beskrive enkelte «fyrtårntjenester» som kan skape oppmerksomhet og konstruktiv debatt blant ansatte og i samfunnet. Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS 3

4 Prosessen så langt I første del av prosjektet var målet å kartlegge behov både blant brukerne og de ansatte ved biblioteket samt innhente synspunkter og innspill fra eksterne aktører. Vi gjennomførte 16 intervjuer med til sammen 29 personer: 14 brukere fordelt på 7 intervjuer 9 ansatte fra hovedbiblioteket fordelt på 4 intervjuer 6 eksterne aktører fordelt på 5 intervjuer I andre del av prosjektet arrangerte vi en workshop hvor alle de ansatte ved Deichmanske hovedbibliotek var invitert til å generere idéer med utgangspunkt i brukerbehovene fra brukerstudiet. Deretter ble idéene bearbeidet og videreutviklet i flere omganger inntil vi til slutt satt igjen med i et sett med ideer fordelt på 5 konseptretninger. I tredje del av prosjektet prøvde vi ut 4 utvalgte ideer sammen med brukere og ansatte. Vi virkelig-gjorde ideene ved å designe nødvendige kontaktflater og materiell og på den måten skape troverdige opplevelser. Dette dokumentet gir en beskrivelse av hvordan hver enkelt prototype ble gjennomført og hva vi i korte trekk lærte av dem. Brukerstudie Idéworkshop 5 konseptretninger Prototyping 16 brukerinnsikter ca. 200 idéer 17 idéer 4 idéer APRIL MAI JUNI AUGUST/SEPTEMBER Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS 4

5 Brukerferd Vite om Bli medlem Bruke Avslutte Vite om/navigere Finne/Oppleve Skape/Dele Levere Deichman i Oslo og Oslo i Deichman Et servicekonsept basert på mennesker med kunnskap Et programmeringsverktøy for formidlingsaktiviteter En plattform for å møtes, skape og dele Det fysiske og digitale smelter sammen Utvalgte ideer til prototyping 5

6 Prototyping Hva vi har gjort og hva vi lærte

7 9 Hvordan kan Deichman tilby tjenester som gjør det attraktivt for andre aktører å synliggjøre tilbudet over hele Oslo?

8 Deichmantagen

9 Deichman har et vell av innhold som er relatert til steder og aktiviteter i Oslo. Vi tror at Deichman kan tilgjengeliggjøre og spre dette innholdet ved å la steder i byen lage sine egne tilpassede nettsider med Deichmaninnhold. Dette vil kunne synliggjøre innhold fra Deichman og samtidig heve egenverdien til stedet i byen. Innholdet på nettsidene vil bygge på et søkeresultat i Deichmandatabasen. Stedene kan selv velge hva de ønsker å ha med på sine Deichmannettsider. Brukerne vil få tilgang til nettsidene ved hjelp av mobiltelefon eller PC. Inngangsporten til nettsidene kan for eksempel være en plakett med en strekkode i QR-format som henger i lokalene eller på stedets fasade. Koden kan brukerne skanne med mobiltelefonen sin og få opp nettsidene med Deichmaninnhold spesifikt relatert til stedet hvor de er. Det må være mulig for brukerne å interagere med kunne få opp mer informasjon om innholdet og hvis de for eksempel ønsker å reservere en bok må dette også være enkelt å gjøre. Vi tror at «Deichmantagen» er den mest ressurseffektive måten å nå ut i byen på. Hypoteser for prototyping: Vi tror at aktørnettverk er en forutsetning for at Deichman kan være en aktiv tilbyder i Oslo. Vi tror at mobiltelefon og andre mobile enheter er sentrale kontaktflater. Vi tror at konseptet handler om å synliggjøre innhold, aktiviteter, arrangementer og personer. Vi tror at Deichman må tilby verktøy og formater til andre aktører som de kan bruke for å heve sin egenverdi. Vi tror Deichman kan være tilstede i byen både fysisk og virtuelt. 9 11

10 Først valgte 2 ansatte ved Deichmanske bibliotek ut 2 relevante steder for utprøving og samlet inn informasjon, bilder og relevante utgivelser til hvert av dem. Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS 12

11 Basert på den utvalgte informasjonen designet livework en mobiltilpasset nettside for hvert av stedene. En plakett til å henge på stedene ble også designet. Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS 13

12 Utsnitt fra nettsidene som ble laget. Disse finnes også tilgjengelig på verksted.deichman.no/voienvolden og verksted.deichman.no/bjorvika. Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS 14

13 Deretter prøvde vi ut tjenesten sammen med representanter for Vøienvolden gård for å innhente deres synspunkter på tjenesten og deres rolle som aktør i den. Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS 15

14 Til slutt prøvde vi ut tjenesten på et sett tilfeldig utvalgte brukere på Vøienvolden gård og operataket i Bjørvika. Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS

15 Ved å prototype «Deichmantagen» sammen med representanter fra Vøienvolden gård lærte vi at: Man forventer å måtte betale en årlig sum for tjenesten - bestående av en plakett og en nettside. Representantene vi pratet med anså 1500 kr i året som maksgrensen for «sånne ting for så små steder som oss». Deichman må administrere malen for nettsiden slik at alle steder får en enhetlig presentasjon. Stedene selv må i størst mulig grad stå for innholdet på nettsiden. Tjenesten gjør at Deichman fremstår som moderne og kanskje mer appellerende for unge brukere. Aktuelle steder bør ha historisk verdi og eller kulturfokus slik som Blitzhuset, Teddy s, Theatercaféen og Continental. Det bør være mulig å ha plaketter på «flere nivåer» - en for området/bydelen, en for stedet og en for hvert av byggene. Område/bydelsplaketten kan være en slags oversikt over plakettene som er tilgjengelige i området. Vi lærte også at det var en verdifull og givende prosess for de ansatte å finne relevant innhold i Deichmansamlingen. Stedene som benytter denne tjenesten kan bruke den som et ledd i sin markedsføring

16 Ved å prototype «Deichmantagen» sammen med brukere lærte vi at: Folk forventer å få lignende informasjon fra denne tjenesten som de ville fått på en guidet tur. Korte fakta og kortfattet informasjon er tilstrekkelig - så kan man heller fordype seg videre andre steder. Det er viktig å bygge opp et aktørnettverk både på innholdssiden og blant stedene som er kjøpere av tjenesten. Aktuelle samarbeidspartnere på innholdssiden er Riksantikvaren, Arkitekturmuseet, VisitOslo og reiselivsnæringen, Oslo Bymuseum og ulike lokale historielag. Brukerne forventer at stedene som er en del av denne tjenesten har historisk verdi og at det ikke er en kommersiell kanal. Tjensten oppleves ikke som reklame slik den fremstår i prototypen og det synes brukerne er bra. Deichman er en troverdig avsender så lenge stedene representerer kultur i en eller annen form og tjenesten anses som kunnskapsformidling. Tjenesten synliggjør Deichman i byen. Få brukere skjønner hvordan man skal skanne tagen på plaketten. De som kjenner teknologien og har mobiltelefoner med nødvendig programvare får det til. Innholdet fra Deichman kan bli mer synlig i tjenesten og den burde ikke bare inneholde fagbøker, men skjønnlitteratur også. Et gjenkjennelig formspråk på plakettene og samplassering med «de blå plakettene» kan gjøre at folks oppmerksomhet og nysgjerrighet pirres og øker tjenestens troverdighet

17 Sagt av representantene fra Vøienvolden: «Det som er sikkert er at mange av de som kommer innom her har mange spørsmål og er kjempeinteresserte i å finne ut mer om stedet og byggene.» «Det vil jo være i alles interesse å tilgjengeliggjøre informasjon om stedet.» «For Vøienvolden ville det vært kult om vi kunne være et foregangssted, men etter hvert som dette blir mer vanlig vil jo det konkurranserfortrinnet forsvinne.» 19

18 Sagt av brukerne: «Dette er en fin måte å fange interessen til nysgjerrigpettere på.» «Jeg bruker sånne referansetjenster mye Store Norske, Ordnett og Wikipedia. De er veldig kjekke å ha når folk spør.» «Man vet jo hva man vil ha og hva man ikke vil ha, men av og til er det fint med overraskelser også. Det tror jeg man kan får her [gjennom denne tjenesten].» 20

19 21 Hvordan kan Deichman tilby tjenester som fremhever de ansatte og deres ekspertkunnskap?

20 De ansattes roller

21 I det nye biblioteket kommer inn- og utlevering av bøker i stor grad til å bli automatisert. Dette vil gjøre at de ansatte kan ta andre og nye roller. Fra brukerstudiet har vi lært at det ikke er noe å si på serviceinnstillingen til de ansatte. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å sammen med de ansatte sette møtet med brukerne mer i system og skape en bevisstgjøring omkring merkevarebygging i møtet med brukerne. Vi tror at ved å prototype sammen med ansatte og brukere vil være mulig å belyse hvordan man som Deichmanansatt for eksempel: introduserer seg for brukerne. veileder brukerne. følger opp brukerne. avslutter møtet med brukerne. har ulike roller på ulike steder i biblioteket. Vi tror også at vi sammen kan komme frem til andre roller for de ansatte enn de som finnes i dag. Under prototypen tror vi at det vil være hensiktsmessig å definere de ansattes rolle sammen med de ansatte og prøve det ut med brukere og ansatte. Erfaringene fra prototypen kan så brukes til å ytterligere videreutvikle de ansattes fremtidige roller. Hypoteser for prototyping: Vi tror at servicekonseptet handler om tydelige roller med tydelig innhold. Vi tror at servicekonseptet handler om å trekke frem de ansattes spesialkompetanse. Vi tror at det går an å synliggjøre tilbudet på bedre måter enn i dag

22 Livework designet sammen med Deichmanske bibliotek et sett med oppgaver som de ansatte kunne bruke som innfallsvinkler i møtet med bibliotekets besøkende. Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS 24

23 Livework designet også et sett med kontaktflater som under prototypingen kunne igangsette nye samtaler og situasjoner mellom de ansatte og de besøkende. 25

24 Deretter prototypet vi i hovedfilialen. Prototypen var planlagt å skulle gjennomføres i løpet av én dag, men etter de ansattes ønske ble den forlenget til 5 dager. 26

25 I etterkant av prototypen innhentet vi de ansattes tilbakemeldinger på gjennomføringen, kontaktflatene, romorganiseringen og møtet med de besøkende. Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS 27

26 Ved å prototype «De ansattes roller» lærte vi at: Det ligger en begrensning i veiledningssituasjonen fordi de besøkende som regel har veldig konkrete spørsmål og behov. Da blir det utfordrende å skulle komme med «sine egne anbefalinger». Det er også utfordrende å skulle gjøre noe «ekstra» i innlevering/utlånskranken på grunn av at det ligger en forventning om effektivitet der. Lånerne er heller ikke i modus for å bruke ekstra tid spesielt hvis det er kø bak dem. Det er lite tid til å gjøre noe mer enn det helt praktiske i innlevering/utlånskranken. Siden man er bundet av oppgavene der blir veiledningen litt halvgjort og man må be brukerne kontakte veiledningspunktene i stedet. I en bokhandel har man et økonomisk incentiv til å «pushe» bøker, men det behovet har man ikke i biblioteket på samme måte. Det oppleves mye bedre med stående veiledning fordi da er man som ansatt på samme nivå og i øyehøyde med publikum. Det at både de besøkende og de som jobber kan se skjermen skaper en «åpnere» veiledningssituasjon. Publikum er veldig observante på hvem som er tilgjengelige i innlevering/utlånskranken. Hvis man som ansatt holder på med sine egne ting blir det ekstra trøkk på de andre. De ansatte ble mer bevisste og reflekterte rundt hvordan de møtte publikum. De opplevde det som positivt at man setter fokus på hvordan de jobber. De ansatte ble også mer bevisst på hvordan de brukte kroppspråket til for eksempel å signalisere at det var nestemann sin tur i køen. Når det dukker opp en «naturlig» situasjon for å gi anbefalinger var det bra å ha dem lett tilgjengelig

27 Plasseringen av veiledningspunktene i sal 1 og 3 gjorde at de ansatte kunne se når det kom noen som trengte veiledning og det ikke var kø. Siden de ikke lenger satt med ryggen til inngangen var det lettere å snappe opp besøkende som trengte et «lite puff» for å finne det de lette etter. Det var bra at veiledningspunktene ble plassert slik at de kunne kommunisere med hverandre. Det var positivt at pultene og skranken ble ryddet. Biblioteket fremstod da mer ryddig for publikum. Det er behov for et sentralt punkt hvor man kan samle informasjon til publikum. Nå er den spredt ut overalt. De ansattes oppfattet «Mine utvalgte» som en fin anledning til å trekke frem bøker som ikke er så godt kjent. «Mine utvalgte» skapte også entusiasme og diskusjon de ansatte imellom. Bøkene som de ansatte hadde funnet frem fungerte bra til å fylle tiden til publikum mens de ansatte var i magasinet og hentet bøker. T-skjortene og navneskiltene gjorde at de ansatte ble stoppet oftere enn vanlig i biblioteket. Det var en delt fornøyelse for dem siden de som regel har dårlig tid eller er opptatt med noe. Navneskiltene fungerte bra, men noen av de ansatte opplevde det som «litt kjipt å bli tvunget» til å gå med t-skjorte. Navneskiltene opplevdes som litt begrensende siden de kunne gi brukerne inntrykk av at man ikke kunne spørre de ansatte om andre ting enn det som stod på skiltet. Mange av lånerne tror at de som sitter i skranken bare kan «beepe» bøker. Navneskilt forteller at de har kompetanse ut over praktisk hjelp og det er bra

28 Lånerne har av og til lyst til å prate om det de har lånt og hva de syntes om dem når de leverer bøkene tilbake. Da hadde det vært fint med et system hvor man kan samle disse tilbakemeldingene. Prototypen opplevdes som å være fokusert mer på interiørdesign enn servicedesign. Et tydeligere manus for hvordan man som ansatt skal opptre ville vært nyttig. Det å anbefale innhold er ikke noe nytt. Dette er noe de ansatte forsøker å gjøre allerede i dag. Hvis man skal gjøre endringer av de ansattes roller er det viktig at alle gjør det og at det gjøres i fellesskap

29 Sagt av de ansatte: «Folk setter jo pris på å få anbefalinger.» «Det var mange som så på og bladde i bøkene som vi hadde satt frem.» «En fra en lesesirkel kom innom og ville ha med seg de ansattes anbefalinger til lesesirkelen hun var med i.» «Ledelsen burde være mer synlige og ikke bare stikke innom når det skjer noe sånt som dette.» 31

30 Sagt av de ansatte: «Vi skulle hatt bedre tid til å prøve ut dette.» «Vi hadde nok ikke fått til dette på egenhånd.» «Mange av lånerne lurer på hva vi som sitter i skranken skal gjøre når vi får selvbetjening. Navneskiltene og anbefalingene gjorde det tydeligere at vi har en rolle også da.» 32

31 33 Hvordan kan Deichman tilby tjenester som danner plattformer hvor folk kan møte andre, skape noe sammen og dele med hverandre?

32 Brukernes historikk

33 For å skape et dynamisk bibliotek i en skiftende mediehverdag tror vi at biblioteket må utvikle plattformer hvor brukerne kan dele innhold, kunnskap og interesser med hverandre. Grunnlaget for delingstjenstene kan ligge i brukernes brukshistorikk, brukernes egenproduserte innhold eller et ønske om å dele kunnskap, aktiviteter og opplevelser. For å gi gode og relevante anbefalinger til brukerne kan man for eksempel ta utgangspunkt i brukernes lånehistorikk. Historikken kan også brukes til å gi brukere med lignende profiler bedre innholdsanbefalinger. Brukere kan også settes i kontakt med andre brukere med samme interesser basert på deres biblioteksbruk. Hypoteser for prototyping: Vi tror at brukernes lånehistorikk er et godt utgangspunkt for å bygge delingstjenster. Vi tror at brukernes profiler kan brukes til å dele innhold, interesser, kunnskap, aktiviteter og arrangementer. Vi tror at det i størst mulig grad er brukerne som skaper aktivitet og innhold i plattformen mens Deichman er en tilrettelegger. Vi tror delingstjenestene handler mer om det å dele enn om det som blir delt. Vi tror at det er avgjørende å identifisere driverne som gjør at tjenestene skaper tilhørighet hos brukerne. Vi tror at brukernes historikk kan brukes til å skape en plattform hvor de kan møtes, skape, dele og oppleve 33 35

34 Via bibliotekarer på lokalfilialene ble 2 utvalgte brukere kontaktet med spørsmål om vi kunne få tilgang til deres akkumulerte lånehistorikk. 36

35 Livework gikk deretter igjennom brukernes lånehistorikk og plukket ut lån som kunne danne utgangspunkt for anbefalinger av relevant innhold. 37

36 Basert på gjennomgangen av lånehistorikken designet livework en profilside for hver av brukerne. 38

37 Utsnitt fra profilsidene som ble laget. Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS 39

38 Til slutt gikk vi sammen med brukerne igjennom profilsidene vi hadde laget for å innhente deres tilbakemeldinger på tjenesten. 40

39 Ved å prototype «Brukernes historikk» lærte vi at: Brukernes lånehistorikk er sammensatt av lån de har gjort privat, i forbindelse med jobb og for andre. Noen lån er viktigere og har høyere verdi enn andre. Lånehistorikken kan gi et skjevt bilde av låneren og de vi snakket med mente at den egentlig ikke fortalte så mye om dem. Lånerne vi snakket med lånte over gjennomsnittlig mye og for dem var biblioteket stort sett bare et sted de hentet og leverte bøker, CDer, DVDer og lydbøker. Lokalfilialen i kombinasjon med nettbestilling gjør det enkelt å låne og levere. Brukernes lånehistorikk brukes som referanse både i jobbsammenheng og når man skal anbefale utgivelser til andre. Lånehistorikken er privat og til eget bruk, men man kan åpne opp hvis det går an å filtrere hva man vil vise. Anbefalinger basert på hva man har lånt synes brukerne er en god ide og de tror tjenesten vil bli litt som en nettbokhandel. Brukerne forventer at en anbefalingstjeneste overrasker dem og åpner øynene deres for noe nytt som de kan ha interesse av. En tydelig link mellom det som anbefales og det man har lånt er bra. Nyhetsverdien er vel så viktig som relevans i forhold til anbefalinger. Det er bra at man gjennom tjenesten kan få anbefalt arrangementer og grupper og kan møte andre brukere fysisk og ikke bare virituelt. Denne typen arrangementsanbefaling oppleves mer relevant enn et nyhetsbrev. Førsteinntrykket av sidene brukerne prøvde var at de var «lette og åpne» og virket mye mer «levende» enn sidene som Deichman har i dag

40 Brukerne ville lagt inn sine vurderinger av bøker hvis det gjorde at de fikk bedre og mer presise anbefalinger tilbake. For å bidra på samarbeidsprosjekter må det gå an å bidra kjapt og enkelt. Terskelen for å bidra på noe er høyere hvis man gjør det under fullt navn, men det blir kanskje også mer troverdig da. Et nettverk av venner og andre lånere er ikke så interessant for dem vi snakket med, men de trodde at yngre brukere ville finne det mer interessant. Det vil antagelig være utfordrende å få folk til å «flytte» over til å Deichman fra andre forum og grupper på nettet. En av brukerne benytter Deichmans varslingstjeneste og fulgte med på nye utgivelser på den måten. Varslingstjenesten ga mange relevante anbefalinger og en viktig faktor var at man kan legge inn hvilke interesseområder man vil ha varslinger om. Brukerne tror arrangementer på biblioteket er fremtiden. De mener å se en tendens til mer og mer lokale initiativer som høytlesning, foredrag og besøk av forfattere i biblioteket. Det er positivt å få samlet folk i grupper med samme interesser. Det er mye lettere å få til nisjeting på Deichman. Innholdet i form av anmeldelser, anbefalinger og samarbeidsprosjekter genereres hovedsakelig av entusiastiske brukere

41 Sagt av brukerne: «Denne tjenesten kan jo på en måte imitere følelsen av å gå langs hyllene i biblioteket og av at man snubler over noe på veien.» «Jeg kunne tenkt meg noe a-la Pandora. Det jeg likte med den var at jeg fikk vite om nye artister og utvidet interessene mine.» «Jeg får litt assosiasjoner til en nettbokhandel av denne siden her.» 43

42 45 Hvordan kan Deichman tilby tjenester hvor det fysiske og det digitale beriker hverandre?

43 Aktive hyller

44 Hyllene i biblioteket kan populeres med innhold som tilfører bøkene, filmene og musikken som står der verdi. Innhold fra nettet kan trekkes inn og aktualisere eller kontekstualisere innhold på hyllene. Hovedmålet med å gjøre dette er å berike de fysiske eksemplarene med digitalt innhold. Vi tror at mobile og stasjonære grensesnitt vil være sentrale kontaktflater i denne prototypen og at det er disse grensesnittene brukerne i hovedsak kommer til å benytte. Til et utvalg av medier og innhold fra Deichmansamlingen samler vi inn informasjon fra nettet og lager nettsider for medieeksemplarene som står i hyllen under prototypen. Hypoteser for prototyping: Vi tror at det er viktig at de digitale tjenestene ikke blir en kopi av de fysiske og omvendt. Vi tror at de fysiske kvalitetene ved biblioteket er noe av det som gjør biblioteket spesielt. Vi tror at de digitale bibliotekstjenestene ikke bør utformes som støttefunksjoner for det fysiske biblioteket

45 Først valgte 2 ansatte på Deichman ut 5 relevante utgivelser og samlet inn informasjon om disse. 48

46 Basert på den innsamlede informasjonen designet livework en nettside for boken «Født sånn eller blitt sånn» av Harald Eia og Ole-Martin Ihle. 49

47 Utsnitt fra nettsiden som ble laget for «Født sånn eller blitt sånn». Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS 50

48 Deretter prøvde vi ut tjenesten på tilfeldig utvalgte brukere i Deichmanske biblioteks hovedfilial. 51

49 Ved å prototype «Aktive hyller» lærte vi at: Tjenesten er en fin ressurs hvis man for eksempel jobber med en bok i forbindelse med en skoleoppgave. Dette er en relevant tjeneste for flere av bøkene som brukerne hadde lånt/lest i det siste. Brukerne var usikker på verdien av å ha med Facebook siden det regnes som en mindre seriøs arena. Brukerne lurte på om alt i Deichmansamlingen skulle «inn i et slikt system». Tjenesten burde være tilgjengelig både i biblioteket og hjemmefra. Grafen som kobler sammen hendelser med utlånstatistikken er interessant. Anbefalinger til andre utgivelser er bra spesielt på fagbøker. Det er fint å se hva som skjer på Deichman relatert til en bok man er interessert i. Nettsiden inneholder passelig mengde med informasjon, men man bør kunne dykke dypere også

50 Deichmanske bibliotek 2010 live work nordic AS