Forsøk - generelt. Området for forsøksstraff

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsøk - generelt. Området for forsøksstraff"

Transkript

1

2 Forsøk - generelt Utgangspunkt: straffeloven 49 Hva er forsøk 1. Forsøk er karakterisert ved at det aktuelle lovbruddet ikke er fullbyrdet, dvs. at ikke alle elementene i det objektive gjerningsinnholdet er oppfylt, jf. strl Forsøksansvaret kan ses som en generell og upresis utvidelse av straffansvaret for handlinger som tar sikte på eller leder mot mer presist angitte lovbrudd 3. Forsøksansvaret er uselvstendig, og må alltid relateres til et bestemt straffebud 4. Forsøksstraff innebærer at straffansvaret utvides i tid 5. I de fleste tilfeller utgjør forsøket den nedre grense for straffansvar forberedelse som ikke innebærer forsøk er normalt straffritt Området for forsøksstraff

3 Det subjektive forsøksprinsipp Utjenlig forsøk Skyldes villfarelse som bedømmes etter 42 (faktisk villfarelse) Viser vilje til normbrudd Kan straffes som forsøk, jf jf. Rt s. 916 og Rt s. 598 Utjenlig objekt Utjenlig middel Unntak Begrunnelse for unntaket Imaginærforbrytelser/Putativ forbrytelse Skyldes villfarelse som bedømmes etter 57 (rettsvillfarelse) Ikke straffbar pga. lovkravet intet straffebud er overtrådt Viser vilje til ulydighet, men ikke vilje til ulydighet mot normer lovgiver krever lydighet mot

4 Forsøkets øvre og nedre grense Forsøkets øvre grense Forsøkets nedre grense Strafferettens viktige sondring mellom subjektive og objektive forhold er vanskelig å fastholde for forsøket: Ordlyden må på bakgrunn av rettspraksis tolkes innskrenkende Juridisk teori, herunder Andorsens 5 punkter Nøkkeluttalelse i Rt s. 95 Ny straffelov 16

5 Skyldkravet for forsøksstraff Straffeloven 40 gjelder tilsigtedes paabegyndt innebærer ikke et krav om hensikt, selv om ordlyden kunne tyde på det Sannsynlighetsforsett kan relativt lett tenkes Også forsøk etter skyldformen dolus eventualis kan tenkes å gi mening, for eksempel i narkotikasaker Men eventuelle subjektive overskudd må dekkes: Straffansvar for forsøk på tyveri forutsetter således at tyven har vinnings hensikt under forsøket (i tillegg til fullbyrdelsesforsett med sikte på å bortta gjenstand som tilhører en annen) Uaktsomt forsøk er en konseptuell umulighet men visse faredelikter rammer uaktsomhet

6 Forsøksstraff for unnlatelser? Intet prinsipielt i veien for det, men sjelden aktuelt Så lenge det ikke er for sent å handle og dermed oppfylle den plikten som et unnlatelsesdelikt innebærer foreligger ikke noe straffbart Unntak kan særlig tenkes for følgedelikter, for eksempel dersom en mor har forlatt sitt barn for å sulte i hjel, og barnet så blir funnet i sterkt forkommen stand. Moren kan straffes for drapsforsøk Også for ekte unnlatelsesdelikter kan unntak tenkes et pliktsubjekt blir for eksempel tvunget til å utføre sin plikt i siste liten

7 Fremskutt fullbyrdelse - straffebud der den fullbyrdede handlingen er en forberedelses- eller forsøkshandling Det gis undertiden som sier at det som er en forberedelseshandling for en (annen) kriminell handling, i seg selv er straffbart. Eksempler på forberedelseshandlinger - strl. 147a, 3. ledd, 223.3, 233a, 269 Eksempler på forsøkshandlinger: strl. 127, 145 a nr. 343 og 168 Årsak Forsøk på disse forgåelser er ikke nødvendigvis straffbare (det dreier seg om en type forsøk på forsøk )

8 Tilbaketreden fra forsøk Strl. 50 anvendelsesområde: Aktuelt når forsøksgrensen er passert Tilbaketreden fra straffri forberedelse er uten rettslig interesse Tilbaketreden fra fullbyrdet lovbrudd er ikke straffriende (tyven leverer for eksempel tilbake tyvekostene, jf. Rt s. 1149) Tilbaketreden fra forsøk ved såkalt fremskutt fullbyrdelse er ikke straffriende Grunnvilkår Frivillig tilbaketreden: af egen fri Vilje sammenhengen med begrunnelsen for adgangen til straffri tilbaketreden også frykt for å bli tatt anses som frivillig motivasjon for tilbaketreden Tilbaketreden pga. uoverkommelig hindring er ikke frivillig og straffriende For fullendte forsøk er det et vilkår at tilbaketreden skjer før lovbruddet er oppdaget

9 Fullendt og ufullendt forsøk og tilbaketreden Fullendt forsøk dvs. lovbryteren har gjort alt som er nødvendig for at fullbyrding kan skje bare aktuelt for følgedelikter forebygger den Følge, ved hvis Indtrædelse Forbrydelsen vilde være fuldbyrdet forinden han endnu ved, at den forbryderske Virksomhed er opdaget Ufullendt forsøk dvs. lovbryteren har passert forsøksgrensen, men det gjenstår noe å gjøre før lovbruddet er fullbyrdet Lovbryteren må avstå

10 Ved fullendt forsøk er det naturligvis ikke tilstrekkelig til straffrihet at gjerningsmannen ikke foretar noe mer når han ser at forsøket mislykkes. Det kreves at han positivt forebygger den Følge, ved hvis Indtrædelse Forbrydelsen vilde være fuldbyrdet. Andenæs, Alminnelig strafferett s. 362

11 Kvalifisert forsøk Forsøket på overtredelse av en straffebestemmelse innebærer fullbyrdet overtredelse av en annen Betydning for adgang til tilbaketreden Betydning for straffutmåling

12 Straffeloven av annet ledd: Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk.

13 MEDVIRKNING

14 Medvirkning Hva innebærer medvirkning? Loven har ingen avgrensende bestemmelse som 49 som skiller forsøk fra fullbyrdelse Strl. 58 trekker ikke grensen mellom medvirker og hovedmann den kan komme alle til gode Hvorfor finnes ingen generell bestemmelse om medvirkning? Medvirkningsforbrytelsen og legalitetsprinsippet. Straffeloven av To språklige betydninger: medvirkning som samvirke (ekstensivt begrep) eller å virke med en mer sentral aktør (restriktivt begrep) forutsetter flere deltakere, differensiering i funksjon og annet navn på den mest aktive; gjerningsmann, gjerningsperson eller hovedmann

15 Medvirkning innebærer en utvidelse av kretsen av ansvarlige Og dessuten som forsøk en utvidelse av ansvaret i tid; medvirkeren kan bli ansvarlig for handlinger som er foretatt før hovedgjerningen er fullbyrdet

16 Når er en medvirkningshandling fullbyrdet? Forsøksregelen er skrevet med sikte på tilfeller der det er en ordinær overtreder som forsøker seg og avgrensningen av fullbyrdet lovbrudd er som vi har sett prinsipielt sett nokså uproblematisk I straffelovens forarbeider heter det at medvirkningshandlingen er Forbrydelsen for hans Vedkommende Forbrydelse i 49 kunne da bety medvirkerens egne handlinger, slik at det avgjørende ble om medvirkeren hadde fullført sitt bidrag

17 Når er en medvirkningshandling fullbyrdet? - del II Slik er det likevel ikke lovforarbeidene kaller det å fremkalle en avgjørelse hos hovedmannen om å begå en forbrytelse for fuldendt Forsøg og signaliserer med det at medvirkningsansvaret ikke er helt selvstendig Dette innebærer det Husabø kaller kvantitativ ansvarsmessig aksessoritet, dvs. at medvirkers ansvar i noen grad er avhengig av hvor langt hovedmannen har kommet; en medvirkningshandling er altså ikke fullbyrdet før hovedmannen har fullbyrdet lovbruddet Altså: medvirkningsansvaret vurderes isolert i relasjon til forsøkstidspunktet, men ikke i relasjon til fullbyrdelsestidspunktet Dette er begrunnet i betingelseslæren; dersom det ikke er fullbyrdet noe lovbrudd kan ikke medvirkningshandlingen være årsak til et lovbrudd følgelig kommer bare forsøksstraff på tale Rt s (utjenlig råd om amfetaminproduksjon) Rt s. 317, 1980 s. 961 og 1986 s. 533 (Oppfordring til falsk forklaring ikke etterkommet)

18 Forsøk på medvirkning Forsøk på medvirkning kan således kanskje være en rimelig karakteristikk på 4 forskjellige situasjoner, nemlig der hovedmannen har fullbyrdet sin medvirkningshandling, men medvirker har bare kommet til forsøksstadiet for sin medvirkningshandling ( forsøk på medvirkning ) medvirker har fullbyrdet sin medvirkningshandling, mens hovedmannen ikke har kommet lenger enn til forsøksstadiet (evt. medvirkning til forsøk ) både medvirkningshandlingen og hovedhandlingen er på forsøksstadiet ( forsøk på forsøk til medvirkning om man vil) medvirker har kommet til forsøksstadiet med sin medvirkningshandling, mens hovedmannen ennå ikke har nådd forsøksgrensen ( forsøk på medvirkning )

19 Nærmere om medvirkningsansvarets generelle uselvstendighet og konkrete selvstendighet Generelt Som hovedregel er kun de medvirkningshandlinger straffbare der den sentrale utøver av handlinger også kan straffes. Unntak I: medvirkning til forsøk på selvmord(strl. 236) og medvirkning til prostitusjon (strl. 202). Tidligere også medvirkning til hvitvasking. Kokret: Selvstendig Unntak: 3 typer former for særlige selvstendighet ingen kvalitativ ansvarsmessig aksessoritet; medvirker er straffbar selv om hovedmannen er utilregnelig hovedmannen ikke har utvist forsett hovedgjerningen ikke er rettsstridig Unntak kvantitativ ansvarsmessig aksessoritet som behandles under forsøk på medvirkning

20 Medvirkning er straffbart etter straffebudets tekst Den alminnelige medvirkningslæren er primært knyttet til disse straffebudene

21 Hva medvirkningshandlingen må bestå i Medvirkning under viten om hovedmannens handling Medvirkers forsett må dekke en fullføring av lovbruddet, ikke bare et forsøk: Han må ha forsett om at hans eiga handling vil stå i eit medverkande årsaksforhold til hovudgjerninga Ikke krav om at medvirkeren legger til grunn at hovedmannen har forsett, eller at han faktisk har det Trenger ikke medvirke med hensyn til alle elementene i gjerningsbeskrivelsen Sentrale momenter for å vurder om det foreligger medvirkning er Hvor nær står bistandshandlingen i forhold til selve oppfyllelsen av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet (Handlingens straffverdighet ) Styrking av de andre gjerningspersonenes forsett Krav til mer enn årsakssammenheng Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Grensetilfeller: Rt s. 13 (NS) Rt s (Hasjseiler-kjennelsenI) Rt s (Hasjseiler-dommen II) Rt s (Ulovlig bruk av snøscooter)

22 Særlig om solidarisering med gjerningsmannen, Rt 2001 s. 1671: Etter mitt syn kan det være tvilsomt om dette alene ville være tilstrekkelig til straffansvar for medvirkning, selv om et slikt standpunkt kan ha støtte i avgjørelsene i Rt og Rt , hvor det ble lagt til grunn som tilstrekkelig for ansvar for medvirkning til innførsel etter straffeloven 162 at vedkommende styrte båten, eller utførte sine gjøremål om bord, på turen til Norge. Jeg nevner at avgjørelsene er blitt kritisert i den juridiske teori, jf. Andenæs og Bratholm, Spesiell strafferett, 3. utgave, side 319, Mæland, Innføring i alminnelig strafferett, 2. utgave, side 76 og Eskeland, Strafferett, side 192. Det fremgår av herredsrettens avgjørelse at det oppsto en krangel, da A oppdaget at B hadde med seg narkotiske stoffer, fordi han følte seg ført bak lyset. Etter mitt syn kan han imidlertid ikke av denne grunn fritas for det medvirkningsansvar som følger av hans faktiske atferd for øvrig. Jeg viser her til opplysningene om at han gjennomgikk narkotikapartiet sammen med henne og smakte på kokainen. Grunnlaget for tiltalen gjelder situasjonen på X hvor A og B ble stanset av politiet, og herredsretten omtaler at «de da forsøkte å unnslippe». Slik saksforholdet er beskrevet i lagmannsrettens gjengivelse av herredsrettens domsgrunner, finner jeg at han på dette tidspunkt - etter en samlet vurdering - må sies å ha solidarisert seg med det straffbare forhold på en slik måte at han med rette er dømt for medvirkning.

23 Medvirkning i form av unnlatelse Medvirkning kan bestå i unnlatelse Eksempel: Rt s. 69 (politivold) Rt s (Orderud), Rt s. 459 (hasjoppbevaring I) og Rt s. 820 (Utleie I) brukes i litteraturen som eksempler. Spørsmål om det ikke dreier seg om aktive handlinger. Den siste utvikling synes imidlertid å stramme inn en hel del på ansvarets utstrekning, jf. Rt s. 934 (hasjoppbevaring II) og Rt s. 902 (utleie II) der det stilles krav til positiv tilskyndelse ved psykisk medvirknign. Når er unnlatelsen straffbar som medvirkning?

24 Nærmere om medvirkning og forsøk Forsøksansvaret rammer etter 49 den som forsøker seg på en Forbrydelse Medvirkning er som vi har sett i mange tilfeller en Forbrydelse ; følgelig kan forsøk på medvirkning være straffbart

25 Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse

26 Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Fullbyrdelse

27 Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse

28 Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffbart som fullbyrdet handling

29 Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som fullbyrdet handling Fullbyrdelse Straffbart som fullbyrdet handling

30 Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffbart som fullbyrdet handling

31 Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Forsøk Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffbart som fullbyrdet handling

32 Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Forsøk Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffritt for medvirker Straffbart som fullbyrdet handling

33 Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Forsøk Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffritt for medvirker Straffbart som fullbyrdet handling

34 Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Hovedmann Forberedelse Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Forsøk Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Fullbyrdelse Straffritt for medvirker Straffbart som forsøk for medvirker Straffbart som fullbyrdet handling

35 Medvirkerens tilbaketreden Medvirker kan tre tilbake. Dette vil normalt kreve påvirkning av hovedmannen, slik at denne også trer tilbake, eventuelt at medvirker gjør det vedkommende kan for å gjøre om på den del av forbrytelsen som kan tilbakeføres til vedkommendes medvirkning, herunder forsøk på påvirkning av gjerningsmannen.

36 Medvirkningsansvaret og den irregulære utvikling Eksempelet Nokas? Eksempelet Andrawes? Den som begir seg inn i medvirkningstilstander, er ansvarlig for handlinger som ikke fremtrer som uten sammenheng med forbrytelsen Spørsmålet om ansvarets utstrekning kommer også på spissen under drøftelsen av gjerningsmannens forsett nedenfor.

37 Medvirkning etter at hovedmannes handling er fullbyrdet Hovedregel: Ikke årsakssammenheng, ikke medvirkning. I teorien snakkes det om etterfølgende medvirkning, med hvitvasking (strl. 317) som eksempel. Dette er imidlertid en ny forbrytelse.

38 Medvirkning er ikke straffbart etter straffebudets tekst Et ekstensivt medvirkningsbegrep Dette naturlige fortolkingsprinsipp Den grunnleggende avgjørelse: Rt s. 612 Straffeloven av 2005

39 Medvirkningsansvaret for profesjonelle rådgivere Strengt ansvar Angivelig særlig straffverdig Rt s. 291 (skatteadvokatdommen) Kritikk

40 Strl. 140 («oppviglerparagrafen») Strl. 140: Den, som offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan eller tilbyder at udføre eller bistaa ved Udførelsen af en saadan, eller som medvirker til Opfordringen, Tilskyndelsen, Forherligelsen eller Tilbudet, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 8 Aar, dog i intet Tilfælde med høiere Frihedsstraf end to Tredjedele af den høieste for Handlingen selv anvendelige. Lige med strafbare Handlinger regnes her Handlinger, til hvis Foretagelse det er strafbart at forlede eller tilskynde. Uten betydning om oppfordringen følges og fører til noe Beskjeden bruk Eskeland om konkurrens

41 Straffeloven Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker til at straffebudet brytes, når ikke annet er bestemt. Se dog 80: Straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart når lovbryteren c) 1. har handlet på grunn av avhengighetsforhold til en annen deltaker, eller 2.har deltatt bare i liten grad (Som tilsvarer vår nåværende 58: 1 Hvor flere har samvirket til et strafbart Øiemed, kan Straffen nedsættes 2 under det for Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart for deres Vedkommende, hvis Medvirken væsentlig har været foranlediget ved deres afhængige Stilling til nogen anden af de skyldige eller har været af ringe Betydning i Forhold til andres. 3 Hvor Straffen ellers kunde have været fastsat til Bøder, og ved Forseelser 4 kan den helt bortfalde.)

42 Unnlatelse

43 Unnlatelsesdelikter Det foreligger ingen alminnelig plikt til å gripe inn og hindre at det oppstår skade eller ulempe for andre. Man kan imidlertid fullbyrde forbrytelser ved passivitet Ingen generell bestemmelse i straffeloven om passivitet. Se dog straffeloven 4: Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling, er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle Kritikk Ekte unnlatelsesdelikter Uekte unnlatelsesdelikter Den eldre rettspliktsteorien

44 Nærmere om de ekte unnlatelsesdelikter Retter seg uttrykkelig mot unnlatelse (ved bruk av temer som unnlater, forsømmer, uteblir, misligholder el.l.) Fortolkningen av disse delikter byr i utgangspunktet ikke på særlige vanskeligheter.

45 Uekte unnlatelsesdelikter De fleste straffebud retter seg uttykkelig mot aktive handlinger ved bruk av ord som forvolder, borttar, forfalsker, tvinger el.l. Kan man fortolke disse straffebud således at de også retter seg mot unnlatelse? Når er en slikt fortolkning eventuelt berettiget? Kan man peke på underliggende strukturer for fortolkningsmønsteret i slike tilfeller?

46 Årsakproblemet Kan en unnlatelse være årsak To motstridende synspunkter: Den juridiske tilnærming til årsaksspørsmålet

47 Rettspliktsteorien og veien videre Den vanlige prinsipp man i nordisk teori tidligere før Andenæs - brukte til å løse unnlatelsesspørsmålet etter, var rettspliktsteorien. Innhold: Unnlatelsen av å hindre et skadelig resultat må likestilles med den aktive fremkallelse av resultatet Teorien var særlig formet med sikte på skadedeliktene, men kan og ble anvendt overalt hvor loven beskrev det straffbare som en handling. Hovedpunktene i Andenæs angrep på teorien, samt anvisningen på veien videre i fem punkter: 1. Straff kan bare ilegges med hjemmel i lov. 2. Vi har ikke i loven fastslått noe prinsipp om at en pliktstridig unnlatelse skal likestilles med aktiv handling. 3. Det man står overfor, er en tolkingsoppgave som ikke kan løses generelt. 4. Det endelige svar på hva som kreves, kan bare gis i strafferettens spesielle del ved tolkingen av de enkelte straffebud. 5. Det en kan gjøre i den alminnelige del, er å trekke frem slike synspunkter som har en tendens til å begrunne likestilling.

48 slike synspunkter som har en tendens til å begrunne likestilling Tema for Andenæs sin doktoravhandling Destillat gjengitt i boken Alminnelig strafferett Andenæs varsler i den forbindelse at Oppregningen er ikke uttømmende og at andre omstendigheter kan ha samme virkning og at Det avgjørende synspunkt vil alltid være om forholdet språklig sett omfattes av de uttrykk straffebudet bruker, og om unnlatelsen er strafferettslig likeverdig med de normaltilfelle det tar sikte på. Vi skal her se på seks slike synspunkter, dvs, omstendigheter som tradisjonelt har vært ansett å fremme ansvar til tross for unnlatelse

49 Første omstendighet: Farevoldende handling Utgangspunkt: Normal og lovlig virksomhet fremkaller ofte fare for omgivelsene. Ansvar kan i slike tilfeller bygges på unnlatelsen av å foreta sikringsskritt, i kombinasjon med fremkallelse av den farevoldende handling. Det avgjørende er om den handlende har utvist den forsiktighet som etter en alminnelig fornuftig dom er nødvendig. Har han ikke gjort det, og skade inntrer, blir han ansvarlig under forutsetning av at de subjektive betingelser for straff foreligger. Parametere av betydning for den nærmere vurdering: Har farefremkallelsen har funnet sted bevisst eller ubevisst, på lovlig eller ulovlig måte, hva er straffebudets art. Eksempler: Rt s. 505, Rt s. 328, Rt s. 147 og Rt s. 810.

50 Annet omstendighet: Tilsynsplikter Den som står i et tilsynsforhold til en ting eller til en person, kan i mange tilfelle pådra seg ansvar ved forsømmelse. Typetilfeller: Den som har ansvar for fast eiendom eiendom (for eksempel høye forretningsbygg med verandaer, heiser m.v.), løsøre (for eksempel knallperler og dynamitt), eller dyr (for eksempel hunder, slanger eller tigre), har plikt til å sørge for at ikke omgivelsene utsettes for fare, jf. Rt s Innehaveren av en bedrift har plikt til å føre oppsyn med de ansatte for å å hindre at de gjør seg skyldige i ulovlige handlinger i tjenesten, jf. f.eks. Rt s. 261, 1952 s. 738 og 1955 s Tvilsomt om foreldres manglende tilsyn med barnas handlinger kan ha strafferettslige implikasjoner

51 Tredje omstendighet: Omsorgsplikter Typisk familieforhold medfører omsorgsplikter der mislighold i visse tilfeller kan sanksjoneres ved bruk av straffelovens alminnelige bestemmelser. Mer aktuelt tidligere, før utbyggingen av den sosialdemokratiske velferdsstaten der statens ansvar for borgerne i høy grad har erstattet familiemedlemmenes ansvar for hverandre

52 Fjerde omstendighet: Kontrakt? Kontrakt: Viktig etter pliktteorien Andenæs: Ikke-oppfyllelse av et løfte kan ikke gjøre noen til morder. Men en kontrakt kan ofte ha betydning ved at den resulterer i et tilsyns- eller omsorgsforhold, som kan gi grunnlag for et strafferettslig ansvar.

53 Femte omstendighet: Offentlig tjenestestilling Mange offentlige tjenestemenn har plikt til å avverge fare for borgerne, Forsømmelse ved passivitet medfører som utgangpunkt kun tjenestemessig ansvar. Unntak dersom det som følge av stillingen er oppstått et konkret tilsyns- eller omsorgsforhold. Eksempler Pleier har i oppdrag å passe en psykotisk person, og men denne person får på grunn av pleierens uoppmerksomhet anledning til å begå selvmord. Pleieren kan i så fall trekkes til ansvar for uaktsomt drap. En fyrvokter har som en av sine viktigste oppgaver å sørge for at fyret lyser. Dersom han ikke sørger for at fyret lyser, har samme ansvar som om han hadde slukket fyret.

54 Sjette omstendighet: Konkludent passivitet Uttrykk kjent fra privatrettens avtaleinngåelses- og tolkningslære. Svært sjelden alene grunnlag for strafferettslig ansvar. Kan dog være aktuelt som grunnlag for psykisk medvirkning. Ofte vil det foreligge elementer av handling ispedd elementer av konkludent passivitet.

55 2.2 Straffrihetsgrunnene Egentlig navn på en rekstkategori av omstendigheter som medfører straffrihet I tilfeller der en handling rammes av lovens beskrivelse og de subjektive krav til subjektiv skyld og strafferettslig tilregnelighet er oppfylt, uten at den likevel rammes av straff, kan vi si at det foreligger en objektiv straffrihetsgrunn Dette er meget praktisk; eksempelvis foregår det langt flere legale drap er langt flere enn kriminelle drap og langt mer legal mishandling enn kriminell mishandling, langt mer legal frihetsberøvelse enn kriminell frihetsberøvelse osv. Lovfestede straffrihetsgrunner Ulovfestede straffriehetsgrunner De ulovfestede straffriethetsgrunner den ulovfestede rettstridsreservasjonen Rettmessighetsgrunner og unnskyldningsgrunner Nærmere om straffrihesgrunner som gjør handlingen lovlig Nærmere om straffrihetsgrunner som bare utelukker straffbarhet Særlig om nødrett og nødverge

56 Den tillatte risiko Fra tid til annen dør folk som følge av det vi kan kalle dagliglivets risiko. Selv om alminnelig bruk årsaksbetraktninger leder til kausalitet og skadefølge i slike tilfeller, er handlemønsteret fullt lovlig. Den store hovedregel er altså at en handling som objektivt holder seg innenfor de vanlige grenser for handlefriheten, ikke er straffbar selv om den er foretatt i skadehensikt eller av andre lastverdige beveggrunner. Andenæs: Selv den som produserer fly eller arrangerer boksestevner og billøp ut fra en sykelig trang til å se ulykker, handler rettmessig hvis det ikke objektivt sett er noe å si på handlemåten. Merk dog at dersom en person tror at handlingen han iverksetter er farligere enn hva den objektivt sett er, kan han blir å straffe for forsøk på forbrytesle

57 Nødverge og lovlig selvtekt Den som forsvarer seg mot et rettstridig angrep, yter nødverge, jf. strl. 48, 1. ledd: Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge. Presisering av nødvergehadnlingen i annet ledd: Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet. Nørverge kan brukes i forsvar av et hvilket som helst rettsgode Person, eiendom, ære mv. Kan anvendes uansett hvem eller hva som angripes.. Nødverge har et avvergende ikke gjenopprettende formål. Den gjennopprettende øvelse går under merkelappen selvtekt. Kan være lovlig. I det følgende nærmere om vilkårene for nødverge.

58 «angrep» Hovedregel: Aktiv interessekrenkelse I tilfeller der en unnlatelse er likeverdig med aktiv handling mht interessekrenkelsen, står vi ovenfor et angrep. Også fremtidige angrep berettiger i noen grad nødvergehandlnger nødvergerettens utstrekning er imidlertid usikker i disse tilfellene.

59 «rettsstridig» En forutsetning for nødvergeretten er at angrepet er rettsstridig i betydningen ulovlig. Ikke noe krav om straffbarhet. Rettstridigheten skal bedømmes objektivt. God tro spiller ikke inn. Utilregnelighet spiller ikke inn. Dersom det ikke foreligger rettstrid, f. eks. fordi angriperen handler som følge av nødrett, foreligger ikke nødvergerett. Angrep fra dyr er i utgangspunktet ikke rettstridige Unntak denne regelen må antakelig innfortolkes.

60 Angrepet må ikke være avsluttet Gjeldende lære: Etter at angrepet er avsluttet er det intet å forsvare seg mot Det kan imidlertid være problematisk å trekke grensen mellom det avsluttede angrep og en tilsynelatende rolig periode før neste angrep

61 Nødvergehandlingen Utgangspunkt: En hvilken som helst straffbar handling kan bli straffri som nødvergehandling Begrensning i for av et proporsjonalitetsprinsipp: Forsvarshandlingen er etter loven berettiget såfremt den ikke overskrider det som fremstilte seg som nødvendig til avvergelsen, og det «i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet» Nærmere om elementene i vurderingen: Handlingen må være egnet til avvergelse eller forsvar. Formålsregelen/nødvendighetsregelen: For det første kan ikke gjerningspersonens handling være mer omfattende enn det som er nødvendig for å stanse angrepet. Forsvarlighetsregelen/utilbørlighetsregelen: Det må ikke anses som «ubetinget utilbørlig» å utføre handlingen (hensett til «angrepets farlighet», «angriperens skyld» og «det angrepne rettsgode») Det avgjørende er altså ikke en vurdering av det objektive forhold mellom det angrepne gode og den skade som voldes ved nødvergehandlingen, men den etiske dom over nødvergehandlingen. Ved avveiningen må en derfor ta hensyn til om angrepet skjer forsettlig eller i god tro, om angriperen er en fullt tilregnelig, voksen person eller et barn eller en sinnssyk, om angrepet er uprovosert eller fremkalt av den angrepne selv.

62 «til avvergelse av eller forsvar mot» To tolkninger Den vanligste oppfatningen er at det er en vurdering av handlingens (mulige) virkninger, og ikke motivet for handlingen, som er avgjørende.

63 Formålsregelen: «fornødent hertil» Augdahl: «Flugt er det motsatte av forsvar, og til feighet er man ikke forpligtet» Fluktmulighet utelukker ikke forsvar Fluktmuligheten kan like fullt spille inn, for eksempel på vurderingen av hvor langt man kan gå i forsvaret.

64 Særskilt om nødshandlinger der nødssituasjonen er fremkalt av gjerningspersonen selv Vanskelig å vinne frem i tilfeller der nøden er fremskaffet selv, jf. Rt s. 864 Dette er imidlertid ikke umulig, jf. Rt s. 1394

65 Betydningen av villfarelse Faktisk villfarelse: Man tror at man er utsatt for et rettsstridig angrep, eller man svarer med feil mynt Dobbelt grunnlag for eventuell frifinnelse i disse tilfellene Den alminnelige regel om faktisk villfarelse i 42 Frasen fremstilte seg i 48, 2 Rt s. 841 og Rt s Rettsvillfarelse: Man kjenner situasjonen, men antar at loven gir adgang til et svar det ikke er adgang til. Behandles etter straffeloven 57. I alminnelighet ikke straffriende.

66 Særskilt om motstand mot handlinger av offentlige myndigheter Eskeland: Det sier seg selv at handlinger som tar sikte på å stanse gjennomføringen av en handling som lovlig utføres av offentlige myndigheter, som hovedregel ikke kan være straffrie på grunn av at det foreligger en nødssituasjon. Ulovlige handlinger berøres bare i begrenset grad Uansett: Lovlighetsbegrepet treffer nok ikke grensen for nødvergeretten godt nok Hva med handlinger som springer ut av et ugyldig vedtak Angripelighet og nullitet

67 Overskridelse av nødvergeretten Strl. 48, fjerde ledd: Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse. Av forarbeidende utdypes bakgrunnen for regel med at det ville være anstødeligt, at et uretmæssigt Angrebs sidste Resultat skal blive, at den Angrebne straffes, skjønt han alene har vist et sjæleligt Naturel, der er farligt for dem, der krænker hans Ret, ikke for dem, som selv holder sig Lovene efterrettelige og lader ham i Fred Regelen gjelder ikke ved overskridelse som følge av henvmotiver, jf. Rt s. 141 og Rt s Merk at strl. 56 og kan komme til unnsetning ved overskridelse. Merk at frifinnelse etter 48.4 (eller noen av de øvrige hjemler for nedsettelse eller bortfall av straff) ikke gjør handlingen rettmessig.

68 Nødrett Strl. 47: Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes. Generell bestemmelse omfatter alle livsområder Nødverge privatrettshåndhevelse, Nødrett ekspropriasjon: Den lille interesse må vike for den større. Nødverge: rett mot urett; Nødrett: Rett mot rett

69 «fare» Utgangspunkt: Hvilken som helst fare, fremkalt på hvilken som helst måte. Farens betydelighet og alvor, samt hvem som har fremkalt faren vil imidlertid kunne ha betydning. Kravet om uavendelighet tolkes innskrenkende. Også her er verdiforholdsmessigheten styrende

70 Redningshandlingen («handling») Ville uten nødrettsinstituttet vært straffbar. Handlingen kan være av hvilken som helst karakter Noe Noe usikkert om nødrett kan berettige å ta liv etter norsk rett.

71 Interesseavveiningen: proporsjonalitetsregelen at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes Problem: usammenliknbare størrelser, særlig som følge av at straffebudene retter seg mot ulike omstendigheter. Kommer ofte på spissen ved ulovlig bilkjøring for å sikre en annen verdi, jf. Rt s. 1 (Hjertepasient-kjennelsen), Rt s (Astmapasient-dommen), Rt s. 71 (Røykdykker-kjennelsen), Rt s. 591 (Parkerings-kjennelsen II)

72 Straffeloven 2005 I straffeloven 2005 er mange av våre bestemmelser om straffrihetsgrunner gjentatt, jf Ordlyden har høyere kvalitet svarer bedre til gjeldende rett. Også de øvrige (ulovfestede) straffrihetsgrunner antas å fortsatt være del av gjeldende rett, selv om disse heller ikke denne gang hjemles i formell lov.

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

Strafferett. Innledning; overblikk over fagets struktur

Strafferett. Innledning; overblikk over fagets struktur Strafferett Forelesninger i alminnelig strafferett høsten 2008 Professor Alf Petter Høgberg Innledning; overblikk over fagets struktur Alminnelig strafferett Ansvarslæren, reaksjonslæren og fullbyrdelseslæren:

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk Forsøk Strl. 16: «Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.»

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

STRAFFBAR UNNLATELSE a. Innledning. De fleste straffebud rammer aktiv handling. Noen rammer unnlatelse typisk plikter vis-à-vis det offentlige

STRAFFBAR UNNLATELSE a. Innledning. De fleste straffebud rammer aktiv handling. Noen rammer unnlatelse typisk plikter vis-à-vis det offentlige STRAFFBAR UNNLATELSE a. Innledning De fleste straffebud rammer aktiv handling Noen rammer unnlatelse typisk plikter vis-à-vis det offentlige Ingen alminnelig plikt til å gripe inn for å hindre skade Dog

Detaljer

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Teorioppgave: Straffbart forsøk; øvre grense, nedre grense og tilbaketreden fra forsøk. Strafferett Studenten skal ha god forståelse av: Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort

Detaljer

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 STRAFFBART FORSØK Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen,

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger

Detaljer

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende

Detaljer

Aksessorisk medvirkningsansvar. Finsk og svensk rett. Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar

Aksessorisk medvirkningsansvar. Finsk og svensk rett. Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar Medvirkning (strl. 15) To hovedmodeller: Aksessorisk medvirkningsansvar Finsk og svensk rett Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar Norsk rett Straffskalen i prinsippet den samme for alle deltakere 1 Generelt

Detaljer

PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET

PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 749 Leveringsfrist: 26.04.11 Til sammen 16 510 ord 22.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Presentasjon

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

Nødverge mot fremtidige angrep

Nødverge mot fremtidige angrep Nødverge mot fremtidige angrep Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 615 Leveringsfrist: 17.06.2010 Til sammen 14771 ord Innholdsfortegnelse NØDVERGE MOT FREMTIDIGE ANGREP 1 1.1 Innledning

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere

Detaljer

Forsøk og tilbaketreden fra straffansvar

Forsøk og tilbaketreden fra straffansvar Forsøk og tilbaketreden fra straffansvar Nærmere om forsøk og tilbaketreden fra straffansvar etter straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10 Kandidatnummer: 809 Leveringsfrist: 25.04.15 Antall ord: 16 131 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Preventivt nødverge. Kandidatnummer: 636 Leveringsfrist: 25. april Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

Preventivt nødverge. Kandidatnummer: 636 Leveringsfrist: 25. april Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Preventivt nødverge Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 636 Leveringsfrist: 25. april 2012 Til sammen 17952 ord 25.04.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Avhandlingens problemstilling

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Gjennomgang 18. mars 2014 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på to eksamensoppgaver fra Bergen (vår

Detaljer

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse

Detaljer

TILBAKETREDEN FRA STRAFFANSVAR

TILBAKETREDEN FRA STRAFFANSVAR TILBAKETREDEN FRA STRAFFANSVAR Regulering av tilbaketreden fra straffbare forberedelseshandlinger, sett i sammenheng med straffelovens regulering av tilbaketreden fra forsøk og dens motivering. Kandidatnummer:

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Kapittel I Faget og boken... 35 1 Alminnelig og spesiell strafferett... 35 2 Bokens innhold og systematikk... 35 3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

Forberedelsesansvarets rekkevidde i norsk rett

Forberedelsesansvarets rekkevidde i norsk rett Forberedelsesansvarets rekkevidde i norsk rett Forberedelsesansvaret vurdert i forhold til forsøksansvaret og medvirkeransvaret Kandidatnummer: 342 Veileder: Jens Petter Berg Leveringsfrist: 25.4.06 (

Detaljer

Straffansvar for passiv medvirkning

Straffansvar for passiv medvirkning Straffansvar for passiv medvirkning Kandidatnummer: 559 Leveringsfrist: 25.11.2015 Antall ord: 16 505 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling... 1 1.2 Definisjoner og begrepsforklaring...

Detaljer

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,

Detaljer

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen.

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen. Sensorveiledning til eksamensoppgave JUR241-4. studieår 1.mars 2010 Del 1 Tiltalen mot Ole Vold etter straffeloven 229, 1. straffealternativ Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger

Detaljer

Heleri og hvitvasking grensen mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse av straffeloven 317.

Heleri og hvitvasking grensen mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse av straffeloven 317. Heleri og hvitvasking grensen mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse av straffeloven 317. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 575. Leveringsfrist: 25/11-2011. Til sammen 17 994

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Overskridelse Av Nødverge

Overskridelse Av Nødverge Overskridelse Av Nødverge Kandidatnummer: 540 Leveringsfrist: 25.11.08 Til sammen 17 777 ord 20.11.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Presentasjon av temaet 1 1.2 Et kort historisk tilbakeblikk

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Gjennomgang 17. november 2017 (10:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

PASSIV MEDVIRKNING. Kandidatnummer: 515 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

PASSIV MEDVIRKNING. Kandidatnummer: 515 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet PASSIV MEDVIRKNING Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 515 Leveringsfrist: 25.04.2012 Til sammen 17 366 ord 19.04.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstilling

Detaljer

Passiv medvirkning. Ytterkant av straffeansvarets periferi. Kandidatnummer: 768. Leveringsfrist: Antall ord: 17893

Passiv medvirkning. Ytterkant av straffeansvarets periferi. Kandidatnummer: 768. Leveringsfrist: Antall ord: 17893 Passiv medvirkning Ytterkant av straffeansvarets periferi Kandidatnummer: 768 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: 17893 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Formålet med oppgaven... 1 1.2 Metode...

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt

Detaljer

Passiv medvirkning. Når barnas omsorgspersoner unnlater å gripe inn. Kandidatnummer: 190. Antall ord:

Passiv medvirkning. Når barnas omsorgspersoner unnlater å gripe inn. Kandidatnummer: 190. Antall ord: Passiv medvirkning Når barnas omsorgspersoner unnlater å gripe inn Kandidatnummer: 190 Antall ord: 14 524 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31.05.2018 Innholdsfortegnelse

Detaljer

lovbrudd, skyld og straff

lovbrudd, skyld og straff [start tittel] steinar fredriksen lovbrudd, skyld og straff hovedlinjer i alminnelig strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg

Detaljer

Grenser for nødverge. En historisk-dogmatisk undersøkelse. Kandidatnummer: 223. Leveringsfrist: 1. juni Antall ord:

Grenser for nødverge. En historisk-dogmatisk undersøkelse. Kandidatnummer: 223. Leveringsfrist: 1. juni Antall ord: Grenser for nødverge En historisk-dogmatisk undersøkelse Kandidatnummer: 223 Leveringsfrist: 1. juni 2014 Antall ord: 38 832 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Problemstilling... 1 1.2 Metode og

Detaljer

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 226 Leveringsfrist:10.04.2010 Til sammen 28603 ord 08.04.2010

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 11. oktober 2013

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 11. oktober 2013 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 11. oktober 2013 Gjennomgang 5. november 2013 (14:15 Edderkoppen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på to eksamensoppgaver fra Bergen

Detaljer

0000 FFb Forbryoko M.book Page vii Monday, December 4, :38 PM. Innhold

0000 FFb Forbryoko M.book Page vii Monday, December 4, :38 PM. Innhold 0000 FFb Forbryoko 070201M.book Page vii Monday, December 4, 2006 12:38 PM Del I Strafferettslig utroskap 1 Innledning. Generelt om utroskap........... 2 1.1 Tilnærming og ramme.................................

Detaljer

Straffeloven av om straffutmålingsfrafall

Straffeloven av om straffutmålingsfrafall Straffeloven av 2005 61 om straffutmålingsfrafall En analyse av 61 opp mot de gjeldende regler som gir retten skjønnsmessig adgang til å la gjerningsmannen gå fri fra straff Kandidatnummer: 392 Veileder:

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning

Detaljer

Innf0ring i alminnelig strafferett

Innf0ring i alminnelig strafferett HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene

Detaljer

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. Provokasjon og retorsjon som straffritaksgrunn JUS4211 - Høst 2014 Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. 1. Oppgavens

Detaljer

Passiv medvirkning. Når kan unnlatelsen av å hindre en straffbar handling straffes som medvirkning? Kandidatnummer: 586. Leveringsfrist: 25/4-15

Passiv medvirkning. Når kan unnlatelsen av å hindre en straffbar handling straffes som medvirkning? Kandidatnummer: 586. Leveringsfrist: 25/4-15 Passiv medvirkning Når kan unnlatelsen av å hindre en straffbar handling straffes som medvirkning? Kandidatnummer: 586 Leveringsfrist: 25/4-15 Antall ord: 15424 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Psykisk Medvirkning. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet. Kandidatnummer: 619 Leveringsfrist: 25. April 2010

Psykisk Medvirkning. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet. Kandidatnummer: 619 Leveringsfrist: 25. April 2010 Psykisk Medvirkning Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 619 Leveringsfrist: 25. April 2010 ( * regelverk for masteroppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/master/eksamensforskrift/kap6.html

Detaljer

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Kapittel 1 Faget og boken... 37 1.1 Alminnelig og spesiell strafferett... 37 1.2 Bokens innhold og systematikk... 37 1.3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

STRAFFBAR FORBEREDELSE

STRAFFBAR FORBEREDELSE STRAFFBAR FORBEREDELSE Kandidatnummer: 532 Leveringsfrist: 27.04.09 Til sammen 17201 ord 22.04.2009 Innhold 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstilling og oppgavens tema 1 1.2 Generelt om forberedelseshandlinger

Detaljer

Passiv medvirkning. Kandidatnummer: 623 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

Passiv medvirkning. Kandidatnummer: 623 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Passiv medvirkning Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 623 Leveringsfrist: 25.04.2012 Til sammen 17 915 ord 17.04.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema for oppgaven og

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag II våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik, Institutt for offentlig rett Oversikt over straffeloven Straffeloven er delt i tre hoveddeler: 1. Første del ( 1-82, dvs. kap.

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 22.09.09 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (fra våren 2009) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum Andenæs,

Detaljer

Strafferettens såkalte utjenlige forsøk

Strafferettens såkalte utjenlige forsøk Strafferettens såkalte utjenlige forsøk Kandidatnummer: 685 Leveringsfrist: 25.11.15 Antall ord: 17 596 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema, problemstilling og rettslig plassering... 1 1.2 Historisk

Detaljer

PREVENTIVT NØDVERGE. Adgangen til å utøve nødverge mot fremtidige angrep. Kandidatnummer: 580 Leveringsfrist: 25. november Til sammen ord

PREVENTIVT NØDVERGE. Adgangen til å utøve nødverge mot fremtidige angrep. Kandidatnummer: 580 Leveringsfrist: 25. november Til sammen ord PREVENTIVT NØDVERGE Adgangen til å utøve nødverge mot fremtidige angrep Kandidatnummer: 580 Leveringsfrist: 25. november 2008 Til sammen 17 991 ord 03.12.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Avhandlingens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt.

Tiltalene må alltid behandles separat, men det er i og for seg ingenting galt i å si det eksplisitt. STRAFFERETT - EKSAMEN 2013 Besvarelsen er kommentert av: Morten Nadim Tiltalen mot Peder Ås: Kandidaten gjør lurt i å være tydelig på hvilken tiltalt som behandles til enhver tid. Det er et enkelt strukturelt

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Seniorforsker Synnøve Ugelvik, Peace Research Institute Oslo (PRIO) Epost: synnove.ugelvik@jus.uio.no Hva lærer dere på emnet? Strafferettens grunnbegreper

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

Straffeloven 201a. Møte med barn etter avtale, med forsett om å begå seksuell krenkelse. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

Straffeloven 201a. Møte med barn etter avtale, med forsett om å begå seksuell krenkelse. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Straffeloven 201a Møte med barn etter avtale, med forsett om å begå seksuell krenkelse Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 691 Leveringsfrist: 25.04.10 Til sammen 17 638 ord 22.04.2010

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. januar 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Normann, Kallerud og Bergsjø og kst.

NORGES HØYESTERETT. Den 10. januar 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Normann, Kallerud og Bergsjø og kst. NORGES HØYESTERETT Den 10. januar 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Normann, Kallerud og Bergsjø og kst. dommer Sæbø dom i HR-2019-47-A, (sak nr. 18-127806STR-HRET), straffesak, anke

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 06.04.10 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (våren 2010) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum: Andenæs, Spesiell

Detaljer

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten. Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten. Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet Manuduksjoner i strafferett Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.:

Detaljer

14. Krav om lovhjemmel

14. Krav om lovhjemmel KAPlTTEL 3 Grnnneäikår fer straffansvar Ny bestemmelse 14. Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner, jf. 59 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov. Bestemmelsen er ny i straffeloven, men nedfeller

Detaljer

Forsøk og tilbaketreden fra forsøk

Forsøk og tilbaketreden fra forsøk Forsøk og tilbaketreden fra forsøk Kandidatnummer: Veileder: Truls Dramer Leveringsfrist: 25.11.2007 Til sammen 17998 ord 05.11.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Oppgavens tema 1 1.2 Historikk

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

Uaktsomt forsøk. Forsøk på overtredelse av straffebud som i relasjon til ett enkelt gjerningselement kun krever uaktsomhet. Kandidatnummer: 32

Uaktsomt forsøk. Forsøk på overtredelse av straffebud som i relasjon til ett enkelt gjerningselement kun krever uaktsomhet. Kandidatnummer: 32 Uaktsomt forsøk Forsøk på overtredelse av straffebud som i relasjon til ett enkelt gjerningselement kun krever uaktsomhet Kandidatnummer: 32 Antall ord: 13508 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER J Stigen UiO, våren 2011 Enkelte punkter i dispsisjnen vil bli utfylt før temaene skal behandles i frelesningene. A. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? Et tilsiktet

Detaljer

FORHOLDET MELLOM PSYKISK OG PASSIV MEDVIRKNING

FORHOLDET MELLOM PSYKISK OG PASSIV MEDVIRKNING FORHOLDET MELLOM PSYKISK OG PASSIV MEDVIRKNING Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 705 Leveringsfrist: 25.11.2010 Til sammen 17 360 ord 22.11.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

VURDERINGSTEMAER FOR MEDVIRKNINGSHANDLINGER

VURDERINGSTEMAER FOR MEDVIRKNINGSHANDLINGER VURDERINGSTEMAER FOR MEDVIRKNINGSHANDLINGER Kandidatnummer: 516 Veileder: Anders Løvlie Leveringsfrist: 25. november 2006 Til sammen 17 750 ord 08.06.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Oppgavens

Detaljer

Passiv medvirkning. Et ytterpunkt i strafferetten. Kandidatnummer: 593. Leveringsfrist: Antall ord: 15238

Passiv medvirkning. Et ytterpunkt i strafferetten. Kandidatnummer: 593. Leveringsfrist: Antall ord: 15238 Passiv medvirkning Et ytterpunkt i strafferetten Kandidatnummer: 593 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 15238 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Avgrensning... 1 1.3 Begrepsavklaring...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Falch i HR-2018-1948-U, (sak nr. 18-131695STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( )

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( ) Lovvedtak 104 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L (2012 2013), jf. Prop. 131 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

REKKEVIDDEN AV MEDVIRKNINGSANSVARET I STRAFFELOVEN 162

REKKEVIDDEN AV MEDVIRKNINGSANSVARET I STRAFFELOVEN 162 REKKEVIDDEN AV MEDVIRKNINGSANSVARET I STRAFFELOVEN 162 (Grensen mellom den straffbare og den straffrie medvirkning) Kandidatnummer: 547 Leveringsfrist: 25. april 2008 Til sammen 14492 ord 24.04.2008 Innholdsfortegnelse

Detaljer

alminnelig strafferett

alminnelig strafferett thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15

Detaljer

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme?

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Kandidatnummer: 203 Antall ord: 10 840 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31. mai 2016 Innholdsfortegnelse

Detaljer

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN JUROFF1500 VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500

Detaljer