krymper Studentenes Hus Hugin bytter navn til SmiS UiS trenger penger ser framover Nyheter side 6-7 Nyheter side 11 og midtsidene Nye ledere i STIL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "krymper Studentenes Hus Hugin bytter navn til SmiS UiS trenger penger ser framover Nyheter side 6-7 Nyheter side 11 og midtsidene Nye ledere i STIL"

Transkript

1 Mange eksperter spådde at 2008 skulle bli et godt år. De kunne ikke tatt mer feil. kommentar nr. 1/13. januar tipstelefon: Studentenes Hus krymper UiS trenger penger De opprinnelige tegningene av Studentenes Hus er for dyre og huset må kuttes i areal. Det er ikke lenger plass til alle studentorganisasjonene i det planlagte bygget. StOr er bekymret. side 2, 4 og 5 Nyheter side 6-7 Hugin bytter navn til SmiS Vi oppsummerer 2008 og ser framover Nyheter side 11 og midtsidene Se våre betingelser på eller kontakt oss på for å bli kunde hos oss du også. Bank. Forsikring. Og deg. Nye ledere i STIL Sport side 12

2 Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Øyvind Askeland Nyhetsredaktør tlf: leder 13. januar 2009 Studentene skyves ut Det skal ikke være enkelt At studentene prioriteres på et universitet burde være en selvfølge, men det har etter hvert blitt stadig tydeligere at det på langt nær er en realitet ved Universitetet i Stavanger (UiS). Studentorganisasjonene, hvor studentene oppfordres til å engasjere seg, sitter for øyeblikket i ei brakke gitt av Studentorganisasjonen (StOr) i sin tid. Det hele så derimot ut til å endre seg da planene om Studentenes Hus ble lagt fram i Det som den gang så ut til å bli et treetasjers, moderne og ikke minst nytt hus, har nå krympet vesentlig i størrelse og ligger helt på smertegrensen til hva studentorganisasjonene kan tåle. Det er nemlig kun tre organisasjoner som får egne kontor, mens resten blir nødt til å dele et åpent landskap mellom seg. Dette byr selvsagt på problemer når organisasjoner med totalt forskjellige agendaer, gjerne også språk, blir nødt til å rope over hverandre. Da Studentenes Hus ble vedtatt, ble det blant annet begrunnet med at det er av stor verdi for UiS å ha fornøyde og aktive studenter. Det er ingen tvil om at et studenthus hvor studentene kunne samles og tilbringe tid sammen, samtidig som de engasjerte seg i organisasjonene, ville ha bidratt til å øke tilfredsheten som student ved UiS. Dessverre blir ikke huset slik mange hadde sett for seg, og det blir ikke engang plass til alle organisasjonene, noe som gjør at hele poenget med huset faller bort. Med dagens løsning vil de største og mektigste organisasjonene få plass i det nye bygget, mens de andre engasjerte studentene vil sitte i den samme brakka mellom fotballbanene. At UiS ikke har de store midlene til å bygge de store prosjektene, har vi selvsagt forståelse for. Men det som er viktig å merke seg er at Studentenes Hus vil bli et hus studentene i Stavanger kommer til å bli nødt til å leve med i lang tid framover. Er det ikke da lurere og vente til de nødvendige midlene er på plass istedenfor å bygge et hus på kompromisser? Nå er det på tide at universitetsledelsen stikker fi ngeren i jorda og innser at studentene fortjener mer enn det de nå blir tilbudt, det er tross alt studentene som skaper arbeidsplassene ved UiS. Er det ikke da lurere og vente til de nødvendige midlene er på plass istedenfor å bygge et hus på kompromisser? Pål Karstensen Journalist i SmiS kommentar Statsminister Jens Stoltenberg var spesielt opptatt av ett fenomen under årets nyttårstale, og det var den internasjonale finanskrisen. Vi så konturene av den allerede i januar, med ras på boligmarkedene i USA. Litt etter litt rant det over, og de såkalte råtne «subprime-lånene» falt gjennom som en stein. Subprime er betegnelsen på boliglån gitt til kjøpere med dårlige økonomiske forutsetninger. For å fi nansiere lånene, og for å spre risikoen, solgte bankene fordringene videre i form av obligasjoner til investorer verden over. For å slippe unna lånet valgte folk helt enkelt å gi husene sine tilbake til banken. Samtidig falt prisene på det amerikanske boligmarkedet. Da de amerikanske subprime-lånene begynte å forfalle i økende grad, ble obligasjonene som var gitt med boliglån som pant, totalt verdiløse. Det førte først og fremst til krise på Wall Street, der gigantbedrift etter gigantbedrift enten gikk konkurs eller måtte bli reddet av staten. Deretter inntok fi nanskrisen New York Stock Exchange på samme måte som den gjorde i Mange eksperter spådde at 2008 skulle bli et godt år. De kunne ikke ha tatt mer feil. Selv etter at krisen var et faktum, beroliget mange norske eksperter oss med at dette aldri ville nå Norge. Nok en gang tok de feil. Heldigvis var vi litt bedre forberedt enn våre nordiske naboer på sagaøya, der hele nasjonen Island var nær ved å gå konkurs. «Vi har økonomiske reserver vi kan sette inn», fortalte Stoltenberg i nyttårstalen, men også disse reservene har blitt påvirket av finanskrisen. I dag kan vi nyte godt av oljepengene våre, men hvis trenden med lav oljepris, på grunn av dårlig amerikansk kjøpekraft og overproduksjon av olje fortsetter, kommer også disse reservene til å minke. «Det er i godvær man skal tette taket. Det har vi gjort. Det har vi glede av nå». Det sa Stoltenberg i sin nyttårstale. Nå får vi se om den rød-grønne regjeringen er handlekraftige nok til å sikre ressursene for framtidige generasjoner. Illustrasjon: May Linn Clement Studentmediene i Stavanger arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Journalister & fotografer: Tore Buchholdt Espedal, Tormod K. Åmotsbakken, Øyvind Askeland, Ina Steen Andersen, Eirik Dankel, Lars Kristian Aalgaard, Pål Karstensen, Martin Arneberg, Jofrid Åsland Lawrence, Magnus H. Wathne, Hilde Lorentsen, Karl Gunnar S. Karlsen, Espen Mills, Kjetil Kopren Ullebø, Eli Toft-Eriksen, Andreas M. Strømme, Lars André Dahl, Rune S. Alexandersen, Ole-André Lagmandokk, Muhammed Fahmi Basefer, Una Bryn Damsgård, Margrethe Aas Johnsen, Torbjørn Kolstø, Frederik Brimsø, Ingeborg Oprann, Ane H. Vincent, Hanne Kathrine Rolstad og Kristoffer Møllevik Illustrasjon: May Linn Clement Layout: Jacob Dieset og Jens Arve Nygård Trykk: Bergensavisen trykk A/S Opplag: 5000

3 telefon: faks: tipstelefon: e-post: web: annonseansvarlig: ansvarlig redaktør: Tore Buchholdt Espedal - nyhetsredaktør: Øyvind Askeland - kulturredaktør: Tormod K. Åmotsbakken - distribusjonsansvarlig: Jens Arve Nygård - administrativ leder: Mauricio Diaz - deskjournalist: Ina Steen Andersen - grafisk design: Jacob Dieset - Vi drikker skadelig mye Undersøkelse åpner øyne ØL: Det går med mange fl asker når studenter koser seg. En undersøkelse viser at en av tre studenter drikker helseskadelig mye. (Foto: Kristoffer Møllevik) En undersøkelse viser at studentenes alkoholinntak har økt kraftig de siste årene. Dette har åpnet øynene til SiS. Andreas M. Strømme tlf: tekst Etter at Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRIUS) offentliggjorde sin undersøkelse om studenter og rusmidler, har studentsamskipnadene rundt om i landet fått øynene opp for utviklingen som har skjedd. Undersøkelsen ble gjort blant Oslo-studenter i 2007, og viser blant annet at kvinners alkoholinntak har økt med 28 prosent fra 1997 til 2006, samt at det i gjennomsnitt drikkes mer. Selvskapte holdninger Tallene viser en tydelig utvikling i studenters drikkekultur, og dette er derfor et tema som angår de fl este studentorganisasjoner i landet. Resultatene av undersøkelsen har vært et viktig tema, og Studentorganisasjonen (StOr), Studenttinget og styret i Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) har kjennskap til dette, sier Øyvind Lorentzen, daglig leder i SiS Bolig. Likevel ønsker han ikke å uttale seg om forholdene. Vi vil ikke virke moralistiske. Holdningene til rus må skapes av studentene selv, sier han. Etter Studenttinget i november i fj or uttrykte SiS et ønske om at tinget og de studenttillitsvalgte skal uttale tydelige ambisjoner rundt alkoholproblematikken. Selv om SiS ikke vil være festbrems, ønsker de tiltak som kan lette på alkoholfokuset blant studenter. Noen av forslagene er temamøte om rus rundt fadderopplegget, endring av navn på «ølteltet» i fadderukene, etablering av møteplasser med lavere rusfaktor og debattmøter med inviterte forelesere. Til tross for resultatene av undersøkelsen er det ikke alle som mener alkoholforbruket er ute av kontroll. Vi har inntrykk av at studenter fl est har et sunt forhold til alkohol, er meningene til masterstudentene i siviløkonomi, Espen Arvesen, Chris Pedersen og Morten Håvik, som ikke kjenner til noen med alkoholrelaterte problemer. Holdningene til rus må skapes av studentene selv. På godt og vondt For mange er alkohol en naturlig del av studietilværelsen, men det har også sine konsekvenser. Prosjektansvarlig i Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN) Ida Kahlbom, jobber direkte opp mot studenter, og har fått flere rapporter om at studenter dropper forelesninger grunnet hektisk uteliv. Det finnes en del rapporterer om skulking av forelesninger eller lesetid på grunn av at de har vært ute kvelden før, sier hun. Kahlblom påpeker at det ikke nødvendigvis kun er negative konsekvenser av alkohol. Mange synes det er et fi nt middel for å bli bedre kjent med med studenter, og at sjekking og flørting også blir lettere, sier Øyvind Lorentzen, daglig leder SiS Bolig Kahlbom. Hun opplyser også at en tredel av studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) drikker helseskadelig mye i forhold til internasjonal skala, noe som på sikt kan lede til psykiske og fysiske skader. Om dette er en representativt for studentene i Stavanger, er imidlertid uvisst. Det man må merke seg er at mange ofte ikke ser sammenhengen mellom alkoholforbruk og psykiske problemer, men dette hører gjerne sammen. Det er en alkoholkultur på både godt og vondt, sier Kahlbom. Tilstandstest på nettet Undersøkelsen viser også at studenters drikkekultur er mer aldersuavhengig enn befolkningen ellers. Mannlige studenter over 25 år drikker i gjennomsnitt like mye som de yngste studentene, og alkoholforbruket holder seg stabilt høyt også etter fylte 30 år. Hvis enkelte mistenker at alkoholforbruket er litt ute av kontroll, er det mulig å undersøke dette. På internett, blant annet på AKAN sine hjemmesider, ligger det flere tester man kan ta for å se hvordan man ligger an. På våre nettsteder kan man finne såkalte AUDIT-tester, hvis man kanskje er litt bekymret for sitt eget forbruk, sier Kahlbom. Drikkekultur blant studenter Kvinners alkoholinntak har fra 1997 til 2006 økt med 28 prosent. En tredjedel av studenter ved Universitetet i Oslo drikker helseskadelig mye. Studenters drikkekultur er aldersuavhengig. Alkoholinntaket til mannlige studenter er stabilt høyt, også etter fylte 30 år. Omfanget av illegal rusmiddelbruk økte fra 1997 til Fire av ti studenter har prøvd hasj.

4 4 nyheter SmiS 13. januar 2009 Trangere kår for St Høyere kostnader enn forventet gjør at Studentenes Hus blir mindre enn planlagt. StOr-leder Gaute Juveth mener bygget nå befinner seg på smertegrensen for hva som er verdt å bygge. Ina S. Andersen tlf: tekst Dette er smertegrensen. Slik det er nå, går det greit, men vi tåler ikke fl ere kutt nå. Da kan vi like gjerne vente til vi får mer ressurser, sier Gaute Juveth, leder i Studentorganisasjonen (StOr), til SmiS. Studentenes Hus gikk fra å ha tre etasjer pluss kjeller til å bli redusert til to etasjer. Arealet har minsket med omtrent hundre kvadratmeter i de nye reviderte tegningene og er nå på 483 kvadratmeter. Det var ikke så mye annet å gjøre enn å kutte i arealet. John B. Møst, ressursdirektør ved UiS Dette er ganske forskjellig fra den visjonen vi hadde fra begynnelsen av. Etter hvert som tiden går virker det som om vi får mindre og mindre utav de pengene vi har fått tildelt, forteller Juveth. Kostnadskutt Studentenes Hus har et budsjett på 15 millioner kroner. Den tidligere utgaven av bygget ble vurdert til 18 millioner kroner. Ledelsen ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble spurt om det var mulighet for å bruke mer penger på bygget, men styrets beslutning om fem millioner i tilskudd blir stående. Dette er ganske forskjellig fra den visjonen vi hadde. Gaute Juveth, leder i StOr Pakkeløsning Å utsette byggingen i håp om mer ressurser på et senere tidspunkt, er et dårlig alternativ, mener Møst. Studentenes Hus blir bygget som en pakkeløsning med det nye bygget til Det samfunnsvitenskapelige fakultet. For eksempel henger ventilasjonen i byggene sammen. Det blir rett og slett billigere med ett prosjekt enn to, forklarer han. Bygget vil inneholde det samme som tidligere og det samme antall arbeidsplasser. Forskjellen er at huset har krympet litt og dermed er organisert litt annerledes enn tidligere. Så det er mulig du støter borti naboen litt oftere, forteller Møst. Felleskontor Slik som bygget er planlagt nå, er det kun StOr, Studentpresten og Studentmediene i Stavanger (SmiS) som har egne kontor. De andre studentorganisasjonene må dele et fellesareal. Det kan bli en utfordring. Her må vi vurdere om alle skal dele på alle arbeidsplassene eller om organisasjonene skal få faste plasser, forklarer StOr-leder Juveth. Han er redd det ikke vil bli plasser til alle dersom organisasjonene ønsker faste plasser. Det er synd. Vi ønsket jo med dette bygget å samle alle studentorganisasjonene. Nå vil noen fremdeles bli sittende i ei brakke på andre siden av campus. Gaute Juveth, leder i StOr Da ville også organisasjonene bli lettere tilgjengelig for studentene. Nå vil noen fremdeles bli sittende i ei brakke på andre siden av campus, sier Juveth. I tillegg vil det kun bli ett møterom, og det felles aktivitetsrommet blir også trangere. Plassmangel Også den planlagte kafeen i bygget får mindre gulvplass. Dette var et sted vi ønsket å bruke til litt større arrangement, for eksempel i forbindelse med Fadder og Ugå, i tillegg til møter, konf e - ranser, debatter, foredrag og den slags. Men nå kan plassmangel bli et problem, forklarer Juveth. I tillegg frykter han at mindre fellesareal vil føre til at den vanlige studenten, som ikke er tilknyttet noen organisasjon, ikke vil bruke bygget i like stor grad. Da var det ikke så mye annet å gjøre enn å kutte i arealet. Så lenge vi har regler for helse, miljø og sikkerhet og universell utforming å forholde oss til, var det den eneste måten å kutte i kostnadene for bygget på, sier John B. Møst, Ressursdirektør ved UiS.

5 SmiS 13. januar 2009 nyheter 5 udentenes Hus StOr med ny profi l UIS: Studentorganisasjonen (StOr) har utviklet en ny grafisk profil. Målet med det nye utseendet er at det skal være med å profilere organisasjonen på et høyere nivå enn tidligere. StOr ønsker å ha en logo som gjør at organisasjonen stikker seg ut i mengden, noe organisasjonen, ifølge deres egen profilmanual, oppnår med det nye designet. REVIDERT: Høyere kostnader enn forventet gjør at Studentenes hus har krympet med 100 kvadratmeter. Ressursdirektør John B. Møst lover likevel at innholdet oppfyller kravene fra studentene. GAMMEL TEGNING: Planen var lenge å ha tre etasjer i Studentenes hus. Fusjonen et faktum i Tromsø UIT: 1. januar 2009 fusjonerte Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø (UiT). Arbeidet med fusjonen har pågått i fl ere år, og ble endelig besluttet i statsråd 26. september i fj or. Tidligere UiT-rektor Jarle Aarbakke ble i fjor høst valgt til rektor for det nye Universitetet i Tromsø, etter at studentenes stemmer hadde talt i hans favør. Nå er også det nye styret ved UiT komplett. Seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter og direktør i Musikkinformasjonssenteret (MIC) Svein Bjørkås, er utnevnt som nye eksterne styremedlemmer av Kunnskapsdepartementet. Heidi Meland og Herbjørg Valvåg er de to andre eksterne representantene. De øvrige styremedlemmene ble valgt i november i fj or. Tidligere studentstyreleder, Øyvind Mikalsen og Ida Elvebakk fortsetter som studentrepresentanter. INNVENDIG: De reviderte planene for Studentenes hus. Økonomiske bidrag UiS: 5 millioner. Stavanger kommune: 3,5 millioner. Rogaland Fylkeskommune: 3,5 millioner. Universitetsfondet: 3,5 millioner. Totalt budsjett: 15,5 millioner. UiS samarbeider med Talisman Energy UIS: Universitetet i Stavanger (UiS) har inngått en femårig samarbeidsavtale med Talisman Energy Norge A/S. Det innebærer at det årlig vil bli tildelt seks stipender til internasjonale studenter ved masterstudiet i Petroleum Engineering. Administrativ leder på Institutt for petroleumsteknologi (IPT) Terje Frøiland, sier at dette er et viktig ledd i UiS sin satsning på internasjonale studenter. Dette er en avtale som gir tilgang til et utdanningsnettverk og er et bærende element i instituttets ambisjoner om å tiltrekke seg gode internasjonale studenter, forteller Frøiland til uis.no.

6 6 nyheter SmiS 13. januar 2009 hei student Utfordrer stats Det er fire år siden Høgskolen i Stavanger fikk universitetsstatus. Likevel befinner bevilgningene til UiS seg fortsatt på høgskolenivå. :: Av Pål Karstensen & Ole André Lagmandokk (foto) Navn: Ida Årrestad Alder: 20 år Studerer: Reiselivsledelse Kan du oppsummere 2008 med ett ord? Rart. Hvorfor det? Fordi det er mange rare ting som har skjedd, diverse. Har du noen nyttårsforsetter? Nei, egentlig ikke. Jeg er mot nyttårsforsetter, folk har så mange teite. Klarer du ikke å holde dem? Det vet jeg ikke, har jo aldri hatt noen. Jeg er mot nyttårsforsetter, folk har så mange teite. Tror du 2009 blir et bra år for din del? Ja, jeg tror det blir bra. Har ikke noen spesiell grunn til å tro det, men bare kjenner det. Blir bedre enn Hva synes du om vinterværet her i Stavanger? Det er litt kjedelig, kunne godt vært litt kaldere og litt mer stabilt. Vil du heller ha snø? Ja, fordi det er fi nt. Jeg liker snø. :: Av Karl Gunnar S. Karlsen Hvis regjeringen først gjør et vedtak om å opprette et universitet, så må de gjennomføre det ved å fi nansiere det som et universitet og ikke en høyskole, sier universitetsdirektør Per Ramvi ved Universitetet i Stavanger (UiS) til SmiS. Brysomme UiS Helt siden starten har UiS kjempet for å bli akseptert blant de mer etablerte universitetene. Fire år etter åpningen føler universitetet seg fortsatt ikke helt velkommen i gjengen. Noen ganger kan det føles som om et nytt universitet er mest til bry, spesielt i departementene og i byråkratiet. Det forstyrrer dem liksom i deres modellregning og skaper uorden i deres systemer. Det fokuseres for lite på de nye mulighetene det gir når et nytt universitet kommer til, mener Ramvi. UiS hadde i 2008 budsjettert med en realvekst i budsjettet, etter at universitetet fi kk økt tilskudd, men sånn skulle det ikke gå. I fj or fi kk vi økt tilskudd, men realveksten ble spist opp av lønnsutviklingen og statens pensjonskasse. Departementet forventet en mindre lønnsøkning enn det som ble realiteten, i tillegg til at kostnadene vedrørende statens pensjonskasse ble mye høyere for sektoren, opplyser universitetsdirektøren. Det førte til at UiS nå sliter med underfinansiering og knappe ressurser. Utfordrer statsråden Ramvi vil derfor utfordre statsråd Tora Aasland til å gi nødvendige strategiske bevilgninger for å hjelpe UiS i denne situasjonen. Når revidert statsbudsjett blir lagt frem i mai, er det siste sjanse for statsråden før valget å komme med en strategisk bevilgning. Det trengs det ingen modellberegning for, så her kan vi godt utfordre statsråd Tora Aasland, slår Ramvi fast. Universitetene blir fi nansiert ved at de mottar en basisdel, en resultatbasert undervisningsdel og I VEIEN: Universitetsdirektør Per Ramvi og UiS føler seg i veien som nytt universitet. en forskningsdel som delvis er resultatbasert og delvis strategisk basert. Det er den strategisk baserte finansieringen Ramvi er mest skuffet over at ikke har kommet UiS til gode. Det er ikke nødvendig med noen endring i fi nansieringsmodellene for å sikre de to nye universitetene en ekstra strategisk bevilgning det trengs politisk vilje, sier universitetsdirektøren oppgitt. Kvalitet i førersetet Selv om Universitetet har trange finansielle kår, er universitetsdirektøren klar på én ting. Dette skal ikke gå utover studentene, og de studietilbudene vi kan tilby skal ikke synke i kvalitet. Vi søker hele tiden etter det beste tilbudet Det trengs politisk vilje. til studentene, og har fokus på kvalitet framfor noe. Da er det bedre å legge ned et valgfag, istedenfor å gjennomføre det med dårlig kvalitet, og dermed miste noe av omdømmet, forklarer Ramvi. Per Ramvi, universitetsdirektør ved UiS Vedtatt Tom Holen, informasjonskonsulent ved Kunnskapsdepartementet, har følgende kommentar til universitetsdirektørens utspill: Årets budsjett er allerede vedtatt og det er ikke aktuelt å gjøre noe med det nå. Når det gjelder revidert budsjett som kommer i mai er det altfor tidlig å kommentere eventuelle tilskudd som kan komme der. Dette er en problemstilling vi er opptatt av og som vi kommer til å se nærmere på, men på det nåværende tidspunkt synes vi at det er altfor tidlig å uttale seg om noe i denne saken, sier Holen.

7 SmiS 13. januar 2009 nyheter 7 råden Telefonsvindlet for 1,6 millioner Telefonsentralen til UiS ble i november hacket. Regningen for nattlige samtaler til Afrika kom på hele 1,6 millioner kroner. :: Av Pål Karstensen Timingen er spesielt dårlig ettersom Universitetet i Stavanger (UiS) allerede sliter med dårlig økonomi. Det som skjedde var at noen hacket seg inn i telefonsentralen vår og ringte dyre nummer til utlandet. Vi fikk stoppet det så snart vi fant utav det, sier Møst til SmiS. UiS har anmeldt hendelsen. Telefoner til Afrika Universitetet har ikke betalt regningen, så pengene er ikke tapt foreløpig. Vi er nå inne i en diskusjon med leverandørene av sentralen og tellerskrittene om hvem som skal betale, forklarer Møst. Hackingen av telefonsystemet startet i oktober og da telefonregningen for november forelå fant man uvanlig mange telefonsamtaler til Afrika. Vi har krevd av tellerskrittleverandøren at de i fremtiden skal ha en tettere kontroll av trafikken, for vi mener de burde oppdaget dette på et tidligere tidspunkt. Vi ringer veldig sjelden til Afrika på natta her fra UiS, forteller Møst. Vi ringer veldig sjelden til Afrika på natta her fra UiS. Akuttilfelle Når det gjelder det mulige økonomiske tapet, mener Møst at dette er snakk om et akuttilfelle. Det hjelper selvfølgelig ikke John B. Møst, ressursdirektør ved UiS på situasjonen, for det er mange penger det er snakk om. Men dette er et akuttilfelle, og det vil da være galt å si at UiS har økonomiske problemer på grunn av dette, fastslår ressursdirektøren. Fakkeltog mot krig Foto: Magnus H. Wathne Torsdag 8. januar samlet rundt 2500 mennesker seg i Stavanger sentrum for å vise avsky mot krigshandlingene i Gaza. Det ble også tent fakler for ofrene. Toget startet sin rute fra torget, fortsatte gjennom gatene i byen, før det returnerte til utgangspunktet. Etter toget ble det holdt taler og appeller av Kirkens Nødhjelp, Amnesty og Røde Kors. Les mer og se bilder av fakkeltoget på he i p r o f e s s o r Navn: Kjersti Engan Alder: 37 år Underviser ved: Institutt for data og elektroteknikk Hvordan er det å være professor? Foreløpig veldig kjekt, men det er ikke så stor forskjell på førsteamanuensis- og professorjobben. Jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang, for jeg har ikke jobbet noe særlig enda siden jeg er i mammapermisjon. Føler du at du må bli alvorlig og seriøs nå som du er professor? Hehe, nei det føler jeg ikke. Jeg tror studentene setter pris på litt humor. Jeg gleder meg til å forberede oppgaver. Hva ser du mest fram til i 2009? Jeg ser fram til å begynne å jobbe igjen, men også til sommerferien. Hvordan tror du året blir som professor? Jeg tror det blir veldig spennende. Jeg gleder meg veldig til å forberede oppgaver til studentene. Tilskudd Kunnskapsdepartementet beregner hvor mye tilskudd UiS skal få, noe som ble økt i år. Økt lønnsvekst og økte kostnader til statens pensjonskasse spiste likevel opp realveksten. UiS fi kk tildelt 809, 2 millioner kroner i totalbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet for UiS utfordrer nå statsråd Tora Aasland til å gi økte strategiske bevilgninger. :: Av Øyvind Askeland

8 8 nyheter SmiS 13. januar 2009 SV vil ha sykkelheis til Ullandhaug SV foreslo i sitt budsjettforslag for 2009 å bygge en sykkelheis opp Ullandhaugveien. Målet med heisen er å få flere studenter og ansatte til å bruke sykkel når de skal til og fra UiS. :: Av Magnus Halvorsen Wathne (tekst & foto) Klokken er kvart på ni om morgenen. Det har så vidt begynt å lysne, og det yrer som vanlig. Noen få syklister tråkker seg oppover bakken i Ullandhaugveien. De er tydelig andpustne og slitne etter å ha syklet opp nesten hele bakken. Det er her Sosialistisk Venstreparti (SV) foreslår å bygge en sykkelheis, i et forsøk på å få flere ansatte og studenter til å bruke sykkelen istedenfor bilen til forelesningene. SmiS stopper masterstudenten Kirsti Hesby på vei opp bakken. Hun prøver å sykle daglig til Universitetet i Stavanger (UiS), men har ikke tro på at en sykkelheis vil få flere til å sykle. Jeg tror ikke en sykkelheis ville hatt noe å si. Jeg har inntrykk av at det er sykkelstiene som må forbedres for å få folk til å sykle mer, sier Hesby, før hun fortsetter mot forelesning. Dette er ingen fanesak for SV, men når vi bruker så mye penger på trafikken ellers, hvorfor ikke på sykling også?, sier Hugaas. Høyre stemte mot SV sitt budsjettforslag. De mener at pengene bør brukes annerledes enn på en sykkelheis. Vi vil nok prioritere andre ting enn en sykkelheis. Det er viktigere å få syklistene trygt frem ved å bygge flere underganger og utbedre kryss. Det er nok å ta tak i, sier Erlend Jordal i Høyre. Andre tiltak Både Høyre og SV vil at fl est mulig studenter og ansatte bruker sykkel eller kollektivtransport når de skal til UiS. Vi vil at det skal bli gratis å ta med sykkel på buss, båt og tog. Slik øker du rekkevidden på en sykkel, og fl ere kan sykle til UiS, forklarer Hugaas. Hvis vi legger forholdene til rette for sykkelhold i studentboliger, så vil nok fl ere kunne sykle til skolen, sier Jordal. SV-politiker Hugaas mener at økt sykkelbruk hadde vært bra for campus. Altfor mye areal går bort til parkeringsplasser. Hvis færre hadde kjørt, kunne disse blitt brukt til andre formål, for eksempel studentboliger, argumenterer Hugaas. Når vi bruker så mye penger på trafikken ellers, hvorfor ikke på sykling også? Hedgard Hugaas, SV LANG BAKKE: SV ønsker sykkelheis opp Ullandhaugveien, slik at studenter som Kirsti Hesby lettere skal kunne bruke sykkel som fremkomstmiddel til universitetet. annonse Flere syklister Som en del av sitt alternative budsjettforslag for 2009, foreslo SV å bevilge penger til bygging av en sykkelheis opp Ullandhaugveien. SV vil bygge heisen for å få fl ere til å velge sykkelen når de skal til og fra UiS. Sykkelheisen har vært programfestet i flere år og er en del av en større satsing SV vil få til for å utbedre sykkelnettet, sier Hedgard Hugaas, nestleder i Stavanger SV, til SmiS. Partiets alternative budsjettforslag ble nedstemt i bystyremøtet 8. Desember. Dermed vil ikke syklistene få hjelp opp bakken til Ullandhaug med det første. Kostbart Verdens første sykkelheis «Trampe», ble bygget i Trondheim i Den fungerer slik at brukerne plasserer høyre fot på en metallplate som beveger seg langs en skinne i bakken, som gjør at syklistene blir hjulpet opp bakken. Men en sykkelheis er dyr. Det koster nemlig mellom åtte og ti tusen kroner meteren å bygge en sykkelheis, etter «Trampe»-modellen. Dyrt Sykkelheis koster mellom åtte og ti tusen kroner per meter. En sykkelheis opp Ullandhaugveien vil koste omlag fi re millioner kroner.

9 personlig stringteori: 5. dimensjon 6. dimensjon 3. dimensjon 4. dimensjon gravitasjons luringen 2. dimensjon 1. dimensjon Jo mer du studerer, desto ere strenger får du å spille på Satser du på en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare får du flere valgmuligheter når du skal ut å finne deg en jobb, men du får også høyere lønn. Masterstudenter er attraktive for næringslivet fordi en master gir den kompetansen de trenger. Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna får du et viktig nettverk, gratis forsikring og hjelp til fremtidig jobbsøking. Tekna har over medlemmer, og av dem er studenter. Meld deg inn du også på

10 10 nyheter SmiS 13. januar 2009 SiS trenger flere boliger Dekningsgraden på boliger til studenter i Stavanger er lavest av alle universitetsbyene. Det ønsker Studentsamskipnaden å gjøre noe med. :: Av Karl Gunnar Schmidberger Karlsen & Muhammed Fahmi Basefer (foto) Som en del av studentsamskipnadenes årlige søknader om statlig finansiering har Studentsamskipnaden i Stavanger(SiS) lagt vekt på studentboligutbygging i årets søknad. Direktør i SiS Ellinor Svela sier til SmiS at svaret vil komme i slutten av januar eller i starten på februar, og viser til tallene som står i søknaden SiS har sendt. Nye studentboliger SiS ber i søknaden om støtte til å bygge 200 nye hybelenheter (HE). En HE tilsvarer plassen en person trenger for å bo. Dermed ønsker SiS å kunne tilby 100 flere studenter studentbolig enn det de tilbyr for øyeblikket. Boligene annonse som det nå søkes støtte til er ment å bli satt opp i nordøstre del av campusområdet på Ullandhaug. Grunneierne, som i dette tilfellet er Fylkeskommunen og Stavanger Kommune, stiller seg positive til at området blir brukt til studentboliger. Lav dekningsgrad SiS bolig er i skrivende stund i gang med tre prosjekter som de har fått bevilget støtte til tidligere år. Disse prosjektene vil også kunne gi plass til noe over 100 studenter, og skal stå ferdig til semesterstart i august I dag tilbyr SiS 554 hybler og 168 leiligheter, totalt 977 HE til studentene ved Universitetet i Stavanger (UiS). Universitetet og de sju høyskolene som er tilknytter samskipnaden har til sammen studenter, noe som gir en dekningsgrad på 11,1 prosent. Med denne dekningsgraden har studentene i Stavanger det dårligste studentboligtilbudet av alle universitetsbyene i landet. I tillegg er det også lange ventelister på de boligene som allerede finnes. STUDENTBOLIGER: I tråd med Studentsamskipnaden sitt ønske, bygges det nå stadig fl ere studentboliger i Stavangerområdet. annonse Billigere med studentboliger I søknaden legger samskipnaden også vekt på viktigheten av at studentboligene gjennomsnittlig er prosent billigere enn tilsvarende standard på det private markedet. Stavanger er kjent for å ha høye leiepriser, noe som kan skremme bort innflytterstudenter, og ikke minst internasjonale studenter. Men med søknaden som nå er sendt fra SiS, er målet å øke dekningsgraden noe, slik at fl ere studenter i Stavanger kan bli tilbudt en studentbolig. 17 januar 09 SmiS søker nye grafi kere!! fri entrè! Studentmediene i Stavanger ser etter grafi kere til utforming av avisen. Du bør ha god kjennskap til InDesign og en sans for det visuelle. Arbeidstiden går normalt fra klokken 1000 til 1800 annenhver helg, når avisen skal brekkes. SmiS har 18 utgaver i året og et opplag på nesten 5000 aviser. Stillingen gir en unik mulighet for personlig utvikling og et fl ott arbeidsmiljø sammen med fl ittige studenter. Er du interessert eller har spørsmål, ta kontakt med ansvarlig redaktør Tore B. Espedal på telefon ( ) eller e-post Søknader med CV sendes til DEN STORE STUDENTFESTEN #2 w w w. f o l k e n. n o 4.ETASJER PÅ FOLKEN FYLLES MED MASSE MORO! bl.a: HUGINBANDET, Dj s, VIDEOKUNST FRA KiR, JAZZ FRA BJERGSTED, Smfs LØRDAGSGODT: TOMMY TOKYO & STARVING FOR MY GRAVY... KL 20-03:30

11 SmiS 13. januar 2009 nyheter 11 Vi skifter navn 20 år siden sist Studentorganisasjonen Hugin har skiftet navn til Studentmediene i Stavanger. Nå er alle studentmediene samlet. :: Av Tore B. Espedal septert navneendring til Studentmediene i Stavanger på Studenttinget. Nett, radio og avis fungerte allerede som en enhet etter Jorems arbeid. For den ferskeste redaktøren Tore B. Espedal gjelder det bare å fullføre arbeidet med å samle alt under samme organisasjon. SAMMEN: Stavanger studentradio og Hugin annonse Det startet så smått i Hugin og Studentradioen lekte med tanken om å samarbeide, men motstridende interesser og økonomi stanset utviklingen. I 2006 var Rune S. Alexandersen ansvarlig redaktør for Hugin. Han og fl ere medarbeidere i Hugin merket de motstående interessene mellom avisa og radioen på kroppen. Vi sloss om frivillige studenter, kilder, saker og støtte og om oppmerksomheten, erindrer den tidligere redaktøren. Årsaken til forslaget SmiS var at vi måtte ha et nytt navn som ikke ledet tilbake til radioen eller avisa. Rune S. Alexandersen, tidligere ansvarlig redaktør i Hugin Hvorfor SmiS? Det nye navnet har det vært mye splid om, og viljen til å slippe merkenavnet Hugin har vært liten flere steder i organisasjonen. Det henger sammen med stridighetene mellom radioen og avisa som var. Årsaken til forslaget SmiS var at vi måtte ha et nytt navn som ikke ledet tilbake til radioen eller avisa begge måtte likestilles, forklarer Alexandersen, som ser litt vemodig på at navnet Hugin nå forsvinner. Vi ble aldri helt sikre på navnet under min tid. Men det er bare naturlig at tidene forandrer seg. Ting får nye navn. Så dynamiske organisasjoner som radioen og Hugin glemmer fort med utskiftningene. Det er bare vi «gamle kara» som merker vemodigheten, avslutter trønderen. Nå jobber Studentmediene i Stavanger for å kunne kombinere papiravis, nettavis, radio og TV i en og samme redaksjon. Uutholdelig Det sleit på begge organisasjonene. Vi fant ut at sånn kan vi ikke ha det. Dermed var det et par fra oss i avisa og radioen som begynte å snakke løst og fast om hvordan vi kunne skape et bedre samarbeidsklima, forteller Alexandersen til SmiS. Ballen rullet og fl ere møter fulgte. Da Alexandersen ga fra seg stillingen til Øystein Jorem sommeren 2007 lå det meste til rette for et realt samarbeid. Jorem fortsatte arbeidet og fremmet det nye navnet, som foreløpig var tildelt nettstedet. Seint på høsten i 2008 fi kk Hugin ak- Hugin Startet som Elev- og studentavisa i Rogaland (ESA) og ble utgitt av Elev- og studentsamskipnaden i Rogaland (ESiR). Første utgave kom i Avisa skiftet navn til Hugin i august Studentmediene ved Universitetet i Stavanger (UiS) samles nå under én organisasjon, Studentmediene i Stavanger (SmiS). Hugin er i norrøn mytologi en av Odins ravner som hver dag fl yr over verden for å rapportere tilbake om det som skjer.

12 12 sport SmiS 13. januar 2009 Utskiftninger i STIL Studentidrettslaget sitt styre får en utfordring når fire av styrets syv representanter nå skal byttes ut. :: Av Lars André Dahl & Muhammed Fahmi Basefer (foto) Leder, nestleder, økonomisk ansvarlig og materialforvalter tar hatten og forlater Studentidrettslaget (STIL) sitt styre etter tur. I første omgang kan det bli leder Kadri Maidla og materialforvalter June Mong som går. Til sammen vil fire av styrets medlemmer finne sine erstattere, men det skjer i følge Maidla i flere etapper. Vi har bestemt at vi gradvis vil gå av, slik at det ikke blir for bråe utskiftninger i organisasjonen. Vi vil nemlig at kompetansen og historikken vi sitter inne med, ikke skal gå tapt ved lederskiftene, melder den nåværende lederen overfor SmiS. Hun meddeler at hennes eget verv har fått en assistent i Anne Marthe Garseth. Stillingen vil trolig bli besatt i sammenheng med årsmøtet i slutten av februar. De neste som gjerne vil gi fra seg sitt verv er enten materialforvalter June Mong eller økonomiansvarlig Ståle Berge. Begge to er i fulltidsarbeid for tiden, sier Maidla. Vi vil at kompetansen og historikken vi sitter inne med ikke skal gå tapt. Kadri Maidla, leder i STIL Bør være studenter Materialforvalter Mong mener det er problematisk å ha et styre hvor mange er i full jobb. Slik det er nå, er det dumt at det er flere i styret som ikke er studenter. Styret er best tjent med at det er studenter som er på skolen som har god tid til vervet som sitter i styret, sier den avtroppende materialforvalteren Mong. Overlappingsperioden på et halvt år (mellom enkelte vervutskiftninger, journ. anm.), fører til at vi ikke mister kunnskap eller erfaring i styret, fortsetter hun. Alle de avtroppende stillingene er besatt med personer som er ute i full jobb. Utfordrende Leder Kadri Maidla gir innsikt i STIL sine nåværende utfordringer. STIL er som alle andre studentorganisasjoner avhengige av engasjement fra sine medlemmer. Våre utfordninger fremover blir å håndtere aktivitetene våre, og sørge for at vi fortsatt kan gi det mangfoldige tilbudet til medlemmene. STIL fi kk mindre tilskudd for 2009 fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). Noe som gjør at vi må gå gjennom økonomien vår nøye før årsmøtet for å få alt til å stemme, og for å sørge for at organisasjonen fortsatt kan stå sterkt videre. Det kan godt bety endringer i vår organisasjon. Men hvilke endringer det kan bli, vil jeg ikke spekulere i for øyeblikket, siden dette arbeidet så vidt er påbegynt, sier hun. En investering Fordelene ved å være leder for STIL er at du lærer utrolig mye om å lede en organisasjon og at du har kjempeflinke folk rundt deg som du kan lære mye av. Ingenting er bedre enn personlig erfaring og det å gjennomføre ting og se resultater. Hver person i styret har sine ansvarsområder, noe som også har gjort min jobb lettere. Disse stillingene gir tilbake akkurat så mye en er villig å investere i dem, og ofte merkes effektene av den type erfaring først senere i arbeidslivet, forteller Maidla om hennes opplevelse av ledervervet. STIL Hva: Studentidrettslaget på campus. Tidligere STILledere: Frode Hagerup Jr. (2006/08), Damien Jeremiah (2007), Kadri Maidla (siden oktober 2007). Styret: Består per lørdag av Kadri Maidla (leder), Eirik Vik (nestleder), Michelle Romero (sekretær), Ståle Lønseth Berge (økonomiansvarlig), Kristin Toftevåg (markedsføringsansvarlig), June Mong (materialforvalter) og Andreas Wik (webansvarlig). Hvor mange: Ifølge STILs hjemmesider, har organisasjonen rundt 500 medlemmer. Aktuelt: STIL gjør forandringer i styret sitt, hvor fi re av de syv gradvis erstattes. FØRST UT: STIL bytter ut ledere i stor stil, og leder Kadri Maidla (til høyre) kan bli den første som får sin etterfølger. Materialforvalter June Mong er også på vei ut. annonse

13 SmiS 13. januar 2009 sportsprofilen 13 INTERNASJONALT: Hanne Haugen Aas satser på å få en karriere innen internasjonal volleyball. Drømmer om utlandet Hanne Haugen Aas liker å reise, så mye at hun har flyttet landet rundt for å spille volleyball. Nå har hun endelig slått seg til ro i Stavanger, etter påvirkning av landslagstrener Tore Alexandersen. :: Av Pål Karstensen & Eirik Dankel (foto) Da Hanne Haugen Aas var yngre var hun med på treninger i regi av dagens KFUM-trener Tore Alexandersen. Etter hvert som tiden gikk ble Haugen Aas landslagsspiller og Alexandersen ble landslagstrener. I fjor høst ble Haugen Aas hentet til KFUM av nettopp Alexandersen. Tore er en kjempebra trener, og mye av grunnen til at jeg kom til Stavanger. Det sto lenge mellom Oslo og Stavanger da jeg skulle velge hvor jeg ville spille volleyball, og det var ikke før i fjor at jeg bestemte meg for å komme til Stavanger og KFUM, og det var mye Tore sin fortjeneste, forteller Haugen Aas. Større perspektiv Tore Alexandersen kom til KFUM Stavanger i forkant av sesongen, etter at laget hadde slitt en del med trenerproblemer. Alexandersen har tidligere har blitt kåret til årets trener i volleyballnasjonen Tyskland. KFUM har riktignok ikke startet sesongen glimrende, selv med den erfarne landslagstreneren Hanne er kanskje den spilleren i Norge i dag som kan bli en internasjonal toppspiller. på plass, men det bryr ikke Haugen Aas seg om. Volleyballjentene har et større perspektiv på Tore Alexandersen ting. Målsettingen i år er å utvikle oss teknisk, og få bedre ballkontroll. Som sagt er laget vårt et prosjekt som skal gå over lenger tid, så nå skal vi først etablere oss og skape en kjerne og et lag som fungerer. Deretter skal vi bli bedre, forteller KFUM-spilleren. Med sine 188 centimeter ruver Inderøy-jenta godt over bakken og sine lagvenninner, og har da også fått ansvaret for å blokkere på volleyball-laget. Som midtspiller har jeg ansvaret for å blokkere over hele nettet, og det er ganske vanskelig. Det er mye teknikk som skal stemme, og du må være kjapp, ha lange steg og være god teknisk. Først og fremst vil jeg prøve å øke spensten og få bedre rekkevidde, ellers er det å utvikle meg som volleyballspiller slik at jeg kanskje kan spille i utlandet som er mine målsetninger, forteller Haugen Aas. Lysten på profftilværelse Alexandersen ser lyst på muligheten for Haugen Aas vedkommende, og ber nærmest om at hun ikke roter bort talentet. Hanne er utrolig bra fysisk. Hun er nesten 190 centimeter, bevegelig og har god spenst. Jeg vil uttrykke det så sterkt at Hanne kanskje er den spilleren i Norge i Det ville vært artig hvis jeg kunne blitt god nok til å fortjene en lønning. dag som har størst sjans til å bli en internasjonal toppspiller. Hun har helt klart potensialet inne, skryter landslagstreneren. Men han forteller at hun må fortsette å utvikle seg om hun skal nå toppen. Jeg var trener i Tyskland i fem år, og hun hadde ikke kommet med på den første sekseren ennå, for det er hun ikke god nok til. Men vi skal prøve å utvikle henne så godt som overhodet mulig, før vi eventuelt må sende henne til en klubb i utlandet, forteller Alexandersen. Lysten på utlandet er stor, for skal vi tro jenta som til daglig spiller i eliteserien i volleyball, er ikke nivået i Norge spesielt bra. Hanne Haugen Aas Innendørs volleyball i Norge holder ikke spesielt høyt nivå, og er heller ikke særlig populært. I utlandet er nivået mye bedre, alt er mye mer profesjonelt, og utøverne tjener også penger der. Det ville vært artig hvis jeg kunne blitt god nok til å fortjene en lønning, avslutter volleyballtalentet. Hanne Haugen Aas 20 år. Går første året på bachelorgrad i Reiselivsledelse. Aktuell som midtspiller på KFUM Volleyball.

14

15 SmiS 13. januar 2009 debatt 15 SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er tegn. Debatt Debatt Debatt Debatt Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Øyvind Askeland. Send ditt innlegg på e-postadresse Vi roper om likebehandling Ole Fiske Eidslott fremmer i Hugin påstander om hysteri rundt likebehandling av internasjonale studenter. Dersom en sak i Studenttinget og ett medieoppslag er alt som skal til for å skape hysteri, legges terskelen for å ta opp aktuelle problemstillinger meget høyt her ved Universitetet i Stavanger (UiS). Det må, og skal, være lov til å si fra når det er en sak som negativt berører mange studenter. Det debattekniske grepet til Eidslott å avfeie problematikken som hysteri, er egentlig uinteressant. Sammenligningen med Mexico tar ikke i betraktning det velferdssamfunnet vi har i Norge. Sammenligning med andre land må skje på like vilkår. De aller fl este setter nok stor pris på velferdsstaten vi har. Norge bør ikke ha som et mål å redusere sine velferdstilbud. Og således bør studenter som får opphold i Norge og gjester et universitet også få like vilkår i sin hverdag som norske studenter. Det er ikke slik at studentorganisasjonene trekker frem ordet diskriminering for enhver pris, slik Eidslott hevder. For eksempel har utenlandske studenter krav om å legge frem bevis for at de har nødvendig kapital for å oppholde seg i Norge. Det er ingen studentorganisasjoner som hevder dette er diskriminering. Selv om det kan være meget utfordrende for mange studenter å kunne legge frem dokumentasjon for denne kapitalen for et helt år fremover. Bare tenk deg en norsk student sin økonomiske situasjon. Ordningen er nemlig godt begrunnet i at studenter skal være i en situasjon der de kan gjennomføre studiet de er på, og ikke havne i en krise underveis. Internasjonale studenter har ikke krav på bolig. Men de har krav om bostedsadresse for å få oppholdstillatelse. Det er en vesentlig forskjell. Som Eidsvoll sier er det vanlig praksis med depositum for det private leiemarkedet. Det er således flott for norske studentene at Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) ikke har depositum for sine studentboliger. Blant de andre studentsamskipnadene er det varierende praksis på dette. Det er derimot ikke flott for internasjonale studenter at de skal betale et depositum som naboen slipper å betale. Denne forskjellsbehandlingen praktiseres ikke av noen andre studentsamskipnader. Internasjonale studenter er gjerne allerede langt mer presset økonomisk enn den jevne norske student likevel er det de internasjonale som skal få denne ekstra økonomiske belastningen. I lovverket vedrørende diskriminering heter det at når det foreligger grunn til å tro at lovverket er brutt, er det parten som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen som skal sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd. I dette tilfellet må da SiS bevisgjøre at det er grunn til å ha ulik behandling av norske og internasjonale studenter. Så langt er det ikke lagt frem dokumentasjon fra SiS som sannsynliggjør dette. Studentorganisasjonen (StOr) mener det er viktig å gripe fatt i saker som studenter opplever som et problem. Det vil StOr gjøre uansett hvilken gruppe, og antallet studenter, som opplever problemet. Og det har ingenting med politisk bakgrunn å gjøre. Det har med et ønske om at alle studenter ved UiS blir både likt og godt behandlet. :: Av Gaute Juveth, Leder Studentorganisasjonen ved UiS (StOr) debate in english We are calling for equal treatment In Hugin , Ole Fiske Eidslott cautions against the hysteria he perceives surrounding equal treatment of international students. If a case in the Student Parliament for the Student Welfare Organization (Studenttinget) and a media article is all it takes to create hysteria, then it is difficult to bring up relevant problems here at the University of Stavanger (UiS) without hitting the threshold of hysteria. Students must, and will, be allowed to state when there is an issue that negatively affects many students. The debate tactic that Eidslott used to write off the problem as hysteria is actually beside the point. The comparison with Mexico does not take into account the social welfare system we have in Norway. When comparing Norway with other countries, the comparison must occur based on equal conditions. Most of us appreciate the social welfare system we have. Norway s goal should not be to reduce its social welfare services. Thus, students who receive housing in Norway and are guests at a university should also receive equal conditions in their daily lives just as Norwegian students do. It is not true that the student organizations use the word discrimination unconditionally, such as Eidslott claims. For example, international students are required to show that they have the necessary funds to live in Norway. There are no student organisations that claim that this is discrimination, even though this can be very difficult for many students to put forward the documentation for these funds for a whole year ahead. Just think about a Norwegian student s situation. The policy is well justified in that students will be in a situation where they can complete their studies where they are and not end up in a crisis part way through the year. International students do not have a requirement for housing, but they are required to have an address in order to receive a residence permit. This is a significant difference. As Eidsvoll says, it is normal practice to have a deposit for the private rental market. So, it is great for the Norwegian students that SiS does not require a deposit for their student housing. Among the other student welfare organisations there is varying practice on this. Therefore, it is not good for international students that they will pay a deposit when their neighbor does not have to pay. Th is difference in treatment is not practiced by any other student welfare organisations. International students are already far more pressed financially than the average Norwegian student; however, it is the international student that will receive this extra fi nancial burden. In the laws concerning discrimination, it states that when evidence showing that a law has been broken is presented, it is the body that is responsible for the action, neglect or manifestation that must clearly prove that the law has not been broken. In this situation the Student Welfare Organisation in Stavanger (SiS) must justify the unequal treatment of Norwegian and international students. So far documentation has not been presented by SiS to clarify this. StOr believes that it is important to grasp issues that students believe are problems. StOr will do this no matter which group, and regardless of the number of students that experience this problem. And it has nothing to do with political background. It comes with a desire that all students at UiS are both equally and well treated. :: By Gaute Juveth, president of The StudentOrganisation at UiS (StOr) :: Translated by Rebecca Charboneau

16 16 nyhetsåret 2008 SmiS 13. januar 2009 Hugins nyh :: Av Tore B. Espedal Utgave 1, 15. januar: var det nok en rytter som ble den eneste til å snike seg inn på forsiden utenom eksamen. Miriam Kongevold og hesten hennes «Ferrari» siktet mot VM i distanseridning. Utgave 3, 12. februar: bra i Norge, men krevde fortsatt mer penger til studentene gjennom sin kommentar. Lyset i tunnelen skinte for landets trangtboende studenter da staten åpnet pengebingen for å bygge 611 nye studentboliger. Plassmangel ble også lagt merke til på campus. UiS hadde for mange parkeringsplasser i forhold til Stavanger kommunes bestemmelser. Bedre ble det ikke da forslag om betalingsautomater ble lagt fram. Utgave 5, 11. mars: Eksamensavviklingen før jul preget inngangen til det nye året. Studenter hadde fått feil karakterer, sensuren var forsinket og halvparten av sykepleierstudentene strøk i anatomi og fysiologi. Hele fem sider ble satt av til eksamenskaoset og det var bare Kim-Erik Larsen som klarte å sykle seg til plass på forsiden utenom. Trofaste Martin Arneberg fikk radioredaktørstillingen han fortjente. Dessverre førte stillingen til at Arneberg ikke kunne stille da Hugin møtte STILs miljøballgruppe til dyst. Det endte med et forsmedelig tap for Hugin mot ballguttene fra STIL. Utgave 2, 29. januar: Bakrusen etter eksamen var ikke leget. Nok en gang preget dønningene etter eksamenskaoset forsiden. Universitetsstyret ville ta opp kampen mot sensurbruddene. Konteeksamen ble løsningen for mange etter rekordhøy strykprosent fra juleeksamen. STIL havnet i hardt vær da de tok turen til Sirdal for å delta på skredkurs. Tross uværet i Sirdal, En «dokikker» hadde funnet veien til Universitetet i Stavanger (UiS). Gjerningsmannen, som benyttet seg av mobilkamera, ble tatt og siktet. Tross kikker på do trivdes studentene stort sett ved UiS, Studentundersøkelsen viste at 8 av 10 ville anbefale universitetet for andre. Martin Arneberg var tilbake på banen for Hugin. Likevel ble avislaget nok en gang ydmyket av STIL, denne gang av innebandylaget. Stefan Amlie dro til Saalbach med STIL for å nå nye høyder. Det endte med fyll, fanteri og litt fjell. Utgave 4, 26. februar: Hugin i ny drakt, med ny logo, nytt design og mye mer blåfarge. Den nye given i Hugin hjalp ikke på humøret til UiS. De ansatte var svært uenige om et nytt fakultet, Business school. Hugin-journalist Øivind Presthus innså at vi har det UiS postlistesvikt prydet forsiden. Hele 400 dokumenter ble levert en måned eller mer for seint til UiS sine postlister. Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) uttrykte sin misnøye med det de mente var en urettferdig tilskuddsordning. SiS ytret ønske om støtte til psykisk helse, ettersom de tre største universitetene i landet får millionstøtte på området. En undersøkelse gjort blant heltidsstudenter i Trondheim viste at 4 av 10 drikker ukentlig. Det fikk StOr til å reagere. Hugins klatrevillige var ikke på fl aska den aktuelle dagen, men nok et tap for STIL i klatring førte til en real bakrus. Avisgjengen måtte ta en måneds pause fra duellen etter å ha møtt veggen. Utgave 6, 1. april: En skinnende ny utgave lyste mot Stavangers studenter. Aldri før hadde de sett en så klar blåfarge på forsiden. Røyking var nok ikke grunnen, men StOr bestemte seg likevel for å fremme forslag om å innføre røykeforbud på studenthyblene. Nok en dokikker ble observert på jentetoalettet. Han ble fersket av to jenter, men studentene fikk ikke tak i ham. Engasjement var tema på narredagen. STIL slet, som mange andre studentorganisasjoner, og etterlyste hjelpende hender. StOr la skylda på Kvalitetsreformen for manglende studentengasjement. Utgave 7, 15. april: Engasjement ble et større tema i denne utgaven. Kristine Skogsrud Nesvik raste mot dårlig oppmøte på Studenttinget på forsiden. STIL gikk tom for ledere og endte med å legge ned utefotballen. Drømmen om 4. divisjon endte i katastrofe for universitetets fotballklubb. Sensasjon! Endelig klarte Hugin å slå STIL i noe. Medieutøverne ga swinggjengen en real leksjon i linedance. En ny nedtur for en studentorganisasjon som allerede var i nok trøbbel. Utgave 8, 29. april: Gaute Juveth ble presentert som ny StOr-leder. Han feiret ikke med en røyk foran inngangen til Arne Rettedals hus. Ta seg en røyk gjorde derimot fl ere studenter og ansatte - på røykfritt område. Manglende konsekvenser for «røykebrudd» skapte hodebry for driftsledelsen ved UiS. Hugin-journalist Øivind Presthus foreslo via kommentar fullstendig røykforbud på campus. UiS fortalte om målet om et røykfritt universitet. Hugin var i siget. Med stjernespiller Tore B. Espedal på laget kjempet de til seg et meget sterkt uavgjortresultat mot STILs fl ag football-gruppe. Utgave 9, 14. mai: Flere studenter ved Praktisk-pedagogisk utdanning hadde opplevd å få stryk i praksisperioden, uten gyldig grunn. Eksamenstiden sto i fare da storstreiken var i gjære. Flere ansatte ved UiS risikerte å bli tatt ut i streik. Hugins stjernespiller i flag football ble presentert som ny ansvarlig redaktør etter storspill mot STIL i forrige utgave. Hugin avsluttet duellrekken mot STIL med en knusende seier i TV-spill. Et år med nedturer var avsluttet med to seiere og én uavgjort på de tre siste forsøkene.

17 SmiS 13. januar 2009 nyhetsåret etsår 2008 Utgave 10, 19. august: Utgave 12, 16. september: Utgave 14, 14. oktober: Utgave 16, 11. november: Utgave 18, 9. desember: Ny høst, nye muligheter og ny redaktør. Nok en gang ble studentboligkrisen tema i høstens første utgave av Hugin. StOr sendte ut nok en kraftsalve mot manglende studentengasjement og truet organisasjonene med utkastelse fra kontorene sine. Sandnes Ulfs Andreas Haukland Westlye fi kk presentert sine balansekunster da historien om 1. divisjonsspillerens valg om å studere jus i Oslo, samtidig som han spilte fotball i Sandnes, ble fortalt. Utgave 11, 2. september: Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetspolitikk uttrykte sin bekymring for studentenes alkoholkultur. Saken prydet forsiden med skrivefeilen «Bekymert over fuktig studentkultur». Planen om Business school ved UiS, som ble presentert i Hugin 4, ble satt på vent. Studentenes snusforbruk skapte debatt etter at renholdsarbeiderne hadde sett seg lei av respektløs snusdumping i hallene og undervisningssalene. Arkitektene var i gang med å utforme et hus som skulle imøtekomme studentorganisasjonenes ønsker (se mer om denne saken på side 4 og 5 i denne utgaven av Hugin). Den berømte utgaven hvor Hugin presterte å påstå at denne var den 10. i rekken dette året. Finanskrisen hadde fått vind i seilene, mens UiS så muligheter for å spare inn tapte millioner (etter at over 500 studenter ikke hadde møtt opp til studiene sine) på fi nanskrisen ved potensielt lavere byggepriser. StOr jublet over 1000 nye studentboliger etter at neste års statsbudsjett ble presentert. UiS hadde bestemt seg for å droppe musikkfaget. Utgave 15, 28. oktober: Ledelsen ved UiS har planer om å utvide medieutdanningen med enda fl ere studenter. Allerede overfylte lokaler fikk det til å renne over for staben som møtte opp på fakultetsmøte for å vise sin misnøye. Diakonhjemmet i Sandnes etterlyste SiS etter å ha følt seg oversett av det meste som har med UiS i lenger tid. Kun 2 av 15 stemte ved studentvalget, mens lektor Cato Tveit fortsatte å trille rundt på sin enhjulede sykkel. Utgave 17, 25. november: Historiestudenter hadde levert så gode semesteroppgaver at det ble bestemt at de skal gis ut i bokform. Stavanger Parkering delte ut 18 bøter på samme parkeringsplass på én morgen i eksamenstiden. Studentundersøkelsen viste at studentene fortsatt er fornøyde med å studere ved UiS. Øyvind Askeland ble presentert som fersk nyhetsredaktør i Hugin. Han svarte med å kaste avisen i lufta og love fl ere sportssaker. Radioen fikk også ny redaktør, Kristoffer Møllevik. Begge gleder seg til å samarbeide i den nye organisasjonen Studentmediene i Stavanger (SMiS). Utgave 13, 30. september: Det viste seg at IAESTE hadde blitt fratatt kontoret sitt i sommerferien. Det fant de ut da nøkkelen til døra ikke lenger passet. StOr sa seg lei av at forelesere ga blaffen i stolpetimer og holdt forelesninger i de berømte to timene på tirsdager. Journalistutdanningen hadde økt opptaket med 20 prosent. Varsellampene var på hold hos instituttleder og studenter, som ennå ikke hadde sett særlige problemer ved økningen. Magnar Dale ble presentert som årets foreleser i 2008, og svømmetalentet Jørgen Møllerop hadde tatt sine første svømmetak i universitetets bassenger ved idrettsutdanningen. En hemmelig SMS-agent herjet på universitetets oppslagstavler. Plakater som oppfordret til SMS-tjenester med gevinst var ikke godkjent av StOr eller karrieresenteret. Interessen for utenlandsstudier blant nordmenn hadde sunket, ifølge en undersøkelse. Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) la fram nok en appell til Helse- og omsorgsdepartementet for å få støtte til psykisk helse. Nye hull på jentetoalettene var funnet og man fryktet at dokikkeren, som ikke ble tatt forrige gang, var tilbake. Debatteamet ved UiS følte seg ignorert av studenter og ledelse da de tok opp temaet barnedrap. Flere fagfolk deltok i debatten og TV2 og TV Vest var tilstede. Statsbudsjettet for det kommende året hadde ikke funnet penger til å støtte SiS sitt håp om tilskudd til psykisk helse. Internasjonal dag ble feiret med en fest for alle sanser. International Students Union (ISU) mente SiS var diskriminerende, ettersom SiS bolig kun krever depositum av internasjonale studenter. SiS foreslo et kutt på kroner i støtte til et allerede vaklende STIL. Alexander Seime fant ut at han måtte ha barnevakt på eksamen, fordi han skulle avlegge to eksamener på samme dag.

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Universitetet på våren i slutten av oktober

Universitetet på våren i slutten av oktober STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Otago BY: Dunedin LAND: New Zealand UTVEKSLINGSPERIODE: juli november 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 1 uke, midt i semesteret

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Til stede: Eric, Jeanett, Kenneth, Kristbjørn, Mikkel, Martin, Vilde, Anne, Marlene og Anette, Øyvind

Til stede: Eric, Jeanett, Kenneth, Kristbjørn, Mikkel, Martin, Vilde, Anne, Marlene og Anette, Øyvind Referat Møte i hovedstyret torsdag 17.09.15 klokken 17:30 Møtested: Domus Athletica. Booket møterom. Til stede: Eric, Jeanett, Kenneth, Kristbjørn, Mikkel, Martin, Vilde, Anne, Marlene og Anette, Øyvind

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Jobben den beste arena for å hjelpe! Hvorfor? Målgruppe: Ledere, AKAN, tillitsvalgte, BHT og alle andre med interesse for rus. K o n f r o n t a s j o n d e n n ø d

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Ekstraordinært Styremøte Sted: BIS møterom, BI Stavanger Til stede: Leder, KVK, KVK2, ØA, KA, MA, SA, EMG, FA, Redaktør, Idrett, Econa

Ekstraordinært Styremøte Sted: BIS møterom, BI Stavanger Til stede: Leder, KVK, KVK2, ØA, KA, MA, SA, EMG, FA, Redaktør, Idrett, Econa Dato: 16.01.13 Dag. Onsdag Tid: 15.00 Ekstraordinært Styremøte Sted: BIS møterom, BI Stavanger Til stede: Leder, KVK, KVK2, ØA, KA, MA, SA, EMG, FA, Redaktør, Idrett, Econa SAK 1-13 Til behandling: Valg

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

FOTBALLEN ER TILBAKE I BYEN

FOTBALLEN ER TILBAKE I BYEN SPONSOR 2011 FOTBALLEN ER TILBAKE I BYEN Fortjener Arendal et eget fotballag? Ja, Arendal både fortjener og trenger et godt fotballag. Et lag som samler byen. Som skaper begeistring, håp og noen ganger

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2 Studentnummer: Faglig kontakt under eksamen: Sissel Robbins

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Regler for skjenking av alkohol på Universitetet i Oslo. -fra et lite praktisk problem til regelverk

Regler for skjenking av alkohol på Universitetet i Oslo. -fra et lite praktisk problem til regelverk Regler for skjenking av alkohol på Universitetet i Oslo -fra et lite praktisk problem til regelverk Mål Følge loven Skape en trygg og inkluderende studiehverdag Gi rom for mangfold og en levende campus

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

4.divisjon HESA 2012

4.divisjon HESA 2012 4.divisjon HESA 2012 Lørdag 2. juni kl. 14.00 Korgen IL mot F.C. Hulløy Korgen IL Dagens tropp: Mats Buskli Tom Rune Reinfjell Andreas Hatten Geir Magne Reinfjell Egil André Marthinussen Are Stenvoll Ian

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Søknadsguide for studier ved

Søknadsguide for studier ved Søknadsguide for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor Søknad til Eastern Connecticut State University (Bachelor) Du som skal søke til Eastern Connecticut State University (ECSU) gjør det på et

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer