Møteinnkalling. Eldrerådet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, blåsalen Dato: Tidspunkt: Kl

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Rådhuset, blåsalen Dato: Tidspunkt: Kl Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 13/3 Startlån - Tilpasning av retningslinjer PS 13/4 Status driftsplanlegging Sølvsuper helse- og velferdssenter PS 13/5 Referatsaker RS 13/2 Velferdsteknologiprosjektet-status RS 13/3 Prosjekt: "Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten" RS 13/4 Reguleringspan Vollsletta, melding om oppstart Bodø, 27. februar 2013 Nils Bøe Leder i eldrerådet Vibeke Nikolaisen sekretær Side2

3 Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd Komitè for levekår Bystyret Startlån - Tilpasning av retningslinjer Forslag til vedtak 1. Lånerammen fordeles 50/50 mellom gruppene «økonomisk vanskeligstilte» og de «vanskeligstilte» som trenger 15 % egenkapital. Dette kan tilpasses ved skjønn. 2. Prioriterte grupper: Funksjonshemmede, uføre og trygdede med varig lav inntekt. Søkere som per i dag bor i kommunal bolig. Enslige forsørgere med varig lav inntekt. Barnefamilier med varig lav inntekt. Flyktninger med varig lav inntekt. 3. Inntektstak innføres for mottakere av Startlån Husstand Inntektsgrense Enslig 4,5 G * Enslige med et barn 5G * Enslige med to eller flere barn 5,5 G * Par 8 G * Par med et barn 8,5 G * Par med et eller flere barn 9 G* *Brutto inntekt. Grunnbeløpet (G) i folketrygden = pr Denne beregnes årlig. Inntektsgrensene er veiledende. Det kan etter individuell vurdering gjøres unntak fra inntektsgrensene. Side3

4 Sammendrag Helse og omsorgsavdelingen foreslår en tilpasning av dagens retningslinjer for startlån, samt oppdatering av søknadsskjema for boligfinansiering. Det vises til sak 12/193 «Økonomiplan , Årsbudsjett 2013» hvor det står bl.a. følgende: «Utredning om innstramming av kriteriene for å få kommunale startlån fremlegges til politisk behandling». På bakgrunn av endret krav fra Finanstilsynet knyttet til egenkapital på 15 % ved låneopptak til bolig, vedtok bystyret å øke startlånsrammen fra 50 mill. til 100 mill. fra (jf. Verbalforslag i Bystyremøte ) Erfaring fra 2012 er en markant økning i antall søknader om startlån. Økningen har vært størst blant dem som ikke har mulighet til å imøtekomme bankenes krav til egenkapital. Fra august til desember ble de fleste søknadene avslått, da årets startlånsmidler på kr.100 mill. var fordelt. Det ble gitt 94 avslag i denne perioden, både til gruppen økonomisk vanskeligstilte og søkere uten egenkapital. Det er gruppen unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte som er målgruppen for startlån. Ut fra endringene i kredittmarkedet, foreslår kommunen å gjennomføre innstramninger i forhold til hvem som skal motta startlån. Dette vil i all hovedsak berøre søkere av 15% egenkapital. Kommunen vil fortsatt være en aktør for denne søkermassen. Samtidig ser kommunen behov for mer konkrete retningslinjer for å definere hvem som faller innenfor målgruppen som blir tildelt startlån. Side4

5 Saksopplysninger Startlån Startlån er en statlig ordning gjennom Husbanken som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer kan få mulighet til å etablere seg, og bli boende i nøkterne og gode boliger. Det legges vekt på at mottakere av startlån skal varig vanskeligstilt på boligmarkedet. Startlånsordningen ble forankret og administreres av kommunen da nærhet til innbyggerne ble sterkt vektlagt. Ordningen er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Bolig det kan gis startlån til skal være egnet for husstanden, å være rimelige og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Endret låneramme for startlån fra 2012 På bakgrunn av verbalforslag i bystyret desember 2011 ble det vedtatt å øke lånerammen fra 50 mill. kr til 100 mill. kr i 2012 for å imøtekomme forventet etterspørsel. Utviklingen for Startlån Tabellen under viser historiske tall for Startlånsordningen fra 2006 til utgangen av 2012: Antall mottatte søknader 389 Søknader innvilget Søknader avslått (94pga 64 manglende midler)=(172) Antall lån utbetalt Totalt utlånt i kr Kr Totalt antall lån i porteføljen Sum portefølje Kr Antall søkte fullfinansieringer Antall avlåtte fullfinansieringer 16 Antall innvilgede fullfinansieringer 27 Fullfinansieringer utbetalt i kr Antall samfinanseringer 343 Samfinansieringer utbetalt i kr Kr ,- 488 Kr ,- Søkertilgangen på startlånsordningen økte som forventet kraftig i løpet av I 2012 ble det behandlet 549 søknader mot 389 i Andelen søknader grunnet manglende egenkapital var 89 % i Side5

6 De to siste årene ble det i kun 10 % av alle sakene søkt om fullfinansiering fra økonomisk vanskeligstilte. Bodø Kommune utbetalte i 2012 ca. 29 mill. av den totale lånerammen på 100 mill. til denne gruppen. Fra august 2012 ble 97 startlånsøknader avslått på grunn av at årets midler var fordelt. En del av disse søknadene var fra økonomiske vanskeligstilte i utfordrende situasjoner. Disse måtte da vente til nytt år for å kunne søke startlån. I noen tilfeller er det snakk om refinansiering av boliglån for å kunne beholde boligen. Refinansiering av boliglån kan ikke planlegges, noe som gjør at disse sakene er av en mer uforutsigbar karakter. Det er derfor viktig at vi har midler for denne målgruppen gjennom hele året. Generell vurdering av boligmarkedet Boligmarkedet i Bodø preges av manglende samsvar mellom tilgjengelighet av boliger og etterspørsel. Etterspørselen er høyere enn tilbudet, noe som resulterer i høye boligpriser. Utviklingstrekkene indikerer at prisnivået både på det private eie- og leiemarkedet gir utfordringer for husstander med svak økonomi og sosiale utfordringer. Bankenes rolle Bankene innførte produktet førstehjemslån rundt 2003, der førstegangskjøpere ble gitt muligheten til fullfinansiering. Dette har endret seg som følge av finanskrisen 2008, samt Finanstilsynets innstrammede retningslinjer (Finanstilsynets rundskriv 29/2011). Egenkapitalkravet på minimum 15 % blir praktisert blant bankene. Egenkapitalen må fremskaffes gjennom oppsparte midler, kausjon eller startlån. Mangel på denne egenkapitalen har medført en økt etterspørselen fra denne gruppen. Bankene benytter i flere tilfeller enn tidligere år startlån som finansieringsløsning, fremfor annen tilleggsikkerhet. Risiko Kommunene påtar seg en risiko i forhold til tap på startlån. For startlån som er gitt etter har kommunen ved samfinansiering tapsrisikoen for de første 25 % og staten de siste 75% av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Risiko i utlånsporteføljen Bodø Kommune har p.t. 1,5 % av porteføljen (kr 4,7mill.) til inkasso hos Lindorff A/S fordelt på 27 saker. Det har vært et stabilt og lavt mislighold i porteføljen over flere år, og innenfor en forsvarlig ramme. Jf.Vedl 2. pkt.1 Risiko knyttet til økonomisk vanskeligstilte Økonomisk vanskeligstilte er en gruppe med svak økonomi som ikke vil bli bedre i nær fremtid. Dette er en risiko, denne må tas med i vurdering av sakene samt porteføljeutviklingen til Bodø kommunen. Risiko knyttet til betalingsevne kan reduseres ved bl.a. etablering av fastrente og lang løpetid på boliglånet Jf. Vedl 2. pkt.2 Virkemidler i sammenheng med startlån Avdragsfrihet kan som nevnt innvilges unntaksvis. Dette gjelder fortrinnsvis dersom gjeld på bolig er lavere enn boligens verdi, eller at låntaker forventer inntektsøkning. Unntaksvis kan avdragsfrihet innvilges for å få til en boligetablering,dersom boligkjøp med startlån er det mest økonomisk fordelaktige. 30 års nedbetalingstid kan benyttes for å redusere de månedlige boutgiftene dersom det er hensiktsmessig. Side6

7 Fastrente (10 eller 20 år)kan benyttes for å skape forutsigbarhet og bortimot fjerne risiko knyttet til rentesvingninger. Tilskudd til etablering og tilpasning Tilskudd til etablering skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskudd til tilpasning kan innvilges etter behov ved nedsatt funksjonsevne. Bostøtte kan søkes kommunen og skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Ved innvilgelse av startlån til kjøp av bolig for økonomisk vanskeligstilte, er det viktig at man ser virkemidlene i sammenheng med hverandre. Kommunen skal ikke være prisdrivende og må derfor bruke disse virkemidlene med nøkternhet. Kredittvurderingen skal være basert på hensynet til søker, evne til betjening vil være sentralt og man skal være dyktige og nøkterne i innvilgelsesprosessen. Vurderinger Behovet for å søke startlån er todelt. Bodø Kommune skiller mellom de som er økonomisk vanskeligstilt og gruppen som mangler egenkapital i henhold til bankenes egenkapitalkrav: 1.Økonomisk vanskeligstilte 2.Vanskeligstilt pga. manglende egenkapital lav inntekt ingen mulighet for kausjon betalingsanmerkninger ingen oppsparte midler mangler fast inntekt familiære forhold Ut fra endringene i kredittmarkedet samt boligsituasjonen i Bodø, foreslår kommunen å gjøre innstramninger i forhold til hvem som skal motta startlån. Dette vil i all hovedsak gjelde søkere av egenkapitalfinansiering. Kommunen skal fortsatt være en aktør for søkere som mangler egenkapital i forbindelse med boligetablering, men tilpasninger vil bli gjort i retningslinjene for å kunne prioritere de mest vanskeligstilte. Fordeling 50/50 Grunnet økt søkermasse, i all hovedsak fra søkere som mangler egenkapital, ser Bodø Kommune et behov for at midlene fordeles jevnt mellom de økonomisk vanskeligstilte (1) og søkermassen som søker 15 % egenkapital(2). Rådgivere i bank anbefaler ofte sine kunder om å søke startlån. Dette er basert på våre erfaringer, og dialog med bankene. Dette gir betydelig økt etterspørsel i begynnelsen av året når nye midler er bevilget, noe som igjen medfører at midlene er fordelt etter relativ kort tid. Dagens retningslinjer(ps-sak 10/21, ), gir alle som ikke oppnår finansiering i bank mulighet til å søke startlån. Kommunene har behov for å spesifisere retningslinjene, samtidig som man ønsker å signalisere at startlånet er tiltenkt og skal prioriteres varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Side7

8 For å få til en bedre fordeling foreslår Bodø Kommune at utlånsrammen fordeles med brøk 50/50, der 50 mill. øremerkes til de økonomisk vanskeligstilte. Målsetningen er samtidig å ha midler til rådighet gjennom hele året. Dette vil ikke være en ufravikelig fordelingsnøkkel, men et mål å jobbe mot. Prioriterte målgrupper Kommunene ønsker å synligjøre at man har prioriterte grupper. Ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge, men at det er grupper i kommunen som vurderes som mer vanskeligstilt enn andre. Prioriterte grupper i kommunen vil være: Funksjonshemmede, uføre og trygdede med varig lav inntekt. Dette er en gruppe med svak økonomi som ikke vil forbedres over tid. Kommunale leietakere. Bodø kommune ønsker å benytte startlånet som virkemiddel for å kunne hjelpe kommunale leietakere inn i eiermarkedet der man ser det mulig. Enslige forsørgere med varig lav inntekt. Barnefamilier med varig lav inntekt. Flyktninger med varig lav inntekt. Inntektstak Inntektstak som del av retningslinjer for tildeling av startlån, vurderes å være en konkret måte å skille husholdningenes økonomiske situasjon i vurdering av startlån. Dagens retningslinjer gir ikke mulighet til dette, noe som gjør det problematisk å gi avslag på søknader for husstander med åpenbar god økonomi, men som ikke får lån i bank grunnet manglende egenkapital. Innføring av inntektstak vurderes å være hensiktsmessig for i større grad kunne prioritere økonomisk vanskeligstilte, som er varig ute av stand til å skaffe seg eid bolig. I følge Statistisk sentralbyrå er gjennomsnittsinntekten for en person i full stilling, bosatt i Bodø for 2011 kr ,-. Kommunen foreslår å innføre inntektsgrense for enslig til 4,5 G =kr , og økes progressivt ut fra husstandens størrelse, jf. Vedl 1 pkt Foreslått tabell for inntektstak vil nok ekskludere en del søkere som tidligere år har fått innvilget startlån. Dette vurderes nødvendig nettopp for å nå de mest vanskeligstilte. Inntektstaket er likevel så høyt at det muliggjør kjøp av aktuelle boliger som er tilgjengelig i boligmarkedet. Kommunen foreslår ikke innføring av tak for kjøpesum på ulike typer boliger, men at dette må vurderes ut fra vurdering av den enkelte husstands betjeningsevne og at boligen skal være av nøktern karakter. Med bakgrunn i dette foreslår Bodø kommune følgende tilpasninger: 1. Låneramme fordeles 50/50 mellom de to gruppene. Fordelingen tilpasses dersom det er vurderes hensiktsmessig. 2. Prioriterte grupper defineres. 3. Inntektstak innføres. Side8

9 Konklusjon og anbefaling Fra Husbankens side og fra politisk hold er det stor interesse for en mer ekspansiv bruk av de boligsosiale virkemidlene for å fremme eieretablering for økonomisk vanskeligstilte i boligmarkedet. For at Bodø Kommune skal være i stand til å prioritere de økonomisk vanskeligstilte samt benytte startlån som et aktivt boligsosialt virkemiddel, ser administrasjonen behov for å tilpasse retningslinjer for startlån. Retningslinjer for tildeling av startlån vurderes å være en fornuftig måte å skille husholdningenes økonomiske situasjon på, og dermed fremme målgruppen for startlån. Administrasjonen anbefaler at tilpasninger av retningslinjer og søknadskjema utføres i henhold til denne sak. Retningslinjer for tilskudd til etablering og tilpasning forblir uendret. Saksbehandler: Aina Saxrud Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør HO Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Retningslinjer for startlån i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer. Vedlegg 2: Risikovurdering- startlån <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Komitè for levekår /4 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Bystyret Status driftsplanlegging Sølvsuper helse- og velferdssenter 1. Sammendrag Administrasjonen har vurdert om det kan være en god løsning å endre funksjonene i Sølvsuper helse- og velferdssenter fra korttidsplasser til langtidsplasser ved å omveksle korttidsplasser til Gamle Riksvei 18. Det er og vurdert om Rehabiliteringsavdelingen kunne flytte til Sølvsuper helseog velferdssenter. Administrasjonen har konkludert med at den beste løsningen er å gjennomføre de planer som er utarbeidet med hovedsakelig korttidsplasser i Sølvsuper helse- og velferdssenter. Saken viser de vurderinger som ligger til grunn for beslutningen og planer for drift tilpasset den reduserte driftsrammen gitt ved økonomiplanbehandlingen desember Saksopplysninger Bystyret vedtok 4. mai 2006 (PS 06/56) at det skulle bygges et nytt sykehjem på felt B4 på Hovdejordet. Rammer for programmeringsarbeidet ble gitt av formannskap og Bystyre samme høst i flere saker (RS 06/39 og PS 06/126). Siden vedtak om oppstart har prosjektet blitt utvidet med en ekstra etasje. Formannskapet ble i mars 2011 (PS 11/39) orientert om status for drifts- og investeringsrammene for Sølvsuper helse- og velferdssenter. Formannskapet tok saken til orientering og godkjente fremlegget. Det ble da slått fast at det i forhold til perspektivmeldingen skulle arbeides videre med et antatt netto rammeproblem i underkant av 21 mill kr. Helse- og sosialkomiteen ble i mai 2011 (PS 11/5) orientert om målgrupper og framdriftsplan for prosjektet. Arbeidet ble sett i sammenheng med samhandlingsreformen, utfordringer og muligheter i Sølvsuper helse- og velferdssenter. Bystyret ble i mars 2012 orientert om status i driftsplanene for Sølvsuper Helse- og velferdssenter. Planhorisonten var da oppstart i mars (RS 12/11) Side17

18 Formannskap og Bystyre ble i oktorber 2012 presentert status vedrørende byggearbeidene, fremdriftutfordringer og økonomi.(ps 12/177) Oppstart av drift ble satt til september I Bystyrets vedtak av Økonomiplan 2013 ble rammen for drift av Sølvsuper Helse- og velferdssenter satt til 65 mill kroner. I verbal 4 ble det gitt fullmakt til administrasjonen å revurdere funksjonene i Sølvsuper Helse- og velferdssenter: «Gamle Riksvei 18 og Sølvsuper. Bystyret gir rådmannen i forbindelsen med den videre driftsplanleggingen av Sølvsuper, fullmakt til å vurdere å etablere Gml. Riksvei 18 i sin helhet som korttidsavdeling og Sølvsuper HVS som langtidsavdeling. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre endringer i den samlede strukturen basert på de funn vurderingen gir» 3. Vurdering av endring av funksjon i Sølvsuper helse- og velferdssenter Historikk: I forkant av programmering av Sølvsuper Helse- og velferdssenter ble det gjennomført en vurdering av de ulike institusjonene og botilbudene som kommunen disponerte for å gi befolkningen helse- og omsorgstjenester. Funksjonalitet i byggene, hensiktsmessighet i forhold til målgrupper, driftsrasjonalitet og samlet struktur ble vurdert (oktober 2006). Den eldste institusjonen var Vollen sykehjem fra Vollen sykehjem var gjennom egen utredning vurdert som uhensiktsmessig både mht renovering og ombygging, noe som var direkte grunnlag for beslutning om å bygge ny institusjon på Hovedjordet B 4. Øvrige bygg var ferdigstilt i perioden Bygningsmasse hadde en stor andel av bogrupper for 4, 6 eller 8 beboere (165 sykehjemsplasser og 53 bokollektivplasser for eldre). Bare Stadiontunet og Furumoen sykehjem har større enheter. Det gjorde Bodø kommune godt rustet til å gi gode tilbud til eldre med demenssykdom. Samtidig var arealene ikke godt egnet for korttidsopphold og langtidsplasser til somatisk syke. Rådene som ble gitt etter denne totalgjennomgangen var å etablere korttidsplasser i den nye institusjonen, lage enhetene større (mellom 9 og 11 var erfaringsmessig rasjonelle driftsenheter) og prioritere institusjoner med små enheter (4-6-8) til å gi tilbud til personer med demenslidelser. Samhandlingsreformen var ukjent da programmeringsarbeidet startet. Da signalene om reformen kom, ble kommunens behov for tiltak knyttet til korttidsplasser og overtakelse av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten tatt inn i programmeringsarbeidet. Dagens situasjon Bodø kommune har 51 korttidsplasser + 16 rehabiliteringsplasser: Vollen sykehjem (25) - midlertidig lokalisert på Vollen i lokaler uegnet for videre institusjonsdrift. Korttidsavdelingen (24) ble i sin tid etablert i lokaler som opprinnelig var bygd som bokollektiv med 15 rom. Lokalene er trange og uhensiktsmessige for dagens drift. Rehabiliteringsavdelingen (16) driver i arealer bygd spesielt for denne aktiviteten med en treningsleilighet tilknyttet, egen treningssal inne i avdelingen, tilgang på treningsarealer og terapibasseng i Rehabiliteringssenteret i 1. etg og treningsleilighet i 5. etg. Avlastning for demente i Mørkved sykehjem (4). I tillegg er 6 langtidsplasser midlertidig etablert i Vollen sykehjem. Side18

19 Etablering av alle korttidsplassene i Gamle RV 18: Arealene Korttidsavdelingen disponerer i dag er ikke hensiktsmessig for det tilbudet som skal gis. Det er omfattende bruk av dobbeltrom. Medisinrom og undersøkelsesrom er løst i små arealer og er ikke hensiktsmessig. I 1. etg er Rehabiliteringssenteret, i 2.etg Rehabiliteringsavdelingen, 3. etg Korttidsavdelingen, 4 etg er det 15 bokollektivplasser, øvrig del av bygget er leiligheter. Etablering av flere korttidsplasser er ikke mulig i uten å ta i bruk arealer som i dag brukes som bokollektiv og leiligheter. Ut fra erfaringene i Korttidsavdelingen vil det medføre ombyggingskostnader og ikke hensiktsmessige lokaliteter. Ombyggingskostnader er ikke utredet. Etablering av langtidsplasser i hele Sølvsuper Helse- og velferdssenter I programmering av bygget ble det lagt vekt på å etablere større enheter enn i øvrig bygningsmasse for å få mer rasjonell drift i forhold til målgruppen somatisk syke og korttidsopphold. Konkret er avdelingene utformet med to fløyer med 10 og 11 beboerrom organisert rundt fellesareal/stue og aktivitetsareal. I hver etg i arealet mellom fløyene er det ett felles spiserom og kjøkken for 21 beboere. Husbankens retningslinjer for investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem vektlegger at bomiljøene utformes i henhold til målgruppen som skal bruke bygget. Det er ført dialog med Husbanken i forhold til løsningene i Sølvsuper helse- og velferdssenter opp mot planlagte funksjoner og i forhold til den samlede institusjonsmassen i kommunen. Bygget vil være funksjonelt for kronisk syke med somatisk problematikk (KOLS, MS, respirator) som ikke lenger kan gis tilbud i eget hjem, og for personer som har behov korte opphold for utredning, opptrening, behandling og avlastning. Bygget har en universell utforming men er ikke spesielt tilrettelagt som langtidsbolig for personer med demenslidelse. For en person med demens vil det over tid bli for store og uoversiktige arealer med mange personer å forholde seg til, noe som kan medføre uro og større personalbehov. I befolkningen er det fortsatt slik at de som har mulighet til å få hjelp i egen bolig foretrekker å bo hjemme så lenge de klarer og er trygge for at de får nødvendig hjelp. De innbyggerne som er vanskelig å ivareta i egen bolig er personer med demenslidelser. De utgjør i dag den største andelen av langtidsbeboere i sykehjem. Dersom hele bygget skal tilbys som langtidsplasser vil det i den samlede institusjonsmassen være for mange enheter som ikke kan tilbys personer med demenslidelser. Flytting av Rehabiliteringsavdelingen og deler av Rehabiliteringssenteret til Sølvsuper helse- og velferdssenter Det er vurdert å flytte Rehabiliteringsavdelingen fra Gamle Riksvei 18 til Sølvsuper helse- og velferdssenter og etablere langtidsplasser i de frigitte arealene. Gjennomgang av arealer i Sølvsuper helse- og velferdssenter viste et behov for bygningsmessige justeringer/omgjøringer. Slike tiltak ville medført en ytterligere utsettelse av ferdigstillelse av bygget samt økte kostnader. Planer om flytting ble derfor stanset. Side19

20 Samlet vurdering av endring av funksjoner Samhandlingsreformen har nå vart i overkant av ett år. Bodø kommune økte andelen korttidsplasser og har hatt stort fokus på å ta imot utskrivningsklare pasienter raskt. Det har kommunen maktet kun 3 døgn har Nordlandssykehuset belastet Bodø kommune for i Ett av fokusområdene i Samhandlingsreformen er å sikre et bedre pasientforløp og at pasientene får behandling i kommunen der det kan gis et like godt eller bedre tilbud enn i sykehuset. Tilgang på korttidsopphold og kompetent personell et ett av virkemidlene for å kunne gi forsvarlige tjenester raskt i kommunen. Samling av kortidsenhetene og den kompetansen som er tilknyttet disse gir større fleksibilitet i bruk av plasser og kompetanse. Samhandling mellom Nordlandssykehuset, fastlegene, hjemmetjenesten og personalet i korttidsavdelingene kan styrkes. Korttidsenhetene Vollen sykehjem og Korttidsavdelingen er i lokaler som er uegnet for videre drift. Begge enhetene trenger nye tilrettelagte arealer. Gamle riksvei 18 egner seg for Rehabiliteringsavdelingen men ikke til de øvrige korttidsplassene. Det er ikke kapasitet i Gamle riksvei til flere korttidsenheter uten å avvikle andre funksjoner i bygget. Arealene i Sølvsuper helse- og velferdssenter er utformet for å gi tjenester til somatisk syke og til korttidsopphold. Arealene er mindre egnet til langtidsopphold for personer med demenslidelser. Konklusjon: Gjennomføring av planene med hovedsakelig korttidsplasser i Sølvsuper helse- og velferdssenter er det som gir best bruk av bygget i forhold til funksjonalitet, fleksibilitet og fremdrift. 4. Plan for oppstart drift. I sist vedtatte økonomiplan er rammen for drift av Sølvsuper helse- og velferdssenter justert ned med 10.5 mill kroner Budsjettmidler fra institusjonsdriften Tiltak samhandlingsreformen fra Budsjettmidler fra dagsentervirksomheten Finansiering akuttplasser fra Staten Rammejustering Økonomiplan Rammejustering Perspektivmeldingen Omdisponering innenfor avdelingen Vaktmesterstilling til kjøkken/vaktmester Rammejustering Økonomiplan Nedtrekk på grunn av utsatt oppstart Sum Side20

21 Oppstart innenfor gitt ramme innebærer Lillehuset og Bodø dagsenter flytter inn med sin nåværende drift, finansiert. o Avdeling for multifunksjonshemmede koster alene 11,8 mill/år og er underfinansiert med ca 2,0 årsverk. Bodø dagsenter er ved oppstart underfinansiert med 2,4 årsverk. o Stillinger finansieres for økte driftsmidler ved oppstart SHVS. Korttidsavdelingen Gamle Riksvei 18 med 24 korttidsplasser og Vollen sykehjem med 25 korttidsplasser + 6 langtidsplasser, flyttes inn fordelt på 3 avdelinger. Det etableres langtidsplasser i 4.etg. Lindrende enhet i 1.etg jobbes det videre med for etablering når det er finansielt mulig. Langtidsplassene fyller opp etter hvert som finansiering er på plass. Vedtak i Styringsgruppen : Sølvsuper helse- og velferdssenter startes opp med de samlede tjenestetilbud som foreligger i eksisterende virksomheter i dag. Det vil bli reduksjon på antall korttidsplasser som veksles inn i tilsvarende økning av antall langtidsplasser. Driftsplanlegging foretas av ledergruppen ved Sølvsuper helse- og velferdssenter. 5. Tiltak for å komme ned på bevilget ramme: Konsekvensene av redusert ramme er gradvis opptrapping av tjenestetilbud fra Fra oppstart september 2013: 58 døgnplasser fordelt slik: 42 korttidsplasser 13 langtidsplasser 3 plasser for multifunksjonshemmede (2 fast avlastning 1 rullerende avlastning) I tillegg: 19 dagsenterplasser Utsatt oppstart av 11 korttidsplasser (lindrende enhet) - 3 plasser multifunksjonshemmede og 8 langtidsplasser Reduserer tverrfaglig stab Det reduseres på fagstillinger i tverrfaglig stab (ernæringsfysiolog, prest, frivillighetskoordinator/ kulturarbeider, vaktmester, merkantil) Nærmiljøfunksjonen ivaretas av dagsenteret 1,0 årsverk fysioterapeut og 1,0 årsverk ergoterapeut og 1,6 årsverk lege skal ivareta 42 korttidsplasser. Langttidsplassene må få tverrfaglige tjenester fra ReHabiliteringssenteret på lik linje med øvrige langtidsplasser i kommunen. Tilbud til alvorlig syke Tilbudet videreføres på det nivået som er i dag i ordinære korttidsopphold. 2 kreftsykepleiere er organisert i Sølvsuper helse- og velferdssenter og er en ressurs som brukes mot hjemmetjenesten. Opptrappingsplan Fylle opp til 21 langtidsplasser i 4 etg gradvist og 11 plasser lindrende enhet fra Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i 2013 Oppstart av Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i korttidsplassene gjennomføres dersom tilskudd oppnås fra Helsedirektoratet og Nordlandssykehuset. Søknadsfrist for oppstart i Side21

22 6. Konklusjon Sølvsuper helse- og velferdssenter etableres med i hovedsak korttidsplasser inkludert etter hvert lindrende enhet, enhet for barn unge og dagsenterfunksjon. En etg settes av til langtidsplasser. Rehabiliteringsavdelingen og Rehabiliteringssenteret videreføres i Gamle Riksvei 18. Korttidsavdelingen, Vollen sykehjem og dagsenterfunksjonen fra Bodø dagsenter overføres til Sølvsuper helse- og velferdssenter. Ved oppstart av Sølvsuper helse- og velferdssenter høst 2013 etableres 42 korttidsplasser, 13 langtidsplasser og 3 plasser for barn og unge. Fram til 2016 trappes antall langtidsplasser opp til totalt 21, 11 plasser i lindrende enhet igangsettes og ytterligere 3 plasser i avdeling for multifunksjonshemmede tas i bruk. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold igangsettes når tilskudd fra Helsedirektoratet og Nordlandssykehuset foreligger. 7. Forslag til innstilling Sølvsuper helse- og velferdssenter etableres med i hovedsak korttidsplasser inkludert lindrende enhet, enhet for barn unge og dagsenterfunksjon. En etg settes av til langtidsplasser. Ved oppstart av Sølvsuper helse- og velferdssenter høst 2013 etableres 42 korttidsplasser, 13 langtidsplasser og 3 plasser for barn og unge. Fram til 2016 trappes antall plasser opp med 8 langtidsplasser, 11 plasser i lindrende enhet og 3 plasser i avdeling for multifunksjonshemmede barn Øyeblikkelig hjelp døgnopphold igangsettes når tilskudd fra Helsedirektoratet og Nordlandssykehuset foreligger. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: ingen Side22

23 PS13/5Referatsaker Side23

24 IKT-kontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8888 F07 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede /2 Eldrerådet Komitè for levekår Velferdsteknologiprosjektet-status Sammendrag Det vises til PS 11/92 «Tertialrapport 1/2011 med budsjettregulering», hvor bystyret bevilget 7 mill kr til «Pilotprosjekt om Velferdsteknologi i Sølvsuper Helse- og velferdssenter». Denne saken beskriver status i arbeidet. Saksopplysninger Prosjektet er organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe bestående av deltakere fra Helse- og omsorgsavdelingen og IKT-kontoret. Arbeidsgruppen gjennomførte i sin første periode en kunnskapsoppbygging på status i andre kommuner. Arbeidsgruppen har nå gått inn i en mer aktiv periode hvor konkrete tiltak er startet opp. Målsetting for prosjektet er å komme med forslag til framtidsrettede og effektive omsorgstjenester av høy kvalitet. For å kunne innfri målsettingen er det blant annet nødvendig å satse på moderne omsorgsteknologi og god tilgang på nødvendige styringsinformasjon. I den opprinnelige prosjektbeskrivelsen for prosjektet er det påpekt at: «20% omsorgstjenestene kan løses av velferdsteknologi. En stadig økende andel av årsverkene i helse- og sosialtjenesten går til hjemmetjenestene (i enkelte kommuner nærmer det seg 50%) En tredjedel av arbeidstiden i omsorgstjenestene går til reiser, transport, møter, saksbehandling, rapportering, samhandling administrasjon og forvaltning.» Prosjektet har valgt å fokusere på å forbedre arbeidsprosessene og utnytt velferdsteknologi som allerede er implementert bedret. At arbeidsprosesser har hatt hovedfokus har ikke utlukket at prosjektet tatt i bruk ny teknologi på noen enkelte begrensede områder. Vurderinger Prosjektet har satt fokus på noen endringer som kan gi betydelig forbedring i kvalitet og derved en bedre tjeneste for brukerne. Dessuten vil de foreslåtte forbedringer kunne gi vesentlig bedre utnyttelse av personellet uten at kvaliteten på tjenesten synker eller arbeidspresset øker. Et annet positivt moment ved de valgte områdene er at det så langt ikke ser ut til å skape motsetninger i forhold mellom det som ofte omtales som konflikten mellom «Varme hender» og bruk av teknologi Side24

25 på bekostning av «Varme hender». Et område som vil kunne gi mer motsetning, men som bør være gjenstand for en analyse er: En viktig endring i Hjemmetjenesten er at stadig flere brukere blir behandlet hjemme. Denne tjenesten ville ha vært umulig uten dagens bilpark som i dag finnes i Hjemmetjenesten. Satt på spissen så kan vi trolig si at det viktigste Velferdsteknologiske hjelpemidlet i dagens Hjemmetjeneste er bilen. Framveksten har skjedd gjennom en gradvis endring ved at stadig flere bruker har blitt fulgt opp i hjemmet og helsepersonellet har kommet ut i istedenfor at pasienten er flyttet inn. Det bør gjennomføres en analyse for å få erfaringstall på bruken av bil i tjenesten. Det som må avklares er: - Hvor mye tid går til kjøring og hvor mye tid går til omsorg og neste steg i en slik analyse vil være å finne måter for å få mer tid til omsorg og samtidig ta en diskusjon om hva som er «Varme hender». - Betyr «Varme hender» at helsepersonell må være fysisk til stede for at brukeren skal få en tilfredsstillende tjeneste eller kan de også være en samtale via videokonferanse utstyr eventuelt annet utstyr som erstatter noen av hjemmebesøkene? Konklusjon Statusrapporten fra Velferdsteknologiprosjektet foreslås tatt til orientering. Saksbehandler: Bjørn Inge Furunes Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen vedlegg Utrykte vedlegg: Statusrapport fra velferdsteknologiprosjektet Side25

26 Notat til oppfølging Helse- og omsorgsavdelingen Dato: Saksbehandler:...Bjørn Inge Furunes Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.:... Saksnr./vår ref.:... Arkivkode:... Statusrapport for Velferdsteknologiprosjektet for perioden Innledning Velferdsteknologi er en term som alle bruker, men hvor det er vanskelig å finne en helhetlig og samstemt definisjon. På den ene siden så fokuseres det på anskaffelse av ny teknologi for å gi brukere av helsetjenester et nytt teknologisk tilbud på den andre siden så er det å endre og forbedre tjenestetilbudet ved hjelp av den teknologien som allerede implementert. I forhold til innføring av ny velferdsteknologiske løsninger så er våre funn fra andre kommuner, andre aktører og dokument søk at det er vanskelig å finne gode løsninger som er godt integrert i den eksisterende infrastrukturen som kommunene har og som derved har gitt vesentlig effekt. Det kan derfor virke som om de løsningene som løftes fram er noe umoden og vil lett føre til at de skaper mer arbeid, gjerne teknisk arbeid, for det helsepersonellet som ved hjelp av den nye teknologien skulle få mer tid til omsorg. Helsedirektoratet sin rapport «Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene » inneholder følgende beskrivelse. Teknologiske løsninger eksisterer, men det er mye som gjenstår før løsningene er tilpasset brukergruppen og de krav som helse- og omsorgstjenestene bør sette til driftssikkerhet, vedlikehold/ support og muligheter for brukertilpasning. Dette er også faktorer, som sammen med manglende standarder, bidrar til en umoden markedssituasjon. Årsakene til dette er trolig flere, men markedet har karakter av å være umodent, bl.a. med en teknologidrevet vinkling, med til dels ustabil og sårbar teknologi, lite fleksibilitet og brukervennlig teknologi, teknologi som ikke kommuniserte med hverandre, manglende kompetanse i kommunene, manglende dokumentasjon på effekt, mangel på en markedsdriver og fravær av finansieringskilde er trolig sentrale forklaringsfaktorer. Bedre utnyttelse av eksisterende løsninger har ikke samme fokus som installasjon av nye tekniske løsninger og det er gir ikke den samme oppmerksomheten i omverdenen. I vårt velferdsteknologiprosjekt så har vi valgt å fokusere på bedre utnyttelse og bedre organisering rundt eksisterende administrative velferdsteknologiske løsninger. Det er sagt at Velferdsteknologi er 20% teknologi og 80% organisasjonsutvikling. Prosessforbedring er en praktisk og nyttig metode å drive kvalitetsforbedring på. I en kartleggings prosess i en helseorganisasjon er det pasienten som defineres som sentrum for all aktivitet. Alle prosesser er sentrert om å gi den enkelte bruker en god Side26

27 tjenestekvalitet ut i fra den enkelte sin situasjon uavhengig om dette er i hjemmet eller på institusjon. Ved hjelp av flytskjemaer og forskjellige former for målinger får man beskrevet prosessene og hvordan de oppleves for pasientene. Dette er et viktig grunnlag for en bevisstgjøring av hele organisasjonen. Videre er det et nyttig utgangspunkt for å rydde opp i systemproblemer og skape varige forbedringer. Slik figuren nedenfor viser så vil stegene være å visualisere arbeidsprosessen, strukturere den, eventuelt forenkle den hvis mulig og etablere en prosess for kontinuerlig prosessforbedring. Det vil være når man har kommet til stadiet «Forbedre kontinuerlig» at det vil være naturlig å se på bruk av teknologi for videre forbedring av prosessene og derved tjenestetilbudet. Hovedmomentet for bruk av velferdsteknologi er mer tid til omsorg uten å redusere tjenestekvaliteten. Del målene er: Bedre rutiner Bedre kvalitet Bedre samhandling Forbedring infrastruktur Mindre administrasjon Aktiviteter som bygger opp under disse delmålene er: 1. Forenklet og elektronisk samhandling ved hjelp av Gerica internt i Bodø kommune. Nå situasjonen er: Det er etablert elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlege, mellom kommunen og sykehusene, formålet er raskere og sikrere meldingsutveksling med system til systemkommunikasjon. Internt i kommunen brukes pasientjournalsystemet Gerica. Til tross for at det finnes et felles pasientsystem så opplever vi at når en pasient overføres fra en enhet til en annen enhet blir mye av overføringen gjennomført papir basert. Det vil si at istedenfor å overføre pasienten elektronisk ved hjelp av pasientjournalsystemet så skrives det ut pasientinformasjon på papir som overføres sammen med pasient til neste enhet i kommunen. Utfordringene er: Det er ikke en klar enhetlig måte å dokumentere pasienten på Bruk av papir baserte løsninger ved siden av Gerica, medfører dobbelt registering av informasjon. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 2 av 10 Side27

28 Pasient informasjon skrives ut og overføres via intern post ved overføring mellom enheter internt i Bodø kommune. Det brukes mye tid på kartlegging av pasienter når de beveger seg fra enhet til en annen enhet i kommunen. Ønsket situasjon er: Forenkling av hva og hvordan informasjon på den enkelte bruker registreres i Gerica. Sikre at det kun er relevant informasjon som registreres, slik at en unngår at viktig informasjon forsvinner mellom irrelevant informasjon. Pasient informasjon skal holdes elektronisk og pasient informasjon skal utveksles elektronisk når brukere beveger seg mellom enheter i Bodø kommune. Pasient informasjon skal registreres på en enhetlig måte i Bodø kommune. Kartlegging gjøres bare når det er vesentlig endringer ved pasienten. Mål: Mer tid til omsorg ved å Bruke mindre tid til dokumentasjon. Et foreløpig estimat viser at ved å benytte den nye arbeidsformen så vil tidsbruk knyttet til overføringen bli redusert med minst en time pr pasient hver gang pasienten overføres internt i kommune. Akkumulert opp på hele kommunen så vil dette gi betydelig frigjort tid som kan brukes i omsorg. Bruke mindre tid for å få verifisert at informasjon er korrekt. Skape et elektronisk pasientjournalsystem som ikke ligger på siden av omsorgsarbeidernes arbeidsprosesser men understøtter arbeidsprosessen innenfor Helse og omsorg. Status: Det gjennomføres en pilot mellom Vollen sykehjem og Nedre Rønvik på denne aktiviteten. Formålet med piloten vil være å avklare om endring i dokumentasjonsrutinene vil gi o en bedre oversikt over status for den enkelte bruker o gi en forenkling av arbeidssituasjonen for den enkelte omsorgsarbeider o gi en kvalitetsheving på dokumentasjonen o gi en bedre samhandling mellom forskjellige enheter i Bodø kommune. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 3 av 10 Side28

29 Det vil bli gjennomført en evaluering av piloten 18. februar. Kostnader: Det er kun brukt intern tid på arbeidet så langt. 2. Forbedre hjelpemiddelhåndtering av varige hjelpemidler fra NAV og til bruker. For å bidra til at borgere i Bodø kommune skal kunne bo hjemme lengst mulig, så er det viktig å sikre at varige hjelpemidler blir levert og tatt i bruk så raskt som mulig. Nå situasjon: NAV har krav til leveringstid på hjelpemidler. I vår interne leveringsprosess fra utlevering av hjelpemidlet fra NAV til hjelpemidlet er montert hos bruker så er det ingen krav til leveringstid. Bodø kommune har ansvaret for leveringsprosessen fra mottak av hjelpemidlet fra NAV til det er levert og montert hos bruker. Bodø kommune bruker Bodø industri som underleverandør for denne prosessen. Bestiller av utstyr, f.eks. ergoterapeut har ikke kontroll på hvor hjelpemidlet befinner seg i leveringsprosessen. Det medfører at mye tid brukes for å ringe rundt til de forskjellige aktørene i leveringsprosessen for å få status på hvor hjelpemidlet befinner seg. Bestiller av utstyr kan ikke gi noen lovnad eller estimat til brukeren om når hjelpemidlet vil være på plass. Pga. utrygghet i forhold til leveringstid så finnes det eksempel på at hjelpemiddelet bestilles både fra korttidslageret og fra NAV. Det medfører dobbelt arbeid, både i utlevering og innlevering. Bestiller blir ikke informert om at bestilt hjelpemiddel er levert hos bruker. Ønsket situasjon: Etablere mål for intern leveringstid, dvs. tiden fra hjelpemidlet er mottatt fra NAV og til det er videre distribuert til bruker. Etablere en løsning hvor det er mulig å få en samlet oversikt over hvilke hjelpemidler som er bestilt og status på hvor de er i leveringsprosessen. Det skal ikke være nødvendig å ringe rundt for å finne ut hvor hjelpemidlet befinner seg. Etablere en løsning som gir gode styringsdata for om definerte mål for leveringstid blir nådd. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 4 av 10 Side29

30 Gi en bedre bruker opplevelse for bruker av hjelpemidlet, ved at det skal være forutsigbart når hjelpemidlet vil være levert. Rett hjelpemiddel til rett tid på rett sted. En løsning hvor bestiller bruker mindre på det administrative arbeidet knyttet til bestillingen og oppfølging av bestilling og mer tid på opplæring og tilpasning av hjelpemidlet. De direkte kostnadene knyttet til utlevering av varige hjelpemidler er betydelig og det er også ønskelig at en bedre oppfølging av leveranse kjeden vil gi en reduksjon av de direkte kostnadene. Status: Det er gjennomført kartlegging hos: Ergoterapeutene Kommunalt lager Bodø Industri for å kartlegge og avklare deres forståelse av oppdraget. NAV Hjelpemiddelsentralen og det er avklart at NAV ikke kan levere de papirbaserte følgesedlene som følger med hjelpemidlet ved utlevering på et elektronisk format. NAV har startet opp et større moderniseringsprogram, men hjelpemiddel håndtering vil inngå i den siste delen av programmet , slik at det vil ikke bli noe endring i overskuelig framtid. Vi har derfor startet opp spesifikasjonsarbeidet med forslag til en løsning hvor alle bestillinger av hjelpemidler fra Bodø kommune blir lagret elektronisk på bestillingstidspunktet. Ved utlevering av hjelpemidlet fra NAV vil vi etablere en løsning hvor informasjon fra følgeseddelen blir konvertert til et elektronisk format og sammenstilt med bestillingsinformasjonen. Det vil bli stilt krav til at Bodø Industri må oppdaterer løsningen når utstyret er levert hos bruker. Vi får derved kontroll på hva som er bestilt og hva som etter hvert er levert fra NAV og når det er levert hos bruker. Med denne løsningen på plass så vil det ikke være nødvendig å ringe rundt for å vite status på hjelpemidlet, det vil dessuten være lett å etablere statistikk på leveringstider på utstyr. Løsningen vil også gi betydelig arbeidsbesparelse for den enkelte bestiller (ergoterapeuter/fysioterapeuter) av varige hjelpemidler. Kostnader: Estimat på kostnadene for etablering av registering av bestillingen i en database vil være klar til 24. feb. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 5 av 10 Side30

31 3. Forbedre arbeidssituasjonen for ergoterapeuter. Bakgrunn for aktiviteten er at det er en økning i bestilling og distribusjon av varige hjelpemidler fra NAV til Bodø kommune. Gode rutiner for bestilling og utlevering av hjelpemidler er helt sentral i forhold til å sikre at flere brukere kan bo hjemme lengre. Kartlegging av behov og bestilling må skje så tidlig som mulig slik at situasjonen for den enkelte bruker ikke blir så akutt at det må settes inn tyngre og mer ressurskrevende tiltak. Kartlegging og bestiller kompetanse (f.eks. ergoterapeuter) er en knapphetsfaktor og det er derfor viktig at deres tid blir brukt mest mulig effektivt. Det er også viktig å få fjernet unødvendig administrativt arbeid i bestillingsprosessen, slik at flere brukere kan betjenes med de samme personellressursene. Nå situasjon: Ved kartlegging hjemme hos bruker, så benyttes det i dag notatbok for registering og måling. Når ergoterapeut er tilbake på kontoret overføres informasjonen fra notatboken over til Gerica eller annet registreringssystem. Ergoterapeut har med seg kataloger fra hjelpemiddelleverandører for å vise tilgjengelig hjelpemidler. Store kataloger, de er ikke alltid ajour og det er ikke bestandig mulig å ha med seg alle kataloger. Det er ikke en standardisert måte å gjennomføre kartleggingen på. Det er ikke en standardisert måte å dokumentere kartleggingen på. Det brukes mye tid på å registrere brukerinformasjon i NAV skjema. Ved bestilling av hjelpemiddel til bruker så må samme brukerinformasjon fylles inn i flere skjema. Det brukes notatbøker og papirbaserte løsninger for oppfølging av bestillinger. Ønsket situasjon: Bruk av bærbar PC, kartleggingsskjema og dokumentasjonsutstyr hos ergoterapeuter Registreringsarbeidet forsøkes gjennomført når kartleggingen gjennomføres hos bruker. Dette hindrer dobbeltarbeid. Bruk av elektroniske hjelpemiddelkataloger. Sikrer at alle kataloger er tilgjengelig og at det er oppdaterte versjoner som brukes. Bruk av kartleggingsskjema som sikrer at kartlegging utføres etter en standard metode og det er derved dokumentert hva og hvordan det er kartlagt. Bruk av kamera for å dokumentere hvor og hvordan utstyr skal monteres. Dette vil kunne føre til at det ikke er nødvendig for at ergoterapeut er tilstede ved montering av utstyr. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 6 av 10 Side31

32 Alle skjema og dokumentasjon for en bruker knyttes opp til den enkelte bruker i Gerica. Derved er denne informasjonen tilgjengelig for alt helsepersonell og det er ikke nødvendig å sende papir kopier fra et kontor til et annet. Det er ønskelig at bruker informasjon blir utfylt automatisk i NAV bestillingsskjema for hjelpemiddel. Bort fra personlig skjema og notatbøker. Etablere samhandlingsløsning slik at de notater som er relevante for alle gjøres tilgjengelig for alle. Målet for aktiviteten er å redusere den administrative tiden for ergoterapeutene, redusere papirmengden og etablere en god samhandlingsløsning. Status: Status på aktiviteten er at kartleggingsskjemaet er utformet og to ergoterapeuter har fått bærbar PC og vil begynne å bruke kartleggingsskjema ved bruker besøk. Dessuten vil de få Mobilt bredbånd slik at de kan bruke elektronisk kataloger fra NAV/leverandører for å vise forskjellige hjelpemidler. Bodø kommune har fortsatt ikke en fjern tilkoplingsløsning slik at de vil ikke få tilgang til Gerica ved hjemmebesøket. Løsning for lagring av NAV skjema i Gerica utredes. Kostnader: 2 stk Lenovo PC kr ,- 2 stk Mobilt bredbånd pr mnd kr 800,- 4. Forbedret løsning for blodprøvetaking for PT-INR. Nå situasjon: På brukere som bruker blodfortynnende medisin tas det jevnlig blodprøver. For de som er på institusjon tas blodprøven på institusjonen og for de som er i hjemmetjenesten tas blodprøven hjemme hos den enkelte før den kjøres til laboratoriet ved NLSH for analyse. Spesielt for hjemmetjenesten er dette ressurskrevende. Prøvetakingen gjennomføres av sykepleier som må kjøre fra bruker til bruker for å få tatt blodprøven. Hvis det er stor avstand mellom de enkelte brukerne så vil det gå med mye kjøretid for å få utført prøvene. Ønsket situasjon: Blodprøve tas hos bruker og analyse av blodprøve gjennomføres mens helsepersonellet er hos brukeren. Det er ønskelig å håndtere store avvik på prøvene umiddelbart. Dette kan løses ved å ringe inn til fastlege på samhandlingsnummer, målsettingen er at ny dosering skal være i klar i løpet av dagen. Løsningen vil gi redusert tidsforbruk på blodprøvetaking fordi det ikke er nødvendig å transportere prøven til laboratoriet. Løsningen vil sikre at brukeren raskere vil få tilpasset nye dosering av Marevan raskere. Status: Pilot kjøres ved Vollen sykehjem og hjemmetjenesten Nedre Rønvik/Nordsia. For å Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 7 av 10 Side32

33 kvalitetssikre målingene er Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) blitt brukt i opplæring og kontroll. Hjemmetjenesten Nedre Rønvik/Nordsia er som første hjemmetjeneste fått aksept av NOKLUS til bli innmeldt i NOKLUS. NOKLUS har pga. kapasitets problem forbeholdt sine tjenester for institusjoner. NOKLUS fant beskrivelsen av tiltaket spennende og med god kvalitet og ønsker derfor å følge tiltaket. Det er anskaffet to måleapparat for å utføre PT-INR måling ett for Vollen og ett for Nedre Rønvik/Nordsia. Det har vært gjennomført opplæring av helsepersonell ved Vollen og Nedre Rønvik/Nordsia i hvordan utføre målingen. Nedre Rønvik/Nordsia har funnet brukere som kan være med i piloten. Det er valgt brukere som sogner til Rønvik legesenter. Det er gjennomført møte med Rønvik legesenter og de aktuelle leger er positiv til en pilot. Gjenstående er å utforme en prosedyrebeskrivelse som dokumenter rutinene i forbindelse med prøvetaking, rapportering av resultat, samhandling med Rønvik legekontor og hvordan resultat og endring av dosering skal dokumenteres. Vollen sykehjem har startet opp og gjennomfører nå INR målingene på sykehjemmet, det betyr at verken helsepersonell eller vaktmester ikke blir brukt for transport av disse prøvene. Kostnad til etableringer er: - 2 stk måleapparat pluss et startsett av teststrimler kr ,- - Innmelding av Nedre Rønvik i Noklus kr ,- 5. Opplæring i Gerica Dokumentstudier viser at en av de store utfordringene knyttet til elektronisk pasientjournal er at helsepersonellet mener at de ikke har nødvendig kunnskap til hvordan de skal og kan bruke systemet. Det fører til usikkerhet, feilbruk og at funksjonaliteten i systemet ikke blir utnyttet. Det finnes i dag ikke noen læringspakke som gjør det mulig for selvstudium på Gerica i Bodø kommune. Leverandøren, Tieto, har en e-lærings løsning som gir en første introduksjon til Gerica. Vi har kostnadsfritt fått låne løsningen og vil la et utvalg erfarne bruker teste e-lærings løsningen. Hvis tilbakemeldingen fra de erfarne brukerne er positiv så vil vi anskaffe løsningen. Kostnad for etablering av en e-læringsløsning: - e-læringspakke kr ,- - Installasjon av pakken på serverpark kr ,- 6. Redusere rapporteringstid og papirmengden ved vaktskift a) Det finnes flere undersøkelser som har sett på hvordan redusere tiden som brukes for rapportering i forbindelse med vaktskiftet. En grunn til at dette er at effekten av redusert tidsbruk i rapporteringen vil gi stor effekt. Hvis 6 personer bruker 10 min kortere tid i rapporteringen så vil det utgjøre 60 min pr vaktskift. b) I vaktskiftene brukes det mye papir utskrifter. Det er ønskelig at informasjonen er elektronisk og blir holdt elektronisk. Ved at papir blir holdt elektronisk og andre notater Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 8 av 10 Side33

34 flyttes fra perm til felles elektronisk samhandlingsområder gjør denne informasjonen blir tilgjengelig for flere og dessuten blir sensitiv informasjon håndtert bedre elektronisk. Når sensitiv pasient informasjon skrives ut så har en ikke noen kontroll på hvordan denne håndteres og om den blir makulert forskriftsmessig. Hjemmetjeneste Nedre Rønvik/Nordsia har fått installert prosjektor slik at informasjon kan vises på prosjektoren istedenfor at det skrives ut og deles ut til den enkelt. Målet ved aktiviteten er å se om bruk av prosjektor gir endret adferd i hvordan rapporten gjennomføres dvs. redusert tid på rapportering og mindre papir. Kostnad for etablering av interaktiv prosjektor løsning: - Interaktiv prosjektor kr ,- - Montering kr 4.000,- 7. Bruk av alarm og lokaliseringsteknologi (GPS) Prosjektet «Trygge spor» har gjennomført utprøving av forskjellige typer alarm og lokaliseringsteknologi i Bærum, Drammen, Trondheim, Bjugn og Åfjorden kommune. Prosjektet har lagt fram sin evaluering av prosjektet. Det vil være naturlig at Velferdsteknologi prosjektet følger opp de erfaringene som er gjort i «Trygge spor» prosjektet og etablerer en egen pilot basert på de erfaringene som «Trygge spor» har høstet. Prosjektet vil etablere en pilot for uttesting av utstyr. Utstyr i denne sammenhengen vil kunne trekkes litt videre enn ren alarm- og lokaliseringsteknologi. Vi vil også se på hvordan dette kan brukes sammen med annen varsling slik som f.eks. dørsensor eller vandrealarm, som varsler når bruker forlater sitt rom eller leilighet. Identifisere brukere som kan være aktuelle for slikt utstyr. Aktuelle brukere vil være brukere på institusjoner og bruker under tilsyn av hjemmetjeneste. Avklare med brukeren og/eller foresatte om det kan gjennomføres. Avklare med Fylkesmannen eventuelle innsigelser. Kostnader for etablering: - 5 sporingsenheter a ca. kr kr ,- 8. Deltakelse på konferanser I rapport perioden så har prosjektet finansiert deltakelse for ansatte eller prosjektdeltakere på følgende konferanser: Velferdsteknologikonferansen 2012: 4 deltakere. ( Erfaringsseminar «Trygge Spor»: 5 deltakere Alarm og lokaliseringsteknologi. Hvordan kan helse- og omsorgstjenesten i kommunene ta teknologien i bruk. Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 9 av 10 Side34

35 Velferdsteknologi - pilotprosjekt Sølvsuper helse- og velferdssenter 10 av 10 Side35

36 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8685 F20 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår Bystyret Prosjekt: "Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten» Saksopplysninger Det vises til sak PS11/177 den , hvor det ble politisk vedtatt å gå i gang med gjennomføring av pilotprosjektet «Lengst mulig i eget liv i eget hjem», i Mørkved Alstad hjemmetjeneste i januar Målpersoner: Innbyggere som pga funksjonstap søker om bistand for første gang, eller som søker om mer bistand. Vedkommende må ha rehabiliteringspotensial og være motivert for opptrening. Rehabilitering skjer i eget hjem/nærmiljø. Pilot prosjektet innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten, under overskriften; «Lengst mulig i eget liv i eget hjem», avsluttes , og erstattes med prosjekt «Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten». Erfaringene fra pilot prosjektet viser svært positive resultat av å tilby Hverdagsrehabilitering til borgere som har rehabiliteringspotensial. Dette tilsier at dette er et viktig tiltak på sikt for å få ned vedtaksveksten i hjemmebasert omsorg. Det vises til vedlagte rapport. Prosjekt «Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten» er neste steg for å få integrert arbeidsmodellen i hele hjemmetjenesten. Dato for oppstart av prosjektet er Fokus i dette prosjektet vil være å få opp antallet deltakere i Mørkved/Alstad, Rønvik og Sentrum hjemmetjeneste. Dette forutsetter en styrkning av Tverrfagligteam(«motoren» i Hverdagsrehabilitering), samt hjemmetrenere- fagarbeidere som arbeider direkte med opptrening. Midler til prosjektet skaffes ved omdisponering av egne midler. Samt at det er søkt Fylkesmannen om skjønnsmidler for å dekke lønnsmidler hjemmetrenere. I budsjettbehandlingen 2013 fikk ReHabiliteringssenteret økning i antall terapeuter med 2 årsverk, som muliggjør styrkning av terapeutressursen i Tverrfagligteam. Side36

37 Fondsregionen Nord Norge innvilget 2,5 millioner til følgeforskning til dette arbeidet, og kontakten med forskningsavdelingen ved Universitetet i Bodø er opprettet, med tanke på å komme i gang med forskning i løpet av mars I forbindelse med budsjettbehandlingen i desember, vedtok Bystyret følgende; «Hverdagsrehabilitering sikres videre med fokus på å ivareta den kompetansen, som man har opparbeidet. Enheten vurderes behold som en egen enhet innunder hjemmetjenesten inntil tiltakene er implementert i hele hjemmetjenesten». Vurderinger På bakgrunn av de positive resultatene som en har oppnådd i pilot prosjektet, ser Helse og omsorgsavdelingen at dette er et nødvendig tiltak å satse videre på for møte den store vedtaksveksten i hjemmetjenesten. Intensiv opptrening basert på grundig tverrfaglig kartlegging, brukermedvirkning i forhold til mål, samt intensiv opptrening gir resultater i form av opplevelse av mestring og tilfredshet hos de som deltar. I tillegg oppnår en økonomisk gevinst, som resultat av nedgang i vedtakstimer. Bodø kommune er en av de kommunene som på landsbasis har kommet lengst i dette viktige rehabiliteringsarbeidet, og er etterspurt i forhold til å dele erfaringer i resten av landet. Dette bidrar til godt omdømme for kommunen. Konklusjon Hverdagsrehabilitering er en del av helse og omsorgsavdelingens strategi som skal bidra til at tjenestemottakerne skal ha et tjenestetilbud som tilrettelegger for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, gjennom fokus på egen mestring. Videre er fokuset nå å øke volum på arbeidet i de tre store hjemmetjeneste sonene i På sikt er målet at alle uansett alder og hvor en bor i kommunen, skal få tilbud om Hverdagsrehabilitering når en har et rehabiliteringspotensial. Saksbehandler: Åse Bente Mikkelborg Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg 1 Halvårsrapport 2 Prosjektplan Side37

38 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /8685 F20 Helse- og sosialavdelingen Prosjektnummer Saksnummer: 2011/8685 Halvårsrapport Prosjektnavn: Lengst mulig I Eget Liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering i pilot hjemmetjeneste Periode: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Åse Bente Mikkelborg 1. Måloppnåelse Målet om å innføre hverdagsrehabilitering i Mørkved/Alstad hjemmetjeneste er vi godt i gang med. Suksesskritere om at innbyggernes livskvalitet og tilfredshet øker, ser vi er en realitet hos de målpersonene som vi til nå har fått erfaring med. Avvik fra prosjektplan: Erfaringene så langt viser at piloten ikke har tilstrekkelig med målpersoner, slik at vi nå også rekrutterer målpersoner fra Sentrum og Rønvik hjemmetjeneste. Hjemmetrenerne(2 årsverk) er ansatt i piloten og arbeider med målpersoner i alle sonene. 2. Framdrift Avvik fra prosjektplan: Vi kom ikke i gang med pilotprosjektet som planlagt i januar 2012, siden det ikke var satt av midler til å etablere Tverrfagligteam. I slutten av januar ble det funnet lønnsmidler(kommunale midler) til 50 % st Ergoterapeut, 50 % st Fysioterapeut og 2 årsverk hjemmetrenere. Vi fikk da etablert Tverrfagligteam Forarbeidet for å komme i gang med Hverdagsrehabilitering har tatt lengre tid enn planlagt. Det har vært nødvendig å etablere en base for Tverrfagligteam og hjemmetrenerne i piloten, for å skille dette arbeidet fra ordinær hjemmesykepleie. Videre har det tatt tid og etablere samarbeidsrutiner, rolleavklaring, opplæring av hjemmetrenerne, turnus for Hjemmetrenerne, informasjon(intern og ekstern)egne vedtak om Hverdagsrehabilitering, registrering av resultat og kriterier for utvelgelse av målpersoner. I slutten av mai kom vi i gang med første målperson, som i utgangspunktet hadde hjemmetjeneste vedtak. Fremdriften i forhold til opptrening har i dette tilfellet vært svært bra. Vedkommende hadde i utgangspunktet 11,5 timer hjemmehjelp i uka, og fikk erstattet timene med 9 timer hjemmetrening opptrening, med veldig gode resultat. I dag har vedkommende 1 time hjemmehjelp annen hver uke(medisindosering), samt at besøkstjenesten(røde kors)bidrar ukentlig.. Side38

39 Prognose: Pr i dag har prosjektet hatt 7 målpersoner, og 4 av disse har avsluttet Hverdagsrehabilitering med bra resultat. Nå etter ferieavviklingen er over, regner vi med et økende antall målpersoner. Den positive effekten vi ser i forhold til opptrening, ser vi for oss vil fortsette. Vi ser at den helhetlige og tette oppfølgingen som hverdagsrehabilitering innebærer, medfører reell rehabilitering. Målpersonene gir utrykk for glede over opplevelse av mestring og selvstendighet.. Videre ser vi for oss at det etter hvert vil bli rekruttert flere målpersoner enn vi har hjemmetrenere til å følge opp. To årsverk hjemmetrenere utgjør ikke bare et kapasitetsproblem, men skaper en svært liten og sårbar personalsituasjon. Dette opplever vi uheldig i forhold til både arbeidsfellesskap og sykefravær. Vi ser det nødvendig å allerede nå fokusere på hvordan vi kan øke antall hjemmetrenere. Hensiktsmessig turnus er også noe vi må se på. Så langt har hjemmetrenerne bare arbeidet på dag i ukedager. 3. Ressursbruk og økonomi Avvik fra prosjektplan Det fulgte ikke midler med det politiske vedtaket på å sette i gang med pilot prosjektet. For å komme i gang med prosjektet var vi avhengig av lønnsmidler for å etablere Tverrfagligteam. De kommunale lønnsmidlene, som en etter hvert fant var på kr Det var ikke bevilget midler utover lønnsmidler, slik at kostnadene ved å etablere basen i Tiurveien 5, samt brosjyre for hverdagsrehabilitering ikke var medregnet. Det har vært søkt skjønnsmidler og samhandlingsmidler for I juni fikk prosjektet innvilget skjønnsmidler fra Fylkesmannen, kr til å dekke lønnskostnader Tverrfagligteam. Større avstander i forbindelse med at prosjektet etter hvert har målpersoner også i Sentrum og Rønvik hjemmetjeneste, medfører økte transport kostnader. Siden Pilot hjemmetjenesten ikke har leasing biler nok til bruk i Hverdagsrehabilitering, medfører det drosje kostnader, som en ikke har beregnet på forhånd. Videre ser vi som nevnt under pkt 2, behov for flere hjemmetrenere. Det vil også være behov for å styrke Tverrfagligteam når vi går i gang med å implementere Hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten. Prognose: De positive resultatene vi ser av intensiv opptrening medfører færre vedtakstimer og derav kostnadsreduksjon. Hvis vi skal oppnå store tall, må vi få opprettet flere hjemmetrener stillinger. Vi planlegger å søke skjønnsmidler for 2013 for å dekke lønnskostnader til flere hjemmetrenere, samt økt fysio/ergoterapeut og sykepleierressurs i Tverrfagligteam for Etter pilotprosjektet er over, planlegger vi å innføre Hverdagsrehabilitering i alle hjemmetjenestesonene. For å realisere dette, er vi avhengig av en dobling av stillingsressursen i Tverrfagligteam. I den sammenheng må en også se på muligheten for å omdefinere stillinger fra ordinær hjemmehjelp til hjemmetrenere. 4. Prosjektleders egen vurdering Måloppnåelse: Vi er som nevnt godt i gang med å innfri målet om å innføre hverdagsrehabilitering i piloten. Pga økt rekruttering av målpersoner i Sentrum og Rønvik hjemmetjeneste, blir det viktig å få integrert hverdagsrehabilitering også i disse hjemmetjenestesonene. 2 av 3 Side39

40 Målet på sikt, - fra 2013 er å integrere hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten. En forutsetning for å få til dette er at stillingsressursen i Tverrfagligteam dobles, og at antall hjemmetrenere økes betraktelig. Prosjektet er et viktig bidrag for å skape en ny velferdsmodell, som imøtekommer fremtidens omsorgsutfordringer. Av den grunn arbeider vi kontinuerlig med å informere om prosjektet på alle nivå i helse og omsorgstjenesten, samt eksternt ved forespørsler. Andre forhold: Å få til en tilstrekkelig registrering og dokumentasjon i forhold til deltakelse og resultat, er en utfordring som også krever fokus. Tildelingskontoret har ansvaret her, men samarbeider tett med resten av Tverrfagligteam, konsulent gerica samt økonomimedarbeider. Prosjektet ble den tildelt 2,5 millioner i følgeforskningsmidler fra Fondsregionen Nord Norge. Søknaden om forskningsmidler kom i gang gjennom et samarbeid mellom Bodø kommune, Utviklingssenter for hjemmetjenester og Universitetet i Nordland. Midlene er tenkt å dekke følgeforskning i løpet av en 4 års periode. Dette vil medføre et løft for prosjektet både i forhold til fokus og dokumentasjon av resultat. I begrunnelsen for tildeling av forskningsmidler understrekes det at prosjektet er meget spennende i forhold til de utfordringer som finnes i helse og omsorgsektoren på kommunalt nivå. Videre at følgeforskningen, som det legges opp til vil dessuten kunne anvendes direkte i utviklingen av hjemmebasert omsorg også i andre kommuner enn Bodø. KS prosjektet Flink med folk i første rekke - strategisk kompetanseplanlegging, som også HS avdelingen er involvert i, blir nå knyttet opp til prosjekt: Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Dette gir prosjektgruppen for Hverdagsrehabilitering mulighet til å begynne å forberede innføring av Hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten gjennom å lage en strategisk kompetanseplan for dette arbeidet. Denne kompetanseplanen skal være ferdig i desember Innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten er det flere og flere norske kommuner som går i gang med. Pr i dag er Bodø en av to norske kommuner som er kommet lengst med innføring av Hverdagsrehabilitering etter modell fra Fredericia. Dette medfører at vi har fått en del forespørsler om å dele erfaringene våre i konferanser og møter både i sør og nord. Ergoterapiforbundet som har som satsingsområde i år å bistå kommunene med å komme i gang med Hverdagsrehabilitering, anbefaler kommuner om å ta direkte kontakt med oss i Bodø. Dette opplever vi som gledelig og bidrar til godt omdømme av det utviklingsarbeidet vi gjør i Helse og sosialavdelingen i Bodø. Med hilsen Åse Bente Mikkelborg prosjektleder/konsulent 3 av 3 Side40

41 Notat til orientering Helse- og sosialavdelingen Dato: Saksbehandler:...Åse Bente Mikkelborg Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2013 Saksnr./vår ref.: /8685 Arkivkode:... F20 Prosjektplan/beskrivelse 2013 Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten Side41

42 Prosjektgruppe - Arbeidsgruppe Navn Arbeidssted Roller Telefon Åse Bente Mikkelborg mikase@bodo.kommune.no Stab kommunaldirektør HO Prosjektleder / Liv Sundseth sunliv@bodo.kommune.no Rehabiliteringssenteret Tverrfagligteam ergoterapeut 50 % Aina Olaussen olaain@bodo.kommune.no Rehabiliteringssenteret Tverrfagligteam Fysioterapeut 50 % Tverrfagligteam Jorid Tokle tokjor@bodo.kommune.no Tildelingskontoret sykepleier 100 % Tverrfagligteam Rehabiliteringssenteret Tverrfagligteam Ergoterapeut 50 % Rehabiliteringssenteret Tverrfagligteam Fysioterapeut 50 % Utvidet prosjektgruppe Navn Arbeidssted Roller Telefon Åse Bente Mikkelborg mikase@bodo.kommune.no Stab kommunal direktøren HO Prosjektleder Grete Willumsen Rehabiliteringssenteret Virksomhetsleder wilgre@bodo.kommune.no Randi Sandnes Mørkved/Alstad Virksomhetsleder sanran@bodo.kommune.no hjemmetjeneste Tove Rasch Sentrum Virksomhetslder rastov@bodo.kommune.no Hjemmetjeneste Marit Valstad Rønvik hjemmetjeneste Virksomhetsleder valmar@bodo.kommune.no Liv Bente Salliv Ledergruppen HO Hjemmetjenesteleder Salliv@bodo.kommune.no Mona Eilertsen DELTA Arbeidstaker representant Per Hetty hetper@c2i.net Eldrerådet Bruker representant Styringsgruppe Navn Arbeidssted Roller Telefon Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Prosjekteier mosing@bodo.kommune.no HO avd Åse Bente Mikkelborg mikase@bodo.kommune.no Stab kommunaldirektør HO Prosjektleder Liv-Bente Sælø Ledergruppen HO Hjemmetjenesteleder salliv@bodo.kommune.no Kirsten Willumsen Ledergruppen HO Institusjonsleder wilkir@bodo.kommune.no Nils Are Johnsplass Tildelingskontoret Leder johnil@bodo.kommune.no Dag Christer Røberg robdag@bodo.kommune.no Ledergruppen HO Stabs leder Prosjektplan 2 av 6 Side42

43 Stian Wik Rasmussen Ledergruppen HO Helseleder 1. Bakgrunn Prosjekt: Lengst mulig I eget liv I eget hjem. Pilotprosjekt for oppstart av Hverdagsrehabiliteing fra i Mørkved/Alstad hjemmetjeneste. Prosjektet bygger på ulik forskning i Skandinavia og spesielt erfaringer fra Fredericia kommune i Danmark Hverdagsrehabilitering er: Tverrfaglig tilnærming. Blant annet med ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og hjemmetrenere Tidsavgrenset. Intensiv i starten. Brukerstyrt. Tar utgangspunkt i hva den enkelte borger synes er viktig. Skjer i nærmiljøet der folk bor og lever mens brukeren bor hjemme. Kartlegging, evaluering og justering av tiltak underveis. Den ble det opprettet et Tverrfagligteam som fungerer som motoren i dette arbeidet.. Tverrfagligteam består av: Ergoterapeut 50 % Fysioterapeut 50 % Sykepleier 30 % Saksbehandler Tildelingskontoret 20 % Hjemmetrenere 2 årsverk Tverrfagligteams oppgaver: Kartleggen rehabiliteringspotensial hos målperson LAGE PLAN MED MÅL FOR OPPTRENING I LAG MED MÅLPERSON Lage treningsprogram Veilede personalet/hjemmetrenerne i hjemmetjenesten Hjemmetrenere er: Ansatte i hjemmesykepleien, som arbeider med Hverdagsrehabilitering/opptrening istedenfor kompenserende pleie Gir hjelp til selvhjelp. Prosjekt; «Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten» vil i 2013 ha fokus på å øke volum i Mørkved/Alstad, Rønvik og Sentrum hjemmetjeneste. Prosjektplan 3 av 6 Side43

44 Prosjektet skal skape en overgang slik at en på sikt kan erstatte en del av ordinær hjemmetjeneste med Hverdagsrehabilitering Prosjektets er i takt med: Nasjonale prioriteringer og satsingsområder - Samhandlingsreformen - Ny lov om folkehelse - Ny helse og omsorgslov - Husbankens intensjon om viktigheten av å bo i eget hjem Bodø kommunes forpliktelser i forhold til nasjonale satsingsområder _ Bodø kommunes nye helse og omsorgsplan samarbeidsavtale mellom kommunen og Nordlandssykehuset Bodø kommunes Boligsosiale handlingsplan Videreføringer av erfaringer fra det nordiske samarbeidsprosjektet Our life as elderly. 2. Mål 2.1 Effektmål Økt selvstendighet/helse og tilfredshet hos innbyggere som bor i sine egne hjem og som får/har behov for helse og omsorgstjenester. 2.2 Resultatmål Innføring av en ny arbeidsmodell for hjemmetjenester som medfører redusert behov for bistand på sikt. Hverdagsrehabilitering er et etablert tilbud til hjemmeboende med rehabiliteringspotensial. 2.3 Prosjekt mål At alle som opplever funksjonstap og som har rehabiliteringspotensial, skal få tilbud om Hverdagsrehabilitering. 3. Framdrift 3.1 Milepæler Søke Skjønnsmidler lønn 6 årsverk hjemmetrenere uke 41, 2012 Godkjenning av prosjektplan, uke 3/4 Informasjon om Hverdagsrehabilitering Brukerportalen, uke 6 Informasjonsmøte,Tildelingskontoret uke 3/4 Møte med Frivillige organisasjoner ang samarbeid uke 10/11 Politisk forankring prosjekt: Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten uke 5 Avklaring økonomiske rammer for å videreføre Hverdagsrehabilitering etter pilot prosjektet. Uke 3 Intern utlysning av 4 stillinger hjemmetrenere, samt 1 stilling sykepleier i uke 6/7 Tverrfagligteam etablert med 100 % ergoterapeut, 100 % fysioterapeut, 100 % st sykepleier og 4 årsverk fagarbeider, samt Base Gamle Riksvei 20, uke 10 Kompetanseheving Hverdagsrehabilitering hjemmetrenere og avdelingsledere i de aktuelle hjemmetjeneste sonene. Oppstart uke 10(2 timer annen hver uke 4 ganger), uke 12, 14, 16. Ferdig i uke 16(SKP kompetanseplan) Prosjektplan 4 av 6 Side44

45 Følgeforskning oppstart uke Beslutningspunkt Uke 3 godkjenning av prosjektplan 4. Risiko Ikke lønnsmidler nok til å etablere økning Tverrfagligteam/hjemmetrenere og sykepleier Har vi nok aktivitetstilbud/sosiale arenaer i nærmiljøet til deltakere i prosjektet? 5. Rapportering Rapportering fra prosjektdeltakere til prosjektleder Rapportering fra prosjektleder til styringsgruppe Rapportering fra prosjektleder til politikerene 6. Informasjon 6.1 Intern informasjon Alle ansatte i hjemmetjenesten Alle ansatte i Tildelingskontoret Fastlegene Kortidsavdelingene 6.2 Ekstern informasjon Brukerpotalen: målgruppen, pårørende, innbyggere og andre kommuner Nordlandsykehuset Universitetet i Nordland 7. Aktivitet og ressursplan 7.1 Aktivitetsoversikt Prosjektplan ferdig uke ¾ Møte i styringsgruppen uke 3 Presentasjon Borgerportalen uke 6 Informasjonsmøte Tildelingskontoret, uke ¾ Politisk behandling R-sak uke 10/11/12 Intern utlysning hjemmetrenere uke 6 Intern utlysning terapeuter uke 6 Etablere Base uke 10 Kompetanse Hverdagsrehabilitering uke 10 Følge forskning uke Ressursbehov Hjemmetrenere 4 årsverk Sykepleier - 1 årsverk Lease bil 7.3 Kompetansebehov Hjemmetrenere Prosjektplan 5 av 6 Side45

46 Ledere i Rønvik og Sentrum hjemmetjeneste 7.4 Ressurs og kompetanseplan Kurs Hverdagsrehabilitering(Vest Agder kommunene sitt undervisningsopplegg) Oppstart uke 10. To timer pr uke, over 4 uker Ledere Sentrum og Rønvik hjemmetjeneste delta på Arendalskonferansen, uke Økonomi 8.1 Budsjett Kommunale midler 2 årsverk ergo og fysioterapeut Rehabiliterings senteret Skjønnsmidler hjemmetrenere? 9. Evalueringsplan Evaluere Med hilsen Åse Bente Mikkelborg konsulent Prosjektplan 6 av 6 Side46

47 Byplankontoret Adresseliste Dato: Saksbehandler:... Kari Valberg Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2013 Saksnr./vår ref.: /255 Arkivkode:...L12 Områdereguleringsplan Vollsletta, melding om oppstart Planens formål og hovedinnhold Områdereguleringsplanen har som formål å tilrettelegge for en helhetlig bygging for offentlig og privat tjenesteyting. Planen vil omfatte: bebyggelse og anlegg samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur grønnstruktur Plan avgrensning Planens virkninger. Boliger vil moderniseres og tilpasses nye krav. Bygningsmasse som er i en slik forfatning at reparasjoner ikke lønner seg, skal rives. Området får høyere utnyttingsgrad samtidig som uteområdene blir attraktive oppholdssoner som skal være med på å integrere omkringliggende boområder. Noen bygg kan bli høyere enn 2 etasjer. Utnyttelsesgrad økes. Kommunen vil nå de behov som står udekket i dag i forhold til tilrettelagte boformer og administrasjonssentraler. Trafikkforholdene i området skal bli bedre. Parkeringsforholdene vil bli bedre. Ny reguleringsplan for atkomst blir vurdert senere Det vil ikke komme til nye reguleringsformål. Planens forhold til andre planer som gjelder for området. Byplankontoret Postadresse: Postboks 319, 8001 Bodø Besøksadresse: Herredshuset, 8010 Bodø Telefoner: Sentralbord: Ekspedisjon: Telefax: Elektroniske adresser: kari.valberg@bodo.kommune.no Side 47 Orgnr.: Bankkonto:

48 Områdereguleringsplan for Vollsletta er i tråd med gjeldende kommunedelplan når det gjelder reguleringsformål. Eksisterende kommunedelplan heter kommunedelplan for Rønvik /Saltvern; vedtatt Plan ID KDP 4. Gjeldende kommunedelplan Eventuell konsekvensutredning. Bodø kommune har vurdert at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning. Planprosess og medvirkning. Prosess: Det foreligger flere politiske vedtak, samt rapport, som omhandler tilrettelegging på Vollsletta for kommunens pleie- og omsorgsbehov. Det er ikke fastlagt detaljert type botilbud. Utbygging må gå i etapper. Melding om oppstart skjer med annonse i Avisa Nordland og brev til berørte naboer og grunneiere. Det skal gjennomføres minimum ett folkemøte. Hvis det ikke oppstår uforutsette ting vil planen behandles henholdsvis i PNM- komiteen og bystyret; 17. og 31. oktober Medvirkning: Informasjon-/dialogmøte med beboerne innenfor planområdet gjennomføres Folkemøte avvikles i 27. februar Her vil det legges opp til gruppearbeid, hvor deltakerne skal bidra konkret med innspill til planen. For ytterligere opplysninger om planen vises det til vår nettside eller til Kari Valberg v/byplankontoret, tlf Frist for eventuelle innspill til planarbeidet er satt til 18.mars Med hilsen Annelise Bolland byplansjef Kari Valberg arealplanlegger Brevet er godkjent elektronisk ReguleringspIan Vollsletta, melding om oppstart Side 48 2 av 2