Nr. 2/ / Årgang 59

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 2/3-2014 / Årgang 59"

Transkript

1 Nr. 2/ / Årgang 59 UTGITT AV OSLO MUSEUM FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF: E-post: Hjemmeside: REDAKTØR: Anne Birgit Gran Lindaas I REDAKSJONEN: Arne Lie Christensen, Lars Emil Hansen, Jorunn Sanstøl og Linken Apall-Olsen FOTOBEHANDLING: Rune Aakvik, Fredrik Birkelund UTFORMING: Terje Abrahamsen, Vegard Skuseth Denne utgaven av Byminner er et festskrift tilegnet førstekonservator og tidligere museumsdirektør Lars Roede i anledning hans 70-årsdag. Festskriftet er et samarbeid mellom Oslo Museum, Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus og Bymuseets venner som alle vil gratulere Lars med dagen og takke ham for hans gode arbeid med å formidle oslohistorie, arkitekturhistorie og bygningsvern. I dette festskriftet har vi samlet noen av Lars faglige arbeider og supplert dem med artikler fra utvalgte kolleger og fagfeller. Artiklene viser noe av bredden i hans store interesse- og kunnskapsområde, og spenner fra arkitekturhistorie og oslohistorie til mer museologiske problemstillinger. Redaksjonen har bestått av Arne Lie Christensen fra Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus, Linken Apall-Olsen, Jorunn Sanstøl og Lars Emil Hansen fra Oslo Museum. Anne Birgit Gran Lindaas har vært redaktør for festskriftet. Terje Abrahamsen og Vegard Skuseth har hatt ansvar for layout og design og Rune Aakvik og Fredrik Birkelund for klargjøring av bildene. Redaksjonen gratulerer Lars Roede med jubileet, og takker ham for stor og mange-årig innsats for museet. Vi håper han får mange gode og aktive år framover. Anne Birgit Gran Lindaas Redaktør Byminner Lars Emil Hansen Museumsdirektør 1

2 INNHOLD: Forord Side 1 Gratulerer med dagen, Lars! Side 4 Jorunn Sanstøl Et fornemt ektepar i 1600-tallets Christiania Side 6 Lars Jacob Hvinden-Haug Hvem er Mangelsgårdens første byggherre? Bygningshistorisk tolkning av den eldste historien til Storgaten 36 i Oslo Side 14 Elisabeth Seip Linstow og Grosch og litt om arkitekturkritikk på 1800-tallet Side 28 Janne Wilberg Biskop Hersleb og byens første allmueskole Side 44 Morten Bing Wessels gate 15 : Autentisitet og fortelling Side 56 Peter Butenschøn Å skrive om arkitektur Side 68 Ulf Grønvold Fedre og sønner om sammenfletting og oppkalling i arkitektfamiliene Backer og Schirmer Side 74 Arne Lie Christensen Byggeskikken i skvis mellom arkitekter og etnologer? Side 82 2 Lars Roedes artikler mm: Konditoriene (1981) Side 94 Gatelys i Kristiania (1988) Side 98

3 Byggeskikken kan arkitektene ta ansvar for den?(1992) Side 106 De første fredningene (1997) Side 116 Binders er gem (1999) Side 122 Christiania Creole (2000) Side 128 Hvordan skal vi verne gamle hus (2007) Side 140 Gatelangs i Oslo gjennom 400 år (2008) Side 156 Autentisitet i norsk museumspraksis (2010) Side 174 Elitens illusjonsmakeri Eksempelet Frogner (2010) Side 192 Raseringen av Kontraskjæret (2011) Side 202 Bombemål : Regjeringskvartalet (2011) Side 218 Fridtjof Nansens Plass (2012) Side 232 Gratulerer med dagen, Edvard (2012) Side 244 Regjeringsbygningen må ikke falle for smålig snusfornuft (2013) Side 248 Anne Birgit Gran Lindaas Bibliografi Side 252 Tabula Gratulatoria Side 258 3

4 GRATULERER MED DAGEN, LARS! Mangeårig kulturminneverner, førstekonservator og tidligere museumsdirektør Lars Roede fyller 70 år 6. april I den anledning ønsker Oslo Museum, Bymuseets venner og Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus å hedre hans mangeårige virke i fortidsvernets og oslohistoriens tjeneste med dette festskriftet. Lars Roede er utdannet arkitekt fra Norges Tekniske Høgskole i Trondheim i 1970 med diplomoppgave i arkitekturhistorie. Siden har han hele sitt yrkesliv arbeidet med arkitektur- og kulturhistorie og hatt ledende stillinger innenfor kulturminnevernet. Fra 1972 til 1977 var han leder for arkitektkontoret hos Byantikvaren i Oslo, deretter var han generalsekretær i Fortidsminneforeningen i to år, før han i 1979 tok over som leder av kirkeavdelingen hos Riksantikvaren. Fra 1983 til 2002 var han førstekonservator ved Norsk Folkemuseum, med noen avbrudd. Her ledet han blant annet bygningsavdelingen fra 1988 til 1993 og satte i gang flere nyskapende prosjekter for å formidle norsk byggeskikk og boligkultur. Best kjent er han nok for arbeidet med Sagastua og for ideen om å flytte en hel leiegård Wesselsgate 15 til Folkemuseets byavdeling. I 2001 ble Lars Roede doktor i arkitekturhistorie ved Arkitekthøgskolen i Oslo på en avhandling om Christianias byggeskikk og bokultur «Byen bytter byggeskikk Christiania », og han regnes som en av de fremste kjennerne av denne perioden i byens historie. Lars kom til Frogner hovedgård i 2002 som direktør for Oslo Bymuseum. Det var for øvrig også her han startet sitt yrkesliv da Bymuseet var samlokalisert med Byantikvaren. Stillingen som direktør for Oslo Bymuseum hadde han fram til museet ble slått sammen med Interkulturelt Museum og Teatermuseet til Oslo Museum i Etter konsolideringen fortsatte han som seniorrådgiver og førstekonservator ved museet, med særlig ansvar for å utforske Frogner hovedgårds historie. Dette arbeidet resulterte i den omfattende boka «Frogner hovedgård. Bondegård, herskapsgård, byens gård» som i 2012 kom på Pax Forlag. Selv om han gikk av med pensjon i 2012, er Lars fortsatt tilknyttet museet i en emeritusstilling. 4

5 Lars er kjent som en god formidler, både skriftlig og muntlig, og har en rekke byvandringer, foredrag, artikler og leserinnlegg på samvittigheten. Han er ikke redd for å hvesse pennen når noe provoserer ham, eller viktige kulturminneverdier er truet. I tillegg til det faste arbeidet ved museet, har Lars i en årrekke forelest i arkitektur, byggeskikk og kulturminnevern ved Universitet i Oslo, Arkitekthøgskolen i Oslo og NTNU i Trondheim. Han er også brukt som ekstern sensor ved vurdering av hovedfags- og masteroppgaver, opponent ved doktorgrader og har hatt en rekke tillitsverv for museer og organisasjoner. For tiden er han blant annet styremedlem i Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus. Lars mangeårige tilknytning til Oslo Museum har gitt kollegene erfaringer med en bredt interessert, klassisk lærd, morsom, leken og samtidig fremtidsorientert museumsmann og kulturhistoriker. Han deler generøst av sin kunnskap, leser gjerne korrektur og gir velvillig faglige råd og veiledning, men forsker nok helst alene. At Lars likevel er opptatt av god formidling viser seg blant annet ved at han er å finne blant pionerene av norske wikipedianere, og at han aldri takker nei til en byvandring eller omvisning. Lars arkitekt- og antikvarbakgrunn kan trolig forklare hans praktiske og pragmatiske tilnærming til kulturvernet. Han har definert begrepet «visuell autentisitet», og gjort seg til talsmann for bruk av ikke-autentisk materiale når all erfaring viser at originalmetodene vil bryte ned det bevaringsverdige objektet. Dette har ofte vært «å banne i kjerka», uten at det har påvirket jubilantens argumenter og vurderinger. På museet er vi glade for at vi har fått glede av Lars store kunnskaper, gode humør og velvillige bidrag også etter at han formelt er blitt pensjonist. Vi håper det vil fortsette i mange år til, og regner med at det om ikke så lenge vil foreligge nye bøker og forskningsarbeider signert «unge Roede» som han liker å omtale seg blant kolleger. Gratulerer med dagen, Lars! Hilsen alle dine kolleger og venner på Oslo Museum, i Fortidsminneforeningen og i Bymuseets venneforening. 5

6 Et fornemt ektepar i 1600-tallets Christiania. Else Jensdatter Plade og Christen Hansen Smidt. Jorunn Sanstøl Lars Roede er kunnskapsrik som få. Det har Oslo Museum stor glede av. Men også som kollega deler han gladelig sine kunnskaper, det være seg om arkitektur, bindersoppfinnelsen eller heraldikk, for å nevne noen av hans mange interesser. Rundt lunsjbordet har han alltid interessante historier å bidra med. Der får vi også små anekdoter om personer han er i slekt med - og det er ikke få av byens kjente borgere. To personer som ikke er så kjent i dag, men som hører til i hans aneregister, er Else Jensdatter Plade og Christen Hansen Smidt. De levde på 1600-tallet og bodde i et representativt hus i kvadraturen. I museets store portrettsamling er ekteparet representert med to flotte og sjeldne originalportretter fra tiden. Portrettene Portrettene av slottsfogd på Akershus og rådmann Christen Hansen Smidt ( ) og hans hustru Else Jensdatter Plade (døpt 1656 i Christiania) ble kjøpt som gave til museet i Begge portrettene er malt i 1687 som såkalte pendentportretter. De er malt slik at de vender mot hverandre, og de er ment å henge ved siden av hverandre. Portrettene er fremstilt i knehøyde, og figurene fyller hele billedflaten. Bildene har et format på ca. 100 x 78 cm, og de står oppført i museets protokoll med originalrammer. 1 Deres påkledning, med eksklusive stoffer og kniplinger, var siste mote i Christianias øvre sjikt og vitner om rikdom og motebevissthet. Hun er iført en tidstypisk drakt for overklassen. Både halsutringningen, fronten på livstykket og ermene er kantet 6

7 med vakre og eksklusive kniplinger over et rødbrunt stoff. På hodet bærer hun den tradisjonelle luen som gifte kvinner fortsatt bar på 1600-tallet. Den har en rik blondekant som skjuler hele håret, og rundt livet har hun et forkle som også hørte til i tidens draktmote. Hun bærer ingen smykker, men i sin venstre hånd holder hun en sammenlagt vifte, i den andre en nellik. Blomster var vanlige attributter i kvinneportrettene. Salmebok eller Bibelen ble dessuten ofte benyttet, mens her er det valgt en vifte i form av et strengeinstrument som gir assosiasjoner til musikk. Ved hennes venstre skulder står det malt i gult: Aar: 29/1687. Peder Jonsen Ansiktsuttrykket er alvorlig, den 29 årige Else uttrykker seriøsitet og verdighet. Fargene i drakt og bakgrunn er mørke, mens hudpartier og blondetilsetningene gir en lys kontrast.2 Ektemannen er vel så flott antrukket, ikledd en gråbrun jakke som er tett besatt med gedigne metallknapper rundt jakkefronten, på lommene og ermene, høyst sannsynlig er de laget av sølv. Ermene ender i et eksklusivt brokadestoff med hvite blondekanter nedenfor. Rundt halsen har han kniplingeskjerf samt kniplinger i jakkeåpningen. I venstre hånd holder han sin hatt, mens høyre hånd er plassert på hoften et tegn på maskulin styrke. Også hans fysiognomi bærer preg av pågangsmot og viljestyrke, med en kraftig nese, nyve i pannen og dobbelthake. Etter tidens mote bærer han en brun allongeparykk, riktignok forholdsvis beskjeden. Denne form for hårprakt kom på moten utover 1600-tallet. Parykkmakerkunsten var et av tidens største håndverk og nådde sitt høydepunkt omkring1700. Hvor forseggjort parykken var, avspeilte bærerens sosiale og økonomiske posisjon. Portretter var på denne tiden en sjeldenhet. De første portrettene i Norge var mørkladne presteportretter malt på 1500-tallet, der kunstneren som regel var ukjent. Etter reformasjonen fikk vi også portretter av prestefruene, alvorlige kvinner som gjerne er iført tidens klær og religiøse attributter. Først utpå 1600-tallet begynte byens borgerskap å la seg portrettere. Det var likevel få nordmenn som fikk sitt portrett malt på 1600-tallet, og det er likeens få norskfødte kunstnere som er kjent ved navn. De fleste ble antagelig malt av malere fra kontinentet som reiste rundt og påtok seg oppdrag. Else Jensdatter Plade Portrettene røper ekteparets tilhørighet i samfunnets øverste sjikt, noe vi også får bekreftet ut ifra de bevarte skiftene etter ektefellene. Else Plade var datter av en rik trelasthandler og fogd3 i Christiania, Jens Poulsen Plade og Kirsten Hammer. Faren drev stor virksomhet med trelasthandel, og han eide flere skogseiendommer og sagbruk i Nedre Romerike. Moren var enke etter den velstående myntmesteren Peter Grüner, som hun arvet da han døde i Peter Grüner (ca ) var den som fikk bygget Rådhusgaten 11, kalt Stattholdergården eller Calmeyergården en av de største bygningene fra Christiania som fortsatt er bevart. Fasaden er i rød tegl med fløyer i bindingsverk og med Grüners navn i jernbokstaver som murankre på fasaden mot Rådhusgata. Det er en av få gårder som har beholdt ett opprinnelig karnapp. Gården ble skadet under Karl 12s beleiring i 1716 og fikk da nytt 7

8 FOTO: RUNE AAKVIK / OSLO MUSEUM Portrett av slottsfogd på Akershus og rådmann Christen Hansen Smidt ( ). Malt av Peder Jonsen valmtak. I 1916 fikk den det nåværende mansardtaket. Navnet Stattholdergården har den fått da general og stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve angivelig skal ha flyttet hit fra Akershus festning. I dag holder Stattholdergaarden restaurant til i bygningen. Christen Hansen Smidt Ektemannen Christens bakgrunn er derimot mindre kjent. Han var antagelig født i Norge, og vi vet at han hadde vært fogd i Gudbrandsdalen hvor han ble utnevnt i Flere av de rikeste borgerne i Christiania hadde som ham, fra 1650-årene og fremover, opparbeidet seg store formuer som fogder. Han skaffet seg siden skogbrukseiendommer og sagbruk og kom gjennom ekteskap med Else Plade inn i kretsen av rike innen trelast- og sagbruksnæringen. Christen Smidt ble en meget rik mann. Han var blant de største skatteyterne i Christiania. Foruten den representative gården i Rådhusgaten 11, som han hadde etter sin svigermor, eide han atskillige 8

9 Portrett av Else Jensdatter Plade (ca ). Gift med Christen Hansen Smidt. Malt av Peder Jonsen FOTO: RUNE AAKVIK / OSLO MUSEUM eiendommer. De fleste lå i Nedre Romerike. Eiendommene hadde han delvis erhvervet ved kjøp og delvis som arv gjennom sin hustru. Christen Hansen Smidt og Else Plade giftet seg i 1674 og tilbragte sannsynligvis de første årene utenfor Christiania, antagelig i Fron. I 1676 skal ekteparet ha bidradd til å forære en altertavle til Fron kirke, senere kom den til Folldal. Den har overskriften: «Til Guds Ære af Hr. Brede Hammer (sognepresten) og Maren Friis samt Christen Hansen Smidt og Else Jensdatter Plade Bekostet 1676.»4 Ekteparet hadde mange barn, ved hans skifte ble det oppgitt ti, fem sønner og fem døtre. I 1681 ble Christen Smidt utnevnt til slottsfogd på Akershus, og like etter fogd i Asker og Follo. Han flyttet så med sin store familie, sine tjenere og virksomhet til Christiania, og fra 1682 bodde han i Rådhusgaten 11. Det kommer frem i skattelistene fra samme år og fremover.5 Smidt trakk seg fra embedet i 1695 til fordel for en mer innbringende virksomhet som trelasthandler. 9

10 Inger Cortsdatter Blichfeldt, f. Gottorp (?), malt av Peder Joensen, FOTO: DRAMMENS MUSEUM 10 Skiftet etter Christen Smidt og Else Plade Skiftet etter Christen Smidts død gir oss oversikt over hans eiendommer og formue. Det imponerende innboet inneholdt bl.a. en betydelig gull- og juvelsamling, herav et gullkjede, en gullring med diamant og et fireradet perlekjede som det mest verdifulle. Boet inneholdt også 32 duker med tilhørende servietter, noe som skulle tilsi at de førte en viss selskapelighet. Videre kunne man lese 20 dyner, 32 omheng til senger, engelske stoler, 12 hollandske og 24 andre. Han skilte seg ut ved å eie en stor og imponerende boksamling, mange av teologisk art, men også historie og geografi. På grunn av samlingens religiøse innhold er det spekulert på om faren kan ha vært prest, eller om han var påvirket av pietismen som hadde en viss innflytelse i tiden.6 Etter hans død ble eiendommene delt mellom enken og deres ti barn. Hun drev forretningen videre, antagelig ved hjelp av sønnen Just.7 Til tross for at Christen Smidt etterlot seg atskillige eiendommer og stor formue omtalte Else Plade seg som en «fattig enke». Dette var vanlig for å bli ilagt mindre skatt. Hun oppga imidlertid kun å benytte to av 14 ovner i gården, men ble likevel ilagt skatt for fire. At hun som enke ikke led noen nød, kommer frem ved at også hun, som sin ektemann,

11 FOTO: RUNE AAKVIK / OSLO MUSEUM Portrett av Margarethe Jacobsdatter Roll ( ), datter av Rådmann Jacob Diderichsen Roll og Maren Roll i Christiania. Malt av ukjent kunstner ca Margarethe er fremstilt allegorisk som den romerske gudinnen Diana. Allegoriske portretter var en sjelden portrettform i Norge, men ble benyttet av konger og adelen i Sverige og på kontinentet. fikk en meget dyr og standsmessig begravelse. Skiftet etter henne viser også at hun hadde klart å redde det meste av formuen gjennom urolige tider og Karl 12s plyndring av byen.8 Maler og kontrafeier Peder Jonsen (Joensen)9 Opphavsmann til portrettene var maleren Peder Jonsen. Han var trolig norsk og hadde sannsynligvis fått verkstedsutdannelse som malermester. Jonsen skal ha stått for dekorasjoner og altertavler i flere kirker, bl.a. i Vågå kirke i 1677, Eidsvoll kirke i 1681 og Nes kirke på Romerike i Han har også portrettert flere borgerlige embetsmenn. I årene 1703 til 1709 har han vært bosatt i Drammen, der ble han ble begravd i I Drammens Museum finnes det et portrett som ved første øyekast ser ut som om det er samme portrettet som Else Plade. Det viser imidlertid Inger Cortsdatter Blichfeldt, f. Gottorp(?), hustruen til byfogd Henrik Blichfeldt på Bragernes. Det er malt i 1690 av en kunstner med signaturen PIS som er blitt tolket som Peder Joensen.10 Både hva angår klesdrakt, figur og håndstilling er portrettene nærmest identiske. Kunsthistorikeren Harry Fett mener Jonsen må ha vært en omflakkende kunstner som har arbeidet i store deler av Østlandet, i Telemark, Drammensområdet, Oppland og Østfold 11

12 Stattholdergården eller Calmeyergården i Rådhusgaten 11, fotografert i FOTOGRAF TANNLEGE JENSEN / OSLO MUSEUM foruten Christiania. Han omtaler kunstneren som en av de mest virksomme og typiske portrettmalere på Østlandet i siste fjerdedel av 1600-tallet og ser ham som opphavsmann til en rekke kjente portretter fra den tiden.11 Flere attribueringer er gjort ut ifra en sammenlignende stilistisk metode. Portretter under barokken Det er fra Christian 4s tid vi finner de første portrettene i museets samling med tilknytning til Norge. Det nederlandske portrettmaleriet dominerte portrettkunsten i Danmark, med hoffet som oppdragsgiver og moteskaper. I Christiania fikk vi en viss avglans fra portrettkunsten i København, hvor de som innehadde en sosial posisjon eller midler lot seg portrettere. Stort sett var dette dansker og innvandrede hollendere og tyskere. Helfigurportrettet var forbeholdt kongen og adelen. I Sverige måtte man høre til samfunnets høyeste sjikt eller ha utmerket seg på en spesiell måte for i det hele tatt å la seg portrettere, om man ikke skulle virke for pretensiøs. Portrettkunsten under barokken skulle gjerne forskjønne objektet. Ren naturetterligning ble ansett som trivielt. Det gåtefulle appellerte på mange plan, og gjennom det allegoriske portrettet, hvor den portretterte blir fremstilt med attributter som er knyttet til en mytologisk figur, kunne man skape eller velge en identitet og smykke seg med hans eller hennes egenskaper. Ikonologien rundt 12

13 allegoriske portretter krevde en kunnskap som de færreste hadde og skapte en distanse til vanlige folk. Det er gjort lite forskning på norsk portrettkunst fra denne perioden. Portrettene er ofte vanskelig tilgjengelige og de er ytterst sjelden signerte. Portrettene av Else Jensdatter Plade og Christen Hansen Smidt knytter seg til det mer nøkterne hollandske profanportrettet, som de fleste portrettene i norsk sammenheng gjør. De har ikke noe av barokkens typiske maleriske fremstilling og frodighet slik vi kjenner den ellers fra kontinentet under eneveldet. Utførelsen av draktenes kniplinger og stofflighet tyder likevel på ferdighet innen malerfaget. Ettersom etterspørselen på portretter økte blant borgerskapet utover 1700-tallet var det flere kunstnere som produserte portretter hvor kropp og klær var ferdigmalt, for så å føye til ansikt ved bestilling. Da var det ikke den portrettertes egne klær som blir vist på bildet. I tilfellet ekteparet Plade-Smidt, som hørte til blant de rikeste borgerne i byen, er det nærliggende å tro at klærne tilhørte dem selv. I norsk sammenheng er det allegoriske portrettet sjeldent. Kunstneren, som har malt portrettene av Christen Hansen Smidt og Else Jensdatter Plade, har ikke benyttet denne fremstillingsformen og har antagelig heller ikke hatt den nødvendige kunnskapen. Med sine mørkladne farger og noe provinsielle stil fremstår de portretterte som alvorlige og tilbakeholdne, men oppvisningen av rikdom og rang er likevel tydelig. Rådmannen selv har ingen attributter som sier noe om hans egenskaper eller interesser, men hustruens vifte i form av et strengeinstrument kan indikere en interesse for musikk. Portretter kan imidlertid betraktes som en form for retorikk og vil alltid ha et budskap. De to portrettene kommuniserer med all tydelighet en materiell rikdom og høy sosial status. Jorunn Sanstøl er kunsthistoriker og konservator ved Oslo Museum. Noter 1 I skiftet er det oppført 12 «Skilderier», hvorav tre par, alle med sorte rammer. De to maleriene har imidlertid gullrammer. Skiftet er hentet fra Margit Rogne: «Stattholdergården. Dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», i Norsk slektshistorisk tidsskrift, 1978, bd I 1687 må Else ha vært 31 år. 3 Fogdene fungerte som skatteoppkrevere. 4 Rogne, Margit: «Slottsfoged Christen Hansen Smidt og hans slekt», i Norsk slektshistorisk tidsskrift, 1968, bd. 21,, s Ibid., s Ibid., s Ibid., s Rogne, 1978, s Begge stavemåter er benyttet. Norsk kunstnerleksikon har benyttet Joensen. 10 Drammens Museums Årbok , 1940, s Ibid. Litteratur: Alsvik, Henning i Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s Drammens Museums Årbok , Drammen Larsson, Lars Olof: Porträttens retorik, i Ansikte mot ansikte. Porträtt från fem sekel, Stockholm 2002, s Oslo byleksikon, (Knut Are Tvedt red.), Oslo Rogne, Margit: «Slottsfoged Christen Hansen Smidt og hans slekt», i Norsk slektshistorisk tidsskrift, 1968, bd. 21, s Rogne, Margit: «Stattholdergården. Dens eiere og leiere på slutten av 1600-tallet», i Norsk slektshistorisk tidsskrift, 1978, bd. 26, s Sprauten, Knut: Oslo bys historie, bd. 2,

14 Hvem er Mangelsgårdens første byggherre? Bygningshistorisk tolkning av den eldste historien til Storgaten 36 i Oslo Lars Jacob Hvinden-Haug Storgaten 36 er kjent under navnet Mangelsgården eller Christian Augusts Minde og er et fornemt bygningskompleks av høy kulturhistorisk verdi, skjult bak høye murer mot Storgaten. I denne artikkelen belyser arkitekturhistorikeren Lars Jacob Hvinden-Haug anleggets tilblivelse, og kommer med ny informasjon om hvem som kan ha vært dets opprinnelige byggherre. Mangelsgården ble oppført 1681 på en løkke i Vaterland utenfor Christiania som lystgård i tilknytning til et hageanlegg. Bygningen besto av to paviljongaktige bygningskropper forbundet av en smalere mellombygning. Den opprinnelige byggherren er ukjent. Det fremsettes her en hypotese om hans identitet; ikke fullstendig kildebelagt, men sannsynliggjort. Ved tilbygging ble huset i 1697 og 1699 betydelig utvidet til et lukket karréanlegg. Den smalere fløyen mot gaten inneholdt sannsynligvis et portrom, stall og vognremise, og kan ha vært oppført i forbindelse med det eldste anlegget. Denne fløyen ble erstattet av en sperremur i 1770-årene. Interiørene var meget påkostede, bl. a. med gobeliner, silketapeter og kaminer i forgylt bilthuggerarbeid med innfelte speil over, et tidlig eksempel på slik bruk av speil i europeisk sammenheng. Allerede i 1725 gikk bygningen fra å være lystgård til å bli palé, og er ved siden av Krigsskolen nå nærmest unik i Oslo. Bygningen ble ombygget av medlemmer av familien Anker i 1770-årene til sin nåværende form. Den fremsto som et enetasjes trefløyet anlegg med høy midtark og sperremur, utvendig forblendet med mur. Hagen hadde parterrer, bosketter og damanlegg og eksisterer fremdeles, kun delvis bebygget og redusert i utstrekning. I 1812 ble anlegget innkjøpt av institusjonen «Prinds Christian Augusts Minde» og har siden vært arbeidshus, tvangsarbeidsanstalt, sykehus, pleiehjem og eldresenter. Navnet Mangelsgården har stedet fått etter general Johan Mangelsen som eide 14

15 Mangelsgården, ca FOTO: OLAF VÆRING/OSLO MUSEUM bygningen fra 1757 til1769. Antagelig er det beholdt fordi det på folkemunne også ble assosiert med funksjonene etter Gjennom NIKUs bygningshistoriske undersøkelser utført i perioden er det fremkommet vesentlige opplysninger om denne viktige bygningen i Oslos historie.bygningshistorikken kan derfor kompletteres og revurderes. 1 Nye dendrokronologiske dateringer Bygningens eldste byggefaser ble dendrokronologisk datert i Hovedfløyen er røstet nordøst-sydvest, og har to sidefløyer i nordvestlig retning. Anlegget består av tre sammenbygde tømmerkjerner. Den midterste har værslitte endevegger og tettede vindusåpninger mot nordøst og sydvest. Dette er den opprinnelige bygningen med et stort rom i midten og en bredere «paviljong» på hver side med dobbel plan, som siden er blitt tilbygget på begge sider med fløyer. Tømmeret er felt vinterhalvåret , og bygningen er dermed trolig oppført sommeren 1681 eller kort tid etter. Man kjenner ikke til hvem som har oppført denne egenartede bygningen men her vil det sannsynliggjøres at byggherren var landkommisær Hans Hansen, 1686 adlet med navnet 15

16 Kart fra ca Norges Geografiske Oppmåling, Kristiania nr Rosencreutz. Tilbyggene (fløyene) mot nordøst og sydvest er oppført av tømmer felt henholdsvis vinterhalvårene og Trolig ble fløyen mot nordøst satt opp sommeren 1697, og fløyen mot sydvest sommeren Byggherren var generalmajor Hans Ernst Tritzschler. Sydvestre fløy ble revet og gjenoppført i teglmur og utmurt bindingsverk i 1770-årene. Denne siste byggefasen er ikke dendrokronologisk datert. NIKUs undersøkelser av interiørene har også gitt vesentlige opplysninger om interiørenes utstyr. 3 De interessante funnene av dekorerte interiører fra ombyggingen i 1770-årene tas imidlertid ikke opp i denne sammenheng. Bygningen fra 1681 Den opprinnelige bygningen inngår idag i midtfløyens fasade mot gården. Den er 23,5 meter lang og ved endepartiene 9 meter bred, og besto opprinnelig av to kvadratiske paviljonger forbundet av et smalere rektangulært midtparti som inneholdt ett gjennomgående værelse. Midtpartiet var kun 7,5 meter bredt, slik at det på begge langsider oppsto 1,25 meter dype recesser, inntrukne partier i fasaden. Mot gården er i den tidligere recessen oppført et trapperom, antagelig av Tritzschler. Takform Paviljongene kan ha hatt pyramidetak, og midtpartiet kan ha hatt en overetasje med valmtak. Arno Berg antok imidlertid at det var saltak siden han ikke observerte sperrespor for valmtak i tverrveggenes øverste stokker. 4 Recessene ville i så fall ha vært utformet som åpne svaler eller verandaer. Men da burde de nåværende

17 Dagens plan vist med de forskjellige byggefaser markert. Basert på oppmålingstegning av ark. Geir Helland AS takkonstruksjonene med stor svai i så fall være opprinnelige også på midtfløyen. Berg mente imidlertid at takstolene i midtfløyen ikke var eldre enn sydvestfløyens, da de var «helt sammenhugget» med disse. Hvis det var saltak var det neppe grunn til å erstatte midtfløyens takstoler her. Hvis takstolene over midtfløyen i sin helhet er satt opp samtidig med sydvestfløyens tyder dette på at midtfløyens opprinnelige takstoler ble fjernet ved Tritzschlers tilbygging Den mest plausible årsak er at de var ubrukelige i forhold til en ny utforming av taket. Dette ville kun være tilfelle hvis de kvadratiske paviljongene hadde pyramidetak. Mot dette taler dog mangelen på sperrespor øverst i tverrveggene. Det øverste omfaret kan imidlertid være skiftet eller fjernet i forbindelse med tilbyggingen av fløyene og tilpasningen av de nye takstolene dette da krevde. En annen mulighet er at det opprinnelige taket var et laftet åstak, den alminnelige konstruksjon på tømmerbygninger. I hvert fall senere på 1700-tallet var valmede tak med bratt takvinkel oftest laftet opp som åstak på tømmerbygninger. Sett i sammenheng med lignende bygningsformer antar jeg det har vært pyramidetak opprinnelig. På Milter Lunds ( ) akvarell av Christiania fra sees noen tegltekte tak med seks piper like over Vaterlands bebyggelse til høyre for Tukthuset. Dette er utvilsomt Mangelsgårdens tak, som i så fall ser ut til å ha hatt gavler mot hagen etter tilbygningene. De er gitt hvit farge på prospektet. En mindre toetasjes bygning med høyt valmtak og pipe ser ut til å stå foran, også denne med et mer utydelig hvitt veggparti under. Dette taket rager en etasjehøyde over de andre 17

18 Mangelsgårdens hagefasade Rekonstruksjonsforsøk av forfatteren takene, men gesimsen ligger under deres mønehøyde. Bygningen er sett i samme vinkel som disse takene. Colletts løkkebygning lå ut til Storgaten lengre syd så det kan ikke være denne. Det var neppe heller vanlig med valmtak i Vaterlands enkle forstadsbebyggelse i Noen høy toetasjes bygning i forbindelse med gårdens hage er ikke registrert. Lunds prospekt er det eneste stedet der denne bygningen er observert, men det er også den eneste avbildning av gården utført før ombygningen i 1770-årene. Enkelte lett buede linjer som normalt tegnet ville vært rette, indikerer at prospektet er utført ved hjelp av camera obscura, hvilket skulle tilsi topografisk etterrettelighet. Bildet tyder også på at det kan ha vært oppført en ark over midtpartiet, slik Arno Berg mente. 6 Det er i forstuen merker i tømmeret etter et annet trappeløp enn det nåværende fra 1770-årene, med mindre dette ikke er omflyttet. Denne trappen kan ha gått opp i en enkel gavl over forstuen i Tritzschlers tid. I besiktigelsen fra 1767 står det at bygningen er enetasjes. 7 Men i 1757 beskrives ved auksjonen etter Hausmann inventar «Paa Sahlen». 8 Preposisjonen på og i det hele tatt benevnelsen «sal» den gang innebar et rom i annen etasje. Den omtalte sal var da brukt som lagerrom/loft og sannsynliggjør sterkt et reelt værelse i annen etasje. Det kan være at arken eller overbygningen ikke er registrert i kildematerialet ellers fordi den har kunnet oppfattes som uinnredet loft, altså neppe en fornem festsal som etter ombyggingen i 1770-årene. For å fungere sammen med mønehøyden på hovedtaket, må taket på en lavere ark delvis ha vært «skåret» ned i hovedtaket etter ombyggingen Flere karréanlegg i Aker; Nordre Skøyen, Hovin, Ullevål og Tøyen, hadde store midtarker. Marselienborg hadde også et større toetasjes parti med valmtak. Også Rosencreutz gård på Hovedtangen hadde en valmet midtark med en sal. Gavlene ved Mangelsgården må som taket ha hatt kraftig svai, slik som gavlene på Herregården i Larvik fra En vinduskarm for to rammer i høyden er bevart mot hagen på sydsiden, og slike vinduer har sittet i begge recesser ut fra hver paviljong; karmene var 162 cm høye og 72 cm brede, losholten ca 90 cm over bunnkarmen. Dette angir antagelig målene for de generelle vinduer som har 18

19 hatt fire rammer; 130 cm brede med de samme proporsjoner og selvfølgelig blysprosser i rammene. Novhodene er 6-kantete. Dette er en novhodeutforming som var vanlig i perioden Ytterste del av dem er saget av, men det som er tilbake viser en mer markert utforming av sekskanten. I utførelse er dette svært lik novene på Tøyen hovedgård, dendrokronologisk datert til Som på Tøyen hovedgård er novhodene og kinningene smurt med tjære i flere omganger, hvilket viser at bygningen har stått uten utvendig kledning i mange år. Arno Berg fant imidlertid pløyde glattpanelbord på endeveggen mot nordøstre tilbygg. Interiører Værelsene ser ut til å ha vært trukket med tekstiler fra oppføringstiden og himlingene underpanelt med slett panel en uvanlig løsning i Norge Bygningen har doble bjelkelag og en takhøyde på 3 meter. To av den eldste bygningens interiører ble undersøkt av NIKU i 2008; begge i bygningens «paviljonger» ut mot hagen. Nordvestre rom har en glattpanelt himling opprinnelig malt med lys gråblå limfarge, deretter hvit. En enkel taklist hadde himlingens farge, deretter rød og så trukket med lerret. Et bord til feste av et tekstilt veggtrekk hadde rester av tekstilfibre som ikke ble registrert. Dette rommet var ved skiftene i 1757 og 1769 enten blåkammeret eller herskapets sengekammer. 9 Sydøstre rom hadde likeledes glattpanelt himling, malt med hvit limfarge opprinnelig. Det var ingen taklist men et bord for feste av et tekstil veggtrekk. Bordet var i 10 cm høyde malt med en lys grønn frise med en enkel sort malt akantusranke. Dette ble beholdt lenge. Nederst var det fiberrester som ikke ble undersøkt. Dette rommet var antagelig «gallerikammeret» i 1757 og hvitkammeret i Det tidligere sentrale midtværelset i den eldste bygningen ble i 1840-årene delt i to med et portrom fra gårdsplassen til hagen, som da fikk karakter av bakgård med oppføringen av stiftelsens store murbygninger. Dette var hagestuen og «stenstuen» ved skiftene 1757 og Ved ark. Kerstin Gjesdahls undersøkelser i 1963 ble det konstatert at veggene hadde vært panelt med glattpanel og dekorert i grisaille med malte korintiske pilastre med hengende blomsterguirlandere mellom. 10 Dette var kun bevart i rommets nordøstre hjørne og dekoren er nå antagelig ødelagt fordi man nylig har kjørt overrislingsanlegget tvers gjennom veggen rett inn der den bevarte pilasterens kapitel befinner seg skjult. Rommene her ble ikke undersøkt av NIKU i Byggherren for første fase? Bygningens særegne europeisk orienterte planløsning tilsier en fremstående byggherre og knytter seg kulturelt opp mot miljøet omkring stattholderen Ulrik Fredrik Gyldenløve. Christianias løkker ble etablert på byens grunn; «Bymarken» som forpaktede grunnstykker for å sikre borgernes husholdninger høy, og det var lenge forbud mot å oppføre bolighus på dem, kun låver. Dette resulterte i at enkelte låver fikk arkoppbygg med en sal der eieren kunne tilbringe dagene om sommeren, 19

20 Hans Hansen Rosencreutz gård på Hovedtangen. Utsnitt av Jacob Conings maleri ca Eier: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. FOTO: RUNE AAKVIK / OSLO MUSEUM men måtte returnere til byen for natten. Det ble også bygget beboelsesrom for eierne over husmannsstuene, og virkelige lystgårder etter at løkkene ble matrikulert i I 1736 var det fremdeles bare 15 reelle bolighus i Bymarken. 11 Mangelsgården var av den sistnevnte kategorien. Tomten befant seg i Vaterland ved byens nordre forstad «Fjerdingen» som lå langs nederste del av Brugata og Akerselva. Storgatens øverste del var på dette tidspunkt ikke opparbeidet til gate. Dette var bare en alminnelig adkomstvei til et vadested og slåttemarkene på denne kanten. I sydøst ned mot Akerselva grenset gården til forstadsbebyggelsen. Det lå ellers bare noen få mindre løkker langs veien. Den nære plasseringen i forhold til byen minner om bymarkens eldste herskapelige løkke; Selio Marselis Marselienborg, opprettet 1644 nær forstaden Pipervika syd for nåværende Eidsvold Plass. 12 Dette var også den eneste løkkeeiendommen som kunne konkurrere i størrelse med Mangelsgården. Eiendomsforhold og skjøter på løkkeeiendommer ved Christiania er uklare før matrikuleringen i Man vet altså ikke hvem som innehadde løkken og som oppførte den eldste del av Mangelsgården i Tritzschler kjøpte seks løkker i årene Fra senere atkomsthandlinger med datering ser man at den første ble kjøpt fra daværende kaptein David Felber i 1696, 14 og denne må antas å være den der Mangelsgården står. En annen løkke kjøpte Trizschler senere på året 1696 (Peter Arnesens), mens to andre ble kjøpt i 1697 da Tritzschler vel har påbegynt sine bygningsarbeider med nordøstfløyen 15 (ytterligere to innkjøpte løkker lå på den andre siden av veien). Bygningen er neppe oppført av Felber; han oppholdt seg i 1681 antagelig på Kongsvinger. 16 I 1683 står ikke Felber oppført som eier av noen løkke der det bodde folk. Dessuten hadde han kun grad av kaptein og etter tidens forhold bør en slik bygning være oppført av en mer betydelig person i eneveldets rangsystem. 17 Felber ble 1. januar 1692 sjef for Akershusiske artillerikompani. Han flyttet trolig da til Christiania og kan ha kjøpt Hans Hansen Rosencreutz hage. Bygningens arkitektoniske karakter og byggeår sett i sammenheng med 20

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Herregårdshagen i Larvik

Herregårdshagen i Larvik NIKU Oppdragsrapport nr 91/2009 Herregårdshagen i Larvik Rekonstruksjonsforslag Lars Jacob Hvinden-Haug 1 I forbindelse med ny skolebruksplan skal det legges fram et alternativ til fremtidig bruk av området

Detaljer

Overflater og fasader

Overflater og fasader Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Vevlen gård på Idd Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867 Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Lystgård En samtidig betegnelse som ble brukt om byborgernes landsteder

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport. Rapport nr: 13/2013 3.10.2013.

Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport. Rapport nr: 13/2013 3.10.2013. Vel Bevart! B.f.104/B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Befaring i forbindelse med fargeundersøkelser. Justert rapport Rapport nr: 13/2013 3.10.2013. Jon Brænne Malerikonservator NKF-N, Professor emeritus 1

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Trygdekontor Nåværende funksjon: Psykologisk fakultet Foreslått

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

To ukjente kors i Uvdal stavkirke

To ukjente kors i Uvdal stavkirke p-7o Rapport Bygninger og omgivelser 29/2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Ola Storstetten nn NIKU - Bygninger og omgivelser - 2007 To ukjente kors i Uvdal stavkirke Som en del av Riksantikvarens stavkirkeprogram

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

KOMPLEKS 3389 VILLAVN

KOMPLEKS 3389 VILLAVN KOMPLEKS 3389 VILLAVN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Representasjonsbolig. Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder.

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Jens A. Reimann Lars Nielsen Da Ibsen var i Grimstad (1843-1850), brukte han også sine kreative evner til maling av bilder, tegninger og karikaturer.

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 SOGNLI FORSØKSGÅRD Kommune: 1638/Orkdal Gnr/bnr: 248/1 266/7 AskeladdenID: 212938 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 ØVRE STORWARTZ Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/6 141/6, 141/7 AskeladdenID: 213038 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

KOMPLEKS 13859 MUNK & KLEM, SKIEN

KOMPLEKS 13859 MUNK & KLEM, SKIEN KOMPLEKS 13859 MUNK & KLEM, SKIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Barnehjem Nåværende funksjon: Barnevernsadm. Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSK.NORD-TRLAG,RØSTAD Kommune: 1719/Levanger Gnr/bnr: 274/1 AskeladdenID: 175094 Referanse til landsverneplan: Kompleks 537 Omfang

Detaljer

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken NIKU Oppdragsrapport 13/2012 Bf1 Akershus festning, Fengselskirken Fargeundersøkelse av eksteriør Foto: Norske kirkebygg Ellen Hole 1 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør Oppdragsgiver: Multiconsult/Nasjonale

Detaljer

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1221/Stord Opprinnelig funksjon: Sakførerbolig Nåværende funksjon: Sorenskrivergård Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/104, 230/100 230/2 230/104 AskeladdenID: 164085 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

KOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl

KOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl KOMPLEKS 3375 Universitetsadm Muséplass 1 m fl Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Hordaland 1201/Bergen Murvillaer Universitetsadministrasj

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/2 230/104 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:

Detaljer

Inngangsdører og porter

Inngangsdører og porter Oslo kommune Byantikvaren Informasjonsark Inngangsdører og porter INNGANGSDØRER & PORTER Byantikvaren kan gi tilskudd til istandsetting av opprinnelige inngangsdører og porter til portrom. Se vår nettside:

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

(Biedermeier-stil = senempire 1820-40 Møbel/interiørkunst. Mye S-kurvatur)

(Biedermeier-stil = senempire 1820-40 Møbel/interiørkunst. Mye S-kurvatur) Senempirestil (Europa 1815-1850, Norge 1835-1870) Altes Museum, Berlin (Neoclassical, 1823-1830) Staatliche Munzstatte, Karlruhe (Klassizismus, 1800-1900) Folkets hus, Storgata Tromsø (Bergens-senempire,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SYDNESHAUGEN SKOLE Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/510 AskeladdenID: 175092 Referanse til landsverneplan: Kompleks 9900493 Omfang

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang

Detaljer

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Gårdsanlegg/bolig Nåværende funksjon: Kontor/møterom Foreslått vernekategori: Totalt

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, BISPEGATA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 403/54 AskeladdenID: 175072 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, BISPEGATA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 403/54 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/43 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Restaurering av kjelleren

Restaurering av kjelleren Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Restaurering av kjelleren 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Januar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923)

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923) Nyklassisisme ca. 1905-1935 (senklassisisme): Haugesund rådhus, Haugesund (senklassisisme, 1924-31) Telebygget Kongsberg, Kongsberg (Senklassisisme, 1928) Øvre Singsaker, Trondheim (Senklassisisme) Øvre

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Velkommen til Bogstad Gård

Velkommen til Bogstad Gård Velkommen til Bogstad Gård Bogstad Gård Gården Bogstad ble ryddet i forhistorisk tid og var i drift gjennom første del av middelalderen, men ble liggende øde i de nærmeste mannsaldrene etter svartedauen

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer KALFARVEIEN 31, BERGEN Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 166/1121 AskeladdenID: 117612 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Krokstad senterområde

Krokstad senterområde Rapport Bygningsavdelingen Krokstad senterområde Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi Åse Dammann 20. okt. 2008 Krokstad senterområde Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering

Detaljer

KOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL

KOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL KOMPLEKS 13853 EIKHAUGEN/NYLI, ARENDAL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Gårdsbruk/landsted Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori:

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Arkitektkontoret Vest

Arkitektkontoret Vest Enebolig Vikesdalslia Arkitektkontoret Vest Tekst: Runar Wisted-Thu Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: Hovedentreprenør: Murarbeider: Leverandør blokker: maxit as Byggeår:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/142 209/44 211/196 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702

Detaljer

Notat. Dato: 23.06.2015 Til: Statsbygg Sør v/ Forvaltningssjef Jan Dyre Vaa Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen

Notat. Dato: 23.06.2015 Til: Statsbygg Sør v/ Forvaltningssjef Jan Dyre Vaa Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Dato: 23.06.2015 Til: Statsbygg Sør v/ Forvaltningssjef Jan Dyre Vaa Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Emne: Tollboden i Porsgrunn, Undersøkelser av vegger i rom 107, 208 og 109/

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Katalog 75 J. C. C. Dahl To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Kjære bokvenn. Denne gang presenteres kun en utgivelse, nemlig J. C Dahls verk om norges stavkirker fra 1837, Denkmale einer

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: 175098 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 109 Omfang

Detaljer

KOMPLEKS 492001 Storgata 162, Porsgrunn

KOMPLEKS 492001 Storgata 162, Porsgrunn KOMPLEKS 492001 Storgata 162, Porsgrunn Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 805/Porsgrunn Opprinnelig funksjon: Forretnings- og leiegård Nåværende funksjon: Kontor Foreslått vernekategori:

Detaljer

En stilhistorisk oversikt

En stilhistorisk oversikt En stilhistorisk oversikt I det følgende presenteres de ulike stilepokene fra 1600 til 1950. Vi har med hensikt utelatt enkelte utviklingstrinn, som blant annet Regencè og Louis-Seize. Her vil vi konsentrere

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde

KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde KOMPLEKS 9900225 Veksthuset Molde Fylke: Møre og Romsdal Kommune: 1502/Molde Gårdsbruk/Villa Rusinstitusjon Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8

B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 197/2014 B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 Separering, klassifisering og datering av tapetfragmenter funnet på sydveggen i det nåværende kjøkkenet, tidligere kammers Jon Brænne NIKU Oppdragsrapport

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 GLØSHAUGEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 62/400 405/177 400/14,56,177,181,209 /527 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Fargeundersøkelser av eksteriøret

Fargeundersøkelser av eksteriøret Oppdragsrapport nr. 124/2010 B.359. Røros Kjerkgata 29 Fargeundersøkelser av eksteriøret Jon Brænne Røros. Kjerkgata. 17. mai. Trolig 1912. Kjerkgata 29 under bygging. Dato: 17.6.2010 Til: Riksantikvaren

Detaljer

NORDISK SLOTTS- OG HERREGÅRDSSYMPOSIUM

NORDISK SLOTTS- OG HERREGÅRDSSYMPOSIUM NORDISK SLOTTS- OG HERREGÅRDSSYMPOSIUM 2012 Foto: Majala Tamber NORDISK SLOTTS- OG HERREGÅRDSSYMPOSIUM 2012 Vi har den store glede å få invitere til Nordisk Slotts- og Herregårdssymposium 2012 i Norge.

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010. "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009. Terje Norsted 11K

NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010. Helvete, Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009. Terje Norsted 11K NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010 "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009 Terje Norsted 11K NIKU Oppdragsrapport 56/2010 "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009 Terje Norsted, konservator

Detaljer

A 68 FLESBERG STAVKIRKE

A 68 FLESBERG STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 60 / 2014 A 68 FLESBERG STAVKIRKE Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen Mille Stein og Edwin Verweij Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Flekkefjord kommune Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Borgund stavkirke (ca. 1200) Ukjent arkitekt Operahuset i Sydney, Australia (1957-1973). Arkitekt: Jørn Utzon Arkitektur

Detaljer

KOMPLEKS 3361 Samfunnsvitenskapelig fakultet

KOMPLEKS 3361 Samfunnsvitenskapelig fakultet KOMPLEKS 3361 Samfunnsvitenskapelig fakultet Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Universitet Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 187/2012 A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Kunst og inventar nr. 44/år 2007 Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Jon Brænne Malerikonservator/forsker Kjerkgata 54. 29.6.2007. Foto. J. Brænne. Dato: 30.8.2007

Detaljer

KOMPLEKS 9900073 SiV - Tønsberg

KOMPLEKS 9900073 SiV - Tønsberg KOMPLEKS 9900073 SiV - Tønsberg Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

«GREAT HOUSES OF HAVANA» Skrevet av den kubansk-amerikanske. Portretterer kubanske. mellom 1860 og 1960. i 400 år var Havanna

«GREAT HOUSES OF HAVANA» Skrevet av den kubansk-amerikanske. Portretterer kubanske. mellom 1860 og 1960. i 400 år var Havanna HAVANNAS HEMMELIGHET Havannas arkitektoniske perler har vært for- beholdt de få. En ny bok viser kubansk overdådighet for første gang. foto Adrián Fernández Milanés Tekst Ann Marie Gardner Fransk renessanse.

Detaljer

KOMPLEKS 9900027 Gaustad sykehus

KOMPLEKS 9900027 Gaustad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Statsasyl Nåværende funksjon: Psykiatrisk sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt antall bygg:

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer