EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US.

Transkript

1 Norsk Kommunalteknisk Forening Tid for gatelys Sykling i Amsterdam Studietur Fagarbeider VA-drift, Os kommune Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 kommunal LEDER teknikk 107. årgang Asfaltering av kommunale vegar i framtida HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: nkf@kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Øyvind Hardeland, Kvinnherad kommune Leder NKF veg og trafikk Asfaltering/reasfaltering av kommunale vegar er ei stor utfordring på mange område. Eg har nokre tankar som eg ønskjer å fokusera på då det gjeld dette fagområdet. Først må ein velja type asfalt utifrå kvalitet på vegkropp, trafikkmengd, belasting osv. Mogelegheitene er mange, og løysinga kan vera vanskeleg, spesielt dersom ein har lite praktisk erfaring. Ein kan kontakta firma som har og sel kunnskap innanfor faget, kursa seg sjølv, eller vera med i nettverksgrupper der ein treff kollegaer med kunnskap og erfaring. Det siste er kanskje den enklaste og kjappaste løysinga. På sikt vil eg oppmoda om å delta på kurs som vert arrangert. REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Årsabonnement kr. 570, for 10 utgaver. Korleis sikra seg slik at bestilt vare vert levert? Her er utfordringane mange, og min og andre si erfaring er dessverre at kvaliteten på ferdig utført arbeid dei siste åra, har vorte dårlegare og krev tettare oppfølging. Nokre tips for å motverke dette kan vere: Bestill asfalteringa skriftleg så snart budsjettet er vedteke, med dato for oppstart og omtrentleg mengd masse. Skriv ein avtale før oppstart med leggeplan, dokumentasjon over tenkt forbrukt masse, temperatur, osv. Då det gjeld tjukkleiken på dekke så er mi erfaring at best totaløkonomi er oppgjer i forbrukt tonn. Eigen kontroll og nærvær er god butikk. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: annonser@kommunalteknikk.no Grafisk utforming: Pluss Design post@plussdesign.no Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf ØMERKE ILJ T M Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr ISSN x Neste utgave kommer 21. november Annonsefrist 7. november Forsidebilde: Gatelys i Tynset kommune Asfalteringa bør gå føre seg frå mai til og med september, spesielt på Vestlandet. Ein bør skaffa seg ein temperaturmålar, ta stikkprøvar og delta med dagleg dialog og synfaringar. Vidare bør ein syta for dagleg dokumentasjon og at det er fagfolk som utfører jobben. Her sviktar det svært ofte på valseføraren. Dette er ein av dei viktigaste jobbane utanom bas og utleggjarførar. Firma nyttar meir lærlingar enn før, det er bra, men då er det viktig med ansvar for oppfølging av tenesteleverandør. Klebing er også ei utfordring. Vegbanen bør vera tørr for beste resultat. Det er fornuftig dersom fleire kommunar går saman og får laga seg ein spesifikasjon over krav til asfaltering og gjer innkjøp i lag. I vårt område så går 13 kommunar ut med felles asfaltanbod. Der har me fått utarbeid felles spesifikasjon ved hjelp av samarbeid i nettverksgruppa (praktikarane) og innleidd spesialkompetanse innanfor område. Det blir spennande å sjå kva resultatet vert. Ei utfordring kan vera at det er få tilbydarar og at Statens vegvesen skal investera mykje i asfaltering dei nærmaste åra. Asfaltering har nok tidlegare kanskje vore eit nedprioritert fagområde av kommunane/ leverandørane. Målet må vera rett vare, til rett pris, høg kvalitet, rett type bestilling og med ansvarlege leverandørar. Bredel høytrykks industrielle slangepumper Disse pumper har ingen tetninger eller ventiler i kontakt med mediet. Tåler partikler og tørrkjøring. AxFlow har solgt slangepumper fra Bredel i mer enn 35 år. NO_kommunalteknikk 2014.indd 6 Kommunalteknikk nr tel axflow@axflow.no :15:14 3

4 ALLSIDIGE RANGER EV ELEKTRISK Ranger EV Elektrisk har en rekkevidde på opptil 8 mil, avhengig av terreng og hastighet. Det koster ca 7 kr å fullade batteriene. Ranger EV Elektrisk er enkel å stige inn og ut av. Du sitter oppreist og styrer med et ratt. Ranger EV Elektrisk er meget stillegående og eksosfri. Dette gjør at den egner seg godt i naturen eller på gårder hvor det er dyr hold. Ranger EV Elektrisk registreres som EU-Traktor på hvite skilt, godkjent for allmenn vei. Toppfart 40 kmt. Ranger EV Elektrisk har tre trinns girkasse med høy, lav og og sparemodus. Du bytter mellom disse ved å trykke på en knapp på dashbordet. Ranger EV Elektrisk har naturligvis Polaris legendariske drivlinje med ekte firhjulsdrift. Du skifter enkelt mellom tohjuls- eller firehjulsdrift. Du kan også koble ut differensialen for enda mer skånsom kjøring på sensitivt underlag og større svingradius. Ranger EV Elektrisk har klasseledende lastekapasistet og kan laste 227 kg på lasteplanet. Tilhengervekten er på hele 500 kg.markfrigången 254 mm. Ranger EV Elektrisk har over 200 mm dempervandring og 254 mm bakkeklaring RANGER EV Elektrisk PRIS: ,- ( ,- inkl. mva.) EKTE FIRHJULSDRIFT STOR LASTEKAPASITET LOCK & RIDE TILBEHØRSYSTEM UNIK FREMKOMMELIGHET JUSTERBARE DEMPERE REGISTRESES PÅ HVITE SKILT

5 INNHOLD 6 Aktuelt 12 8 Tetting av drikkevannsbasseng 10 Byggnett-strategi Led gatelys i Tynset kommune 14 Vennskap og byplanlegging Green Asphalt 20 Drikkevannskonkurransen Mikroplast en trussel mot kystsamfunnene 24 Universell utforming Nytt fra NKF 26 Gravefritt i Leknes kommune 30 Sykkelkultur 32 Studietur til Wien Håndtering av overvann 36 Prosjektledelse i eliteserien 38 Et bedre sted å være menneske Profilen 46 Bransjenytt 44 Kurs og konferanser rainahead til måling av regnvann Regnintensitetsmåling Kan strømforsynes fra batteriet til Chatter Tilkobling til Chatter for overførsel av data mjk.no Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Foreslår økning i budsjettet for vannforvaltning Regjeringen foreslår å øke budsjettet for vannforvaltning med 7 millioner kroner. Økningen vil bli brukt til å utvide overvåkingen av vannet vårt, med prioritet på store innsjøer. Økningen vil også gå til å styrke den lokale aktiviteten i vannområdene. Overvåking av store innsjøer Norge har Europas fire dypeste innsjøer og overvåking av disse er viktig. Store innsjøer er en viktig del av det lokale samfunnet og den regionale identiteten. Det er knyttet store brukerinteresser til disse, både som drikkevann og vann til industri og jordbruk. Her finner vi også viktige og stedegne fiskebestander. Disse innsjøene er ofte satt under press fordi de ligger nedstrøms store påvirkninger. Med ytterligere overvåking kan vi få på plass et system for å bestemme miljøtilstanden, og hva som må til av tiltak om tilstanden ikke er bra nok. Arbeid i vannområdene Mye av grunnarbeidet for planene gjøres lokalt og regjeringen ønsker å bidra ytterligere til at prosjektlederne i vannområdene kan holde frem med sitt arbeid. Både i planlegging og gjennomføringsfasen for miljørettede tiltak er det avgjørende å ha god lokal forankring. Lokalbefolkningen, næringsaktører og organisasjoner sitter ofte på mye kunnskap om vannet sitt, og er også de som vet hvor skoen trykker når det gjelder miljøbelastninger. Landet er delt inn i 106 vannområder, hvert med vannområdeutvalg, som sørger for tiltaksanalyser som legges til grunn for vannforvaltningsplanene og for oppfølgningen av tiltaksgjennomføring. Omdisponering av midler Flytting av driftsmidler til fylkesmannens arbeid med vannforvaltning fra Klima- og Miljødepartementet (KLD) til Kommunal- og morderniseringsdepartementets (KMD) budsjett innebærer en omdisponering av midler til vannforvaltningen. Flyttingen representerer en økning av midlene til fylkesmannen mens det vil bety noe reduksjon i andre oppgaver knyttet til vannforvaltning. Midler til miljøtiltak Regjeringen opprettholder også bevilgningen til fjerning av krypsiv i sørlandsvassdragene med 3,5 millioner kroner. I tillegg kommer en økning av midler til genbank for laks på 27 millioner. Trondheim kommune sparer vann Trondheim kommune utfordrer nå innbyggerne til å spare på vannet i dagene som kommer. Til gjengjeld vil kommunen gi til årets TV-aksjon. Vi er i en veldig heldig stilling fordi vi har så god tilgang til vann. Nå ønsker vi å bidra litt til innsamlingsaksjonen, samtidig som vi ønsker å få litt større bevissthet rundt folks vannforbruk, sier Odd Atle Tveit, produksjonssjef for vann og avløp i Trondheim kommune til adressa.no Utfordret Det var Stavanger kommune som startet det hele, og deretter utfordret blant andre Trondheim. Tanken er at hvis innbyggerne sparer på vannet, så vil det gi mindre kostnader for kommunen. Pengene som blir spart, skal gå til TV-aksjonen som også handler om vann. I år er det Kirkens Nødhjelp og deres arbeid for å skaffe mennesker i åtte land tilgang til rent vann som skal motta pengene. 200 kroner gir rent vann til ett menneske resten av livet, opplyser Kirkens Nødhjelp som har en målsetting om at én million mennesker skal slippe å gå lange veier for å hente vann. 150 liter I Trondheim bruker hver innbygger i gjennomsnitt 150 liter vann per dag. Toalettspyling, dusjing, vasking av klær og kopper er der hvor vannet renner raskest. Hvordan er innbyggernes forhold til vann i Trondheim? Jeg tror nok at del fleste ikke tenker noe særlig over det med vann og vannforbruk. De tar det for gitt at de har det vannet som de måtte ønske i kranene, og de færreste tenker på å spare på vannet, sier Tveit til adressa.no Dropp badekaret Kommunen måler vannforbruket hver dag, og Tveit er nå spent på om oppfordringen fører til at det blir noen endring i dagene frem til TVaksjonen søndag 19. oktober. Hvis folk bruker mindre vann, vil kommunen redusere kostnadene til å distribuere vann og til å behandle avløpsvann. For hver kubikkmeter vann som spares, vil Trondheim gi én krone til TV-aksjonen, sier Tveit. Det betyr at hvis hver innbygger reduserer sitt vannforbruk med eksempelvis ti prosent hver dag, vil det bety et redusert forbruk på rundt 3000 kubikkmeter vann daglig. Det vil gi 3000 kroner per dag til TV-aksjonen. Vi har satt et tak på kroner, men det skal vel godt gjøres at vi kommer opp i et slikt beløp, sier Tveit. Hva er det beste tipset til å spare vann? Dusj kortere tid, dropp badekaret. Fyll opp vaskemaskinen og oppvaskmaskinen. Og sjekk at det ikke er noen lekkasjer, sier Trondheims produksjonssjef for vann og avløp. Kilde: adressa.no 6 Kommunalteknikk nr

7 Nyttig verktøy for økt heltid i kommunene Utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune lanserer en modell som viser kostnader og gevinster ved redusert deltid. Modellen vil være et nyttig verktøy for alle kommuner som jobber eller skal jobbe med økt heltid. Mange av kommunene som arbeider med deltidsproblematikk i Sammen om en bedre kommune har gitt uttrykk for at økonomi er en utfordring. På bakgrunn av dette har Agenda Kaupang utviklet et verktøy, som synliggjør gevinster og kostnader ved å etablere en heltidskultur. Regnemodellen er utviklet i dialog med Drammen og Spydeberg kommune, og er testet i Hamar og Time kommune. Tilbakemeldingene er svært positive. Tall fra fjorårets regnskap legges inn i modellen, og kommunene får ut hva det koster å gjøre endringer i arbeidstidsordningene. Det er mulig å teste ulike alternativer for turnus, noe som synliggjør handlingsrommet til den enkelte enhet, og forventet effekt av endringene. Ved å teste ut ulike arbeidstidsordninger, får kommunene et bedre beslutningsgrunnlag for innføring av nye turnusordninger. Det som virker mest inn på kostnadene, er antall personer som er på jobb gjennom et døgn. Mange turnuser har lavere bemanning i helgene enn på hverdagene. Det skyldes ikke hensynet til brukeren, men at man ikke får jevn bemanning alle dager når ansatte bare jobber hver tredje helg. Modellen kan brukes til å reflektere over hvilken bemanning som gir de beste tjenestene, og er hva som er mest hensiktsmessig for oppgavene og aktivitetene som skal gjennomføres i løpet av døgnet. Faktorer som ligger inne i modellen: Direkte økonomiske konsekvenser (bl. a. lønnsutgifter og utgifter til vikarer) Indirekte økonomiske gevinster (tiden ledere, sekretærer og medarbeidere bruker på å fylle opp turnus og følge opp ansatte) Konsekvenser for medarbeidere (antall ansatte, stillingsandel, fordeling på stillingsandeler, andelen faglærte, sykefravær, innleie vikarer og overtid) Konsekvenser for brukerne (her benyttes variablene for medarbeidere som kvalitetsindikator) Det er viktig at modellen brukes som del av en større prosess, hvor alle parter inviteres til medvirkning og dialog. Modellen vil også være nyttig for å få i gang dialog mellom de som til daglig arbeider med turnus, og de som sitter med mer overordnet budsjettarbeid i kommunen. Dette vil bidra til at ledere og ansatte på operativt nivå forstår mer av hva som utløser kostnader ved ulike valg og prioriteringer. regjeringen.no Små kommuner får minst Småkommunene får lavest vekst i frie inntekter neste år. Skaun er budsjettvinneren og Røst taperen, ifølge Kommunaldepartementets tabeller I forslaget til statsbudsjett ligger også Grønt hefte, som er tabellene som forklarer hvordan pengesekken blir fordelt til Kommune-Norge. Ifølge tabellene Kommunaldepartementet selv har publisert, er det småkommunene under innbyggere som kan vente lavest vekst i inntektene neste år. Her er den anslåtte veksten på 3,8 prosent - noe som også skal dekke lønns- og prisvekst på 3 prosent pluss endringer i befolkningen. I småkommunene er folkeveksten langt lavere enn i større kommuner - det kan være en forklaring på at veksten hos disse blir veldig lav. Kilde: Kommunalrapport Kommunalteknikk nr

8 Vannpåfylling Skal hindre mer vannsvinn, samt inntrengning av urenset grunnvann I forbindelse med Kommunalteknikk-messen på Fornebu i 2013, oppsøkte Nannestad Kommune, GPA Flowsystem sin utstilling for å forhøre seg om en metode for å få tett drikkevannsbasseng. Også kalt for høydebasseng. Metoden var utstilt på messen. Kenneth Gjenga GPA Flowsystem Bakgrunnen var at det lakk vann ut av 2 av deres høydebassenger, samt mistanke om inntrenging av urenset grunnvann. Etter noen møter mellom Nannestad kommune, GPA Flowsystem og deres leverandør/produsent Agru samt en utflukt til Gøteborg for å se på et prosjekt der, besluttet Nannestad kommune å prøve metoden på det ene bassenget deres. 8 Kommunalteknikk nr

9 Halvveis i prosjektet Nannestad har totalt 6 bassenger i kommunen. 4 stk i Maura, som betjener Maura og Nannestad. Og 2 bassenger som ligger i Åsgreina, som betjener Åsgreina og Holter. Totalt forsyner drikkevannsbassengene ca 1,2 millioner kubikk med vann hvert år, ifølge Lars Spirberg i Nannestad kommune. Metoden som ble valgt er i prinsippet ganske enkelt fortalt: Klikk-skinner monteres på vegger og gulv. Så klikker man PE-platene i skinnene. Så skrapes det mellom platene, før man extrudersveiser mellom platene. Det skal gnist testes før sveising og etter sveising, for å sjekke om sveisen er tett. På baksiden av PE-platene, sitter det 10mm distansepinner i PE. Misjonen til disse er å skape lufterom mellom betong og PE-plate. Dette for at betongen skal få lufting, samt å føre eventuell inntrengning av urenset grunnvann mellom PE-plater og betongelementer ned til et lekkasjerør i pumpesump. Da forhindrer man både vannlekkasje, inntrengning av urenset grunnvann samt at betongvegger og gulv er beskyttet. Levetiden til dette produktet er minimum 50 år. Det vil si at høydebassenget sin levetid økes med 50 år eller mer. Gevinsten for Nannestad kommune er forminsket vannsvinn, eliminert muligheten for inntrengning av urenset grunnvann, bedre kontroll og forlenget levetid av drikkevannsbassengene. Nannestad kommune besluttet etter at det første bassenget var ferdig og overlevert, at de ønsket å gjøre det samme i tvilling-bassenget. Denne jobben er ventet ferdig og klart for test ca 1.oktober Bilde av høydebassenget før rehabilitering. Høydebasseng ferdigstilt. Kommunalteknikk nr

10 ByggNett-strategi 1.0: Enklere og mer effektiv byggesak Ny strategi for digitalisering skal gi enklere og mer effektive byggesaksprosesser både for de som skal bygge og kommunene. Både i offentlig og privat sektor er det bred enighet om at digitalisering er en viktig driver for endring i byggsektoren. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Direktoratet for byggkvalitet utarbeidet en strategi for fremtidens digitale byggsektor. ByggNett-strategien beskriver hvordan direktoratet vil arbeide med digitalisering i årene fremover. Digitalisering og økt bruk av IKT er ikke et mål i seg selv, men verktøy for å lykkes med en endring som er etterspurt både av brukere, myndigheter og byggenæringen, sier direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet. Den overordnede visjonen for Bygg- Nett-strategien er enkle, effektive og forutsigbare tjenester i hele byggverkets levetid. Løsningene som skal realiseres skal: Gi lett tilgang til informasjon og verktøy som er relevant for det brukeren ønsker å gjøre Ikke kreve at brukeren må vite hvordan offentlig forvaltning er organisert Tilby informasjon som er oppdatert og til å stole på Gjenbruke informasjon på tvers av virksomheter, og sikre forsvarlig informasjonsforvaltning Tilpasse seg teknologiske nyvinninger som har stor utbredelse hos brukerne Ikke én IKT-løsning Strategien skal realiseres i samarbeid med andre myndigheter, kommuner, BAE-næring og IKT-leverandører. ByggNett er ikke ett statlig IT-prosjekt men en strategi som vil inneholde en rekke private og offentlige prosjekter med et felles mål. Ingen aktør kan lykkes med digitalisering alene - vi tar vår del, men byggenæringen må bidra, sier Lie. En hovedoppgave for myndighetene er å legge til rette for at næringslivet får en aktiv rolle i å skape en digital byggenæring. Direktoratet skal være en forutsigbar og ryddig partner som ikke driver tjenester i konkurranse med kommersielle aktører, sier Lie. Selvbetjeningsløsninger Vi vil at byggesaksbehandlingen i større grad skal ta utgangspunkt i brukernes behov, og at det tilbys gode selvbetjeningsløsninger, slik vi er vant til fra selvangivelsen og nettbank. Brukerretting, selvbetjeningsløsninger og samhandling er grunnleggende føringer i strategien. Det vektlegges også at nasjonale felleskomponenter og prinsipper for felles IKT-arkitektur legges til grunn for digitaliseringen. En levende strategi ByggNett-strategien bygger på intervjuer, møter og kartlegginger både nasjonalt og internasjonalt. Dette er den første versjonen av strategien, og den skal brukes som grunnlag for dialog med sentrale interessenter om satsinger og veivalg videre. Strategien er et levende dokument som vil oppdateres i tråd med satsinger og løpende utvikling. MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby post@mft.no FluidPond Klimatilpasning MFT gjør det lettere Virvelkammer for åpne dammer redusert magasinbehov Om ByggNett-strategien ByggNett-strategien er kartet som viser hvordan Direktoratet for byggkvalitet gjennom digitalisering skal bidra til enklere og mer effektive byggeprosesser, større forutsigbarhet og innovasjon i byggsektoren. Kilde: dibk Les mer på dibk.no/tema/byggnett 10 Kommunalteknikk nr

11 NYHET! Dimensjoneringsprogram for beregning av fordrøyningog infiltrasjonsanlegg! se ➊ ➋ ➌ ➍ BASAL STORM-SERIEN ➊ ➋ ➌ ➍ Fordrøyningsanlegg med tilkobling til kommunalt nett. Fordrøyning- og infiltrasjonsanlegg med tilkobling til kommunalt nett og drensledning for lokal infiltrasjon. Fordrøyning- og infiltrasjonsanlegg med tilkobling til kommunalt nett. Drensledning rundt kummen øker tilgjengelig infiltrasjonsareal. Lokal overvannsdisponering (LOD) for boliger, gårdsplasser og mindre områder med tette flater. Infiltrasjonsanlegg. Fordrøyer og tilbakefører overvannet lokalt. Arealgjerrig og kjøresterk overvannsløsning. Innløpet er plassert slik at det «spyler» det strupede utløpet hver gang det regner. Slamvolumet hindrer gjentetting av utløpet og partikler i nå infiltrasjonsarealet. Maks videreført vannmengde bestemmes av diameteren på det strupede utløpet. Dyp infiltrasjonsløsning er mindre utsatt for frost og redusert infiltrasjonskapasitet. Innløp Strupet utløp Drensledning basal - driver kontinuerlig innovasjon og produktutvikling innen va Beisfjord Sementvarefabrikk AS BetoNor AS Bodø Betong AS Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS Førde Sementvare AS Hedrum Cementstøperi AS Heimdal Granitt & Betongvare AS Holmen Betong AS Loe Rørprodukter AS Midt-Norsk Betong Mosjøen AS Midt-Norsk Betong Verdal AS Narmo Betong AS Jaro AS NOBI Norsk Betongindustri AS Ryfoss Betong AS Skjæveland Cementstøperi AS Sortland Sementvarefabrikk AS Sylteosen Betong AS Ølen Betong AS Østfold Betongprodukter AS Bare betong varer evig Lille Grensen 3, 0159 Oslo

12 Jan Håkon Moen er Fagarbeider i Teknisk Drift, Tynset kommune, og ansvarlig for blant annet drift og vedlikehold av gatelys. Nye led-gatelys i Tynset kommune Tynset kommune deltar i et unikt klimasamarbeid med miljøstiftelsen Zero og sju andre kommuner og fylkeskommuner i prosjektet klimaspydspiss, fra klimaplan til klimahandling på veg mot nullutslippskommunen. Prosjektet er støttet Kommunal- og Regionaldepartementet. Klimakultur 2020 viste at kommunene har muligheter til å kutte en tredjedel av det som er Norges mål for innenlandske klimagasskutt innen Kommunene har et stort potensial for å kutte utslipp fra egen bygningsmasse, egen transport og kommunale innkjøp, og ved å tilrettelegge for en klimavennlig hverdag for innbyggere og næringsliv. Tynset Kommune har høye ambisjoner om å få til kutt i klimagassutslippene gjennom nullutslippsløsninger innen blant annet belysning, oppvarming, transport og biogass. Det ble i 2012 planlagt en utskifting av en del av kommunens gatelys, dette på grunn av at kvikksølv ble forbudt brukt i lyskildene som er i mange av armaturene. Det ble gjort en gjennomgang av gatelysnettet i kommunen, av ca armaturer er 350 armaturer ulovlige etter For at vi skulle komme i gang med utskifting før denne fristen, måtte det 12 Kommunalteknikk nr

13 opp politisk for å få finansiering på plass. Når det ble så mye som skulle skiftes ut, fant ledelsen ut at det måtte deles på to år. Tynset fikk innvilget midler for å skifte ut 175 armaturer i 2012, og det ble innvilget midler for å skifte ut ca. 190 armaturer i Cree LED armaturer ble valgt, og noe skepsis ble det rundt dette, men etter en overbevisende presentasjon av produktet, viste det seg at vi fikk en armatur som var vel så bra. Armaturen er både fin å se på, lett å montere og gir et veldig behagelig lys på vegen. EnergyOptimal som er leverandør av Cree har mange års erfaring med LED og er også en god samarbeidspartner for Tynset på den tekniske siden, sier fagarbeider Jan-Håkon Moen i Teknisk drift i Tynset kommune. Hver LED modul i armaturene består av flere sammensatte LED klustere og benytter et patentert linsesystem som gir høy optisk presisjon. Armaturene leveres med påmontert fleksibelt mastefeste, og på grunn av den lave profilen har den liten vindlast, sier daglig leder Morten Groseth hos leverandøren EnergyOptimal. -Cree har utviklet denne enheten med mulighet for å justere lysutbytte i 9 ulike trinn. Dette gir en unik fleksibilitet, og man slipper å lagerføre flere enheter, sier Groseth. -Det blir en stor innsparing på energiforbruket når dette arbeidet er ferdig. Det er skiftet ut tradisjonelle armaturer med w lyskilder, og dette blir byttet med w LED armaturer. Det er også ønskelig å få skiftet ut de resterende ca. 650 armaturene med LED etter hvert. Dette er stort sett armaturer med NAV-E 250 w som står langs Fylkesveier, med lys store deler av døgnet, sier Moen. Kilde: Energy Optimal Kommunalteknikk nr

14 Byplanlegging, vennskap og relasjonsbygging Taveta kommune i Kenya er den første internasjonale brukeren av Powels vannog avløpsløsning Gemini VA, takket være et prosjekt mellom Taveta og Melhus kommune. Taveta er både en by og en kommune og ligger sør-øst i Kenya, nært grensen til Tanzania og kun kilometer fra Kilimanjaro. De to kommunene har i flere år samarbeidet, de har jobbet med prosjekter og det har vært flere utvekslinger mellom skoler, barnehager, ungdomsråd og kommuneadministrasjonene. Nå er de i gang med et prosjekt i virkelig stor skala, planlegging og bygging av en ny Taveta by. Glade venner i Taveta. Miljøagentene passer på. Morten Meek og Daniel Leshamta under feltmåling i Taveta. Byplanlegging Taveta by har vokst raskt i løpet av de siste 25 årene, kommunen har kjøpt et stort landområde på rundt 8000 mål, og nå skal byen utvides. Det er et blankt lerret for byplanleggere, som nå lærer av Melhus erfaring når det gjelder planlegging av infrastruktur. Særlig når det gjelder vann og avløp. Avgjørende for denne prosessen er Powels Gemini VA løsning, som Melhus har brukt siden 1990 og som kartlegger rundt 95% av deres vannrør. I to uker i mai var tre deltakere fra Taveta i Melhus for å lære seg å bruke programvaren. Landmåler Benson Mburu, leder for plan- og byggesakskontoret Daniel Leshamta og IKT ansvarlig Elijah Baluna Mruttu var imponerte og så frem til å begynne å jobbe med Gemini. Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver i rådmannens fagstab er prosjektleder for samarbeidsprosjektet. Sammen med avdelingsingeniør Morten Meek fra vann- og avløpsseksjonen har de jobbet tett sammen med kenyanerne. Gemini ble installert på datamaskinene deres og vi har vist dem hvordan de drifter og bruker programmet, sier Meek. For oss er dette en mulighet til å jobbe direkte med lokalsamfunnet, sier Dahl. Det handler om kapasi- 14 Kommunalteknikk nr

15 Vår faste sjåfør Stanley Kiragu, Morten Meek og Julius Fundi fra Works Office i Taveta. tetsbygging og å jobbe sammen med de lokale myndighetene. Kartlegging av vannrør Det nåværende vann- og avløpssystemet i Taveta er fra 1990, og det finnes ingen nøyaktig kartlegging av rørene fra før. I tiårene siden det nåværende systemet ble implementer har befolkningen økt dramatisk, mens infrastrukturen har forandret seg svært lite. En av konsekvensene av dette er at det er flere problemer med vannforsyningen. Høydebassenget ligger ikke høyt nok, noe som fører til lavt vanntrykk, eller ikke noe vann i det hele tatt. Det er også problemer med vannforurensing. Dette er problemer som lett kan unngås med bedre planlegging av infrastrukturen og rørlegging. Nøkkelen til å unngå slike problemer i fremtiden er strategisk planlegging når den nye delen av byen bygges. Miljømessig utvikling og kommunal planlegging er svært viktige faktorer i dette prosjektet. Meek har lang fartstid innen infrastrukturplanlegging, kartlegging av rør og bruk av Gemini, men får likevel mye ut av prosjektet. Dette gir oss en sjanse til å bruke kunnskapen vi sitter inne med på en annen måte enn til vanlig, sier han. For Taveta betyr dette prosjektet også en hel ny måte å jobbe på. I gamlebyen bygget folk hus og flyttet inn med bare en brøkdel av infrastrukturen i orden. Det nye området har 6000 tomter øremerket for bolighus. Det ligger tomt, og ingen får flytte inn eller bygge før vannrør, kloakk og veier er på plass. Kartet over den nye byen har alle tomtene tegnet inn, og de nye vannledningene vil bli kartlagt gjennom Gemini VA. De som har utviklet denne programvaren har virkelig tenkt på alt, sier Leshamta, tydelig imponert. For Taveta handler god infrastruktur om mer enn å sørge for at alle har vann i husene. Byen er et landbrukssamfunn, med et stort marked to ganger i uken. Hit kommer folk fra både Kenya og Tanzania for å drive handel, og et velutstyrt marked med rennende vann og toaletter betyr mer handel som igjen har en positiv påvirkning på den lokale økonomien. Prosjekter og vennskap Dette prosjektet handler ikke bare om byplanlegging, det handler like mye om vennskap og relasjonsbygging. Det viktigste her er at vi er venner, sier Meek. Vi har vært på besøk i Kenya to ganger i året i flere år, og vi har hatt flere personer på utvekslingsbesøk hos oss. For både Meek og Dahl er dette prosjektet nyttig. Det er veldig nyttig for oss å se ting fra en annen side, se hvordan ting blir gjort i andre samfunn og hva slags utfordringer de har, sier Dahl. I oktober skal en delegasjon fra Melhus til Taveta for å se hvordan det går med prosjektet og får å hjelpe videre. Nytteverdien for Taveta er at de kan bygge kompetanse i egen kommuneorganisasjon, samtidig som de Kommunalteknikk nr

16 Tillit må til for å skape utvikling. viser i praksis at de kan gi innbyggerne en basistjeneste som bedrer helse og levekår, sier Dahl. Det gir stolthet og identitetsfølelse. Dette arbeidet skal også synliggjøres i en Øst-Afrika-konferanse i Taveta i november, med deltakende kommuner og nasjonale myndigheter fra Kenya, Tanzania, Uganda og Zambia, sammen med norske samarbeidspartnere. Taveta vil da bli et utstillingsvindu når det gjelder helhetlig tettstedsplanlegging. Powel har lånt bort to Gemini demo lisenser til Taveta, og ønsker dem lykke til med dette viktige prosjektet som vil optimalisere vannressurser, minimisere forurensing og sørge for stabil vannforsyning. Internasjonalt samarbeid i Melhus Melhus kommune ble i 2005 kåret til internasjonal kommune i Norge av Fredskorpset og Kommunenes Sentralforbund. Melhus kommune har vennskapssamarbeid med følgende kommuner/ land: Taveta kommune i Kenya Kiili kommune i Estland Kultursamarbeid med kommuner i Norden Skolesamarbeid med Laza kommune, Latvia Melhus kommune har organisert det internasjonale arbeidet gjennom ei styringsgruppe som bl.a. består av ordfører og rådmann. Denne gruppa koordinerer og gir styringssignaler i det internasjonale arbeidet i kommunen. Kilde: Melhus kommune Powel Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering Nivåmåling Nedbørsmåling Tlf. (47) Kommunalteknikk nr

17 NYHET I NORDEN! FROSTSIKRE VANN- OG AVLØPSSLANGER SKLISIKRE IS- OG SNØSMELTINGSMATTER Ta kontakt med din VVS-grossist for tilbud HMS HMS Helse, miljø og sikkerhet Helse, miljø og sikkerhet Oppvarmet/ opptining Oppvarmet/ opptining Kvalitet Kvalitet Polarflex sine frostfrie vann- og avløpsslanger har utallige bruksområder for samfunn, næringsliv, deg og meg. Dette er eksempler på noen: Polarflex sine sklisikre is- og snøsmeltingsmatter har utallige bruksområder for samfunn, næringsliv, deg og meg. Dette er eksempler på noen: Landbruk Bygg og anlegg Vann mellom hytter Boblebad Funksjonshemmede Trapper Boblebad Hus og hytter Campingvogn Redningsetater Brakkerigger Vei og avløp Offentlige bygg Idrettsbygg Bygg og anlegg VVS Industri Varmepumper Enebolig Boring/saging TEKNISK INFO: POLARFLEX SLANGER Fleksible proff armerte slanger med innebygd selvregulerende termostat og 220 V, kan seriekobles Legges på bakken eller i bakken Godkjent for minus 41 grader Termostatstyrt, selvregulerende Godkjent for drikkevann Godkjent for gråvann-kloakk Leveres med inne diameter fra 13mm-100mm Leveres i 3, ,5-12,5-15 og 25 meters ferdige lengder komplett Svært lavt strømforbruk Tåler inntil 65 grader varmtvann Helårs slanger, vinterstid sett inn støpslet Ikke nødvendig med elektriker eller rørlegger foruten overganger Fleksible slanger, etter bruk, kveil opp og klar til bruk senere CE-FDA-EC-CSA godkjent Patent Pending Landbruk VA-anlegg Hus og hytter Tak konstruksjoner TEKNISK INFO: POLARFLEX MATTER Elektrisk produkt 230 V 1 fas. De er vridningsstabile, sklir ikke på underlaget, produserer varme både oppadgående og nedadgående. Testet helt ned til minus 35 grader / overflaten på mattene holder 10 grader eller mer. Standard matter er 0,5 cm tykke. Industrimatter 1 cm tykke Mattene er designet for kommersielle anlegg eller områder med tung fottrafikk. Mattene består av elektrisk oppvarmede elementer mellom to beskyttende flater som er flammehemmende og forsterket SBR gummi, slitesterkt som bildekk og er beregnet for hardt bruk. Kan seriekoples sammen og tilpasses ditt areal på kun en strømkurs. Kan festes til underlaget ved bruk av øyer i hver ende. Smelter is og snø med hele 6 cm pr time. Designet for å stå ute hele vinteren. Vanntette og har vanntette kabler. CE godkjent etter sikkerhets standard EN & EN NEMKO godkjent for Norden. Patent Pending Kjeller Vest 3, 2007 Kjeller, post@polarflex.no Polarflex er generalimportør for Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Russland For demonstrasjon av mattene se link: watch?v=rhy2hzipqey Kommunalteknikk nr

18 Legging av asfalt i Oslo kommune La NCC Green Asphalt for Oslo kommune NCC Roads la nylig en teststrekning med NCC Green Asphalt for Oslo kommune. En viktig asfaltjobb som setter NCC sin spesialutviklede lavtemparaturasfalt på agendaen også i Oslo. Av Tor Heimdahl NCC Roads Under leggingen av den 330 meter lange veistrekningen i Zinoberveien var 10 personer fra Oslo kommune med for å lære mer om den miljøvennlige asfalten. Lavere Co2-utslipp, mindre varme og mindre røyk. Representantene fra kommunen likte det de så. Vi fikk et godt inntrykk av den jobben NCC gjorde og vi er selvfølgelig interessert i prøve denne typen dekker, sier prosjektleder i Oslo kommune, Stein Johansen. Oslo kommune vil nå følge veistrekningen gjennom vinteren og våren. NCC Roads har ambisjoner om å levere mer NCC Green Asphalt og tror markedet vil vokse ytterligere. 18 Kommunalteknikk nr

19 Vi er meget godt fornøyd med at Oslo kommune ønsker å teste vår NCC Green Asphalt. Vi har lagt denne miljøvennlige asfalten for en rekke kommuner og ser at interessen er økende, sier distriktssjef Hans Færø i NCC Roads Asfalt. NCC Roads har de siste årene utviklet en rekke grønne produkter. I tillegg til NCC Green Asphalt, som fremstilles med minst 20 prosent lavere energiforbruk, og gir opp til 30 prosent lavere utslipp av CO2 i forhold til tradisjonell varmasfalt, tilbyr blant annet NCC miljøvennlig ugressbekjempelse NCC Spuma. Våre kundeundersøkelser viser at interessen for miljøvennlige alternativer er økende. Vi har som ambisjon om å levere de beste bærekraftige løsningene. NCC Green Asphalt et ett av produktene NCC Roads tilbyr i vår satsing, sier Hans Færø. Prosjektleder Stein Johansen i Oslo kommune fulgte interessert med på leggingen av NCC Green Asphalt. FOTO: Hans Færø ARCTIC ENTREPRENEUR JANUAR 2015 CLARION HOTEL OSLO AIRPORT, GARDERMOEN Vi har samlet Anleggsdagene og Avfallsdagene til Arctic Entrepreneur! Kommunalteknikk nr

20 Vi er med Drikkevannskonkurransen 2016 Startskuddet for den store drikkevannkonkurransen 2016 gikk i begynnelsen av september, da DIHVA, driftsassistansen Hordaland, arrangerte sine årlige VA-dager på Vestlandet. Av Kjell M. Jacobsen Det ble rekorddeltagelse i år med 450 deltakere, alt fra kommuneingeniører og driftsoperatører til konsulenter og leverandørerer. Selve konferansen satte fokus på «klimautfordringene med forurensingskonsekvens for vannkvalitet». Vannbransjens sentrale premissleverandører VA/Miljø-blad og Norsk Vann ved fra venstre daglig leder Odd Lieng VA/Miljø-blad og Rådgiver Arne Harr i Norsk Vann Vestlandets beste vann 2015 I forbindelse med neste års VA-dagene Vestlandet blir det, som et av de første semifinalestedene i landet, kåring av Vestlandets beste drikkevann. Det konkurreres i to forskjellige klasser; råvann fra overflatevann og råvann fra grunnvann. Blant de mange deltakerne på VAdagene Vestlandet, griper vi tilfeldig fatt i Willy Skulerud, kommuneingeniør VA i Vindafjord kommune. Willy Skulerud er nyansatt i kommunen med kun 1 måneds erfaring fra stillingen. Han kommer fra en lengre jobbkarriere i Statoil og hadde brukt lang tid før han endelig valgte karriereveien videre. Utfordringene i kommunens VA-sektor er mange og store. På spørsmål om hva som hadde vært høydepunktene under dagene, pekte han på flere områder, men de emnene som han syntes hadde gitt mest var innslagene fra «Biofilm i ledningsnettet» og «Drikkevannsbehandling». Problematikken kloring av vann, og metoder for optimalisering av hvordan det kunne løses er aktuelt for kommunen. Han savnet enda mer dybde innenfor temaet. Med tidligere yrkeserfaring fra Statoil mente han også at oljebransjen hadde mye å tilføre vannbransjen med hensyn til teknologisk kameraovervåkning. Skulerud er også veldig interessert og positiv til drikkevannkonkurransen og mener kommunen bør delta gjennom sine potensielle vannverk i klassen «Råvann fra grunnvann». Olav Skeie Fagarbeider i VA-drift Os kommune. Sten-Tore Sørland Ing. Norconsult landets største konsulentselskap sentral i programarbeidet for VA-dagene. Strukturendring i Vannbransjen Bergen Vann KF har overtatt driftsansvaret for VA-nettet i nabokommunen Os med virkning fra 1.september. Det er ikke vanlig at en kommune drifter VA-nettet i en annen kommune, men mangel på kvalifisert driftspersonell tvang fram et samarbeid. Nå kan dette vise seg å være første skritt på 20 Kommunalteknikk nr