Hovedplan for veilys i Fet kommune

Transkript

1 Hovedplan for veilys i Fet kommune

2 INNHOLD Innledning Politisk dokument Kort situasjonsbeskrivelse Generelt Historikk: Tilstand Rammebetingelser Utfordringer og behov Visjon og mål Overordnede strategier Strategi 1: Minimumsløsning Strategi 2: Begrensede ombyggingstiltak, og uprioriterte deler Strategi 3: Ombygging til et moderne og hensiktsmessig nett Overordnet handlingsprogram for veilysnettet i Fet Faglig dokument Situasjonsbeskrivelse Utstrekning og omfang av veilysnettet i Fet kommune Organisering, ansvar og roller Tilstandsbeskrivelse for veilysnettet Rammebetingelser Funksjonskrav for veilysnettet i Fet kommune Veilysnorm for Fet kommune Måling av veilyset Kostnadstyring med veilyset Drift og vedlikehold av veilyset Alt. løsninger for veilys langs privat vei (uprioriterte deler) Hovedmål 1: Et moderne, funksjonelt og hensiktsmessig veilysnett Hovedmål 2: Utbedring av pålegg Hovedmål 3: Et robust og fleksibelt veilysnett Hovedmål 4: Innsparinger Hovedmål 5: Økonomi og styring Alternative strategier Strategi 1: Minimumsløsning Strategi 2: Mindre ombyggingstiltak, og alternative tiltak langs private veier Strategi 3: Ombygging til et moderne og hensiktsmessig nett Økonomisk sammenstilling av strategi 1, 2 og Anbefalt hovedstrategi Handlingsprogram med hovedmål, delmål, tiltak, ansvar og fremdrift Hovedplan for veilys

3 Innledning Hovedplan for veilys i Fet kommune er laget som en følge av ny energilov i 1991, privatisering av tidligere kommunale energiverk, økte drift og vedlikehold kostnader, nye omfattende krav fra netteier og pålegg fra overordnet myndighet. Arbeidet med ny hovedplan for vei viste også at det var behov for en tilsvarende gjennomgang av veilyset i kommunen. Veilysplanen var i utgangspunktet anbefalt utført som en påbygning på hovedplan vei, men er her utført som en selvstendig plan, dog etter de samme prinsippene som for vei. Endringer i rammebetingelsene, et gammelt og umoderne veilysnett, samt knapphet på ressurser gjør at planlegging og prioritering er viktig. Innbyggerne gir samtidig klare signaler om viktigheten av et funksjonelt veilys i kommunen. Hovedplanen har endt opp med en beskrivelse av status for veilyset i Fet, hvilke utfordringer kommunen har i forhold til interne og eksterne rammebetingelser, samt aktuelle strategier for å nå våre definerte mål på området. Til slutt en anbefalt handlingsplan med økonomiske konsekvenser og fremdrift for ulike tiltak og investeringer. Hovedplanen skal vedtas av Fet kommunestyre og gjelder for perioden Dokumentet er tenkt rullert hvert 4. år. Sammendrag Hensikten med hovedplanen er å belyse sentrale utfordringer med veilysnettet basert på status, rammebetingelser, samt politiske ønsker og behov i kommunen. Dokumentet er i ment å være et verktøy for å kunne gjøre de rette langsiktige beslutningene på veilys-sektoren i kommunen, og et styringsverktøy for investeringer, drift og vedlikehold på kommunalteknisk nivå. Veilyset i Fet har tidligere vært driftet under relativt stabile rammer. Imidlertid har bl.a. energiloven ført til vesentlige endringer, ikke minst overdragelsen av det kommunale E-verket til Akershus Energiverk i Veilyset var dog ikke omfattet av overdragelsen. Selv om det meste av veilysnettet i Fet fortsatt er under kommunal eie og forvaltning, har rammebetingelsene for drift og vedlikehold endret seg drastisk de siste årene. For å opprettholde akseptable funksjons og sikkerhetskrav, i henhold til kommunens målsetting og innbyggernes forventninger, har behovet for utbedringer og vedlikehold økt i forhold til et stadig eldre og delvis nedslitt veilysnett. Kraftprisene har vært veldig ustabile de siste årene, men vi har sett en økning over flere år, og prognosene viser en utvikling mot ytterligere økte kraftpriser. Overordnet myndighet har pålagt kommunene ulike tiltak på veilysnettet, som ombygging av ulovlige anlegg og måling av strømforbruket, noe som vil kreve omfattende investeringer over flere år. Samtidig har netteier; Hafslund Nett (HN) varslet (og delvis iverksatt) en betydelig økning av nettleiekostnadene, 20% påslag på umålte anlegg (grunnet påståtte tap i nettet), ny veilystariff og ytterligere kostnader knyttet til drift og vedlikehold på fellesført nett. I henhold til klimautfordringen og gjeldende kommuneplan er Energi og klimaplan for Fet kommune under utarbeidelse. Formålet med denne er å sikre en bærekraftig utvikling, samtidig som det skal legges til rette for en grønn miljøprofil i henhold til nasjonale klimamål. Vi ser det hensiktsmessig å forankre hovedplan for veilys til kommunens Energi og klimaplan, det er uansett viktig å utnytte det potensialet som ligger i å modernisere kommunens veilysnett. For å møte alle disse ufordringene er det foretatt en utredning av status og tilstand på veilysnettet, innbyggernes behov og forventninger, politiske ønsker og føringer i kommunen, samt økonomiske betraktninger og analyser. Ut fra dette er det definert en langsiktig hovedmålsetting for Hovedplan for veilys

4 veilysnettet, og det er behandlet 3 alternative strategier, med ulike konsekvenser for kvalitet, funksjonsnivå, investeringer, samt drifts og vedlikeholdskostnader: Strategi 1 beskriver en minimumsløsning som ivaretar pålegg fra myndighetene, men gir liten kvalitetsheving på veilysnettet. Alternativet vil medføre store økninger på drifts og vedlikeholdsbudsjettet i årene som kommer. Strategi 2 beskriver begrensede modernisernings og ombyggingstiltak i områder som er spesielt tilrettelagt for dette. Vil gi kvalitetsheving i sentrale strøk, med tilsvarende reduserte driftskostnader. Denne strategien beskriver også alternative løsninger for overføring eller frakobling av veilys langs private veier, etc. - som er kommunalt driftet i dag. Omfatter også utarbeidelse av ny veilysnorm, med definerte og forutsigbare funksjonskrav for veilyset i Fet. Strategi 3 bygger på strategi 2, men beskriver mer omfattende tiltak i størstedelen av kommunen. Kalkylene viser at, til tross for store engangsinvesteringer vil disse kunne være inntjent over relativt få år, grunnet betydelige innsparinger på drifts og vedlikeholdskostnadene.. Følgende hovedmålsetting foreslås for veilyset i Fet: Fet kommune skal overta og drifte veilysanlegg med god kvalitet på materiell, utforming og utførelse, slik at aktuelle rammebetingelser, funksjonskrav, driftsikkerhet og økonomi ivaretas på best mulig måte. Ut fra denne hovedmålsettingen foreslås 5 hovedmål, gjeldende for perioden : Et moderne, miljøtilpasset, energioptimalt og hensiktsmessig veilysnett, som tilfredstiller innbyggernes behov og vedtatte funksjonskrav. Utbedring av pålegg fra overordnet myndighet. Et robust og fleksibelt veilysnett i forhold til endringer i rammebetingelsene. Innsparinger på drifts og vedlikeholdskostnadene med veilyset. God styring med investeringer, drift og vedlikehold på veilyset. En riktig vurdering av funksjonskrav, nødvendige investeringer og tiltak på veilysnettet vil gi kommunen en varig mulighet til å oppnå disse målene. Vedtak av hovedplanen bør optimalt være fattet på tydelige og mest mulig forutsigbare rammebetingelser. Etter presentasjon av planen i mars-09 er det behandlet 2 vedtak (fra h.h.v. Justisdepartementet og NVE) som etter enhetens vurdering klargjør vesentlige eksterne rammebetingelser tilstrekkelig, Alle konsekvensene er ikke endelig avklarte, men enheten ser det hensiktsmessig å iverksette lønnsomme tiltak relativt raskt, for å kunne realisere gevinstene ved et moderne og funksjonelt veilysnett i kommunen. Det er derfor igangsatt investeringstiltak (pilotprosjekt) i noen avgrensede områder I tillegg bør et betydelig potensiale for redusert energiforbruk, bedret miljø, trivsel, sikkerhet og kvalitet tillegges avgjørende vekt. Ut fra utredningene, som fremgår i dette dokumentet, og ovenstående målsetting foreslås en en handlingsplan som er basert på strategi 3. Strategi 3 omfatter totale investeringer i størrelsesorden 8 mill. over 5 år. I henhold til aktuelle rammebetingelser, vil dette kunne gi en reduksjon av drifts og vedlikeholdskostnadene som kan være inntjent på 5 8 år. Hovedplanen anbefaler ikke avsatt investeringsmidler til nye kommunale veilysanlegg i denne perioden, men at veilys blir medtatt i planprosessen i forbindelse med nye private utbyggingsprosjekt, og Statens Veivesens prosjekter. Eventuell nye kommunale veilysetableringer bør finansieres gjennom Aksjon Skolevei, eller andre tilskuddsordninger. Hovedplan for veilys

5 DEL 1 1 Politisk dokument 1.1 Kort situasjonsbeskrivelse Generelt Enhet for kommunalteknikk drifter 2253 lyspunkter fordelt på ca 80 km vei. Disse veiene omfatter både fylkesveier (16km), kommunale (55km) og private veier (9 km). Disse er vist på de til enhver tid gjeldende veilysregister ( og kart) i kommunen. Dette representerer en nyanskaffelsesverdi på ca. 127 mill. Nåverdi ca. 51 mill. Regnskapet på energikostnader (BE) for 2008 er kr ,- og kr på vedlikehold. Til sammenlikning hadde Sørum kommune (med 2050 veilysarmaturer) et vedlikeholdsbudsjett alene, på kr , Historikk: Veilyset i Fet kommune (FK) var frem til i kommunal eie, og ble driftet og vedlikeholdt av Fet kommunale e-verk. Da det kommunale e-verket ble overdratt til Akershus Energiverk ble veilyset holdt utenfor, slik at drift og vedlikehold av veilysnettet fortsatt er kommunens ansvar. I avtalen var veilysnettets tilstand mangelfullt beskrevet, men det fremgikk ikke at anleggene kunne være ulovlige etter gjeldende lovverk. Kommunen har siden 1993 hatt vedlikeholdsavtale med AEV (som etterhvert fusjonerte til Akershus Nett, Østnett, Viken Energi og Hafslund Installasjon.) I 2006 ble rammeavtalen overdratt til Mesta Elektro gjennom Interkommunalt Innkjøpsamarbeid Nedre Romerike (IINR). I har kommunen mottatt flere pålegg fra overordnet myndighet, om at deler av anlegget ikke oppfyller krav angitt i gjeldende forskrifter. Med bakgrunn i ny energilov, som trådte i kraft i 1991, og endringer i lovverket har kommunene også mottatt omfattende krav fra netteier Hafslund Nett (HN), som vil påvirke kommunens energi/drifts og vedlikeholdskostnader betraktelig. Kommunene har ikke hatt tilstrekkelig kompetanse og mulighet for å følge opp konsekvensene av endringer i lovverket. I 2003 ble det derfor inngått et formalisert samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo og Fet kommune, med bistand fra advokatfirmaet Haavind & Vislie. Denne prosjektgruppa representerer nå 19 kommuner på Romerike, og forhandlinger med netteier og overordnede myndigheter pågår fremdeles. Det ble i gjennomført utskiftninger av armaturer med PCB holdige kondensatorer, etter pålegg fra Statens Forurensingstilsyn (SFT) Drift og vedlikehold av veibelysningen på riksveiene i Fet ble overdratt til Statens vegvesen (SVV) i 2005 og veilyset ble, i henhold til SVV krav for overtakelse, opprustet i.h.t. gjeldende forskriftskrav. I 2004 ble sendt søknad om støtte for energibesparende tiltak til ENOVA og det foreligger tilsagn om tilskudd på inntil kr ,- for tiltak med dokumentert energibesparelse. Hovedplan vei Fet kommune ble vedtatt oktober 2006 og beskriver bl.a.: Det skal være gatelys i god stand på de viktigste kommunale veier i.h.t funksjonskrav. Ut over dette er det til nå ikke utarbeidet et spesifiserte funksjonskrav for veilysnettet. I utvalgsmøte for Samfunn og Miljø den ble det fremlagt notat: Føringer for utarbeidelse av hovedplan for veilys i Fet kommune, og det ble her gitt føringer for en omfattende plan i henhold til strategi 3 i notatet, jf. Referat PS 13/08. Hovedplanen ble den presentert i Utvalg for Samfunn og miljø, med anbefaling om at vedtak av planen utsettes til eksterne rammebetingelser er tilstrekkelig avklart. Det ble videre tilføyd at hovedplanen bør ha en grønn profil, som ivaretar miljømessige forhold og energibruk på en enda tydeligere måte. Hovedplan for veilys

6 1.1.3 Tilstand Tekniske krav til veilys har til dels vært uklare, og i varierende grad fulgt opp ved nybygging og vedlikehold - enten det har vært Fet kommunale e-verk, eller ekstern netteier (AEV/ Østnett/Viken) som har stått som anleggseier og/eller utbygger. Tekniske krav, med sjekkliste for overtakelse av nye veilysanlegg i boligstrøk, ble utarbeidet i Fra 2010 foreslås å ta i bruk ny Veilysnorm for Fet kommune. Deler av veibelysningen er i dårlig forfatning, med gammelt, ikke energioptimalt, lite miljøtilpasset, og driftsmessig kostbart utstyr. Hele veilysnettet er umålt, men samlet årlig energiforbruk er av netteier stipulert til kwh. (1,4GWH) Ca. 64 % av veilysnettet er luftstrekk i fellesføring med Hafslund Nett AS, Telenor, div. kabel- TV og signal anleggleverandører. Ca. 31 % av veilysnettet er utført som integrerte anlegg, med en-faset tenning. Lysarmaturenes gjennomsnittlige alder er ca.15 år, mot en forventet levetid på 25 år. Et relativt gammelt og nedslitt veilysnett, kombinert med uforutsigbare hendelser som tordenvær, vind, trefall, påkjørsler, materialsvikt, hærverk, etc. - gjør at ordningen med serieskift hvert 4. år (soneskift med lampebytte) ikke dekker tilfredstillende opp for mørke og defekte veilys, jf. forslag til funksjonskrav. Veilysnettets nåværende struktur, med ca. 280 tilknytningspunkter er svært dårlig tilrettelagt for måling og styring. Dersom veilysnettet ikke bygges om vil de kostnadsbesparende tiltak som er beskrevet, ha svært begrenset effekt. Nettets struktur gjør også at kommunen er sårbar for endringer i ytre rammebetingelser; som endrede forskriftskrav, vedtak fra myndighet og økonomiske krav fra andre aktører i den tekniske infrastrukturen Rammebetingelser Det er behov for en avklaring av hvilke funksjonskrav Fet kommune ønsker for nye og eksisterende veilysanlegg langs kommunale veier, sentrumsområder, plasser, idrettsanlegg og private veier. Det kunne selvfølgelig være ønskelig å bygge et veilysnettet med en slik kvalitet, at serieskift hvert 4. år (4 soner) var tilstrekkelig. Dette anses imidlertid ikke realistisk i forhold til omfanget på de investeringene dette ville kreve. For ivareta et forsvarlig nivå i forhold til trafikksikkerhet, trygghet, trivsel og miljø, må utbedring av mørke og defekte veilys kunne bestilles også utenom soneskiftene, dog innenfor enhetens rammer for økonomi og styring. Videre kan vurderes å overføre veilyset langs private veier - til vel, lag og foreninger (som de fleste av våre nabokommuner har gjort) - alternativt frakoble/fjerne disse anleggene. De juridiske konsekvensene av dette bør i så fall avklares nærmere. Ny veilysnorm beskriver utforming og tekniske krav til nye anlegg, samt grunnleggende krav til drift og vedlikehold av veilysnettet. Normen vil erstatte Krav ved etablering av veilys i Fet kommune i boligområder med kommunal vei - utarbeidet i Norske kommuner bør forplikte seg til å oppfylle Nasjonal klimaplan om reduserte klimagassutslipp, bl.a. gjennom utarbeidelse av kommunal energi og klimaplan, samt gjennomføring av lønnsomme energiprosjekt på bygg og annlegg. Etter søknad til ENOVA i 2004, foreligger tilsagn om støtte på inntil kr ,- for dokumentert energibesparelse på veilyset i kommunen. Det er et potensiale på 30-40% energibesparelse ved en hensiktsmessig ombygging av veilyset, inkl. kostnadsbesparende tiltak (teknisk og administrativt) Hovedplan for veilys

7 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har, med hjemmel i gjeldende forskrifter og vedtak av gitt Fet kommune pålegg om å utbedre enfase tenningsanlegg, og opprette grensesnittavtale mellom eierne (HN og FK), hvor ansvarsforholdet mellom partene fremgår.. Netteier (HN) har varslet og fremmet en rekke økonomiske krav vedr. avregning av umålt forbruk, ny nettleietariff pr. tilknytningspunkt, samt kostnader knyttet til felles anleggsdeler i fellesførte anlegg. Dette er begrunnet i gjeldende lovverk, dog påklaget til overordnet myndighet gjennom felles prosjektgruppe og med juridisk bistand fra advokatkontoret Haavind & Vislie. I nytt vedtak av fra Norges Vassdrags og Energiverk (NVE) gis netteier (HN) prinsippielt medhold i sitt krav om 20% påslag på umålt forbruk, og det er veilyseier som må dokumentere evnt. avvik på netteiers stipulerte påslag. Det er uavklart om netteier vil få medhold om innføring av ny nettleietariff. I tillegg har HN, på grunnlag av vedtak og omforent grensesnittavtale (fellesføringsanlegg) varslet oppstart av forhandlinger om en Fellesføringsavtale2, som skal regulere det økonomiske (privatrettslige) mellom netteier og veilyseier. I klageavgjørelse av fra JDP, settes DSB`s vedtak av , delvis til side, og veilyseier (prosjektgruppen) gis klart medhold i at veilyseier fritt må kunne konkuranseutsette drift og vedlikehold av veilyset, også i fellesførte anlegg, forutsatt at grensesnittavtale med netteier er inngått, og at valgt entreprenør kan dokumentere tilstrekkelig kompetanse, jf. el-tilsynsloven. Dette vil i praksis bety økonomisk gunstigere rammeavtaler for drift og vedlikehold, og langt større handlefrihet i forhold til gjennomføring av nødvendige tiltak. Netteiers innføring av 20 % påslag på umålt stipulert forbruk, varslet ny nettleietariff pr. tilknytningspunkt og fellesføringsavgift, vil uansett slå hardt ut for Fet kommune. Energikostnadene (nettleie og kraft) har økt de siste årene, og i betraktning av forholdene i energimarkedet må det forventes en ytterligere økning. Energikostnadene utgjør i dag ca. to tredjedeler av de totale drifts og vedlikeholdskostnadene. Det er vanskelig å forutse utviklingen på kraftprisene, men det bør tas høyde for en relativ økning på inntil 10% i året. Det må også påregnes at netteier får medhold i en del av sine fremsatte krav, slik at nettleie og fellesførings kostnadene vil øke betydelig. Årlige nettleie og kraftkostnader kan, i værste fall, øke med inntil 125% frem mot 2013, dersom det ikke planlegges og iverksettes hensiktsmessige tiltak. Ressurstilgangen for vedlikehold på veilyset har lenge vært begrenset i forhold til det reelle behovet. Med et veilysnett som ikke er tilpasset dagens rammebetingelser, har budsjettet gradvis blitt mer og mer anstrengt. Og tendensen vil fortsette, dersom det ikke gjøres hensiktsmessige inngrep. Dersom varslede rammebetingelser blir gjeldende i 2013 vil vedlikeholdsbudsjettet kunne reduseres med 15-20% ved iverksetting av hensiktsmessige tiltak/investeringer. Hvis dette ikke gjøres, må man påregne en økning på 20 25% i forhold til dagens budsjett. Konsekvensene framkommer i økende grad også i form av etterslep på nødvendige utbedringer og misfornøyde innbyggere/brukere. Drift og vedlikehold av veibelysningen på de fylkeskommunale veiene ligger i dag på det kommunale driftsbudsjettet, da Statens vegvesen (SVV) p.t. kun overtar veistrekninger med mer enn 3000 ÅDT (årsdøgntrafikk). Det foreligger imidlertid visse signaler om at veilys langs alle fylkesveier kan bli overdratt til SVV uansett ÅDT tall ( ). Det er også signalisert fra myndighetene at det innen 2015, vil komme et pålegg fra overordnet myndighet om utfasing av eksisterende lysarmaturer med kvikksølv damplampearmaturer, som i dag utgjør ca. 72 % av armaturparken i Fet. Videre har NVE sendt en forskrift ut på høring, der det forelås krav til AMS måling (avansert måle og styringsystem) på alle el-anlegg, også eksisterende veilysanlegg, gjeldende fra Hovedplan for veilys

8 Alle konsekvensene av revidert lovverk, vedtak (evnt. dommer) og forhandlinger er p.t. ikke endelig avklart, men enheten mener likevel å ha tilstrekkelig grunnlag for å anbefale tiltakene, som er beskrevet i strategi 3 i hovedplanen. Det var pr avsatt investeringsmidler på totalt. ca. 1,1 mill. kroner til ekstraordinære tiltak for veilys, og det i budsjett for 2009 bevilget kr Av disse er det til nå utført arbeider for kr i forbindelse med 1. og 2. trinn av pålagte utbedringer. I tillegg til dette er det behov for investeringer i størrelsesorden 7 mill. over en 5 års periode. Følgende lovverk, planer og retningslinjer styrer i dag utviklingen av veilyset: Energiloven og Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Elektrotekniske forskrifter og veiledninger; FEL (2006) NEK 400 (2006) FEA-F (2006) Tarifforskriften (1999) og Forskrift om særavgifter og forbruksavgifter på el-kraft (2006) Toll- og avgiftsdirektoratets Rundskriv nr. 10/2005 (2004) Hafslund Nett - Standard nettleievilkår for næringskunder (2006) Norconsults rapport: Analyse av tap i veilysnettet datert 30. august Norsk Transportplan, Samordnet areal- og transportplan og Fylkesvegplan Statens Vegvesens håndbøker 017, 237 og 264. Kommuneplan, kommunedelsplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Hovedplan for vei i Fet kommune ( ) Trafikksikkerhetsplan ( ) og K-sak 75/83 Vegnorm for Fet kommune. Virksomhetsplaner for kommunalteknisk enhet Retningslinjer for gravearbeider i kommunale veier og veigrunn (2006..). Overtakelse av vei, vann og avløpsanlegg i Fet kommune, med sjekklister (2007..) Drift og vedlikeholdsavtale med Mesta (2006..) Drift og vedlikeholdsstandard for Fet kommune (2007) Krav ved etablering av veilys i Fet kommune i boligområder med kommunal vei (erstattes av veilysnormen i 2010) Veilysnorm for Fet kommune (..fra 2010) Soneskift veilys med definerte områder og serieskift / rengjøring hvert 4. år. Grensesnittavtale (ansvar/tekniske krav) i forhold til Hafslund Nett AS (2008) Fellesføringsavtale(økonomisk) med Hafslund Nett AS (2010) Energi og klimaplan for Fet kommune ( under utarbeidelse) Alle tekniske data og opplysninger om veilyset i Fet er samlet i Veilysregistrering i Fet.xls Dokumentet oppdateres årlig, gjeldende dokument november 2008 (versjon 8). Aktuelt lovverk og dokumenter kan bl.a. hentes på: under Vei, veilys og trafikksikring Kvalitetslosen - under Tekniske tjenester Kommunalteknikk Vei, veilys, og trafikksikring. Dokumentene kan oversendes, på anmodning. Hovedplan for veilys

9 1.2 Utfordringer og behov I dette kapittelet er det kort og punktvis beskrevet utfordringer og behov til veilysnettet: Hovedplan for veilys Beslutningsgrunnlag for å velge optimal strategi. Avklaring av politiske ønsker og behov for veilysnettet i årene som kommer Kort og langsiktig planlegging, kontroll og styring av ressursene. Fleksibilitet i forhold til aktuelle, og fremtidige endringer i rammebetingelser. Tilstand: Kvalitetsikring av eksisterende registreringsskjema for veilysnettet i Fet kommune, som beskriver veilysnettet i detalj, oppmåling, etc. Oppdatering av veilysdata i.h.t. krav fra myndigheter og netteier. Klassifisering av veier i henhold til vedtak av funksjonskrav Interne rammebetingelser Definere spesifiserte funksjonskrav for veilysnettet i Fet kommune, jf Utarbeide og vedta (implementere) ny veilysnorm samordnet hovedplan for veilys og tilsvarende norm i nabokommuner - for nyanlegg og eksisterende anlegg, jf Avklaring av politiske ønsker og behov i forhold til veilys langs private veier ( uprioriterte anleggsdeler ), som i dag driftes av kommunen. Avklaring av økonomiske og juridiske forhold til eventuell overføring av uprioriterte deler til private eiere, alternativt frakobling av disse anleggene. Tilstrekkelige ressurser i forhold til reelle og dokumenterte behov. Eksterne rammebetingelser Avklare konsekvenser som følge av pålegg, føringer/forpliktelser og vedtak i forhold til overordnede myndigheter. Avklare konsekvenser som følge av økonomiske krav og utspill fra netteier. Investeringer: Ombygging av veilysnettet i forhold til vedtak fra overordnet myndighet og økonomiske krav fra netteier. Ombygging og utbedring av veilysnettet i forhold til politiske ønsker og behov. Kartlegge potensiale for innsparinger på drift (energi) og vedlikeholdskostnader, ved en helhetlig ombygging til et hensiktsmessig og moderne veilysnett. Mål: Hovedmål og delmål må defineres ut fra overordnet visjon og målsetting, politiske ønsker og behov, vedtak, rammebetingelser og økonomiske betraktninger. Strategi: Aktuelle strategier utredes i forhold til kommunens og enhet for kommunalteknikk - hovedmålsetting, og fra sikre/sannsynlige forutsetninger (rammebetingelser) Handlingsplan: Tiltak, fremdrift og økonomiske konsekvenser for anbefalt hovedstrategi Hovedplan for veilys

10 1.3 Visjon og mål Hovedplan for vei har følgende visjon: Fet kommune skal ha et veinett som tilfredsstiller hensiktsmessige funksjons- og tekniske krav for alle kjørende, syklende, gående og for veienes naboer. Verdiene som ligger i veinettet skal tas vare på og videreutvikles. På grunnlag av dette er det beskrevet 5 hovedmål innenfor området Vei: Brukervennlighet og service Trafikksikkerhet Tilgjengelighet Miljø Økonomi og styring SVV håndbok 17 om veibelysning: Veibelysning anbefales når sparte samfunnsøkonomiske kostnader oppveier kostnadene til anlegg og drift av belysningsanlegget. Virkninger av alternative trafikksikkerhetstiltak eller tiltak som utføres samtidig med belysning må også inngå i vurderingene. Kommuneplanen: Omtaler klima og energi som et eget punkt i fokusområdet; Fet kommune skal ha fokus på å bli en grønn kommune Utkast til Energi og klimaplan for Fet kommune Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdensamfunnet står overfor, og i.h.t. Nasjonal klimaplan er også kommunene forpliktet til å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger. Fet kommunes hovedmål vil bl.a. være å konkretisere reduksjon av energibruk (kwh), fossilt brensel, utnytte fornybare energikilder, holdningskapende arbeid, kompetanseheving og påvirkning mot besluttende myndigheter. Virksomhetsplan for kommunalteknisk enhet beskriver : Kommunale veier, veilys, gang- og sykkelveier og grøntanlegg skal ha en standard som tilfredsstiller brukerne. Viktige stikkord for å nå visjonen er: Langsiktighet, planmessighet og forutsigbarhet. Av ovenstående kan konkretiseres følgende målsetting for veilysnettet: Overordnet målsetting: Fet kommune skal overta og drifte veilysanlegg med god kvalitet på materiell, utforming og utførelse, slik at aktuelle rammebetingelser, funksjonskrav, driftsikkerhet og økonomi ivaretas på best mulig måte. I planen for foreslås 5 hovedmål innenfor området veilys: 1. Et moderne, miljøtilpasset, energioptimalt og hensiktsmessig veilysnett, som tilfredstiller innbyggernes behov og vedtatte funksjonskrav til veilys i Fet kommune. 2. Utbedring av pålegg fra overordnet myndighet. 3. Et robust og fleksibelt veilysnett i forhold til endringer i rammebetingelsene. 4. Innsparinger på drifts og vedlikeholdskostnadene på veilyset. 5. Investeringer, drift og vedlikehold på veilyset skal styres på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Hovedplan for veilys

11 1.4 Overordnede strategier Det bør vedtas en strategi som beskriver optimale investeringer og tiltak i veilysnettet. Det er valgt å se på 3 ulike hovedstrategier og konsekvensene av disse: Pr. mars 2009 er virkningene av omforent grensesnittavtale (ansvar og tekniske krav) og utkast til fellesføringsavtale (økonomiske forhold) med netteier, fortsatt til vurdering i henholdsvis DSB, NVE og JPD. Det vil ikke være hensiktsmessig å vedta en av de presenterte hovedstrategiene før eksterne rammebetingelser ( jf. prosjektgruppe) er endelig avklart, men følgende strategier er tilpasset oppsatte mål og de rammebetingelsene som anses sannsynlige i skrivende stund: Fellespunkter for strategi 1, 2 og 3: Følgende utbedringer av veilysnettet er pålagt av DSB og må utføres: a) Utbedre avvik (integrerte enfasede armaturer) i.h.t. vedtak/pålegg. b) Installere målepunkter for alle nyanlegg. c) Inngå grensesnittavtale med netteier (HN). d) Inngå fellesføringsavtale med netteier (HN) Strategi 1: Minimumsløsning e) Utbedre avvik (integrerte enfasede armaturer jf. pkt a) ved å erstatte eksisterende blanke tråder med isolert fler-faset luftstrekk (Ex), eller kabel, og utbedring av veilysanlegg, fellesført eller ulovlig kryssing med høyspent forsyningsanlegg. f) Vurdere nye anlegg enkeltvis i.h.t. gjeldende tekniske krav og rammebetingelser. g) Drift og vedlikehold av veilyset som i dag. For flere detaljer, se kap Strategi 2: Begrensede ombyggingstiltak, og fjerne eller overføre uprioriterte deler - som ikke er omfattet av offentlige krav til veilys. h) Utbedre avvik (integrerte enfasede armaturer jf. pkt a) ved å erstatte eksisterende blanke tråder med isolert fler-faset luftstrekk (Ex), eller kabel. Begrenset ombygging med måling og styring i områder hvor dette er spesielt gunstig (ca.25 % av nettet, jf t). i) Utarbeide forenklet hovedplan for veilys. j) Utarbeide funksjonskrav for veilysnettet i Fet kommune, og klassifisere områder og veier i henhold til disse.. k) Implementere forenklet veilysnorm for nye anlegg i Fet kommune. l) Delvis utskiftning av armaturer eldre enn 25 år (teknisk levetid). m) Utrede overføring av uprioriterte deler i.h.t Statens vegvesens retningslinjer for veilys langs private veier, som i dag driftes av kommunen, til private, vel, lag og foreninger, med tilbud om fortsatt kommunal drift og vedlikehold av anleggene, mot et omforent gebyr, basert på selvkost prinsippet. n) Overføring av uprioriterte deler i.h.t Statens vegvesens retningslinjer for veilys langs private veier og som i dag driftes av kommunen, til private vel, lag og foreninger, slik de fremstår i dag - alternativt frakoble/fjerne disse anleggene. For flere detaljer, se kap Hovedplan for veilys

12 1.4.3 Strategi 3: Ombygging til et moderne og hensiktsmessig nett o) Utbedring av avvik (jf. pkt.a), med omfattende ombygging til et hensiktsmessig, robust og fleksibelt ledningsnett (mest mulig uavhengig av endringer i rammebetingelsene), med styring og måling av strømforbruket. Potensiale for store innsparinger på drifts og vedlikeholdskostnadene, inkludert strøm (nettleie/kraft). p) Utarbeide omfattende hovedplan for veilys. q) Vedta funksjonskrav for veilyset i Fet kommune, og klassifisere områder og veier i henhold til disse.. r) Implementere veilysnorm for nye og eksisterende anlegg i Fet kommune, i.h.t. standard for regionen. s) Planmessig utskiftning av alle armaturer med kvikksølvlamper, og eldre, delvis defekte lysarmaturer (jf. teknisk levetid på 25 år) til moderne armaturtyper og lyskilder for optimal energieffektivitet og lyskvalitet. t) Installere trådløst styringssystem (fjernstyring) for optimal tenning og slukking av veilyset (Funksjonskrav: gjennomsnittlig redusert brenntid fra 4000 til 3500h på min60% av nettet i.h.t def. behov; kategori/område/døgn/uke/årstid/drift og vedlikehold, etc.) u) Installere dimming på deler av ledningsnettet (større effekter) der dette er hensiktsmessig og lønnsomt. v) Betrakte alle eksisterende deler av veilysnettet, inklusiv uprioriterte anleggsdeler som overtatt og ruste opp disse, for fortsatt kommunal drift og vedlikehold. For flere detaljer, se kap Overordnet handlingsprogram for veilysnettet i Fet På bakgrunn av Fet kommunes visjon og mål, politiske føringer, innbyggernes behov for et fungerende veilys og økonomiske betraktninger i forhold til eksterne rammebetingelser og status på veilysnettet, foreslås følgende handlingsprogram, jf. kap. 2.7 : : Iverksetting av prioriterte investeringstiltak, basert på strategi 3 (pilotprosjekt 1 og 2) kv: Evaluering av iverksatte tiltak og vedtak av hovedplan for veilys i Fet kommune, med endelig hovedstrategi. Videreføring av prioriterte investeringstiltak kv: Iverksetting av Funksjonskrav for veilys i Fet kommune og ny Veilysnorm for Fet kommune (pilotprosjekt). Videreføring av prioriterte investeringstiltak, jf. vedtak av hovedplan for veilys i Fet kommune : Gjennomføring av prioriterte investeringstiltak Rullering av hovedplanen Hovedplan for veilys

13 DEL 2 2 Faglig dokument 2.1 Situasjonsbeskrivelse Utstrekning og omfang av veilysnettet som driftes og vedlikeholdes av Fet kommune Enhet for kommunalteknikk drifter 2253 lyspunkter fordelt på ca 80 km vei. Disse veiene omfatter både fylkesveier (16km), kommunale (55km) og private veier (9 km). Disse er vist på de til enhver tid gjeldende veilyskart i kommunen og Veilysregistrering i Fet Organisering, ansvar og roller Fet kommune står som eier av veilysnettet i Fet, og har dermed ansvar for energikostnader, drift og vedlikehold, langs alle kommunale veier, fylkesveier og prate veier, der overtakelse har funnet sted. Enhet for kommunalteknikk har økonomisk, resultat - og personellmessig ansvar innenfor drift, vedlikehold og investering på områdene vei, veilys og trafikksikring. Enheten har ikke primæransvar innenfor plan- regulerings- og byggesaker. Fet kommune benytter balansert målstyring som et verktøy for å nå sine mål Tilstandsbeskrivelse for veilysnettet Veilysnettets tilstand er grovt beskrevet i kap Kommunalteknisk enhet har i samarbeid med Mesta Elektro utført detaljerte registreringer på det veilysnettet som enhet for kommunalteknikk vedlikeholder og beskrives i dokument: Veilysregistrering i Fet.xls Det følges også i dag relativt klare prinsipper for reparasjon og vedlikehold. Dette måles imidlertid ikke ikke direkte i målstyringssystemet. Direkte henvendelser fra innbyggere, eller til Service torget er registrert i Gemini Melding, og viser en stort engasjement i forhold til kvaliteten på veilyset, og at mange mener at vi ikke setter inn nok ressurser på området. Dette fremgår også av brukerundersøkelsen av 2006 hvor veilyset får en score på 3,2 (av 6) - svært misfornøyd. Statistisk Sentralbyrå publiserer årlig nøkkeltall og grunnlagstall for alle kommunene i Norge. Denne statistikken kalles KOSTRA og står for Kommune- STat - RApportering. Fet kommune er i kommunegruppe 7, sammen med andre sammenlignbare kommuner. Diagrammet under viser hvordan henvendelsene om veilys fordeler seg over året de siste tre årene. Det er naturligvis flest henvendelser på den mørke årstiden. Det som kan bemerkes spesielt er at mengden henvendelser er økende: 161 i 2006, 183 i 2007 og 237 i Hovedplan for veilys

14 Tab Antall veilysmeldinger 2006, 2007 og Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Et godt fungerende soneskift burde ha ført til færre henvendelser over tid. Dette kan være en indikasjon på at soneskift hvert 4. år ikke er tilstrekkelig. Tendensen underbygger videre at Fet kommune må planlegge relativt omfattende investeringer i et gammelt og dårlig nett, dersom man ønsker å opprettholde ønskede funksjonskrav.. Tabell viser en sammenstilling av veier med flere enn 5 veilyshenvendelser i løpet av De sonene som har ventet lengst på reparasjoner og som står for tur til full utskiftning av pærer i 2009 (sone 2) og 2010 (sone 3) er også de områdene henvendelsene kommer fra. Vei Antall henv. Sone nr. Bakåsveien 8 3 Faldalsveien 9 4 Gamle Rovenvei 9 3 Guttersrudvegen 8 3 Holterveien 6 3 Hølandsveien 8 2 Løkenåsen 8 2 Ramstadskogen (ikke kommunalt anlegg) 6 3 Slettaveien 7 3 Vestbybakken 7 1 Øyaveien 16 2 I tillegg er det utført en skjønnsmessig gjennomgang av kvaliteten på veilysnettet, hvor veilyset langs fylkesveier, kommunale og private veiene er vurdert opp mot gjeldende tekniske krav. Kvaliteten vurderes som følger: Fylkesveier (ca.16 km): 50 % av god kvalitet, 28% av middels kvalitet og 22% av dårlig kvalitet. Kommunale veier, gang, sykkel og turveier (ca. 55km): 30% av god kvalitet, 30% av middels kvalitet og 40% av dårlig kvalitet. Private veier (ca. 9km): 40% av god kvalitet, 20% av middels kvalitet og 40% av dårlig kvalitet. Hovedplan for veilys

15 2.1.4 Rammebetingelser Bemanning: Enhet for kommunalteknikk består pr. dags dato av 16 personer fordelt på 15,7 årsverk. Område veilys er ment å utgjør 0,17 årsverk ingeniørtjenester, og er i utgangspunktet tilpasset oppfølging av hendelser, meldinger og henvendelser i forhold til gjeldende rammeavtale for drift og vedlikehold. Imidlertid utgjør administrasjon og forvaltning av veilyset mer enn dette, i 2008 ca. 0,3 årsverk. Energiforbruk og kostnad: Omfatter fast og variabel nettleie til netteier, fast og variabel kraft, forbruksavgift og gebyr til Bergen Energi (BE) i forbindelse med gjeldende forvaltningsavtale som er inngått med IINR på vegne av flere kommuner. Det var i budsjett for 2008 avsatt kr ,- mens regnskapet viser et forbruk på kr ,-. Utviklingen på totale energikostnader fra viser en gjennomsnittlig pristigning pr år på 9 %, iverksatt Grunnet nye krav fra netteier og situasjonen i energimarkedet forventes totale energikostnader å øke betydelig i årene fremover, jf. kap Netteiers stipulerte forbruk på veilysnettet i Fet, inkl. 20 påslag på installert effekt (avregningsgrunnlaget) er Drift og vedlikehold: Omfatter drifts og vedlikeholdsavtale med Mesta Elektro. Det var i driftsbudsjettet for 2008 avsatt kr ,- som skal dekke planlagt soneskift og utbedringer av større feil med veilyset. Grunnet merforbruk på andre poster var det imidlertid ikke mulig å benytte mer enn ,- i Investeringer Det var pr avsatt investeringsmidler på ca kroner til ekstraordinære tiltak for veilys, fordelt på kr ,- til utskifting av enfase-tenningsanlegg (ble utsatt p.g.a.uenighet og usikkerhet om hjemmelsgrunnlaget), og kr som står igjen fra PCB prosjektet. Det ble i 2008 iverksatt 2 pilotprosjekt i samsvar med hovedplanen, og det er pr investert kr ,- Budsjett for 2009 For 2009 er det budsjettert: kr ,-: til investeringer kr ,- til investeringer kr ,- til drift og vedlikehold. kr ,- til energikostnader. Sum investeringsmidler til disposisjon pr : kr ,- jf. tabell Forhold til overordnet myndighet: Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdensamfunnet står overfor, og Norges klimamål for reduksjon av klimagassutslipp er nedfelt i Nasjonal klimaplan. Det er et ønske fra Regjeringen om at alle norske kommuner bør få på plass en energi- og klimaplan, og det arbeides nå med å få vedtatt en EK plan for Fet kommune innen febr mars ENOVA SF, som eies av Olje- og energidepartementet (OED), er etablert for å ta initiativ til og fremme en en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge, og har som mål at det skal bli lettere for blant annet næringslivet og offentlig virksomheter å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger. Fet kommunes hovedmål vil bl.a. være å konkretisere reduksjon av energibruk (kwh), fossilt brensel, utnytte fornybare energikilder, holdningskapende arbeid, kompetanseheving og påvirkning mot besluttende myndigheter. Hovedplan for veilys

16 Gjennom ENOVA program gis det bl.a. støtte til lønnsomme og dokumenterte prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Etter søknad i 2004, foreligger ENOVA tilsagn om investeringstøtte på inntil kr. 0,20-0,50/kWh for dokumentert energibesparelse på ombygging av veilyset, jf. vedlegg Forhold til netteier og andre aktører i offentlig infrastruktur Veilyset i Fet kommune er i over 64% av tilfellene montert på felles stolper, som eies og benyttes av Hafslund Nett i distribusjonsnettet, men også av andre aktører, som Telenor, bredbånd, kabel-tv, etc. (fellesføringer). I henhold til lovverket skal det ved fellesføringer utarbeides en avtale (grensesnittsavtale) mellom partene slik at ansvarsforhold mv. er klargjort. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har med hjemmel i gjeldende forskrifter og vedtak av gitt Fet kommune en frist til å utbedre eksisterende avvik på veilysnettet: Utbedring av integrerte veilysanlegg - enfase tenningsanlegg. Opprettelse av grensesnittavtaler mellom eierne, hvor det som minimum fremgår ansvarsforhold mellom partene (ikke økonomiske forhold). Det foreligger nå en omforent grensesnittavtale med netteier (HN). Prosjektgruppa har imidlertid, gjennom advokatfirmaet Haavind Vislie (HV) påklaget deler av DSB`s vedtak til Justis og Politidepartementet (JPD). Vedtaket er gitt oppsettende virkning, og DSB har gitt midlertidig dispensasjon fra kravet. Økonomiske forhold mellom netteier (HN) og kommunene forventes avklart i , gjennom Fellesføringsavtale og myndighetenes varslede endringer i forskriftene (NVE). Hafslund Nett har fremmet og delvis varslet (jf. brev av ) følgende krav til eiere av veilysanlegg innenfor HN konsesjonsområde: Endring av avregningsgrunnlag i umålte veilysanlegg (20 % påslag på forbruk (kwh) for påstått tap i nett og forkoblingsutstyr, mellom tilknytningspunktene. Jf. kap Endret nettleietariff for veilysanlegg med et energiledd på 13,09øre/kWh (nå 15,6 øre) Endret nettleietariff med fastledd på kr. 460,- pr. tilknytningspunkt (TP) 1. år og stigende til kr 800,- pr. TP. Det samlede antall lyspunkter tilknytningspunkter (matepunkter) på det eksisterende veilysnettet i Fet er 278 og antall armaturer på integrert nett med en-faset tenning er 704 stk. Omforent grenssnittavtale definerer hver enkelt av disse punktene (armaturer) med enfaset tenning, som separate tilknytningspunkt. Basis for fakturering med varslet nettleietariff kan derfor (i verste fall) bli på hele 982 tilknytningspunkter, slik nettet er bygget nå. Inndekking av kostnader forbundet med vedlikehold av felles anleggsdeler, skogrydding, kvisting, merking, etc. gjennom en økonomisk fellesføringsavtale. I nytt vedtak av fra Norges Vassdrags og Energiverk (NVE) konkluderes med at anslag av strømforbruk ikke kan anses som en tariff, slik netteier (HN) mente, og derfor ikke skulle anslås etter de tarifferingsprinsipper som fremgår av kontrollforskriften (gjennomsnittsbetraktninger). NVE gir uttrykk for at der strømforbruket ikke er målt, må det stilles krav om en skjønnsmessig vurdering av forbruket for hver enkelt kommune. NVE finner imidlertid ikke grunnlag for å betvile at det i HNs forsyningsområde var en gjennomsnittlig tapsprosent på 20%. På denne bakgrunn vil det være veilyseier som må dokumentere eventuelt avvik på netteiers anslag. NVEs vedtak er videre påklaget, det usikkert når endelig resultat fra behandlingen i Olje og Energidep (OED) vil foreligge. Hovedplan for veilys

17 Slik enheten ser det, må prinsippene i vedtaket tolkes slik, at det uansett må tas høyde for et vesentlig påslag på umålt forbruk, og måling (AMS) vil bidra som den eneste sikre dokumentasjonen på reelt forbruk. Det er i dag usikkert, hvorvidt netteier, med nåværende tilknytningsvilkår, kan kreve at kun deres målere tillates benyttet. HN`s tradisjonelle målersystemer er lite tilpasset strukturen i veilysnettet, og vil fordyre ombyggingen vesentlig. Det er derfor hensiktsmessig å avvente installasjon av målere, til dette er avklart på et høyere nivå. DSB`s vedtak ( ) ble også påklaget av HN vedr. spørsmål om en særskilt veilystariff. HN hadde krevd en særskilt veilystariff på kr 460,- per tilknytningspunkt, stigende til kr 800,- i en overgangsperiode. Grunnet manglende oversikt over antall tilknytningspunkter i hver kommune, ble dette også stipulert av HN, til ett tilknytningspunkt per 40 lampepunkter. Dette prinsippet er imidlertid ikke akseptert av NVE, som mener at antall lampepunkter ikke er et ikke-objektivt og diskriminerende kriterium som grunnlag for en slik differensiering av tariffen. Slik saken står i dag, er det uavklart om netteier vil få medhold i varslet krav om innføring av ny veilystariff. Av foreliggende vedtak, og omforent grensesnittavtale har netteier fått medhold i varslet krav om innføring av ny "fellesføringsavtale", som skal regulere det økonomiske (privatrettslige) mellom netteier og veilyseier. I vedtak av fra JPDs vedtak er de ikke enige med DSB vedtak av , om at de bestående anleggene i seg selv utgjør noen sikkerhetsmessig risiko, og er følgelig ikke i strid med fef 6-5 (fellesføring med høyspent) og 7-5 (integrerte anlegg), så lenge arbeid på eller nær ved disse utføres av kompetent/autorisert personell, jfr grensesnittavtalens bestemmelser vedrørende dette. Vi oppfatter det slik at departementet ved sitt vedtak har besluttet at dispensasjon fra forskriften ikke er nødvendig (hva gjelder lovligheten av anleggene som sådan) da disse ikke anses i strid med 6-5 og 7-5. Forutsetningen er, som nevnt, at kompentent personell foretar arbeider i og nær ved slike anlegg. Slik saken står idag, er det følgelig ingen frist på dispensasjon for ombygging av slike anlegg. Dette anses imidlertid ikke hinder for at den enkelte kommune på selvstendig grunnlag gjennomfører en modernisering av veilysnettet, i.h.t sikkerhetsvurderinger, samt energi, miljø og økonomiske kriterier, og på dette grunnlag vurder hvilke anlegg som det til en hver tid vil være rasjonelt å bygge om. Dette vil i praksis bety økonomisk gunstigere rammeavtaler for drift og vedlikehold, og langt større handlefrihet i forhold til gjennomføring av nødvendige tiltak. Alle konsekvensene av vedtak (evnt. dom) er altså ikke endelig avklart, men enheten mener likevel å ha tilstrekkelig grunnlag for å anbefale tiltakene, som er beskrevet i strategi 3. På tross av avvist krav om endring av avregningsgrunnlaget, og ny nettleietariff har netteier iverksatt fakturering i henhold til varsel av Fet kommune ved kommunalteknisk enhet har derfor sendt ytterligere brev til HN og BE og holdt tilbake omstridt beløp, inntil det foreligger en juridisk gjeldende avtale mellom partene. Det omstridte beløp er satt på fond. I kap kalkyle A - er det lagt inn tall som viser nødvendige tiltak etter ovennevnte vedtak, og at foreliggende prognoser om prisutvikling på kraft slår til. I kalkyle B er det tatt høyde for at prosjektgruppen oppnår ytterligere aksept i de pågående forhandlingene, og en noe gunstigere utvikling på kraftmarkedet. Hovedplan for veilys

18 2.2 Beskrivelse av aktuelle tiltak Funksjonskrav for veilysnettet i Fet kommune Dette kapitlet fokuserer på hvilke funksjonskrav veilyset i Fet kommune bør tilfredsstille i fremtiden. Veilys bygges og driftes i henhold til gjeldende lover og forskrifter, de skal ha et sett med funksjoner og tekniske krav, bestemt av kommunen. Det er viktig å definere hvilke prinsipper veilyset skal bygges, driftes og vedlikeholdes etter. Hvilke dokumenter som i dag styrer forvaltningen av veilyset fremgår av kap Viktige faktorer i funksjonskravene må være drift og personsikkerhet, trygghet, forutsigbarhet økonomi, og fornøyde innbyggere. Men det skal også legges vekt på miljø, universell utforming, tilpasning til vei, områdets identitet og øvrige omgivelser, jf. planprosessen. Dette er nærmere beskrevet i ny veilysnorm for Fet kommune. Uansett hvilke funksjonskrav som gjøres gjeldende for veilyset, vil det være behov for fortløpende økonomiske betraktninger til nyetablering og vedlikehold av anlegg. Veilys skal bygges og driftes kostnadsoptimalt, og ulike løsninger må til en viss grad vurderes i forhold til tilgjengelige ressurser. Et klart definert funksjonskrav som er forankret i politisk vedtak og samordnet med veilysnormen, vil bidra til forutsigbarhet, robuste, tilpassede og hensiktsmessige veilysanlegg. Veilyset foreslås definert og prioritert etter 4 funksjonskrav; 1. Trafikksikkerhet 2. Trygghet, 3. Trivsel og miljø 4. Minimumskrav. Disse må i utgangspunktet vektlegges noe forskjellig i forhold til kategori og område, jf. veilysnormen. Ved konflikt i forhold til forslag/utspill i regulering/bebyggelses planer, samt utbyggingsavtaler skal det normalt være de vedtatte funksjonskravene som gjelder. Soneskift ordningen omfatter nå lampeskift og rengjøring hvert 4. år, men ikke tekniske utbedringer. Etter dagens praksis prioriteres tilleggsutbedringer i prinsippet etter foreslåtte funksjonskrav, og iverksettes i utgangspunktet ikke ved melding om 1-3 mørke pærer. Stort påtrykk fra, og manglende ressurser fører imidlertid lett til overskridelse av budsjettet, alternativt lange utbedringstider med stor misnøye, mange henvendelser og klager som resultat. Detaljerte og tilpassede funksjonskrav for veilyset vil gjøre det enklere å tilpasse budsjettet til det reelle behovet. Funksjonskravene foreslås prioritert etter følgende rekkefølge: 1. Trafikksikkerhet a. Ulykkesbelastede veier b. Høyt trafikkerte veier. c. Møte bilister/myke trafikanter (skole/gang/sykkelveier fotgjengerfelt, bussholdeplasser, og trafikkerte områder). Det vurderes her vesentlig fare for skade på liv og/eller eiendom og i utgangspunktet skal veilyset utbedres umiddelbart! Mindre alvorlige forhold kan vurderes etter skjønn. 2. Trygghet a. Skoleveier/gang-tur og sykkelveier b. Underganger c. Bussholdeplasser d. Parkeringsplasser e. Parker, plasser og offentlige bygg Der mørke vei, gang og parklys skaper frykt og utrygghet, skal feil utbedres snarest mulig. 3. Trivsel og miljø a. Skiløyper b. Turløyper c. Sentrumsområder der folk ferdes Vurderes etter skjønn, og i samråd med andre enheter Hovedplan for veilys

19 4. Minimumskrav a. Antall mørke veilys skal ikke overstige 3 sammenhengende punkter. b. Total andel mørke veilys i Fet kommune skal ikke overstige 3% c. Gjennomsnittlig brenntid bør ikke overstige 3500h pr. år Forhold som faller utenfor disse funksjonskravene skal i utgangspunktet ikke utbedres utenom soneskiftene, men bestilling kan vurderes, dersom budsjettsituasjonen tillater det Veilysnorm for Fet kommune Retningsgivende for alle som planlegger, prosjekterer, utfører og forvalter veilys for Fet kommune. Hensikten med normen er å sikre anlegg med god utforming og kvalitet på materiell og utførelse, samt ivareta vedtatte funksjonskrav, miljø og estetikk, driftsikkerhet og økonomi på en bedre måte. Skal beskrive: Hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for prosjektering av nye veilysanlegg, og som ivaretar vedtatte funksjonskrav, driftsikkerhet og økonomi på best mulig måte. Tekniske krav til nye anlegg og hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for overtakelse av nye veilysanlegg. Standardforbedringskrav i forhold til eksisterende anlegg. Hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for drift og vedlikehold av veilyset. - Tilpasses tilsvarende norm i regionen og tilliggende kommuner (forutsigbarhet). - Tilpasses Drifts og vedlikeholdsinstruks for Fet kommune. - Tilpasses Overtakelse av vei, vann og avløpsanlegg i Fet kommune, med sjekklister. - Erstatter Krav ved etablering av veilys i Fet kommune i boligområder med kommunal vei, som implementeres i den nye veilysnormen Måling av veilyset Utgangspunktet i forskriftsverket er generelt at energiforbruk/energiflyt skal måles. Det følger av Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (tarifforskriften -1999) der det fremgår at det er nettselskapet som har ansvaret for at energiforbruk/energiflyt i målepunkt blir målt og avlest. De fleste kommunale veilysanlegg er imidlertid umålte, og forbruket er stipulert etter lampeeffekt og en gjennomsnittelig brenntid på 4000 timer pr. år. Jf. Toll- og avgiftsdirektoratets Rundskriv nr 10/2005 av 28. desember 2004 og Forskrift om særavgifter forbruksavgifter på elektrisk kraft (2006). Det stilles nå krav til at alle anlegg idriftsatt etter 2006 skal være målte, og det er nå sendt på høring en ny revisjon av forskriften der det foreslås krav til Avansert måle og styringssystem (AMS) fra Justervesenet har testet og godkjent en rekke målertyper tilpasset veilysanlegg, men HN godtar foreløpig ikke andre målertyper enn fra egen målerpark, jf Standard nettleievilkår for næringskunder (av 2006). Dette fordyrer anleggene vesentlig, ikke minst p.g.a. HN betingelser for måleroppsett. Netteier har også tolket Forskriften slik at de kan fakturere med et påslag på 20% for påstått tap i nett og forkoblingsutstyr på umålte veilysanlegg. Til tross for at dette er påklaget og avvist fra kommunene, er påslaget iverksatt gjennom avregning f.o.m , (jf. egen sak). Påslaget baseres bl.a. i rapport fra Norconsult. Det er imidlertid stor uenighet om verdien av utførte testmålinger, beregnet, stipulert og reellt forbruk. Andre beregninger indikerer at det reelle forbruket i Fet ikke er høyere enn enn det stipulerte, i noen tilfeller til og med lavere. Det sannsynliggjør uansett et potensiale for større besparelser på energikostnadene, dersom det legges opp til en gradvis ombygging av veilysnettet for måling og styring av strømforbruket. Hovedplan for veilys

20 2.2.4 Kostnadstyring med veilyset En hensiktsmessig omlegging av veilysnettet, med investering i nye armaturtyper, med forbedret lyskvalitet og moderne lysstyringssystemer, vil gjøre det mulig å oppnå store besparelser på energi - og vedlikeholdskostnadene. Besparelsene vil komme i form av reduserte strømregninger, lengre levetid på lyskildene, større fleksibilitet, og forenklet drift/forvaltning. Det benyttes flere forskjellige måter for lys og kostnadstyring på veilyset: Redusert brenntid: Den enkle måten er å slå gatelyset av på deler av natten, og når behovet eller aktiviteten er minst, differensiert på kategori og veitype. Gjennomsnittlig brenntid ligger i dag på ca. 4100h, og bør kunne reduseres til ca. 3500h.Dette kan oppnås ved programmert eller manuell styring. Dimming: For enkelte systemer betyr dette at lysarmaturene må byttes. Det er vanskelig å prise besparelsene på dimming, men referanser viser at merkostnad ved dimming av veilys kan være inntjent på rundt 4 år, spesielt på høye lampeeffekter ( W). Armaturer med innebygget nattsenkning Et enkeltstående energisparetiltak, som er uavhengig av strukturen i veilys forsyningen. Reduksjon av lyskilde-effekt i eksisterende armaturer: Et enkeltstående energisparetiltak, som er uavhengig av strukturen i veilys forsyningen. Vil kun være aktuelt i deler av veilysnettet (hvor det er forsvarlig å senke belysningsstyrken), og kan i noen tilfeller være i strid med de anbefalte funksjonskravene. Ny armatur og lyskildeteknologi: Nyere armaturer har innebygget optikk som gir mindre lysforurensing, bedre retningstyring og dermed lavere behov/krav til effekt på lyskilden. Vi er i dag i et grenseskille hvor også lyskilden er under rask utvikling: Konvensjonelle lyskilder som Metallhalogen og Høytrykk Natrium HST- damplamper kommer på markedet, med stadig forbedrede ytelser. Kvikksølv-damplampen, som i dag er dominerende på markedet har dårligere ytelser, det er også varslet at disse skal forbys av miljømessige årsaker. LED lys (diodelys) er under full utvikling, som alternativ til konvensjonelle lyskilder i vei, park og gatebelysning. LED armaturer har allerede blitt tatt i bruk som ledelys på veier og som belysning på gang og sykkelveier. LED teknologien er pr i dag ikke ferdig utviklet og relativ dyr (inntjeningstid på år), men teknologi og marked er i rask utvikling. Det er grunn til å tro at i løpet av en 3-5 års periode vil LED veilys være konkurransedyktig i markedet. LED er energioptimal (levetid på inntil h), og tåler større påkjenninger enn konvensjonelle kvikksølvdamplamper og høytrykk natriumlamper. Ca. 50% energibesparelse i forhold til kvikksølv damplamper og ca. 25% i forhold til høytrykk natrium. Gir relativt høy fargetemperatur (kaldt lys) men god fargegjengivelse. Lysutbytte og fargetemperatur omtrent som Metallhalogen, som pt. er et langt rimeligere alternativ. Det vil alltid være en utvikling i markedet,men det foreligger også flere gode referanser på utprøvde styringsystem, armatur og lyskilde løsninger. De mest kostnadsoptimale løsningene for veilysstyring i Fet p.t vil være en kombinasjon av: Erstatte gamle armaturer (glødelampe og kvikksølv-damplamper) til nye armaturer med forbedret lyskvalitet og redusert bestykning/effekt Reduksjon av brenntiden, tilpasset ulike områder og kategorier. Dimming av effekt på armaturer med høy effekt, som enkelttiltak, der dette er gunstig. Hovedplan for veilys