Hovedplan for veilys i Fet kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedplan for veilys i Fet kommune 08.10.2009 2010-2014"

Transkript

1 Hovedplan for veilys i Fet kommune

2 INNHOLD Innledning Politisk dokument Kort situasjonsbeskrivelse Generelt Historikk: Tilstand Rammebetingelser Utfordringer og behov Visjon og mål Overordnede strategier Strategi 1: Minimumsløsning Strategi 2: Begrensede ombyggingstiltak, og uprioriterte deler Strategi 3: Ombygging til et moderne og hensiktsmessig nett Overordnet handlingsprogram for veilysnettet i Fet Faglig dokument Situasjonsbeskrivelse Utstrekning og omfang av veilysnettet i Fet kommune Organisering, ansvar og roller Tilstandsbeskrivelse for veilysnettet Rammebetingelser Funksjonskrav for veilysnettet i Fet kommune Veilysnorm for Fet kommune Måling av veilyset Kostnadstyring med veilyset Drift og vedlikehold av veilyset Alt. løsninger for veilys langs privat vei (uprioriterte deler) Hovedmål 1: Et moderne, funksjonelt og hensiktsmessig veilysnett Hovedmål 2: Utbedring av pålegg Hovedmål 3: Et robust og fleksibelt veilysnett Hovedmål 4: Innsparinger Hovedmål 5: Økonomi og styring Alternative strategier Strategi 1: Minimumsløsning Strategi 2: Mindre ombyggingstiltak, og alternative tiltak langs private veier Strategi 3: Ombygging til et moderne og hensiktsmessig nett Økonomisk sammenstilling av strategi 1, 2 og Anbefalt hovedstrategi Handlingsprogram med hovedmål, delmål, tiltak, ansvar og fremdrift Hovedplan for veilys

3 Innledning Hovedplan for veilys i Fet kommune er laget som en følge av ny energilov i 1991, privatisering av tidligere kommunale energiverk, økte drift og vedlikehold kostnader, nye omfattende krav fra netteier og pålegg fra overordnet myndighet. Arbeidet med ny hovedplan for vei viste også at det var behov for en tilsvarende gjennomgang av veilyset i kommunen. Veilysplanen var i utgangspunktet anbefalt utført som en påbygning på hovedplan vei, men er her utført som en selvstendig plan, dog etter de samme prinsippene som for vei. Endringer i rammebetingelsene, et gammelt og umoderne veilysnett, samt knapphet på ressurser gjør at planlegging og prioritering er viktig. Innbyggerne gir samtidig klare signaler om viktigheten av et funksjonelt veilys i kommunen. Hovedplanen har endt opp med en beskrivelse av status for veilyset i Fet, hvilke utfordringer kommunen har i forhold til interne og eksterne rammebetingelser, samt aktuelle strategier for å nå våre definerte mål på området. Til slutt en anbefalt handlingsplan med økonomiske konsekvenser og fremdrift for ulike tiltak og investeringer. Hovedplanen skal vedtas av Fet kommunestyre og gjelder for perioden Dokumentet er tenkt rullert hvert 4. år. Sammendrag Hensikten med hovedplanen er å belyse sentrale utfordringer med veilysnettet basert på status, rammebetingelser, samt politiske ønsker og behov i kommunen. Dokumentet er i ment å være et verktøy for å kunne gjøre de rette langsiktige beslutningene på veilys-sektoren i kommunen, og et styringsverktøy for investeringer, drift og vedlikehold på kommunalteknisk nivå. Veilyset i Fet har tidligere vært driftet under relativt stabile rammer. Imidlertid har bl.a. energiloven ført til vesentlige endringer, ikke minst overdragelsen av det kommunale E-verket til Akershus Energiverk i Veilyset var dog ikke omfattet av overdragelsen. Selv om det meste av veilysnettet i Fet fortsatt er under kommunal eie og forvaltning, har rammebetingelsene for drift og vedlikehold endret seg drastisk de siste årene. For å opprettholde akseptable funksjons og sikkerhetskrav, i henhold til kommunens målsetting og innbyggernes forventninger, har behovet for utbedringer og vedlikehold økt i forhold til et stadig eldre og delvis nedslitt veilysnett. Kraftprisene har vært veldig ustabile de siste årene, men vi har sett en økning over flere år, og prognosene viser en utvikling mot ytterligere økte kraftpriser. Overordnet myndighet har pålagt kommunene ulike tiltak på veilysnettet, som ombygging av ulovlige anlegg og måling av strømforbruket, noe som vil kreve omfattende investeringer over flere år. Samtidig har netteier; Hafslund Nett (HN) varslet (og delvis iverksatt) en betydelig økning av nettleiekostnadene, 20% påslag på umålte anlegg (grunnet påståtte tap i nettet), ny veilystariff og ytterligere kostnader knyttet til drift og vedlikehold på fellesført nett. I henhold til klimautfordringen og gjeldende kommuneplan er Energi og klimaplan for Fet kommune under utarbeidelse. Formålet med denne er å sikre en bærekraftig utvikling, samtidig som det skal legges til rette for en grønn miljøprofil i henhold til nasjonale klimamål. Vi ser det hensiktsmessig å forankre hovedplan for veilys til kommunens Energi og klimaplan, det er uansett viktig å utnytte det potensialet som ligger i å modernisere kommunens veilysnett. For å møte alle disse ufordringene er det foretatt en utredning av status og tilstand på veilysnettet, innbyggernes behov og forventninger, politiske ønsker og føringer i kommunen, samt økonomiske betraktninger og analyser. Ut fra dette er det definert en langsiktig hovedmålsetting for Hovedplan for veilys

4 veilysnettet, og det er behandlet 3 alternative strategier, med ulike konsekvenser for kvalitet, funksjonsnivå, investeringer, samt drifts og vedlikeholdskostnader: Strategi 1 beskriver en minimumsløsning som ivaretar pålegg fra myndighetene, men gir liten kvalitetsheving på veilysnettet. Alternativet vil medføre store økninger på drifts og vedlikeholdsbudsjettet i årene som kommer. Strategi 2 beskriver begrensede modernisernings og ombyggingstiltak i områder som er spesielt tilrettelagt for dette. Vil gi kvalitetsheving i sentrale strøk, med tilsvarende reduserte driftskostnader. Denne strategien beskriver også alternative løsninger for overføring eller frakobling av veilys langs private veier, etc. - som er kommunalt driftet i dag. Omfatter også utarbeidelse av ny veilysnorm, med definerte og forutsigbare funksjonskrav for veilyset i Fet. Strategi 3 bygger på strategi 2, men beskriver mer omfattende tiltak i størstedelen av kommunen. Kalkylene viser at, til tross for store engangsinvesteringer vil disse kunne være inntjent over relativt få år, grunnet betydelige innsparinger på drifts og vedlikeholdskostnadene.. Følgende hovedmålsetting foreslås for veilyset i Fet: Fet kommune skal overta og drifte veilysanlegg med god kvalitet på materiell, utforming og utførelse, slik at aktuelle rammebetingelser, funksjonskrav, driftsikkerhet og økonomi ivaretas på best mulig måte. Ut fra denne hovedmålsettingen foreslås 5 hovedmål, gjeldende for perioden : Et moderne, miljøtilpasset, energioptimalt og hensiktsmessig veilysnett, som tilfredstiller innbyggernes behov og vedtatte funksjonskrav. Utbedring av pålegg fra overordnet myndighet. Et robust og fleksibelt veilysnett i forhold til endringer i rammebetingelsene. Innsparinger på drifts og vedlikeholdskostnadene med veilyset. God styring med investeringer, drift og vedlikehold på veilyset. En riktig vurdering av funksjonskrav, nødvendige investeringer og tiltak på veilysnettet vil gi kommunen en varig mulighet til å oppnå disse målene. Vedtak av hovedplanen bør optimalt være fattet på tydelige og mest mulig forutsigbare rammebetingelser. Etter presentasjon av planen i mars-09 er det behandlet 2 vedtak (fra h.h.v. Justisdepartementet og NVE) som etter enhetens vurdering klargjør vesentlige eksterne rammebetingelser tilstrekkelig, Alle konsekvensene er ikke endelig avklarte, men enheten ser det hensiktsmessig å iverksette lønnsomme tiltak relativt raskt, for å kunne realisere gevinstene ved et moderne og funksjonelt veilysnett i kommunen. Det er derfor igangsatt investeringstiltak (pilotprosjekt) i noen avgrensede områder I tillegg bør et betydelig potensiale for redusert energiforbruk, bedret miljø, trivsel, sikkerhet og kvalitet tillegges avgjørende vekt. Ut fra utredningene, som fremgår i dette dokumentet, og ovenstående målsetting foreslås en en handlingsplan som er basert på strategi 3. Strategi 3 omfatter totale investeringer i størrelsesorden 8 mill. over 5 år. I henhold til aktuelle rammebetingelser, vil dette kunne gi en reduksjon av drifts og vedlikeholdskostnadene som kan være inntjent på 5 8 år. Hovedplanen anbefaler ikke avsatt investeringsmidler til nye kommunale veilysanlegg i denne perioden, men at veilys blir medtatt i planprosessen i forbindelse med nye private utbyggingsprosjekt, og Statens Veivesens prosjekter. Eventuell nye kommunale veilysetableringer bør finansieres gjennom Aksjon Skolevei, eller andre tilskuddsordninger. Hovedplan for veilys

5 DEL 1 1 Politisk dokument 1.1 Kort situasjonsbeskrivelse Generelt Enhet for kommunalteknikk drifter 2253 lyspunkter fordelt på ca 80 km vei. Disse veiene omfatter både fylkesveier (16km), kommunale (55km) og private veier (9 km). Disse er vist på de til enhver tid gjeldende veilysregister ( og kart) i kommunen. Dette representerer en nyanskaffelsesverdi på ca. 127 mill. Nåverdi ca. 51 mill. Regnskapet på energikostnader (BE) for 2008 er kr ,- og kr på vedlikehold. Til sammenlikning hadde Sørum kommune (med 2050 veilysarmaturer) et vedlikeholdsbudsjett alene, på kr , Historikk: Veilyset i Fet kommune (FK) var frem til i kommunal eie, og ble driftet og vedlikeholdt av Fet kommunale e-verk. Da det kommunale e-verket ble overdratt til Akershus Energiverk ble veilyset holdt utenfor, slik at drift og vedlikehold av veilysnettet fortsatt er kommunens ansvar. I avtalen var veilysnettets tilstand mangelfullt beskrevet, men det fremgikk ikke at anleggene kunne være ulovlige etter gjeldende lovverk. Kommunen har siden 1993 hatt vedlikeholdsavtale med AEV (som etterhvert fusjonerte til Akershus Nett, Østnett, Viken Energi og Hafslund Installasjon.) I 2006 ble rammeavtalen overdratt til Mesta Elektro gjennom Interkommunalt Innkjøpsamarbeid Nedre Romerike (IINR). I har kommunen mottatt flere pålegg fra overordnet myndighet, om at deler av anlegget ikke oppfyller krav angitt i gjeldende forskrifter. Med bakgrunn i ny energilov, som trådte i kraft i 1991, og endringer i lovverket har kommunene også mottatt omfattende krav fra netteier Hafslund Nett (HN), som vil påvirke kommunens energi/drifts og vedlikeholdskostnader betraktelig. Kommunene har ikke hatt tilstrekkelig kompetanse og mulighet for å følge opp konsekvensene av endringer i lovverket. I 2003 ble det derfor inngått et formalisert samarbeid mellom Lørenskog, Skedsmo og Fet kommune, med bistand fra advokatfirmaet Haavind & Vislie. Denne prosjektgruppa representerer nå 19 kommuner på Romerike, og forhandlinger med netteier og overordnede myndigheter pågår fremdeles. Det ble i gjennomført utskiftninger av armaturer med PCB holdige kondensatorer, etter pålegg fra Statens Forurensingstilsyn (SFT) Drift og vedlikehold av veibelysningen på riksveiene i Fet ble overdratt til Statens vegvesen (SVV) i 2005 og veilyset ble, i henhold til SVV krav for overtakelse, opprustet i.h.t. gjeldende forskriftskrav. I 2004 ble sendt søknad om støtte for energibesparende tiltak til ENOVA og det foreligger tilsagn om tilskudd på inntil kr ,- for tiltak med dokumentert energibesparelse. Hovedplan vei Fet kommune ble vedtatt oktober 2006 og beskriver bl.a.: Det skal være gatelys i god stand på de viktigste kommunale veier i.h.t funksjonskrav. Ut over dette er det til nå ikke utarbeidet et spesifiserte funksjonskrav for veilysnettet. I utvalgsmøte for Samfunn og Miljø den ble det fremlagt notat: Føringer for utarbeidelse av hovedplan for veilys i Fet kommune, og det ble her gitt føringer for en omfattende plan i henhold til strategi 3 i notatet, jf. Referat PS 13/08. Hovedplanen ble den presentert i Utvalg for Samfunn og miljø, med anbefaling om at vedtak av planen utsettes til eksterne rammebetingelser er tilstrekkelig avklart. Det ble videre tilføyd at hovedplanen bør ha en grønn profil, som ivaretar miljømessige forhold og energibruk på en enda tydeligere måte. Hovedplan for veilys

6 1.1.3 Tilstand Tekniske krav til veilys har til dels vært uklare, og i varierende grad fulgt opp ved nybygging og vedlikehold - enten det har vært Fet kommunale e-verk, eller ekstern netteier (AEV/ Østnett/Viken) som har stått som anleggseier og/eller utbygger. Tekniske krav, med sjekkliste for overtakelse av nye veilysanlegg i boligstrøk, ble utarbeidet i Fra 2010 foreslås å ta i bruk ny Veilysnorm for Fet kommune. Deler av veibelysningen er i dårlig forfatning, med gammelt, ikke energioptimalt, lite miljøtilpasset, og driftsmessig kostbart utstyr. Hele veilysnettet er umålt, men samlet årlig energiforbruk er av netteier stipulert til kwh. (1,4GWH) Ca. 64 % av veilysnettet er luftstrekk i fellesføring med Hafslund Nett AS, Telenor, div. kabel- TV og signal anleggleverandører. Ca. 31 % av veilysnettet er utført som integrerte anlegg, med en-faset tenning. Lysarmaturenes gjennomsnittlige alder er ca.15 år, mot en forventet levetid på 25 år. Et relativt gammelt og nedslitt veilysnett, kombinert med uforutsigbare hendelser som tordenvær, vind, trefall, påkjørsler, materialsvikt, hærverk, etc. - gjør at ordningen med serieskift hvert 4. år (soneskift med lampebytte) ikke dekker tilfredstillende opp for mørke og defekte veilys, jf. forslag til funksjonskrav. Veilysnettets nåværende struktur, med ca. 280 tilknytningspunkter er svært dårlig tilrettelagt for måling og styring. Dersom veilysnettet ikke bygges om vil de kostnadsbesparende tiltak som er beskrevet, ha svært begrenset effekt. Nettets struktur gjør også at kommunen er sårbar for endringer i ytre rammebetingelser; som endrede forskriftskrav, vedtak fra myndighet og økonomiske krav fra andre aktører i den tekniske infrastrukturen Rammebetingelser Det er behov for en avklaring av hvilke funksjonskrav Fet kommune ønsker for nye og eksisterende veilysanlegg langs kommunale veier, sentrumsområder, plasser, idrettsanlegg og private veier. Det kunne selvfølgelig være ønskelig å bygge et veilysnettet med en slik kvalitet, at serieskift hvert 4. år (4 soner) var tilstrekkelig. Dette anses imidlertid ikke realistisk i forhold til omfanget på de investeringene dette ville kreve. For ivareta et forsvarlig nivå i forhold til trafikksikkerhet, trygghet, trivsel og miljø, må utbedring av mørke og defekte veilys kunne bestilles også utenom soneskiftene, dog innenfor enhetens rammer for økonomi og styring. Videre kan vurderes å overføre veilyset langs private veier - til vel, lag og foreninger (som de fleste av våre nabokommuner har gjort) - alternativt frakoble/fjerne disse anleggene. De juridiske konsekvensene av dette bør i så fall avklares nærmere. Ny veilysnorm beskriver utforming og tekniske krav til nye anlegg, samt grunnleggende krav til drift og vedlikehold av veilysnettet. Normen vil erstatte Krav ved etablering av veilys i Fet kommune i boligområder med kommunal vei - utarbeidet i Norske kommuner bør forplikte seg til å oppfylle Nasjonal klimaplan om reduserte klimagassutslipp, bl.a. gjennom utarbeidelse av kommunal energi og klimaplan, samt gjennomføring av lønnsomme energiprosjekt på bygg og annlegg. Etter søknad til ENOVA i 2004, foreligger tilsagn om støtte på inntil kr ,- for dokumentert energibesparelse på veilyset i kommunen. Det er et potensiale på 30-40% energibesparelse ved en hensiktsmessig ombygging av veilyset, inkl. kostnadsbesparende tiltak (teknisk og administrativt) Hovedplan for veilys

7 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har, med hjemmel i gjeldende forskrifter og vedtak av gitt Fet kommune pålegg om å utbedre enfase tenningsanlegg, og opprette grensesnittavtale mellom eierne (HN og FK), hvor ansvarsforholdet mellom partene fremgår.. Netteier (HN) har varslet og fremmet en rekke økonomiske krav vedr. avregning av umålt forbruk, ny nettleietariff pr. tilknytningspunkt, samt kostnader knyttet til felles anleggsdeler i fellesførte anlegg. Dette er begrunnet i gjeldende lovverk, dog påklaget til overordnet myndighet gjennom felles prosjektgruppe og med juridisk bistand fra advokatkontoret Haavind & Vislie. I nytt vedtak av fra Norges Vassdrags og Energiverk (NVE) gis netteier (HN) prinsippielt medhold i sitt krav om 20% påslag på umålt forbruk, og det er veilyseier som må dokumentere evnt. avvik på netteiers stipulerte påslag. Det er uavklart om netteier vil få medhold om innføring av ny nettleietariff. I tillegg har HN, på grunnlag av vedtak og omforent grensesnittavtale (fellesføringsanlegg) varslet oppstart av forhandlinger om en Fellesføringsavtale2, som skal regulere det økonomiske (privatrettslige) mellom netteier og veilyseier. I klageavgjørelse av fra JDP, settes DSB`s vedtak av , delvis til side, og veilyseier (prosjektgruppen) gis klart medhold i at veilyseier fritt må kunne konkuranseutsette drift og vedlikehold av veilyset, også i fellesførte anlegg, forutsatt at grensesnittavtale med netteier er inngått, og at valgt entreprenør kan dokumentere tilstrekkelig kompetanse, jf. el-tilsynsloven. Dette vil i praksis bety økonomisk gunstigere rammeavtaler for drift og vedlikehold, og langt større handlefrihet i forhold til gjennomføring av nødvendige tiltak. Netteiers innføring av 20 % påslag på umålt stipulert forbruk, varslet ny nettleietariff pr. tilknytningspunkt og fellesføringsavgift, vil uansett slå hardt ut for Fet kommune. Energikostnadene (nettleie og kraft) har økt de siste årene, og i betraktning av forholdene i energimarkedet må det forventes en ytterligere økning. Energikostnadene utgjør i dag ca. to tredjedeler av de totale drifts og vedlikeholdskostnadene. Det er vanskelig å forutse utviklingen på kraftprisene, men det bør tas høyde for en relativ økning på inntil 10% i året. Det må også påregnes at netteier får medhold i en del av sine fremsatte krav, slik at nettleie og fellesførings kostnadene vil øke betydelig. Årlige nettleie og kraftkostnader kan, i værste fall, øke med inntil 125% frem mot 2013, dersom det ikke planlegges og iverksettes hensiktsmessige tiltak. Ressurstilgangen for vedlikehold på veilyset har lenge vært begrenset i forhold til det reelle behovet. Med et veilysnett som ikke er tilpasset dagens rammebetingelser, har budsjettet gradvis blitt mer og mer anstrengt. Og tendensen vil fortsette, dersom det ikke gjøres hensiktsmessige inngrep. Dersom varslede rammebetingelser blir gjeldende i 2013 vil vedlikeholdsbudsjettet kunne reduseres med 15-20% ved iverksetting av hensiktsmessige tiltak/investeringer. Hvis dette ikke gjøres, må man påregne en økning på 20 25% i forhold til dagens budsjett. Konsekvensene framkommer i økende grad også i form av etterslep på nødvendige utbedringer og misfornøyde innbyggere/brukere. Drift og vedlikehold av veibelysningen på de fylkeskommunale veiene ligger i dag på det kommunale driftsbudsjettet, da Statens vegvesen (SVV) p.t. kun overtar veistrekninger med mer enn 3000 ÅDT (årsdøgntrafikk). Det foreligger imidlertid visse signaler om at veilys langs alle fylkesveier kan bli overdratt til SVV uansett ÅDT tall ( ). Det er også signalisert fra myndighetene at det innen 2015, vil komme et pålegg fra overordnet myndighet om utfasing av eksisterende lysarmaturer med kvikksølv damplampearmaturer, som i dag utgjør ca. 72 % av armaturparken i Fet. Videre har NVE sendt en forskrift ut på høring, der det forelås krav til AMS måling (avansert måle og styringsystem) på alle el-anlegg, også eksisterende veilysanlegg, gjeldende fra Hovedplan for veilys

8 Alle konsekvensene av revidert lovverk, vedtak (evnt. dommer) og forhandlinger er p.t. ikke endelig avklart, men enheten mener likevel å ha tilstrekkelig grunnlag for å anbefale tiltakene, som er beskrevet i strategi 3 i hovedplanen. Det var pr avsatt investeringsmidler på totalt. ca. 1,1 mill. kroner til ekstraordinære tiltak for veilys, og det i budsjett for 2009 bevilget kr Av disse er det til nå utført arbeider for kr i forbindelse med 1. og 2. trinn av pålagte utbedringer. I tillegg til dette er det behov for investeringer i størrelsesorden 7 mill. over en 5 års periode. Følgende lovverk, planer og retningslinjer styrer i dag utviklingen av veilyset: Energiloven og Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Elektrotekniske forskrifter og veiledninger; FEL (2006) NEK 400 (2006) FEA-F (2006) Tarifforskriften (1999) og Forskrift om særavgifter og forbruksavgifter på el-kraft (2006) Toll- og avgiftsdirektoratets Rundskriv nr. 10/2005 (2004) Hafslund Nett - Standard nettleievilkår for næringskunder (2006) Norconsults rapport: Analyse av tap i veilysnettet datert 30. august Norsk Transportplan, Samordnet areal- og transportplan og Fylkesvegplan Statens Vegvesens håndbøker 017, 237 og 264. Kommuneplan, kommunedelsplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Hovedplan for vei i Fet kommune ( ) Trafikksikkerhetsplan ( ) og K-sak 75/83 Vegnorm for Fet kommune. Virksomhetsplaner for kommunalteknisk enhet Retningslinjer for gravearbeider i kommunale veier og veigrunn (2006..). Overtakelse av vei, vann og avløpsanlegg i Fet kommune, med sjekklister (2007..) Drift og vedlikeholdsavtale med Mesta (2006..) Drift og vedlikeholdsstandard for Fet kommune (2007) Krav ved etablering av veilys i Fet kommune i boligområder med kommunal vei (erstattes av veilysnormen i 2010) Veilysnorm for Fet kommune (..fra 2010) Soneskift veilys med definerte områder og serieskift / rengjøring hvert 4. år. Grensesnittavtale (ansvar/tekniske krav) i forhold til Hafslund Nett AS (2008) Fellesføringsavtale(økonomisk) med Hafslund Nett AS (2010) Energi og klimaplan for Fet kommune ( under utarbeidelse) Alle tekniske data og opplysninger om veilyset i Fet er samlet i Veilysregistrering i Fet.xls Dokumentet oppdateres årlig, gjeldende dokument november 2008 (versjon 8). Aktuelt lovverk og dokumenter kan bl.a. hentes på: under Vei, veilys og trafikksikring Kvalitetslosen - under Tekniske tjenester Kommunalteknikk Vei, veilys, og trafikksikring. Dokumentene kan oversendes, på anmodning. Hovedplan for veilys

9 1.2 Utfordringer og behov I dette kapittelet er det kort og punktvis beskrevet utfordringer og behov til veilysnettet: Hovedplan for veilys Beslutningsgrunnlag for å velge optimal strategi. Avklaring av politiske ønsker og behov for veilysnettet i årene som kommer Kort og langsiktig planlegging, kontroll og styring av ressursene. Fleksibilitet i forhold til aktuelle, og fremtidige endringer i rammebetingelser. Tilstand: Kvalitetsikring av eksisterende registreringsskjema for veilysnettet i Fet kommune, som beskriver veilysnettet i detalj, oppmåling, etc. Oppdatering av veilysdata i.h.t. krav fra myndigheter og netteier. Klassifisering av veier i henhold til vedtak av funksjonskrav Interne rammebetingelser Definere spesifiserte funksjonskrav for veilysnettet i Fet kommune, jf Utarbeide og vedta (implementere) ny veilysnorm samordnet hovedplan for veilys og tilsvarende norm i nabokommuner - for nyanlegg og eksisterende anlegg, jf Avklaring av politiske ønsker og behov i forhold til veilys langs private veier ( uprioriterte anleggsdeler ), som i dag driftes av kommunen. Avklaring av økonomiske og juridiske forhold til eventuell overføring av uprioriterte deler til private eiere, alternativt frakobling av disse anleggene. Tilstrekkelige ressurser i forhold til reelle og dokumenterte behov. Eksterne rammebetingelser Avklare konsekvenser som følge av pålegg, føringer/forpliktelser og vedtak i forhold til overordnede myndigheter. Avklare konsekvenser som følge av økonomiske krav og utspill fra netteier. Investeringer: Ombygging av veilysnettet i forhold til vedtak fra overordnet myndighet og økonomiske krav fra netteier. Ombygging og utbedring av veilysnettet i forhold til politiske ønsker og behov. Kartlegge potensiale for innsparinger på drift (energi) og vedlikeholdskostnader, ved en helhetlig ombygging til et hensiktsmessig og moderne veilysnett. Mål: Hovedmål og delmål må defineres ut fra overordnet visjon og målsetting, politiske ønsker og behov, vedtak, rammebetingelser og økonomiske betraktninger. Strategi: Aktuelle strategier utredes i forhold til kommunens og enhet for kommunalteknikk - hovedmålsetting, og fra sikre/sannsynlige forutsetninger (rammebetingelser) Handlingsplan: Tiltak, fremdrift og økonomiske konsekvenser for anbefalt hovedstrategi Hovedplan for veilys

10 1.3 Visjon og mål Hovedplan for vei har følgende visjon: Fet kommune skal ha et veinett som tilfredsstiller hensiktsmessige funksjons- og tekniske krav for alle kjørende, syklende, gående og for veienes naboer. Verdiene som ligger i veinettet skal tas vare på og videreutvikles. På grunnlag av dette er det beskrevet 5 hovedmål innenfor området Vei: Brukervennlighet og service Trafikksikkerhet Tilgjengelighet Miljø Økonomi og styring SVV håndbok 17 om veibelysning: Veibelysning anbefales når sparte samfunnsøkonomiske kostnader oppveier kostnadene til anlegg og drift av belysningsanlegget. Virkninger av alternative trafikksikkerhetstiltak eller tiltak som utføres samtidig med belysning må også inngå i vurderingene. Kommuneplanen: Omtaler klima og energi som et eget punkt i fokusområdet; Fet kommune skal ha fokus på å bli en grønn kommune Utkast til Energi og klimaplan for Fet kommune Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdensamfunnet står overfor, og i.h.t. Nasjonal klimaplan er også kommunene forpliktet til å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger. Fet kommunes hovedmål vil bl.a. være å konkretisere reduksjon av energibruk (kwh), fossilt brensel, utnytte fornybare energikilder, holdningskapende arbeid, kompetanseheving og påvirkning mot besluttende myndigheter. Virksomhetsplan for kommunalteknisk enhet beskriver : Kommunale veier, veilys, gang- og sykkelveier og grøntanlegg skal ha en standard som tilfredsstiller brukerne. Viktige stikkord for å nå visjonen er: Langsiktighet, planmessighet og forutsigbarhet. Av ovenstående kan konkretiseres følgende målsetting for veilysnettet: Overordnet målsetting: Fet kommune skal overta og drifte veilysanlegg med god kvalitet på materiell, utforming og utførelse, slik at aktuelle rammebetingelser, funksjonskrav, driftsikkerhet og økonomi ivaretas på best mulig måte. I planen for foreslås 5 hovedmål innenfor området veilys: 1. Et moderne, miljøtilpasset, energioptimalt og hensiktsmessig veilysnett, som tilfredstiller innbyggernes behov og vedtatte funksjonskrav til veilys i Fet kommune. 2. Utbedring av pålegg fra overordnet myndighet. 3. Et robust og fleksibelt veilysnett i forhold til endringer i rammebetingelsene. 4. Innsparinger på drifts og vedlikeholdskostnadene på veilyset. 5. Investeringer, drift og vedlikehold på veilyset skal styres på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Hovedplan for veilys

11 1.4 Overordnede strategier Det bør vedtas en strategi som beskriver optimale investeringer og tiltak i veilysnettet. Det er valgt å se på 3 ulike hovedstrategier og konsekvensene av disse: Pr. mars 2009 er virkningene av omforent grensesnittavtale (ansvar og tekniske krav) og utkast til fellesføringsavtale (økonomiske forhold) med netteier, fortsatt til vurdering i henholdsvis DSB, NVE og JPD. Det vil ikke være hensiktsmessig å vedta en av de presenterte hovedstrategiene før eksterne rammebetingelser ( jf. prosjektgruppe) er endelig avklart, men følgende strategier er tilpasset oppsatte mål og de rammebetingelsene som anses sannsynlige i skrivende stund: Fellespunkter for strategi 1, 2 og 3: Følgende utbedringer av veilysnettet er pålagt av DSB og må utføres: a) Utbedre avvik (integrerte enfasede armaturer) i.h.t. vedtak/pålegg. b) Installere målepunkter for alle nyanlegg. c) Inngå grensesnittavtale med netteier (HN). d) Inngå fellesføringsavtale med netteier (HN) Strategi 1: Minimumsløsning e) Utbedre avvik (integrerte enfasede armaturer jf. pkt a) ved å erstatte eksisterende blanke tråder med isolert fler-faset luftstrekk (Ex), eller kabel, og utbedring av veilysanlegg, fellesført eller ulovlig kryssing med høyspent forsyningsanlegg. f) Vurdere nye anlegg enkeltvis i.h.t. gjeldende tekniske krav og rammebetingelser. g) Drift og vedlikehold av veilyset som i dag. For flere detaljer, se kap Strategi 2: Begrensede ombyggingstiltak, og fjerne eller overføre uprioriterte deler - som ikke er omfattet av offentlige krav til veilys. h) Utbedre avvik (integrerte enfasede armaturer jf. pkt a) ved å erstatte eksisterende blanke tråder med isolert fler-faset luftstrekk (Ex), eller kabel. Begrenset ombygging med måling og styring i områder hvor dette er spesielt gunstig (ca.25 % av nettet, jf t). i) Utarbeide forenklet hovedplan for veilys. j) Utarbeide funksjonskrav for veilysnettet i Fet kommune, og klassifisere områder og veier i henhold til disse.. k) Implementere forenklet veilysnorm for nye anlegg i Fet kommune. l) Delvis utskiftning av armaturer eldre enn 25 år (teknisk levetid). m) Utrede overføring av uprioriterte deler i.h.t Statens vegvesens retningslinjer for veilys langs private veier, som i dag driftes av kommunen, til private, vel, lag og foreninger, med tilbud om fortsatt kommunal drift og vedlikehold av anleggene, mot et omforent gebyr, basert på selvkost prinsippet. n) Overføring av uprioriterte deler i.h.t Statens vegvesens retningslinjer for veilys langs private veier og som i dag driftes av kommunen, til private vel, lag og foreninger, slik de fremstår i dag - alternativt frakoble/fjerne disse anleggene. For flere detaljer, se kap Hovedplan for veilys

12 1.4.3 Strategi 3: Ombygging til et moderne og hensiktsmessig nett o) Utbedring av avvik (jf. pkt.a), med omfattende ombygging til et hensiktsmessig, robust og fleksibelt ledningsnett (mest mulig uavhengig av endringer i rammebetingelsene), med styring og måling av strømforbruket. Potensiale for store innsparinger på drifts og vedlikeholdskostnadene, inkludert strøm (nettleie/kraft). p) Utarbeide omfattende hovedplan for veilys. q) Vedta funksjonskrav for veilyset i Fet kommune, og klassifisere områder og veier i henhold til disse.. r) Implementere veilysnorm for nye og eksisterende anlegg i Fet kommune, i.h.t. standard for regionen. s) Planmessig utskiftning av alle armaturer med kvikksølvlamper, og eldre, delvis defekte lysarmaturer (jf. teknisk levetid på 25 år) til moderne armaturtyper og lyskilder for optimal energieffektivitet og lyskvalitet. t) Installere trådløst styringssystem (fjernstyring) for optimal tenning og slukking av veilyset (Funksjonskrav: gjennomsnittlig redusert brenntid fra 4000 til 3500h på min60% av nettet i.h.t def. behov; kategori/område/døgn/uke/årstid/drift og vedlikehold, etc.) u) Installere dimming på deler av ledningsnettet (større effekter) der dette er hensiktsmessig og lønnsomt. v) Betrakte alle eksisterende deler av veilysnettet, inklusiv uprioriterte anleggsdeler som overtatt og ruste opp disse, for fortsatt kommunal drift og vedlikehold. For flere detaljer, se kap Overordnet handlingsprogram for veilysnettet i Fet På bakgrunn av Fet kommunes visjon og mål, politiske føringer, innbyggernes behov for et fungerende veilys og økonomiske betraktninger i forhold til eksterne rammebetingelser og status på veilysnettet, foreslås følgende handlingsprogram, jf. kap. 2.7 : : Iverksetting av prioriterte investeringstiltak, basert på strategi 3 (pilotprosjekt 1 og 2) kv: Evaluering av iverksatte tiltak og vedtak av hovedplan for veilys i Fet kommune, med endelig hovedstrategi. Videreføring av prioriterte investeringstiltak kv: Iverksetting av Funksjonskrav for veilys i Fet kommune og ny Veilysnorm for Fet kommune (pilotprosjekt). Videreføring av prioriterte investeringstiltak, jf. vedtak av hovedplan for veilys i Fet kommune : Gjennomføring av prioriterte investeringstiltak Rullering av hovedplanen Hovedplan for veilys

13 DEL 2 2 Faglig dokument 2.1 Situasjonsbeskrivelse Utstrekning og omfang av veilysnettet som driftes og vedlikeholdes av Fet kommune Enhet for kommunalteknikk drifter 2253 lyspunkter fordelt på ca 80 km vei. Disse veiene omfatter både fylkesveier (16km), kommunale (55km) og private veier (9 km). Disse er vist på de til enhver tid gjeldende veilyskart i kommunen og Veilysregistrering i Fet Organisering, ansvar og roller Fet kommune står som eier av veilysnettet i Fet, og har dermed ansvar for energikostnader, drift og vedlikehold, langs alle kommunale veier, fylkesveier og prate veier, der overtakelse har funnet sted. Enhet for kommunalteknikk har økonomisk, resultat - og personellmessig ansvar innenfor drift, vedlikehold og investering på områdene vei, veilys og trafikksikring. Enheten har ikke primæransvar innenfor plan- regulerings- og byggesaker. Fet kommune benytter balansert målstyring som et verktøy for å nå sine mål Tilstandsbeskrivelse for veilysnettet Veilysnettets tilstand er grovt beskrevet i kap Kommunalteknisk enhet har i samarbeid med Mesta Elektro utført detaljerte registreringer på det veilysnettet som enhet for kommunalteknikk vedlikeholder og beskrives i dokument: Veilysregistrering i Fet.xls Det følges også i dag relativt klare prinsipper for reparasjon og vedlikehold. Dette måles imidlertid ikke ikke direkte i målstyringssystemet. Direkte henvendelser fra innbyggere, eller til Service torget er registrert i Gemini Melding, og viser en stort engasjement i forhold til kvaliteten på veilyset, og at mange mener at vi ikke setter inn nok ressurser på området. Dette fremgår også av brukerundersøkelsen av 2006 hvor veilyset får en score på 3,2 (av 6) - svært misfornøyd. Statistisk Sentralbyrå publiserer årlig nøkkeltall og grunnlagstall for alle kommunene i Norge. Denne statistikken kalles KOSTRA og står for Kommune- STat - RApportering. Fet kommune er i kommunegruppe 7, sammen med andre sammenlignbare kommuner. Diagrammet under viser hvordan henvendelsene om veilys fordeler seg over året de siste tre årene. Det er naturligvis flest henvendelser på den mørke årstiden. Det som kan bemerkes spesielt er at mengden henvendelser er økende: 161 i 2006, 183 i 2007 og 237 i Hovedplan for veilys

14 Tab Antall veilysmeldinger 2006, 2007 og Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Et godt fungerende soneskift burde ha ført til færre henvendelser over tid. Dette kan være en indikasjon på at soneskift hvert 4. år ikke er tilstrekkelig. Tendensen underbygger videre at Fet kommune må planlegge relativt omfattende investeringer i et gammelt og dårlig nett, dersom man ønsker å opprettholde ønskede funksjonskrav.. Tabell viser en sammenstilling av veier med flere enn 5 veilyshenvendelser i løpet av De sonene som har ventet lengst på reparasjoner og som står for tur til full utskiftning av pærer i 2009 (sone 2) og 2010 (sone 3) er også de områdene henvendelsene kommer fra. Vei Antall henv. Sone nr. Bakåsveien 8 3 Faldalsveien 9 4 Gamle Rovenvei 9 3 Guttersrudvegen 8 3 Holterveien 6 3 Hølandsveien 8 2 Løkenåsen 8 2 Ramstadskogen (ikke kommunalt anlegg) 6 3 Slettaveien 7 3 Vestbybakken 7 1 Øyaveien 16 2 I tillegg er det utført en skjønnsmessig gjennomgang av kvaliteten på veilysnettet, hvor veilyset langs fylkesveier, kommunale og private veiene er vurdert opp mot gjeldende tekniske krav. Kvaliteten vurderes som følger: Fylkesveier (ca.16 km): 50 % av god kvalitet, 28% av middels kvalitet og 22% av dårlig kvalitet. Kommunale veier, gang, sykkel og turveier (ca. 55km): 30% av god kvalitet, 30% av middels kvalitet og 40% av dårlig kvalitet. Private veier (ca. 9km): 40% av god kvalitet, 20% av middels kvalitet og 40% av dårlig kvalitet. Hovedplan for veilys

15 2.1.4 Rammebetingelser Bemanning: Enhet for kommunalteknikk består pr. dags dato av 16 personer fordelt på 15,7 årsverk. Område veilys er ment å utgjør 0,17 årsverk ingeniørtjenester, og er i utgangspunktet tilpasset oppfølging av hendelser, meldinger og henvendelser i forhold til gjeldende rammeavtale for drift og vedlikehold. Imidlertid utgjør administrasjon og forvaltning av veilyset mer enn dette, i 2008 ca. 0,3 årsverk. Energiforbruk og kostnad: Omfatter fast og variabel nettleie til netteier, fast og variabel kraft, forbruksavgift og gebyr til Bergen Energi (BE) i forbindelse med gjeldende forvaltningsavtale som er inngått med IINR på vegne av flere kommuner. Det var i budsjett for 2008 avsatt kr ,- mens regnskapet viser et forbruk på kr ,-. Utviklingen på totale energikostnader fra viser en gjennomsnittlig pristigning pr år på 9 %, iverksatt Grunnet nye krav fra netteier og situasjonen i energimarkedet forventes totale energikostnader å øke betydelig i årene fremover, jf. kap Netteiers stipulerte forbruk på veilysnettet i Fet, inkl. 20 påslag på installert effekt (avregningsgrunnlaget) er Drift og vedlikehold: Omfatter drifts og vedlikeholdsavtale med Mesta Elektro. Det var i driftsbudsjettet for 2008 avsatt kr ,- som skal dekke planlagt soneskift og utbedringer av større feil med veilyset. Grunnet merforbruk på andre poster var det imidlertid ikke mulig å benytte mer enn ,- i Investeringer Det var pr avsatt investeringsmidler på ca kroner til ekstraordinære tiltak for veilys, fordelt på kr ,- til utskifting av enfase-tenningsanlegg (ble utsatt p.g.a.uenighet og usikkerhet om hjemmelsgrunnlaget), og kr som står igjen fra PCB prosjektet. Det ble i 2008 iverksatt 2 pilotprosjekt i samsvar med hovedplanen, og det er pr investert kr ,- Budsjett for 2009 For 2009 er det budsjettert: kr ,-: til investeringer kr ,- til investeringer kr ,- til drift og vedlikehold. kr ,- til energikostnader. Sum investeringsmidler til disposisjon pr : kr ,- jf. tabell Forhold til overordnet myndighet: Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdensamfunnet står overfor, og Norges klimamål for reduksjon av klimagassutslipp er nedfelt i Nasjonal klimaplan. Det er et ønske fra Regjeringen om at alle norske kommuner bør få på plass en energi- og klimaplan, og det arbeides nå med å få vedtatt en EK plan for Fet kommune innen febr mars ENOVA SF, som eies av Olje- og energidepartementet (OED), er etablert for å ta initiativ til og fremme en en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge, og har som mål at det skal bli lettere for blant annet næringslivet og offentlig virksomheter å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger. Fet kommunes hovedmål vil bl.a. være å konkretisere reduksjon av energibruk (kwh), fossilt brensel, utnytte fornybare energikilder, holdningskapende arbeid, kompetanseheving og påvirkning mot besluttende myndigheter. Hovedplan for veilys

16 Gjennom ENOVA program gis det bl.a. støtte til lønnsomme og dokumenterte prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Etter søknad i 2004, foreligger ENOVA tilsagn om investeringstøtte på inntil kr. 0,20-0,50/kWh for dokumentert energibesparelse på ombygging av veilyset, jf. vedlegg Forhold til netteier og andre aktører i offentlig infrastruktur Veilyset i Fet kommune er i over 64% av tilfellene montert på felles stolper, som eies og benyttes av Hafslund Nett i distribusjonsnettet, men også av andre aktører, som Telenor, bredbånd, kabel-tv, etc. (fellesføringer). I henhold til lovverket skal det ved fellesføringer utarbeides en avtale (grensesnittsavtale) mellom partene slik at ansvarsforhold mv. er klargjort. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har med hjemmel i gjeldende forskrifter og vedtak av gitt Fet kommune en frist til å utbedre eksisterende avvik på veilysnettet: Utbedring av integrerte veilysanlegg - enfase tenningsanlegg. Opprettelse av grensesnittavtaler mellom eierne, hvor det som minimum fremgår ansvarsforhold mellom partene (ikke økonomiske forhold). Det foreligger nå en omforent grensesnittavtale med netteier (HN). Prosjektgruppa har imidlertid, gjennom advokatfirmaet Haavind Vislie (HV) påklaget deler av DSB`s vedtak til Justis og Politidepartementet (JPD). Vedtaket er gitt oppsettende virkning, og DSB har gitt midlertidig dispensasjon fra kravet. Økonomiske forhold mellom netteier (HN) og kommunene forventes avklart i , gjennom Fellesføringsavtale og myndighetenes varslede endringer i forskriftene (NVE). Hafslund Nett har fremmet og delvis varslet (jf. brev av ) følgende krav til eiere av veilysanlegg innenfor HN konsesjonsområde: Endring av avregningsgrunnlag i umålte veilysanlegg (20 % påslag på forbruk (kwh) for påstått tap i nett og forkoblingsutstyr, mellom tilknytningspunktene. Jf. kap Endret nettleietariff for veilysanlegg med et energiledd på 13,09øre/kWh (nå 15,6 øre) Endret nettleietariff med fastledd på kr. 460,- pr. tilknytningspunkt (TP) 1. år og stigende til kr 800,- pr. TP. Det samlede antall lyspunkter tilknytningspunkter (matepunkter) på det eksisterende veilysnettet i Fet er 278 og antall armaturer på integrert nett med en-faset tenning er 704 stk. Omforent grenssnittavtale definerer hver enkelt av disse punktene (armaturer) med enfaset tenning, som separate tilknytningspunkt. Basis for fakturering med varslet nettleietariff kan derfor (i verste fall) bli på hele 982 tilknytningspunkter, slik nettet er bygget nå. Inndekking av kostnader forbundet med vedlikehold av felles anleggsdeler, skogrydding, kvisting, merking, etc. gjennom en økonomisk fellesføringsavtale. I nytt vedtak av fra Norges Vassdrags og Energiverk (NVE) konkluderes med at anslag av strømforbruk ikke kan anses som en tariff, slik netteier (HN) mente, og derfor ikke skulle anslås etter de tarifferingsprinsipper som fremgår av kontrollforskriften (gjennomsnittsbetraktninger). NVE gir uttrykk for at der strømforbruket ikke er målt, må det stilles krav om en skjønnsmessig vurdering av forbruket for hver enkelt kommune. NVE finner imidlertid ikke grunnlag for å betvile at det i HNs forsyningsområde var en gjennomsnittlig tapsprosent på 20%. På denne bakgrunn vil det være veilyseier som må dokumentere eventuelt avvik på netteiers anslag. NVEs vedtak er videre påklaget, det usikkert når endelig resultat fra behandlingen i Olje og Energidep (OED) vil foreligge. Hovedplan for veilys

17 Slik enheten ser det, må prinsippene i vedtaket tolkes slik, at det uansett må tas høyde for et vesentlig påslag på umålt forbruk, og måling (AMS) vil bidra som den eneste sikre dokumentasjonen på reelt forbruk. Det er i dag usikkert, hvorvidt netteier, med nåværende tilknytningsvilkår, kan kreve at kun deres målere tillates benyttet. HN`s tradisjonelle målersystemer er lite tilpasset strukturen i veilysnettet, og vil fordyre ombyggingen vesentlig. Det er derfor hensiktsmessig å avvente installasjon av målere, til dette er avklart på et høyere nivå. DSB`s vedtak ( ) ble også påklaget av HN vedr. spørsmål om en særskilt veilystariff. HN hadde krevd en særskilt veilystariff på kr 460,- per tilknytningspunkt, stigende til kr 800,- i en overgangsperiode. Grunnet manglende oversikt over antall tilknytningspunkter i hver kommune, ble dette også stipulert av HN, til ett tilknytningspunkt per 40 lampepunkter. Dette prinsippet er imidlertid ikke akseptert av NVE, som mener at antall lampepunkter ikke er et ikke-objektivt og diskriminerende kriterium som grunnlag for en slik differensiering av tariffen. Slik saken står i dag, er det uavklart om netteier vil få medhold i varslet krav om innføring av ny veilystariff. Av foreliggende vedtak, og omforent grensesnittavtale har netteier fått medhold i varslet krav om innføring av ny "fellesføringsavtale", som skal regulere det økonomiske (privatrettslige) mellom netteier og veilyseier. I vedtak av fra JPDs vedtak er de ikke enige med DSB vedtak av , om at de bestående anleggene i seg selv utgjør noen sikkerhetsmessig risiko, og er følgelig ikke i strid med fef 6-5 (fellesføring med høyspent) og 7-5 (integrerte anlegg), så lenge arbeid på eller nær ved disse utføres av kompetent/autorisert personell, jfr grensesnittavtalens bestemmelser vedrørende dette. Vi oppfatter det slik at departementet ved sitt vedtak har besluttet at dispensasjon fra forskriften ikke er nødvendig (hva gjelder lovligheten av anleggene som sådan) da disse ikke anses i strid med 6-5 og 7-5. Forutsetningen er, som nevnt, at kompentent personell foretar arbeider i og nær ved slike anlegg. Slik saken står idag, er det følgelig ingen frist på dispensasjon for ombygging av slike anlegg. Dette anses imidlertid ikke hinder for at den enkelte kommune på selvstendig grunnlag gjennomfører en modernisering av veilysnettet, i.h.t sikkerhetsvurderinger, samt energi, miljø og økonomiske kriterier, og på dette grunnlag vurder hvilke anlegg som det til en hver tid vil være rasjonelt å bygge om. Dette vil i praksis bety økonomisk gunstigere rammeavtaler for drift og vedlikehold, og langt større handlefrihet i forhold til gjennomføring av nødvendige tiltak. Alle konsekvensene av vedtak (evnt. dom) er altså ikke endelig avklart, men enheten mener likevel å ha tilstrekkelig grunnlag for å anbefale tiltakene, som er beskrevet i strategi 3. På tross av avvist krav om endring av avregningsgrunnlaget, og ny nettleietariff har netteier iverksatt fakturering i henhold til varsel av Fet kommune ved kommunalteknisk enhet har derfor sendt ytterligere brev til HN og BE og holdt tilbake omstridt beløp, inntil det foreligger en juridisk gjeldende avtale mellom partene. Det omstridte beløp er satt på fond. I kap kalkyle A - er det lagt inn tall som viser nødvendige tiltak etter ovennevnte vedtak, og at foreliggende prognoser om prisutvikling på kraft slår til. I kalkyle B er det tatt høyde for at prosjektgruppen oppnår ytterligere aksept i de pågående forhandlingene, og en noe gunstigere utvikling på kraftmarkedet. Hovedplan for veilys

18 2.2 Beskrivelse av aktuelle tiltak Funksjonskrav for veilysnettet i Fet kommune Dette kapitlet fokuserer på hvilke funksjonskrav veilyset i Fet kommune bør tilfredsstille i fremtiden. Veilys bygges og driftes i henhold til gjeldende lover og forskrifter, de skal ha et sett med funksjoner og tekniske krav, bestemt av kommunen. Det er viktig å definere hvilke prinsipper veilyset skal bygges, driftes og vedlikeholdes etter. Hvilke dokumenter som i dag styrer forvaltningen av veilyset fremgår av kap Viktige faktorer i funksjonskravene må være drift og personsikkerhet, trygghet, forutsigbarhet økonomi, og fornøyde innbyggere. Men det skal også legges vekt på miljø, universell utforming, tilpasning til vei, områdets identitet og øvrige omgivelser, jf. planprosessen. Dette er nærmere beskrevet i ny veilysnorm for Fet kommune. Uansett hvilke funksjonskrav som gjøres gjeldende for veilyset, vil det være behov for fortløpende økonomiske betraktninger til nyetablering og vedlikehold av anlegg. Veilys skal bygges og driftes kostnadsoptimalt, og ulike løsninger må til en viss grad vurderes i forhold til tilgjengelige ressurser. Et klart definert funksjonskrav som er forankret i politisk vedtak og samordnet med veilysnormen, vil bidra til forutsigbarhet, robuste, tilpassede og hensiktsmessige veilysanlegg. Veilyset foreslås definert og prioritert etter 4 funksjonskrav; 1. Trafikksikkerhet 2. Trygghet, 3. Trivsel og miljø 4. Minimumskrav. Disse må i utgangspunktet vektlegges noe forskjellig i forhold til kategori og område, jf. veilysnormen. Ved konflikt i forhold til forslag/utspill i regulering/bebyggelses planer, samt utbyggingsavtaler skal det normalt være de vedtatte funksjonskravene som gjelder. Soneskift ordningen omfatter nå lampeskift og rengjøring hvert 4. år, men ikke tekniske utbedringer. Etter dagens praksis prioriteres tilleggsutbedringer i prinsippet etter foreslåtte funksjonskrav, og iverksettes i utgangspunktet ikke ved melding om 1-3 mørke pærer. Stort påtrykk fra, og manglende ressurser fører imidlertid lett til overskridelse av budsjettet, alternativt lange utbedringstider med stor misnøye, mange henvendelser og klager som resultat. Detaljerte og tilpassede funksjonskrav for veilyset vil gjøre det enklere å tilpasse budsjettet til det reelle behovet. Funksjonskravene foreslås prioritert etter følgende rekkefølge: 1. Trafikksikkerhet a. Ulykkesbelastede veier b. Høyt trafikkerte veier. c. Møte bilister/myke trafikanter (skole/gang/sykkelveier fotgjengerfelt, bussholdeplasser, og trafikkerte områder). Det vurderes her vesentlig fare for skade på liv og/eller eiendom og i utgangspunktet skal veilyset utbedres umiddelbart! Mindre alvorlige forhold kan vurderes etter skjønn. 2. Trygghet a. Skoleveier/gang-tur og sykkelveier b. Underganger c. Bussholdeplasser d. Parkeringsplasser e. Parker, plasser og offentlige bygg Der mørke vei, gang og parklys skaper frykt og utrygghet, skal feil utbedres snarest mulig. 3. Trivsel og miljø a. Skiløyper b. Turløyper c. Sentrumsområder der folk ferdes Vurderes etter skjønn, og i samråd med andre enheter Hovedplan for veilys

19 4. Minimumskrav a. Antall mørke veilys skal ikke overstige 3 sammenhengende punkter. b. Total andel mørke veilys i Fet kommune skal ikke overstige 3% c. Gjennomsnittlig brenntid bør ikke overstige 3500h pr. år Forhold som faller utenfor disse funksjonskravene skal i utgangspunktet ikke utbedres utenom soneskiftene, men bestilling kan vurderes, dersom budsjettsituasjonen tillater det Veilysnorm for Fet kommune Retningsgivende for alle som planlegger, prosjekterer, utfører og forvalter veilys for Fet kommune. Hensikten med normen er å sikre anlegg med god utforming og kvalitet på materiell og utførelse, samt ivareta vedtatte funksjonskrav, miljø og estetikk, driftsikkerhet og økonomi på en bedre måte. Skal beskrive: Hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for prosjektering av nye veilysanlegg, og som ivaretar vedtatte funksjonskrav, driftsikkerhet og økonomi på best mulig måte. Tekniske krav til nye anlegg og hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for overtakelse av nye veilysanlegg. Standardforbedringskrav i forhold til eksisterende anlegg. Hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for drift og vedlikehold av veilyset. - Tilpasses tilsvarende norm i regionen og tilliggende kommuner (forutsigbarhet). - Tilpasses Drifts og vedlikeholdsinstruks for Fet kommune. - Tilpasses Overtakelse av vei, vann og avløpsanlegg i Fet kommune, med sjekklister. - Erstatter Krav ved etablering av veilys i Fet kommune i boligområder med kommunal vei, som implementeres i den nye veilysnormen Måling av veilyset Utgangspunktet i forskriftsverket er generelt at energiforbruk/energiflyt skal måles. Det følger av Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (tarifforskriften -1999) der det fremgår at det er nettselskapet som har ansvaret for at energiforbruk/energiflyt i målepunkt blir målt og avlest. De fleste kommunale veilysanlegg er imidlertid umålte, og forbruket er stipulert etter lampeeffekt og en gjennomsnittelig brenntid på 4000 timer pr. år. Jf. Toll- og avgiftsdirektoratets Rundskriv nr 10/2005 av 28. desember 2004 og Forskrift om særavgifter forbruksavgifter på elektrisk kraft (2006). Det stilles nå krav til at alle anlegg idriftsatt etter 2006 skal være målte, og det er nå sendt på høring en ny revisjon av forskriften der det foreslås krav til Avansert måle og styringssystem (AMS) fra Justervesenet har testet og godkjent en rekke målertyper tilpasset veilysanlegg, men HN godtar foreløpig ikke andre målertyper enn fra egen målerpark, jf Standard nettleievilkår for næringskunder (av 2006). Dette fordyrer anleggene vesentlig, ikke minst p.g.a. HN betingelser for måleroppsett. Netteier har også tolket Forskriften slik at de kan fakturere med et påslag på 20% for påstått tap i nett og forkoblingsutstyr på umålte veilysanlegg. Til tross for at dette er påklaget og avvist fra kommunene, er påslaget iverksatt gjennom avregning f.o.m , (jf. egen sak). Påslaget baseres bl.a. i rapport fra Norconsult. Det er imidlertid stor uenighet om verdien av utførte testmålinger, beregnet, stipulert og reellt forbruk. Andre beregninger indikerer at det reelle forbruket i Fet ikke er høyere enn enn det stipulerte, i noen tilfeller til og med lavere. Det sannsynliggjør uansett et potensiale for større besparelser på energikostnadene, dersom det legges opp til en gradvis ombygging av veilysnettet for måling og styring av strømforbruket. Hovedplan for veilys

20 2.2.4 Kostnadstyring med veilyset En hensiktsmessig omlegging av veilysnettet, med investering i nye armaturtyper, med forbedret lyskvalitet og moderne lysstyringssystemer, vil gjøre det mulig å oppnå store besparelser på energi - og vedlikeholdskostnadene. Besparelsene vil komme i form av reduserte strømregninger, lengre levetid på lyskildene, større fleksibilitet, og forenklet drift/forvaltning. Det benyttes flere forskjellige måter for lys og kostnadstyring på veilyset: Redusert brenntid: Den enkle måten er å slå gatelyset av på deler av natten, og når behovet eller aktiviteten er minst, differensiert på kategori og veitype. Gjennomsnittlig brenntid ligger i dag på ca. 4100h, og bør kunne reduseres til ca. 3500h.Dette kan oppnås ved programmert eller manuell styring. Dimming: For enkelte systemer betyr dette at lysarmaturene må byttes. Det er vanskelig å prise besparelsene på dimming, men referanser viser at merkostnad ved dimming av veilys kan være inntjent på rundt 4 år, spesielt på høye lampeeffekter ( W). Armaturer med innebygget nattsenkning Et enkeltstående energisparetiltak, som er uavhengig av strukturen i veilys forsyningen. Reduksjon av lyskilde-effekt i eksisterende armaturer: Et enkeltstående energisparetiltak, som er uavhengig av strukturen i veilys forsyningen. Vil kun være aktuelt i deler av veilysnettet (hvor det er forsvarlig å senke belysningsstyrken), og kan i noen tilfeller være i strid med de anbefalte funksjonskravene. Ny armatur og lyskildeteknologi: Nyere armaturer har innebygget optikk som gir mindre lysforurensing, bedre retningstyring og dermed lavere behov/krav til effekt på lyskilden. Vi er i dag i et grenseskille hvor også lyskilden er under rask utvikling: Konvensjonelle lyskilder som Metallhalogen og Høytrykk Natrium HST- damplamper kommer på markedet, med stadig forbedrede ytelser. Kvikksølv-damplampen, som i dag er dominerende på markedet har dårligere ytelser, det er også varslet at disse skal forbys av miljømessige årsaker. LED lys (diodelys) er under full utvikling, som alternativ til konvensjonelle lyskilder i vei, park og gatebelysning. LED armaturer har allerede blitt tatt i bruk som ledelys på veier og som belysning på gang og sykkelveier. LED teknologien er pr i dag ikke ferdig utviklet og relativ dyr (inntjeningstid på år), men teknologi og marked er i rask utvikling. Det er grunn til å tro at i løpet av en 3-5 års periode vil LED veilys være konkurransedyktig i markedet. LED er energioptimal (levetid på inntil h), og tåler større påkjenninger enn konvensjonelle kvikksølvdamplamper og høytrykk natriumlamper. Ca. 50% energibesparelse i forhold til kvikksølv damplamper og ca. 25% i forhold til høytrykk natrium. Gir relativt høy fargetemperatur (kaldt lys) men god fargegjengivelse. Lysutbytte og fargetemperatur omtrent som Metallhalogen, som pt. er et langt rimeligere alternativ. Det vil alltid være en utvikling i markedet,men det foreligger også flere gode referanser på utprøvde styringsystem, armatur og lyskilde løsninger. De mest kostnadsoptimale løsningene for veilysstyring i Fet p.t vil være en kombinasjon av: Erstatte gamle armaturer (glødelampe og kvikksølv-damplamper) til nye armaturer med forbedret lyskvalitet og redusert bestykning/effekt Reduksjon av brenntiden, tilpasset ulike områder og kategorier. Dimming av effekt på armaturer med høy effekt, som enkelttiltak, der dette er gunstig. Hovedplan for veilys

Håndbøker,normer og kommunale krav til veilysanlegg. 07.11.2013

Håndbøker,normer og kommunale krav til veilysanlegg. 07.11.2013 Håndbøker,normer og kommunale krav til veilysanlegg. 07.11.2013 1 Geir Noss» Seksjonssjef BKK Nett AS, seksjon Lys og trafikkteknikk.» Mer enn 30 års erfaring fra elektrobransjen.» 13 år i BKK, 8 år som

Detaljer

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE REFERANSE: IINR 1011 DRIFT OG VEDLIKEHOLDSAVTALE AV VEILYS

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE REFERANSE: IINR 1011 DRIFT OG VEDLIKEHOLDSAVTALE AV VEILYS ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE REFERANSE: IINR 1011 DRIFT OG VEDLIKEHOLDSAVTALE AV VEILYS OPPLYSNING OM VEILYSANLEGGENE OG DEN RESPEKTIVE KOMMUNE: Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Nittedal, Rælingen og Sørum Side

Detaljer

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE REFERANSE: IINR 1011 DRIFT OG VEDLIKEHOLDSAVTALE AV VEILYS OPPLYSNING OM VEILYSANLEGGENE OG DEN RESPEKTIVE KOMMUNE: Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Nittedal, Rælingen og Sørum Side

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 14/1508-10. Saksbehandler: Tom F. Hansen OPPGRADERING VEILYS 2015 - ORIENTERING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 14/1508-10. Saksbehandler: Tom F. Hansen OPPGRADERING VEILYS 2015 - ORIENTERING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-10 Arkiv: T51 Saksbehandler: Tom F. Hansen Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - ORIENTERING Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 28/02.2001 OED 99/694 EV MM

Deres ref Vår ref Dato 28/02.2001 OED 99/694 EV MM Advokat Asbjørn Stokkeland Postboks 264 4379 Egersund Deres ref Vår ref Dato 28/02.2001 OED 99/694 EV MM Klage på vedtak om beregning av anleggsbidrag Advokat Asbjørn Stokkeland har i brev av 12.03.99

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 26.10.2015 Vår ref.: 201505637-2 Arkiv: 623

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 08.12.2010 77/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 08.12.2010 77/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006456 : E: Q14 : Sven Tysdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 08.12.2010 77/10 JUSTERING AV TJENESTENIVÅ

Detaljer

RIKSARKIVAREN Kommuner Fylkeskommuner Interkommunale arkivdepot Deres ref Vår ref Dato 2009/4512 ANNDOR 02.07.2010 Riksarkivarens tilsyn med kommunale arkivordninger Arkivordningen i kommunal sektor er

Detaljer

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak Fjordveien 88 Sameie Fjordveien 90 1363 Høvik v/ Håkon Bjørn Thoresen Vår dato: 30.06.2014 Vår ref.: 201400610-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje Merete Andresen NVEs vurdering i

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: 15.08.2005 Vår ref.: NVE 200500212-7 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 10.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på tariffering

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2016 for husholdning

NETTLEIEPRISER 2016 for husholdning NETTLEIEPRISER 2016 Vi tar forbehold om skrivefeil. Grafisk design: Eggedosis AS for husholdning Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 58 10 00 www.neasnett.no Nett Enova 1% Sentralnett 5% Moms 20% Forbruksavgift

Detaljer

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016.

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016. Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 15/00798-1 Saksbehandler Jostein Vårlid Saksgang Hovedutvalg for miljø og utvikling Møtedato RULLERING AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Toveiskommunikasjon hype eller nytte

Toveiskommunikasjon hype eller nytte Toveiskommunikasjon hype eller nytte Markedskonferansen 2003 Ove S. Grande Hype??? Internett søk ga følgende resultat: Brukes ofte om visjonære (hyperaktive).com-satsninger En/noe som lover mer enn den

Detaljer

Samlet plan enøk Overhalla kommune

Samlet plan enøk Overhalla kommune Samlet plan enøk Overhalla kommune Kommunale bygg Aktuelle enøktiltak Investeringsbehov lønnsomhet og Prioritert gjennomføring En rapport fra Mai 211 TITTEL TEKNISK RAPPORT Postadresse: Svein Jarls gt

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

NVEs vurdering i klage på kostnader ved flytting av nettanlegg - vedtak

NVEs vurdering i klage på kostnader ved flytting av nettanlegg - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 22.02.2016 Vår ref.: 201506336-5 Arkiv: 623

Detaljer

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 301 2012/20 Tor-Arne Haug/Asbjørn Elde Bodø, 15.2.2013 Styresak 14-2013 Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Formål/sammendrag

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Saksframlegg Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Vedlegg: Tiltakslister på aggregert nivå Andre

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett Norges vassdrags- og - energidirektorat N V E Netcom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Vår dato: 3 0. 11. 2005 Vår ref.: NVE 200501316-6 emp/pgy Arkiv: 91.2-653.3 Deres dato: 06.04.2005 Deres ref.: Arnt

Detaljer

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon 2 Ringeriks-Kraft AS Administrerende direktør Ole Sunnset 13 ansatte Ringeriks-Kraft Produksjon AS Ringeriks-Kraft

Detaljer

NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet

NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet NETTLEIEPRISER 2016 for næringsvirksomhet Nordmøre Energiverk AS Telefon: 71 58 10 00 www.neasnett.no Nett Enova 2% Sentralnett 5% Moms 20% Forbruksavgift 27% NEAS 46% Dette betaler du for NETTLEIE Norges

Detaljer

Fortum Distribution AS. Møte hos OED 2010-5-19

Fortum Distribution AS. Møte hos OED 2010-5-19 Fortum Distribution AS Møte hos OED 2010-5-19 1 Hovedpunkter Hovedelement i anken til departementet Gjennomgang av søknaden Hovedargumenter i søknaden Overgang fra Energimåling til Ista Oppsummering Målerfeil

Detaljer

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av 1. Forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. 2. Forskrift 11. mars

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 03.09. 2003 i sak K-047-03, i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vannog

Detaljer

Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER

Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/1624-18.12.2015 Klage på NVEs vedtak om kostnader ved endring av nettanlegg av 5. juni 2015 Det vises til Deres

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

23. li, Vår dato: Vår ref.: NVE 201105365-5 ep/chs

23. li, Vår dato: Vår ref.: NVE 201105365-5 ep/chs Norges vassdrags- og energidirektorat Svein Bjercke Østre Hurdalsveg 133 2074 EIDSVOLL VERK 23. li, Vår dato: Vår ref.: 201105365-5 ep/chs 2011 Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Christina Sepfflveda

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 13.08.2015 Vår ref.: 201501860-4 Arkiv: 623

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av kommunestyre den 16. desember 2003 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995,

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL ELSIKKERHET VED INSTALLASJON AV AMS - PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for

Detaljer

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak Vår dato: 26.01.2016 Vår ref.: 201506418-4 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie Mook NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak klager på Vest-Telemark Kraftlags

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv Green outdoor Gi lyktestolpene nytt liv Gi lyktestolpene nytt liv Omkring to tredjedeler av belysningen installert på det globale markedet er basert på gammel og ineffektive teknologi. Klimaforandringer

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla kommunestyre 61/08 15.09.2008. Normtall kwh/m2 (*) kwh/m2 2007

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla kommunestyre 61/08 15.09.2008. Normtall kwh/m2 (*) kwh/m2 2007 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: /9961-5 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg ENØK - tiltak ved kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/08 02.09.2008 Overhalla

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE Vedtatt av kommunestyre i medhold av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.2004 kap. 16,

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Energieffektivisering i Fredrikstad kommune Erfaringer med gjennomføring av tiltak via Sparefinansiering

Energieffektivisering i Fredrikstad kommune Erfaringer med gjennomføring av tiltak via Sparefinansiering Energieffektivisering i Fredrikstad kommune Erfaringer med gjennomføring av tiltak via Sparefinansiering Historikk og bakgrunn for bruk av Sparefinansiering. Hva er Sparefinansiering: Prinsipp og gjennomføringsmodell.

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

REN Blad Oversikt 4000 serien

REN Blad Oversikt 4000 serien REN Blad Oversikt 4000 serien Krav til målepunkt i lavspenningsinstallasjoner REN blad 4000 LS Nett Måling Administrative bestemmelser REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt direktemåling REN

Detaljer

Svar på klage på NVEs vedtak av 21. april 2015 om anleggsbidrag

Svar på klage på NVEs vedtak av 21. april 2015 om anleggsbidrag Lars Egidius Helle Tennisveien 10 0777 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/1596-11.12.2015 Svar på klage på NVEs vedtak av 21. april 2015 om anleggsbidrag Det vises til brev av 11. mai 2015 med klage på Norges

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 06.03.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

STATUS DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GATELYS. MANGLENDE GATELYS I KOMMUNALE BYGGEFELT

STATUS DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GATELYS. MANGLENDE GATELYS I KOMMUNALE BYGGEFELT RINGSAKER KOMMUNE STATUS DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GATELYS. MANGLENDE GATELYS I KOMMUNALE BYGGEFELT Sluttbehandles i: Kommunestyret Fordeling: * ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/514 2014037147

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE 1 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 02.12. 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

Enova - støtteordninger

Enova - støtteordninger Enova - støtteordninger Kommunene og det grønne skiftet. Arendalskonferansens fordypningsseminar, 14-15. september 2014 Christian Hemmingsen, Markedssjef Yrkesbygg - Enova SF Et energieffektivt og fornybart

Detaljer

FORSKRIFT OM VA - OG AVLØPSGEBYRER I GAIVOUT A KÅFJORD

FORSKRIFT OM VA - OG AVLØPSGEBYRER I GAIVOUT A KÅFJORD FORSKRIFT OM VA - OG AVLØPSGEBYRER I GAIVOUT A KÅFJORD Vedtatt av kommunestyret den. i sak i medhold av lov om kommunale kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 2 og forskrift av 1. juni 2004

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Drift og vedlikehold av veier driftsstandard og tilpasningsstrategi

Drift og vedlikehold av veier driftsstandard og tilpasningsstrategi Drift og vedlikehold av veier driftsstandard og tilpasningsstrategi Innhold: Ansvarsområde vei styring og organisering Økonomi - KOSTRA + nye økonomiske analyser Prioritering av standard Driftskontrakter

Detaljer

NEK 399 Del 1 : Bolig

NEK 399 Del 1 : Bolig NEK 399 Del 1 : Bolig Utfordringer og muligheter med den nye standarden NEK-Elsikkerhetskonferansen 25.-26. november 2015 Kjell Myrann Norsk Elektroteknisk Komite 1 Kjell Myrann Siv. ing elektro 7 år i

Detaljer

Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.)

Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.) Arkivsak-dok. 12/01050-1 Saksbehandler Jan Gunnar Thors Saksgang Styret for Drangedal everk KF Kommunestyret Møtedato Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.) DRANGEDAL

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 1 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 2 Innhold I Generell bestemmelser... 3 1 Forskriftens formål... 3 2 Forskriftens virkeområde... 3 3 Definisjoner... 3 II Vann- og avløpsgebyrer...

Detaljer

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Energiråvarer i Vikens fjernvarmeproduksjon Naturlig monopol Konsesjon, Energiloven 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges

Detaljer

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k. Aure kommune Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.sak 55/13 Innhold 1. Formål med reglementet... 3 2. Omfang... 3 3. Organisering

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Beredskapsseminar NVE 27-28 mai 2009. Anne-Gro Fiveland Felles beredskapskoordinator IFER Mail: agf@skl.as Tlf. 97 55 61 52

Beredskapsseminar NVE 27-28 mai 2009. Anne-Gro Fiveland Felles beredskapskoordinator IFER Mail: agf@skl.as Tlf. 97 55 61 52 1 Beredskapsseminar NVE 27-28 mai 2009 Anne-Gro Fiveland Felles beredskapskoordinator IFER Mail: agf@skl.as Tlf. 97 55 61 52 IFER Hva er IFER? InteresseFellesskapet for Energiverkene i Regionen. IFER er

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer