Erfaringar frå Vi sprenger grenser. Statpedkonferansen mars 2016 Anita Sande

Transkript

1 Erfaringar frå Vi sprenger grenser Statpedkonferansen mars 2016 Anita Sande

2 Presentasjonen i dag Kort om oppdraget «Vi sprenger grenser». Generelle erfaringar frå pilotane, med størst fokus på inkludering og læringsutbytte. Glimt frå skulepiloten i Statped vest eit år etter Nokre refleksjonar

3 Bakgrunn Meld St 18 ( ), Læring og fellesskap Barn og elevar med store samansette lærevanskar og utviklingshemming er lite inkludert i norsk skule, og dei vert møtt med for lave forventningar og for lite fagleg trykk. Set lys på ei verkelegheit som vi kjenner oss att i. Andel elevar som går på spesialskule/spesialavdeling har aldri vore større Mange elevar er mykje i lag med berre vaksne Tiltak vert sett seint i gang Det er manglande medvit om at desse elevane skal lære noko. Kunnskapsløftet er gløymt i møte med desse elevane. Ufaglærte gjennomfører mykje spesialundervisning. Det er lite kunnskap og kompetanse i skulen om denne elevgruppa Mange stadar har også PPT for lite kompetanse Lite om denne elevgruppa i grunnutdanningane

4 «Vi sprenger grenser» Lansert i Meld. St. 18 ( ) Oppdragsbrev frå UDIR til Statped sommaren 2013 Vi sprenger grenser skal øke oppmerksomhet om utdanningstilbudet til barn og elever med store sammensette lærevansker og utviklingshemminger, og på den måten øke deres faglige og sosiale utbytte i barnehage og skole. Vi sprenger grenser skal bidra til å øke forventningene, bevisstheten og kompetansen om læring og utvikling til barn og elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemming Barn og elever som faller inn under benevnelsen vil være en lavfrekvent gruppe med komplekse behov, og vil kunne identifiseres før fylte to år.

5 With a license to

6 Prosjektorganisering og kommunikasjonslinjer i piloten «Vi sprenger grenser» Direktoratet Direktørmøtet/ Styringsgruppe Sentral prosjektgruppe Prosjektgrupper Statped nord Prosjektgruppe Statped midt Prosjektgrupper Statped vest Prosjektgrupper Statped sør-øst Barnehage pilot Foreldre pilot Foreldrepilot Barnehagepilot Barnehagepilot Foreldrepilot Barnehagepilot Foreldrepilot Skolepilot Skolepilot Skolepilot Skolepilot Vi sprenger grenser

7 Frå pilotar til daglig drift Alle regionane skulle gjennomføre: 1 barnehagepilot 1 skulepilot 1 foreldrepilot Følgeforsking «Pilotene skal være utviklet og trappet opp slik at modellene inngår som en integrert del av Statpeds støttesystem innen Status: Alle pilotane er avslutta Den nasjonale prosjektgruppa er avvikla Viktige erfaringar er samla Det er i ferd med å bli utvikla ein modell, basert på erfaringane i pilotane, som skal prøvast ut i alle Statped-regionane.

8 Val av pilotar Statped nord, midt og sør-øst valde pilotar ut frå individsøknadar som skulle startast opp, eller nylig var starta opp. Statped vest rekrutterte ei kommune som hadde vist interesse for kompetanseheving i forhold til denne barne- og elevgruppa. Kommunen valde ut barnehage og skule, samt barn og elev, som skulle få delta. Ein av skulepilotane i sør-øst hadde også opphav i eit kommunesamarbeid. Alle pilotane var forskjellige, hadde ulike fokus

9 Måloppnåing gjennom 3 tiltak 1. Kompetanseheving; Kursing og rettleiing av nærpersonar rundt barnet/eleven Kunnskap om det aktuelle barnet og målgruppa generelt Inkludering, foreldreperspektiv, lovverk m.m 2. System -og strukturarbeid Systemretta arbeid retta mot barnehage, skule, PPT Samarbeid med andre instansar; NAV HMS, barnehabilitering, autismeteam m.m Fleirfaglig samarbeid internt i Statped 3. Pedagogiske ressurser/læringsressurser og teknologi Erfaringsfilmar Samling og systematisering av relevante ressursar på Statpedsidene «Veien til en meningsfylt skolehverdag» Små undervisningsvideoar om relevante tema (Div artiklar, reportasjer, kronikkar om VSG)

10 Statped kan bidra til å skape ein inkluderande skulekultur! Hop skole, 1-7 trinn 200 elevar 6 av dei med utviklingshemming Ein skule med lite ressursar Askøy kommune kring innbyggarar Før prosjektoppstart: Elevane med utviklingshemming hadde lite tilknytning til klassene sine Forsøk på å lage gruppe med utviklingshemma Lite faglig trykk Assistentane hadde mykje ansvar 1 ½ år etter: Elevane går i si eiga klasse Elevane får mykje spesialundervisning i klasserommet - det er en ressurs for klassen Kontaktlærar har hovudansvaret for det faglig innhaldet IOP-mal er forbetra Samarbeidsstrukturar mellom kontaktlærar, spesialpedagog og assistent er etablert

11 Kva gjorde vi? Leiinga ved skulen, PPT og Statped utarbeida prosjektplan Ei arbeidsgruppe jobba fram korleis skulen skulle realisere inkludering og auka læringutbytte. IOP Samarbeidsstrukturar Heile lærarkollegiet deltok på 3 ettermiddagar med opplæring og drøftingar rundt Lovverk Kunnskapsløftet i møte med desse elevane Kva er inkludering? Foreldreperspektivet Personalet som jobba med fokuseleven fekk direkte rettleiing.

12 Suksessfaktorar Sett frå Statped si side Sett frå rektor sitt perspektiv Ein rektor med visjon om ein inkluderande skule Rektor- ein god leiar Godt samarbeid med PPT Frivillig deltakelse Lokal forankring Å måtte forplikte seg Å ha hjelp utanfrå Klare målsetjingar, og involvering i å utforme desse Intensiv innsats IOP-arbeidet Eiga kompetanseheving av PPT «Kvifor i alle dager har vi ikkje gjort dette før?» «Dette skuleåret har han ikkje spytta ein einaste gong!»

13 Hva er vi blitt bedre/gode til? Prosjektet har gitt et mer reflektert forhold til hva en inkluderende skole er, og har bidratt til at skolen er en slik skole Elever med sammensatte vansker tilhører en klasse, og har så mye som mulig av sin undervisning der. Lærere tar mer ansvar for elever med enkeltvedtak får nivåtilpasset undervisning/oppgaver i sine undervisningstimer. Har samarbeidsprosedyrer som gir alle aktører mulighet til å planlegge og gjennomføre undervising i tråd med elevens IOP. Avklart forventninger mellom aktører som jobber med det enkelte barnet. Gjort oss trygg i vårt mandat når vi samarbeider med foreldre.

14 Hva er vi blitt bedre/gode til? Eleven har venner i klassen sin Det legges til rette for sosiale møtepunkter i friminuttene mellom eleven og klassen. Eleven er blitt inkludert i klassen sin og føler tilhørighet der. Eleven har blitt satt større forventninger til, mer nivåtilpasset oppgaver i tråd med læreplanen og målsettingen i IOP. Flinkere til å evaluere elevens utvikling Tryggere i arbeidet vårt med barn med sammensatte vansker. Tryggere på mandatet vårt som læringsarena for barn med sammensatte vansker, også overfor foreldre Gi spesialundervisningen i klasserommet.

15 Kva ligg igjen i Askøy kommune etter VSG PPT har starta opp og driftar eit ASK-nettverk med ca 10 brukarmiljø Barnehagen brukar enno i stor grad teikn og grafisk materiell også på avdelingar som ikkje har barn med spesielle behov Barnehagen har lagt fram VSG i ulike kommunale fora «hospiteringsbarnehage» Ei meir kompetent PP-teneste Ein fornøgd gut i 6 klasse! Skulen har endra haldning og praksis i forhold til inkludering og læringsutbytte. Forbedra IOP-mal i kommunen Rektor har snakka om VSG i mange fora i kommunen Hospiteringsskule.

16 Prosjektgruppa: om inkludering Kva betyr eigentleg inkludering? Frå visjon til praksis. Vilje eller evne? Vanskelig for Statped å setje inkludering på agendaen når vi ikkje har fått ei «bestilling» om det. Vanskeligast å få til der spesialtilbod er tilgjengelig. Leiing er viktig! Det seiast at inkludering er vanskeligare til eldre eleven er, MEN kanskje er andre faktorar like viktige?? Skulane treng hjelp: Føringar og forventningar, Kunnskap og kompetanse Støtte til utvikling og impementering av ein inkluderande kultur. Statped må profilere seg meir ift inkludering: Det bør alltid vere ein del av oppdraget når vi er ute og rettleiar Statped bør vise eksempel på god inkludering gjennom film og annan dokumentasjon

17 Prosjektgruppa: om læringsutbyte Kvaliteten er ujamn både på spesialskular og i nærskulen. Det er krevjande for skulen og den einskilde lærar å gje forsvarlig opplæring til desse elevane. Mangel på tema i utdanningane. Mange PP-tenester kan for lite om denne barne og elevgruppa. Mangelfulle sakkunnige vurderingar Skulane opplever å ikkje få god nok hjelp Det er viktig å styrke laget rundt læraren: Tilgang på kunnskap og kompetanse. Lærarar med særoppgåver (opplæringslova 10-8) Veiledning frå kollegaer, PPT, Statped mm Hjelp til å skrive IOP Tilgang på læringsressursar. Statped bør i framtida prioritere forskingsprosjekt, utviklingsarbeid, praksisdokumentasjon og materiellproduksjon som omhandlar undervisningsmetodikk og læreplantenking overfor elever tilhøyrande målgruppa for VSG. Statped må utvikle som kunnskapsbase

18 Inkluderande opplæring- en megastrategi David Michell (2015): inkluderande opplæring en megastrategi med formelen V+P+3T+2A+S+R+L. (Hvad der virker i spesialundervisningen) V= ein visjon om at alle høyrer til i fellesskapet. P- plassering i alderssvarande klasse 3 T, tilpassa opplæringsplan, tilpassa vurdering, tilpassa undervisning 2A aksept av lærar, medelevar og foreldre, og fysisk S støtte R ressursar L- leiing Den einskilde lærar/personale treng hjelp Skuleleiinga treng hjelp. «Om vi skulle gjort dette på eiga hand hadde vi brukt mange år på å komme dit vi er i dag» Rektor Hop skole PPT treng hjelp

19 Individsystemisk tilnærming Nytt omgrep som viser til: Modellar som kombinerer arbeid med eit namngitt barn (individsak) og jobbing med heile barnehage- og skuleorganisasjonen som barnet/eleven er ein del av. Hypotesen er at dersom ein skal sikre barn og elevar med store samansette lærevanskar og utviklingshemming ei forsvarlig opplæring i eit inkluderande læringsmiljø over tid, så må ein sikre at haldningar, kompetanse og praksis som understøtter dette er implementert i heile organisasjonen. Krev meir innsats enn det Statped kan bidra med, noko følgeforskinga og peikar på. Individsystemisk tilnærming vil trulig skape meir varig betring av tilbodet til VSG-barna/elevane.

20 Læringsressurser og teknologi. Nettbrett og gode app-er har vore viktig i tilrettelegging for borna/elevane i VSG r/vi-sprengergrenser/erfaringsfilmer/ ?title=0&byline=0&p ortrait=0 Veien til en meningsfull skolehverdag God bruk av teknologi krev målretta tilrettelegging. 20

21 Oppsummering frå følgeforskning Pilotprosjekta var i all hovudsak vellykka Foreldra har beskrive før og no situasjonar «Hvis ikke projektet hadde kommet hadde jeg nærmest gitt opp» Ansette opplever å ha fått auka kompetanse Noko mykje tidsbruk vikar ++ (konsekvenser for budsjettet) Skulepiloten kom seint i gang usikkert effekt og varihet Pilotprosjekta en ganske beskjeden begynnelse på en ny utviklingsbane (i forhold til inkuderande praksis). Positivt å arbeide i prosjekt men utgjer risiko i forhold til implementering Samarbeid Statped PPT, utfylle kvarandre. Anfale å inngå forpliktande samarbeid. Positivt at det blei jobba med omtrent same ressurstilfang som under vanlig samarbeid.

22 Veien vidare for VSG Frå prosjekt til daglig drift Det skal jobbast fram arbeidsformer basert på dei erfaringane som er gjort. Det skal utviklast læringsressursar kontinuerlig Spørsmål eller kommentarer?

23 Frå følgeforskinga «Oppsummert viser pilotene i Vi sprenger grenser at det er mulig å få til en positiv utvikling med støtte, engasjement og tilføring av kompetanse. Utfordringen er imidlertid hvordan en kan få overført dette til skolehverdagen. Her har Statped en viktig rolle. Imidlertid er det lite sannsynlig at innsats fra Statped er tilstrekkelig. For å få til spredning på bred front trengs det politiske signaler og kanskje klare mål som skoleeiere og skoleledelse kan styre etter, slik at undervisningen av barn med utviklingshemning og sammensatte vansker kan bli en mer sentral oppgave for barnehager og skoler.»

24 Takk for meg!