PA 4001 ELKRAFTINSTALLASJONER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PA 4001 ELKRAFTINSTALLASJONER"

Transkript

1 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 4001 ELKRAFTINSTALLASJONER Side 1 av 15

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 40 Elkraftinstallasjoner - generelt Merking Tekniske rom for elektro Reserveplass/kapasitet Drifts- og vedlikeholds dokumentasjon, prøvedrift, service og vedlikehold Miljø Basisinstallasjoner for elkraft Systemer for kabelføring Jording Lyn- og overspenningsvern Lavspentforsyning Hovedfordeling og stigekabler Fordelinger Kursopplegg for alminnelig forbruk Kursopplegg for driftstekniske installasjoner Belysning Belysningsutstyr Nødlys Elvarme Reservekraft Elkraftaggregater Avbruddsfri kraftforsyning (UPS) Side 2 av 15

3 40 Elkraftinstallasjoner - generelt PAen må ses i sammenheng med et evt.byggeprogram, ytelsesbeskrivelser, samt prosjektets øvrige kontraktsdokumenter. PAens nummerering foran første punktum følger kapittelinndelingen i NS Elkraftanlegg skal prosjekteres i samsvar med Statsbyggs retningslinjer, gjeldende lover og forskrifter, stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt relevante tekniske standarder Merking Det vises til PA 0802 Tverrfaglig merkesystem og PA 0803 ID-nummerering og fysisk merking. Disse skal benyttes i alle bygg der Statsbygg er forvalter, hvis annet ikke er avtalt. Alle kabler, uttak og annet elektroteknisk utstyr skal merkes etter denne PA. Dersom bygningen allerede har et merkesystem, må merkesystem for tilbygg tilpasses dette etter nærmere avtale med Statsbygg Tekniske rom for elektro Det må avsettes tilstrekkelig plass for reservekapasitet. Dette gjelder f.eks. hovedkulvert, teknisk kulvert, teknisk mellometasje, sjakter, traforom, fordelingsrom, tavlekott/skap, aggregatrom, evt. UPS-rom og batterirom m.m. Installasjoner for vann skal ikke legges gjennom tekniske rom for elektro. Ved mulighet for lekkasje til slike rom, skal bygningsmessige tiltak gjøres for å minimalisere risiko for skade på utstyr. Tavlerom for elkraft skal generelt ikke sprinkles. Krav til øvrige tekniske rom blir beskrevet i PA 5001 Tele- og Automatisering (teletekniske rom) Reserveplass/kapasitet Det skal som et utgangspunkt medtas reservekapasitet etter følgende fordeling ved byggets overtakelse: Kabelføringer ca. 25% Reserve branngjennomføringer ca. 10% Jordskinner (HF og UF) ca. 25% Inntak ca. 25% Hovedfordeling ca. 25% Stigekabler ca. 25% Underfordelinger ca. 25%, inkl. 10% elementautomater Sentralisert nødlysanlegg - ca. 25% Reservekraftaggregater- avtales spesielt med Statsbygg UPS avtales spesielt med Statsbygg Utendørs rørtraséer ca. 25% Side 3 av 15

4 40.4 Drifts- og vedlikeholds dokumentasjon, prøvedrift, service og vedlikehold 40.5 Miljø For alle elektroinstallasjoner skal komplett drifts- og vedlikeholdsinformasjon (FDV) leveres. Statsbygg kan gi nærmere anvisninger om i hvilken form dette skal foreligge og eventuelt hvilke verktøy som skal benyttes for innsamling og dokumentasjon. Mellom ferdigbefaring og overtakelse skal det gjennomføres en prøvedriftperiode. For alle elektroanlegg der det er relevant, skal det innhentes tilbud på service og vedlikehold av elektroanleggene. Generelt gjelder at service- og vedlikeholdsleveransen for utstyret inkluderes for ett år, med opsjon på service ut reklamasjonstiden. Ved valg av elektroteknisk materiell, utstyr og installasjoner skal det tas hensyn til dets miljøpåvikning, herunder energiforbruk ved produksjon/drift, avgassing, luminansforhold, farger, oppsamling av støv, fleksibilitet, brannbelastning/termiske egenskaper, støy, teknisk levetid, installasjons-, bruker- og driftsvennlighet, EMC, mulighet for rengjøring/vedlikehold og tilgjengelighet. Halogenfritt elektroteknisk matriell skal i hovedsak benyttes der dette er tekniskøkonomisk forsvarlig. 41 Basisinstallasjoner for elkraft 411 Systemer for kabelføring Systemer for kabelføring installeres i bygninger for å dekke det totale behov for kabel- og ledningsfremføring. Type bæresystemer, plassering, forlegning, antall, og utførelse bestemmes ut i fra byggets- og det enkelte roms utforming og funksjon, og skal optimaliseres med tanke på forventede fremtidige forandringer og utvidelser. Anlegget prosjekteres slik at det fremstår enhetlig og komplett med originale montasjedeler, alt med samme type overflatebehandling. Det skal tas særlig hensyn til de klimatiske og mekaniske forhold som utstyret kan bli utsatt for. Ved prosjektering av bæresystemer utenfor tekniske rom, skal estetiske og arkitektfaglige hensyn, samt brukernes ønsker vektlegges. Mht. materialvalg skal dokumenterte anbefalinger fremlegges og begrunnes. Branntettinger skal beskrives, slik at kravene til bygningsdelers brannmotstand opprettholdes. Gjennomføringer i lydklassifiserte vegger skal tettes iht. veggens lydkrav. Det skal tas hensyn til at bæresystemer for elektroanlegg kan bli brukt til andre anlegg. Bæresystemene må derfor dimensjoneres for dette. Eksempler på andre anlegg kan være føring av trykkluftslanger og oppheng for belysningsutstyr. Tilkomst til bæresystemene skal ivaretas. Eventuelle luker/åpninger skal ha så stort areal at det kan jobbes over himling. Side 4 av 15

5 412 Jording Jordingsanlegg skal installeres for å ivareta følgende forhold: Forhindre at det kan oppstå personskade som følge av farlige berøringsspenninger. Verne mot skade på utstyr og eiendom. Forhindre skade for virksomhet. Sikre at funksjonalitet opprettholdes. Forebygge EMC-problemer. RIE skal påse at grunnforholdene mht. jording er tilstrekkelig for valgt jordelektrode. Jordelektroder og jordliner under bakken skal ikke være av kobberkledd stålline/- leder (cobberweld). Forbindelser som ikke blir tilgjengelige, skal termittsveises eller presskjøtes. Som jordforbindelse mellom hovedfordeling og underfordelinger kan stigekablenes skjerm benyttes. Dersom signal- /referansejord medtas, skal denne tilkobles ordinær jord med kun ett tilkoblingspunkt (hovedjordskinne). Utjevningsforbindelser skal opprettes mellom underfordelingenes jordskinner og ledende bygningsdeler. Varige, gode forbindelser til ledende bygningsdeler skal sikres. Kontinuitet i ledende bygningsdeler må ivaretas. Det må tilrettelegges for at kontinuiteten vil opprettholdes ved senere endringer i bygget. Jordingsstrukturen skal muliggjøre bruk av skjermet materiell i kablingsnett for tele/data. Jording av teletekniske anlegg er omtalt i PA Lyn- og overspenningsvern Lynvernanlegg skal vurderes installert på anlegg for å redusere skadevirkninger som skyldes lynutladninger ved direkte nedslag. Ved vurdering av behov for lynavleder, skal det legges vekt på hvor stor sannsynlighet det er for at bygningen skal bli truffet av lyn, hvilket skadeomfang som forventes ved treff og nedslagshyppigheten i området. Faktisk lynvernstatistikk for aktuelt område skal innhentes som del av beslutningsgrunnlag. Behov og valg av utførelse av lynavlederanlegget skal begrunnes. Generelt skal overspenningsvern installeres ved både elkraft- og teleinntak. Omfang utover dette vurderes i hvert tilfelle. 43 Lavspentforsyning Det skal være full selektivitet, både mellom overstrømsvern og strømstyrte jordfeilvern. Eventuelle unntak skal godkjennes av Statsbygg. Alle elkraftfordelinger skal termofotograferes etter idriftsettelse og med normal last som forventet i måned med antatt høyest energiforbruk. 432 Hovedfordeling og stigekabler Hovedfordelingen plasseres så nær lastens tyngdepunkt som mulig. I tillegg skal traforom og hovedfordeling (HF) samt dieselaggregat/reservekraft, ligge nærmest mulig hverandre. Så langt som mulig skal hovedfordelinger bygges for usakkyndig betjening. Side 5 av 15

6 Hovedfordelingen plasseres i eget rom med adkomst fra trafikkarealet. Fordelingen bygges som frittstående felt og med adkomst på begge sider av tavlen. For mindre anlegg kan enklere løsninger vurderes. Statsbygg skal ha formålsmåling av elektrisk energi i sine bygninger. Forsyningsanlegget skal derfor deles inn i ni separate måleområder med egen måler for hvert formål (romvarme, varmtvann, vifter, pumper, belysning, teknisk utstyr, kjøling, brukerutstyr, utendørs). Hovedfordelingen seksjoneres i grupper med separate stigere for hvert formål ut til underfordelingene. Fordelingen skal være fabrikkbygget og typegodkjent iht. NEK 439 samt dimensjonert for aktuell last og kortslutning. Formkrav iht. NEK 439 skal bestemmes i samråd med Statsbygg. Alle løse/ubenyttede kurser/ledninger skal festes til rekkeklemme og merkes. Forslag til hovedfordelingens oppbygning vises på tegning/skjema vha. stiger- og bryterfelt. For sikringer og brytere benyttes effektbrytere (innstillbare) som overbelastningsvern. Hovedfordeling skal forberedes for energimålere etter krav fra netteiere. Disse skal forberedes for overføring til et eventuelt sentralt driftskontrollanlegg. Hovedfordeling skal utstyres med måleinstrumenter/nettanalysator i tavlefront slik at krav til registrering/måling til evt. sentralt driftskontrollanlegg tilfredstilles. Normalt måles energi (totalt), spenning, alle fasestrømmer og effekt. For større bygg kan i tillegg måles energi (differensiert) og effektfaktor. Dersom bygget skal ha prioritert kraftforsyning, skal dette anordnes i egne felt i hovedfordelingen. Det skal benyttes Al-kabler fom. 50 mm 2, evt. kapslede kanalskinner i den utstrekning det er teknisk/økonomisk fordelaktig. Kabeltype/-egenskaper skal angis. 433 Fordelinger Fordelinger prosjekteres som fordelinger i tavlekott, alternativt i avdekkede stålplateskap med direkte tilgang fra trafikkarealer. Fordelingen skal være fabrikkbygget og typegodkjent iht. NEK 439, samt dimensjonert for aktuell last og kortslutning. Fordelingen skal normalt stå i samme etasje som det areal den betjener. Alle underfordelinger skal ha enhetlig utførelse (farger, design og oppbygning). Fordelingene skal være dimensjonert for aktuell last og kortslutning. Fordelinger normalt bygges for usakkyndig betjening. For at kontroll og feilsøking skal kunne utføres på en enkel måte, utstyres fordelinger med lys, bryter og stikk. Effektbrytere og motorvern skal være innstillbare. Nødvendige samleskinner og rekkeklemmer skal medtas. Formkrav iht. NEK 439 skal bestemmes i samråd med Statsbygg. Alle løse/ubenyttede kurser/ledninger skal festes til rekkeklemme og merkes. Parallellkoblinger skal utføres med lasker på rekkeklemmer. Samtlige kurser under 35A skal sikres med automatsikringer, generelt med C-karakteristikk. Valg av karakteristikk skal vurderes særskilt for spesielle kurser. Automater skal kunne påmonteres hjelpekontaktblokk. Side 6 av 15

7 Alle fordelinger for tele- og elkraftanlegg skal være bygningsmessig adskilt, hvis annet ikke er avtalt. Forsiden av fordelingene skal merkes med fastskrudde, graverte skilt eller likeverdig, med merking av fordelingnr. samt spenningsangivelse. På innsiden merkes kurser, rekkeklemmer og komponenter med limte, graverte skilt eller likeverdig. All merking/dokumentasjon skal være varig Kursopplegg for alminnelig forbruk Skjult anlegg benyttes i begrenset omfang av hensyn til fleksibilitet. Det kan benyttes f.eks. i trapperom, over himling mellom stikkontakter etc. Kursopplegg på skillevegger (lettvegger) bør unngås. Pluggbare systemer skal vurderes. Kurser dimensjoneres iht. aktuell last, kablenes belastningsevne og holdfasthet for kortslutninger. Kabelegenskaper som ivaretar drifts- og forskriftskrav spesifiseres. Alle felleskurser for stikkontakter dimensjoneres for 16A belastning. Generelt medtas 6 stk. enkeltuttak fordelt på to kurser pr. alenearbeidsplass. Eget kursopplegg for data-kurser medtas hvor helt spesielle behov krever dette. Kurser og stikkuttak plasseres mht. en rimelig fleksibilitet, både aktuell bruksfleksibilitet og sannsynlige fremtidige funksjonsendringer. Byggets modulbredde hensyntas i relevante arealer. Nødvendig omfang ekstrauttak skal medtas i større rom, fellesrom, møterom, tekniske rom, telematikkrom, spesialrom etc., for å ivareta fleksibiliteten. For møterom skal det tilrettelegges for praktisk tilkobling av én bærbar PC/nettbrett el. pr. møteplass. Hensiktsmessig omfang og plassering av uttak i korridorer, trapperom, fellesarealer o.l. medtas for rengjøringsapparater og øvrig virksomhetsrelatert utstyr. Uttak for rengjøringsapparater skal dimensjoneres for maksimum 10 m apparatledning. Plassering av brytere, uttak, følere, reguleringsutstyr, brannklokker osv. skal anordnes slik at ikke unødig veggplass beslaglegges. Uttaksboks med flere stikkuttak skal være slik utformet at ledninger med påstøpte plugger ikke kommer i konflikt med hverandre ved full utnyttelse av alle stikkuttak. Uttak for kaffetraktere og vannkokere skal være utstyrt med 2-polt justerbar tidsbryter 0-60min. Av hensyn til fleksibilitet og fremdrift vurderes alle utendørs kabelanlegg lagt i rør. Traséene legges inn på situasjonsplanen med snitt som viser kapasiteter. Uttak for motorvarmere og ladere for el-biler installeres kun unntaksvis. Evt. behov skal avklares med Statsbygg. Motorvarmere skal ha tidsstyring. Styring via anlegg for Sentral Driftskontroll skal vurderes. Motorvarmeruttak skal være låsbare Kursopplegg for driftstekniske installasjoner Kursopplegg for nødlys utføres etter nødlysanleggets systemkrav. Nødvendig kabling, tilkobling og stikk for utstyr til bygningsdrift (i hovedsak VVSanleggets elektro-komponenter) skal spesifiseres og modelleres/tegnes. Kurser skal dimensjoneres iht. aktuell last, kablenes belastningsevne og holdfasthet for kortslutninger. Kabelegenskaper som ivaretar drifts- og forskriftskrav skal spesifiseres. Side 7 av 15

8 44 Belysning Belysningsanleggene skal prosjekteres i samsvar med Lyskulturs publikasjoner. Det skal legges vekt på enkle og energieffektive anlegg med lavest mulig energiuttak og god romtilpasning med tilstrekkelig funksjonalitet og fleksibilitet. Belysningsanlegget skal være tilrettelagt for et enkelt vedlikehold, bl.a. i form av et lavt antall ulike lyskilder. Armaturer skal plasseres lett tilgjengelig driftsmessig, og det skal benyttes lyskilder med lang levetid. Lyskildeskift skal alltid planlegges, og løsning skal beskrives. Prosjekteringen skal avklare brukers konkrete behov, ønsker og forutsetninger på en systematisk måte. Det skal foretas lysberegninger, energi og økonomisk analyse for de ulike løsninger. Det skal benyttes PC-baserte lysberegningsprogram som er fabrikatuavhengige, for eksempel Dialux eller Relux. Programmene skal kunne generere rapporter fra beregningene hvor alle forutsetninger og krav fra Lyskulturs publikasjon 1B synliggjøres. I spesifikasjoner som sendes ut for prising, skal ikke produktnavn og typebetegnelser benyttes. Eventuelle behov for konkrete, begrunnede unntak fra dette skal framlegges for Statsbygg for godkjenning. Slik godkjenning vil bare unntaksvis bli gitt. I tillegg til spesifiserende tekster i NS 3420, kan bruk av generelle lysfordelingskurver (isolux-diagrammer) og skisser for beskrivelse av belysningsanleggene være et godt hjelpemiddel, og inngå som del av tilbudsgrunnlaget som utsendes for prising. For spesielle bygninger (bl.a. monumentalbygg og rehabiliteringer) skal det legges særlig vekt på å finne tilpassede belysningsanlegg. Rehabilitering og modifisering av eksisterende lysarmaturer, kopiering av opprinnelige lysarmaturer og utvikling av prosjekttilpassede lysarmaturer kan være aktuelt. Dagslyssystemer skal vurderes. Utendørs belysningsanlegg skal opplyse stier og gangveier og andre områder innenfor det aktuelle bygningskompleks. Synsforhold, sikkerhet, handicaptilgjengelighet og estetikk skal ivaretas. I bygg der det benyttes overvåkningskameraer, skal belysningsnvået tilpasses dette. Generelt skal belysningsanlegget utformes slik at det gir en preventiv virkning overfor innbrudd og hærverk, tagging mv. Belysningen skal fremheve innganger til bygninger, spesielt for å lette atkomstforholdene. Utførelsen av utendørs belysningsanlegg skal være dekkende, effektive, energiøkonomiske og tilpasset omgivelsene. Det skal normalt tilstrebes samme type armatur og lyskilde som eksisterende anlegg der dette er aktuelt, og det skal tilpasses omkringliggende lysanlegg hvis relevant. 442 Belysningsutstyr Standard utførelser benyttes og antall typer begrenses. Lysarmaturer skal være montasjevennlige med enkel tilkobling, vedlikeholdsvennlige med begrenset tilsmussing, samt ha enkelt renhold og lyskildeskifte. De skal dessuten ha nødvendig godkjenningsklasse, kapslingsgrad og tilstrekkelig dimensjonerte, varmebestandige komponenter. Det skal benyttes materialer som ikke misfarges eller for øvrig har dårlige aldringsegenskaper. Vandal-forsterkede armaturer vurderes i spesielt utsatte områder, bl.a. i trafikkarealer. Side 8 av 15

9 For kontorbelysning/arbeidsplassbelysning gjelder for øvrig følgende generelle krav til belysningsarmaturer: 443 Nødlys Høy virkningsgrad God lysfordeling Begrenset blending For undervisningsrom (auditorier etc.) der det blir benyttet audiovisuelle hjelpemidler (bl.a. data-/videoprojektor) skal det særlig påsees at det oppnås tilfredsstillende blendingsforhold. Lyskilder skal ha god lysytelse, lang levetid med liten lystilbakegang (lang økonomisk levetid). Lyskildens fargetemperatur og fargegjengivelse velges ut fra miljø og funksjon. Lyskilder som kun kan leveres av én leverandør skal unngås. Det skal benyttes lyskilder med god fargegjengivelse (fargegjengivelseindeks Ra > 80) og med høy lysytelse. Lyskilder med spesielt god fargegjengivelse (Ra > 90) benyttes bare når fargegjengivelsen er av spesiell sikkerhets- eller opplevelsesmessig betydning (f.eks. i museer, grafiske verksteder). Fargetemperatur velges ut fra rommets funksjon. Spesielle lengder/effekter for lysrør skal generelt ikke benyttes. Kompaktrør benyttes normalt med stiftsokkel. Kompaktrør med skrusokkel skal bare benyttes unntaksvis. Nyutviklede lyskildetyper kan vurderes. Styring AV/PÅ, trinnvis demping, kontinuerlig demping, dagslysstyring, tilstedeværelsedetektorer og anleggsoppdeling, skal vurderes sammen med Statsbygg mht. funksjon, fleksibilitet og økonomi. I rom/arealer med planlagt tilstedeværelsesdetektor skal samme detektor vurderes benyttet for ulike formål/systemer (belysning, VAV, alarmsystemer osv). Dersom lysanlegget styres ved hjelp av automatisk slukking, skal anlegget designes slik at det ikke oppstår fare eller ubehag for personer når lyset slukker, for eksempel på toaletter. Styringssystemer skal koordineres mot eventuelle bus-anlegg, sentral driftskontroll m.m. Bruk av integrerte bussystemer for styring av bl.a. belysningsanlegg skal inngå i vurdering av styringssystemer for større og/eller komplekse belysningsanlegg. Det forutsettes at slike installasjoner gir en bedre brukervennlighet og/eller økonomiske besparelser. Utendørsbelysningen skal generelt være energieffektive og solide med standard utførelse. Normalt skal det kun benyttes katalogført materiell, bl.a av driftshensyn. Utendørs lysanlegg styres i hovedsak automatisk med fotocelle og ved tidsur når anlegg kan utkobles om natten, eller via driftskontrollanlegg. Visuelt ledesystem for evakuering og rømning installeres for å dekke krav til personsikkerhet som er hjemlet i gjeldende plan- og bygningslov med byggeforskrift (TEK), lov om brannvern med forskrift og arbeidsmiljøloven, samt forskrift om elektrisk lavspenningsanlegg (FEL). Det skal foretas en teknisk/økonomisk analyse for å fastlegge systemvalg, elektrisk eller etterlysende ledesystem (evt kombinasjon av disse). Side 9 av 15

10 Valg av system, elektrisk eller etterlysende ledesystem, skal vurderes og begrunnes (teknisk og kost/nytte). For elektrisk baserte ledesystemer, skal vurdering av sentralisert eller desentralisert kraftforsyning foretas til forprosjekt. Valg av system må vurderes etter bl.a. følgende kriterier: Byggets beskaffenhet Investeringskostnader/driftskostnader Vedlikehold Betingelser for drift, prøving, varighet (lysetid) og innkoblingstider, samt belysningstyrker/lysnivå må tilpasses byggets type og virksomhet. For eletrisk baserte ledesystemer skal det leveres gasstette, vedlikeholdsfrie batterier. Ved utarbeidelse av spesifikasjonen skal det tas hensyn til levetid, vedlikeholdsvennlighet, forhold vedrørende opp-/utladninger etc. 45 Elvarme Elvarmeanlegg benyttes hovedsakelig til å dekke oppvarming av sekundærarealer, barfotområder og i områder der det ikke er ønskelig med vannbåren varme. Heldekkende elvarmeløsning kan kun velges etter nærmere avtale med Statsbygg der dette har lavere årskostnad enn andre varmeløsninger og ikke kommer i konflikt med lover, forskrifter og andre bestemmelser eller vedtatte miljømål. Elvarmeinstallasjonene skal sikre god varmekomfort, bidra til godt inneklima og være brukervennlige. Energi- og effektbudsjett settes opp i henhold til NS 3032 og skal dokumenteres. Relevante forhold for et elvarmeanlegg er: Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjonerende utetemperatur Anleggs- og ovnstyper Foreløpig antatt varmebehov Styre- og reguleringssystem for elvarmeanlegget skal anbefales. Herunder skal behovet for effektbegrensning vurderes. Normalt benyttes gjennomstrømningsovner med sentralt plassert elektronisk romtermostat/temperaturfølere. Lavtempererte ovner med gitter som stenger for innstikk i spaltene, foretrekkes spesielt i barns nærmiljø. I arkivrom benyttes varmekilder som er godkjent i denne type rom. Strålevarme skal kun benyttes i oppholdsrom/kontorer når det ikke er plass til andre typer varmeløsninger, samt i (idretts-)haller, garderober o.l. Varmeanlegg med kabel eller folie begrenses blant annet av hensyn til omfattende bygningstilpasning og økonomi. Gulvvarme medtas i barfotarealer og eventuelt vindfang. Ulike alternativer skal vurderes, men varmekabler skal inngå som et av alternativene. Varmeanlegg med kabel eller folie i trekonstruksjoner bør begrenses. Det legges generelt vekt på å forebygge brannfare. Primært skal toleder varmekabel benyttes. I rom for lengre/varig opphold, herunder også kontorer, skal det ikke benyttes enleder varmekabel. Selvregulerende varmekabel for opprettholdelse av tappevannstemperatur vurderes. Side 10 av 15

11 Strålevarme og luftgardiner vurderes benyttet for punktoppvarming. Anlegg som er ute av bruk i lengre perioder, skal ha egen hovedbryter. Bruk av utstyr basert på automatisk temperaturutløser, barnesikring, samt kapslingsgrad skal tilpasses miljøet. Elvarmeanlegg baseres generelt på installasjoner for sentral styring. Ulike prinsipper for styring skal vurderes. Anleggsoppdeling skal foretas i henhold til brukstid. Det skal legges til rette for periodisk temperaturstyring over døgnet, samt i helger og ferier. Forholdene skal legges til rette for optimal drift mht. tarifforhold, effekttopper, nattsenking osv. I større rom, f.eks. fellesarealer/kontorlandskap, styres vanligvis temperaturen sentralt. Det skal vurderes om kontorer skal styres fasadevis, sentralt eller individuelt. Innenfor hvert rom eller hver sone, må det være forrigling som hindrer samtidig kjøling og oppvarming. For anlegg basert på individuell regulering skal det legges vekt på brukervennlighet og tilgjengelighet. Styringssystemer vurderes utstyrt med minne, for å beholde status ved eventuelle korte strømbrudd. Varmereguleringsutstyr skal plasseres i god avstand fra følsomt elektronisk utstyr. Styring av temperatur i oppholdsrom skal baseres på operativ temperatur (middelverdien av luftens temperatur og strålingstemperaturen fra omgivelsene). Det skal mao. tas hensyn til hvordan mennesker opplever luftens temperatur og strålingstemperatur fra omgivelsene. Generelt skal utvendige varmekabelanlegg ikke nyttes i stedet for generell snørydding.trafikkerte innganger kan forsynes med snøsmelteanlegg av hensyn til renhold og i noen tilfeller for å hindre uhell i forbindelse med glatt føre. I slike arealer kan varmekabler benyttes, begrenset oppad til 5-10 m². Ved dokumentert behov, kan varmekabler i plattinger, i utendørs vekter, under garasjeporter o.l. medtas. Snøsmelteanlegg prosjekteres med automatisk styresentral, nedstøpte temperaturfølere, etc. Varmekabel i takrenne skal styres automatisk av nedbør, temperatur etc. Ved valg av løsning skal det tas hensyn til investerings- og driftskostnader. Veier i sterkt hellende terreng skal vurderes forsynt med snøsmelteanlegg for transport og rullestolbrukere. 46 Reservekraft I bygning eller bygningsgruppe kan det være behov for egen kraftforsyning ved brudd i den ordinære forsyningen eller feil på egne anlegg for å: Hindre avbrudd eller skade på virksomhet. Hindre skade på bygning og utstyr. Mestre en krisesituasjon. Reservekraftanlegg vil generelt omfatte: Dieseldrevne reserveaggregater ved avbruddstid 15 sek. Batterianlegg ved kort avbruddstid 1 sek. Likeretter-batteri-vekselretter for avbruddsfri forsyning (UPS). Planlegging av reservekraftdekning baseres på pålitelighet og behovsanalyse utført i samråd med nettleverandør og bruker med utgangspunkt i: Side 11 av 15

12 Funksjoner som skal dekkes og aktuelle avbruddstider som kan tåles, f.eks. inntil 15 sek, inntil 1 sek. eller ingen. Registrert og forventet sikkerhet i den ordinære kraftforsyningen. For sikkerhetsanlegg gjelder maks avbruddstid på 0,5 sek. Det skal vurderes om evt. avtale om leveringskvalitet/ -sikkerhet med aktuelle energileverandører kan ivareta samme brukerfunksjon som eget reservekraftanlegg. Dekningsgraden skal vurderes ift. estimerte eller registrerte belastninger ved ordinær drift. Evt. offentlige krav til nødforsyning må klarlegges (personsikkerhet, brannventilasjon, overtrykk i rømningsveier, åpning av dører i rømningsveier, nødbelysning etc.). Sentraliserte/ desentraliserte løsninger skal vurderes. Kravene til dekning og utførelse av reservekraftanlegg skal ikke settes større enn nødvendig for bruk ved byggets overlevering, samt for godkjent reservekapasitet som inngår i prosjektet. I tillegg til ovennevnte skal anleggene også skilles ut ifra følgende funksjon ; Reservekraftforsyning (opprettholde virksomhet). Nødstrømforsyning (sikre liv og eiendom). Forholdet mellom dimensjonering av UPS og eventuelt overliggende elkraftaggregat skal vurderes for å ivarta det samlede anleggets funksjon. 461 Elkraftaggregater Effektbehov for reservekraft beregnes på overordnet nivå. Rombehov, plassering i bygget, muligheter for inntransport, ventilasjon, kjøling og plassering av eksosutløp skal vurderes. Det skal vurderes om flere mindre aggregater gir bedre sikkerhet enn ett stort aggregat. I store utbyggingsprosjekter skal alternativ med høgspent generator og/eller høgspent distribusjon vurderes. Reservekraftforsyningen skal dekke det nødvendigste av belysning, driftstekniske installasjoner, datainstallasjoner, alarm- og signalanlegg etc. for å opprettholde prioritert drift og virksomhet og sikre liv, helse og eiendom. Aggregatets størrelse og dekningsgrad skal dimensjoneres i forhold til forventet eller registrert maksimallast ved ordinær drift og hvilke funksjoner aggregatet primært skal dekke. Reserveaggregatanlegg skal ikke dimensjoneres høyere enn nødvendig. Vurderinger skal ta hensyn til beregnet samtidighetsfaktor. Aggregater skal dimensjoneres for kontinuerlig døgndrift eller korttids- /nødstrømsdrift etter behov. Det skal tilsiktes temperaturforhold i maskinrom innenfor 5 til 40 C. Bestemmelser i brann- og bygningsforskrifter skal ivaretas. Eksosrøret skal være tilgjengelig og utskiftbart uten oppgraving, og legges slik at kondensvann ikke samler seg i røret. Har røret fall mot aggregatrommet, skal avtappingskran påsettes. Startbatteri skal normalt være av typen ventilregulert, vedlikeholdsfritt blybatteri. Batteriet skal ha kapasitet til minimum 10 påfølgende startforsøk á 10 sek. Aggregater i parallelldrift skal fordele aktiv og reaktiv effekt tilnærmet likt. Side 12 av 15

13 Behov for synkronisering og innkobling mot offentlig nett skal vurderes. Motoren utstyres med termostatstyrt motorvarmer for å sikre umiddelbar oppstart. Dagtank for 12 timers drift og lagertank for flere døgns drift medtas. Generelt utføres aggregater for automatisk start og stopp (forsinket) ved nettutfall og innkobling. Start- og reguleringsutstyr, vern og instrumentering skal være dekkende for sikker og oversiktlig manøvrering og drift. Automatikk skal generelt være i effektiv og prøvet utførelse. Batteri for automatikk og startbatteri skal være adskilt. Amperemeter, voltmeter, cos -meter, frekvensmåler, time- og startteller skal medtas i fordelingen. For alarmer og styringer skal medtas potensialfrie utganger, ferdig oppkoblet til merkede rekkeklemmer i fordeling. For evt. analoge signaler skal medtas måleverdiomformere koblet opp mot merkede rekkeklemmer i fordelingen. Målesignal må tilpasses inngang på SD-anlegg og evt. bussystem. Det medtas verktøybrett/-skap med nødvendig verktøy, håndlampe, ildsikker avfallsdunk, hørselsvern, brannslukningsapparat og instrukser/prøveprotokoll. Videre skal spesifiseres og medtas nødvendige reservedeler og smøremidler for 1 års forbruk. Støykrav til reserveaggregater vil variere ut fra plassering, tilstøtende lokaler, naboer og hvor ofte anlegget er i drift. For å unngå strukturlyd til rom i samme bygning, skal aggregatene om nødvendig forsynes med tilleggslast over vibrasjonsisolatorene (evt. viberasjonsisolert fundament). Reléskap skal monteres med myke mellomlegg dersom disse plasseres i rom nær støyømfintlige rom. All nødvendig vibrasjonsisolering og fleksibel tilkopling skal være medtatt fra leverandør, og vibrasjonsisoleringsgraden skal være beregnet til 95% ved rotasjonsfrekvens. For alle aggregater skal det, ved mottak av tilbud, fremlegges støydata fra godkjent laboratorium, og opplysninger om hvilke støy-/vibrasjonsmessige dempningstiltak som er ansett nødvendige for å tilfredsstille kravene (innkapslinger, lydfeller, fleksible koplinger, eksospotter, steinsatte kummer etc.). Bruk av kapslet/støyisolert enhet bør vurderes. Styring og overvåkning mot sentral driftskontroll (SD) og evt. FDV-system skal vurderes (drifts- og feilmeldinger, alarmer, driftstidregistrering, drivstoffnivå, nettvakt, batteriovervåkning, oljetrykk, eksos-/kjølevanntemperatur, strøm, spenning, cos, frekvens, effekt etc.). Normalt overføres kun driftssignal og felles feilsignal fra hvert aggregat/aggregatgruppe til SD-anlegget. 462 Avbruddsfri kraftforsyning (UPS) Avbruddsfri kraftforsyning (UPS) skal brukes for å sikre kontinuerlig drift av nødsystemer, datautstyr og annet brukerutsyr. UPSene skal være av type online som også sikrer lasten mot variasjoner i nettspenning og frekvens, samt transienter. UPS-ene skal, ved brudd i den ordinære kraftforsyningen, automatisk kobles inn. I prosjekteringsprosessen skal brukernes behov kartlegges på en systematisk måte. Typisk utstyr som forsynes kan være dataservere, men det kan også være ønskelig å dekke andre nettverkskomponenter (HUB, routere, arbeidsstasjoner etc.) og sentral Side 13 av 15

14 driftskontroll (SD) med evt. bussystem. En nærmere vurdering av forutsetninger og funksjoner i bygget skal danne grunnlag for konkret anbefaling. Rombehov og plassering i bygget skal vurderes. Det skal tas hensyn til at UPSene avgir varme og trenger tilstrekkelig ventilering og evt. kjøling. Det skal vurderes om det skal velges sentralisert eller desentralisert UPS-løsning. Det skal vurderes om UPS skal plasseres i eget rom eller i del av et teknisk rom. UPSene skal plasseres så nært som mulig det utstyr de skal betjene. Velges frittventilerte batterier skal egne batterirom medtas. UPSene skal for større/viktige anlegg, normalt være on-line for å beskytte lasten mot nettforstyrelser. Hver UPS skal utføres med statisk omkobler for avbruddsfri omkobling av lasten fra vekselretter til bypass ved overbelastning eller feil i vekselretteren. Batteribank: Batteriene skal være dimensjonert for min. 10 minutter drift. For store UPSer nyttes to separate batteripakker, hver med kapasitet til min. 10 minutter drift (til sammen 20 minutter). Det skal kunne foretas vedlikehold av én batteripakke uten å koble ut UPS. Batteritype skal velges ut fra vurdering av driftssikkerhet og levetidskostnad. Nødvendig ventilasjon skal medtas i batterirommet uavhengig av om det velges åpent eller ventilregulert batteri. Plassering av batterier i ulike høyder i batterirom skal gjøres slik at temperaturgradienten vertikalt i rommet ikke i vesentlig grad påvirker batterienes levetid ulikt. Koplingssutstyr: Det skal vurderes om UPS skal utstyres med ekstern mekanisk bypass og isolasjon foran og etter for å gjøre det mulig å foreta fullt vedlikehold av UPSen med anlegg i drift. Sikringer i UPSens sekundære fordelingsnett skal sikre at lavere prioriterte oppgaver ikke kan belaste UPSen utover det som tillater full drift av prioriterte oppgaver. Distribusjonsnett for UPS-kraft skal være av høy kvalitet, fortrinnsvis skinnepakker. Strømforsyning: Ved beregning av effektbehov skal det tas hensyn både til UPSens leverte effekt, UPSens eget behov for energi, ladestrøm til batterier og evne til å levere effekt ut over merkestrøm i kortere perioder. Dette vil sette krav både til hovedtilførsel og bypasstilførsel. Det benyttes grovvern i tilførselskurs for å beskytte mot større transienter på inngangen. Nøytralpunktet skal være fast i alle driftsformer og til enhver tid. Det skal være full selektivitet i alle vern i alle driftsformer (inkl. generatordrift). UPSen skal ha egen hovedtilførsel og egen bypasstilførsel. Disse skal være av høy kvalitet og mest mulig uavhengige (fra separate kurser fortinnsvis forsynt fra forskjellige felt i hovedfordeling). Side 14 av 15

15 UPSene skal gi normal spenning og strøm med effektivverdi, kurveform og frekvens som dekker kravene til utstyret de skal forsyne. Leverandør skal gi forslag til service og vedlikeholdrutiner for å sikre påliteligheten av anlegget også ved elding. Som min. skal det foretas utladertest 1 gang per år. UPS utføres for automatisk innlegging ved nettutfall og automatisk tilbakekopling ved innkobling av nett eller elkraftaggregat. UPS skal ha innebygd driftsovervåking av batteriene. Evt. målesignaler skal tilpasses inngang på SD-anlegg og evt. bussystem. UPS skal ha potensialfri kontaktsett for indikering av funksjonsfeil. Side 15 av 15

FORPROSJEKT Honningsvåg Svømmehall

FORPROSJEKT Honningsvåg Svømmehall Rådgivende ingeniører Elektroteknikk og IKT Energiteknikk Styresystemer Prosjektledelse Analyser/Utredninger 9503 Alta Postboks 1033 Kontor: Løkkeveien 25 Tlf. 78 44 63 80 Fax. 78 44 63 90 Bankgiro: 7575.05.62973

Detaljer

Kap.: 7. Utgitt: 01.01.08 Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8

Kap.: 7. Utgitt: 01.01.08 Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8 Belysning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning...3 2.1.2 Armaturer og lamper...4 2.1.3 Plattformbelysning...4 2.1.4 Arealbelysning...4

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.02

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.02 Belysning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning... 3 2.1.2 Armaturer og lamper...4 2.1.3 Plattformbelysning... 4 2.1.4 Arealbelysning...

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.98

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.98 Reservestrømsystemer Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 RESERVESTRØMSYSTEMER...3 2.1 Reservestrøm fra kontaktledningsanlegget...3 2.1.1 Plassering av reservestrømstransformator...3 2.1.2 Transformator...3

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg Borealis ARKITEKTERas 231 232 Mulighetsstudie Rådhuskvartalet i Bodø 19.06.2012 4. Elektrotekniske anlegg Basisinstallasjoner

Detaljer

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 8 Side: 2 av 8 Hensikten med kapittelet er å sikre at belysningsanleggene prosjekteres slik at all aktivitet i og ved spor skjer på en sikker og trygg måte, at alle arbeidsplasser er tilstrekkelig

Detaljer

JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG. Innføring i jernbaneteknikk

JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG. Innføring i jernbaneteknikk JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG Innføring i jernbaneteknikk Mål Litt elektro Generelt om Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Jording som beskyttelse Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene

Detaljer

Kap.: 7. Utgitt: 01.07.10 Rev.: 8 Belysning Side: 1 av 9

Kap.: 7. Utgitt: 01.07.10 Rev.: 8 Belysning Side: 1 av 9 Belysning Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning...3 2.1.2 Armaturer og lyskilder...4 2.1.3 Plattformbelysning...4 2.1.4 Arealbelysning...4

Detaljer

GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) Sjekkliste Institusjon: Studiested: Rom: Dato:

GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) Sjekkliste Institusjon: Studiested: Rom: Dato: GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) ns innhold 1. Strukturert kabling UFS 102 1) Overordnet krav kap 2.1 2) Horisontal kabling kap 2.2 3) Vertikal kabling kap 2.3 4) Patching?

Detaljer

TEKNISK DOKUMENTASJON

TEKNISK DOKUMENTASJON Generelt: EL630-1203 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 12V batteri

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

PA 401 Prosjekteringsanvisning Elektro sterkstrøm

PA 401 Prosjekteringsanvisning Elektro sterkstrøm sterkstrøm Ved prosjektering av sterkstrøm-installasjoner gjelder følgende spesielt for STHF: Orientering Prosjekteringsanvisninger for Sykehuset Telemark er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451. Alle

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR TOTALENTREPRISE KAP 4:5:6 ELKRAFT - TELETEKNISKE INSTALLASJONER

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR TOTALENTREPRISE KAP 4:5:6 ELKRAFT - TELETEKNISKE INSTALLASJONER SIO STENSBERGSGATAN 13 Studentboliger FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR TOTALENTREPRISE KAP 4:5:6 ELKRAFT - TELETEKNISKE INSTALLASJONER Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE 40 GENERELT... 3 41 GENERELLE ANLEGG... 4

Detaljer

Systemvalg. Elektrisk baserte. Systemer, produkter,overvåking. Foredragsholder: Daglig leder Nortek security & Technology AS, Øyvin Sylte

Systemvalg. Elektrisk baserte. Systemer, produkter,overvåking. Foredragsholder: Daglig leder Nortek security & Technology AS, Øyvin Sylte Systemvalg Elektrisk baserte Systemer, produkter,overvåking Foredragsholder: Daglig leder Nortek security & Technology AS, Øyvin Sylte Security & Technology VALG AV ARMATURER OG SYSTEMER DESENTRALISERTE

Detaljer

Forvaltning, Drift og Vedlikehold. FDV - Instruks

Forvaltning, Drift og Vedlikehold. FDV - Instruks Forvaltning, Drift og Vedlikehold FDV - Instruks Elektrotekniske anlegg. Til bruk for teknisk vedlikeholdspersonell. Sjølyststranda A-1 Utarbeidet av: 1. ADRESSELISTE. FDV Dokumentasjon. INNHOLDSFORTEGNELSE.

Detaljer

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG NOTAT Oppdrag HAMSUNSENTERET Kunde NORDLAND FYLKESKOMMUNE Notat nr. 01 Til Per A Vasshaug Fra Kopi Terje Skulbru 1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dato 2009-06-21 Prosj.nr: 6070421 ELEKTROINSTALLASJONER Anlegget

Detaljer

INNHOLD Utvalg iht NS 3451, Profsys og "justert" TFM

INNHOLD Utvalg iht NS 3451, Profsys og justert TFM DEL 2 BYGG 21 253 Luker 211 Klargjøring av tomt 254 Gulv og overflate 212 Byggegrop 255 Himling og overflate 213 Forsterkning av grunn 257 Utstyr 214 Fundamenter 26 215 Bærelag 261 Primærkonstruksjoner

Detaljer

Anskaffelseskatalog Elektro

Anskaffelseskatalog Elektro Anskaffelseskatalog Område Kontrakt Sendes ut Kontraheres Byggestart Rev. Dato E 4001 12.12.2011 27.03.2012 avtales E 4101 Sykeromskanaler 04.06.2012 01.10.2012 avtales E 4401 Belysningsutstyr 07.05.2012

Detaljer

Del av prosjekteringsanviser. for

Del av prosjekteringsanviser. for Del av prosjekteringsanviser for Elkraft Kapittel 4 av 7 Februar 2009 4. ELKRAFT...3 40 ELKRAFT, GENERELT...3 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT...4 411 Systemer for kabelføring...4 412 Jording...4 43

Detaljer

PROSJEKTERINGSANVISNING PA 4421 BELYSNING. 0 Orientering. 1 Formål. 2 Krav til prosjekteringen. 2.1 Generelt. 2.2 Skisseprosjekt

PROSJEKTERINGSANVISNING PA 4421 BELYSNING. 0 Orientering. 1 Formål. 2 Krav til prosjekteringen. 2.1 Generelt. 2.2 Skisseprosjekt PROSJEKTERINGSANVISNING PA 4421 BELYSNING 0 Orientering Det samlede krav til prosess (prosjektering mv.) og produkt (byggverk) utgjøres av PAene, YTene, det enkelte prosjekts rom/funksjons/byggeprogram

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL120-2401-1.8 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 24V

Detaljer

De ulike tiltak er nærmere beskrevet i konkurransegrunnlagets generelle krav og bestemmelser.

De ulike tiltak er nærmere beskrevet i konkurransegrunnlagets generelle krav og bestemmelser. 4. ELKRAFTINSTALLASJONER 4.0 Generelle krav og bestemmelser. 4.0.1 Omfang. Prosjektet ved Festningsåsen barnehage omfatter følgende: Nybygg med tilhørende ombygging i eksisterende del. De ulike tiltak

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene Spesifikasjon 211-05 NETTSTASJON ROM I BYGG OG UNDERJORDISK - ELEKTROTEKNISKE KRAV Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kim Ove Asklund Gyldig fra: 2015-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00 Innvendig Sikringsanlegg Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 UTFØRELSE AV ROM FOR SIKRINGSANLEGG...3 2.1 Bygninger og rom...3 2.1.1 Temperatur...3 2.1.2 Fuktighet...4 2.1.3 Støv...4 2.2 Omformerrom...4

Detaljer

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 436 NEK 400-7-729:2014 NEK NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 722.1 Omfang De spesielle kravene i NEK 400-7-722 gjelder for: forbrukerkurser beregnet på å forsyne elektriske kjøretøy ved lading;

Detaljer

Driftsoperatørsamling Ålesund 3. Des 2014. Arild Jensen - Reservekraft

Driftsoperatørsamling Ålesund 3. Des 2014. Arild Jensen - Reservekraft Driftsoperatørsamling Ålesund 3. Des 2014 Arild Jensen - Reservekraft www.coromatic.no Metric AS, Coromatic AS og Reservekraft AS fusjonerer og bytter navn til Coromatic AS fra 10. des 2014. Nordisk selskap

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C. Elektrotekniske anlegg 1. Kraftforsyning Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse C.1 Kraftforsyning... 3 C.1.1 Kraftforsyning... 3 C.1.2 Hjelpekraftanlegg,

Detaljer

Generiske arbeidsrutiner - Elektro Lavspenning

Generiske arbeidsrutiner - Elektro Lavspenning Generiske arbeidsrutiner - Elektro Lavspenning Sist oppdatert: 01.01.2015 Oppdatert AR nummer Beskrivelse Navn Dato EL-LYS-0000-01 Belysning - Arealbelysning HMA 01.01.2015 EL-LYS-0000-02 Belysning - Nødlys/tunnelbelysning

Detaljer

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.99

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 5 Side: 2 av 5 Hensikten med kapittelet er å sikre at sporvekselvarmeanlegg bygges i henhold til prosjekterte planer, at monteringen av utstyr i sporvekselen ikke påvirker funksjonen til anlegget,

Detaljer

Regler for bygging Utgitt: 01.01.99

Regler for bygging Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 6 Side: 2 av 6 Hensikten med kapittelet er å sikre at belysningsanleggene bygges slik at belysningsanlegget gir tilstrekkelig belysning for publikum og ansatte, slik at alle kan ferdes trygt

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 5 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09

Jernbaneverket TELE Kap.: 5 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09 Bane Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.09 Rev.: 5 Teletekniske bygninger og rom Side: 1 av 9 1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 TELETEKNISKE BYGNINGER OG ROM...4 4 AVBRUDDSFRIE STRØMFORSYNINGSANLEGG...5

Detaljer

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Overspenningsvern og hvordan det skal monteres Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Vi har gjennom de siste utgavene av NEK 400 sett en utvikling fra at det skulle vurderes

Detaljer

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,

Detaljer

ASAK KIRKESTUE. Totalentreprise Elektrotekniske anlegg. Teknisk beskrivelse for elektrotekniske anlegg

ASAK KIRKESTUE. Totalentreprise Elektrotekniske anlegg. Teknisk beskrivelse for elektrotekniske anlegg ASAK KIRKESTUE Totalentreprise Elektrotekniske anlegg Teknisk beskrivelse for elektrotekniske anlegg Ing. EVENSEN AS 20.10.2010 Prosjektnr. 1039 ASAK KIRKESTUE Side 2 av 7 Orientering Bygget skal inneholde

Detaljer

Installatørmøte Hafslund NEK 400:2014

Installatørmøte Hafslund NEK 400:2014 NEK 400:2014 1 Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking Kursvirksomhet Nåværende og

Detaljer

PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING

PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING PROSJEKTERINGSANVISNING PA 0803 ID-NUMMERERING, FYSISK MERKING OG SKILTENES UTFORMING Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generelt... 3 2 Grenser for lokalisering og systemer... 3 3 ID-nummerering på tegninger...

Detaljer

I sikringsskap er det benyttet kombiautomatsikringer (kombinert sikring og jordfeilbryter). Automatene kobler automatisk ut ved feil.

I sikringsskap er det benyttet kombiautomatsikringer (kombinert sikring og jordfeilbryter). Automatene kobler automatisk ut ved feil. Årvollbrinken Side 1 av 6 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM Hovedfordeling / hovedunderfordeling. HOVEDFORDELING Måleranlegg og hovedsikringer for leiligheter er plassert i hovedtavlerom i kjeller. Hovedfordeling

Detaljer

For å se vårt produktutvalg gå til www.elreg.no eller ta kontakt med oss: +4722105060 eller geir@elreg.no. Strømforsyning

For å se vårt produktutvalg gå til www.elreg.no eller ta kontakt med oss: +4722105060 eller geir@elreg.no. Strømforsyning Strømforsyning EL630 Model EL630-1203 Utgangseffekt 42W (13,8V/3A) Generelt EL630-1203 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen

Detaljer

UPS er for Industri & Offshore

UPS er for Industri & Offshore UPS er for Industri & Offshore Tilleggskrav utover standard UPS-krav IFEA Kurs UPS-løsninger Bruk, oppbygging Protection og selektivitet notice 12. / Copyright & 13. juni notice 2012 Introduksjon Petroleumsindustrien

Detaljer

Funksjons og leveransebeskrivelse

Funksjons og leveransebeskrivelse Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO (YT-RIE)

YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO (YT-RIE) Stavanger eiendom YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO () Prosjektnr: 4334 Krosshaug omsorgsboliger Dato: 2012-desember krosshaug - yt-rie Stavanger eiendom 1 av 15 Innhold 1. Hovedoppgave...

Detaljer

Rev.: 9 Lavspent strømforsyning Side: 1 av 10

Rev.: 9 Lavspent strømforsyning Side: 1 av 10 Lavspent strømforsyning Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Fordelingssystem...3 2.2 Overvåkning... 3 2.3 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.09

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.09 Togvarme Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 TOGVARMEANLEGG...3 2.1 Område for togvarmeanlegget... 3 2.2 Fordelinger og vern...4 2.2.1 Høyspenningsfordeling...4 2.2.2 Hovedkabel...5 2.2.3 1000V-fordeling...5

Detaljer

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting. Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Dok.nr.: JD 545 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 545 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Generelle tekniske krav Side: 1 av 17 1 FORKLARENDE TEKST TIL GENERISKE ARBEIDSRUTINER... 2 2 UTENDØRSBELYSNING / AREALBELYSNING... 3 3 NØDLYS / TUNNELBELYSNING... 4 4 VARMEKABELANLEGG... 5 5 FORDELINGSSKAP...

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg Side: 1 / 8 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C. Elektrotekniske anlegg 1. Kraftforsyning Side: 2 / 8 Innholdsfortegnelse C Generelle krav... 3 C.1 Kraftforsyning... 3 C.1.1 Funksjonelle og

Detaljer

Overspenningsvern i alle installasjoner

Overspenningsvern i alle installasjoner Overspenningsvern i alle installasjoner Et riktig tiltak mot uakseptabel risiko? Valg, installasjon og koordinering av vern Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Behovsorientert utførelse av elektrotavler. malen. Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå Femte nivå

Behovsorientert utførelse av elektrotavler. malen. Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå Femte nivå Behovsorientert utførelse av elektrotavler Klikk for å redigere tekststiler i KAM Tavlebyggere Hans-PetterNybakk@Eaton.com Styremedlem Medlem NK17D Tavleforum 28.okt. 2010 1 1 Klikk for å redigere tekststiler

Detaljer

Tilbud er gitt i hht. kontooppsett ut fra NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt : 1 FELLESKOSTNADER Kr. 2 BYGNINGSKOSTNADER Kr.

Tilbud er gitt i hht. kontooppsett ut fra NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt : 1 FELLESKOSTNADER Kr. 2 BYGNINGSKOSTNADER Kr. Trondheim kommune Trondheim eiendom Side 1 av 7 Tilbudsskjema/Prissammendrag elektro og tele, samt heisanlegg TILBUDSSKJEMA Tilbud er gitt i hht. kontooppsett ut fra NS 3453 Spesifikasjon av kostnader

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11 Sonegrensebryter Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLASSERING... 3 3 UTFORMING... 4 4 TEKNISKE KRAV... 5 5 FUNKSJONSKRAV... 6 6 JORDING... 7 7 MERKING... 8 8 BYGNING OG INSTALLASJONER... 9 8.1 Bygning...

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 5 TEGNINGER... 6

INNHOLDSFORTEGNELSE 5 TEGNINGER... 6 Spesifikasjon 013-02 FELLESFØRING FIBEROPTISK KABEL I DISTRIBUSJONSNETTET Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Jens Tore Holene Gyldig fra: 2009-03-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM. Hovedfordeling / hovedunderfordeling.

Kornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM. Hovedfordeling / hovedunderfordeling. Kornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM Hovedfordeling / hovedunderfordeling. HOVEDFORDELING Måleranlegg og hovedsikringer for leiligheter er plassert i hovedtavlerom/nisje i parkeringskjeller.

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet

Detaljer

Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett:

Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett: Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett: 1 Definisjoner... 2 2 Praktisk utførelse av stikkledninger... 2 2.1 elding om installasjonsarbeid (OI)... 2 2.2 Tilkobling/måleroppsett... 3 2.3 Stikkledning

Detaljer

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg

SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg SIHF Kongsvinger sykehus Kravspesifikasjon medisinsk trykkluftanlegg Kongsvinger sykehus medisinsk trykkluftanlegg Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 11991001 24.02.2015 Kunde: SIHF Kongsvinger sykehus

Detaljer

Nødlysanlegg LOGGBOK/JOURNAL. Batteriarmaturer m/auto Test funksjon inkl. Armaturliste. Batteriarmaturer u/testfunksjon inkl.

Nødlysanlegg LOGGBOK/JOURNAL. Batteriarmaturer m/auto Test funksjon inkl. Armaturliste. Batteriarmaturer u/testfunksjon inkl. LOGGBOK/JOURNAL Nødlysanlegg (KRYSS AV FOR TYPE ANLEGG) Batteriarmaturer m/auto Test funksjon inkl. Armaturliste Batteriarmaturer u/testfunksjon inkl. Armaturliste Sentralisert PL 5000-D m/armaturliste

Detaljer

BETJENING AV TAVLER. Betjeningskategorier. Lysbuebeskyttelse

BETJENING AV TAVLER. Betjeningskategorier. Lysbuebeskyttelse BETJENING AV TAVLER Betjeningskategorier Sakkyndig Instruert Usakkyndig Beskyttelsesgrad Kapslingsgrad Berøringsbeskyttelse Tilgjengelighet for usakkyndig betjening Lysbuebeskyttelse Seite - 1 Betjeningskategorier

Detaljer

Post Tekst/kode Enhet Mengde Enh.pris Sum

Post Tekst/kode Enhet Mengde Enh.pris Sum VVS Ingeniør J.A.Loe, 6540 Kvernes, tlf. 71 51 40 29, mob 99696177 KAP560 1 Z1 SAMMENSATT KONTROLLUTSTYR Obs! Alle postene skal fylles ut og prises Orientering Det skal tilbys automatikkutrustning av fabrikat

Detaljer

E-verkets stikkledning til effektbryter. Overspenningsavledere som spesifisert. Evt. sikring for måler. UZ. Sikring for instrumenter.

E-verkets stikkledning til effektbryter. Overspenningsavledere som spesifisert. Evt. sikring for måler. UZ. Sikring for instrumenter. 30V, 50Hz &08%3' X&%'$X Nett innkoblet til SD. T E-verkets stikkledning til effektbryter Eff.br. 00-300A 6 x 3 x 400? Overspenningsavledere som spesifisert. ellesfeil til SD. a Jordfeilindikatortablå m/trafo

Detaljer

Dato 2012-06-29 TILBUDSFORESPØRSEL SARPSBORG KOMMUNE NØDSTRØMSAGGREGATER KRUSELØKKA SYKEHJEM, SARPSBORG SYKEHJEM OG TINGVOLL SYKEHJEM

Dato 2012-06-29 TILBUDSFORESPØRSEL SARPSBORG KOMMUNE NØDSTRØMSAGGREGATER KRUSELØKKA SYKEHJEM, SARPSBORG SYKEHJEM OG TINGVOLL SYKEHJEM Dato 2012-06-29 TILBUDSFORESPØRSEL SARPSBORG KOMMUNE NØDSTRØMSAGGREGATER KRUSELØKKA SYKEHJEM, SARPSBORG SYKEHJEM OG LPL Side: 1 av 6 1.0 Tilbudskjema med sammendrag 1.1 Tilbudsskjema I samsvar med tilbudsmaterialet

Detaljer

BYGGEHÅNDBOK. Ålesund kommunale Eiendom KF. 4 El 4 ELKRAFT. Kvitteringsfelt. Revisjonsdato: 16.05.12 AVVIK ARK PGL RIV RIB RIE ITB

BYGGEHÅNDBOK. Ålesund kommunale Eiendom KF. 4 El 4 ELKRAFT. Kvitteringsfelt. Revisjonsdato: 16.05.12 AVVIK ARK PGL RIV RIB RIE ITB 4 ELKRAFT 4.0 ELKRAFTINSTALLASJONER GENERELT 4.1 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT 4.2 HØYSPENT FORSYNING 4.3 LAVSPENT FORSYNING 4.4 LYS 4.5 ELVARME Side 1 av 10 4.0 ELKRAFTINSTALLASJONER GENERELT 4.0.1

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer... Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...7 Definisjoner,

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene. Sjekkliste HMS-miljø HMS i Detaljprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 2006-09-08 Utarbeidet av: 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Detaljer

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med?

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Tommy Skauen Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 71 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll

Detaljer

DRIFTSOVERVÅKNING OG DRIFTSTYRING AV PUMPESTASJONER AVLØP.

DRIFTSOVERVÅKNING OG DRIFTSTYRING AV PUMPESTASJONER AVLØP. 04 Avløps \04 Avløps\05 \Kravspesifika Side 1 av 6 DRIFTSOVERVÅKNING OG DRIFTSTYRING AV PUMPESTASJONER AVLØP. DEFINISJON/AVGRENSNING: Hvis ikke annet er beskrevet i anbudsbeskrivelsen skal følgende kravspesifikasjon

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.10

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 UTSTYR MED HENSYN TIL MILJØ... 3 2.1 Mekanisk og klimatisk miljø... 3 3 ANLEGG TILKOBLET SKINNEGANG... 7 4 JORDING... 8 5 ENERGIFORBRUK

Detaljer

ANBUDSBESKRIVELSE E56 SD beskrivelse. Brevik Oppvekstsenter BREVIK OPPVEKSTSENTER SKOLE OG BARNEHAGE PORSGRUNN. Dato : mars 2015

ANBUDSBESKRIVELSE E56 SD beskrivelse. Brevik Oppvekstsenter BREVIK OPPVEKSTSENTER SKOLE OG BARNEHAGE PORSGRUNN. Dato : mars 2015 Brevik Oppvekstsenter BREVIK OPPVEKSTSENTER SKOLE OG BARNEHAGE POGRUNN ANBUDSBESKRIVELSE E56 SD beskrivelse Dato : mars 2015 BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE Brevik Oppvekstsenter Anbudsdokumenter for

Detaljer

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier Elektriske installasjoner i boliger Viktig informasjon til boligeier Det er eier og/eller bruker som er ansvarlig for at det elektriske anlegget og at elektrisk utstyr er i henhold til gjeldende regelverk.

Detaljer

Sykehusene i Elverum, Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer og Tynset

Sykehusene i Elverum, Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer og Tynset SYKEHUSET INNLANDET HF SIHF - Gr. 2 rapport OPPDRAGSNUMMER 10296001 Sykehusene i Elverum, Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer og Tynset HEO GJØVIK EL EYVIND SANDNES Sammendrag Generelt ved alle de

Detaljer

EVOline the e-place design

EVOline the e-place design EVOline Express - pluggbare løsninger Hvordan ser det ut under ditt arbeidsbord?.. Slik ser ofte kablingen ut, under et arbeidsbord. Fremstår som en rotete løsning, og slik utstyret er plassert blir det

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR TOTALENTREPRISE KAP 4:5 ELKRAFT TELETEKNISKE INSTALLASJONER

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR TOTALENTREPRISE KAP 4:5 ELKRAFT TELETEKNISKE INSTALLASJONER SIO MARSELIS GATE 24 SILOEN Avrop 283 Studentboliger FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR TOTALENTREPRISE KAP 4:5 ELKRAFT TELETEKNISKE INSTALLASJONER Side 2 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 40 GENERELT... 3 41 GENERELLE

Detaljer

Forprosjektrapport H15E05. Wilberg Atrium. Prosjektering av kontorbygg

Forprosjektrapport H15E05. Wilberg Atrium. Prosjektering av kontorbygg Forprosjektrapport H15E05 Wilberg Atrium Prosjektering av kontorbygg.. Mahir Bukvic.. Martin Bekkevold Forord Vi er to studenter, Mahir Bukvic og Martin Bekkevold, som skal gjøre oppgaven «Wilberg Atrium»,

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

ANBUDSBESKRIVELSE E56 SD beskrivelse. Brevik Oppvekstsenter BREVIK OPPVEKSTSENTER FLERBRUKSHALL PORSGRUNN. Dato : mars 2015

ANBUDSBESKRIVELSE E56 SD beskrivelse. Brevik Oppvekstsenter BREVIK OPPVEKSTSENTER FLERBRUKSHALL PORSGRUNN. Dato : mars 2015 Brevik Oppvekstsenter BREVIK OPPVEKSTSENTER FLERBRUKSHALL POGRUNN ANBUDSBESKRIVELSE E56 SD beskrivelse Dato : mars 2015 BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE Brevik Oppvekstsenter Anbudsdokumenter for Brevik

Detaljer

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultaivator EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som tilbyr komplette tjenester innen Energirådgivning

Detaljer

Energibedriftenes landsforening. EBL Prøveseksjonen E K S A M. Installatørprøven. Prøvedato. E 16. november 2006 N

Energibedriftenes landsforening. EBL Prøveseksjonen E K S A M. Installatørprøven. Prøvedato. E 16. november 2006 N Energibedriftenes landsforening EBL Prøveseksjonen E K S A M Installatørprøven Prøvedato E 16. november 2006 N Eksamenstid: 6 timer Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler, som for eksempel.:

Detaljer

Egenkontroll av sikkerhet

Egenkontroll av sikkerhet Egenkontroll av sikkerhet Innledning Den enkelte andelseier/beboer er ansvarlig for at boligen er i forsvarlig stand, og at den brukes og vedlikeholdes på en slik måte at det ikke oppstår fare for beboere

Detaljer

Falig Forum Nordland. Fauske 04. og 05. september 2011. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Falig Forum Nordland. Fauske 04. og 05. september 2011. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Falig Forum Nordland Fauske 04. og 05. september 2011 1 Er det tilfredsstillende med plugg og stikkontakt til en varmepumpe som får strømtilførselen til inne -delen? Må det monteres sikkerhetsbryter i

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S5 27,2VDC 8,2A. 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

Banestrømforsyning/Prosjektering/Kondensatorbatteri

Banestrømforsyning/Prosjektering/Kondensatorbatteri Banestrømforsyning/Prosjektering/Kondensatorbatteri Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Banestrømforsyning Prosjektering Innhold 1 Hensikt og omfang 2 Generelt 3 Utforming 4 15 kv, 16 2/3 Hz

Detaljer

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet

Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet 1.0 Tegninger av EFP Systemet montert i sikringsskap/tavle Bruk av Shunttrip koblet mot OV som bryterenhet Bruk av Shunttrip koblet mot automatsikring med

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S3 27,2VDC 8A 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

Regelverk med krav til jording

Regelverk med krav til jording Regelverk med krav til jording 14. Februar 2012 AS Ingeniørtjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no 1 Dagens agenda Jording og

Detaljer

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Alice Karlsen Norsk Eltakst Forbund alice.marie.karlsen@elradgivern.no Tlf. 916 85 992 Agenda Lover og forskrifter Kvalifikasjonskrav Krav til kvalitet Risiko/Faresignaler

Detaljer