Plan for praksisopplæring FL

Transkript

1 Plan for praksisopplæring FL NLA Høgskolen 1

2 Vedtatt HRL Innhald: Innleiing... 3 Målområde... 3 Målsetting for praksis første studieår -temablokk Målsetting for praksis første studieår - temablokk Målsetting for praksis i grunnskolens 1. klasse... 3 Målsetting for praksis andre studieår - temablokk Målsetting for praksis andre studieår - temablokk Målsetting for praksis tredje studieår - temablokk Målsetting for praksis tredje studieår- temablokk 6, fordjuping... 4 Innhald... 4 Praksisopplæringa første studieår... 5 Praksisopplæring andre studieår... 5 Praksisopplæring tredje studieår... 6 Organisering og arbeidsformer... 6 Vurderingsformer... 8 Vedlegg:... 8 Vedlegg 1: Vurderingskriterier for de ulike temablokkene... 8 Temablokk Temablokk Temablokk Temablokk Temablokk Vedlegg 2: Rutiner ved vurdering av studentar som står i fare for ikkje å bestå praksis Rutinar ved fastsetting av karakteren ikkje bestått i praksis: Vedlegg 3. Fråværsreglar Vedlegg 4: Skikkethetsvurdering

3 Plan for praksisopplæring FL Innleiing Den treårige førskolelærarutdanninga kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage. Med eit års relevant vidareutdanning kan førskolelærarar bli tilsatt for arbeid på første til fjerde klassetrinn. Førskolelæraryrket er eit profesjonsyrke der praksis har ein sentral plass i studiet. Gjennom praksis skal studentane få varierte erfaringar som gir innføring i yrkesutøvinga og dannar eit grunnlag for kritisk refleksjon. Praksis skal vera allsidig med stigande krav til sjølvstende og ansvar og gi studentane kunnskap om og praktisk dugleik i høve til leiing og mellommenneskeleg samhandling. Målet er å utvikla ein vid førskolelærarkompetanse forankra både i nærleik til og perspektiv på. Målområde Praksisopplæringa er knytt til innhaldet i dei ulike temablokkene og har mål i tråd med desse. Målsetting for praksis første studieår -temablokk 1 Studenten skal: gjera seg kjend med og få eit førebels bilete av kva ein barnehage er og kva ein førskolelærar gjer gjera seg kjend med og få erfaring med dei skapande aktivitetane sin plass i barnehagen få innsikt i leiken si tyding for det enkelte barnet og i barnehagekvardagen få trening i å få/ta kontakt med det enkelte barnet og barnegruppa få erfaring med å observera barn i verksemd og reflektera kring observasjonane Målsetting for praksis første studieår - temablokk 2 Studenten skal: få erfaring med å planleggja, gjennomføra og vurdera tverrfagleg pedagogisk arbeid ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodellen få innsikt i og erfaring med leiing av grupper av barn få innsikt i og erfaring med den vaksne si rolle som kulturformidlar øva seg i å stimulera barn til læring og utvikling få forståing for korleis barnet vert sosialisert gjennom gruppefellesskap og leik med andre Målsetting for praksis i grunnskolens 1. klasse Studentane skal: få innsikt i og forståing for småskolebarnets behov og føresetnader få innsikt i skolekvardagen og dei arbeidsformene som vert brukte der få eit grunnlag for samarbeid mellom skole og barnehage, førskolelærar og allmennlærar få innsikt i korleis ein legg til rette, gjennomfører og vurderer begynnaropplæringa i norsk og matematikk på 1. trinn 3

4 få kjennskap til SFO og arbeidet der Målsetting for praksis andre studieår - temablokk 3 Studentane skal: få erfaring med sjølvstendig leiing og forståing for si eiga rolle i ein forpliktande arbeidsfellesskap trena seg i å planleggja, gjennomføra og vurdera tverrfaglege emneopplegg i tråd med Rammeplan for barnehagen få erfaring for korleis ein kan leggja til rette for gode naturopplevingar med vekt på eksperimentering og leik i naturen få erfaring med pedagogisk dokumentasjon som del av kvalitetsarbeidet i barnehagen Målsetting for praksis andre studieår - temablokk 4 Studentane skal: få erfaring med å ta ansvar og gjera sjølvstendige val få kunnskap om og erfaringar med ulike sider ved foreldresamarbeid få kunnskap om og erfaring med ulike kulturar sitt syn på barn og oppseding, og å utvikle respekt for desse. få erfaring med samspelet mellom fysisk aktivitet og utemiljø i barnehagen, med vekt på leiken sin plass Målsetting for praksis tredje studieår - temablokk 5 Studentane skal: få kunnskap om og dugleikar i rolla som rettleiar få innsikt i og forståing for styrar si rolle som ansvarleg for barnehagen som organisasjon få erfaring med korleis barnehagen og dei ulike samarbeidspartane kan vera til støtte og hjelp for barn med spesielle behov og foreldra deira Målsetting for praksis tredje studieår- temablokk 6, fordjuping - 2 veker rettleia praksis der måla vert utarbeidd i høve til den fordjupingseininga som studenten har valt. Innhald Praksis skal vere nært knytt til dei faga som er representert i den einskilde temablokka. Oppgåvene bør være av tverrfagleg karakter slik barnehagekvardagen er det. Studentane skal få erfaring med arbeid knytt til dei sju ulike fagområda i Rammeplan for barnehagen. Praksisopplæringa må være allsidig, med stigande krav til sjølvstende og ansvar. Læring gjennom praksis vil skje ved observasjon av praksislærar sitt arbeid, ved utprøving av ulike didaktiske opplegg og ved leiing av barn i grupper av ulik storleik. Samarbeid og dugleik i kommunikasjon med barn, foreldre og tilsette er viktig. Praksisopplæringen skal innehalde: 4

5 - observasjon av praksislærar og gjennom det få kjennskap til ulike sider ved førskulelærerrolla - bruk av ulike observasjonsmetodar og trening i tolking og bruk av disse - erfaring med ulike kartleggingsverktøy knytt til ulike sider ved barns utvikling - planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike didaktiske opplegg utifrå den didaktiske relasjonsmodellen og andre relevante modellar. - å utvikle kommunikasjons-, relasjons-, leiingskompetanse ved samarbeid og leiing i barnehagekvardagen. - erfaring med leik og læring som sentrale element i barnehagekvardagen - aktiv deltaking i yrkesbasert rettleiing både som deltakar og leiar - arbeid med yrkesetiske spørsmål - arbeid med barn si medverknad - arbeid med pedagogisk dokumentasjon - Praksisopplæringa første studieår - Studenten er i same praksisbarnehage haust og vår. Fokus: å vere Studenten går inn i praksis med ulike røynsler frå arbeid i barnehagen. Vi ønskjer at dei skal gå inn med undring, ettertanke, fantasi og kjensler slik at det kan skapast ei avklaring. Det vert lagt stor vekt på observasjon. Studenten tar del i kvardagslivet i barnehagen og får vere med på dei ulike rutinesituasjonane som høyrer til i barnehagekvardagen. Studenten øver seg i bruk av ulike observasjonsmetodar, kartleggingsverktøy og refleksjon kring desse. Praksislærar er rollemodell og syner studenten ulike sider ved førskulelærarrolla. Studenten begynner og å øve seg med leiing av barn i mindre grupper. Den didaktiske refleksjonsmodellen vert nytta som verktøy i dette arbeidet. Studentens ansvar for ulike tilrettelagte aktivitetar aukar i omfang og vanskegrad frå første til andre periode. Ei veke av praksis på våren er og knytt til 1. trinn i grunnskulen. Studenten får eit innblikk i særtrekket ved opplæringa for betre å kunne legge til rette for ein god overgang mellom barnehage og skule. Etter praksis på våren skriv studenten sitt pedagogiske credo. Dette har fokus på studenten sitt syn på barnet, på læring, på verdiar og kva fagområde han/ho ønskjer å legge vekt på i arbeidet sitt. Framstillinga er grunnlag for rettleiing i den samtalebaserte rettleiinga, og er eit viktig element i studenten sin danningsprosess. Praksisopplæring andre studieår Fokus: å kunne Studenten skal tilegne seg eit meir heilskaplig syn på barnehagen si verksemd. Gjennom å øve seg i kommunikasjon og samspel med barn og vaksne lærer studenten å meistre. Praksis er knytt til ulike perspektiv på leiing. Studenten øver seg både på leiing av større barnegrupper og som leiar av personalet på sin avdeling. Praksis gir og studenten erfaring med korleis det vert lagt til rette for barns medverknad og pedagogisk dokumentasjon som reiskap for barnehagen si kvalitetsutvikling. Praksis har og fokus på foreldresamarbeid og barnehagen sin plass i samfunnet. 5

6 Studentar som har bestått tidligare praksisperiodar kan søkje alternativ praksis i utlandet på våren. Ein slik praksis kan gje studenten eit vidare perspektiv på norske barnehagar, og gi dei eit betre grunnlag for å møte barn frå ulike kulturar og ulike religionar i eit fleirkulturelt samfunn. Det er og høve til å søkje praksis i barnehagar med alternativ pedagogikk i Noreg. Dersom ein eller fleire praksisbarnehagar har søkt om det, kan nokre studentar søkje om å få vere med på barnehageovertaking som praksis på våren. Praksisopplæring tredje studieår Fokus: å sjå Å sjå omfattar å kjenne, bry seg om, vise omsorg, ta seg av. Det ein verkeleg ser, tek ein til seg og det endrar oss. Læring i dette perspektivet blir å forstå. Praksis er knytt til styrar sitt arbeid i barnehagen og styrar er rettleiar i praksis på hausten. Fokus er retta mot styrar som pedagogisk-, administrativ- og personalleiar i barnehagen. Studenten øver seg og som rettleiar for tilsette i barnehagen. Praksis har og eit spesialpedagogisk fokus der ein legg vekt på korleis barnehagen legg til rette for og samarbeider med foreldre og andre institusjonar i høve til barn med særskilde behov. Etter praksis arbeider studenten vidare med sitt pedagogiske credo som vart utarbeida i første studieåret. Credoet vert ein del av munnleg avsluttande eksamen. Studenten gjer eit feltarbeid knytt til praksisfeltet som dannar grunnlaget for arbeidet med bacholoroppgåva. Studenten har og praksis som er knytt til den fordjupinga som han/ho har vald. Innhaldet i denne praksisen kjem fram i dei ulike studieplanane. Organisering og arbeidsformer Undervisninga vil bli organisert i temablokksemester på 30 studiepoeng. For å nå målet om eit godt samspel mellom teori og praksis er det knytt praksisperiodar til alle temablokkene. Teamet i dei einskilde temablokkene har ansvar for innhaldet i det praksisførebuande seminaret. Vidare tar rettleiarane aktivt del i møtet før og etter praksis der praksislærarar, studentar og praksisleiar er med. Innhaldet i desse møta har til hensikt å knytte tema frå undervisninga og tema frå barnehagekvardagen tettare saman, ved at ein deler kunnskap for å skape ei felles forståing for yrket sine mange sider. Praksis i førskolelærarutdanninga er primært lagt til barnehage. Den omfattar 20 veker og ser slik ut: Første studieår: 3 veker haust og 3 veker vår i same barnehage. 1 veke praksis på 1. trinn i grunnskulen. Andre studieår: 4 veker haust i barnehage og anten 4 veker vår i alternativ praksis utanlands der den eine er ekskursjon, eller 4 veker vår i barnehage og ekskursjon. Studentar som søkjer alternativ praksis utanlands må ha bestått alle tidligare praksisperiodar. Praksis i barnehage om våren kan innehalda barnehageovertaking eller praksis i barnehage med alternativ pedagogikk. Tredje studieår: 2 veker i rettleia praksis i fordjupingseininga. Desse kan delas i 3+2 dagar 6

7 haust og ei veke vår. 3 veker vår hjå styrar i barnehage. Alle praksisperiodane har som mål å utvikle studenten sin faglige-, sosiale-, didaktiske-, yrkesetiske- og utviklings- og endringskompetanse. Rettleiing og vurdering av praksis er knytta til kompetanskrav som er utarbeida for kvar periode. Sjå vedlegg. Studentane vert plassert i barnehagar av ulik storleik, med private eller kommunale eigarar, med ulik organisering og i ulike aldersgrupper. Dei kan være 1 eller 2 studentar knytt til kvar praksislærar. Heile praksisbarnehagen har eit felles ansvar for å ta imot studentane. I møtet før praksis møter studenten sin praksislærar. Her får han/ho informasjon om praksisbarnehagen sitt satsingsområde, særpreg og om årsplanen. Praksislærar gir og naudsynt informasjon om barnegruppa, dagsrytme og andre organisatoriske omsyn. Student og øvingslærer skal i byrjinga av kvar praksisperiode inngå en praksiskontrakt. Praksiskontrakten er ein skriftleg kontrakt mellom student og øvingslærar der dei avklarar forventningar til kvarandre, og studenten sine mål for perioden. Studenten har sin del av kontrakten klar til første dag i praksis. Praksiskontrakten er eit viktig dokument som dannar grunnlaget for heile praksisperioden, og skal brukast i rettleiing undervegs med praksislærar og rettleiar frå NLA, og i ei oppsummering av praksisperioden. Saman med praksiskontrakten skal det lagast ein plan over rettleiing og dei oppgåvene studenten skal gjennomføra i perioden. Praksistida for studenten er 6 timar per dag på praksisstaden, inkludert pause, møte og tid til rettleiing. Studenten skal få høve til å vera med på dei avdelings-, foreldre- og personalmøta som vert haldne i perioden. Dersom desse møta vert lagt til kveldstid, skal medgått tid avspaserast etter avtale. Praksislærar sitt ansvar er å leggje tilrette for studenten, rettleie og vurdere arbeidet både undervegs og endeleg. Praksislærar har eit særskilt ansvar for studenten si opplæring i barnehagen ved å leggja til rette dei praktiske rammene og sjå til at studenten får gode arbeidsvilkår. Det er viktig at studenten får rikeleg høve til å sjå praksislærar i arbeid i ulike situasjonar, slik at praksislærar kan vera ein tydeleg modell for studenten. Praksislærar har og plikt til å informere foreldre, medarbeidarar og barn om studenten sine oppgåver i barnehagen. Styrar sørgjer for at studentane skriv under erklæring om teieplikt når dei kjem til barnehagen. Det er ønskjeleg at studenten i løpet av praksisperioden erfarer dei vaktordningane som barnehagen og praksislærar bruker. I praksisperiodane er det ikkje studiedagar. Rettleiing skal gå føre seg fortløpande i det daglege arbeidet, men studenten skal og ha 1,5 time rettleiing i ein uforstyrra samtale kvar veke. Når praksislærar har to (2) studentar samstundes, vurderer praksislærar og studentar behovet og finn ein balanse mellom individuell rettleiing og rettleiing der begge studentane er med. I praksisbarnehagar der ein tar imot fleire studentar samstundes, kan rettleiinga også verta gitt i grupper med fleire studentar og praksislærarar til stades. Det er forventa at både student og praksislærar skriftelegjer arbeidet sitt for kvarandre slik at dette kan nyttast som før- og etter- rettleiingsdokument. Praksislærar skal gi studenten fortløpande vurdering, slik at studenten til einkvar tid veit kva han/ho kan arbeida med. Det må forventast ei utvikling gjennom studiet både fagleg og personleg. Midtvegs i alle praksisperioden skal øvingslærar gi ei kort vurdering. Vurderingskriteria skal då verta gjennomgått. Vurderinga skal vera rettleiande og støttande for studenten sitt vidare arbeid i praksis. Det er viktig at studentar som står i fare for ikkje å stå i praksis får klar melding om dette så tidleg som råd i perioden. 7

8 Praksislærar gir ei utdjupa skriftleg evaluering ved slutten av praksisperioden ut ifrå retningslinjer for vurdering av kvar einskild periode. Det er viktig at sluttvurderinga inneheld moment som seier noko om kva studenten må arbeida vidare med innanfor dei ulike kompetanseområda, slik at denne får ein rettleiande funksjon i arbeidet til studenten. Det er praksislærar som vurderer praksis til bestått/ikkje bestått. Sluttvurderinga skal lesast av studenten og skrivast under av begge partar før ho vert sendt til praksisleiar. Avtale om møte mellom praksislærar og student der ein går gjennom sluttvurderinga og signerer denne er praksislæraren sitt ansvar. Vurderingsformer Underveisvurdering Praksisopplæringa er obligatorisk og praksisoppgåvene blir godkjent av praksislærar. Eigne vurdringskriterier er utarbeida. Vanlege fråværsreglar (20%) gjeld. Ved for stort fråvær kan studenten i begrunna søknad søkje praksisleiar om tilleggspraksis. Dersom denne innvilges, legges det til rette for å ta igjen fraværet. Ut fra fraværets lengde vil det da enten bli gitt noen dagers tilleggspraksis eller det blir gitt ny utsatt praksisperiode. Ureglementert fravær fører vanligvis til at praksisperioden vurderes til ikke bestått. Sluttvurdering Studenten blir i kvar periode vurdert etter karakterskalaen bestått/ikkje bestått. Det er utarbeida eigne rutinar ved fare for ikkje bestått. Sjå vedlegg. Studenten har rett til to forsøk i alle praksisperiodane. Ein student som ikkje består praksis kan søkje om å få å ta perioden om igjen til våren det aktuelle studieåret. Endeleg praksiskarakter etter skalaen bestått/ ikkje bestått blir gitt etter tredje studieår. Vedlegg: 1. Vurderingskriterier 2. Rutiner ved fare for ikkje bestått praksis 3. Fråværsreglar. Forskrifter og reglement 4. Skikkethetsvurdering Vedlegg 1: Vurderingskriterier for de ulike temablokkene Temablokk 1 Fagleg kompetanse Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teoriar og arbeidsformer innanfor og på tvers av fag. Studentens kjennskap til sentrale teoriar om observasjon: Studentens kjennskap til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver(2006): Studentens evne til å reflektere over ulike arbeidsformer innanfor de estetiske faga og deira plass i barnehagen: Sosial kompetanse 8

9 Forståing for tydinga av at omsorgs- og læringsmiljøet er prega av samspill, varme, glede og humor og oppleving av meistring for alle. Studentane må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, heim og andre samarbeidspartar og kunnskap om og dugleik i leiing, samarbeid og pedagogisk rettleiing. Studentens evne til samhandling, åpenhet og kommunikasjon med barn og vaksne Studentens evne til å vise omsorg og empati: Studentens evne til å kunne lede barn/ grupper av barn i aktivitetar: Endring og utviklingskompetanse Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringar som har tyding for barnehagen, til å initiere og takle endringar og kunne prege utviklinga i barnehagen. Studentens evne til å se kor viktig rutiner og trygge rammer er i barnehagekvardagen Studentens evne til endring og nytenking i eiga pedagogisk arbeid: Studentens evne til vurdere og reflektere rundt sitt eiga arbeid: Yrkesetisk kompetanse Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdiar, haldningar og væremåte og over etiske utfordringar i yrket. Studentens evne til å samarbeide med barn og tilsette på ein respektfull og anerkjennande måte. Studentens evne til å møte barnehagens regler og normer på ein respektfull måte: Studentens evne til å ta ansvar ved å vise punktlegheit og forstå reglane for god oppførsel i arbeidslivet: Didaktisk kompetanse Evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og utan særskilte behov, og evne til å sette i verk førebyggjande tiltak: Studentens evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid med barn: Studentens evne til å analysera behov og føresetningar hjå barna Temablokk 2 Fagleg kompetanse Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teoriar og arbeidsformer innanfor og på tvers av fag. Studentens evne til å sjå samanhengen mellom teori og praksis Studentens evne til å se barnet sin sosiale, språklege og matematiske kompetanse Notat frå student og øvingslærer sin samtale om mål for vidare arbeid på dette Sosial kompetanse 9

10 Forståing for tydinga av at omsorgs- og læringsmiljøet er prega av samspill, varme, glede og humor og oppleving av meistring for alle. Studentane må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, heim og andre samarbeidspartar og kunnskap om og dugleik i leiing, samarbeid og pedagogisk rettleiing. Studentens evne til samhandling, åpenhet og kommunikasjon med barn og vaksne: Studentens evne til å vise humor og glede i samværet med barn og vaksne: Studentens evne til å skape trygge og trivelige situasjonar for barn og vaksne: Notat frå student og øvingslærers samtale om mål for vidare arbeid på dette Endring og utviklingskompetanse Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringar som har tyding for barnehagen, til å initiere og takle endringar og kunne prege utviklinga i barnehagen. Studentens evne til å sjå dei vaksne sin rolle som kulturformidlar i barnehagen: Studentens evne til å forstå korleis endringar i barnehagekvardagen kan virke inn på barnas tryggleik og trivsel: Studentens evne til å observere barn og på bakgrunn av dette foreslå eller sjølv sette i verk tiltak til barnet sitt beste: Notat frå student og øvingslærers samtale om mål for vidare arbeid på dette Yrkesetisk kompetanse Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdiar, haldningar og væremåte og over etiske utfordringar i yrket. Studentens evne til å vise respekt og forståing for det enkelte barn som han møter og beskriver i sitt arbeid: Studentens evne til å handle til barnet sitt beste i samarbeid med de andre tilsette i barnehagen: Studentens evne til å respektere og forstå foreldre/føresette sin rett til å sette mål for barnet si oppseding Notat frå student og øvingslærers samtale om mål for vidare arbeid på dette Didaktisk kompetanse Evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og utan særskilte behov, og evne til å sette i verk førebyggjande tiltak: Studentens evne til å bruke den didaktiske relasjonsmodellen i sitt arbeid og forstå grunnleggjande prinsipp i den: Studentens evne til å nyttiggjøre seg av sine observasjonar i det pedagogiske arbeidet: Studentens evne til å sjå ulike barn sine behov og legge til rette for lek og læring ut i frå dette: Notat frå student og øvingslærers samtale om mål for vidare arbeid på dette Temablokk 3 Fagleg kompetanse 10

11 Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teoriar og arbeidsformer innanfor og på tvers av fag. Studentens evne til å nytte fagleg kompetanse som er relevant for å legge til rette for barna si læring Studentens evne til å reflektere over sin egen rolle som leder i et tverrfaglig perspektiv: Studentens evne til å grunngje eigne handlingsval i lys av teori: Sosial kompetanse Forståing for tydinga av at omsorgs- og læringsmiljøet er prega av samspill, varme, glede og humor og oppleving av meistring for alle. Studentane må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, heim og andre samarbeidspartar og kunnskap om og dugleik i leiing, samarbeid og pedagogisk rettleiing. Studentens evne til å sjå og erfare at kontakt med foreldre er ein vesentlig del av førskulelæraren sitt arbeid. Studentens evne til å være ein del av et arbeidsfellesskap og forstå sin egen rolle i fellesskapet: Studentens evne til å lede barn og vaksne i det pedagogiske arbeidet: Endring og utviklingskompetanse Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringar som har tyding for barnehagen, til å initiere og takle endringar og kunne prege utviklinga i barnehagen. Studentens evne til å nyttiggjøre seg pedagogisk dokumentasjon og forstå korleis denne kan danne grunnlag for endringsarbeid i barnehagen: Studentens evne til endring og nytenking omkring rollen som pedagogisk leder Studentens evne til reflektere omkring ulike metodar som kan skape endring i barnehagen Yrkesetisk kompetanse Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdiar, haldningar og væremåte og over etiske utfordringar i yrket. Studenten sin evne til å vise anerkjenning i forhold til barn, foreldre og tilsette: Studentens evne til etisk refleksjon, utøve skjønn og grunngje sine val og handlingar ut i frå etiske prinsipp: Studentens evne til refleksjon i forhold til konflikthåndtering Didaktisk kompetanse 11

12 Evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og utan særskilte behov, og evne til å sette i verk førebyggjande tiltak: Studentens evne til å motivere og legge til rette for barns læring og utvikling: Studentens evne til å planlegge, gjennomføre og evaluere leiaraktivitetar i praksisperioden: Studentens evne til å drøfte didaktiske val, grunngje dei og delta i samtale om dette med personalet: Temablokk 4 Fagleg kompetanse Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teoriar og arbeidsformer innanfor og på tvers av fag. Studentens evne til å se og reflektere over barnehagen i eit samfunnsperspektiv. Studentens evne til å se og forstå familie og barnehage som to viktige sosialiseringsarenaer: Studentens evne til å forstå tydinga av leik og fysisk aktivitet som ein del av kulturen: Sosial kompetanse Forståing for tydinga av at omsorgs- og læringsmiljøet er prega av samspill, varme, glede og humor og oppleving av meistring for alle. Studentane må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, heim og andre samarbeidspartar og kunnskap om og dugleik i leiing, samarbeid og pedagogisk rettleiing. Studentens evne til å vise toleranse og respekt for barn og vaksne uavhengig av kultur, religion, verdiar og bakgrunn: Studentens evne til å knytte kontakt med foreldre på deira premisser: Studentens evne til å lytte og reflektere over det som vert sagt på ein god måte: Endring og utviklingskompetanse Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringar som har tyding for barnehagen, til å initiere og takle endringar og kunne prege utviklinga i barnehagen. Studentens evne til å sjå korleis endringar i samfunnet verkar inn på barnehagen som institusjon Studentens evne til å reflektere over ulike virkemiddel som kan brukast i foreldresamarbeidet: Studentens evne til å sjå korleis organiseringa av barnehagekvardagen kan ha tyding for det enkelte barns tryggleik og utvikling: 12

13 Yrkesetisk kompetanse Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdiar, haldningar og væremåte og over etiske utfordringar i yrket. Studentens evne til å vise forståing og respekt for barn og foreldre uavhengig av deira kulturelle og religiøse bakgrunn: Studenten sin evne til å inkludere barn i arbeidet sitt utifrå Rammeplanen sin tanke om barn sin medverknad. Studentens evne til å halde seg til regler, normer og tradisjonar som barnehagen har: Didaktisk kompetanse Evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og utan særskilte behov, og evne til å sette i verk førebyggande tiltak: Studentens evne til å planlegge, gjennomføre og evaluere didaktiske opplegg saman med barn. Studentens evne til å reflektere over det fysiske miljøet sin tyding for barna og deira utvikling: Studentens evne til å ta barnet sitt perspektiv: Temablokk 5 Fagleg kompetanse Kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teoriar og arbeidsformer innanfor og på tvers av fag. Studentens kunnskap om barn med spesielle behov og kva for tiltak barnehagen kan sette i gang for å hjelpe disse: Studentens kjennskap til instansar utanfor barnehagen som kan være til hjelp for barn med spesielle behov og deira foreldre: Studentens evne til å forstå styrarrolla og oppgåvene som ligg til leiing av barnehagen: Studentens mål for vidare utvikling på dette Sosial kompetanse Forståing for tydinga av at omsorgs- og læringsmiljøet er prega av samspill, varme, glede og humor og oppleving av meistring for alle. Studentane må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, heim og andre samarbeidspartar og kunnskap om og dugleik i leiing, samarbeid og pedagogisk rettleiing. Studentens evne til å forstå sin rolle som rettleiar: Studentens evne til å motivere og lede grupper av personalet: Studentens evne til å være ein aktiv medspelar i eit kollegafelleskap: Studentens mål for vidare utvikling på dette 13

14 Endring og utviklingskompetanse Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringar som har tyding for barnehagen, til å initiere og takle endringar og kunne prege utviklinga i barnehagen. Studentens evne til å sette seg inn i barnehagen sitt vurderingsarbeid og forstå kor viktig dette er for kvaliteten i det pedagogiske arbeidet: Studentens evne til å tenke kritisk og reflektert omkring ulike metodar som kan skape utvikling og endring i barnehagen som organisasjon: Studentens evne til å forstå barnehagen som organisasjon og ulike sider ved leiing av denne: Studentens mål for vidare utvikling på dette Yrkesetisk kompetanse Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdiar, haldningar og væremåte og over etiske utfordringar i yrket. Studentens evne til å kunne reflektere over eigen framtidig leiarrolle og korleis eigne handlingar kan påverke barns utvikling, livskvalitet og trivsel: Studentens evne til å kunne vurdere behovet for å innhente ekstern fagkompetanse og respektere informasjonsplikt og teieplikt: Studentens tankar om eigen yrkesidentitet og yrkesetiske haldningar: Studentens mål for vidare utvikling på dette kompetanseområdet Didaktisk kompetanse Evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og utan særskilte behov, og evne til å sette i verk førebyggjande tiltak: Studentens evne til å forstå tydinga av gode rutinar og et bevisst evalueringsarbeid: Studentens evne å reflektere over rettleiing og kva tyding den har for utvikling av kompetansen til medarbeidarane: Studentens evne til å forstå tydinga av tilpasset opplæring, og korleis barnehagen kan legge til rette for dette: Studentens mål for vidare utvikling på dette Vedlegg 2: Rutiner ved vurdering av studentar som står i fare for ikkje å bestå praksis Rutinane skal være til hjelp for studentar, øvingslærar og praksisleiar ved vurdering av studenten sin karakter i praksis. Ved dette vert ikkje avgjerda om at studenten ikkje består praksis tatt av øvingslærar åleine. Rettleiing og vurdering av studentar som står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikkje bestått: Dersom øvingslærer er i tvil om studenten vil kunne oppfylle dei krav utdanninga stiller til godkjenning av praksisperioden må øvingslærar ta kontakt med praksisleiar straks. 14

15 Øvingslærar skal så snart tvil oppstår og er meldt, ha ein rettleiingssamtale med studenten der det ut ifrå mål og vurderingskriterium for perioden vert gitt klar melding om at studenten står i fare for ikkje å bestå praksis. I denne rettleiingssamtalen skal det komme klart fram i skriftlig form kva som vert kravd av studenten for å kunne bestå praksisperioden. Rutinar ved fastsetting av karakteren ikkje bestått i praksis: Endelig karakter vert drøfta av ein vurderingskomite etter at øvingslærer kjem med forslag om å gi karakteren ikkje bestått. Vurderingskomiteen består av: Studenten sin øvingslærar Studenten sin rettleiar Praksisleiar Studenten får ei skriftlig melding om at hans/ hennar sak vert tatt opp i komiteen. Studenten kan levere eit skriv til komiteen der han/ho skriv om si oppleving av praksisperioden. Dette skrivet vert tatt med i vurderinga. Øvingslærar fastset endeleg karakter etter drøfting i komiteen. Komiteen drøftar om informasjon om studenten sine problem i praksis skal gis vidare til neste praksisbarnehage. Dette gjeld og i dei tilfeller der komiteen gir studenten karakteren bestått. Praksisleiar avgjer dette spørsmålet. Det vert ført referat frå møtet i komiteen med oversikt over kven som er til stades og kva for dokumentasjon som vert lagt fram. Resultatet vert gitt skriftlig til studenten. Her skisserer ein og konsekvensar for vidare studieløp. Det vert vist til høgskolens forskrifter 18 og 21 og Planer for praksis for vidare rutinar ved ny praksis. Vedlegg 3. Fråversregler. Sjå Forskrifter og reglement Vedlegg 4: Skikkethetsvurdering Sjå Forskrift for skikkethetsvurdering Sjå Brosjyre om skikkethet 15